NO170692B - Monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra mennesker - Google Patents

Monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra mennesker Download PDF

Info

Publication number
NO170692B
NO170692B NO860804A NO860804A NO170692B NO 170692 B NO170692 B NO 170692B NO 860804 A NO860804 A NO 860804A NO 860804 A NO860804 A NO 860804A NO 170692 B NO170692 B NO 170692B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
monoclonal antibodies
anp
natriuretic peptides
antibodies
atrial
Prior art date
Application number
NO860804A
Other languages
English (en)
Other versions
NO170692C (no
NO860804L (no
Inventor
Claudia Hirth
Frank-Joachim Morich
Dieter Neuser
Johannes-Peter Stasch
Original Assignee
Bayer Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bayer Ag filed Critical Bayer Ag
Publication of NO860804L publication Critical patent/NO860804L/no
Publication of NO170692B publication Critical patent/NO170692B/no
Publication of NO170692C publication Critical patent/NO170692C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/10Cells modified by introduction of foreign genetic material
    • C12N5/12Fused cells, e.g. hybridomas
    • C12N5/16Animal cells
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/26Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against hormones ; against hormone releasing or inhibiting factors
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/68Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving proteins, peptides or amino acids
    • G01N33/6893Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving proteins, peptides or amino acids related to diseases not provided for elsewhere
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S530/00Chemistry: natural resins or derivatives; peptides or proteins; lignins or reaction products thereof
    • Y10S530/806Antigenic peptides or proteins

