NO174877B - Fremgangsmåte for fremstilling av et legemiddel med antitumorvirkning - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et antitumorvirksomt legemiddel på basis av heksadecylfosfocholin som virkestoff, hvilket legemiddel oppviser en kombinasjon av høy aktivitet mot tumorer og lav toksitet og dermed oppviser generell anvendelighet i tumorterapien.

Det er kjent at det hittil ikke er fremskaffet noe legemiddel for behandling av tumorer, spesielt ondartede tumorer, som er tilfredsstillende i ethvert henseende. Således har man f.eks. for topisk behandling av hudmetastaser hos pasienter med metastaserende tumorer for tiden kun til rådighet 5-fluoruracil. Videre utviklinger av andre cytostatika er for denne anvendelse hittil ikke blitt bragt så langt som til klinisk anvendelse. På den annen side er det fra et klinisk syns-punkt særlig ønskelig med en slik metode ved palliativ terapi, da alternative behandlingsmetoder såsom kirurgiske inngrep, stråleterapi og systemisk kjemoterapi er relativt aggressive terapiformer. Dessuten foreligger det et betydelig antall pasienter som potensielle behandlingskandidater for en slik topisk behandling. Således ligger f.eks. antallet av bryst-kreftpasienter som oppviser et hudangrep, på ca. 25-35%.

Forutsetningen for topisk behandling med et gitt virkestoff er at det oppviser forlikelighet med huden, cytotoksisk aktivitet mot tumorceller og tilstrekkelig dybdepenetra-sjon.

Heksadecylfosfocholin er en kjent forbindelse. I Pharmazie 37, 1982, sider 706-707 angis det for denne forbindelse en lyserende og fusogen virkning. Det har nu vist seg at denne forbindelse dessuten oppviser utmerket antitumorvirkning, og at den sammenlignet med homologe forbindelser som er beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 108 565 utmerker seg ved de følgende overraskende egenskaper: Mens lignende forbindelser med en kortere alkylgruppe, såsom f.eks. tetradecylfos-focholin, praktisk talt ikke oppviser noen antitumorvirkning (f.eks. ved forsøk in vitro med "L 1210"-kolonier eller ved forsøk in vivo med autochthan metylnitrosourea-frembrakt brystkreft hos rotter), er slike forbindelser som har en lengre alkylgrupe, som f.eks. oktadecylfosfocholin, riktignok antitumorvirksomme, men de er samtidig altfor toksiske og er derfor ikke anvendelige som legemidler. Således registrerte man f.eks. ved en bestemmelse av den subakutte toksisitet ved oral behandling over 5 uker med en antitumorvirksom daglig dose på 77 umol/kg rotte en ekstremt høy dødelighet, som lå ved 80% av det totale antall dyr. Til tross for at det ble registrert en antitumorvirkning, ble derfor medianverdien for overlevelsestiden for oktadecylfosfocholinbehandlede dyr for-kortet med 72% sammenlignet med kontrolldyrene. Derimot var dødeligheten for heksadecylfosfocholinbehandlede dyr bare halvparten så stor, og det ble som følge av mangel på kronisk toksisitet oppnådd en meget signifikant forlengelse på 26% av medianverdien for overlevelsestid sammenlignet med kontrolldyrene .

Heksadecylfosfocholin inntar således en overraskende særstilling blant de homologe alkylforbindelser, idet bare heksadecylfosfocholin oppviser en praktisk utnyttbar god antitumorvirkning. Homologer med kortere alkylgrupper oppviser ingen eller bare en altfor liten antitumorvirkning. Homologer med lengre alkylgrupper er riktignok virksomme overfor tumorer, men de er samtidig altfor toksiske. Det er således kun heksadecylfosfocholin som i ikke-toksiske doser oppviser en tilstrekkelig antitumorvirkning.

