NO163873B - Fremgangsmaate til fremstilling av en flerdelt ringkile avstaal for forankring av et spennelement for spennbetong. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en flerdelt ringkile av stål for forankring av et spennelement for spennbetong, som angitt i krav l's innledning.

Tallrike innenfor spennbetong-teknikken anvendte spennmetoder med spennelementer i form av stålstenger, ståltråder eller stålvaiere baserer seg på bruk av kileforankring. For enkelt-spennelementer anvendes det ringkiler som består av minst to, som oftest tre kilesektorer som omslutter spennelementet som skal forankres.

Ved en forankring av et spent spennelement av denne type blir kilesektorene under påvirkning av den på spennelementet virk-ende strekkraft trukket inn i en konisk boring i et forankringslegeme, i spennelementaksens retning. Derved tilveiebringes de i rett vinkel på spennelementaksen rettede klemkrefter som hemmer spennelementets bevegelse. En forutsetning herfor er at friksjonskoeffisienten mellom spennelementet og kilen er større enn mellom kilen og den koniske boring. For å oppnå dette for-synes kilesektorenes innerflater med en profilering, slik at kilen kan bite seg fast i spennelementets overflate. Denne profilering er for enkelthets skyld utført som et gjengeparti som skjæres i en aksial boring i det kjeglestumpformede kilelegeme før dette deles oppi kilesektorer (GB-PS 869 923).

De kjente kileforankringer for høyfaste, glatte tråder og vaiere er ømfintlige med hensyn til den varige vekselfasthet. I

praksis har det vist seg at trådene og vaierne alltid brytes i forankringens fremre område, altså ved den slanke enden av kilen. Disse brudd skyldes i alt vesentlige høye tverrtrykkrefter i området ved kraftinnledningen og de kjervvirkninger som forår-sakes av gjengeribbenes skarpe kanter, særlig ved begynnelsen av forankringen. Fordi de enkelte kilesektorers innerdiameter er litt mindre enn spennelementets ytterdiameter, vil de langs kilesektorenes lengdekanter forhåndenværende skarpe hjørner skjære seg inn i spennelementets overflate ved endene av gjengeribbene.

Hensikten méd foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en mest mulig økonomisk mulighet for bedring av den varige vekselfasthet til kileforankringer av den innledningsvis nevnte type.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved de trekk som er fremhevet

i karakteristikken i krav 1. Oppfinnelsen går. ut fra den i og for seg kjente fremgangsmåte som benyttes når metalldeler, eksempelvis støpedeler, skal befris for forurensninger eller støpe-grader. Slike metalldeler gir sammen med løse slipelegemer,

for det meste av keramisk materiale, lagt inn i en slipetrommel eller lignende og bearbeidet der. Delene blir sammen med de løse slipelegemer beveget når slipetrommelen roterer, og delene og slipelegemene vil således støte mot hverandre og slipelegemene vil da utøve en slipevirkning som bevirker en glatting av delenes overflater. Slik overflatebehandling kalles også glidesliping. Til grunn for oppfinnelsen ligger den overrask-ende erkjennelse at når de etter gjengeskjæringen og oppdeling-en av kilelegemet fremkomne kilesektorer bearbeides sammen med slipelegemer i en slipetrommel, vil gjengeribbene i kilesektorene ikke ødelegges, idet det bare er gjengetoppene som brytes. Hensiktsmessig foretas denne glidesliping etter en herding, hhv. innsatsherding av kilesektorene, for derved å hindre at profileringene nedslipes for sterkt, og for å spare tid kan man eventuelt også foreta denne glidesliping før herdingen .

Slipelegemene består hensiktsmessig av keramisk materiale, så som glassmel, aluminiumoksyd eller lignende, eventuelt med tilsetting av korund, metalloksyder eller lignende.

