NO160108B - Fremgangsmaate for fremstilling av kontaktfjaerhylser. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av kontaktfjærhylser med et antall radialt innad krummede kontaktfjærer som er énsidig innspent i et stort sett sylindrisk hylselegeme, ved hvilket de ved avsnitt av en kontaktfjærtråd dannede rette kontaktfjærer først føres inn i hylselegemets indre i gjensidig utadrettet tilstand og i tilslutning dertil på den ene side trykkes mot en delvis inn i hylselegemet ragende ringansats iiden fremre ende av en ledningstilslutningsdel og fikseres énsidig i denne stilling, samt på den annen side deformeres stort sett radialt elastisk, således at deres annen ende som vender mot hylselegemets stiftinnføringsende, føres fritt bevegelig i en ringspalte som er begrenset mellom hylselegemets stiftinnføringsende og et i dette innført ringlegeme.

I mange år og til dels ennå i dag anvendes en fremgangsmåte med énsidig bøyde kontaktfjærer som enkelt-vis føres manuelt inn i hylselegemet. Ved en kjent fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art (DE-OS 14 15 491), ved hvilken hensikten er å støtte den nevnte manuelle mon-tasje ved en automatisering, har det vist seg uheldig at hylselegemet må fremstilles som et rotasjonslegeme for å forberede det indre av hylsen med forskjellig indre dia-metre for å tilveiebringe de nødvendige støttekanter,

mot hvilke kontaktfjærene ved en bøyeprosess oppnås anlegg radialt fra innersiden til yttersiden. Ved siden av de høye omkostninger for fremstilling av rotasjonsdelen har det også vist seg ugunstig at man ved denne fremgangsmåte bare kan fremstille kontaktfjærhylser for kontaktstifter av en tykkelse fra 1 mm og mer. Ved en kontaktstift på

0,75 mm diameter ville man bare kunne fremstille en hylse med en diameter på minst 2,25 mm. Ifølge de praktiske krav bør hylselegemet dog bare ha en tykkelse på ca.

1,5 mm.

Ved en annen kjent fremgangsmåte av avvikende art (US-PS 3 023 789) anordnes kontaktfjærer i en stiv hylse langs et rotasjonshyperboloids mantellinje og med de to ombøyde ender presset fast mot sistnevnte ved enden av hylsen. Kontaktfjærhylser som er fremstilt etter denne fremgangsmåte har riktignok de gunstige dimensjonsforhold som ville tillate den tilstrebede miniatyr-fremgangsmåte. En ulempe ved denne fremgangsmåte er dog at fjærendene

ikke lar seg galvanisk foredle, at der mellom stiften og hylsen må opprettholdes meget trange toleranser, særlig på grunn av en ugunstig fjærkarakteristikk, og at man bare kan bygge inn et forholdsvis lite antall kontaktfjærer således at der oppstår grenser for strømoverføringen.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art, således at man fremstillingsteknisk kan komme frem til en enklere måte for fremstillingen av kontaktfjærhylser av små dimensjoner, dvs. med forholdsvis liten ytterdiameter som er egnet for kontaktstifter med en diameter som er mindre enn henholdsvis lik 0,6 mm og allikevel tillater en høy strømbelastning og lang levetid.

Denne oppgave løses ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som utmerker seg ved at etter innføring av kontaktfjærene i det av en tynnvegget, deformerbar hylse dannede hylselegeme, sistnevnte fra den utvendige side på to i forhold til ringlegemet henholdsvis i forhold til ringansatsen aksialt forskutte steder i innbyrdes avstand forsynes med en radialt innad ragende ringvulst, hvilke ringvulster får anlegg mot kontaktfjærene .og gir dem den radialt innad rettede krumning.