Det har nå dessuten vist seg å være særlig gunstig, spesielt for topisk anvendelse men også for andre administre-ringsmåter, å anvende heksadecylfosfocholinet sammen med minst ett alkylglycerin med 2-12 karbonatomer i alkylgruppen, hvilken som del av en etergruppe foreligger bundet til en av de primære eller sekundære OH-grupper i glycerinet. Slike alkylglyceriner øker eller forbedrer virkningen av heksadecylfosfocholinet synergistisk.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av et antitumorvirksomt legemiddel, hvilken fremgangsmåte er karakteristisk ved at heksadecylfosfocholin blandes eller homogeniseres med vanlige fysiologisk forlikelige bærer- og/eller fortynnings- og/eller hjelpestoffer, og med 1-30 vektdeler av et alkylglycerin med den generelle formel I:

hvor den ene av gruppen Rx og R2 betegner en alkylgruppe med 2-12 karbonatomer, mens den andre gruppe betegner et hydrogen-atom, eller en blanding av slike alkylglyceriner, samt eventuelt 1-30 vektdeler vann, regnet pr. vektdel heksadecylfosfocholin, ved temperaturer mellom 20 og 120°C, "og den derved oppnådde blanding eventuelt, for fremstilling av preparater som pr. doseringsenhet inneholder 5-2000 mg heksadecylfosfocholin, støpes ut i hulceller av tilsvarende størrelse eller fylles i kapsler av tilsvarende størrelse eller granuleres og deretter eventuelt under tilsetning av ytterligere mengder vanlige hjelpestoffer presses til tabletter.

Heksadecylfosfocholinet anvendes fortrinnsvis sammen med 2-20 vektdeler (regnet pr. vektdel heksadecylfosfocholin) av minst én glycerineter med formel I eller av en blanding av slike glycerinetere samt eventuelt 0,5-30, fortrinnsvis 1-20, vektdeler vann (likeledes regnet pr. vektdel heksadecylfosfocholin).

En blanding av heksadecylfosfocholin og alkylglycerin betegnes i det følgende som en "kaskade", idet innholdet i mg/ml av heksadecylfosfocholin i en slik "kaskade" betegnes ved hjelp av en etterfølgende indeks, således at en kaskade-. blanding som inneholder 5 mg/ml heksadecylfosfocholin betegnes "kaskade5", mens en blanding som inneholder 200 mg av en forbindelse med formel I pr. ml kaskade, betegnes "kaskade200". Fremstillingen av alkylglycerinene er kjent, f.eks. fra BRD off.skrift nr. 33 43 530.8.

Det foretrekkes å anvende blandinger av alkylglycerin og vann som inneholder alkylglyceriner valgt blandt nonylglycerin, octylglycerin, heksylglycerin, pentylglycerin, propylglycerin og etylglycerin. Fortrinnsvis inneholder slike vandige blandinger tre av de nevnte glycerinetere og således en lavere (etyl, propyl), en midlere (pentyl, heksyl) og en høyere (nonyl, octyl), idet vektmengden av den lavere eter er omtrent så stor som summen av vektmengdene av de to øvrige glycerinetere. Vannmengden er omtrent lik mengden av den lavere glycerineter og utgjør f.eks. halvparten av den totale mengde av de foreliggende glycerinetere. Som eksempler på slike blandinger av glycerinetere og vann skal følgende anfø-res:

For fremstilling av legemidlet blir heksadecylfosfocholinet og alkylglycerin blandet med egnede farmasøytiske bærerstoffer og/eller fortynningsmidler og eventuelle spe-sielle hjelpestoffer for dannelse av farmasøytiske preparater, eller bragt i en terapeutisk anvendbar form. Dette kan oppnås f.eks. ved at heksadecylfosfocholinet og alkylglycerinet eller alkylglycerinene blandes eller homogeniseres med vanlige bærer- og/eller fortynningsmidler eller hjelpestoffer ved temperaturer mellom 20 og 120°C, fortrinnsvis mellom 30 og 100°C, hvoretter man for fremstilling av preparater som pr. doseringsenhet inneholder 5-200 mg, fortrinnsvis 10-500 mg, spesielt 30-400 mg, heksadecylfosfocholin støper den derved erholdte blanding i hulceller av den tilsvarende størrelse, eller fyller dem i kapsler av den tilsvarende størrelse eller granulerer dem og deretter presser dem til tabletter, eventuelt etter tilsetning av ytterligere, konvensjonelle hjelpestoffer.

