NO166332B - Fremgangsmaate til selektiv hydrogenering av flerumettede hydrokarboner i hydrokarbonblandinger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til selektiv hydrogenering av hydrokarboner med konjugerte og/ellér kumulerte dobbeltbindinger og/eller acetyleniske trippelbindinger i monoenholdige hydrokarbonblandinger med minst tre karbonatomer pr. molekyl, i væskefase på fast anordnede palladiumkatalysatorer på en inert bærer. Slike hydrokarbonblandinger oppstår f.eks. ved opparbeiding av mineralolje.

Før viderebehandling av slike hydrokarbonblandinger er det ofte nødvendig å befri disse for flerumettede og acetyleniske forbindelser. Det er hensiktsmessig med hydrogenering av forbindelsene. Oppfinnelsen har til hensikt å gjøre hydrogeneringen selektiv for at der skal finne sted minst mulig tap av monoener som følge av dannelse av mettede hydrokarboner og eventuelt omarrangement til uønskede umettede isomerer.

En slik hydrogenering kan utføres ved hjelp av kjente faste katalysatorer. Særlig egnede er metaller fra gruppe åtte og den første undergruppe i det periodiske system, som påføres på f.eks. pimpsten, leire eller silikat som bærermateriale. Der er videre kjent fremgangsmåter hvor selektiviteten økes ved utvalgte reaksjonsbetingelser eller modifisering av katalysatoren.

Gunstig er "kaldhydrogenering" ved relativt lav temperatur (DE-PS 15 68 542), hydrogenering i væskefase med oppløst hydrogen (DE-PS 12 10 795) og hydrogenering av diener til monoener på palladiumkatalysatorer i nærvær av ammoniakk (BE-PS 802 721).

Det har videre vært foreslått å modifisere katalysatorene med svovelforbindelser. Således kan man f.eks. ved behandling med tioetere få katalysatorer som virker selektivt på hydrogeneringen av acetylen (FR-PS 1 240 175). Katalysatorer dopet med hydrogensulfid egner seg til selektiv hydrogenering av butadien, men de katalyserer på samme tid isomeriseringen av f.eks. buten-1 til buten-2 (FR-PS 2 355 792).

Også en tilsetning av karbonmonoksid i små mengder i nærvær av hydrogen på palladiumkatalysatorer katalyserer isomerisering av buten-1 til buten-2 (FR-PS 2 438 084").

De kjente fremgangsmåter er utilfredsstillende fordi en viss del av de umettede hydrokarboner blir fullstendig hydrogenert og en isomerisering i mange tilfeller ikke kan forhindres. Ved hydrogenering av butadien i blandinger av C^hydrokarboner blir f.eks. buten-1 isomerisert til buten-2.

Man står således ovenfor den oppgave å utvikle en enkel fremgangsmåte som angitt i innledningen av krav 1 på en slik måte at de hydrogenerte forbindelser går over i enkeltumettede forbindelser og beholdes som sådanne, samtidig som der heller ikke finner sted noen isomerisering.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved de trekk som er angitt i karakteristikken i krav 1.

Hydrogen blir således tilsatt den hydrokarbonblanding som skal hydrogeneres, i findelt form og i en slik mengde at der alltid fås en homogen væskefase før hydrokarbonblandingen kommer inn i en hydrogeneringssone, idet mengden tilsvarer 1-2 ganger den støkiometriske mengde til hydrogenering av de flerumettede samt acetyleniske forbindelser til de tilsvarende monoener.

Videre blir karbonmonoksid tilsatt hydrokarbonblandingen i findelt form, idet der alltid fås en homogen væskefase før hydrokarbonblandingen kommer inn i hydrogeneringssonen, samtidig som mengden av karbonmonoksid er minst 0,05 masse-ppm regnet på massen av hydrokarbonblandingen.

Endelig blir den således dannede reaksjonsblanding ført i væskefase over en fast anordnet katalysator med 0,01-3, masseprosent palladium, regnet på massen av bæreren.

Ved katalysatoren foreligger en homogen væskefase og ingen gassfase, dvs. at hydrogen (H2) og karbonmonoksid (CO) er fullstendig oppløst i den hydrokarbonblanding som skal

hydrogeneres.