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt nye piperidon-cellelinjer i spesielle hybridom-cellelinjer, som produserer monoklonale antistoffer (mAK) med spesfisitet for atriale, natriuretiske peptider (ANP), spesielt de fra mennesker og rotter, og anvendelsen av på denne måte produsert mAK som diagnostikum og for forskningsformål in vitro.
Fusjonen av musemyelomceller med miltceller fra immuniserte mus (Kohler og Milstein, Nature 256, 495-497 (1975)) var den første henvisning til muligheten å få kontinuerlige cellelinjer som produserer enhetlige (såkalte "monoklonale") antistoffer. Siden er det foretatt tallrike forsøk for å fremstille forskjellige hybridceller (såkalte "hybridomer")
og å anvende antistoffer som dannes av dem på forskjellige vitenskapelige undersøkelser (f. eks.: Current Topics in Microbiology and Immunology, vol. 81-"Lymphocyte Hybridomas", F. Melchers et al., Springer Verlag 1978, samt referanser deri, C. Barnstable et al., Cell 14, 9-20 (1978), P-Parhan, W.F. Bodmer, Nature 276, 397-399, Handbook of Experimental Immunology, 3. opplag bind 2, D.M. Vier, utgiver Blackwell 1978, Kapitel 25, Chem. Eng. News, 15-17, (1979) 9). Disse arbeider omtaler den prinsipielle teknikk til produksjon av monoklonale antistoffer ved hjelp av hybridomer.
Monoklonale antistoffer mot histokompatibilitetsantigener mot haptener, proteiner og enzymer er frembragt. Det er imidlertid ikke kjent noen monoklonale antistoffer som høyselektivt reagerer med atriale, natriuretiske peptider fra pattedyr som eksempelvis fra mennesker eller rotter.
Ved de atriale natriuretiske peptider dreier det seg om en gruppe med forskjellig kjedelengde, hvis minimalvirksomme sekvens består av 23 aminosyrer. Peptider som i tillegg inneholder N-terminalt og C-terminalt ytterligere aminosyrer, er likeledes virksomme. Peptidene oppstår ved enzymatisk innvirkning i hjerteforgården fra et forløpermolekyl på omtrent 152 aminosyrer. Det for ANP kodende gen er klonet og DNA sekvensert.
ANP induserer en kortvarig, sterk natriurese, idet det idag ikke kunne påvises noen nøyaktig tubulær angrepspunkt av stoffene. I tillegg er ANP potente vasodilatorer, som blant annet kan antagonisere påvirkningen av noradrenalin, angiotensin II, histamin og serotonin. Virkningen av ANP oppheves ikke ved hjelp av indometacin, hvilket usannsynliggjør en virkning over den endogene prostaglandinsyntesen. Blodtrykks-senkende virkninger av ANP er omtalt i two-clip hypertone rotter og SH-rotter.
På isolerte celler kunne det påvises en inhiberende virkning på aldosteron- og vasopressin-sekresjonen. Under anvendelse av konvensjonelle antistoffer lar det seg måle radioimmunologisk plasmaspeil av ANP som er avhengig av volumtilstanden av det respektive forsøksdyr. Med 125 jod-merket ANP-derivat lar det seg påvise spesifikk binding til isolerte zona glomerulosa-celler. Første eksperimenter tyder på en.fri-gjøring av kallikrein i nyrene ved hjelp av ANP. Under be-stemte betingelser kan peptidenes nyrevirkning oppheves ved forbehandling med haloperidol (Sagnella og MacGregor, Nature 399, 666-668, 1984). Virkningsspektrum av ANP gjør en kausal eller symptomatisk deltagelse av disse peptider meget sann-synlig ved kretsløpssykdommer (Hypertonie, Hypotonie, Arte-riosklerose) , ved hjertesykdommer (akutt og kronisk hjerte-insuffisiens, hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, coro-nar hjertesykdom) og ved nyresykdommer, (akutt og kronisk nyresvikt i løpet av forskjellige grunnsykdommer, uremie). Ved alle nevnte sykdomsbilder vil derfor kvantitativ bestemmelse av ANP i forskjellige biologiske kroppsvæsker (f. eks. blod, plasma, serum, urin, lymfe eller i cerebrospinal væske) tilkomme en stor betydning.
De med vanlig antisera målte plasmaspeil av ANP er under tiden meget høy, hvilket kan forklares ved kryssaktiviteten resp. manglende spesifitet av disse antistoffer. Faren ved bestemmel-sen av falske høye plasmaspeil i atriale natriuretiske peptider, lar seg utelukke ved anvendelsen av høyspesifikke (monoklonale) antistoffer. Dermed ville slike antistoffer ideelt være egnet for diagnostikk av alle sykdommer med endret ANP-speil.
Foreliggende oppfinnelse vedrører monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra pattedyr for anvendelse in vitro kjennetegnet ved at de ikke har noen kryssreaktivitet med andre mediatorer med karinnvirkning, henholdsvis med virkning på salt-vann-balansen.
Oppfinnelsen vedrører videre at mediatorene er angiotensin
II, Leu-enkefalin, substans P, aldosteron, ACTH, bradykinin, "Y-MSH, insulin, vasopressin og renin.
De monoklonale antistoffene ifølge oppfinnelsen er videre kjennetegnet ved at de er mot atriale, natriuretiske peptider fra rotter eller fra mennesker. Oppfinnelsen vedrører videre hybridomcellelinjer som syntetiserer og sezernerer monoklonale antistoffer mot atriale natriuretiske peptider fra pattedyr, spesielt mot de fra mennesker eller rotter. De fremstilles etter den innledningsvis nevnte metode av Kohler og Milstein. Etter immunisering av mus med en immunogen bærer som f.eks. protein bundet atrialt natriuretisk peptider, fusjoneres miltcellene fra disse mus med celler av en musmyelom-cellelinje. De derav resulterende piperidoner undersøkes systematisk på antistoffer som reagerer selektivt med de atriale natriuretiske peptider. På denne måte ble det isolert hybridomer som produserer antistoffer mot atriale natriuretiske peptider.
Hybridomer ble deponert under deponeringsnummer 850314/1 (hybridom-cellelinje som produserer mAK 11A-A11) og 850314/2 (hybridom-celielinje som produserer mAK 23 M-D9) ved European Collection of Animal Cell Cultures, PHLS, Center for Applied Microbiology and Research, Porton Down, Salisbury, SP4 OJG,
UK.
Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig også hybridom-cellelinjer med deponerings-nr. 850314/1 og 850314/2, som er kjennetegnet ved at de produserer de ovennevnte, monoklonale antistoffene. Antistoffene ifølge oppfinnelsen kan f.eks. anvendes til bestemmelse av speilet av atriale, natriuretiske peptider i biologiske væsker, som f.eks. blod, plasma, serum, urin, lymfe eller i cerebro-spinale væsker. Antistoffene ifølge oppfinnelsen er egnet spesielt godt for fremstilling av immunoassays. De kan imidlertid også anvendes til isolering av atriale natriuretiske peptider ved hjelp av immunadsorpsj onskromatografi.