Dette kan gjøres f.eks. ved at man blander heksa-decylf osf ocholin og alkylglycerin med ett eller flere av de følgende stoffer: stivelse, cellulose, lactose, formalin-kasein, modifisert stivelse, magnesiumstearat, kalsiumhydro-genfosfat, høydispers kieselsyre, talkum, fenoksyetanol, den erholdte blanding granuleres, eventuelt med en vandig oppløs-ning inneholdende som bestanddel i det minste gelatin, stivelse, polyvinylpyrrolidon, vinylpyrrolidon-vinylacetat-copolymerisat og/eller polyoksyetylsorbitanmonooleat, granulatet eventuelt homogeniseres med ett eller flere av de ovennevnte hjelpestoffer, og denne blanding presses til tabletter eller fylles i kapsler, idet slike tabletter eller kapsler for hver doseringsenhet inneholder 5-2000 mg heksadecylfosfocholin; eller at heksadecylfosfocholin og alkylglycerin etter tilsetning av soyalecithin og eventuelt 0,1-0,5 vektdeler fenoksyetanol (pr. vektdel heksadecylfosfocholin) oppslemmes i smeltet hårdfett ved temperaturer mellom 33 og 37°C, hvoretter det foretas homogenisering og blandingen til slutt støpes i hulceller, idet doseringsenheten inneholder 5-2000 mg heksadecylfosfocholin samt eventuelt 0,1-0,5 vektdel fenoksyetanol (pr. vektdel heksadecylfosfocholin); eller heksadecylfosfocholin og alkylglycerin homogeniseres ved en temperatur mellom 50 og 120°C, fortrinnsvis mellom 50 og 100°C, eventuelt i nærvær av ett eller flere emulgeringsmidler og/eller 0,1-0,5 vektdeler fenoksyetanol (pr. vektdel heksadecylfosfocholin) med minst ett av de følgende stoffer: paraffin, vaselin, alifatiske alkoholer med 12-25 karbonatomer, alifatiske monokarboksylsyrer med 15-20 karbonatomer, sorbitanmonopalmitat og polyoksyety-lenpolyolfettsyreestere, og den erholdte blanding emulgeres med vann ved temperatur mellom 50 og 120 " C, eventuelt under tilsetning av en flerverdig lavere alifatisk alkohol og/eller fenoksyetanol, eller heksadecylfosfocholin og alkylglycerin oppløses i vann eller planteolje, eventuelt i nærvær av 0,1-0,5 vektdeler fenoksyetanol (pr. vektdel heksadecylfosfocholin) og eventuelt i nærvær av et emulgeringsmiddel, ved temperaturer mellom 30 og 100°C, og den derved erholdte opp-løsning eventuelt påføres en så stor mengde vann eller planteolje at den endelige oppløsning får et innhold av fra 0,05 til 10 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 til 5 vekt% heksadecylfosfocholin.

Som emulgeringsmidler er f.eks. de følgende aktuelle: ikke-ionogene emulgeringsmidler og ionogene emulgeringsmidler. For de ikke-ionogene emulgeringsmidlers vedkommende dreier det seg f.eks. om triglyceridblandinger av mettede plante-fettsyrer med C8, CIO og C12 eller om emulgeringsmidler på basis av polyaddisjonsprodukter av etylenoksid, som f.eks. alkyl- og acylsubstituerte polyaddisjonsprodukter av etylenoksid, polyetylenglycol-fettsyreestere, reaksjonsprodukter av etylenoksid med ricinusolje eller hydrert ricinusolje, estere av hydrerte risinusoljefettsyrer med oksyetylert glycerin. Videre kan det være tale om emulgeringsmidler på basis av fettsyreamider eller fettsyrekondensasjonsprodukter med hydro-file grupper. Som ionogene emulgeringsmidler er det f.eks. aktuelt med emulgeringsmidler på basis av fettsyremonoestere av glycerin eller andre flerverdige alkoholer (Lunacera alba).