Ved denne fremgangsmåte kan hylsene som danner hylselegemet, fremstilles på rasjonell måte som en trekkdel med en veggtykkelse i størrelsesordenen 0,1 mm,, og som på den angitte måte lett kan deformeres utenfra for fremstilling av ringvulstene. I henhold til fremgangsmåten ved oppfinnelsen kan man ved kontaktstifter på ca. 0,6 mm diameter fremstille bestemte hylser med en ytterdiameter på bare ca. 1,5 mm. Følgelig kan mange ved siden av hverandre anordnede kontaktfjærhylser anordnes innenfor et snevert rom, hvor hylsene er fremstilt i henhold til oppfinnelsen, og således tilveiebringer billige, kvalitativt høyverdige multikontaktforbindelser.

For å sikre en perfekt kontaktdannelse ved til-strekkelig krumning av kontaktfjærene har det i henhold

til en videre utformning av oppfinnelsen vist seg fordel-aktig, hvis hylselegemet i området for hver r-lrfjvulst gis en indre diameter som er mindre enn den ytre diameter av det ringlegeme som understøtter de fri ender av kontaktfjærene, idet den nevnte indre diameter økes med det dobbelte av kontaktfjærenes diameter.

Ved en videre utformning kan hylselegemets omfangsområde mellom de to i innbyrdes avstand anordnede ringnoter gis den samme diameterreduksjon, med hvilken ringnotene selv dannes. Der oppnås således et midtre hylse-legemeavsnitt med gjennomgående samme diameterreduksjon, idet dette avsnitts to ender sikrer den radial-elastiske deformering av kontaktfjærene.

Fortrinnsvis dannes

ringnotene i hylselegemet ved innvalsing ved hjelp av ruller som roterer i forhold til hylselegemet om dennes akse. Der kan rullene utgjøre deler av en innretning som bevirker deres omløp rundt det stasjonært fastlagte hylselegeme. I stedet er det også mulig å lagre rullene stasjonært og la hylselegemet rotere.

Et særlig hensiktsmessig trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at ringlegemet som i montert tilstand understøtter kontaktfjærendene og hvis indre diameter velges større enn i midten av hylsen den minste gjensidige avstand mellom de bøyde kontaktf jærer som ligger i et hylse-aksialplan, men mindre enn den stift-innføringsåpning som befinner seg i hylselegemet og hvis ytre diameter er mindre enn hylselegemets indre diameter, idet kontaktfjærene legges løst inn i hylselegemet og etter montasjen fastholdes ved de anliggende kontaktfjærender. Kontaktfjærhylser som fremstilles ved denne fremgangsmåte har den fordel at den løst innlagte ring ved innføring av kontaktfjærhylsene ikke bare garanterer den énsidig fri bevegelighet av fjærene, men også utligner dimensjonsvariasjoner, dvs. sikrer en midtutligning mellom stikkontakt og kontaktfjærhylsen.

I denne forbindelse har det vist seg særlig gunstighvis ringlegemet på den side som vender mot kont.akt-fjærhylsens kontaktstift-innføringsåpning, forsynes med en i diameter større flens som øker opplagerflaten tilsvarende og hvis ytterdiameter velges mindre enn kontaktfjærhylsens indre diameter.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av tegningen, hvis fig. 1 viser en kontaktfjærhylse fremstilt i henhold til den nye fremgangsmåte, fig. 2 viser en kontaktfjærhylse med noe annerledes utførelse enn ifølge fig. 1, fig. 3 viser en kontaktfjærhylse med et annerledes utført ringlegeme,

og fig. 4-9 viser skjematisk de enkelte trinn ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Som vist på fig. 1 henholdsvis 2 består kontaktfjærhylsen av et stort sett sylindrisk hylselegeme 1 i form av en tynnvegget, deformerbar hylse. Dette hylselegeme 1

