NO174317B - Datatransmisjonsanordning innbefattende en rekonfigurasjon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for transmisjon av data mellom et antall av sammenkoplingsenheter til hvilke det er tilkoplet datamottagende og/eller dataoverførende utstyr, idet hver sammenkoplingsenhet omfatter minst to separate dataforbindelser, idet hver av disse omfatter minst to forbindelseslinjer for to transmisjonsveier, via hvilke sammenkoplingsenhetene er sammenkoplet slik at det i en uforstyrret tilstand dannes minst en datatransmisjonsvei som suksessivt passerer gjennom samtlige sammenkoplingsenheter og som bærer en kontinuerlig datastrøm, idet hver sammenkoplingsenhet omfatter en detektoranordning for overvåkning av datastrømmen på datatransmisjonsveien, idet nevnte detektoranordning, ved detektering av en forstyrrelse i datastrømmen, sammenkopler dataforbindelsene på en slik måte åt det utenfor stedet som bevirker forstyrrelsen dannes påny en transmisjonsvei som sammenkopler sammenkoplingsenheten, idet detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet, ved deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen, overfører testinformasjon til minst én naboliggende sammenkoplingsenhet og leser hver testinformasjon som mottas fra en annen sammenkoplingsenhet, idet dataforbindelsene deretter sammenkoples derved i avhengighet av den mottatte testinformasjon .

Med datatransmisjon skal her også forstås transmisjon av informasjon.

En slik anordning er kjent fra US-patent nr. 4.109.821. Ifølge dette patent er et antall sammenkoplingsenheter og en sentral stasjon for generering av synkroniseringsinformasjon koplet for å danne en lukket sløyfe. Hver sammenkoplingsenhet omfatter to dataforbindelser for en innkommende linje og en utgående linje. Disse linjer mellom dataforbindelsene sammenkopler sammenkoplingsenhetene på en slik måte at to separate, lukkede datatransmisjonsveier oppnås, der trans-misjonsretningen er motsatt, og der kun en av de to data-transmisjonsveiene anvendes for datatransmisjon når samtlige forbindelser mellom samtlige sammenkoplingsenheter er uforstyrret. Den andre datatransmisjonsveien tjener som en reserve for forstyrrelser. Datatransmisjon fra en tilfeldig sammenkoplingsenhet til en tilfeldig annen sammenkoplingsenhet finner sted ved at denne sammenkoplingsenhet innfører en melding i et fritt sted i datastrømmen, idet nevnte melding som inneholder adressen for den andre sammenkoplingsenheten, og samtlige sammenkoplingsenheter overvåker konstant datastrømmen for å kontrollere hvorvidt deres egen adresse befinner seg i denne. Evis dette er tilfelle, opptas den relevante melding og datastrømmen overføres videre, fortrinnsvis uten den relevante meldingen. I et ekstremt tilfelle kan sammenkoplingsenheten således sende en melding til den direkte foregående sammenkoplingsenheten i data-strømmen, i hvilket tilfelle en forsinkelse opptrer p.g.a. forsinkelsestiden hos meldingen gjennom i alt vesentlig hele datatransmisjonsveien.

Når en forstyrrelse opptrer i datatransmisjonsveien som anvendes for datatransmisjonen, eksempelvis p.g.a. et avbrudd i forbindelsene mellom sammenkoplingsenhetene eller en forstyrrelse i datatransmisjonsveien innenfor en sammenkopl ingsenhet , vil en slik forstyrrelse bli bemerket av den neste sammenkoplingsenheten ved at data ikke lenger ankommer, særlig ingen synkroniseringsinformasjon, innenfor bestemte faste tidsintervaller. Denne neste sammenkoplingsenhet avbryter så datatransmisjonsveien som ikke er blitt anvendt så langt og forbinder dens inngang med utgangen for den opprinnelige datatransmisjonsveien. P.g.a. at den uforstyrrede tilstand hos veien som ikke anvendes for datatransmisjon også konstant overvåkes ved konstant transmisjon av overvåkningsdata, detekterer sammenkoplingsenheten som er forut for det forstyrrede stedet frav4æret av denne over-våkningsinformasjon og forbinder inngangen hos veien som anvendes så langt for datatranmisjonen med utgangen av den andre datatransmisjonsveien. Det forstyrrede stedet blir således parallellkoplet ved hjelp av den andre datatransmisjonsveien. Forsinkelsestiden for de overførte meldinger blir derved omtrentlig doblet, men transmisjonen av meldinger fra en tilfeldig sammenkoplingsenhet til en tilfeldig annen sammenkoplingsenhet utenfor det forstyrrede stedet er fortsatt mulig.

Gjennom anvendelsen av den andre veien kun i feiltilfellet, blir derved også vesentlige omkoplinger og omkonfigureringer nødvendige, hvilket er meget innsatskrevende. Dessuten utvikles, ved opptredenen av en feil, et visst tidsbehov når hver sammenkoplingsenhet sender sin egen testinformasjon via hver utgående linje. Dette skyldes at transmisjonen av testinformasjonen via forskjellige linjer og særlig evalueringen av testinformasjonen som ankommer via flere innkommende linjer generelt kun kan utføres etter hverandre i stedet for samtidig.

Oppfinnelsen har til oppgave å fremskaffe en anordning av den innledningsvis nevnte type, hvilken i feiltilfellet muliggjør en enkel og hurtig omkopling av de enkelte sammenkoplingsenhetene .

Denne oppgave oppnås ifølge oppfinnelsen ved at én av transmisjonsveiene som sammenkopler samtlige sammenkoplingsenheter er koplet som en skrive-kanal utelukkende for transmisjon av overførte, ennå ikke evaluerte data, mens den andre transmisjonsveien er koplet som en lesekanal til enden av skrivekanalen etter dens passering gjennom samtlige sammenkoplingsenheter og tjener utelukkende for transmisjon av de data som skal behandles og som overføres av samtlige sammenkoplingsenheter, at detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet, i tilfellet av en forstyrrelse, forbinder forbindelseslinjene på en slik måte at hver testinformasjon som mottas fra en annen sammenkoplingsenhet returneres dertil, og at det i tilfellet av en forstyrrelse dannes forbindelse mellom de to transmisjonsveiene i sammenkoplingsenheten som, etter deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen, ikke korrekt har mottatt den egne testinformasjonen som er overført via skrivekanalen, mens i sammenkoplingsenheten, som ikke har mottatt noen testinformasjon sendt av en annen sammenkoplingsenhet, kobles skrivekanalen til en synkroniseringsanordning som er tilveiebragt i hver sammenkoplingsenhet og lesekanalen er koplet til en kanalavslutning.

En slik anordning medfører en enkel styring av linjene for dataforbindelsene og synkroniseringsanordningen i hver sammenkoplingsenhet. Dessuten oppnås, at hver testinformasjon som utsendes fra en sammenkoplingsenhet umiddelbart tilbakesendes til denne, idet to linjer alltid testes samtidig, dvs. en utgående og en tilhørende innkommende linje, hvilket gir en hurtig og enkelt bedømmelse. Dessuten lar det seg fastslå på enkel måte ved hjelp av den enkle bedømmelsen hvilken sammenkoplingsenhet som ikke har fått noen viktig, hhv. overhodet ikke har fått noen testinformasjon, og i hvilken sammenkoplingsenhet det er nødvendig å forbinde synkroniseringsanordningen med skrivekanalen og å sammenkople de to dataveiene. Skillet mellom dataveiene i skrive- og lesekanalen overflødiggjør også enhver for-sinkelsestidutligning, hvilket ellers generelt er nødvendig.

Ytterligere utførelsesformer av anordningen vil fremgå av patentkravene, samt den etterfølgende beskrivelse og de vedlagte tegninger.

En utførelsesform som anvender separate skrive- og lese-kanaler kjennetegnes ved at hver dataforbindelse av skrivekanalen samt lesekanalen omfatter to linjeforbindelser, hvor en av disse mottar en datastrøm via en innkommende linje fra en annen sammenkoplingsenhet, mens den andre linjeforbindelsen sender en datastrøm via en utgående linje til den samme andre sammenkoblingsenheten, hvorved der dannes en datavei som dekker samtlige sammenkoplingsenheter og i hvilken skrivekanalen og lesekanalen strekker seg separat og parallelt, idet detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet overfører testinformasjonen, ved deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen, via samtlige utgående forbindelseslinjer hos skrivekanalen for samtlige dataforbindelser og evaluerer testinformasjonen som ankommer via de innkommende forbindelseslinjer for begge kanaler i samtlige dataforbindelser, idet detektoranordningen sammenkopler kun forbindelseslinjer til andre forbindelseslinjer for hvilke det er blitt bestemt at de eksterne forbindelser til begge forbindelseslinjer i begge kanaler er i orden. Således er valget av sammenkoplingsenheten i hvilken synkroniseringsanordningen er koplet til den utgående linjen for skrivekanalen ikke lenger avhengig av slutten av transmisjonsveien, slik at andre kriterier kan anvendes. Dette er mer attrak-tivt for mange anvendelser, slik det vil bli forklart idet etterfølgende.

I en ytterligere utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen, består et slikt ytterligere kriterium i at innbyrdes forskjellige sekvenstall er tilegnet respektive sammenkoplingsenheter i anordningen, idet hver sammenkoplingsenhet sender sitt eget sekvenstall som befinner seg i testinformasjonen og evaluerer sekvenstallene som befinner seg i testinformasjonen som mottas fra de andre sammenkopl ingsenhetene . Sekvenstallet gjør det mulig å bestemme sammenkoplingsenheten som forbinder dens interne synkroniseringsanordning med den utgående skrivelinje hos en dataforbindelse.

For å muliggjøre rekonfigureringen av minst en datatransmisjonsvei som sammenkopler så mange sammenkoplingsenheter som mulig også i tilfellet av en mangedobbelt forstyrrelse, er det kjent (eksempelvis fra DE-PS 2.552.953 eller fra IBM Technical Disclosure Bulletin Vol. 21, nr. 8, januar 1979, sidene 3349 til 3350) å forsyne hver sammenkoplingsenhet med mer enn to dataforbindelser. Særlig dannes ytterligere datatransmisjonsveier som hver gang hopper over en eller flere naboliggende sammenkoplingsenheter. For å utføre rekonfigureringen, foreslår sistnevnte publikasjon en sentral enhet, mens i nevnte DE 2.552.953 i hver sammenkoplingsenhet et felles internt dataknutepunkt omveksles fra en innkommende linje til en annen innkommende linje når data-strømmen på den innkommende linjen avbrytes, idet det felles dataknutepunktet er permanent koplet til minst to separate utganger. I disse kjente anordninger er imidlertid en omfattende rekonfigurering mulig kun dersom de forstyrrede steder oppviser en bestemt fordeling og for hver sammenkoplingsenhet kreves fire dataforbindelser. Dessuten er det ikke omhandlet hvorledes en rekonfigurering skal oppnås når sløyfen med samtlige grenforbindelser fullstendig avbrytes på et sted. Dessuten krever også nevnte anordninger forsinkelsestidkompensering.