Den støkiometriske r^-mengde er den beregnede mengde som er nødvendig for omdannelse av de flerumettede og acetyleniske forbindelser til sine monoener. Den kan beregnes fra sammensetningen av den hydrokarbonblanding som skal hydrogeneres.

Den minste mengde CO regnet på hydrokarbonblandingen blir bestemt ved forsøk, idet man ved omsetting av i det minste en støkiometrisk H2~mengde trinnvis øker CO-tilsetningen og hver gang måler konsentrasjonen av de ønskede monoener etter hydrogeneringen. Minstemengden av CO er den mengde hvor konsentrasjonen av de ønskede monoener i hydrokarbonblandingen under de valgte hydrogeneringsbetingelser har nådd sitt maksimum. Ved bruk av en blanding av C3~hydrokarboner kan de ønskede monoener være propen, og ved bruk av hydrokarbonblandinger med fire eller flere karbonatomer pr. molekyl, kan de være ett av monoen-isomerene eller summen av disse.

Ved anvendelse av en konstant r^-mengde øker CO-minstemengden med palladiuminnholdet av katalysatoren og med hydrogeneringstemperaturen. Dersom r^-mengden av praktiske grunner økes, bør også CO-mengden økes.

En overskridelse av CO-minstemengden forandrer ikke resultatet av den selektive hydrogenering. Den øvre grense for CO-mengden blir nådd når CO-gassen ikke lenger løser seg fullstendig opp i hydrokarbonblandingen, altså når der ved katalysatoren dannes en heterogen blandingsfase av gass og væske.

CO-mengden, regnet på massen av hydrokarbonblandingen, utgjør minst 0,05 ppm. Doseringer på over 20 masse-ppm ved de øvrige valgte betingelser forbedrer erfaringsmessig ikke det opp-nåelige resultat ytterligere. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ikke bundet til noen bestemt palladiumkatalysator. Katalysatoren inneholder 0,01-3, fortrinnsvis 0,1-2 masseprosent palladium.

Katalysatorbærerne skal være inerte, dvs. de skal ikke virke forstyrrende inn på den selektive hydrogenering. Til slike bærere hører f.eks. aluminiumoksid (AI2O3), silikagel og aktivkull.

En underordnet innvirkning på fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har de øvrige hydrogeneringsparametre, nemlig reaksjonstemperaturen, reaksjonstrykket, konsentrasjonen av de komponenter som skal hydrogeneres, i hydrokarbonblandingen, teknikken for innblanding av H2 og CO i hydrokarbonblandingen og gjennomstrømningshastigheten av hydrokarbonblandingen.

Reaksjonstemperaturen må man ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bare ta i betraktning forsåvidt som CO-minstemengden øker med temperaturen. På grunn av den store reaksjons-hastighet er den selektive hydrogenering også mulig ved lave temperaturer. Den nedre grense for reaksjonstemperaturen blir først og fremst bestemt av praktiske grunner som er uvesentlige for oppfinnelsen.

Ved vannholdige hydrokarbonblandinger vil den nedre reaksjonstemperatur ligge ved ca. 0°C. Den øvre grense for reaksjonstemperaturen blir bestemt av de kritiske data for hydrokarbonblandingen før og etter hydrogeneringen; disse er f.eks. for propen 91,9°C og 4,5 MPa. Dermed ligger den øvre grense for reaksjonstemperaturen f.eks. i nærvær av propen på ca. 90°C. Dersom hydrogeneringen skal finne sted ved høyere temperatur, må apparatene dimensjoneres for det tilsvarende høyere trykk. I praksis foretrekkes en temperatur på 10-75°C.

Reaksjonstrykket har bare indirekte innflytelse på fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det må være tilstrekkelig stort til at væskefasen opprettholdes ved katalysatoren. Trykket kan økes når de mengder av H2O og CO som skal løses opp, skal økes. I alminnelighet blir der anvendt et reaksjonstrykk på ca. 1,5 MPa, og trykket vil sjelden overstige 6 MPa. Man kan ved valg av egnet reaksjonstrykk og -temperatur oppnå en væskefase ved katalysatoren for alle blandingssammensetninger.