er forbundet med en ledningstilslutningsdel 2. Ved den annen ende er hylselegemet utformet med en innadrettet flens 3 med en sentral stiftinnføringsåpning 4. I denne åpnings område ligger et ringformet legeme 5 an mot flensen 3, hvis indre diameter er noe mindre enn stiftinnførings-åpningen 4 i hylselegemet 1. Langs omkretsen av ringlegemet 5 er anordnet et antall kontaktfjærer 6 som er énsidig fiksert mellom en ringansats 7 på ledningstilslutningsdelen 2 som rager inn i hylselegemet og som ender i en stumpkonus og den ende av hylselegemet 1 som vender mot tilslutningsdelen 2. De andre ender av kontaktfjærene 6 som vender mot hylselegemets 1 stiftinnføringsende, er ført fritt bevegelige i en ringspålte 9 mellom hylselegemet og ringlegemet 5. Den på fig. 1 viste radialt innadrettede krumning av kontaktfjærene 6 oppnås ved at hylselegemet 1

på to i forhold til ringlegemet 5 henholdsvis ringansatsen 7 aksialt forskutte steder er forsynt med ringvulster 10 henholdsvis 11 som rager radialt innad og mot hvilke kontaktfjærene ligger an og deformerer disse radialt innad. Hylselegemet 1 har i området for hver ringvulst 10 henholdsvis 11 en indre diameter som er mindre enn den ytre diameter av

ringlegemet 5 som understøtter kontaktfjærenes 6 indre ender, øket med to ganger kontaktfjærenes diameter.

Utførelsen ifølge fig. 2 adskiller seg fra den ifølge fig. 1 kun ved at hylselegemets 1 omfangsområde 12 mellom de to i innbyrdes aksial avstand anordnede ringnoter, har den samme diameterreduksjon, med hvilken ringnotene selv er dannet. På denne måte overtar skuldrene 13 henholdsvis 14 som begrenser omkretsområdet 12, ved denne utførelse den samme funksjon som ringvulstene 10 hhv. 11 ifølge fig. 1.

Av fig. 3 fremgår det at ringlegemet 5 på den side som vender mot kontaktfjærhylsens 1 kontaktstift-inn-føringsåpning 4, er utformet med en flens 15, hvis diameter er større,således at opplagerflaten økes på tilsvarende måte, men hvor flensens ytterdiameter dog er mindre enn kontaktfjærhylsens 1 indre diameter.

Av fig. 1 og 2 fremgår det at ringlegemets 5 indre diameter er større enn i midten av hylsen den minste gjensidige avstand mellom de buede kontaktfjærene 6 som ligger i et hylseaksialplan. Ringlegemet som er løst innlagt i hylselegemet 1 før kontaktfjærene 6 føres inn, fastholdes etter montasjen av de mot ringlegemet anliggende kontaktfjærender. På grunn av de ovenfor nevnte dimensjonsforhold sikres en perfekt kontaktgivning også når kontaktstedet er noe aksialt forskutt ført inn i kontaktfjærhylsen. Ringlegemet 5 kan da nemlig vike ut til siden mot de anliggende kontaktfjærender.

Fig. 4-9 viser skjematisk de enkelte skritt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Først forberedes hylselegemet 1 ved innføring av en dor 16 som danner et gjennombrudd for stiftinnføringsåpningen. Derpå blir ringlegemet 5 ført inn i hylselegemet 1, som vist på fig. 5, nærmere bestemt at ringlegemet omgir doren 16. Ringlegemet 5 er det samme som ringlegemet ifølge fig. 1 hhv. 2. I stedet kan ringlegemet 5 også utformes med en flens 15 som vist på fig. 3.

Det neste skritt består i at kontaktfjærene 6 føres inn i hylselegemet 1 ved hjelp av ikke nærmere viste innretninger. Ved det på fig. 7 viste ytterligere trinn sikres foreløpig kontaktfjærene 1 i den innførte stilling ved at ledningstilslutningsdelen 2 med sin ringansats 7 innføres i det av de øvre ender av kontaktfjærene begren-sede rom, hvilket lettes ved hjelp av stumpkonusen 8 på ringansatsen 7. Som denne figur ennvidere viser, er der i den bakre ende av ringansatsen 7 anordnet en omkringløpende not 17, til hvilken den øvre kant av hylselegemet 1 strekker seg.