Det fremstilte legemiddel oppviser en markert cytotoksisk aktivitet, som er blitt påvist både in vivo ved kjemisk indusert brystkreft hos rotter og in vivo overfor leuke-miceller i en cellekultur. Dessuten ble hudmetastaser helbre-det fullstendig ved topisk anvendelse ved en klinisk forunder-søkelse utført på kvinnelige pasienter med brystkreft.

For topisk anvendelse er de fremstilte nye legemidler særlig velegnede. For behandling av hudtumorer eller hudmetastaser med dette legemiddel blir de aktuelle hudpartier inn-gnidd f.eks. med kaskade5 til kaskade200 to eller tre ganger daglig. Skadelige bivirkninger har hittil ikke kunnet konsta-teres, heller ikke hos pasienter som er blitt behandlet over et tidsrom på 3 måneder. Hudmetastasenes remisjon ledsages av en normalisering av huden, som lot seg påvise éntydig ved hjelp av snitt gjennom vevet. Flere kvinnelige pasienter med hudmetastaser ble behandlet på denne måte, og det ble iakttatt en fullstendig forsvinning av brystkreft-hudmetastasene.

Den topiske behandling med de nye legemidler, tilbe-redt i form av kaskade5-kaskade200, kan også anvendes for behandling av indre tumorer eller metastaser ved å gnis inn i store flater av huden. Ved resorpsjon gjennom huden oppnås derved et terapeutisk virksomt blodspeil. En fordel med denne påføringsmetode består deri at preparatet kaskade5-kaskade200 uten problemer tåles av huden.

Heksadecylfosfocholinet oppviser f.eks. en god virkning på frembragt brystkjertelkreft hos rotter og likeså på metylnitrosourea-frembragt brystkreft hos rotter.

Eksempelvis ble det ved hjelp av den ovennevnte for-søksmetode og ved anvendelse av en dose på 10 mg/kg kroppsvekt oppnådd stillstand av veksten av tumorene, mens det ved bruk av høyere doser også ble oppnådd fullstendig forsvinning av svulstene.

Den laveste, virksomme dose ved de ovenfor beskrevne dyreforsøk er f.eks.:

5 mg/kg oralt,

5 mg/kg intravenøst.

Som generelle doseområder for å oppnå virkning (dyre-forsøk som ovenfor beskrevet) er f.eks. de følgende aktuelle:

5-50 mg/kg oralt, spesielt 15-32 mg/kg.

5-50 mg/kg intravenøst, spesielt 15-32 mg/kg.

Retningen av virkningen av heksadecylfosfocholinet kan sammenlignes med den for det kjente legemiddel.yirkestof f Tamoxifen. Imidlertid gjør spesielt de følgende ulikheter seg gjeldende: Virkningen er sterkere og av lengre varighet enn virkningen av Tamoxifen.

Indikasjoner som kommer i betraktning for heksadecylfosfocholinet er brystkjertelkreft og andre kreftformer hos mennesker.

Fremstillingen av det nye legemiddel i form av opp-løsninger fra kaskade5 til kaskade200 egner seg også godt for fremstilling av stikkpiller for rektal innføring. Også ved denne metode lar indre tumorer eller metastaser seg godt be-handle .

En annen metode for administrering av det nye legemiddel består i å foreta inndrypping i på forhånd dannede hul-rom i legemet. Denne administreringsmåte egner seg spesielt

godt for pleurakarzinoser, ondartede aszites, ondartede peri-kard-utstrømninger og blærekreft. I disse tilfeller blir heksadecylfosfocholinet benyttet enten alene eller i kombinasjon med vanlige bærer- og utspedningsmidler, spesielt også med kaskader.

For systemisk administrering er det aktuelt med oral eller intravenøs administrering.