I tilfellet av en vilkårlig fordeling av forstyrrede steder, der samtlige sammenkoplingsenheter som er sammenkoplet via en respektiv dataforbindelse kan danne en rekonfigurering av en fullstendig anordning for en komplett løsning for transmisjonen av data ved hjelp av minst en kontinuerlig skrive-kanal og lesekanal, uten at forsinkelsestidkompensering kreves, kjennetegnes en utførelsesform ved at når hver sammenkoplingsenhet omfatter minst tre dataforbindelser, vil i den uforstyrrede tilstand en gruppe av sammenkoplingsenheter i hvert tilfelle danne minst én lukket datatransmisjonsvei via forbindelsen av i hvert tilfelle to av dataforbindelsene, idet ytterligere dataforbindelser koples til tilsvarende dataforbindelser i andre grupper, idet innkommende linjeforbindelse i hver sammenkoplingsenhet kan koples til den tilsvarende utgående linjeforbindelse av kun én dataforbindelse, idet transmisjonsveiene av i hvert tilfelle to grupper danner, via de ytterligere dataforbindelser av i hvert tilfelle én sammenkoplingsenhet i hver gruppe, en datatransmisjonsvei som passerer gjennom samtlige grupper, testinformasjonen overføres ved deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen via samtlige utgående forbindelseslinjer i skrivekanalen, og at detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet, avhengig av dataforbindelsene hos hvilke den korrekte testinformasjonen er blitt mottatt eller ikke, av innholdet av testinformasjonen samt av dataforbindelsen hos hvilken, etter overføringen av samtlige testinformasjoner, datastrømmen fra en synkroniseringsanordning i en sammenkoplingsenhet fremkommer først, forbinder de innkommende og utgående linjeforbindelser på en slik måte at minst én datatransmisjonsvei dannes som forløper via samtlige sammenkoplingsenheter som er sammenkoplet via minst en dataforbindelse. Sammenkoplingsenheten som ikke mottar et sekvenstall i noen testinformasjon som er lavere enn dens eget sekvenstall og i hvilken samtidig samtlige transmisjonskanaler eller forbindelser for den forutbestemte dataforbindelsen er blitt bestemt å være i orden, forbinder så sin interne synkroniseringsanordning med den utgående linjetilkopling i skrivekanalen hos en forutbestemt dataforbindelse.

Følgelig, endog i tilfeller hvor hver gruppe av sammenkoplingsenheter stadig avbrytes, kan en sammenhengende rekonfigurering fortsatt oppnåes, i den utstrekning at to separate seksjoner i en gruppe fortsatt kommuniserer med minst en sammenhengende seksjon hos den andre gruppen. Rekonfigureringen uten en sentral enhet er mulig, særlig p.g.a. at hver sammenkoplingsenhet omfatter sin egen synkroniseringsanordning som kan koples etter behov ifølge resultatene fra testprosedyrene som utføres i hver sammenkoplingsenhet for samtlige dataforbindelser, uavhengig av sammenkoplingsenhetene. Dessuten, ved å anvende sekvenstallene på denne måte, kan det utvetydig bestemmes hvilken sammenkoplingsenhet som må tilføre synkroniseringsinformasjonen.

Dette er slik p.g.a. at når en sammenkopl ingsenhet koples til tre andre sammenkoplingsenheter og mottar et sekvenstall med testinformasjonen fra en av disse andre sammenkoplingsenheter som er lavere enn dens eget sekvenstall, vil den vite at den ikke trenger å generere synkroniseringsinformasjon. Hvorvidt den andre sammenkoplingsenheten som har lavere sekvenstall faktisk vil generere synkroniseringsinformasjon eller hvorvidt dette vil skje ved hjelp av en ytterligere sammenkoplingsenhet som koples dertil og som har et sekvenstall som er ennu lavere, er irrelevant for den første sammenkoplingsenheten som betraktes. P.g.a. at der alltid vil være kun én sammenkopl ingsenhet som ikke mottar testinformasjon fra andre sammenkoplingsenheter som inneholder et lavere sekvenstall, vil den relevante sammenkopl ingsenheten bli informert og dette vil være tilstrekke-lig for dette formål. Det vil være innlysende at naboliggende sammenkoplingsenheter tilegnes sekvenstall i en monotont stigende orden.

En ytterligere utførelsesform av den beskrevne anordning kjennetegnes ved at hver sammenkoplingsenhet omfatter, for hver innkommende linjeforbindelse av skrivekanalen og lesekanalen, en omveksler som styres av detektoranordningen og som forbinder nevnte innkommende forbindelseslinje med en utgående forbindelseslinje i samme kanal hos kun én dataforbindelse, inklusive dataforbindelsen som er tilhørende den relevante innkommende forbindelseslinjen, idet omvekslerne er koplet slik at hver utgående forbindelseslinje er koplet til minst en innkommende forbindelseslinje, idet den utgående forbindelseslinjen for skrivekanalen i en forutbestemt dataforbindelse kan omveksles fra omvekslerens utganger til utgangen fra synkroniseringsanordningen, idet den utgående forbindelseslinjen i lesekanalen hos den forutbestemte dataforbindelsen er koplet til en ytterligere omveksler, som forbinder den relevante utgående linjeforbindelsen hos lesekanalen med en innkommende forbindelseslinje hos skrivekanalen i en av dataforbindelsene. Denne anordning av omveksler muliggjør at forbindelsene som kreves for rekonfigureringen kan opprettes uhyre hurtig.

Rekonfigureringen av en anordning som omfatter sammenkoplingsenheter som har minst tre dataforbindelser og som er sammenkoplet i grupper i en i alt vesentlig lukket sløyfe er noe tidskrevende når flere forstyrrelser opptrer samtidig via samtlige sammenkoplingsenheter som fortsatt kan koples. Dessuten, under denne tid er seksjoner av den opprinnelige anordning ennu ikke tilgjengelig for datatransmisjon. For å forberede delanordninger for datatransmisjon påny så hurtig som mulig i slike tilfeller, mens sammenkoplingen av delanordningene deretter finner sted, kjennetegnes en ytterligere utførelsesform, ifølge oppfinnelsen, ved at i tilfellet av minst tre dataforbindelser pr. sammenkoplingsenhet og dannelse av i hvert tilfelle én respektiv skrive-kanal og én lesekanal som dekker samtlige sammenkoplingsenheter via to valgte dataforbindelser for samtlige sammenkoplingsenheter, er den tredje eller ytterligere dataforbindelse for minst en liten del av sammenkoplingsenhetene koplet til en tilsvarende dataforbindelse av i hvert tilfelle fjerntliggende sammenkoplingsenheter i det uforstyrrede tilfellet, mens det etter deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen og transmisjonen og evalueringen av testinformasjonen, dannes en skrivekanal og en lesekanal for samtlige sammenkoplingsenheter som er koplet via uforstyrrede forbindelser mellom de valgte dataforbindelser, idet forbindelsen av synkroniseringsanordningen til skrivekanalen i sammenkoplingsenheten i hvert tilfelle finner sted ved begynnelsen av skrivekanalen, mens forbindelsen mellom skrivekanalen og lesekanalen i sammenkoplingsenheten finner sted ved slutten av skrivekanalen, hvoretter testinformasjon utveksles via de ytterligere dataforbindelser hos sammenkopl ingsenheten som er blitt bestemt å være i orden, idet nevnte testinformasjon inneholder sekvenstallene for de tilhørende sammenkoplingsenheter i hvilke synkroniseringsanordningen er aktivert, hvoretter de to gruppene som har de laveste sekvenstall sammenkoples for derved å danne en felles datatransmisjonsvei ved at synkroniseringsanordningen aktiveres kun i sammenkoplingsenheten som har det totalt sett laveste sekvenstallet. Den beskrevne prosedyre gjentas inntil samtlige sammenkoplingsenheter som har minst én felles forbindelse er blitt sammenkoplet for å danne en felles skrive- og lesekanal. Således dannes først kun delanordninger for datatransmisjon fra sammenkoplede samm-koplingsenheter hos en gruppe, idet nevnte delanordninger er i drift, idet testingen av forbindelsene mellom delanordningene hos forskjellige grupper deretter utføres, hvorved en trinnvis struktur oppnåes. Følgelig blir delanordningen innenfor hvilken datatransmisjon er mulig trinnvis utvidet, mens en datatransmisjon som er avhengig av de andre delanordningene allerede er mulig i delanordningene som ennu ikke er koplet.

Utførelsesformer ifølge oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet i detalj i det etterfølgende med henvisning til tegningene. Fig. 1 viser en anordning bestående av sammenkoplingsenheter som omfatter kun to dataforbindelser i den uforstyrrede tilstand. Fig. 2 viser testkonfigurasjonen av anordningen vist i fig. 1 når et avbrudd i datastrømmen opptrer. Fig. 3 viser et flytskjema for testing av tilstanden hos forbindelsene koplet til en dataforbindelse i en sammenkoplingsenhet. Fig. 4 viser en anordning som vist i fig. 1 etter

rekonfigurasjon som skyldes en forstyrrelse.

Fig. 5 viser en anordning av sammenkoplingsenheter som

omfatter tre dataforbindelser.

Fig. 6 viser testkonfigurasjonen for noen anordninger som vist i fig. 1 når et avbrudd i datastrømmen detekteres.

Fig. 7 viser en anordning som vist i fig. 5 etter rekonfigurering p.g.a. flere, samtidig opp-tredende forstyrrede steder. Fig. 8 viser anordning av omvekslere for opprettelse av forbindelser innenfor en sammenkoplingsenhet for å utføre rekonfigureringen. Fig. 9a til 9c viser de forskjellige trinn under rekonfigureringen av en anordning bestående av flere sammenkoplingsenheter som omfatter tre dataforbindelser hver. Fig. 1 viser seks sammenkoplingsenheter 11 til 16, idet hver enhet omfatter to dataforbindelser som hver er koplet til naboliggende sammenkoplingsenheter via to forbindelser. Eksempelvis er en dataforbindelse fra sammenkoplingsenheten 11 koplet til en dataforbindelse i sammenkoplingsenheten 12 via forbindelsene 17 og 18, idet den andre dataforbindelsen i sammenkoplingsenheten 11 er forbundet med sammenkoplingsenheten 16 via forbindelsene 19 og 20. Periferutstyret som er koplet til de individuelle sammenkoplingsenhetene og som mottar og/eller utmater data, er blitt utelatt for tydelighets skyld, fordi de er irrelevante for den foreliggende oppfinnelse. Retningene av datastrømmene på de to forbindelsene mellom i hvert tilfelle to sammenkoplingsenheter er alltid motstående, som angitt med pilene på disse forbindelser.