For forskning av betydningen av ANP under forskjellige fysiologiske og patofysiologiske betingelser, er dyreeksperi-mentelle undersøkelser ubetinget nødvendige. Forutsetningen for disse arbeider, og for alle arbeider til farmakologien av ANP, er spesifikke og sensible prøver til kvantitativ bestemmelse i kroppsvæsker.
Antistoffer ifølge oppfinnelsen kan f.eks. anvendes in vitro for bestemmelse av atriale, natriuretiske peptider i biologiske væsker eller i blod, plasma, serum, urin, lymfe eller i den cerebro-spinale væsken.
Antistoffene kan også anvendes in vitro for fremstilling av immunanalyser og for isolering av atriale, natriuretiske peptider ved hjelp av immunadsorpsjonskromatografi. For fysiologiske og farmakologiske eksperimenter er antistoffene ifølge oppfinnelsen også meget godt egnet.
Fremstillingen av hybridomene omfatter generelt følgende trinn: A) Immunisering av pattedyr med immunogene bærere, spesielt immunogent bæreprotein (f.eks. Keyhole Limpet Hemocyanin) bundet atrialt natriuretisk peptid som eksempelvis fra mennesker eller rotter (KLH-ANP). Hunn Balb/c-mus egner seg hertil som brukbare, imidlertid kan det også anvendes andre musestammer. Immuniseringsskjerna og konsentrasjonen KLH-ANP bør velges således at det dannes et tilstrekkelig antall antigenstimulerte lymfocytter. Tre immuniseringer i avstander på 14 dager med 100 pg KLH-ANP/mus ved injeksjon i fosfatbufferet fysiologisk kokesalt-oppløsning viser seg effektiv. B) Utvinning av milten fra immuniserte pattedyr (f.eks. mus), og fremstilling av en miltcellesuspensjon i et egnet medium. Omtrent 1 ml medium/milt er tilstrekkelig. De eksperimentelle teknikker hertil er kj ent. C) Fusjon av de suspenderte miltceller med myelomceller fra en egnet cellelinje (f. eks. musmyelom PX63Ag(), idet man anvender en egnet fusjonspromotor. (f. eks. polyetylenglykol). Foretrukkede fusjonspromotorer er polyetylen-glykoler av midlere molekylvekt mellom 1000 og 4000
(f. eks. kommersielt oppnåelig PEG 1000 etc). Imidler-til kan det også anvendes andre kjente fusjonspromotorer. Foretrukket er et forhold på ca. 10 miltceller/myelomceller. Et samlet volum på ca. 0,5 - 1,0 ml fUSjons-medium er tilstrekkelig for 10 ok miltceller. Det er kjent og oppnåelig mange myelomcelle fra mus, f. eks. fra vitenskapelige institutter eller celledeponeringsinstitusjoner. Den anvendte cellelinje skal fortrinnsvis ha en genetisk effekt således at ikke-fusjonerte myelomceller dør
i et seleksjonsmedium, mens hybrider overlever. Hyppigst benyttes 8-azaguanin-resistente cellelinjer som mangler enzymet hypoxantin-, guanin- fosforibosyl-transferase,
og som derfor ikke er voksedyktig i et HAT-medium, (hypoxantin, aminoperin, tymidin), (science 143:709, 1964). Fotrinnsvis bør de anvendte myelomcellelinjer også være
av "non-secreting"-typen for at de ikke selv danner antistoffer eller H- resp. L-kjeder av immunglobuliner. I visse tilfeller kan imidlertid sezernerende myelomceller være av fordel.
D) Fusjonsblandingen (milt- og myelomceller) fortynnes og kultiveres i enkeltkar i et selektivt medium således at de ikke fusjonerte celler ikke formerer seg og dør i løpet av 1-2 uker. De enkelte fusjonerte celler isoleres, idet fortynningsmidlets volum innstilles således at et bestemt tall celler (ca. 1-4) kommer i det enkelte kar (f. eks. hver fordypning av mikrotiterplaten). E) Undersøkelser på nærvær av antistoffer hos atriale natriuretiske peptider i hvert kar. F) Seleksjon (f. eks. ved limiterende fortynning) og kloning av hybridomene som produserer de ønskede antistoffer.
Er engang de ønskede hybridomene selektert og klonet kan man produsere antistoffene på to forskjellige måter. Monoklonale antistoffer av meget høy renhet får man når man kultiverer hybridomene i et egnet medium over en viss tid, og utvinner antistoffer fra det overstående. Et egnet medium på den opti-male kulturvarighet er enkelt å bestemme. Denne in-vitro-teknikk gir monoklonale antistoffer som bare er forurenset med små mengder av proteiner fra det heterologiske serum (f. eks. føtalt kalveserum).
For å fremstille en vesentlig høyere konsentrasjon av monoklonale antistoffer med bare litt mindre renhet, kan man inji-sere de utvalgte hybridomene i mus - fortrinnsvis en syngen eller semisyngen - intraperitonealt. Dette fører i musen etter en inkubasjonstid til dannelse av en tumor som frigjør høye antistoffkonsentrasjoner (5-20 mg/ml) i blodet og i det peri-toneale exsudat (Ascites) av vertsdyret. Når også disse mus har normale antistoffer i blod og i ascites, så er deres konsentrasjoner sammenlignet med mAK meget liten. De således " utvunnede monoklonale antistoffer har en høy titer (de. er aktive i fortynninger på 10 eller lavere), og forholdet mellom spesifikke og ikke-spesifikke immunglobulin utgjør ca. 20:1.
Eksempel 1
Fremstilling av monoklonale antistoffer mot atriale natriuretiske peptider fra mennesker og rotter.
Fremstilling av det til immunisering anvendte antigen.
Som antigen ble det anvendt et konjugat av humant a-ANP resp. atriopeptid II av rotte (firma Bachem) og Keyhole Limpet Hemocyanin (KLH, Pacific Biomarin Supply Comp.). Til fremstillingen KLH og humant a-ANP resp. atriopeptin II blandet i molart forhold på 1:1 og buffret fysiologisk ved en konsentrasjon på 2 mg/ml i fosfat. Kokesaltoppløsning blandet med glutaraldehyd. Sluttkonsentrasjonen av glutaraldehyd i reaksjonsblandingen utgjorde 0,25 %. Etter en times inkuba-sjon ved .værelsestemperatur ble proteinkonjugatene dialy-sert ved 4°C flere ganger mot fosfat buffret fysiologisk kokesaltoppløsning.
Immunisering av Balb/ c- mus.
Hunn-Balb/c-mus ble intraperitonealt immunisert med 100 yg/KLH-ANP-konjugat i 0,2 ml komplett Freudsk adjuvans. 14 dager senere fikk dyrene igjen 100 yg antigene intraperitonealt i inkomplett Freudsk adjuvans. To ytterligere immuniseringer foregår intravenøst i 14 dagers avstander med resp. 5 0 yg antigen i 100 yg fosfatbuffer kokesaltoppløsning/dyr. Tre dager etter siste antigeninngivning ble milten fjernet fra dyrene.
