NO171996B - Blekemiddelblanding - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en blekemiddelblanding, og det særegne ved blekemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen er at den omfatter:

et peroksyd-blekemiddel, og

en amfotær organisk persyre-forløper med formel (I)

hvori

Ri er alkyl eller hydroksyalkyl med 1 til 22 karbonatomer,

R2 og R3 står hver for alkyl med 1 til 3 karbonatomer,

Y er alkylen med 1 til 5 karbonatomer, og

Z står for SO3 eller CO2,

eventuelt i form av et hydrohalogenid derav, idet det molare forhold mellom peroksydblekemiddel og amfotær organisk persyreforløper er fra 99.9/0.1 til 50/50.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-kravene.

Ettersom klorholdige blekemidler har mangler ved at det

er begrensninger med hensyn til hvilke tekstiler de kan anvendes for, slik at de ikke kan anvendes for bleking av fargede eller figurforsynte klesplagg og de har videre en særegen lukt, og oksygenholdige blekemidler som er fri for disse mangler har derfor funnet større anvendelse.

Blant de oksygenholdige blekemidler er natrium-perkarbonat

og natriumperborat særlig nyttige på grunn av deres blekeevne og stabilitet.

De oksygen-holdige blekemidler anvendes i kombinasjon

med forskjellige blekemiddel-aktivatorer, ettersom deres blekeevne er svakere enn for de klor-holdige blekemidler. Undersøkelser er foretatt med forskjellige blekemiddel-aktivatorer inkluderende f.eks. nitriler som

acetonitril, malononitrii, ftalonitril og benzoylimino-diacetonitril, videre O-acetylerte forbindelser som glukose-pentaacetat, oktaacetylsukrose, triacetin, sorbitolheksaacetat, acetoksybenzensulfonater, triacetyl-cyanursyre og metyl-klorformiat, videre N-acylerte forbindelser som N,N,N',N'-tetracetyletylendiamin og tetraacetylglykolyluril, N-benzoylimidazol, di-N-acetyl-dimetylglyoksim, 1-fenyl-3-acetylhydantoin, N,N-diacetyl-anilin, N-acetyldiglykolimid og diacetylmetylen-

diformamid, samt syreanhydrider som ftalsyreanhydrid, ravsyreanhydrid, benzosyreanhydrid, glutarsyreanhyrid, alkylsvovelsyre- og karboksylsyre/organisk sulfonsyre-anhydrider, videre sulfonyloksimer som f.eks. di(metan-sulfonyl)dimetylglyoksim, acylerte fosforsyre-salter som dietylbenzoylfosforsyre-salter, fenylsulfonat-estere, organiske fosforsyreazider som f.eks. difenylfosfinazider, disulfoner som difenyl-disulfon, samt andre forbindelser som f.eks. N-sulfonylimidazol, cyanamid, halogenerte triaziner og N,N-dimetyl-N-oktyl-N-10-karbofenoksy-dodecylammonium-klorid. Ingen tilstrekkelig blekeevne kunne imidlertid oppnås selv om disse aktivatorer ble anvendt i kombinasjon med det oksygenholdige blekemiddel.

Etter omfattende undersøkelser for å utvikle et oksygenholdig blekemiddel med en høyere blekeevne, ble det i oppfinnelsens sammenheng funnet at formålet kan oppnås ved å anvende en kombinasjon av et peroksyd og den amfotære organiske persyre-forløper som er anført i det foregående.

Som tidligere kjent nærliggende teknikk anføres:

USP 4.397.757 (Bright et al) lærer bruken av spesielle kjemiske forbindelser i blekesystemer. Disse spesielle forbindelser har formel:

hvori R]_ er alkyl, substituert alkyl, aryl, alkaryl, substituert aryl eller en polyoksyalkylengruppe, R2 og R3 er hver lavere alkyl eller hydroksyalkyl eller to eller flere av R^, R2 og R3 er ledd i et nitrogenholdig heterocyklisk ringsystem, som kan være substituert, R4 er fenyl eller substituert fenyl, X er klor eller brom og n er 3 eller mer, idet 25 er den øvre grense.

Selv om R4 kan være en substituert fenylgruppe bemerkes at ingen eksempler på substituenter er gitt og at alle spesi-fikke eksempler og kravene i Bright et al viser R4 som en fenylgruppe. Det skal også merkes at spalte 2, linje 27 - 32 i dette patentskrift viser at en utfelling vil foregå mellom anioniske aktive forbindelser og estere ved et forholdsvist stort antall karbon atomer knyttet det kvaternære nitrogen-atom. Dette synes å indikere at forbindelsene i Bright et al er kationiske i stedet for amfotære som i forbindelsene anvendt ved den foreliggende oppfinnelse. En forbindelse som reagerer med en anionisk forbindelse og danner et bunnfall er kationisk og ikke amfotær.

Ettersom anionene i Bright et al er begrenset til klor og brom er denne henvisning i videste forstand bare relevant overfor forbindelsene i de foreliggende patentkrav når substituenten på fenylringen er et hydrohalogenid av CO2 eller SO3. På bakgrunn av den brede angivelse av et substituert fenyli Bright et al ville en person med vanlig fagkunnskap ikke velge CO2H eller SO3H som spesielle substituenter uten fordelen ved etterhånds kjennskap til læren i den•foreliggende oppfinnelse. Videre krever den foreliggende oppfinnelse enten SO3 eller CO2 direkte substituert på fenylringen. Selv om det skulle sluttes at den brede lære i Bright et al av et substituert fenyl skulle gjøre bruken av SO3 eller CO2 som substituenter på fenylringen nærliggende, har den foreliggende oppfinnelse ingen ekvivalent av "X" i Bright et al Det vil si at der ikke er noe fritt anion tilstede i de angjeldende forbindelser, og ennå mindre et fritt klor- eller brom-anion. Tilsvarende eller motsatt, hvis det tolkes at SO3 eller CO2 gruppene ved den foreliggende oppfinnelse skulle være fri grupper som er assosiert med en usubstituert fenylgruppe (som går mot den vanlige forståelse av formlene) er det ikke vist noen ekvivalens mellom klor- eller brom-anioner, som vist i Bright et al, og de anførte SO3 eller CO2 anioner i kravene 1-8.

I fravær av en lære om ekvivalens mellom klor- eller brom-anioner og SO3 eller CO2 anioner i Bright et al eller erkjennelse om noen slik ekvivalens, anføres at den foreliggende oppfinnelse er klart ikke-nærliggende i forhold til Bright et al.