Dessuten ef inngangsforsterkere og utgangsforsterkere (ikke vist) koplet til dataforbindelsene på hver sammenkoplingsenhet . Forbindelsene mellom sammenkoplingsenhetene trenger ikke å være elektriske forbindelser, men kan også være optiske forbindelser som anvender lysledere, idet hver inngangsforsterker da omfatter et lysfølsomt element, slik som en fotodiode, og hver utgangsforsterker omfatter eksempelvis en laserdiode. Imidlertid vil det ikke bli nærmere utredet i det etterfølgende om dette, ettersom det er irrelevant for den foreliggende oppfinnelse.

Hver av sammenkopl ingsenhetene 11 til 16 omfatter en synkroniseringsanordning 31, 32, 33 etc, for generering av synkroniseringsinformasjon, idet nevnte anordninger genererer en konstant datastrøm som omfatter periodiske synkroni-seringssignaler. Dessuten omfatter hver sammenkoplingsenhet tre omvekslere, dvs. omvekslerne 27, 28 og 29 i sammenkopl ingsenheten 11. Dessuten omfatter hver sammenkoplingsenhet også en detektoranordning 21, 22, 23 etc, idet detektoranordningen 21 i sammenkoplingsenheten 11 overvåker datastrømmen på forbindelsene 17 og 18. Dessuten omfatter hver av forbindelsesenhetene 11 til 16 også en dataanordning (ikke vist) som overfører datautmatning ved hjelp av periferutstyret (ikke vist) til forbindelsene som fører til de andre dataanordningene eller som opptar data fra forbindelsene som stammer fra de andre sammenkoplingsenhetene for tilførsel til periferutstyret.

Omveksleren 29 i sammenkoplingsenheten 11 er koplet slik at synkroniseringsinformasjonen som overføres av synkroniseringsanordningen 31 overføres, via forbindelsen 17, til sammenkoplingsenheten 12 og suksessivt videre til de andre sammenkoplingsenhetene 13 til 16 og endelig tilbake til sammenkoplingsenheten 11 påny. Forbindelsen 17 og de tilsvarende forbindelser mellom de øvrige sammenkoplingsenheter representerer således en skrivekanal på hvilken dataene kun skrives, men ennu ikke behandles. Synkroniseringsinformasjonen som sendes av synkroniseringsanordningen 31 markerer et antall tidsluker i skrivekanalen og en sammenkoplingsenhet som ønsker å sende en melding kontrollerer skrivekanalen med hensyn til nærværet av en fri tidsluke og sender sin melding deri. Samtlige meldinger som sendes av samtlige sammenkoplingsenheter er således tilstede på linjen 20 som ankommer på sammenkoplingsenheten 11.

I sammenkoplingsenheten 11 er forbindelsen 20 forbundet med omveksleren 27 som er vist lukket og deretter, via forbindelsen 19 til sammenkoplingsenheten 16 og deretter suksessivt til samtlige øvrige sammenkoplingsenheter 15 til 11. De sirkulerende data er i dette tilfellet fullstendige, dvs. ingen ytterligere data tilføyes i noen sammenkoplingsenhet og disse data blir kun evaluert i de individuelle sammenkopl ingsenhetene , hvilket betyr at hver sammenkopling kontrollerer hvorvidt en melding i en tidsluke omfatter sin egen adresse. Forbindelsene 18, 19 og de tilsvarende forbindelser (ikke betegnet) representerer således lesekanalen. Denne kanal forløper til sist, via forbindelsen 18, til sammenkoplingsenheten 11 i hvilke omveksleren 28 er koplet, slik at data som mottas tilføres en avslutning 30. Således, i den anordning som er vist i fig. 1, kan hver sammenkoplingsenhet sende en melding til en hvilken som helst annen sammenkoplingsenhet.

Det fremgår av fig. 1 at samtlige sammenkoplingsenheter i prinsippet har den samme prioriteten, slik at det er vilkårlig i hvilken sammenkoplingsenhet synkroniseringsanordningen er koplet til den utgående skrivekanalen, den innkommende skrivekanalen er koplet til den utgående lesekanalen, og den innkommende lesekanalen er koplet til en avslutning. Valget av sammenkoplingsenheten 11 i fig. 1 kan skje eksempelvis når anordningen er installert.

Det vil nå antas at en forstyrrelse opptrer, dvs. et avbrudd av en av forbindelsene 37 eller 38 eller begge forbindelsene mellom sammenkoplingsenhetene 13 og 14. Når forbindelsen 37 avbrytes, vil sammenkoplingsenhetene 14 til 16 umiddelbart opphøre med å motta data via skrivekanalen. Via omveksleren 27 og forbindelsen 19, blir tilførselen av data til lesekanalen også stoppet. Dette detekteres etter en bestemt forsinkelse ved hjelp av sammenkoplingsenhetene 13, 12 og 11 når kun forbindelsen 37 avbrytes og forbindelsen 38 fortsatt er i orden, mens sistnevntes sammenkoplingsenheter umiddelbart detekterer en datafeil på lesekanalen kun når sammenkoplingen 38 avbrytes. I sistnevnte tilfellet blir transmisjonen av synkroniseringsinformasjon ved synkroniseringsanordningen 31 i sammenkoblingsenheten 11 avbrutt. Sammenkoplingsenhetene 14 til 16 informeres således om et avbrudd i lesekanalen, eksempelvis i forbindelsen 38. Etter en bestemt forsinkelse vil således hver sammenkoplingsenhet i et hvilket som helst tilfelle ha detektert at en forstyrrelse har opptrådt.

Deretter inntar samtlige sammenkoplingsenheter 11 til 16 den tilstand som er vist i fig. 2, dvs. skrivekanalen i hver sammenkoplingsenhet er koplet til synkroniseringsanordningen 32 som nå, imidlertid, sender testinformasjon, idet den innkommende leselinjen er koplet til avslutningen og den innkommende skrivelinjen til den utgående leselinjen. Således dannes lukkede datasløyfer som forløper fra en respektiv sammenkoplingsenhet via den naboliggende sammenkopl ingsenheten og tilbake igjen. Sammenkoplingsenheten 11 kan nå eksempelvis teste hvorvidt testinformasjonen som sendes av synkroniseringsanordningen 31 via forbindelsen 17 korrekt ankommer påny via forbindelsen 18. Videre kan det også testes hvorvidt ytterligere testinformasjon sendes via omveksleren 27. Når dette er tilfellet, vil sammenkoplingsenheten 11 vite at forbindelsene 17, 18 og 20 er uforstyrrede .

Imidlertid kunne et avbrudd være tilstede i forbindelsen 19, hvilket avbrudd ikke enkelt kan detekteres av sammenkoplingsenheten 11. Når denne forbindelse imidlertid er uforstyrret, mottar sammenkoplingsenheten 16 sin testinformasjon påny og sender deretter erkjennelsesinformasjon som mottas av sammenkoplingsenheten 11. Sammenkoplingen 11 vil så også vite at forbindelsen 19 er i orden. Det samme gjelder de øvrige sammenkoplingsenhetene.

Oversikt over betegnelser i flytskjemaet i fig. 3.

41 Fremmed melding fra hosliggende enhet mottatt ?

42 - Sende fremmed testmelding tilbake.

44 - Sende egen testmelding.

45 - Ventetidperiode som tilsvarer transmisjon og utførelses-tid i hosliggende enhet.

46 - Egen testmelding mottatt tilbake ?

47 - Ventetidperiode som tilsvarer evaluering av erkjennelsesmelding i hosliggende enhet.

48 - Erkjennelsesmelding fra hosliggende enhet mottatt -

49 - Send egen erkjennelsesmelding.

50 - Test-slutt, samtlige forbindelse i orden.

51 - Send egen testmelding til hosliggende enhet.

52 - Ventetidperiode tilsvarende transmisjon og utførelsestid i hosliggende enhet.

53 - Egen testmelding mottatt tilbake ?

54 - Fremmed testmelding mottatt ?

55 - Send fremmed testmelding tilbake.

56 - Send egen erkjennelsesmelding.

57 - Ventetidperiode til korresponderende evaluering av erkjennelsesmelding i hosliggende enhet.

58 - Erkjennelsesmelding fra hosliggende enhet mottatt ?

59 - Forstyrret forbindelse funnet, test-slutt.

Testing av dataforbindelsene for en sammenkoplingsenhet etter detektering av et avbrudd i datastrømmen, er vist i et flytskjema i fig. 3. Etter starten i punkt 40 som foretas en forutbestemt tidsperiode etter detektering av avbruddet i datastrømmen hos skrivekanalen og/eller lesekanalen, testes det i blokk 41 hvorvidt testinformasjon mottas fra en annen sammenkoplingsenhet. Når dette er tilfellet, returnerer testinformasjonen i blokk 42. Det vil være innlysende at det faktum at en ekstern testinformasjon er blitt mottatt, vil bli lagret. I den utstrekning som testinformasjonen sendt av en annen sammenkoplingsenhet også inneholder sekvenstallet for denne, kan dette tall også lagres.

Deretter sendes i blokk 44 den egne testinformasjonen. I blokk 45 blir utløpet av en forutbestemt venteperiode testet, hvilken tilsvarer tidsforsinkelsen bevirket av transmisjonen av testinformasjonen, via forbindelsene, til en annen sammenkoplingsenhet og behandlingen deri. I blokken 46 testes det hvorvidt den egne testinformasjonen er blitt mottatt påny fra den andre sammenkoplingsenheten før utløpet av venteperioden. Når dette ikke er tilfellet, etableres det at en av de to involverte forbindelser eller den andre sammenkoplingsenheten er forstyrret og testprosedyren avsluttes etter fullføring av blokken 59 i hvilken den relevante dataforbindelse for sammenkoplingsenheten lagres som forstyrret. I tilfellet med sammenkoplingsenheten 11 betyr dette at enten forbindelsen 17 eller forbindelsen 18 eller sammenkoplingsenheten 12 er defekt. I prinsippet ansees en hvilken som helst dataforbindelse hvor kun en forbindelse forstyrres å være defekt og anvendes ikke for den påfølgende rekonfigurering.

Imidlertid betyr mottakelsen av den egne testinformasjonen i blokk 46 at, eksempelvis med hensyn til sammenkopl ingsenheten 11, forbindelsene 17 og 18 samt den tilsvarende dataforbindelse og veien i sammenkoplingsenheten 12 er i orden, mens i tilfellet av en positiv reaksjon på utspør-ringen i blokken 41, det allerede er blitt etablert at forbindelsene 20 og den korresponderende tilhørende seksjon av sammenkoplingsenheten 16 er i orden. Når forbindelsen 19 også er i orden, vil sammenkoplingsenheten 16 deretter sende erkjennelsessignal via sammenkoplingen 20 som mottas i sammenkoplingsenheten 11, eksempelvis som omveksleren 27, etter en tilsvarende venteperiode. Denne venteperiode fullføres i blokken 47 og i blokk 48 testes det hvorvidt erkjennelsesinformasjonen ankommer fra den andre sammenkoplingsenheten. Hvis denne informasjon ikke ankommer, avbrytes forbindelsen 19 slik som i tilfellet med sammenkopl ingsenheten 11, dvs. sammenkopl ingsenheten 16 har ikke mottatt sin testinformasjon tilbake igjen, slik at den heller ikke har sendt erkjennelsesinformasjon. Prosedyren blir så påny avsluttet i blokk 59 i hvilken det lagres, eksempelvis i tilfellet for sammenkoplingsenheten 11, at dataforbindelsen omfattende forbindelsene 19 og 20 er forstyrret.