For oral administrering blir blandingen av heksadecylfosfocholin og alkylglycerin hensiktsmessig benyttet i form av en drikkeoppløsning. Som bærere er f.eks. melk, kakao, fruktsaft eller drikkevann anvendelige. Fremstillingen av en slik drikkeoppløsning kan foretas f.eks. ved fortynning av en konsentrert alkoholisk oppløsning av heksadecylfosfocholin og alkylglycerin med vann eller ett av de øvrige ovennevnte mid-ler. For rotter førte dagsdoser på 20, 40 og 60 mg/kg kroppsvekt ved bruk av heksadecylfosfocholin til en fullstendig remisjon av kjemisk frembragt brystkreft. Ved disse forsøk viste heksadecylfosfocholinet seg mer virksomt og mer forlike-lig enn l-octadecyl-2-metyl-rac-glycero-3-fosfocholin. Ved den ved disse forsøk benyttede tumormodell dreier det seg om en såkalt hard modell. Med dette menes at de med denne modell oppnådde resultater kan overføres også til den menneskelige situasjon.

For intravenøs administrering ved intravenøs infu-sjonsterapi anvendes kombinasjonen av heksadecylfosfocholin og alkylglycerin hensiktsmessig i fysiologisk koksaltoppløsning. Også andre infusjonsoppløsninger kan benyttes i denne sammen-heng. Dosene av slike oppløsninger er for mennesker f.eks. 1-10 mg/kg kroppsvekt.

Sluttelig kan flere administreringsmetoder for det nye legemiddel kombineres, idet man som følge av den utpregede topiske holdbarhet benytter en inngnidning av huden sammen med en av de øvrige administreringsformer.

En ytterligere bærerblanding for kombinasjonen av heksadecylfosfocholin og alkylglycerin som har vist seg å gi særlig gode resultater, består av en blanding av ca. 4 vektdeler vann, 4 vektdeler propylglycerin, 2 vektdeler heksylglycerin og 2 vektdeler nonylglycerin.

Den topiske anvendelse av det nye legemiddel i den særlig foretrukne tilberedelsesform kaskade5-kaskade200 over et tidsrom på flere måneder viste at den lokale toksisitet be-grenset seg til en forsterket avskalling av huden, på lignende måte som ved lokal påføring av acetylsalicylsyre.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes det således for første gang et legemiddel med . antitumorvirkning som ved kliniske forsøk er blitt påvist å være aktivt også ved topisk anvendelse. Derved åpnes nye muligheter for behandling av tumorpasienter.

Det ble foretatt undersøkelse av virkningen av hen-holdsvis heksadecylfosfocholin og en kombinasjon av heksadecylfosfocholin (60 mg/ml) og alkylglycerin (kaskade60), anvendt topisk, på subkutan KB-celle-xenograft-tumor hos nakenmus. Sammenligning ble foretatt med kaskade uten heksadecylfosfocholin (kaskade0) og med NaCl-oppløsning (kontroll). Prepara-tene ble påført innenfor et tidsrom av 12 dager, nemlig på dag 0, 1, 2, 3, 4 og 7, 8, 9, 10 og 11. Av tekniske grunner ble undersøkelsen utført som to separate eksperimenter. Tumorvekt og kroppsvekt ble målt inntil den 24. dag etter innledningen av behandlingen i det første eksperiment og inntil den 28. dag i det annet eksperiment. Resultatene av eksperimentene er angitt i den nedenstående tabell.

Dynamikken i tumorcellenes vekst var forskjellig i de to eksperimenter, men til tross for dette viser resultatene at det med kaskade60 oppnås en vesentlig forbedret inhibering av veksten av KB-celle-xenograft-tumor hos nakenmus, sammenlignet med heksadecylfosfocholin alene, dvs. uten alkylglycerin. Den forbedrede virkning antas å skyldes at kombinasjonen av heksadecylfosfocholin med alkylglycerin (kaskade) i vesentlig grad forbedrer resorpsjonen av heksadecylfosfocholin.

De kutané bivirkninger på nakenmus av heksadecylfosfocholin alene og i kaskade ytrer seg som en tydelig rødning av huden, som imidlertid alltid var reversibel etter avslut-ning av behandlingen. Kaskade uten heksadecylfosfocholin ga ingen rødning av huden. Bivirkningene på menneskehud var betydelig svakere, til tross for lengre behandling med virkestoffet heksadecylfosfocholin.