En mulig kombinasjon mellom Bright et al og USP 4.412.934 (Chung et al) vil også være feilaktig.

Chung et al lærer bruk av blekemiddelblandinger inneholdende en peroksydblekeforbindelse som er i stand til å gi hydrogen-peroksyd i en vandig løsning og blekeaktivator med en avgående gruppe knyttet til et karbonyl-karbonatom. Spalte 6 i patentskriftet lærer passende avgående grupper som kan anvendes med blekemiddelblandinger av angjeldende type. Substituenter inneholdt på benzenringen, som for eksempel SO3M, C02M, (-N<+>R3<4>)X og 0<-NR2<4> er bemerket som solubili-serende grupper som tilveiebringer oppløselighet for blekeaktivatorene.

Blekeaktivatorene i Chung et al skal imidlertid ha en alkylgruppe inneholdende omtrent 5 til 18 karbonatomer bundet til karbonatomet i karbonylgruppen. Ettersom forbindelsene omhandlet i Bright et al inneholder en kvaternær ammoniumgruppe bundet til karbonatomet i karbonylgruppen, og der ikke er noen lære om ekvivalens eller likhet i oppløselighets-egenskapene mellom en alkylgruppe inneholdende omtrent 5 til 18 karbonatomer (orahandlet i Chung et al) og en kvaternær ammoniumforbindelse (omhandlet i Bright et al) er der ikke noen lære i disse patentskrifter som viser at de solubili-serende grupper i Chung et al ville være effektive med de strukturelt forskjellige forbindelser vist i Bright et al. En kombinasjon av en alkylgruppe bundet til karbonylkarbonatomet i Chung et al og en kvaternær ammoniumgruppe bundet til karbonylkarbonatomet i Bright et al gjør ikke en kombinasjon av Bright et al med Chung et al nærliggende.

Blandinger i samsvar med oppfinnelsen kan ytterligere inneholde en konvensjonell detergent-komponent.

Forbindelser med formel (I) hvori Z er -S03~, kan f.eks. oppnås ved hjelp av følgende prosess: Et tertiært amin omsettes med en halogenkarboksylsyre i et løsningsmiddel som f.eks. en alkohol eller aceton ved romtemperatur eller under tilbakeløp av løsningsmidlet til å gi et kvaternært amin (II):

hvori R2, R3 og R4 hver står for alkyl, n står for et helt tall 1 til 5 og X står for et halogenatom.

Deretter hydrolyseres forbindelsen (II) i nærvær av en alkalisk katalysator som f.eks. KOH eller NaOH i en løsningsmiddel-blanding som f.eks. en blanding av vann med en alkohol til å gi en amfotær forbindelse (III): Forbindelsen (III) omsettes med tionyl-klorid i diklormetan eller etanol-fri kloroform, dvs. i et løsningsmiddel fritt for enhver forbindelse som er reaktiv med et acyl-klorid, som f.eks. vann eller en alkohol, til å gi et acyl-klorid (IV):

Det oppnådde klorid (IV) omsettes med dinatrium-p-fenolsulfonat i et løsningsmiddel hvori forbindelsen (IV) er oppløselig eller homogent dispergerbar, som f.eks. dimetoksyetan (DME) under tilbakeløp av løsningsmidlet til å gi den tilsiktede amfotære forbindelse (I):

Forbindelser med formel (I) hvori Z er -CC^ kan f.eks. oppnås ved hjelp av følgende prosess:

hvori R^, R^, R^ og R4 hver står for alkyl, n er et helt tall fra 1 til 5 og Y står for et halogenatom.

Deretter hdyrolyseres forbindelsen (II) med en alkali-katalysator som f.eks. KOH eller NaOH i et blandet løsningsmiddel som f.eks. vann/alkohol til å gi en amfotær forbindelse representert ved formel (III) som angitt som følger:

Forbindelsen (III) omsettes med tionyl-klorid i nærvær av et løsningsmiddel som ikke inneholder en substans som er i stand til reaksjon med et syreklorid, som f.eks. vann eller en alkohol, f. eks. i diklormetan eller kloroform underkastet en etanol-fjernende behandling, til å gi et syreklorid med formel (IV) som angitt i det følgende:

Deretter omsettes syrekloridet (IV) med p-hydroksybenzosyre (typisk tilfelle) i tetrahydrofuran (THF) som løsningsmiddel for å oppnå den tilsiktede amfotære forbindelse (I).

Den amfotære organiske persyreforløper forbedrer bemerkelsesverdig blekeevnen til peroksydet.

Peroksydblekemiddelet i blekemiddelblandingen er foretrukket hydrogenperoksyd eller et peroksyd som er i stand til å utvikle hydrogenperoksyd i sin vandige oppløsning.

De peroksyder som er i stand til å utvikle hydrogenperoksyd i en vandig oppløsning derav inkluderer organiske og uorganiske hydrogenperoksydaddukter som f.eks. natriumkarbonat/hydrogen-peroksydaddukt, natriumtripolyfosfat/hydrogenperoksydaddukt, natriumpyrofosfat/hydrogenperoksydaddukt, urea/hydrogen-peroksydaddukt og 4Na2SO4.2H2O2.NaCl. De inkluderer videre uorganiske peroksyder som natriumperboratmonohydrat, natriumperborat-tetrahydrat, natriumperoksyd og kalsium-peroksyd. Blant disse foretrekkes spesielt natrium-karbonat/hydrogenperoksydaddukt, natriumperboratmonohydrat og natriumperborat-tetrahydrat.

Det molare forhold mellom peroksyd og organisk persyre-forløper anendt ved oppfinnelsen er 99.9/0.1 til 50/50.

Blekemiddel-blandinger i samsvar med oppfinnelsen kan inneholde kjente tilsetningsmidler som vanligvis inneholdes i blekemiddel-blandinger i tillegg til de ovennevnte nødvendige komponeneter. F.eks. kan blandingen inneholde en bygger som f.eks. en vannopp-løselig uorganisk bygger, f.eks. sulfat, karbonat, bikarbonat, silikat eller fosfat eller en organisk bygger, f.eks. etylendiamintetraacetat, tartrat eller citrat. Stabiliseringsmidler for peroksydet eller hydrogen-peroksyd- adduktet brukbare ved den foreliggende oppfinnelse inkluderer kjente magnesium-salter som magnesium-sulfat, magnesium-silikat, magnesium-klorid, magnesium-fluorsilikat, magnesium-oksyd og magnesium-hydroksyd, og silikater som f.eks. natriumsilikat. Om nødvendig kan blekemiddel-blandingen ytterligere inneholde et anti-gjenavsetningsmiddel som f.eks. karboksy-metyl-cellulose, polyvinyl-pyrrolidon eller polyetylen-glykol, såvel som overflateaktivt middel,

enzym, fluorescerende hvitemiddel, fargestoff, pigment, luktstoffer, etc.