Når erkjennelsesinformasjonen imidlertid mottas fra den andre sammenkoplingsenheten i blokken 48, vil den egne erkjennelsesinformasjonen bli sendt i blokken 49 for å informere den tilsvarende andre sammenkoplingsenheten, dvs. sammenkoplingsenheten 12 i tilfellet for sammenkoplingsenheten 11, at forbindelsen 18 også er i orden, idet testprosedyren deretter avsluttes via blokken 50 i hvilken det lagres at begge dataforbindelser, dvs. forbindelsene koplet dertil, og de tilsvarende deler av naboliggende sammenkoplingsenheter, er i orden.

Når ingen testinformasjon fra en annen sammenkoplingsenhet detekteres i blokk 41, dvs. den tilsvarende forbindelsen er avbrutt eller den andre sammenkoplingsenheten sender testinformasjonen bare senere, sendes den egne testinformasjonen i blokk 51. Etter testing av utløpet av en forutbestemt venteperiode i blokk 52, som tilsvarer venteperioden i blokk 45, testes det i blokk 53 hvorvidt den egne testinformasjonen er blitt mottatt påny. Når dette ikke er tilfellet, avsluttes testprosedyren via blokken 59. Når imidlertid den egne testinformasjonen er blitt mottatt igjen, slik at det er blitt bestemt at den utgående skrivekanalen og den innkommende lesekanalen samt den andre sammenkoplingsenheten som er koplet dertil er i orden, ventes ankomsten av testinformasjonen fra den andre sammenkopl ingsenheten i blokk 54. Manglende ankomst av denne informasjon betyr at den relevante datatransmisjonsveien eller den andre sammenkoplingsenheten er forstyrret, og testprosedyren avsluttes igjen via blokk 59 i hvilken dette faktum lagres igjen. Når imidlertid testinformasjonen fra den andre sammenkoplingsenheten har ankommet, returneres den dertil i blokk 55. Deretter sendes den egne erkjennelsesinformasjonen i blokk 56. For fullstendighetens skyld skal det bemerkes at denne erkjennelsesinformasjon ikke trenger å returneres eller evalueres av den andre sammenkoplingsenheten, slik at intet behandlingstrinn er tilveiebragt for dette formål.

I blokk 57 testes utløpet av en venteperiode som tilsvarer venteperioden i blokk 47, idet nevnte venteperiode tilsvarer forsinkelsen som finner sted inntil testinformasjonen returnert i blokk -5.5 har initiert erkjennelsesinformasjon. I blokk 58 testes det hvorvidt erkjennelsesinformasjonen fra den andre sammenkoplingsenheten har ankommet etter utløp av denne venteperiode. Når dette ikke er tilfellet, bestemmes det igjen (som i blokk 48) at den korresponderende utgående leselinjen forstyrres og testprosedyren avsluttes via blokken 59. Når imidlertid erkjennelsesinformasjonen mottas fra den andre sammenkoplingsenheten, avsluttes testprosedyren via blokken 50, idet det lagres det faktum at samtlige dataforbindelser eller forbindelsene og de tilsvarende deler hos naboliggende sammenkoplingsenheter er i orden.

Avhengig av resultatet av testen i hver sammenkoplingsenhet, innstiller denne enheten sin omveksler 27, 28 og 29 slik at en rekonfigurering av anordningen oppnås i hvilken samtlige sammenkoplingsenheter påny sammenkoples via en skrivekanal og en lesekanal, som vist i fig. 4. Sammenkopl ingsenheten 14 har detektert at en av de to forbindelsene 37 eller 38 eller begge er avbrutt p.g.a. at den ikke har mottatt testinformasjon via disse forbindelser, slik at synkroniseringsanordningen 34 er koplet til den utgående skrivekanalen og den innkommende lesekanalen er koplet til avslutningen. Sammenkopl ingsenhetene 15, 16, 11 og 12 har alle bestemt at forbindelsene for begge dataforbindelser er i orden slik at skrivekanalen og lesekanalen deri er sammenkoplet. Sammenkoplingsenheten 13 har imidlertid etablert, likesom sammenkoplingsenheten 14, at minst et avbrudd er tilstede i forbindelsene 37 og 38 som danner den utgående skrivekanal og den innkommende lesekanalen for sammenkopl ingsenheten 13, slik at sammenkoplingsenheten 13 lukker omveksleren 27, hvorved etableres forbindelsen mellom skrivekanalen og lesekanalen. Det vil være innlysende at for den beskrevne rekonfigurering er det uten betydning i hvilket sted avbruddet opptrer. Kun sammenkoplingsenheten i hvilken synkroniseringsanordningen er koplet til den utgående skrivekanalen vil kunne endre seg. Når et avbrudd opptrer p.g.a. at en sammenkoplingsenhet blir defekt, eksempelvis den utgående skrivekanalen eller den innkommende lesekanalen hos sammenkoplingsenheten 13, foretas de samme skritt. Når imidlertid sammenkoplingsenheten 13 er defekt i en slik grad at informasjonen på den innkommende skrivekanalen ikke kan sendes via den utgående lesekanalen, vil konsekvensene for sammenkopl ingsenheten 12 være de samme som om et avbrudd var tilstede i forbindelsen mellom sammenkoplingsenheten 12 og 13. Sammenkoplingsenheten 12 inntar så omvekslerposisjonen vist for sammenkoplingsenheten 13 som nå fullstendig hoppes over.

Skulle en av forbindelsene 19 eller 20 eller begge også omfatte et avbrudd i den anordning som er vist i fig. 4, deles anordningen i to seksjoner, hvor hver av disse er fullstendig operativ, men som selvfølgelig ikke lenger kan kommunisere med hverandre.

Fig. 5 viser en anordning som i de fleste tilfeller mulig-gjør fullstendig rekonfigurering av transmisjonsveien gjennom samtlige sammenkoplingsenheter i tilfellet av flere feil. Denne anordning omfatter to grupper av sammenkoplingsenheter, dvs. en første gruppe som omfatter sammenkopl ingsenhetene 61 til 68 og en andre gruppe som omfatter sammenkoplingsenhetene 71 til 78. Hver av sammenkoplingsenhetene omfatter tre dataforbindelser som, imidlertid, er vist kun for sammenkopl ingsenhetene 61 og 71 p.g.a. at det er kun deri at de kreves for dannelsen av en fullstendig datatransmisjonsvei gjennom samtlige sammenkoplingsenheter i det uforstyrrede tilfellet som først ble antatt for fig. 5. For de øvrige sammenkopl ingsenhetene 62 til 68 og 72 til 78 er hver gang kun to dataforbindelser vist, men i realiteten er den tredje dataforbindelsen av eksempelvis sammenkoplingsenheten 62 forbundet med den tredje dataforbindelsen hos sammenkoplingsenheten 78, og likeledes er eksempelvis den tredje dataforbindelsen for sammenkoplingsenheten 68 forbundet med sammenkoplingsenheten 72. Det samme gjelder samtlige øvrige sammenkoplingsenheter.

Hver dataforbindelse omfatter fire linjer, hvilke i fig. 5 imidlertid er vist fullstendig kun for den tredje dataforbindelsen for sammenkoplingsenhetene 61 og 71. Henvis-ningene for de fire linjene på denne tredje dataforbindelse har den følgende mening (indeksen representerer tallet for dataforbindelsen): S3(S) - utgående eller overførende linje i skrivekanalen, E3(S) - innkommende eller mottakende linje i skrivekanalen, S3(L) - utgående eller overførende linje i lesekanalen, E3(L) - innkommende eller mottakende linje i lesekanalen.

For nevnte første og andre dataforbindelser for samtlige sammenkoplingsenheter er i hvert tilfelle kun to linjer vist, dvs. linjene S^(S) og S^(L) for den første dataforbindelsen hos sammenkoplingsenheten 61, idet nevnte linjer er koplet via forbindelsene 69 og 70, til henholdsvis de innkommende linjer E2(S) og E2(L) hos sammenkoplingen 62. Linjen Si(S) hos sammenkoplingsenheten 61 er i dette tilfellet koplet til synkroniseringsanordningen 80. Det skal bemerkes at en slik synkroniseringsanordning inngår i hver av de øvrige sammenkoplingsenheter, men anvendes ikke deri, slik at den er blitt utelatt for enkelhets skyld. Datatransmisjonsveien som går fra synkroniseringsanordningen 80 forløper via forbindelsen 69 gjennom sammenkoplingsenheten 61 og deretter gjennom de ytterligere sammenkoplingsenhetene 61 til 68 og tilbake til sammenkoplingsenheten 61 igjen via den innkommende linjen E2(S) derav og representerer en skrivekanal som sammenkopler samtlige sammenkoplingsenheter 61 til 68 i den første gruppen. Det samme gjelder datatransmisjonsveien som går fra sammenkopl ingsenhet en 61 og som forløper via linjen Si(L) og forbindelsen 70 gjennom sammenkoplingsenheten 62 og de ytterligere sammenkoplingsenhetene 63 til 68 i den samme retningen som skrivekanalen og som deretter går inn i sammenkoplingsenheten 61 påny via linjen E2(L), idet denne vei representerer en lesekanal. Det samme gjelder den andre gruppen av sammenkoplingsenheter 71 til 78

i hvilken datatransmisjonsveien som går fra sammenkoplingsenheten 71 og som strekker seg, via linjen S^(S) og forbindelsen 79, gjennom sammenkoplingsenheten 72 og deretter gjennom samtlige øvrige sammenkoplingsenheter 73 til 78 og tilbake igjen til sammenkoplingsenheten 71, representerer skrivekanalen i den andre gruppen. Tilsvarende vil transmisjonsveien som starter fra linjen S^(L) for sammenkoplingsenheten 71 og som strekker seg gjennom samtlige sammenkoplingsenheter i denne gruppen via forbindelsen 80, representere lesekanalen for denne gruppen. Skrivekanalen 69 for den første gruppen er delt i sammenkoplingsenheten 61 og er forbundet, via linjen S3(S) med sammenkoplingsenheten 71. Likeledes er skrivekanalen 79 i den andre gruppen delt i sammenkoplingsenheten 71 og returskrivekanalen er koplet via linje E3(S) til sammenkoplingsenheten 61 i den første gruppen.