De farmasøytiske preparater inneholder vanligvis mellom 5 og 2000 mg, f.eks. mellom 10 og 400 mg, heksadecylfosfocholin.

Administreringen kan f.eks. foretas med preparater i form av tabletter, kapsler, piller, drag@eer, salver, geleer, kremer, pudder, strøpulver, aerosoler eller i flytende form. Som flytende anvendelsesformer kan man f.eks. benytte oljeopp-løsninger, alkoholiske oppløsninger eller vandige oppløsning-er, samt suspensjoner og emulsjoner. Foretrukne anvendelsesformer er tabletter som inneholder mellom 40 og 400 mg aktiv forbindelse, eller oppløsninger som inneholder mellom 0,1 og 5% aktiv forbindelse.

Enkeltdosen av heksadecylfosfocholin kan f-;eks. være: a) for orale legemiddelformer, på mellom 5 og 100 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis 15-50 mg/kg kroppsvekt, b) for parenterale legemiddelformer (f.eks. intravenøse eller intramuskulære former), på mellom 5 og 100 mg/kg, c) for legemiddelformer for påføring på hud og slimhinner (f.eks. i form av oppløsninger, losjoner, emulsjoner,

salver, osv.), på mellom 50 og 2000 mg, fortrinnsvis mellom 80 og 1500 mg.

Eksempelvis kan det anbefales å ta tre ganger daglig en tablett inneholdende 40-400 mg aktiv forbindelse eller, f.eks. ved intravenøs injeksjon, fra én til fem ganger daglig en ampulle på 1-5 ml inneholdende 50-52 mg forbindelse. Ved oral administrering er den minste daglige dose f.eks. på 120 mg. Den maksimale daglige dose ved oral administrering må ikke være høyere enn 100 mg/kg kroppsvekt.

Den akutte toksisitet av heksadecylfosfocholinet overfor mus (uttrykt ved LD50 i mg/kg; metoden ifølge Miller og Tainter: Proe. Soc. Exper. Biol. a. Med. 57 (1944) 261) er f.eks. ved oral administrering på mellom 200 og 450 mg/kg kroppsvekt.

Det nye legemiddel kan anvendes i humanmedisinen, i veterinærmedisinen eller i landbrukssammenheng enten alene eller i blanding med andre farmakologisk aktive stoffer.

Nedenfor illustreres fremstillingen av virkestoffet heksadecylfosfocholin og, som eksempler, fremstillingen av de nye legemidler.

Fremstilling av virkestoffet heksadecylfosfocholin • H20.

a) Heksadecylfosfoetanolamin

(Fosforylering, ringslutning og ringåpning)

Heksadecanol (1 mol, 243 g) og trietylamin (1,8 mol, 180 g) oppløses i 1,4 1 THF (tetrahydrofuran) og tilsettes slik til en sterkt omrørt oppløsning av fosforoksyklorid (1,2 mol, 184 g) i 120 ml THF at temperaturen i reaksjonskolben

(trehalset, 5 1, utstyrt med dråpetrakt, termometer og rører)

ikke overstiger 10°C. For å dempe forløpet kjøles reaksjonskolben med en blanding av is og koksalt. Umiddelbart etter tildryppingen stoppes reaksjonen (påvisning ved tynnskikt-kromatografering (DSC) i eter: Rf-verdi på 0,8 for utgangsmaterialet og på 0,0 for reaksjonsproduktet etter hydrolyse med vann).