Blekemiddelblandinger i samsvar med oppfinnelsen kan omfatte følgende i tillegg til de ovennevnte blekemidler.

[l] Overflateaktive midler:

(1) Rettkjedet eller forgrenet alkylbenzensulfonat-salter med en alkyl-gruppe med 10-16 karbonatomer i gjennomsnitt. (2) Alkyl- eller alkenyl-eter-sulfatsalter med rettkjedet eller forgrenet alkyl eller alkenyl med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer, 0,5 til 8 mol gjennomsnittlig innhold av etylenoksyd, propylenoksyd eller butylenoksyd i molekylet og i tillegg forhold etylenoksyd/propylenoksyd på 0,1/9,9-9,9/0,1 eller etylenoksyd/butylenoksyd fra 0,1/9,9-9,9-0,1.

(3) Alkyl- eller alkenyl-sulfatsalter med en alkyl-

eller alkenyl-gruppe med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer. (4) Olefin-sulfonatsalter med gjennomsnittlig 10 til

20 karbonatomer i molekylet.

(5) Alkan-sulfonatsalter med gjennomsnittlig 10 til

20 karbonatomer i molekylet.

(6) Mettede eller umettede fettsyre-salter med gjennomsnittlig 10 til 24 karbonatomer i molekylet. 7. Alkyl- eller alkenyl-eterkarboksylatsalter med alkyl eller alkenyl med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer, 0,5-8 mol gjennomsnittlig innehold av etylenoksyd, propylenoksyd eller butylenoksyd i molekylet og i tillegg forhold etylen/propylenoksyd på 0,1/9,9-9,9/0,1 eller etylenoksyd/butylenoksyd på 0,1/9,9-9,9/0,1. (8) a-sulfo-fettsyre-salter eller estere med den generelle formel:

hvori Y står for alkyl med 1 til 3 karbonatomer eller et motion, Z står for et motion og R står for alkyl eller alkenyl med 10-20 karbonatomer.

Som motioner til anioniske overflateaktive midler kan f.eks. nevnes ioner av alkalimetaller som natrium eller kalium, jordalkalimetaller som kalsium og magnesium, ammonium, alkanolaminer inneholdende 1 til 3 alkanol-grupper med 2 til 3 karbonatomer som f.eks. monoetanolamin, dietanolamin, trietanolamin og triisopropanolamin.

(9) Aminosyre-type overflateaktive midler med den generelle formel: hvori R 1 star for alkyl eller alkenyl med 8 til 24 karbonatomer, R^ står for hydrogen eller alkyl med 1 til 2 karbonatomer, R^ står for en aminosyrerest og X står for et alkalimetall- eller jordalkalimetall-ion. hvori R^, R^ og X har den ovennevnte betydning og n står for et helt tall 1 til 5. hvori R^ har betydning som ovenfor og m står for et helt tall 1 til 8. hvori R^, R^ og X har den ovennevnte betydning og R4 står for hydrogen, alkyl eller hydroksyalkyl med 1 til 2 karbonatomer. hvori R2, R3 og X har den ovennevnte betydning og R5 står for 3-hydroksyalkyl eller 6-hydroksyalkenyl med 6 til 28 karbonatomer.

hvori R3, R5 og X har den ovennevnte betydning.

(10) Fosfat-ester-overflateaktive midler:

(1) Syrealkyl- (eller alkenyl) fosfater:

hvori R' står for alkyl eller alkenyl med 8 til 24 karbonatomer, n' + m<1> står for 3 og n' står for et tall 1 til 2.

(2) Alkyl (eller alkenyl) fosfater:

hvori R., har samme betydning som tidligere, n" + m" står for et tall 3 og n" står for et tall 1 til 3.,

(3) Alkyl- (eller alkenyl) fosfatsalter:

hvori R', n" og m" har samme betydning som tidligere og M står for Na, K eller Ca. (11) Sulfonsyre-type amfotære overflateaktive midler med generell formel: hvori R11 står for alkyl eller alkenyl med 8 til 24 karbonatomer, R _ står for alkylen med 1 til 4 karbonatomer, R^3 står for alkyl med 1 til 5 karbonatomer, R^ står for alkylen eller hydroksyalkylen med 1 til 4 karbonatomer. hvori R^ og R^ har samme betydning som ovenfor og R^^ og R-^g står hver for alkyl eller alkenyl med 8 til 24 eller 1 til 5 karbonatomer. hvori <R>^1 og R ] . har den tidligere angitte betydning og ni står for et helt tall 1 til 20. (12) Betain-type, amfotære overflateaktive midler med generell formel: hvori R21 står for alkyl, alkenyl, B-hydroksyalkyl eller 6-hydroksyalkenyl med 8 til 24 karbonatomer, R22 står for alkyl med 1 til 4 karbonatomer og R23 står for alkylen eller hydroksyalkylen med 1 til 6 karbonatomer. hvori <R>21 og <R>23 har den ovenfor angitte betydning og n2 står for et helt tall 1 til 20.

hvori R2^ og R23 har den ovenfor angitte betydning og R24 står for karboksyalkyl eller hydroksyalkyl med 2 til 5 karbonatomer.

(13) Polyoksyetylenalkyl- eller alkenyl-etere med

alkyl eller alkenyl med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer og 1 til 30 mol etylenoksyd addert.

(14) Polyoksyetylen og alkylfenyl-etere med alkyl med

gjennomsnittlig 6 til 12 karbonatomer og 1 til 25 mol etylenoksyd addert.

(15) Polyoksypropylen-alkyl eller -alkenyl-etere

med alkyl eller alkenyl med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer og 1 til 20 mol propylenoksyd addert.

(16) Polyoksybutylen-alkyl- eller alkenyl-etere med

alkyl eller alkenyl med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer og 1 til 20 mol butylenoksyd addert.

(17) Ikke-ioniske overflateaktive midler med alkyl eller alkenyl med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer og 1 til 30 mol totalt etylenoksyd og propylenoksyd addert eller etylenoksyd og butylenoksyd addert (forholdet mellom etylenoksyd og propylenoksyd eller butylenoksyd er fra 0,1/9,9 til 9,9/0,1). (18) Høyere fettsyre-alkanolamider eller alkylen-oksyd-adukter derav med generell formel: hvori ^ 2_ i' st^r f°r alkyl eller alkenyl med 10 til 20 karbonatomer, R-^' st^r ^or eller CH^, n3 står for et helt tall 1 til 3 og m3 står for et helt tall 0 til 3. (19) Sukrose/fettsyre-estere omfattende fettsyrer med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer og sukrose. (20) Fettsyre/glyserol-monoestere omfattende fettsyrer med gjennomsnittlig 10 til 20 karbonatomer og glyserol.