Preparering av en miltcellesuspensjon.
Fra de uttatte milt ble det fremstilt enkeltsuspensjoner i-det organene ble presset gjennom en sikt av rustfritt stål. Cellene ble overført i Dulbeccos Minimal Essential Medium (DMED), som var supplementert med 4,5 g/l glukose, 100 en-heter/ml penicillin og 100 yg/ml streptomycin. Cellene ble vasket tre ganger med DMEF og deretter resuspendert i ønsket konsentrasjon i samme medium. Vanligvis utvinnes ca. 10 Q celler/ milt.
Preparering av myelomceller.
De her anvendte myelomcellelinje X63Ag8.653 er et subklon av musemyelomcellelinje P3-X63-Ag8, som ikke uttrykker tunge eller lette kjeder av immunglobeliner. (J. of Imm. 123:1543-1550 (1980)). Cellene er sensitive ovenfor 20 yg/ml 8-azaguanin og kan ikke vokse i medier som inneholder hypoxantin, aminoperin og tymidin (HAT). De ble kultivert i DMEM som var supplementert med 4,5 g/l glykose, 2 0 mM gluta-min, 1000 enheter/ml penicillin, 100 yg strepotmycin, og 10 % føtal kalveserum (komplett medium). Myelomcellene var ved fusjoneringstidspunktet i den logaritmiske fase av cellefor-meringen.
Cellefusjon.
Miltcellesuspensjonene ble satt til myelomcellene i DMEM
uten serum med et forhold på 10:1 og sentrifugert 10 minutter ved 200 g i begere med røntgen. Etter avsetning av cellene ble det overstående forsiktig dekantert. Cellene ble in-kubert med 2 ml av en oppløsning av polyetylenglykol av molekylvekt 200 0 (fortynnet til 30 % W/W med DMEM, pH 7,6) i 1 minutt ved 37°C. Deretter ble det tilsatt 20 ml DMEM, hvorpå cellene forsiktig ble resuspendert noen minutter. Det ble igjen sentrifugert 5 minutter ved 200 g og cellepelleten sus-pendert i HAT-medium i en konsentrasjon på o 10 6celler/ ml, hvorpå de ble fordelt i 1 ml deler på Costarplater.
Seleksjonering og dyrking av hybridomer.
Etter cellefusjonen ble cellene kultivert i HAT-medium (hypoxantin, aminopterin, tymidin) ved 37°C med 5 % C02 i en fuktig atmosfære. Etter noen uker ble overstående fra hybridomcellekulturene undersøkt på nærvær av anti-ANP-akti-vitet ved hjelp av tilsvarende enzymimmunoassays (se neden-for) .
De hybridomcellelinjer som viste positive resultater i anti-ANP-prøven ble valgt til kloning.
Derved ble hybridomene underkastet en "limiting-Dilution"-Teknikk hvor det i 96 mikrotiterfordypninger ble utsådd i gjennomsnittlig 0,5 celler/fordypning idet 10 musetymocyter/ fordypning ble tilsatt som "Feeder-celler". De etter denne kloningsfremgangsmåten ennå anti-ANP-antistoffene produserende celler ble formert, innfrosset og oppbevart i flytende nitro-gen i komplett medium som inneholdt 25 % føtalt kalveserum samt 7,5 % dimetylsulfoksyd.
Fremstilling av store mengder monoklonale antistoffer.
Klonede hybridomer ble injisert i mus som var blitt forbehandlet intraperitonealt ved intraperitoneal injeksjon, med 0,5 ml pristan for å kunne utvinne antistoff og Ascites-væske etter ca. 10-15 dager. Antistoffaktiviteten i Ascites-væsken ble bestemt i radioaktiv bindingsinhibitorprøve (se eksempel 3).
Bestemmelse av anti- ANP- aktiviteten i kulturoverstående.
100 ym kulturoverstående ble hatt på mikrotiterplater hvor-til det var absorbert konjugat av bovint serumalbumin og humant a-ANP resp. atriopeptin II av rotte (5 yg/ml) tre timer ved værelsestemperatur, og derpå var blitt vasket med vann fem ganger. Kanin-antimus-immunoglobin som var koblet med peroksydase ble derpå tilsatt, deretter ble platene inku-bert 2 timer ved værelsestemperatur. Etter fem gangers vask-
ing med destillert vann ble det tilsatt for enzymet egnet substratbuffer og konsentrasjonen av det dannede farvede pro-dukt ble bestemt med et egnet fotometer for mikrotiterplater.
Eksempel 2
Karakterisering av det monoklonale antistoff mot atriale, natriuretiske peptider.
Type- bestemmelse av det monoklonale antistoff .
Klassen og underklassen av det her omtalte monoklonale antistoff ble analysert. Antistoffet ble anriket fra det kulturoverstående ved felling med ammoniumsulfat (40 %-ig metning) og partielt renset. Under anvendelse av klassespesifikke antimus-immunglobulin-antisera, ble immunglobulin-klassen bestemt i Ouchterlony geldiffusjonsprøven. Det monoklonale antistoff 23M-D9 mot ANP fra mennesker fører til IgGj-klassen. Det monoklonale antistoff 11A-A11 mot atripeptin II hører likeledes til I G,-klassen,
g
Kryssreaksjon av antistoffer med forskjellige andre peptider.
Kryssaktiviteten av det monoklonale antistoff mot humant ANP med forskjellige andre peptider, ble fastslått ved hjelp av
en radioimmunologisk bindingsinhibisjonsprøve. Prøven gjenn-omføres i en spesiell assaybuffer (0,02 M natrium-fosfat,
0,15 M NaCl, 0,01 % tiomersal, 0,1 % gelatin, 0,01 % BSA og 0,1 % triton-X 100, pH 7,4). Radioaktivt merket <125>jod-a-125
human-ANP (aminosyre 1-28) fra mennesker resp. ' jod-atriopeptin II av rotte (Amersham Buchler) inkuberes sammen med antistoffer i egnet fortynning i 16-48 timer ved 4°C. Det samlede volum utgjør 500 yl. Ved binding-inhibisjonsprøven inneholder prøveblandingen ved samme volum i tillegg umerkede antigener resp. de forskjellige inhibitorer i forskjellig konsentrasjoner. Ved slutten av inkubasjonen adsorberes det ikke til antistoffer bundede, radioaktive merkete <125>jod-anti-
gen (human-a-ANP med aminosyrene 1-28 resp, atriopeptin II
fra rotte) etter tilsetning av en aktiv kullsuspensjon (0,02
M natriumfosfat, 2 % norit-A-aktivkull, 0,02 % dextran 60,
0,1 % BSA og inM Na^-EDTA, pH 7,4) og etterfølgende inkuba-sjon på 20 minutter på is til kulde. Deretter sedimenteres aktivkullet med sentrifugering i 10 minutter ved 3600 g, og radioaktiviteten bestemmes i det overstående. Målt ble konsentrasjonene av forskjellige peptider som er nødvendig for å fortrenge 50 % av <125->jod-antigenet fra antistoffer. Som det fremgår av fig. 1 og 2, reagerer antistoffene høyspesi-fikt med atriale peptider fra mennesker og rotte. Kryssreaktiviteten av andre til regulering av salt-vann-balansen deltagende mediatorer lar seg ikke påvise. Likeså uvirksomme var forskjellige vasoaktive stoffer (se tabell 1 og 2).
Eksempel 3
Anvendelse av det monoklonale antistoff mot atriale natriuretiske peptider.
Påvisning av ANP-immunreaktivitet i biologiske væsker og
vev med monoklonale antistoffer.