Isbadet fjernes, og det dryppes inn i reaksjonsblan-dingen, under kraftig omrøring, en oppløsning av etanolamin (1,5 mol, 92 g) og trietylamin (1,8 mol, 180 g) i 1 1 dioksan, slik at temperaturen i reaksjonskolben øker til 65-70°C. Ring-dannelsen er da avsluttet (påvisning ved DSC i eter: en Rf-verdi på 0,2). Utfelt trietylaminhydroklorid frafiltreres varmt, og filtratet behandles ved 40-50°C med 1,5 1 2N maur-syre. Etter 15 minutter er ringåpningen avsluttet (påvisning ved DSC i eter: Rf-verdi på 0,0; DSC i kloroform/metanol/- eddiksyre/vann i volumforholdet 100/60/20/5: Rf-verdi på 0,8). Det foretas kjøling til -20°C, og det frafiltreres en utfel-ning som utgjøres av temmelig rent heksadecylfosfoetanolamin. Med mindre mengder forurensninger tilstede foretas en påføl-gende kromatografisk rensning (se eksempel 2). Mikroanalyse (MV 365,50): ber. (%): C 59,15 H 11,03 N 3,83 P 8,48

funnet (%): 59,01 10,95 3,79 8,31

De oppnådde krystaller tas uten ytterligere rensning opp i 1,2 1 2-propanol og 0,4 1 diklormetan. Suspensjonen av krystallene behandles under kraftig omrøring med kaliumkarbo-nat (4 mol, 560 g) i 1 1 vann. Den tofasede reaksjonsblanding behandles dråpevis og under omrøring med dimetylsulfat (4 mol, 500 g) således at temperaturen ikke overskrider 40°C. 60 minutter etter tildryppingen er reaksjonen avsluttet (påvisning ved DSV i kloroform/metanol/25%-ig ammoniakk i volumforholdet 50:50:5: Rf-verdi 0,3). Etter faseseparasjon ved 20°C inneholder den øvre fase produktet. Oppløsningsmidlet fjernes i en roterende inndamper under vakuum, og det viskøse residuum kro-matograferes på kieselgel (Merck Art. 7733, "Kieselgel 60", kornstørrelse 0,2-0,5 mm). 2 kg silicagel behandles med kloroform/metanol/25%-ig ammoniakk (i volumforholdet 200/15/1) og fylles i en kromatografe-ringskolonne. Den viskøse olje oppløses i 800 ml av en ovenfor angitt oppløsningsmiddelblanding, og råproduktet tilføres kolonnen (uoppløselige rester frafiltreres på forhånd). Det foretas eluering med væsker med økende polaritet inntil foru-rensningene er blitt vasket ut. Produktet elueres til slutt med kloroform/metanol/25%-ig ammoniakk (i volumforholdet 50/50/5). De sammenslåtte eluater inndampes, og rester av vann fjernes med toluen. Residuet tas opp i 600 ml diklormetan og behandles med 4 1 aceton. De ved -20°C utskilte krystaller vaskes med kaldt aceton og deretter med pentan og tørres i vakuum. Utbyttet av rent heksadecylfosfocholin er 250 g (ca. 70% beregnet på heksadecylglycerinet).

Mikroanalyse (MV 407,58):

ber. (%): C 59,27 H 11,37 N 3,29 P 7,28

funnet (%): 58,98 11,31 3,21 7,11

Eksempler

Eksempel på en oppløsning:

25 g l-n-propyloksy-2,3-propandiol, 12,5 g 1-n-hek-sy-loksy-2,3-propandiol, 12,5 g l-n-nonyloksy-2,3-propandiol, 44 g vann og 1 g fenoksyetanol blandes, og 5 g heksadecylfosfocholin oppløses i denne blanding. Oppløsningen befris for synlige partikler ved filtrering gjennom et egnet filter. 1 g oppløsning inneholder 50 mg heksadecylfosfocholin.