(21) Alkylamin-oksyder med generell formel:

hvori 1 står for alkyl eller alkenyl med 10 til 20 karbonatomer og R14' og R15' hver står for alkyl med 1 til 3 karbonatomer. (22) Kationiske overflateaktive midler med generell formel: hvori minst en av R^, R'2, r<>>3 og R'4 står for alkyl eller alkenyl med 8 til 24 karbonatomer og resten står for alkyl med 1 til 5 karbonatomer og X' står for et halogen. hvori R'^/ R<>>2' R<>>3°^ X' ^ar samme betydning som ovenfor

hvori R'-^ R'2 °9 x' har samrne betydning som ovenfor,

R'5 står for alkylen med 2-3 karbonatomer og n4 står for et helt tall 1 til 20.

Blandingen kan således inneholde minst et av de ovennevnte overflateaktive midler i en mengde på minst 10 vekt%.

Som foretrukne overflateaktive midler kan nevnes de ovennevnte overflateaktive midler 1), 2), 3), 4), 5), 6), 11), videre nr. 2, 12), nr. 1, 13), 14), 15), 17) og 18) .

[2] Toverdige metallion-sekvestrerende midler:

Blandingen kan inneholde 0 til 50 vekt% av en eller

flere byggerkomponentervalgt fra gruppen bestående av alkalimetallsalter eller alkanolaminsalter av følgende forbindelser:

1) Salter av fosforsyrer som ortofosforsyre, pyr-fosforsyre, tripolyfosforsyre, metafosforsyre, heksa-metafosforsyre og fytinsyre. 2) Salter av fosfinsyrer som f.eks. etan-1,1-difosfon-syre, etan-1,1,2-trifosfonsyre, etan-l-hydroksy-1, 1-difosfonsyre og dens derivater, etan-hydroksy-1,1,2-trifosfonsyre, etan-1,2-dikarboksy-1,2-difosfonsyre og metanhydroksyfosfonsyre. 3) Salter av fosfonokarboksylsyre som f.eks. 2-fosfono-butan-1,2-dikarboksylsyre, 1-fosfonobutan-2,3,4-tri-karboksylsyrer og a-metylfosfonoravsyre. 4) Salter av aminosyrer som f.eks. aspartinsyre, glutaminsyre og glycin. 5) Salter av aminopolyeddiksyrer som f.eks. nitrilo-trieddiksyre, iminodieddiksyre, etylendiamintetraeddik-syre, dietylentriaminpentaeddiksyre, glykoleter-diamin-tetraeddiksyre, hydroksyetyliminodieddiksyre, trietylen-tetraminheksaeddiksyre og dienkolsyre. 6) Høy-molekylære elektrolytter som f.eks. polyakryl-syre, polyakonittsyre, polyitakonsyre, polycitrakonsyre, polyfumarsyre, polymaleinsyre, polymesakonsyre, poly-a-hydroksyakrylsyre, polyvinylsulfonsyre, sulfonert polymaleinsyre , maleinsryeanhydrid/diisobutylenkopolymer, maleinsyreanhydrid/styrenkopolymer, maleinsyreanhydrid/ metylvinyleterkopolymer, maleinsyreanhydrid/etylen-kopolymer, maleinsyreanhydrid/etylenfornettet kopolymer, maleinsyreanhydrid/vinylacetat, kopolymer, maleinsyreanhydrid/akrylnitrilkopolymer, maleinsyreanhydrid/akrylat-ester-kopolyemr, rnaleinsyreanhydrid/butadienkopolymer, maleinsyreanhydrid/isoprenkopolymer, poly-6-keto-karboksylsyre avledet fra maleinsyreanhyrid og karbon-monoksyd, itakonsyre/etylenkopolymer, itakonsyre/akonitt-syrekopolymer, itakonsyre/maleinsyrekopolymer, itakonsyre/ akrylsyrekopolymer, malonsyre/metylenkopolymer, mesakon-syre/fumarsyrekopolymer, etylenglykol/etylentereftalat-kopolymer, vinylpyrrolidon/vinylacetatkopolymer, 1-buten-2,3,4-trikarboksylsyre/itakonsyre/akrylsyrekopolymer, kvaternær ammonium-gruppeholdige polyester-polyaldehyd-karboksylsyrer, cis-isomer av epoksy-ravsyre, poly[N,N-bis(karboksymetyl)akrylamid], poly(hydroksy-karboksylsyre), stivelsessukksinat, stivelsesmaleat, stivelses-tereftalat, stivelsesfosfatester, dikarboksystivelse, dikarboksymetylstivelse og cellulose-ravsyreestere. 7) Ikke-dissosierende høy-molekylære forbindelser som f.eks. polyetylen-glykol, polyvinyl-alkohol, polyvinylpyrrolidon og uretanert polyvinyl-alkohol oppløselig i koldt vann. 8) Salter av dikarboksylsyrer som f.eks. oksalsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, pimelinsyre, korksyre, azelainsyre og dekan-1,10-dikarboksylsyre, salter av diglykolsyre, ditioglykolsyre, oksaleddiksyre, hydroksydiravsyre, karboksymetylhydroksyravsyre og karboksymetyltartronsyre, salter av hydroksykarboksylsyrer som glykolsyre, eplesyre, hydroksypivalinsyre, vinsyre, sitronsyre, melkesyre, glukonsyre, slimsyre, glukuron-syre og dialdehydostivelses-oksyd, salter av itakonsyre, metylravsyre, 3-metylglutarsyre, 2,2-dimetylmalonsyre, maleinsyre, fumarsyre, glutaminsyre, 1,2,3-propantri-karboksylsyre, akonitinsyre, 3-buten-1,2,3-trikarboksyl-syre, butan-1,2,3,4-tetrakarboksylsyre, etantetra-karboksylsyre, etentetrakarboksylsyre, n-alkenylakonitin-syre, 1,2,3,4-cyklopentantetrakarboksylsyre, ftalsyre, trimesinsyre, hemimelittsyre, pyromelittsyre, benzen-heksakarboksylsyre, tetrahydrofuran-1,2,3,4-tetra-karboksylsyre og tetrahydrofuran-2,2,5,5-tetrakarboksyl-syre, salter av sulfonerte karboksylsyrer som sulfa-itakonsyre, sulfotrikarbalylsyre, cysteinsyre, sulfo-eddiksyre og sulforavsyre, karboksymetylert sukrose, laktose og raffinose, karboksymetylert pentaerytritol, karboksymetylert glukonsyre, kondensater av flerverdige alkoholer eller sakkarider med maleinsyreanhydrid eller ravsyreanhydrid, kondensater av hydroksykarboksylsyrer med maleinsyreanhydrid eller ravsyre-anhydrid, og organiske syresalter som f.eks. CMOS og Bygger M.