Antigener i høy fortynning lar seg bestemme kvantitativt
ved hjelp av radioimmunoassays. Det nødvendige for denne prøve er høyspesifikke antistoffer og et radioaktivt merket antigen. Bindingen av det radioaktivt merkete, antigen til antistoffer lar seg dosisavhenge inhibere av det ikke radioaktive antigen. Inkuberes definerte forskjellige konsentrasjoner av ikke radioaktivt antigen ved konstante konsentrasjoner av antistoffer, og radioaktivt merkete, antigener så lar det seg på denne måte oppstille en karakteristisk målekurve. Fig. 1 viser en slik målekurve, nemlig fortrengning
125
av det radioaktivt merkete antigen ( jod-human-a-ANP, aminosyrer 1-28) av mAK, 23M-D9 forskjellige atriopeptiner, resp. deres derivater. Derved ble bindingen av det radioaktive antigen til antistoffer oppført i % mot konsentrasjonen av ikke merket antigen, resp. dets fragmenter i fmol/ml. Her betyr
Prøven ble gjennomført med ascitesvæske i en sluttfortynning på 1:1500000 som omtalt i teksten. Prøven med kulturoverstående gir like resultater, bare er den anvendbare fortynning mindre rundt faktoren 500 til 1000. Dette eksperiment viser tydelig av ANP-fragment (aminosyrene 18-28) ikke er i stand til å fortrenge radioaktivt merkete antigener fra antistoffer. Antistoff har altså ingen kryssreaktivitet med dette fragment. Ukjente mengder antigener i oppløsning kan bestemmes ved hjelp av denne målingen. En radioimmunoassay baserende på det her omtalte monoklonale antistoff og <125>^od-human-a-ANP (aminosyren 1-28) som Tracer muliggjør påvisning i biologiske væsker og vevekstrakter inntil konsentrasjon på 20 pg/ml, hvilket omtrent tilsvarer en mengde på 6 fmol/ml (se fig. 1).
Fig. 2 viser likeledes gjennomført eksperiment med mAK 11A-All, som reagerer spesifikt med atriopeptin på rotte. Her betyr
Oppføringen er den samme som på fig. 1.
Prøven ble gjennomført med ascitesvæske i en sluttfortynning på 1:1250000 som omtalt i teksten. Prøven med kulturoverstående gir samme resultater, bare er den anvendbare fortynning mindre rundt faktoren 500 til 1000. Dette eksperiment viser tydelig at ANP-fragmentet (aminosyre 13-28) ikke er i stand til å fortrenge det radioaktive merkete antigen fra antistoffene. Antistoffene har altså ingen kryssreaktivitet med dette fragment. Ukjente mengder antigen i oppløs-ning kan bestemmes ved hjelp av denne målekurve. Et radioimmunoassay basert på det her omtalte monoklonale antistoff og <125>uod-atriopeptin III som Tracer muliggjør påvisningen i bioloigiske væsker og vevekstrakter inntil konsentrasjoner på 20 pg/ml, hvilket omtrent tilsvarer en mengde på 6 fmol/ml, (se fig. 2) .
Med de omtalte monoklonale antistoffer er det ved siden av den hver viste radioimmunologiske fremgangsmåten også gjennom-førbart andre former av immunoassay (f. eks. Elisa, Chemo-luminescens).
Eksempel 4
Antagonisering av in- vivo- effekten av atriopeptin j rotte.
Det ble anvendt hann Wistar-rotter (legemsvekt 240-270 g) som aften før forsøksdagen ble satt fastende men hadde fri til-gang av drikkevann. Preparering av forsøk foregikk i ina-cin-narkose (100 mg/lg i.p.). Etter trachetomie og injeksjon av 1 mg/kg atrolin i.p., ble det for blodtrykksmåling lagt et plastik-kateter i arteria femoralis til injeksjon resp. infusjon av oppløsninger innbundet et plastik-kateter i vena jugularis, samt lagt et blærekateter. Etter avslutning av prepareringen fikk rotten en injeksjon på 5 ml/kg 0,9 %-ig NaCl-oppløsning, og deretter for varigheten av et forsøk en infusjon av samme oppløsning (1,2 ml/timer). Fors-øksdyrenes rektaltemperatur ble ved varmestråle holdt på 37 - 1°C. Etter forløp av en 1 times equilibreringstid ble urinen samlet i ...på forhånd veide kar, som resp. ble vekslet etter 10 resp. 20 minutter. Konsentrasjonen av Na<+> og K+ i urinen ble bestemt flammefotometrisk (Instrumentation Labratory, Lexington, Mass. USA). Antistoff-væskes inneholdt i 1 ml
0,9 %-ig NaCl-oppløsning 100 yl sterilfiltrert ascitesoppløs-ning, og 0,1 % storfeserumalbumin. Syntetisk atriopeptin II
(Firma Bachem) ble likeledes injisert i en vandig oppløsning, ved 0,9 % NaCl og 0,1 % storfeserumalbumin. Injeksjonsvolum-ene utgjorde i alle tilfellene 1 ml/kg kroppsvekt. Forforsøk hadde vist at bolusinjeksjon av 1 ml/kg legemsvekt, 0,19 %-ig NaCl-oppløsning med 0,1 % storfeserumalbumin bare lite på-virker urinvolumet og natriumutskillelse. Etter forsøkenes avslutning ble det fra hver rotte tatt arteriell blodprøve til kontroll av syre-base-status. 10 ug/kg atriopeptin II fører i de første 10 minutter etter bolusinjeksjon til en sterk økning av urinvolumene og natriumutskillelse (se fig. 3 og 4). Denne økning slutter i de derpå følgende samleperioder hurtig, og lar seg etter 1 time ved fornyet dosisinjeksjon på 10 yg/kg legemsvekt ANP i.v. godt reprodusere. Ved bolusinjeksjonen av 100 yl/kg legemsvekt antistoffholdig ascitisvæske (antistoffer 11A-A11) 5 minutter for annen ANP-injeksjon lar økningen av urinvolum og natriumutskillelse seg omtrent fullstendig undertrykke. Fig. 3 og 4 viser resultatene i detalj. På ordinatene er det oppført samletiden (samleperiode) i minutter mot utskillelse av urin i yl/min (fig. 3a og 3b) resp. natriumutskillelse i ymol/min (fig. 4a og 4b). Fig. 3a: Urinvolum etter togangers bolusinjeksjon av 10 yg/kg
atriopeptin II (ANP), n = 4,
Fig. 3b: Antagonisering av effekten av 10 yg/kg atriopeptin II ved hjelp av mAK mot ANP: 5 minutter før annen injeksjon ANP ble det gitt en bolusinjeksjon av 100 yl/kg antistoff holdig ascitisvæske (AK), n = 4,
Fig. 4a: Natriumutskillelse etter to ganger bolusinjeks jon
av 10 yg/kg atriopeptin II (ANP) n = 4,
Fig. 4b: Antagonisering av effekten av 20 yg/kg atriopeptin II ved hjelp av mAK mot ANP: 5 minutter før annen injeksjon av ANP ble det gitt en bolusinjeksjon på 100 yl/kg antistoffholdig ascitisvæske (AK), n = 4.
Antistoffene antagoniserer altså den natriuretiske virkning av atriopeptin II in vivo.
Tabell 1
Undersøkelse av kryssreaktiviteten av mAK 23 M-D9 med andre endogene mediatorer med karvirkning resp. med virkning på salt-vannbalansen.
Tabell 2
Undersøkelse av kryssreaktivitet av mAK 11A-A11 med andre endogene mediatorer med karvirkningen resp. med virkning på salt-vann-balanse.