Hvis linjen E3(S) var koplet til linjen S^(S) innenfor sammenkoplingsenheten 61 slik som i anordningene kjent fra de dokumenter som er angitt i innledningen, ville en fullstendig lukket transmisjonsvei oppnås via hvilken en hvilken som helst sammenkoplingsenhet kunne utveksle meldinger med en hvilken som helst annen sammenkoplingsenhet i den samme gruppen eller den andre gruppen. Lesekanalen 70 eller 80 kunne så anvendes som en reservekanal i tilfellet av en rekonfigurering nødvendiggjort av forstyrrelser. I det tilfellet ville imidlertid retningen for dataene måtte omsnues sammenlignet med den viste retningen. I dette tilfellet ville kun to linjer pr. dataforbindelse kreves i hver sammenkoplingsenhet.

I det etterfølgende antas det imidlertid at lesekanalen og skrivekanalen er adskilt slik det allerede er blitt beskrevet med henvisning til fig. 1. I dette henseende koples skrivekanalen, etter å ha passert gjennom samtlige sammenkoplingsenheter minst en gang, til den utgående lesekanalen Si(L) når den ankommer på linjen E3(S) i sammenkoplingsenheten 61, dvs. til lesekanalen som deretter også passerer gjennom samtlige sammenkoplingsenheter minst en gang. Når lesekanalen påny ankommer i sammenkoplingsenheten 61 via linjen E3(L), koples den til en avslutning deri.

Det vil være innlysende at i fig. 5 vil forbindelsene for de tredje forbindelsene av sammenkoplingsenhetene 62 til 68 og 72 til 78 ikke bare omfatte forbindelser som ikke er vist, men også de første og andre dataforbindelsene, dvs. parallelt med skrivekanalen 69 til 79 og parallelt med lesekanalen 70 til 80, idet datatransmisjon i nevnte linjer som ikke er vist kreves kun i tilfellet av en forstyrrelse, dvs. i den motsatte retningen relativt skrivekanalen 69, 79 og lesekanalen 70, 80.

Når en forstyrrelse opptrer i anordningen vist i fig. 5 p.g.a. avbrudd i en forbindelse eller en feil i en sammenkopl ingsenhet slik at informasjonsstrømmen som sendes av synkroniseringsanordningen 80 avbrytes, vil samtlige sammenkoplingsenheter gjenkjenne et slikt avbrudd. Der vil bare være en forsinkelse i gjenkjenningen som avhenger av stedet hvor feilen opptrer, og samtlige sammenkoplingsenheter vil så gå inn i en testtilstand som vist i fig. 6.

Fig. 6 viser fire sammenkoplingsenheter, hvor sammenkoplingsenhetene 66 og 67 derav danner del av den første gruppen, mens sammenkoplingsenhetene 73 og 74 danner del av den andre gruppen. Samtlige fire forbindelser i hver dataforbindelse for disse sammenkoplingsenheter med hverandre og med de naboliggende sammenkoplingsenheter (ikke vist) er fullstendig representert. I hver av forbindelsesbuntene 86 til 89 er en utgående skrivel inje SX(S) forbundet med den innkommende skrivelinjen EX(S) for den andre sammenkoplingsenheten, idet den utgående leselinjen SX(L) er forbundet med den innkommende leselinjen EX(L) for den andre sammenkoplingsenheten. Indeksen x betegner tallet for dataforbindelsen og den første dataforbindelsen for en sammenkoplingsenhet er forbundet med den andre dataforbindelsen hos den andre enheten under de tredje dataforbindelsene for hver gang to sammenkoplingsenheter er sammenkoplet. For realisering av forbindelser for de individuelle linjer som er vist, opptrer en dobbelt krysning av forbindelser i forbindelsen for de tredje dataforbindelsene, som angitt for forbindelsesbuntene 88 og 89, mens ingen krysning av de individuelle forbindelser opptrer i forbindelsesbuntene 86 og 87 p.g.a. at sekvensen for linjene på den andre dataforbindelsen i hvert tilfelle velges til å være forskjellig fra sekvensen av linjer på den første dataforbindelsen.

For samtlige tre dataforbindelser i hver sammenkoplingsenhet , er den utgående skrivelinjen SX(S) forbundet med henholdsvis synkroniseringsanordningen 81, 82, 83, 84 og den innkommende leselinjen EX(L) er forbundet med en avslutning. Dessuten er i hver sammenkoplingsenhet den innkommende skrivelinjen EX(S) forbundet med den utgående leselinjen SX(L) for hver dataforbindelse. Følgelig mottar hver sammenkoplingsenhet testinformasjonen, sendt via en utgående skrivelinje SX(S), på en innkommende leselinje EX(L) for den samme dataforbindelsen igjen når de to relevante forbindelser er i orden. Dessuten blir på hver innkommende skrivelinje EX(S) testinformasjon mottatt fra en annen sammenkoplingsenhet når den relevante forbindelsen er i orden. Denne informasjon returneres via den utgående leselinjen SX(L). Totalt sett blir en testprosedyre som beskrevet med henvisning til fig. 3 utført for hver dataf orbindelse. Etter avslutning av testprosedyren er tilstanden for samtlige fire forbindelser i hver dataforbindelse kjent i samtlige sammenkoplingsenheter. For sammenkoplingen 66 er eksempelvis tilstanden for samtlige forbindelser i forbindelsesbuntene 85, 86, og 89 kjent. Tilstanden for forbindelsene innbefatter tilstanden for de to sammenkoplingsenhetene eller den relevante seksjonen som er forbundet ved hjelp av forbindelsene. Dessuten vil det etter avslutning av testprosedyren være kjent for hver sammenkoplingsenhet hvorvidt en av de naboliggende sammenkoplingsenhetene har et høyere eller lavere sekvenstall.

Etter at samtlige sammenkoplingsenheter er blitt informert om tilstanden for forbindelsene på samtlige tre dataforbindelser, kan de endelige sammenkoplinger av de individuelle linjer for de tre dataforbindelsene ennu ikke fullstendig opprettes, fordi det også er av betydning hvilken sekvens den første synkroniseringsinformasjonen deretter ankommer på hvilke dataforbindelser. Synkroniseringsinformasjonen genereres ved hjelp av sammenkoplingsenheten i hvilken minst den første dataforbindelsen er i orden og som har det laveste sekvenstallet, hvilket betyr at den ikke har funnet noen naboliggende sammenkoplingsenhet som har et lavere sekvenstall. Synkroniseringsanordningen i denne sammenkoplingsenhet koples så til linjen S^(S). Synkroniseringsinformasjonen som sendes via denne linjen passerer så gjennom en serie av sammenkoplingsenheter hvis tall og sekvens avhenger av posisjonen for de relevante forstyrrede steder. I avhengighet derav går den tilbake til enheten som genererer synkroniseringsinformasjonen via den innkommende linjen for skrivekanalen hos en av dataforbindelsene. Det vil være innlysende at dette kun kan være en uforstyrret dataforbindelse. Imidlertid kan det skje at synkroniseringsinformasjonen returnerer før den har passert gjennom samtlige sammenkoplingsenheter som fortsatt henger sammen ved hjelp av minst en dataforbindelse, slik at den returnerte synkroniseringsinformasjon fortsatt må sendes til de øvrige sammenkopl ingsenhetene via en utgående linje for en dataforbindelse. Når imidlertid synkroniseringsinformasjonen returnerer i kildesammenkoplingsenheten etter å ha passert gjennom samtlige sammenkoplingsenheter, påtrykkes den lesekanalen i sammenkoplingsenheten som har generert synkroniseringsinformasjonen. Disse forskjellige forhold gjenkjennes i sammenkoplingsenheten som genererer synkron-iseringen kun på basis av dataforbindelsen og sekvensen i hvilken synkroniseringsinformasjonen ankommer på en innkommende skrivelinje. Deretter blir de individuelle sammenkoplinger som skal foretas innenfor sammenkoplingsenheten som genererer synkroniseringsinformasjonen etablert, idet pilen angir hvilken innkommende linje som skal koples til hvilken utgående linje. For tydelighets skyld er kun linjene for skrivekanalen angitt, fordi de tilsvarende linjer for lesekanalen er sammenkoplet på nøyaktig den samme måten, dog slik at på det stedet hvor den innkommende skrivekanalen er koplet til den utgående lesekanalen, er den innkommende lesekanalen koplet til en avslutning. 1. Det skal først antas at samtlige tre dataforbindelser for sammenkoplingsenheten som genererer synkroniseringsinformasjonen er i orden. la). Når den første synkroniseringsinformasjonen returnerer på de innkommende linjer E^fS) eller E£(S) for første gang: lb) Når den første synkroniseringsinformasjonen returnerer for den innkommende linjen E3(S) første gang, koples denne linjen til den utgående linjen S£(S). Ankomsten av synkroniseringsinformasjonen på en slik inngang betegner imidlertid at ikke samtlige mulige sammenkoplingsenheter allerede er blitt gjennompassert og at den første synkroniseringsinformasjonen vil ankomme nok en gang i sammenkoplingsenheten som genererer denne informasjonen. Så snart dette er tilfellet, blir inngangen på hvilken synkroniseringsinformasjonen ankommer andre gang koplet til den utgående lesekanalen. Den andre innkommende skrivelinjen på hvilken ingen ytterligere synkroniseringsinformasjon ankommer og som ikke er innbefattet i den totale dataveien, kan koples til en avslutning for å skape forutbestemte tilstander. I detalj blir de følgende sammenkoplinger til sist oppnådd: lbl). Når synkroniseringsinformasjonen ankommer en andre gang via linjen E2(S): lb2). Når synkroniseringsinformasjonen ankommer en andre gang via linjen E^(S): 2. Det er også tillatelig, og således også mulig i tilfellet av en tilsvarende spredning av de forstyrrede steder, at den andre eller tredje dataforbindelsen i sammenkoplingsenheten som genererer synkroniseringsinformasjonen er defekt. Imidlertid er dette kjent i denne sammenkoplingsenheten som et resultat av testprosedyren. I øyeblikket som synkroniseringsinformasjonen returnerer første gang til kildesammenkoplingsenheten på den innkommende linje av en av de to uforstyrrede dataf orbindelsene, er det således allerede utvetydig bestemt at den må ankomme en andre gang via den innkommende linjen hos skrivekanalen i den andre dataforbindelsen, slik at dataveiene som skal sammenkoples er kjent samtidig. I individuelle tilfeller er sammenkopling nødvendig.

2a). Når dataforbindelsen 3 er defekt, og

2al). Når synkroniseringsinformasjonen ankommer første gang på den innkommende linjen E^(S):

2a2). eller når synkroniseringsinformasjonen ankommer første gang på den innkommende linjen E2(S):

2b). når dataforbindelsen 2 er defekt, og

2bl). synkroniseringsinformasjonen ankommer første gang på linje E^S):

2b2). eller når synkroniseringsinformasjonen på linjen E3(S) ankommer første gang: 2c). når den andre samt den tredje dataforbindelsen er defekt, bestemmes dataveien som skal koples:

Samtlige kombinasjoner av tilstander som kan opptre i sammenkoplingsenheten som genererer synkroniseringsinformasjonen er således blitt tatt i betraktning, og for hver tilstand finner til sist utvetydig sammenkopling av dataveiene sted.