9) Aluminosilikater:

(1) Krystalliske aluminosilikater med formel:

hvori M' står for et alkalimetallatom, M" står for et jordalkalimetallatom som er utbyttbart med kalsium, og x<1>, y' og w' står for antall mol av de respektive komponenter og er generelt som folger: 0,7 < x' < 1,5, 0,8 < y' < 6 og w' er et positivt tall. (2) Detergent-byggere med følgende generelle formel er særlig foretrukket:

hvori n står for et tall fra 1,8 til 3,0 og w står for et tall 1-6.

(3) Amorfe aluminosilikater med formel:

hvori M står for natrium og/eller kalium-atom, og x, y og w står for antall mol av de respektive komponenter innen følgende områder:

w er et hvilket som helst positiv tall inklusive 0.

(4) Amorfe aluminosilikater med formel:

hvori M står for Na eller K og X, Y, Z og w representerer antall mol av de respektive komponenter innenfor følgende område: w: hvilket som helst positivt tall inklusive 0. [ 3] ~ Alkalier eller uorganiske elektrolytter: Blandingen kan inneholde også 1-50 vekt%, foretrukket 5-30 vekt% av et eller flere alkalimetall-salter valgt fra følgende komponenter som alkali eller uorganisk elektrolytt: silikater, karbonater og sulfater. Videre kan blandingen inneholde organiske alkalier som trietanolamin, dietanolamin, monoetanolamin og triisopropanolamin.

[V] Anti-gjenavsetningsmidler:

Blandingen kan inneholde 0,1-5 vekt% av en eller flere av de følgende forbindelser som anti-gjenavsetningsmidler: polyetylenglykol, polyvinylalkohol, polyvinyl-pyrrolidon og karboksymetylcellulose.

Jj5j Enzymer (enzymer som fremviser deres essensielle enzymatiske virkninger i detergenttrinnet): Som enzymer kan følgende enzymer nevnes (klassifisert med hensyn til deres enzymatiske reaktiviteter): Hydrolase, hydrase, oksido-reduktaser, desmolaser, transferaser og isomeraser. Alle disse enzymer kan anvendes ved oppfinnelsen. Spesielt foretrukne enzymer er hydrolaser som proteaser, esteraser, karbohydrolaser og nukleaser.

Eksempler på proteaser er pepsin, trypsin, chymotrypsin, kollagenase, keratinase, elastase, subtilisin, BPN, papain, bromelin, karboksypeptidaser A og B, amino-peptidase og aspergillopeptidaserA og B.

Eksempler på esteraser er gastrisk lipase, pankreatisk lipase, vegetabilske lipaser, fosfolipaser, cholin-esteraser og fosfataser.

Karbohydrolaser inkluderer alkali-cellulaser, maltase, sakkarase, amylase, pektinase, lysozym, a-glukosidase og g-glukosidase.

|6| Blåfargemidler og fluorescerende fargestoffer:

Forskjellige blåfargemidler og fluorescerende fargestoffer kan innlemmes i blandingen om nødvendig. F.eks. anbefales forbindelser med følgende strukturer: og blåfargemidler med generell formel:

hvori D står for en rest av blått eller purpur, monoazo, disazo eller antrakinonfargestoff, X og Y står hver for hydroksyl, amino, alifatisk amino som kan være substituert med hydroksyl, sulfonsyre, karboksylsyre eller alkoksyl, eller aromatisk eller alicyklisk amino som kan være substituert med et halogenatom eller hydroksyl, sulfon-

syre, karboksylsyre, lavere alkyl eller lavere alkoksyl,

R står for et hydrogenatom eller lavere alkyl, men inkluderer tilfeller hvori: (1) R står for et hydrogenatom og både X og Y står for hydroksyl eller alkanolamin samtidig og (2) R står for et hydrogenatom, en av X og Y står for hydroksyl og den annen står for alkanolamin, og n står for et helt tall på minst 2, og

hvori D står for et blått eller purpur, azo- eller antrakinon-fargestoff, og X og Y er like eller forskjellige og står for en alkanolamin-rest eller hydroksyl.

[73 Sintringshindrende midler:

De følgende sintringshindrende midler kan innlemmes i pulverformede detergentblandinger: p-toluensulfonat-salter, xylensulfonat-salter, acetat-salter, sulfo-sukksinat-salter, talkum, finpulverisert kvarts, leire, kalsiumsilikater (som f.eks. "Micro-Cell" fra Johns-Manville Co.), kalsium-karbonat og magnesium-oksyd.

[8] Anti-oksydasjonsmidler: Anti-oksydasjonsmidler inkluderer f.eks. tert-butyl-hydroksytoluen, 4,4' -butylidenbis(6-tert-butyl-3-metyl-fenol), 2,2'-butylidenbis(6-tert-butyl-4-metylfenol), monostyrenert kresol, distyrenert kresol, monostyrenert fenol, distyrenert fenol og 1,1'-bis(4-hydroksyfenyl)-cykloheksan.

[9] Stabiliseringsmidler for peroksydet og et addukt til hydrogen-peroksydet.

Et stabiliseringsmiddel kan anvendes i den blekende detergentblanding, inklusive et magnesiumsalt som f.eks. magnesiumsulfat, magnesiumsilikat, magnesiumklorid, magnesiumsilikofluorid, magnesiumoksyd og magnesium-hydroksyd og et silikat som f.eks. natriumsilikat.

[jEksemplerJ

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av

62,8 g dimetyloktylamin ble oppløst i 300 ml etanol i 1-1 to-hals-kolbe utstyrt med kondensator-rør. 78,0 g etyl-brombutyrat ble tilsatt dråpevis til oppløsningen. Etter fullført tilsetning ble temperaturen hevet i et oljebad (90°C) og reaksjonen ble fortsatt inntil utgangsaminet ikke lenger kunne påvises under tilbakeløp av etanol under TLC (tynnskiktkromatografering). Deretter ble etanol avdestillert og ga 140,5 g av et kvaternært salt med følgende formel (Il-a):

utbytte: 99,8%.