Claims (9)

1. Monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra pattedyr, for anvendelse in vitro karakterisert ved at de ikke har noen kryssreaktivitet med andre mediatorer med karinnvirkning, henholdsvis med virkning på salt-vann-balansen.
2. Monoklonale antistoffer ifølge krav 1, karakterisert ved at mediatorene er angiotensin II, Leu-enkefalin, substans P, aldosteron, ACTH, bradykinin, "y-MSH, insulin, vasopressin og renin.
3- Monoklonale antistoffer ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at de er mot atriale,natriuretiske peptider fra rotte.
4. Monoklonale antistoffer ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at de er mot ateriale, natriuretiske peptider fra mennesker.
5. Hybridomcellelinjer, med deponeringsnr ECACC 850314/1 og 850314/2, karakterisert ved at de produserer monoklonale antistoffer ifølge kravene 1 til 4.
6. Anvendelse av monoklonale antistoffer in vitro ifølge krav 1 til 4, for bestemmelse av atriale, natriuretiske peptider i biologiske væsker.
7. Anvendelse av monoklonale antistoffer in vitro ifølge kravene 1 til 4, for bestemmelse av atriale, natriuretiske peptider i blod, plasma, serum, urin, lymfe eller i den cerebro-spinale væsken.
8. Anvendelse av monoklonale antistoffer in vitro ifølge kravene 1 til 4, for fremstilling av immunanalyser.
9. Anvendelse av monoklonale antistoffer in vitro ifølge krav 1 til 4, for isolering av atriale, natriuretiske peptider ved hjelp av immunadsorpsjonskromatografi.
NO860804A 1985-03-20 1986-03-04 Monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra mennesker NO170692C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19853509958 DE3509958A1 (de) 1985-03-20 1985-03-20 Monoklonale antikoerper gegen atriale, natriuretische peptide vom menschen