Dersom den nødvendige H2-konsentrasjon er for stor til at alt H2 kan gå i fullstendig oppløsning i hydrokarbonblandingen ved de ønskede reaksjonsbetingelser, kan man hydrogenere hydrokarbonblandingen i to eller flere trinn eller delvis re-sirkulere den hydrogenerte hydrokarbonblanding.

De hydrokarboner som hydrogeneres, kan spesielt være blandinger av hydrokarboner med tre, fire eller fem karbonatomer pr. molekyl, idet hydrokarbonene i hver blanding kan ha samme eller forskjellig antall karbonatomer. Av spesiell interesse er hydrokarbonblandinger som inneholder buten-1 som monoen.

Noen eksempler på hydrokarbonblandinger som er egnet som utgangsmateriale, er angitt i tabellene 1 og 2.

Den hydrokarbonblanding som skal hydrogeneres, blir blandet med findelt H2 og CO ved en av de kjente fremgangsmåter, slik at gassene hurtigere løser seg opp.

Gjennomstrømningen av hydrokarbonblandingen gjennom katalysatoren ligger i det for hydrogeneringsreaksjoner vanlige område på 5-300 liter hydrokarbonblanding pr. liter katalysator og time.

Sammensetningen av hydrokarbonblandingen før og etter hydrogeneringen blir fortrinnsvis bestemt ved gasskromatografi. Fra konsentrasjonsforandringene av komponentene blir omsetning og isomerisering beregnet.

Det er nå overraskende funnet at det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mulig kvantitativt å hydrogenere de flerumettede og de acetyleniske forbindelser til de tilsvarende monoener, og det allerede ved anvendelse av den støkiometriske H2-mengde. Restinnholdet av flerumettede og acetyleniske forbindelser i hydrokarbonblandingen ligger da etter den selektive hydrogenering under påvisningsgrensen. De opprinnelig foreliggende og de ved den selektive hydrogenering dannede monoener forblir uforandret ved den selektive hydrogenering. Dette er særlig overraskende i betraktning av det som er angitt i FR-PS 2 438 084.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har følgende fordeler:

- De forbindelser som skal hydrogeneres, blir praktisk talt kvantitativt selektivt hydrogenert. - Monoenene blir ikke hydrogenert til mettede for bindelser, og det er likegyldig om monoenene allerede foreligger i hydrokarbonblandingen før hydrogeneringen eller dannes som følge av denne. - Hydrogeneringen er selektiv over et meget stort konsentrasjonsområde av de flerumettede og acetyleniske forbindelser. - Der skjer ingen påviselig isomerisering av monoenene;

f.eks. blir buten-1 ikke isomerisert til buten-2.

- Katalysatoren oppnår den ønskede selektivitet straks CO-minstemengden foreligger. - Der stilles ingen spesielle krav til renhet av den blanding som skal hydrogeneres, eller H2~ eller CO-gassen så lenge CO-minstemengden og den støkiometriske H2_mengde overholdes og de øvrige bestanddeler ikke er giftige for katalysatoren. - Vann som er oppløst i hydrokarbonblandingen virker ikke forstyrrende. I nærvær av oppløst vann lar sogar CO-minstemengden seg redusere noe. - Da selektiviteten beholdes også ved høyere reaksjons-temperaturer, trenger man ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ingen kompliserte kjøleanordninger eller anlegg til å frembringe kulde. - Da ingen bi- eller følgereaksjoner finner sted i tillegg til de ønskede reaksjoner, oppstår der ingen ytterligere varmeeffekter, hvilket forenkler bortføringen av varme. - Doseringen av H2~ og CO-mengden kan lett styres ved hjelp av automatiske analysemetoder.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater f.eks. destillativ utvinning av buten-1 av polymerisasjonskvalitet fra C4-hydrokarbonblandinger som foruten buten-1 også inneholder butadien og acetyleniske forbindelser. Rester av overskytende H2 og det CO som ifølge oppfinnelsen er oppløst i hydrokarbonblandingen, virker i denne forbindelse ikke forstyrrende.

Oppfinnelsen vil bli belyst ved følgende eksempler.

Sammensetning av hydrokarbonblandin<g>en oa hvdroaenerinas-betinaelser

I de følgende eksempler ble hydrokarbonblandinger med de i

tabellene 1 og 2 angitte sammensetninger benyttet. Konsentrasjonen er angitt i masseprosent eller masse-ppm, regnet på mengden av hydrokarbonblanding. Videre er den støkiometriske ^-konsentrasjon oppført.