40,8 g av forbindelsen (II-a) ble oppløst i 4 1 av en løsningsmiddel-blanding av etanol/vann (1:3) og hydrolyse ble gjennomført ved romtemperatur i 3 til 4 døgn, mens pH ble holdt ved 12 til 12,5 med KOH. Etter bekreftelse at det kvaternære utgangssalt var forbrukt ved hjelp av TLC-tynnskiktkromatografering ble reaksjonsblandingen nøytralisert med 20% svovelsyre og løsnings-midlet ble avdestillert mens et dannet salt ble frafiltrert. En resterende oljeaktig substans ble avsaltet med diklormetan og ga 28,0 g av et amfotært overflateaktivt middel med følgende formel (III-a):

utbytte: 99,4%.

46,5 g av forbindelsen (III-a) ble oppløst i 250 ml diklormetan i en 500-ml to-halskolbe. 20 ml tionyl-klorid ble tilsatt dråpevis til oppløsningen ved romtemperatur og reaksjonen ble gjennomført under tilbakeløp i 1 time. Løsningsmiddel og overskudd av tionylklorid

ble avdestillert og førte til 57,0 g av en forbindelse med følgende formel (IV-a) som en orange-farget oljeaktig substans:

utbytte: 100%.

50,0 g av syrekloridet (IV-a) ble oppløst i 400 ml dimetoksyetan (DME) som var blitt dehydratisert med litium-aluminium-hydrid og destillert. Dinatrium-p-fenolsulfonat fremstilt ved hjelp av en prosess som skal beskrives i det følgende ble tilsatt til oppløsningen og den således oppnådde suspensjon ble omsatt under tilbakeløp i 2 timer. DME ble fjernet ved avhelling. Aceton ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. Et aceton-oppløselig stoff ble fjernet ved filtrering og førte til en blanding av natriumklorid med forbindelsen (I-a). Ved omkrystallisasjon fra etanol/aceton ble det oppnådd 26,8 g av hvite plateformede krystaller. Utbytte: 40,0%.

Sm<p.> 217 *v> 227°C

IR (KBr, cm<-1>)

2932, 2860, 1758, 1491, 1197, 1152, 1122,

1029, 1011, 687, 567

1 H-NMR (CD30D løsningsmiddel, TMS intern standard, °-)<\>

1.0 (3K, t), 1.3 ^ 1.5 (12H, m), 2.1 ~ 2.2

(2H, m) , 2.7 (2H, t) , 3.05 (6H, s) ,

3.35 ^ 3.45 (2H, m), 7.2 (2H, d), 7.85 (2H, d)

Fremstilling av dinatrium- p- fenolsulfonat:

278,4 g natrium-p-fenolsulfonat-dihydrat ble oppløst i 200 ml vann. 52 g natrium-hydroksyd ble tilsatt oppløsningen og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Dinatrium-p-fenolsulfonat krystallisert ut på denne måte ble separert ved filtrering. Filtratet ble videre underkastet omkrystallisasjon. Krystallene ble dehydratisert med en Dean-Stark-tilbakeløps-kondensator under anvendelse av toluen som løsningsmiddel og deretter kokt under tilbakeløp gjennom en molekylsikt for grundig dehydratisering. 228 g dinatrium-p-fenol-sulf onat ble oppnådd. Utbytte: 87,4%.

Eksempel 2

Fremstilling av

Forbindelsen (I-b) ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1 med unntagelse av at dimetyloktylamin ble erstattet med dimetyldodecylamin. utbyttet oppnådd etter den 4-trinns reaksjon var 53,8%.

Smp. 213 ^ 216°C

IR (KBr, cm"<1>)

2920, 2854, 1755, 1497, 1470, 1221, 1191,

1122, 1032, 1011, 693, 567

<L>H-NMR (CD30D, TMS intern "standard, 6)

0.9 (3H, t), 1.2 ^ 1.45 (20H, m), 1.7 ~ 1.9

(2H, m), 2.05 ^ 2.2 (2H, m), 2.73 (2H, t),

3.09 (6H, s), 3.3 ^ 3.45 (2H, m), 7.15 (2H, d),

8.87 (2H, d)

Eksempel 3

Fremstilling av

52 g etyl-bromacetat ble oppløst i 250 ml aceton i en 1.000-ml tre-hals-kolbe. Tørt gassformet trimetylamin innført med ^-gass ble boblet gjennom oppløsningen under omrøring med et magnetrøreverk. Etter at to ekvivalenter trimetylamin per ekvivalent bromacetat var blitt boblet gjennom i løpet av en periode på 3 timer ble kolben lukket og blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Derved dannede hvite krystaller ble separert ved filtrering og ga 57,9 g av en forbindelse med følgende formel (Il-c):

utbytte: 85,4%.

50,65 g av forbindelsen (II-c) ble oppløst i 1 1 av en løsningsmiddelblanding av etanol/vann (1:1) og hydrolyse ble gjennomført ved romtemperatur i 3 eller 4 døgn mens pH ble holdt ved 12 til 12,5 med KOH. Etter bekreftelse av at det kvaternære utgangssalt var blitt

forbrukt ved hjelp av TLC-tynnskiktkromatografering ble reaksjonsblandingen nøytralisert med 20% svovelsyre og løsningsmidlet ble avdestillert mens et dannet salt ble frafiltrert. Den resterende oljeaktige substans ble

avsaltet med metanol og ga 32,7 g av en amfotær forbindelse med følgende formel (Ill-c):

utbytte: 99,0%.

Deretter ble samme prosedyre som i eksempel 1 gjentatt for å oppnå forbindelsen med formel (I-c). Utbyttet oppnådd etter den 4-trinns reaksjon var 42,5%.

IR (KBr, cm<-1>)

3034, 1749, 1593, 1494, 1194, 1071, 1029,

1011, 699, 567

<1>H-NMR (D20, DSS intern standard, 6)

0.9 «v 2.5 (4H, m) , 2.7 (2H, t) , 3.1 (9H, t) ,

7.2 (2H, d), 7.9 (2H, d)

Eksempel 4

Syntese av

I en tre-halskolbe med romfang 1000 ml ble 52 g etyl-brombutyrat oppløst i 250 ml aceton og oppløsningen ble gjennomboblet med tørt trimetylamin ved anvendelse av gassformet N2 som en bærergass under omrøring med et magnetrøreverk. Trimetylamin ble ført gjennom oppløsningen i en mengde på 2 ekvivalenter i forhold til etyl-brombutyrat i løpet av en periode på 3 timer. Deretter ble kolben lukket og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten.