Oppfinnelsen medfører den fordel at gjengeribbene i kilesektorene ikke lenger skjærer seg inn i og skader spennelementets overflate, men bare trykker seg inn i overflaten. Spennelementets overflatesjikt skjæres således ikke opp, men bølges bare, slik at det sågar kan oppstå en lokal fasthetsøkning som kan sammenlignes med den man oppnår ved en koldvalsing av en gjenge. Med på denne måten behandlede kiler kan det uten ytterligere tiltak oppnås en øking av den varige vekselfasthet og det kan oppnås en statisk strekkfasthet i forankringen opptil 100% av spennelementets er-fasthet i det frie lengdeområde.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til teg-ningene hvor: fig.l viser et lengdesnitt gjennom en kileforankring

av en vaier med flerdelt ringkile,

fig.2 viser et perspektivriss av ringkilen,

fig.3 viser et enderiss av ringkilen i fig.2,

fig.4 viser et lengdesnitt av ringkilen, etter linjen

IV-IV i fig.3, og

fig.5 viser en detalj V fra fig.4 i større målestokk.

Ved den i fig.l viste kileforankring er det vist en ståltråd-vaier 1 som ved hjelp av en flerdelt ringkile 2 er forankret i den koniske boringen 3 i et forankringslegeme 4. Forankrings-legemet 4 avstøtter seg for overføring av spennkraften med en anleggsflate 5 på i og for seg kjent måte mot en ikke vist mot-lagerplate.

Ringkilen 2 er i fig.2 vist i perspektivriss. Den består av tre kilesektorer 2a,b og c. Hver sektor strekker seg over en vinkel på ca. 120° og danner et med unntak av i lengderetningen forløpende kileslisser 6 lukket ringtverrsnitt, slik det er vist i fig.3. Ved den tykkere kileenden 7 har kilesektorene et ringspor 8 på ytterflaten. I dette ringspor griper det inn en fjærring 9 som tjener til å holde kilesektorene sammen for derved å lette monteringen.

Som fremfor alt vist i fig.4 har hver kilesektor en profilering 11 på sin innerflate 10. Denne profilering 11 består av et gjengeparti med gjengeribber 12. Gjengepartiet er skåret inn i den aksiale boring i det kjeglestumpformede kilelegeme før dette deles opp i kilesektorene 2a,b og c. Kilesektorene 2a,

b og c blir, fortrinnsvis etter en innsatsherding, lagt inn i en slipemølle- eller trommel sammen med løse slipelegemer av keramisk materiale, eksempelvis glassmel, aluminiumoksyd eller ~ lignende, og blir så beveget i et kontinuerlig kretsløp. Slipelegemene kan i prinsippet ha vilkårlige former. De må bare i det minste i delområder av sine overflater ha krumninger hvis radius er mindre enn gjengeboringens radius, slik at slipelegemene kan virke på gjengeribbene 12.

Glideslipingen av kilesektorene behøver bare gjennomføres til

de skarpe, ved gjengeskjæringen oppstående kanter på gjengeribbene 12 er brutt ned, slik at man oppnår at gjengeribbene ikke lenger skjærer seg inn i overflaten til spennelementet 1 (fig. 5). Dette gjelder selvfølgelig også for de ved kileslissene 6 avsluttede gjengeribber, slik at disse ikke lenger kan skjære seg i en skadelig måte inn i spennelementets overflate.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av én: flerdelt ringkile (2) av stål for forankring av et spennelement (1) for spennbetong, hvilken ringkile består av med radielle fuger (6) adskilte kilesektorer (2a,2b,2c) hvis mot spennelementet (1) anliggende innerflater (10) har en profilering (11) i form av en fortanning, idet de nevnte kilesektorer fremkommer ved en oppdeling av et kjeglestumpformet kilelegeme etter fremstilling av en aksial gjengeboring i kilelegemet, k a r a k terisert ved at de enkelte kilesektorer (2a,2b,2c) underkastes en overflatebehandling ved glidesliping med løse slipelegemer hvis overflater i det minste i delområder har krumninger hvis radius er mindre enn gjengeboringens radius (R) .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor kilesektorene herdes, karakterisert ved at kilesektorene (2a,2b,2c) underkastes glideslipebehandlingen etter herdingen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav, karakterisert ved at det benyttes slipelegemer av keramisk materiale, så som eksempelvis giassmel, aluminiumoksyd eller lignende, eventuelt med tilsetninger av korund, metalloksyder eller lignende.