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO860804L NO860804L (no) 1986-09-22
NO170692B true NO170692B (no) 1992-08-10
NO170692C NO170692C (no) 1992-11-18

Family

ID=6265723

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO860804A NO170692C (no) 1985-03-20 1986-03-04 Monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra mennesker

Country Status (17)

Country Link
US (1) US5156977A (no)
EP (1) EP0195331B1 (no)
JP (2) JPH0648994B2 (no)
KR (1) KR940010021B1 (no)
CN (1) CN1017349B (no)
AT (1) ATE75754T1 (no)
AU (1) AU570838B2 (no)
CA (1) CA1340391C (no)
DE (2) DE3509958A1 (no)
DK (1) DK165955C (no)
ES (1) ES8801945A1 (no)
FI (1) FI90988C (no)
GR (1) GR860732B (no)
IL (1) IL78172A (no)
NO (1) NO170692C (no)
PT (1) PT82215B (no)
ZA (1) ZA862029B (no)

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA1335082C (en) * 1987-09-01 1995-04-04 Hiroo Imura Monoclonal antibody recognizing –-hanp and a reagent for immunoassay of –-hanp
JP2724315B2 (ja) * 1988-02-29 1998-03-09 塩野義製薬株式会社 α−ANPを認識するモノクローナル抗体およびα−ANPの免疫学的測定法
CA1339210C (en) * 1988-05-31 1997-08-05 John Lewicki Recombinant techniques for production of novel natriuretic and vasodilator peptides
JP2561513B2 (ja) * 1988-07-04 1996-12-11 塩野義製薬株式会社 γ−ANPを認識するモノクローナル抗体
JP2665850B2 (ja) * 1991-11-14 1997-10-22 塩野義製薬株式会社 hBNPのC端を認識するモノクロ−ナル抗体
AU2493499A (en) * 1998-02-03 1999-08-16 Trustees Of Columbia University In The City Of New York, The Determination of the amount of hlhbeta core fragment in a sample from a subject and uses thereof
ATE403158T1 (de) * 1999-01-29 2008-08-15 Roche Diagnostics Gmbh Verfahren zum nachweis von n-terminalem probnp
US6949282B2 (en) 2000-07-07 2005-09-27 Delphi Technologies, Inc. Contoured crushable composite structural members and methods for making the same
WO2017218911A1 (en) 2016-06-17 2017-12-21 Abbott Laboratories BIOMARKERS TO PREDICT NEW ONSET HEART FAILURE WITH PRESERVED EJECTION FRACTION (HFpEF)

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4376110A (en) * 1980-08-04 1983-03-08 Hybritech, Incorporated Immunometric assays using monoclonal antibodies
US4451570A (en) * 1981-03-26 1984-05-29 The Regents Of The University Of California Immunoglobulin-secreting human hybridomas from a cultured human lymphoblastoid cell line
US4659678A (en) * 1982-09-29 1987-04-21 Serono Diagnostics Limited Immunoassay of antigens
JPH0794473B2 (ja) * 1984-03-02 1995-10-11 サントリー株式会社 新規なペプチド及びこれを有効成分とする利尿剤
JPS60184098A (ja) * 1984-03-02 1985-09-19 Suntory Ltd 新規なペプチド及びこれを有効成分とする利尿剤
US4596769A (en) * 1984-03-05 1986-06-24 Temple University Monoclonal antibodies to peptidoglycan and methods of preparing same
WO1985004870A1 (en) * 1984-04-19 1985-11-07 Biotechnology Research Partners, Ltd. Novel atrial natriuretic/vasodilator polypeptides
US4666829A (en) * 1985-05-15 1987-05-19 University Of California Polypeptide marker for Alzheimer's disease and its use for diagnosis