Ved det derpå følgende fremgangsmåtetrinn ifølge fig. 8 blir den øvre kant av hylselegemet 1 bøyet inn i ringnoten 17 ved hjelp av ruller 18 og 19 som er lagret på hylselegemet 1 og bevegelig i pilretningen og trykkes til anlegg mot hylselegemet 1. I henhold til det siste fremgangsmåtetrinn som fremgår av fig. 9, fremstilles ringvulstene 10 hhv. 11 ved hjelp av ruller 20 og 21 som roterer i forhold til hylselegemet 1 om dennes akse. Ved denne innrulling gis kontaktfjærene 6 den på fig. 1 og 2 særlig tydelig viste innadrettede krumning. Ved fjernelse av doren 16 er kontaktfjærhylsen ferdig og de foreskrevne funksjonskontroller kan utføres.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av kontaktfjærhylser med et antall radialt innad krummede kontaktfjærer (6) som er énsidig innspent i et stort sett sylindrisk hylselegeme ved hvilket de ved avsnitt av en kontaktfjærtråd dannede rette kontaktfjærer først føres inn i hylselegemets (1) indre i gjensidig utadrettet tilstand og i tilslutning dertil på den ene side trykkes mot en delvis inn i hylselegemet ragende ringansats (7) i den fremre ende av en ledningstilslutningsdel (2) og fikseres énsidig i denne stilling, samt på den annen side deformeres stort sett radialt elastisk, således at deres annen ende som vender mot hylselegemets (1) stiftinnføringsende, føres fritt bevegelig i en ringspalte (9) som er begrenset mellom hylselegemets (1) stiftinnføringsende og et i dette innført ringlegeme (5), karakterisert ved at etter innføring av kontaktf jærene (6) i det av en tynnvegget, deformerbar hylse dannede hylselegeme (1), sistnevnte fra den utvendige side på to i'forhold til ringlegemet (5) henholdsvis i forhold til ringansatsen (7) aksialt forskutte steder i innbyrdes avstand forsynes med en radialt innad ragende ringvulst (10, 11), hvilke ringvulster får anlegg mot kontaktfjærene (6) og gir dem den radialt innad rettede krumning.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at hylselegemet (1) i området for hver ringvulst (10, 11) gis en indre diameter som er mindre enn den ytre diameter av de fri ender av ringlegemet (5) som støtter kontaktfjærene (6), med tillegg av kontaktfjærenes (6) dobbelte diameter.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at hylselegemets (1) omkrets-område mellom de to ringvulster (10, 11) som har en innbyrdes avstand fra hinannen, gis samme diameterreduksjon, med hvilken ringvulstene (10, 11) selv dannes.

4. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at ringvulstene (10, 11) i hylselegemet (1) dannes ved innvalsing ved hjelp av ruller (20, 21) som roterer i forhold til hylselegemet om dennes akse.

5. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-4, karakterisert ved at ringlegemet (5) som i montert tilstand understøtter kontaktfjærene og hvis indre diameter er større valgt enn i midten av hylsen den minste gjensidige avstand av de krummede kontaktfjærer (6) som ligger i et hylseaksialt plan, men mindre enn stiftinn-føringsåpningen (4) i hylselegemet (1) og hvis ytre diameter er mindre enn hylselegemets (1) indre diameter før innførin-gen av kontaktfjærene i hylselegemet legges løst inn og etter montasjen fastholdes av de i hylsen anliggende kontaktf jærender .

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert ved at ringlegemet (5) på den side som vender mot hylselegemets (1) kontaktstift-innføringsåpning (4), forsynes med en diameter som er større enn den anleggs-flate som tilsvarer en forstørrende flens (15), hvis ytterdiameter imidlertid velges mindre enn hylselegemets (1) indre diameter.