Tilsvarende, for de andre sammenkoplingsenhetene som ikke genererer synkroniseringsinformasjonen, bestemmes dataveiene som skal sammenkoples, dvs. ikke senere enn ved første ankomst av synkroniseringsinformasjonen, ettersom dataveiene som skal sammenkoples ikke direkte bestemmes i tilfellet av feil i dataforbindelsene.

3. Når samtlige dataforbindelser er i orden,

3a). og synkroniseringsanordningen ankommer på linjen E2(S) først gang:

3b). Når imidlertid synkroniseringsinformasjonen fremkommer første gang på en av linjene E^(S) eller E3(S): 4. Når imidlertid dataforbindelser er defekte, finner de følgende sammenkoplinger av dataveier sted:

4a). Når dataforbindelsen 1 er defekt

4b). når dataforbindelsen 2 er defekt 4c). når dataforbindelsen 3 er defekt 4d). når kun en av dataforbindelsene er i orden, blir den innkommende skrivelinjen koplet til den utgående skrivelinjen på denne forbindelse:

Dataforbindelsene som skal opprettes for samtlige mulige kombinasjoner av tilstander for dataforbindelser blir således utvetydig definert. Slik det allerede er blitt beskrevet sammenkoples linjene for lesekanalene på den samme måten som linjene for skrivekanalene.

Fig. 7 viser påny anordningen i fig. 5, idet forbindelsene for de individuelle sammenkoplingsenhetene og datatransmisjonsveien som således dannes er vist etter rekonfigureringen som er initiert av forstyrrelse som opptrer på de steder som er betegnet med kryss. For enkelhets skyld antas det også at sekvenstallene som er tilegnet sammenkoplingsenheten er de samme som deres henvisningstall.

P.g.a. at sammenkoplingsenheten 61 har det laveste sekvenstallet og ingen forstyrrelse har opptrådt på dens første dataforbindelse, forblir denne sammenkoplingsenhet enheten hvis synkroniseringsanordning 80 genererer synkroniseringsinformasjonen. Dessuten kan det utledes fra fig. 7 at den andre og tredje dataforbindelsen i sammenkoplingsenheten 61 også er i orden. Således vil betingelsene nevnte i avsnitt 1 holde godt for sammenkoplingen av dataveier innenfor sammenkoplingsenheten 61, dvs. det må avventes på hvilken dataforbindelse synkroniseringsinformasjonen fremkommer påny første gang.

Synkroniseringsinformasjonen som sendes via linjen S^(S) tilføres først inngangen E2(S) hos sammenkoplingsenheten 62. Fordi det er blitt antatt at den tredje dataforbindelsen derav forstyrres, dvs. forbindelsen til sammenkoplingsenheten 78, vil sammenkoplingsbetingelsen 4c holde godt for sammenkoplingsenheten 62, dvs. samtlige linjer hos den andre dataforbindelsen er forbundet med de tilsvarende linjer hos den første dataforbindelsen. Fra linjen S1(S) for sammenkopl ingsenheten 62, går så synkroniseringsinformasjonen videre til forbindelsen E2(S) hos sammenkoplingsenheten 62 i hvilken imidlertid dataforbindelsen 1 forstyrres. Følgelig utsettes denne sammenkoplingsenhet for betingelsen 4a, dvs. samtlige linjer i den andre dataforbindelsen koples til de tilsvarende linjer i den tredje dataforbindelsen. Følgelig påtrykkes synkroniseringsinformasjonen fra sammenkoplingsenheten 63, via linjen S3(S), til linjen E3(S) hos sammenkopl ingsenheten 77. P.g.a. at den første samt den andre dataforbindelsen derav er defekt, utsettes denne enhet for sammenkoplingsbetingelsene 4d, slik at synkroniseringsinformasjonen returnerer til linjen E^(S) hos sammenkop-1ingsenheten 61 via linjen S3(S) hos sammenkoplingsenheten 77 og sammenkoplingsenheten 63 og 62. Følgelig utsettes sammenkoplingsenheten 61 for sammenkoplingstilstanden la, dvs. den returnerte synkroniseringsinformasjon påtrykkes sammenkoplingsenheten 68 via linjen SgtS).

På lignende måte kan sammenkoplingsbetingelsene for de andre sammenkoplingsenhetene finnes. Til sist dannes datatrans-misjonsveiene som er vist i fig. 7. Som det fremgår av denne figur dannes en fullstendig skrivekanal som begynner på sammenkoplingsenheten 61, forløper gjennom denne enhet påny etter retur på linjen E^CS) og returnerer til sist til sammenkoplingsenheten 61 fra sammenkoplingsenheten 71 på linjen E3(S), idet skrivekanalen avsluttes deri og koples til begynnelsen av lesekanalen som begynner via utgangen S^(L) og som forløper gjennom samtlige sammenkoplingsenheter parallelt med skrivekanalen. De beskrevne sammenkoplings-betingelser muliggjør således en rekonfigurering av anordningen som skal oppnås selv i tilfellet med et stort antall forstyrrede steder. Samtlige sammenkoplingsenheter som har minst en dataforbindelse som er forbundet med de andre sammenkoplingsenhetene blir så involvert i den felles datatransmisjonsveien. Det er kun i tilfellet med gitte forstyrrelser, f.eks. i forbindelsen mellom sammenkoplingsenhetene 62 og 63 at kun én forbindelse kan opprettes mellom den sistnevnte enheten og sammenkoplingsenheten 77 slik at meldinger kan utveksles mellom disse to sammenkoplingsenhetene. I dette tilfellet er imidlertid forbindelse til de andre sammenkoplingsenhetene ikke lenger mulig.

En tilsvarende rekonfigurering av en transmisjonsvei som innbefatter så mange sammenkoplingsenheter som mulig kan også forestilles, eksempelvis når i det uforstyrrede tilfellet først to fullstendig adskilte grupper av sammenkoplingsenheter er tilstede, hvor en gruppe tjener eksempelvis til transmisjonen av data, mens den andre gruppen tjener til transmisjonen av digitalisert taleinformasjon. Forbindelsen mellom sammenkoplingsenhetene 61 og 71 i fig. 5 anvendes derfor ikke først. I sammenkoplingsenheten 61 blir den innkommende linjen E2(S) hos skrivekanalen først koplet til den utgående linjen S^(L) hos lesekanalen, og sammenkopl ingsenheten 71 koples på nøyaktig den samme måten. Det er kun når en flerdobbelt forstyrrelse i minst en av gruppene blokkerer datatransmisjon mellom samtlige sammenkoplingsenheter, at forbindelsene i sammenkoplingsenhetene hos forskjellige grupper via de tredje dataforbindelsene anvendes for å danne en datavei som dekker samtlige sammenkoplingsenheter på den beskrevne måten og via hvilke data samt digital tale overføres.

Fig. 8 viser en oppstilling av omvekslere i en sammenkop-1ingsenhet som muliggjør den beskrevne sammenkopling av de individuelle transmisjonsveier til å kunne realiseres på enkel måte. Her er samtlige elementer som ikke kreves for den etterfølgende forklaring blitt utelatt innenfor sammenkopl ingsenheten A, slik at i tillegg til omvekslerne er kun synkroniseringsanordningen Sy vist.

Blokken SS inneholder omvekslere som oppretter forbindelsene for dataveiene i skrivekanalen og blokken LS inneholder omvekslerene som oppretter forbindelsene for dataveiene i lesekanalen. Blokken SL inneholder omveksleren som forbinder en innkommende linje for skrivekanalen med begynnelsen av lesekanalen, eller som ikke oppretter en forbindelse. Omvekslerene SP1 og SP2 tjener for sammenkoplingen av testinformasjonen. Dessuten, for hver av de innkommende linjer EX(S) av samtlige tre innkommende linjer for skrivekanalen, er der tilveiebragt en skrivekanalavslutnings-omveksler SA1, SA2 og SA3 som forbinder den relevante innkommende linjen med en avslutning for å hindre høyfre-kvensinterferens fra åpne linjer. Tilsvarende, for hver innkommende EX(L) for lesekanalen er der tilveiebragt en lesekanalavslutningsomveksler LAI, LA2 og LA3 som forbinder den relevante innkommende linjen med en avslutning. Disse avslutningsomvekslere kan lukkes, når, p.g.a. den relevante sammenkoplingstilstanden for de øvrige omvekslere, ingen informasjon går inn via den relevante innkommende linje eller når informasjonen på den innkommende linjen av lesekanalen ikke skal overføres videre. Samtlige omvekslere er konstruert som elektroniske omvekslere.

Den utgående transmisjonslinjen S^(S) er koplet til omveksleren SG som forbinder denne linjen med forbindelsene a hos omvekslerene SS1, SS2 og SS3 i dens posisjon A. I posisjonen A forbinder omveksleren SS1 den utgående skrivelinjen S-l(S) med den innkommende skrivelinjen E^(S) hos den samme dataforbindelsen. I posisjonen a forbinder omveksleren SS2 den utgående linjen S^(S) hos skrivekanalen med den innkommende linjen E2(S) hos skrivekanalen i dataforbindelsen 2, og omveksleren SS3 forbinder på tilsvarende måte den utgående linjen S^(S) hos skrivekanalen med den innkommende linjen E3(S) for skrivekanalen i den tredje dataforbindelsen i dens posisjon a. Kun en av omvekslerene SS1 til SS3 kan oppta posisjonen a ved et bestemt øyeblikk. I de andre posisjonene forbinder disse omvekslerne de utgående linjer i skrivekanalen for de andre to dataforbindelsene med en respektiv innkommende linje i skrivekanalen hos en av dataforbindelsene. Likeledes, i posisjonen a, forbinder omvekslerne LS^ - LS3 den utgående linjen S^(L) hos lesekanalen med en innkommende linje i lesekanalen for en av dataforbindelsene. Det er påny umulig for de tre omvekslerene å oppta den samme posisjonen samtidig.

Omveksleren SL forbinder den utgående linjen S^(L) for lesekanalen hos den første dataforbindelsen med en av de innkommende linjer EX(S) for skrivekanalen hos en av dataforbindelsene eller, i posisjonen d, med ingen av de innkommende linjer for skrivekanalen. I dette tilfellet koples den utgående linjen S^(L) for lesekanalen, via omvekslerne LS^ - LS3, med en innkommende linje for lesekanalen hos en av dataforbindelsene. Forbindelse av den utgående linjen S^(L) til flere kilder unngås ved at i en av posisjonene a til c for omveksleren SL, blir inngangen til den relevante omveksleren LS^ - LS3 som så er i posisjonen a adskilt fra den tilsvarende innkommende linjen for lesekanalen ved hjelp av den relevante omveksleren LAx.