Skjønt den støkiometriske H2-mengde er tilstrekkelig for selektiv hydrogenering, velger man vanligvis en noe høyere H2-konsentrasjon for å oppfange svingninger i konsentrasjonen av de forbindelser som skal hydrogeneres.

Etter tilsetning av de i eksemplene nevnte H2- og CO-mengder, som ble oppløst i hydrokarbonblandingen, ble hydrokarbonblandingen som væskefase hydrogenert på en fast anordnet palladiumkatalysator på en inert bærer under de angitte betingelser. Gjennomstrømningsmengden er angitt i liter hydrokarbonblanding pr. liter katalysatorvolum og time.

Sammenlianingseksempler A oa B: Hvdroaenering uten C0-tilsetnina

I hydrokarbonblandingen (se tabell 1) ble først noe mer enn den støkiometriske I^-mengde (eksempel A), og dernest ca. det dobbelte av denne mengde (eksempel B) oppløst. Blandingen (vanninnhold < 5 ppm) ble hydrogenert ved de følgende betingelser: Temperatur: 21°C Gjennomstrømningsmengde: 35 l/l*h Trykk: 1,3 MPa Katalysator: 0,5% Pd på AI2O3

De oppnådde resultater er angitt i tabell 3.

I begge eksempler ble butadien, butyn og butenin ikke fullstendig hydrogenert, skjønt en større del av disse forbindelser ved et H2~overskudd på ca. 100% av den støkiometriske mengde ble hydrogenert.

Konsentrasjonen av buten-1 ble i begge tilfeller betydelig redusert i løpet av hydrogeneringen. En del av buten-1 ble hydrogenert til butan eller isomerisert til buten-2. Begge deler er ugunstig for utvinning av buten-1.

Eksempler 1- 5: Virkningen av reaksionstemperatur oa CO-konsentrasion på hvdroaenerinaen

I hydrokarbonblandingen (se tabell 1) ble 85 ppm H2, altså noe mer enn den støkiometriske ^-mengde (76 ppm) , og den etter hydrogeneringstemperaturen tilpassede variable CO-minstemengde oppløst. Hydrokarbonblandingen (vanninnhold < 5 ppm) ble hydrogenert ved følgende betingelser: Temperatur: Variabel Gjennomstrømningsmengde: 35 1/1*h Trykk: 1,3 MPa Katalysator: 0,5% Pd på A1203

De oppnådde resultater er angitt i tabell 4.

Over hele temperaturområdet ble butadien, butyn og butenin praktisk talt fullstendig hydrogenert, når man anvendte den angitte konsentrasjon av oppløst CO. Minstekonsentrasjonen av CO økte sterkt i det temperaturområde som ble undersøkt.

I motsetning til ved sammenligningsforsøket avtok ikke konsentrasjonen av buten-1, men forble praktisk talt uforandret.

Eksempler 6- 8: Virkningen av CO- konsentrasionen på hvdro-qenerinqsselektiviteten ved hov reaksjonstemperatur

I hydrokarbonblandingen (se tabell 1) ble 210 ppm H2, dvs. noe mer enn den støkiometriske H2_mengde (194 ppm), og en variabel mengde CO oppløst. Hydrokarbonblandingen (vanninnhold < 5 ppm) ble hydrogenert ved følgende betingelser: Temperatur: 55°C Gjennomstrømningsmengde: 35 1/1-h

Trykk: 1,3 MPa Katalysator: 0,5% Pd på A1203

De oppnådde resultater er vist i tabell 5.

Ved disse hydrogeneringsbetingelser er CO-konsentrasjonen på 4,2 ppm minstekonsentrasjonen. CO-konsentrasjonene på 1,8 ppm og 0,6 ppm ligger klart under minstekonsentrasjonen, og i begge eksempler ble butadien ufullstendig hydrogenert, mens derimot butyn og butenin ble fullstendig hydrogenert. Konsentrasjonen av buten-1 er i eksemplene 7 og 8 lavere enn i eksempel 6.