Also Published As

Publication number Publication date
PT82215A (en) 1986-04-01
FI861128A0 (fi) 1986-03-18
FI90988B (fi) 1994-01-14
EP0195331A3 (en) 1988-03-16
FI90988C (fi) 1994-04-25
DK165955C (da) 1993-07-05
EP0195331B1 (de) 1992-05-06
DK127686D0 (da) 1986-03-19
CA1340391C (en) 1999-02-16
DE3509958A1 (de) 1986-09-25
NO170692C (no) 1992-11-18
CN86101671A (zh) 1986-09-17
ZA862029B (en) 1986-11-26
ES553154A0 (es) 1987-08-01
IL78172A0 (en) 1986-07-31
IL78172A (en) 1991-01-31
US5156977A (en) 1992-10-20
ES8801945A1 (es) 1987-08-01
PT82215B (pt) 1988-07-29
JPH06339393A (ja) 1994-12-13
ATE75754T1 (de) 1992-05-15
AU570838B2 (en) 1988-03-24
CN1017349B (zh) 1992-07-08
DK165955B (da) 1993-02-15
NO860804L (no) 1986-09-22
DK127686A (da) 1986-09-21
JPH0746999B2 (ja) 1995-05-24
EP0195331A2 (de) 1986-09-24
KR860006989A (ko) 1986-10-06
JPH0648994B2 (ja) 1994-06-29
FI861128A (fi) 1986-09-21
KR940010021B1 (ko) 1994-10-20
GR860732B (en) 1986-07-22
JPS61227597A (ja) 1986-10-09
DE3685145D1 (de) 1992-06-11
AU5491486A (en) 1986-09-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
DK175655B1 (da) Polypeptidanalog til en kryptisk hGPllb-determinant, monoklonal antistofsammensætning, antistofsammensætning, hybridom, diagnostisk system i form af et sæt, fremgangsmåde til dannelse af et monoklonalt antistof, fremgangsmåde til detektering.....
US5036003A (en) Antibodies to VPF
AU672028B2 (en) Peptides containing respective amino acid sequences selected from among those of lipoprotein(a) and apolipoprotein(a), antibodies respectively recognizing these amino acid sequences, and method of assaying with these antibodies
DK165326B (da) Monoklonale antistoffer mod humanrenin og derivater deraf samt fremgangsmaade til deres fremstilling, hybridoma-cellelinier samt fremgangsmaade til deres fremstilling, anvendelse af de monoklonale antistoffer og deres derivater samt testsaet indeholdende antistofferne og/eller deres derivater
JPH05184384A (ja) hBNPのC端を認識するモノクロ−ナル抗体
NO170692B (no) Monoklonale antistoffer mot atriale, natriuretiske peptider fra mennesker
EP0580859A1 (en) Anti-eda monoclonal antibody
JPH02117699A (ja) ユニークなエラスターゼ誘発フイブリノーゲン切断部位抗原
ES2304782T3 (es) Anticuerpos monoclonales para determinacion inmunologica selectiva de formas de lamininas de alto peso molecular, intactas en fluidos corporales.
WO1997023509A1 (fr) ANTICORPS MONOCLONAL, ANTI COMPLEXE &#39;Xa . TFPI&#39; ET SON UTILISATION
CA1334076C (en) Monoclonal antibody recognizing atrial natriuretic polypeptide
DK175750B1 (da) Monoklonale antistoffer, der genkender gamma-atrialt natriuretisk polypeptid, hybridomceller, der producerer sådanne antistoffer, og fremstilling og anvendelse deraf
DK174151B1 (da) Monoklonalt antistof, hybridoma og reagens til immunoanalyse af alfa-hANP
JPH05304953A (ja) 抗トロンビン結合性物質モノクローナル抗体を産生するハイブリドーマ
CN118005798B (en) Anti-vitamin K2Antibodies and uses thereof
Dzau et al. Monoclonal antibodies binding renal renin.
WO1993001209A1 (en) Proteins s polypeptides and uses thereof
JP4037933B2 (ja) 抗ヒトカルシトニンモノクローナル抗体
US5516643A (en) Immunochemical assays for cancer-associated SCM-recognition factor
JPH08157500A (ja) Fas抗原の定量法
NUSSBERGER et al. A monoclonal antibody specific for the carboxy-terminus of angiotensin II
JP2969647B2 (ja) モノクローナル抗体、それからなる阻害剤及びそれを用いた測定方法
CN118005798A (zh) 一种抗维生素k2抗体及其应用
Capiaumont et al. Assay of a seric human hexapeptide (HWESAS) using a monoclonal antibody and ELISA
JPH0387200A (ja) モノクローナル抗体

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees