NO165284B - Fremgangsmaate ved fremstilling av karosseriramme og karosserirammen. - Google Patents

Description

Dyrefor.

Nærværende oppfinnelse vedrorer nye forblandinger for oppnåelse av optimal vekst hos dyr. Mer spesielt vedrorer oppfinnelsen innarbeidelsen av fortilsetningsstoffer som vil fremme en mer effektiv anvendelse av næringsmidlene i normalt for.-

I overensstemmelse med nærværende oppfinnelse er .det blitt funnet at visse aminer gir anvendelige virkninger når de innarbeides i dyrefor... Aminene tilforer nitrogenet som er nodvendig for dyreernæring. Skjont nærværende aminer e.r anvendelige' i f dr for ikke-drovtyggere, f.eks. i fjærkre og svinefor, er de særlig anvendelige i f Sr for drøvtyggere, slik som får og storfe.

Tilsetningsstoffene som anvendes ved utforelsen av nærværende oppfinnelse er en spesiell klasse av ålifatiske aminoforbind-elser, som når de tilsettes til foret, gir gunstige virkninger i vomsaften, inklusive vektsvinning og foreffektivitet, og representeres av den f olgende strukturformel:

hvor x er en indeks fra 2 til 20, og R er et toverdig alifatisk hydrokarbonradikal med fra 2 til *+0 karbonatomer.

Fra svensk patent nr. 1^-7. 288 er det kjent å innarbeide ålifatiske aminer i dyrefor, og hvor dyreforet også inneholder vitamin A. Det svenske patent er særlig rettet på et tokompo-nent additiv bestående av nærmere angitte primære aromatiske aminer med minst 8 karbonatomer sammen med vitamin A. Videre er det fra dansk patent nr. 92.996 kjent å anvende en kombina-sjon av en alkohol og en syntetisk nitrogenforbindelse. Denne nitrogenforbindelse er i det vesentlige sammensatt av urea eller ureaderivater.

Som det fremgår av foranstående formel vedrorer nærværende oppfinnelse et dyrefor, som tilsettes et amin av en spesiell nærmere angitt art, og som ikke tidligere er kjent i denne forbindelse og som har ganske spesielle og overraskende virkninger, som det blant annet fremgår av nedenstående eksempler. I motsetning til de ovenfor angitte patenter kan de beskrevne aminer med fordel anvendes også uten tilsetninger av andre stoffer, selv om det selvsagt gir visse fordeler i forbindelse med tilsatte vitaminer.

Representative ålifatiske aminer som tilsvarer de foran nevnte grupper som kan anvendes i forblandinger etter nærværende oppfinnelse, omfatter de som eksempler nedenfor angitte, men er ikke begrenset til disse:

De foran angitte aminer er anvendelige tilsetningsstoffer til dyrefor, og særlig drovtyggerfor over et stort konsentrasjons-område. Betraktelige reaksjoner hos dyrene iakttas ved nivåer av innarbeidelse av aminer fra ca. 0,0001 vekts-% av fåret til ca. 0,1$. Foretrukne anvendelser er vanligvis fra 0,0005 vekts-% av foret til ca. 0,05 vekts-#.

En hyppig komponent i drovtyggerfor er cellulosefyllstoffkompo-nenten. Ved uttrykket "cellulosefyllstoff" tilsiktes å angi enhver næringsmiddelskomponent som inneholder en vesentlig mengde av fiber, f.eks. 5%. Fiberen er prinsipielt cellulose som også kan inneholde lignin, kjemisk bundet dertil. Typiske fiber-holdige fSrkomponenter omfatter hoy, halm, bomullsfroskall, bomullsmolleavfall, roemasse, silofor, malte maiskolber, mais-stengler, havre, bygg, kornkli og kornavfall. Et eller flere av disse cellulosefyllstoffkomponenter avbalanseres vanligvis i drovtyggerfor, og minst 2 vekts-% er vanligvis inkludert, men så meget som 60% eller mer kan brukes. I noen områder fores imidlertid storfe med dietter som inneholder store mengder bygg og/eller havre eller i det vesentlige med disse kornarter med hoyt fiberinnhold.

Dyrefor kan inneholde naturlige oljer inklusive animalske fett-arter, slik som oksetalg, fåretalg; fiskeoljer inklusive ål, sild, andre sildearter, makrellstørje og lakseolje, samt hval-olje. De vegetabilske oljer er vanligvis av hoyere umettet fettsyreinnhold, f.eks. soyaolje, solsikkeolje, olivenolje, safflowerolje,maisolje, peanottolje, bomullsfroolje, risolje, hirseolje, hvetekimeolje og palmeolje. Enhver av disse.kan inkluderes i foret.

En valgfri komponent i dyrefor er et ikke-giftig antioxydasjons - middel. Disse stoffer har tendens til å konservere vitaminene og de umettede syrer ved å forebygge oxydasjonen som normalt oppstår under fremstillingen, lagring og bruk av dyrefor. I forblandinger er bruken av fra 0,001 til 0,1 vekts-% av ikke-giftig antioxydasjonsmiddel blitt funnet å muliggjore stabili-seringen av de umettede komponenter, og å konservere nærings-verdien for foret. Foretrukken bruk medforer tillegg av fra 0,005 til 0,05$ av det ikke-giftige middel.

Fullstendig avbalansert for kan inneholde, hvis onsket, i til-setning til cellulosefyllstoff, naturoljer og antioxydasjons-midlerandre komponenter, f.eks. mineraler slik som benmel, salt og de forskjellige spormineraler, inklusive salter av sink, kobber, mangan, magnesium, kobolt, jod og jern. Antibiotika, steroider, anthelminticaog andre medikamenter kan brukes. Forskjellige vitaminer, spesielt A, B og D-komplekser kan tilsettes for å forebygge mangler av- disse vitaminer, som skyldes valget av de forskjellige komponenter i fSret. Stilbestrol er

en annen valgfri komponent. Andre basisnæringsmidler, f.eks. protein, slik som casein, soyabonnemél eller andre naturlige biprodukter, og syntetiske kjemikalier, slik som urea, kan

anvendes hvis onsket eller hvis det er nodvendig for å tilfreds-stille kravene til det komplette for.

En typisk forblanding er som folger:

Verdien av dyreforet er vanligvis blitt bestemt direkte ved foring av dyrene. I lopet av de siste få år måles ved in vi.tro vomsaftprover forandringene som opptrer i foret frembragt av mikroorganismer lett, og har med stor nøyaktighet blitt anvendt for vurderingen av for. Denne teknikk omfatter bruken av et apparat i hvilket fordoyelsesprosessen hos dyrene utfores og studeres in vitro. ■ Dyreforet, vomsaften inoculum og forskjellige vekstfremmende stoffer innfores i apparatet og tas ut fra' en laboratorieenhet under omhyggelig kontrollerte betingelser, og forandringene som finner sted studeres kritisk og progressivt under bruken av fSret av mikroorganismene. Resultatene som oppnås ved bruk av foran nevnte transplanterte vomsaftteknikk, er blitt bekreftet in vivo ved faktisk foring av dyr.

Forskjellige parametre er blitt anvendt i foran nevnte in <y>itro prøvemetoder for å bestemme effektiviteten av det aktive vekstfremmende materiale. I de følgende eksempler er parametrene som anvendes ved vurderingen av de ålifatiske aminsupplementer, forandringen i propionsyreinnholdet i vomsaften. En okning i propionsyreinnholdet i vomsaften angir at et onsket resultat i fordoyelsesvirkningen er blitt frembragt av aminsupplementene i forblandingene.. Disse in vitro iakttagelser er blitt bestemt ved in vivo prøvemetoder, i hvilke vomsaftvæskene analyseres etter utlopet av flere dager og ved lang tids in vivo foring av drøvtyggere i flere måneder, i hvilke vektsvinning og foreffektivitet måles. Resultatene av lang tids in vivo foringsstudier viser en pålitelig korrelasjon mellom propionisk syre-okning i vomvæsken og forbedret dyreutvikling. •I eksemplene etter nærværende oppfinnelse som folger nedenfor utfores vurderingene av de ålifatiske aminholdige dyreforblandinger ved å fore drøvtyggerne med en vanlig forrasjon uten ålifatiske aminsupplementer (kontrolldyr), og konvensjonelle forrasjoner som inneholder de forskjellige ålifatiske aminsupplementer. I mange av eksemplene anvendes en modifisert in vivo prosess hvorved vomvæskene analyseres etter syv dagers foring. Vomsaftvæskene analyseres etter en gasskromatografisk metode for å bestemme forandringen av propionsyreinnholdet. Forandringen i propionsyreinnholdet uttrykkes som prosent av propionsyreinnholdet som finnes i vomsaften for kontrolldyrene, dvs. drovtyggere som mottar vanlig forblanding uten de ålifatiske aminsupplementer. I andre eksempler anvendes lang tids in vivo foringsstudier for å vise sammenhengen mellom propionsyre i vomsaftvæsken, og forbedret dyreutvikling.

I de folgende eksempler, i hvilke alle deler og prosentandeler angis etter vekt, med mindre annet er angitt, illustreres ytterligere oppfinnelsens fordeler:

EKSEMPEL 1

5 grupper av får ble foret med en vanlig forblanding som inneholdt ca. 0,005$ av amin av gruppen representert ved formelen

hvor R er et toverdig alifatisk hydrokarbon og x er en indeks frå 2 til 20. ' Som kontroll mottok en ytterligere gruppe får den samme basisdiett, men uten amintilsetning. Ved utlopet av syv dagers foring ble vomsaftvæskene analysert for propionsyreinnhold ved gasskromatografi. Resultater og ytterligere detaljer angis nedenfor i tabell 1, hvor R angir antall karbonatomer i det toverdige ålifatiske hydrokarbon:

EKSEMPEL 2

Tre grupper får ble gitt 1 det vesentlige samme basisrasjon som

i eksempel 1 i & k dager. Rasjonene for to av gruppene inneholdt 0,0025$ og 0,005$, henholdsvis av det reduktive polymerisasjons-produkt av dimert linoleylnitril med molekylvekt på 8000, og rasjonen for den andre gruppen inneholdt intet alifatisk til-setningsstoff. Den gjennomsnittlige daglige vektsvinning og foreffektivitet som iakttas for hvert nivå av anvendelse og for får-foret med normal rasjon uten polymeraminet er angitt nedenfor i tabell 2:

EKSEMPEL 3

Ved .en i det vesentlige gjentagelse av fremgangsmåten ifolge eksempel 2 under anvendelse av de samme tilsetninger i rasjons-foring til kviger, ble de folgende vektsdata iakttatt:

Forblandingene etter nærværende oppfinnelse kan fremstilles ved

å innarbeide det ålifatiske aminsupplement på forskjellige måter i en eller alle komponenter av vanlige dietter for vedkommende type dyr. Aminene kan tilsettes diettrasjonene som rene for-bindelser som et stabilisert konsentrat, hvorved aminet er dekket med et beskyttende materiale, slik som gelatin eller gelatin og sukker, som et adsorbat på silicagel, hvetemel, soyaoljemel, ionutvekslerharpiks, som en enkel blanding med fortynningsmiddel som kornmel, og oljemel og stabiliseringsmidler, eller i opp-løsning i en vegetabilsk olje, slik som peanottolje, soyaolje,-sésniroljo o.J., og fortrinnsvis inklusive et stabiliserings-middel. En oljeopplosning lar seg sproyte på basisrasjonen. Eventuelt kan de ålifatiske aminsupplementer blandes med andre forsupplementer, slik sorri vitaminer, antibiotika, mineraler og andre materialer av denne natur i et forsupplement som tilfores til kornmbller eller til forfabrikanter som derpå innarbeider dem i den ferdige diett som skal gis til dyrene av gard bruke r eix.— Blandingen av slikt materiale kan utfores i apparater av type som er vanlig for fremstilling av torre forprodukter. For unge dyr kan de ålifatiske aminer innarbeides i væske eller halvflytende for, eller masse i form av en suspensjon eller dispersjon av det aktive materiale.' En emulsjon eller dispersjon i peanottolje, soyaolje o.l. kan fremstilles, og disse er særlig egnet for flytende blandinger, inklusive drikkevann. De ålifatiske aminer

kan gis alene til dyrene, men det er mer hensiktsmessig og effektivt å anvende det aktive materiale i dyreforblandinger.

Claims (1)

1. Dyrefor, karakterisert ved at det består av en vanlig dyrefSrkomponent og fra 0,0001 til 0,1 vekts$ av det totale for av et alifatisk amin med strukturformel

   hvor x er et tall fra 2 til 20, og R er et toverdig alifatisk hydrokarbonradikal med 2 til ^0 karbonatomer.