Eksempler 9- 12: Virknin<g>en av CO- konsentrasionen på hvdro-aenerin<g>sselektiviteten ved lavere reaksjonstemperatur

I hydrokarbonblandingen (se tabell 1) ble analogt med eksemplene 6-8 igjen 210 ppm H2, dvs. noe mer enn den støkiometriske H2_mengde (194 ppm), og en variabel mengde CO oppløst. Hydrokarbonblandingen ble hydrogenert ved følgende betingelser: Temperatur: 21°C Gjennomstrømningsmengde: 3 5 1/1-h

Trykk: 1,3 MPa Katalysator: 0,5% Pd på Al203

De oppnådde resultater er vist i tabell 6.

Under disse hydrogeneringsbetingelser er 0,6 ppm CO minste-konsentras jonen. 0,1 ppm og 0,4 ppm er klart for lite, og i begge disse tilfeller ble butadien ufullstendig hydrogenert, og konsentrasjonen av buten-1 var etter hydrogeneringen lavere enn før. 1,8 ppm CO gir ingen fordel over minstekonsentrasjonen i eksempel 11.

Eksempler 13- 17: Fastleggelse av CO- minstemengden

I hydrokarbonblandingen (se tabell 1) ble en variabel mengde CO og en variabel mengde H2 oppløst. H^-mengden var for det meste større enn den støkiometriske mengde (101 ppm). Blandingen ble hydrogenert under følgende betingelser: Temperatur: 40°C Gjennomstrømningsmengde: 21 1/1 «h Trykk: 1,3 Mpa Katalysator: 0,5% Pd på aktivkull

De oppnådde resultater er vist i tabell 7.

Konsentrasjonen på 1,7 ppm CO er tilstrekkelig når der arbeides uten noe ^-overskudd, den er imidlertid for liten når overskuddet utgjør 49%. På den annen side er 3,4 ppm CO ved et 49% H^-overskudd allerede tilstrekkelig. Ved et I^-overskudd på 78% er det nødvendig med 7,0 ppm CO.

Eksempler 18- 20: Sammenheng mellom CO- konsentrasion oa reakslonstrvkk

I hydrokarbonblandingen (se tabell 1) ble 205 ppm H2, dvs. noe mer enn den støkiometriske I^-mengde (194 ppm), og 0,6 ppm CO oppløst. Blandingen ble hydrogenert under følgende betingelser: Temperatur: 21°C Gjennomstrømningsmengde: 35 1/1*h Trykk: variabelt Katalysator: 0,5% Pd på AI2O3

De oppnådde resultater er vist i tabell 8.

I det undersøkte område har det trykk som blandingen ble hydrogenert ved, praktisk talt ingen innflytelse på hydro-generingsresultatet. Målt ved konsentrasjonen av buten-1 er C0-konsentrasjonen praktisk talt uavhengig av reaksjonstrykket.

Eksempel 21: Betydningen av vanninnholdet på minstemengden av

QQ.

I blandingen (se tabell 1) ble H2 og CO oppløst, og konsentrasjonen av vann ble variert. Blandingen ble hydrogenert under følgende betingelser: Temperatur: 21°C Gjennomstrømningsmengde: 35 1/1'h Trykk: 1,3 MPa Katalysator: 0,5% Pd på AI2O3

Ved 300 ppm vann oppnådde man fullstendig hydrogenering av butadien, butyn og butenin med en betydelig lavere CO-konsentrasjon enn ved ca. 5 ppm vann.

I tabell 9 er resultatene angitt sammen med dem fra eksempel 2.

Ved anvendelse av den støkiometriske H2-konsentrasjon på 76 ppm, fikk man et resultat som avvek mindre enn måle-nøyaktigheten.

Eksempel 22: Selektiv hvdroaenerinq ved hovere konsentrasjoner av flerumettede hydrokarboner