I posisjonen b for omveksleren SG, koples synkroniseringsanordningen Sy til den utgående linjen S-^(S) av skrivekanalen hos den første dataforbindelsen. Dette er den normale posisjon når den relevante sammenkoplingsenheten a skal generere synkroniseringsinformasjonen. Denne posisjon b for omveksleren SG justeres også når testinformasjonen skal sendes. Dessuten blir omvekslerne SP1 og SP2 så lukket, slik at testinformasjon også overføres via de utgående linjer S^S) og S3(S) for skrivekanalene hos de to andre dataforbindelsene. Dessuten koples den innkommende linjen EX(S) for skrivekanalen hos hver dataforbindelse til den utgående linjen SX(L) for skrivekanalen. Testkonfigurasjonen vist i fig. 6 oppnås således.

Forbindelsene for samtlige nødvendige dataveier kan så opprettes på en enkel måte. Styringen av de individuelle omvekslere realiseres ved et styresystem (ikke vist) som fortrinnsvis er konstruert som en mikrodatamaskin.

Fig. 9a til 9c illustrerer en annen mulighet for å skape en rekonfigurering av en anordning av sammenkoplingsenheter som har tre dataforbindelser i tilfellet av forstyrrelser. Denne løsning består i dannelsen av en skrive- og en lesekanal som innbefatter samtlige sammenkoplingsenheter som fortsatt er koplet. Fig. 9a viser tolv sammenkoplingsenheter 90 til 101. Først, før opptredenen av en forstyrrelse, er samtlige av disse enheter sammenkoplet via forbindelsene mellom dataforbindelsene 1 og 2, slik at en skrive-kanal (betegnet med en ikke-avbrutt linje) dannes som dekker samtlige sammenkoplingsenheter 90 til 101 og også en korresponderende lesekanal som er betegnet med en stiplet linje. I dette henseende ble skrivekanalen og lesekanalen i sammenkoplingsenheten 93 koplet til linjen 102 i dataforbindelsen 1 og linjene 102 i sammenkoplingsenheten 94. I sammenkoplingsenheten 94 ble skrivelinjen og leselinjen også koplet til dataforbindelsen 1. Likeledes ble i sammenkopl ingsenheten 97 linjene 104 koplet ved dataforbindelsen 1 til linjene 105 i dataforbindelsen 2 for sammenkoplingsenheten 98. Dessuten ble linjene 106 for sammenkoplingsenheten 101 koplet til linjene 107 for sammenkoplingsenheten 90. I en vilkårlig sammenkoplingsenhet ble synkroniseringsanordningen koplet til skrivelinjen og leselinjen ble koplet til en avslutning, mens i denne sammenkoplingsenhet eller den foregående sammenkoplingsenheten forbindelsen mellom skrivekanalen og lesekanalen var tilstede. Totalt sett antas en anordning som vist i prinsippet i fig. 1, i hvilken faktisk endog flere sammenkoplingsenheter kan være tilstede og følge eksempelvis linjen 102, 104 og 106, slik at en tilsvarende større, men ellers enkel sløyfe oppnås for skrive- og lesekanalen.

I fig. 9a antas det at forbindelsene mellom linjene 102 og 103, 104 og 105 samt mellom 106 og 107 avbrytes eller forstyrres slik at ingen ordnet datatransmisjon kan utføres på disse. Hver sammenkoplingsenhet detekterer disse forstyrrelser påny ved avbrudd i datastrømmen på skrive- og lesekanalen og sender testinformasjon via minst nevnte første og nevnte andre dataforbindelser. Etter transmisjon og evaluering av testinformasjonen, blir sammenkoplingsenhetene som er koplet til en annen sammenkopl ingsenhet via den første og/eller den andre dataforbindelsen i hvert tilfelle koplet på slik måte at de danner sin egen delanordning, særlig på den måte som er beskrevet med henvisning til fig. 2 til 4. Således blir, i sammenkoplingsenheten i hvilken de eksterne forbindelser er i orden på dataforbindelsen 1 og i hvilken de eksterne forbindelser er forstyrret på dens dataforbindelse 2, skrivekanalen hver gang forbundet med synkroniseringsanordning og lesekanalen forbundet med en avslutning som vist for sammenkoplingsenhetene 90, 94 og 98. I sammenkoplingsenhetene i hvilke den eksterne forbindelse forstyrres på dataforbindelsen 1 og den eksterne forbindelse er i orden på dataforbindelsen 2, koples skrivekanalen til lesekanalen. Således oppnås sammenkopling av sammenkopl ingsenhetene som vist i fig. 9a. Ingen data sendes ennu via dataforbindelsene 3, slik at tre delanordninger oppnås innenfor hvilke sammenkoplingsenhetene kan utveksle meldinger. Imidlertid kan de ikke utveksle melding med sammenkoplingsenheter som danner del av en annen delanordning.

For å muliggjøre den sistnevnte utveksling, utveksler samtlige sammenkoplingsenheter testinformasjon via forbindelsen for deres dataforbindelser 3, idet nevnte informasjon inneholder i hvert tilfelle sekvenstallet for sammenkoplingsenheten i delanordningene i hvilke skrivekanalen er koplet til synkroniseringsanordningen, p.g.a. at dette sekvenstallet er blitt tilført samtlige sammenkoplingsenheter i hver delanordning via den allerede utførte rekonfigurering av skrivekanalen. Det antas at en uforstyrret forbindelse 108 eller 109 detekteres henholdsvis mellom sammenkoplingsenhetene 92 til 96 samt mellom 95 og 99, hver gang via de tredje forbindelsene. De tredje forbindelsene for de andre sammenkoplingsenhetene er eksempelvis også utsatt for å bli forstyrret eller det kan være at noen enheter derav ikke er koplet for å bedre enkelheten i forbindelsene. Dette avhenger av den relevante anvendelse og sannsynligheten for opptreden av forstyrrelser på bestemte steder. Utvekslingen av testinformasjon via dataforbindelsene 3 kan finne sted uten å forstyrre datatransmisjonen på skrive- og lesekanalene som forløper via dataforbindelsene 1 og 2.

Under evalueringen av testinformasjonen kan det skje, særlig når en delanordning omfatter en stor del av det totale antallet av sammenkoplingsenheter som er tilstede, at det samme sekvenstallet befinner seg i testinformasjonen for individuelle sammenkoplingsenheter, hvilket betyr at disse sammenkoplingsenheter tilhører den samme delanordningen og allerede er sammenkoplet via dataforbindelsene 1 og 2.

Disse sammenkoplingsenheter er ikke berørt i den ytterligere rekonfigurering av den totale anordning. Når imidlertid en sammenkoplingsenhet har mottatt et annet sekvenstall via testinformasjonen som mottas på dataforbindelsen 3 (slik som sammenkopl ingsenhetene 92, 95, 96 og 99 i fig. 9a), tilføres dette sekvenstallet, via den allerede eksisterende skrive- og lesekanalen til sammenkoplingsenheten i hvilken synkroniseringsanordningen er koplet til skrivekanalen. I hver av sammenkopl ingsenhetene 90, 94 og 98 er det således kjent hvilke sekvenstall som er tilegnet de naboliggende delanordninger.

Når en delanordning mottar et sekvenstall som har en høyere prioritet, dvs. et sekvenstall som er lavere enn dets egne sekvenstall, sender denne delanordning, via sammenkoplingsenheten som er plassert nærmest begynnelsen av skrivekanalen, en erkjennelse til delanordningen som har det laveste sekvenstallet. Således tas det faktum i betraktning at en delanordning kan kommunisere med den samme andre delanordning via flere sammenkoplingsenheter, fordi et utvetydig sted må bestemmes for den påfølgende sammenkopling av de to delanordningene. Delanordningen som har det laveste sekvenstallet returnerer så en erkjennelse kun til delanordningen som har det neste høyere sekvenstallet, fordi et flertall av delanordninger som har ulike sekvenstall kan direkte kommunisere, uavhengig av hverandre med delanordningen som har det høyeste sekvenstallet. Imidlertid har sammenkopling derav ennu ikke funnet sted. Kun den delanordning som mottar erkjennelsen går inn i en ventetilstand i hvilken begynnelsen av skrivekanalen i sammenkoplingsenheten frakoples synkroniseringsanordningen og koples til den innkommende linjen for skrivekanalen som ennu ikke har vært brukt. Likeledes blir den innkommende linjen for lesekanalen, hittil koplet til en avslutning, forbundet med den utgående linjen for lesekanalen som så langt ennu ikke har vært anvendt. Dette gjelder i hvert tilfelle dataforbindelsen 1 for denne sammenkoplingsenhet, dvs. sammenkopl ingsenheten 94. På tilsvarende måte blir de innkommende og utgående linjer for dataforbindelsen 2 hos sammenkoplingsenheten 97 ved den andre enden av hver delanordning sammenkoplet.

Ved slutten av en ramme separerer så den delanordning som har det laveste sekvenstallet lesekanalen og skrivekanalen i sammenkoplingsenheten som har mottatt det laveste sekvenstallet fra den andre delanordningen, dvs. det neste høyere sekvenstallet i sammenligning med sitt eget sekvenstall slik i sammenkoplingsenheten 92 og forbinder endene derav med de tilsvarende linjeforbindelser i dataforbindelsen, slik at skrivekanalen og lesekanalen forbindes, via forbindelsen 108 og dataforbindelsen 3 for sammenkoplingsenheten 96, med skrivekanalen og lesekanalen som også er adskilt deri, slik at det fra de ovenstående to delanordninger dannes en ny delanordning som omfatter sammenkoplingsenheten 90 til 97, idet nevnte nye delanordning omfatter en skrivekanal som forløper fra sammenkoplingsenheten 90 til sammenkoplingsenheten 93 og en lesekanalen som returnerer derfra til sammenkoplingsenheten 90. Den første synkroniseringsinformasjonen som deretter ankommer via den nylig dannede skrivekanalen sammenkopler så to delanordninger i en ny, større delanordning som omfatter en skrivekanal og en lesekanalen som dekker samtlige sammenkoplingsenheter som vist i fig. 9b. Den nye delanordningen av sekvenstallet for sammenkoplingsenheten 90. Spesiell styreinformasjon sikrer at informasjonsgapet som opptrer under omveksling ikke fortolkes som en forstyrrelse som initierer en rekonfigurering.

For å forbinde den nye delanordningen som består av sammenkopl ingsenhetene 90 til 97 med den opprinnelige tredje delanordningen som omfatter sammenkoplingsenhetene 98 til 101, repeteres den beskrevne prosedyre mellom de to delanordningene som nå er tilstede, dvs. i sammenkopl ingsenhetene 98 til 101 er linjeforbindelsene for skrivekanalen og lesekanalen koplet som i sammenkoplingsenhetene 94 til 97, og i sammenkopl ingsenhetene 95 og 99 er disse kanaler avbrutt og sammenkoplet via forbindelsen 109 mellom dataforbindelsene 3. Til sist oppnås en anordning som vist i fig. 9c i hvilken samtlige sammenkoplingsenheter 90 til 101 er sammenkoplet via en felles skrive-kanal og lesekanalen.

Det vil være klart at en slik rekonfigurering også kan utføres for andre forstyrrede steder eller andre sammenkoplinger av sammenkoplingsenheter via dataforbindelsene 3. Hvis eksempelvis en forbindelse var tilstede mellom dataforbindelsene 3 for sammenkoplingsenhetene 93 og 101 og hvis den nedre delanordningen bestående av sammenkoplingsenhetene 98 til 101 hadde et lavere sekvenstall enn den sentrale delanordningen bestående av sammenkoplingsenhetene 94 til 97, ville den øvre og den nedre delanordningen først bli sammenkoplet på en lignende måte, og deretter ville den sentrale delanordningen bli koplet dertil. En skrivekanal og en lesekanal som dekker samtlige sammenkoplingsenheter ville igjen bli oppnådd, selv om det vil være med en noe forskjellig ruting sammenlignet med den ene som er vist i fig. 9c. Imidlertid ville datatransmisjon igjen være mulig fra en hvilken som helst sammenkoplingsenhet til en hvilken som helst annen sammenkoplingsenhet.

Claims (6)

1. Anordning for transmisjon av data mellom et antall av sammenkoplingsenheter (11-16, 61-68, 71-78, 90-101) til hvilke det er tilkoplet datamottagende og/eller dataoverførende utstyr, idet hver sammenkoplingsenhet omfatter minst to separate dataforbindelser, idet hver av disse omfatter minst to forbindelseslinjer for to transmisjonsveier (17, 20, 37; 18, 19, 38; 69, 70), via hvilke sammenkoplingsenhetene er sammenkoplet slik at det i en uforstyrret tilstand dannes minst en datatransmisjonsvei som suksessivt passerer gjennom samtlige sammenkoplingsenheter og som bærer en kontinuerlig datastrøm, idet hver sammenkoplingsenhet omfatter en detektoranordning (21-23) for overvåkning av datastrømmen på datatransmisjonsveien, idet nevnte detektoranordning, ved detektering av en forstyrrelse i datastrømmen, sammenkopler dataforbindelsene på en slik måte at det utenfor stedet som bevirker forstyrrelsen dannes påny en transmisjonsvei som sammenkopler sammenkoplingsenheten, idet detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet, ved deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen, overfører testinformasjon til minst én naboliggende sammenkoplingsenhet og leser hver testinformasjon som mottas fra en annen sammenkoplingsenhet, idet dataforbindelsene deretter sammenkoples derved i avhengighet av den mottatte testinformasjon, karakterisert ved at én av transmisjonsveiene (17, 20, 37; 18, 19, 38; 69, 70) som sammenkopler samtlige sammenkoplingsenheter (11-16, 61-68, 71-78, 90-101) er koplet som en skrive-kanal (17, 20, 37; 69) utelukkende for transmisjon av overførte, ennå ikke evaluerte data, mens den andre transmisjonsveien er koplet som en lesekanal (18, 19, 38; 70) til enden av skrivekanalen etter dens passering gjennom samtlige sammenkoplingsenheter og tjener utelukkende for transmisjon av de data som skal behandles og som overføres av samtlige sammenkoplingsenheter, at detektoranordningen (21-23) i hver sammenkoplingsenhet i tilfellet av en forstyrrelse, forbinder forbindelseslinjene (E(S), S(L)) på en slik måte at hver testinformasjon som mottas fra en annen sammenkoplingsenhet returneres dertil, og at det i tilfellet av en forstyrrelse dannes forbindelse mellom de to transmisjonsveiene i sammenkoplingsenheten som, etter deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen, ikke korrekt har mottatt den egne testinformasjonen som er overført via skrivekanalen (17, 20, 37; 69), mens i sammenkopl ingsenheten, som ikke har mottatt noen testinformasjon sendt av en annen sammenkoplingsenhet, koples skrivekanalen til en synkroniseringsanordning (31, 32, 33; 80) som er tilveiebragt i hver sammenkoplingsenhet og lesekanalen er koplet til en kanalavslutning (30).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver dataforbindelse av skrivekanalen (69) samt lesekanalen (70) omfatter to linjeforbindelser (S(S), E(S); S(L), E(L)), hvor en av disse mottar en datastrøm via en innkommende linje fra en annen sammenkoplingsenhet, mens den andre linjeforbindelsen sender en datastrøm via en utgående linje til den samme andre sammenkoblingsenheten, hvorved der dannes en datavei som dekker samtlige sammenkoplingsenheter og i hvilken skrivekanalen og lesekanalen strekker seg separat og parallelt, idet detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet overfører testinformasjonen, ved deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen, via samtlige utgående forbindelseslinjer (S(S)) hos skrivekanalen for samtlige dataforbindelser og evaluerer testinformasjonen som ankommer via de innkommende forbindelseslinjer (E(S); E(L)) for begge kanaler i samtlige dataforbindelser, idet detektoranordningen sammenkopler kun forbindelseslinjer (E(S); (E(L)) til andre forbindelseslinjer (S(S); S(L)) for hvilke det er blitt bestemt at de eksterne forbindelser til begge forbindelseslinjer i begge kanaler er i orden.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at innbyrdes forskjellige sekvenstall er tilegnet respektive sammenkoplingsenheter (11-16; 61-68, 71-78; 90-101) i anordningen, idet hver sammenkoplingsenhet sender sitt eget sekvenstall som befinner seg i testinformasjonen og evaluerer sekvenstallene som befinner seg i testinformasjonen som mottas fra de, andre sammenkoplingsenhetene.

4. Anordning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at når hver sammenkoplingsenhet (61-68, 71-78) omfatter minst tre dataforbindelser, vil i den uforstyrrede tilstand en gruppe av sammenkoplingsenheter (f.eks.

61-68) i hvert tilfelle danne minst én lukket datatransmisjonsvei via forbindelsen av i hvert tilfelle to av dataforbindelsene, idet den ytterligere dataforbindelse eller de ytterligere dataforbindelser er koplet til tilsvarende dataforbindelser i andre grupper, idet innkommende forbindelseslinjer (E(S); E(L)) i hver sammenkoplingsenhet kan koples til den tilsvarende utgående linjeforbindelsen (S(S); S(L)) av kun én dataforbindelse idet transmisjonsveiene av i hvert tilfelle to grupper danner, via de ytterligere dataforbindelser av i hvert tilfelle én sammenkoplingsenhet i hver gruppe, én datatransmisjonsvei som passerer gjennom samtlige grupper, at testinformasjonen overføres ved deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen via samtlige utgående forbindelseslinjer (S(S)) i skrivekanalen, og at detektoranordningen i hver sammenkoplingsenhet, avhengig av dataforbindelsene hos hvilke den korrekte testinformasjon er blitt mottatt eller ikke, av innholdet i testinformasjonen samt av dataforbindelsen hos hvilken, etter overføringen av samtlige testinformasjoner, datastrømmen fra en synkroniseringsanordning (80) i en sammenkoplingsenhet fremkommer først, forbinder de innkommende og utgående linjeforbindelser på en slik måte at minst en dataoverføringsvei dannes som forløper via samtlige sammenkoplingsenheter som er sammenkoplet via minst én dataforbindelse, idet sammenkoplingsenheten som ikke mottar et sekvenstall i noen testinformasjon som er lavere enn dens eget tall og i hvilken samtidig samtlige transmisjonskanaler eller linjer for den forutbestemte dataforbindelsen er blitt bestemt å være iorden, forbinder så sin interne synkroniseringsanordning med den utgående linjeforbindelsen (S(S)) hos skrivekanalen i en forutbestemt dataforbindelse.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at hver sammenkoplingsenhet (61-68, 71-78) omfatter, for hver innkommende linjeforbindelse (E(S), E(L)) av skrivekanalen og lesekanalen, en omveksler (SS1, SS2, SS3; LSI, LS2, LS3; SL) som styres av detektoranordningen og som forbinder nevnte innkommende forbindelseslinje med en utgående forbindelseslinje (S(S), S(L)) i samme kanal hos kun én dataforbindelse, inklusive dataforbindelsen som er tilhørende til den relevante innkommende forbindelseslinjen, idet omvekslerne er koplet slik at hver utgående forbindelseslinje er koplet til minst en innkommende forbindelseslinje, idet den utgående forbindelseslinjen for skrivekanalen i en forutbestemt dataforbindelse kan omveksles fra omvekslerens utganger til utgangen fra synkroniseringsanordningen (Sy), idet den utgående forbindelseslinjen i lesekanalen hos den forutbestemte dataforbindelsen er koplet til en ytterligere omveksler (SP1, SP2), som forbinder den relevante utgående linjeforbindelsen hos lesekanalen med en innkommende forbindelseslinje hos skrivekanalen i en av dataforbindelsene.

6. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at i tilfellet av minst tre dataforbindelser (1, 2, 3) pr. sammenkopl ingsenhet (90-101) og dannelse av i hvert tilfelle én respektiv skrivekanal og én lesekanal som dekker samtlige sammenkoplingsenheter via to valgte dataforbindelser (1, 2) for samtlige sammenkoplingsenheter, er den tredje eller ytterligere dataforbindelse (3) for minst en liten del av sammenkoplingsenhetene (92, 95) koplet til en tilsvarende dataforbindelse (3) av i hvert tilfelle fjerntliggende sammenkoplingsenheter (96, 99) i det uforstyrrede tilfellet, mens det etter deteksjon av en forstyrrelse i datastrømmen og transmisjonen og evalueringen av téstinformasjonen, dannes en skrivekanal og en lesekanal for samtlige sammenkoplingsenheter som er koplet via uforstyrrede forbindelser mellom de valgte dataforbindelser, idet forbindelsen av synkroniseringsanordningen til skrivekanalen i sammenkoplingsenheten (90, 94, 98) i hvert tilfelle finner sted ved begynnelsen av skrivekanalen, mens forbindelsen mellom skrivekanalen og lesekanalen i sammenkoplingsenheten (93, 97, 101) finner sted ved slutten av skrivekanalen, hvoretter testinformasjon utveksles via de ytterligere dataforbindelser hos sammenkopl ingsenheten som er blitt bestemt å være i orden, idet nevnte testinformasjon inneholder sekvenstallene for de tilhørende sammenkoplingsenheter i hvilke synkroniseringsanordningen er aktivert, hvoretter de to gruppene som har de laveste sekvenstall sammenkoples for derved å danne en felles datatransmisjonsvei ved at synkroniseringsanordningen aktiveres kun i sammenkoplingsenheten som har det totalt sett laveste sekvenstallet, idet den beskrevne prosedyre gjentas inntil samtlige sammenkoplingsenheter som har minst en felles forbindelse er blitt sammenkoplet for derved å danne en felles skrive- og lesekanal.