De dannede hvite krystaller ble fjernet ved filtrering og ga 57,9 g av (Il-d) med et utbytte på 85,4%:

Deretter ble 50,65 g av (Il-d) oppløst ill løsnings-middelblanding av etanol/vann (1/1) og hydrolyse ble gjennomført ved romtemperatur i 3 til 4 døgn mens pH-verdien ble holdt til 12,5 med KOH. Etter forbruk av det kvaternære utgangssalt ble bekreftet ved hjelp av TLC-tynnskiktkromatografering ble reaksjonsvæsken nøytralisert med 20% svovelsyre og løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon mens filtreringsoperasjonen ble gjennomført når et salt var dannet. Saltet ble fjernet fra den resterende oljeaktige substans ved anvendelse av metanol og ga 32,7 g av en substans med følgende formel (Ill-d) med et utbytte på 99,0%:

I en to-halskolbe med romfang 2000 ml, ble det

oppløst 220,3 g av (III-d) i 300 g kloroform, og 361,6 g tionyl-klorid ble tildryppet oppløsningen ved romtemperatur. En reaksjon ble gjennomført under tilbakeløp 1 time. Fjernelse av løsningsmiddel og overskudd av tionyl-klorid ved destillasjon ga 369,4 g av (IV-d)

i form av en orangefarget oljeaktig substans (utbyttet var 121,6%) :

I en tre-halskolbe med romfang 5000 ml ble 209,9 g p-hydroksybenzosyre oppløst i 2100 g THF og 477,1 g dimetyloktylamin ble tilsatt oppløsningen. 369,4 g av det ovenfor oppnådde syreklorid ble tilsatt dråpevis til oppløsningen ved romtemperatur under omrøring. Etter avsluttet dråpevis tilsetning ble reaksjonsvæsken omrørt ved romtemperatur i 1 time og filtrert, og de oppnådde krystaller ble vasket med aceton og eddiksyre og ga 22,8 g av et rått hydroklorid av (I-d) med et utbytte på 48,2%:

(hydroklorid av (I-d))

Fysikalske egenskaper av (I-d)

Smp.: 250 - 253°C

IR (KBr, cm"<1>):

3010, 2830, 2570, 1758, 1704, 1611, 1419, 1383, 1227, 1167, 1116, 1098, 909, 867 1H-NMR (CD-jOD løsningsmiddel,TMS intern standard 6) : 1.95 - 2.5 (2H, m) , 2.8 (2H, t) , 3.2 (9H, s)',

3.5 (2H, t), 7.25 (2H, d), 8.1 (2H, d)

Eksempel 5

Syntese av

I en tre-halskolbe med romfang 5000 ml, ble 194,4 g salicylsyre oppløst i 1500 g THF og 442,4 g dimetyloktylamin ble tilsatt oppløsningen. 339,1 g av syrekloridet (IV-d) oppnådd i henhold til prosessen i eksempel 4 ble tilsatt dråpevis til oppløsningen ved romtemperatur. Etter avslutning av den dråpevise tilsetning ble reaksjonsvæsken omrørt ved romtemperatur i 1 time og filtrert. De oppnådde krystaller ble vasket med aceton og ga 269,1 g av et hydroklorid med formel (I-e) med et utbytte på 63,3%):

(hydroklorid av (I-e))

Fysikalske egenskaper av (I-e)

Smp. 167 - 171°C

IR (KBr, cm"<1>):

3016, 2740, 2578, 1764, 1710, 1611, 1491,

1455, 1416, 1389, 1272, 1245, 1203, 1155,

1119, 1083, 792, 747

<1>H-NMR (CD3OD, TMS intern standard, <5)

1.8 - 2.5 (2H, m), 2.75 (2H, t), 3.2 (9H, s)

3.5 (2H, t), 7.1 - 8.2 (4H, m)

i

Eksempel 6

De oppnådde forbindelser (I-a), (I-b), (I-d) og (I-e) ble undersøkt med en test med hensyn til blekevirkning. Resultater av bedømmelsen av blekevirkningen i henhold til metoden beskrevet i det følgende er vist i tabell 1. Forbindelsene ble anvendt i blandinger 1, 2, 3 og 4.

Blekemetode:

Hydrogen-peroksyd ble tilsatt 300 ml vann ved 20°C slik at den effektive oksygen-konsentrasjon var 0,05% og 1 g natrium-karbonat ble tilsatt. Forbindelsene (I-a),

(I-b), (I-d) og (I-e) ble tilsatt de respektive oppløsninger i en ekvimolar mengde i forhold til

hydrogenperoksyd. Et tekstil flekket med sort te fremstilt i henhold i metoden beskrevet i det følgende ble neddykket i oppløsningen i 30 min. Tekstilet ble vasket med vann og tørket og blekeforholdet ble beregnet i henhold til formelen beskrevet i det følgende. Natrium-hypokloritt som en sammenligningsprøve ble bedømt ved en -effektiv klorkonsentrasjon på 0,06%.

Bleke-forhold av tekstil farget med sort te:

Refleksjonen ble målt ved hjelp av NDR-101DP levert av Nippon Denshoku Kogyo K.K. og et 460 nm filter.

Tekstil farget med sort te: 13 1 avionisert vann ble 80 g sort te (Yellow Pakage levert av Nitto Kocha) kokt i omtrent 15 min. og væsken ble filtrert gjennom ikke-appretert bleket bomullsduk,

og et bomullstekstil av skjortestoff nr. 2003 ble neddykket i væsken og kokt i omtrent 15 min. Tekstilet ble tatt ut, fikk stå i omtrent 2 timer og tørket spontant. Deretter ble tekstilet vasket med vann inntil vaskevannet ble fargeløst. Tekstilet ble avvannet,

presset og kuttet opp i stykker på 10 cm x 10 cm, og de oppnådde teststykker ble underkastet testen.

Eksempel 7

En blekemiddelblanding som vist i tabell 2 ble fremstilt fra hver aktivator oppnådd i eksemplene 1 og 2, for blandinger 7 og 8.

Blekevirkningen av blandingen ble undersøkt og førte

til resultatene vist i tabellene 2 og 3 (blekevirkninger oppnådd ved neddyknings-blekemetoden (tabell 2)).