Blandingen (se tabell 1) med ca. 21% hydrogenerbare forbindelser krever en støkiometrisk mengde på 8135 ppm H2 for hydrogenering av de flerumettede C^- torbindelser til buten og de flerumettede C3-forbindelser til propen. I hydrokarbonblandingen ble der oppløst 1 ppm CO. Blandingen ble først behandlet i en sirkulasjonsreaktor. 7980 ppm H2, regnet på mengden av ny tilført blanding, ble tilført sirkulasjons-strømmen og oppløst homogent i denne. Den hydrogenholdige blanding ble hydrogenert i sirkulasjon ved 25°C og 1,3 MPa på en katalysator med 0,5% Pd på A1203. Forholdet mellom resirkulert mengde og tilført mengde var 49:1. Den samlede gjennomstrømningsmengde i sirkulasjonsreaktoren var 68 1/1-h. I den blanding som ble tatt ut fra sirkulasjonsreaktoren, ble der oppløst ytterligere 250 ppm H2, og blandingen ble etter-hydrogenert ved 25°C og 1,3 MPa ved 27 1/1-h. Før etter-reaktoren ble der ikke tilsatt noe ytterligere CO.

De oppnådde resultater fremgår av tabell 10.

Buten-l-konsentrasjonen hadde øket fra 37,4% til 48,6% og propenkonsentrasjonen fra 0,3 til 1,1%.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir også en andel på ca. 21% av de flerumettede forbindelser selektivt hydrogenert.

Eksempel 23: Selektiv hydrogenering av en C3- hydrokarbonblanding

I en hydrokarbonblanding (se tabell 2) ble 195 ppm H2. dvs. noe mer enn den støkiometriske ^-mengde (182 ppm), og 2,5 ppm CO oppløst. Hydrokarbonblandingen ble hydrogenert under følgende betingelser: Temperatur: 45°C Gjennomstrømningsmengde: 40 1/1 *h Trykk: 3,0 MPa Katalysator: 0,1% Pd på A1203

De oppnådde resultater er vist i tabell 11.

Propadien og propyn ble altså kvantitativt hydrogenert til propen.

Eksempel 24: Selektiv hydrogenering av en C5- hydrokarbonblanding

Hydrokarbonblandingen (se tabell 2) med et innhold av forbindelser som skal hydrogeneres, på ca. 12% krevet en støkio-metrisk mengde på 3680 ppm H2 ved hydrogenering av de flerumettede C5-forbindelser til pentener. I denne blanding ble 1,2 ppm CO oppløst. Hydrokarbonblandingen ble behandlet i en sirkulasjonsreaktor ved 28°C og 1,8 MPa. 3800 ppm H2 regnet på mengden av ny tilført blanding, ble tilført sirkulasjons-strømmen og homogent oppløst i denne. Den hydrogenholdige blanding ble hydrogenert på en katalysator med 2,0% Pd på AI2O3 ved en gjennomstrømningsmengde på 23 1/1*h. Forholdet mellom resirkulert mengde og tilført mengde var 26:1. Gjennom-strømningsmengden av ny tilført blanding var 0,9 1/1*h. Uten Ytterligere hydrogenering i en etterreaktor ble følgende resultater oppnådd:

Isopren ble altså kvantitativt selektivt hydrogenert.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til selektiv hydrogenering av hydrokarboner med konjugerte og/eller kumulerte dobbeltbindinger og/eller acetyleniske trippelbindinger i monoenholdige hydrokarbonblandinger med minst tre karbonatomer pr. molekyl, i væskefase på fast anordnede palladiumkatalysatorer på en inert bærer, karakterisert ved at hydrogen tilsettes den hydrokarbonblanding som skal hydrogeneres, i findelt form og i en slik mengde at der alltid fås en homogen væskefase før hydrokarbonblandingen kommer inn i en hydrogeneringssone, idet mengden tilsvarer 1-2 ganger den støkiometriske mengde til hydrogenering av de flerumettede samt acetyleniske forbindelser til de tilsvarende monoener, at karbonmonoksid tilsettes hydrokarbonblandingen i findelt form, idet der alltid fås en homogen væskefase før hydrokarbonblandingen kommer inn i hydrogeneringssonen, samtidig som mengden av karbonmonoksid er minst 0,05 masse-ppm regnet på massen av hydrokarbonblandingen, og at den således dannede reaksjonsblanding føres i væskefase over en fast anordnet katalysator med 0,01-3 masseprosent palladium, regnet på massen av bæreren.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at karbonmonoksid tilsettes i en mengde på 0,05-20 masse-ppm.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at reaksjonsblandingen føres over en katalysator med 0,1-2% palladium på inert aluminiumoksid.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der anvendes en temperatur på 0-75°C ved hydrogeneringen.