Eksempel på en emulsjon:

11,83 g l-n-propyloksy-2,3-propandiol, 5,91 g l-n-heksy-loksy-2,3-propandiol, 5,91 g l-n-nonyloksy-2,3-pro-pandiol, 20,35 g vann og 1,0 g fenoksyetanol blandes, og 5 g heksadecylfosfocholin oppløses i denne blanding. På et vannbad blir 30 g hvit vaselin, 15 g cetylalkohol og 5 g sorbitanmonopalmitat smeltet og oppvarmet til 70°C, og den likeledes til

70°C oppvarmede virkestoffoppløsning emulgeres inn i fettfasen ved hjelp av en dispergeringsinnretning med høyt turtall. Deretter avkjøles kremen til 30°C under omrøring. 1 g vann-i-olje-krem inneholder 50 mg heksadecylfosfocholin.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et antitumorvirksomt legemiddel, karakterisert ved at hexadecylfosfocholin blandes eller homogeniseres med vanlige fysiologisk forlikelige bærer- og/eller fortynnings- og/eller hjelpestoffer, og med 1-30 vektdeler av et alkylglycerin med den generelle formel I: hvor den ene av gruppene Rx og R2 betegner en alkylgruppe med 2-12 carbonatomer, mens den andre gruppe betegner et hydrogen-atom, eller en blanding av slike alkylglyceriner, samt eventuelt 1-30 vektdeler vann, regnet pr. vektdel hexadecylfosfocholin, ved temperaturer mellom 20 og 120°C, og den derved oppnådde blanding eventuelt, for fremstilling av preparater som pr. doseringsenhet inneholder 5-2000 mg hexadecylfosfocholin, støpes ut i hulceller av tilsvarende størrelse eller fylles i kapsler av tilsvarende størrelse eller granuleres og deretter eventuelt under tilsetning av ytterligere mengder vanlige hjelpestoffer presses til tabletter.

2. Fremgangmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man blander hexadecylfosfocholinet og alkylglycerinet med ett eller flere av de følgende stoffer: stivelse, cellulose, lactose, formalin-ka-sein, modifisert stivelse, magnesiumstearat, kalsiumhydrogen-fosfat, høydispers kieselsyre, talkum og fenoxyethanol, og at den oppnådde blanding, eventuelt med en vandig oppløsning inneholdende som bestanddel i det minste gelatin, stivelse, polyvinylpyrrolidon, vinylpyrrolidon-vinylacetat-copolymerisat og/eller polyoxyethylensorbitanmonooleat, granuleres, granulatet eventuelt homogeniseres med ett eller flere av de ovennevnte hjelpestoffer, og denne blanding presses til tabletter eller fylles i kapsler, idet tablettene eller kapslene pr. doseringsenhet inneholder 5-2000 mg hexadecylfosfocholin.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hexadecylfosfocholinet og alkylglycerinet oppslemmes og homogeniseres i smeltet hårdfett sammen med soyalecithin og eventuelt 0,1-0,5 vektdel fenoxyethanol, regnet pr. vektdel hexadecylfosfocholin, ved temperaturer mellom 33 og 37°C, og at blandingen deretter stø-pes ut i hulceller, idet doseringsenheten gies et innhold av hexadecylfosfocholin på 5-2000 mg.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av legemidlet i form av et salt, en krem eller en emulsjon, karakterisert ved at hexadecylfosfocholinet og alkylglycerinet ved en temperatur mellom 50 og 120°C og eventuelt i nærvær av ett eller flere emulgeringsmidler og/eller 0,1-0,5 vektdeler fenoxyethanol, regnet pr. vektdel hexadecylfosfocholin, homogeniseres med minst ett av de føl-gende stoffer: paraffin, vaselin, alifatiske alkoholer med 12-25 carbonatomer, sorbitanmonopalmitat, alifatiske monocar-boxylsyrer med 15-20 carbonatomer og polyoxyethylenpolyol-fettsyreester, og blandingen eventuelt emulgeres under tilsetning av en flerverdig, lavere alifatisk alkohol.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av legemidlet i form av oppløsning, karakterisert ved at hexadecylfosfocholinet og alkylglycerinet oppløses, eventuelt i nærvær av 0,1-0,5 vektdeler fenoxyethanol, regnet pr. vektdel hexadecylfosfocholin, og eventuelt i nærvær av et emulgeringsmiddel, ved temperaturer mellom 30 og 100"C, og at den derved oppnådde oppløsning påfylles en så stor mengde vann eller planteolje at den endelige oppløsning får et innhold av hexadecylfosfocholin på 0,1-5 vekt%.