Natrium-perkarbonat ble oppløst i 300 ml vann ved 20°C

og ga en oppløsning med en tilgjengelig oksygen-konsentrasjon på 0,05%. Aktivatoren ble tilsatt oppløsningen i en mengde ekvimolar med hydrogenperoksydet. Fem stykker (8cm x 8 cm) av en duk farget med sort te fremstilt som beskrevet i det følgende ble neddykket deri 30 min., vasket med vann og tørket. Bleknings-

graden ble bestemt ved hjelp av følgende ligning. Den tilgjengelige oksygenkonsentrasjon i sammenlignende magnesium monoperftalat-heksahydrat var 0,05% og tilgjengelig klorkonsentrasjon i sammenlignende natrium-hypokloritt var 0,06%.

Blekningsgrad av duk farget med sort te:

Refleksjonen ble bestemt med NDR-101DP (et produkt

fra Nippon Denshoku Denko Co., Ltd.) under anvendelse av et 460 nm filter.

Duk farget med sort te:

80 g sorte tebladet (Yellow Package fra Nitto Black Tea) ble kokt i 3 1 ione-byttet vann i omtrent 15 min. og deretter filtrert gjennom en bleket bomullsduk hvorfra appreturen var fjernet. Et bomulls-skjortestoff nr. 2003 ble neddykket i filtratet under koking i omtrent 15 min. Blandingen fikk stå uten oppvarming i 2 timer og deretter spontant tørket. Duken ble vasket med vann inntil vaskevannet ikke lenger var farget, deretter dehydratisert og presset. Duken ble kuttet opp i test-styrker med størrelse 8 cm x 8 cm som ble undersøkt i testene. 1) tetraacetyletylendiamin (et produkt fra Hoechst)

2) et produkt fra INTEROX

3) oppløsning med tilgjengelig oksygen-konsentrasjon 0, 05% 4) oppløsning med tilgjengelig klor-konsentrasjon 0,06%

(Blekevirkninger av en blekeblanding anvendt i kombinasjon med en detergent (tabell 3)).

Fem stykker (8 cm x 8 cm) av duken flekket med sort te fremstilt som beskrevet i det foregående ble vasket med en vaskeløsning inneholdende 0,133% av en kommersielt tilgjengelig kraftig detergent og detergentblandingen 7, 8, 9, 10 eller 12 vist i tabell 2 i en slik mengde at den tilgjengelige oksygenkonsentrasjon ville være 0,0033% med et tergotometer ved 20°C i 10 min. De ble så vasket med vann og tørket. Blekningsgradene for disse ble bestemt ved hjelp av den ovennevnte metode. I tilfellet med sammenligningseksempel 11 ble blekemidlet tilsatt detergenten med den ovennevnte konsentrasjon i en slik mengde at tilgjengelig klor-konsentrasjon ville være 0,014% og blekningsgraden ble bestemt på samme måte som beskrevet i det foregående.

Eksempel 8

Tre blekeblandinger, som ikke inneholdt noe fosfor, henhv. en liten mengde fosfor og en vesentlig mengde fosfor, ble oppnådd med de etterfølgende blandingsforhold. Prosentandelene er basert på vekt.

Blandingen som ikke inneholdt noe fosfor ble oppnådd

fra 14% natrium-lineært dodecylbenzen-sulfonat, 6% polyoksyetylen (10 mol EO) C12 til C13 alkyl-eter, 2% natriumsalt av herdet oksetalg-alifatisk syre, 5% natriumsilikat ( 2 go ) ,10% natrium-karbonat, 25%

zeolitt av 4A typen, 10% natrium-perkarbonat, 10%

amfotær forbindelse (I-a), 2% polyetylenglykol med molekylvekt 6.000, 2% protease, 4% vann og resten natriumsulfat. Denne blanding benevnes 13.

Blandingen med liten mengde fosfor ble oppnådd fra

10% natrium-lineært dodecylbenzen-sulfonat, 2% natrium-dodecylsulfat, 8% polyoksyetylen (7,7 mol EO) C12 til C13 alkyl-eter, 2% natrium-salt av herdet oksetalg-alifatisk syre, 5% natrium-silikat ( 1 <g>o), 10% natrium-karbonat, 20% seolitt av 4A typen, 15% natriumpyrofosfat, 10% natriumperborat, 5% amfotær forbindelse (I-e), 1% polyetylen-glykol med molekylvekt 11.000, 1% natrium-sulfitt, 2% protease, 4% vann og resten natriumsulfat.

Denne blanding benevnes 14.

Blandingen inneholdende en vesentlig mengde fosfor ble oppnådd fra 20% polyoksyetylen (8,6 mol EO) oksetalg-alkoholeter, 2% natriumsalt av herdet oksetalg-alifatisk syre, 30% natrium-tripolyfosfat, 10% natriumperborat,

5% amfotær- forbindelse (I-c), 5% natriumsilikat ( 2 go) , 10% natrium-karbonat, 1% natrium-sulfitt, 2% polyetylen-glykol med molekylvekt 6.000, 2% protease, 6% vann og resten natriumsulfat. Denne blanding benevnes 15.

Den første blanding (12) refererer til et molart forhold mellom perkarbonat og forbindelsen I-a med 77/23 for en ikke fosforholdig blanding, beregnet fra 10 vekt% natriumper-karbonat og 10 vekt% av forbindelsen I-a. Den annen blanding refererer til 10 vekt% natriumperborat og 5 vekt% av forbindelsen I-e, beregnet.som et molart forhold på 87/13 for en blanding med lavt fosforinnhold. Den tredje blanding refererer til 10 % natriumperborat og 5 vekt% av forbindelsen I-c, som beregnet til et molart forhold på 87/13 for en blanding med høyt fosforinnhold.

I det følgende anføres ytterligere testdata for blandinger 14 og 15 i samsvar med oppfinnelsen, stilt sammen med de tidligere anførte resultater for blanding nr. 7, jfr. det molare forhold 99,9/0,1 til 50/50 angitt i patentkravet.

Blandinger i samsvar med oppfinnelsen

Claims (1)

1. Blekemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter: et peroksyd-blekemiddel, og en amfotær organisk persyre-forløper med formel (I) hvori Rx er alkyl eller hydroksyalkyl med 1 til 22 karbonatomer, R2 og R3 står hver for alkyl med 1 til 3 karbonatomer, Y er alkylen med 1 til 5 karbonatomer, og Z står for SO3" eller CO2, eventuelt i form av et hydrohalogenid derav, idet det molare forhold mellom peroksydblekemiddel og amfotær organisk persyreforløper er fra 99.9/0.1 til 50/50.

7 Blekemiddelblanding som angitt i krav 1, «— 2• BleKeml , d at den amfotære organiske karakterisert ved persyre-forløper har formel eller