NO147245B - Forbindelser for anvendelse som utgangsmateriale ved fremstilling av etylmaltol - Google Patents

Abstract

Forbindelser for anvendelse som utgangsmateriale ved fremstilling av etylmaltol.

Description

Anordning ved lastebommer.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved lastebommer som skal kunne svinge om et bestemt punkt, og oppfinnelsen er særlig av interesse ved betjening av bommer som er montert på ustabilt under-lag, som f. eks. på dekket av et skip som ruller.

Ved tidligere kj ente lastebommer løftes bomtoppene noe når lastebommen svinger, men denne løftning er i mange tilfelle ikke tilstrekkelig stor, og resultatet av dette er at bommen vil komme ut av kontroll under uheldige omstendigheter, og hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor i første rekke å øke løftningen av bomtoppen når bommen svinger for at man skal kunne få bedre kontroll over bommens bevegelser også når fartøyet ruller.

I henhold til oppfinnelsen er dette opp-nådd ved at en line som bommen henger i løper gjennom en trinse ved bommens topp og derfra strekker seg til to høyereliggende punkter i avstand fra hverandre, der linen fortsetter ned fra det ene av disse punkter og gjennom en ytterligere trinse ved bommens topp til et fast punkt eller en vinsj. Ved svingning av bommen i en retning vil

da den nedadrettede del av linen stramme inn det linestykke bomtoppen henger i slik at bommen svinges vesentlig hurtigere opp enn tidligere når bommen trekkes i utenbords retning.

Oppfinnelsen angår således en anordning ved lastebommer som skal kunne svin-

ge om et punkt, og der bommen skal henge i en eller flere liner som løper over blokker

og trinser til faste punkter og til vinsjer eller andre løfteinnretninger, og oppfinnelsen er i det vesentlige kjennetegnet ved at en line hvori bommen henger, løper fra et fast punkt som ligger lavere enn bommens topp over en trinse festet til bomtoppen, over en trinse festet i et fast punkt høyere enn toppen av bommen og over en ytterligere trinse som også er festet til eller ved bommens topp, hvoretter linen fortsetter skrått oppad.

Andre hensikter med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskri-velse av utførelsesformer som illustrerer oppfinnelsen, og eksempelene vil lettest kunne forstås under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser en bom sett forfra og rigget

opp på et skip i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser riggen på fig. 1 sett ovenfra, fig. 3 viser riggen på fig. 1 sett fra

venstre side på denne figur,

fig. 4 viser riggen på fig. 1 sett fra høyre

på denne figur,

fig. 5 viser en modifikasjon av riggen på

fig. 1—4,

fig. 6 viser en annen utførelsesform for

oppfinnelsen,

fig. 7 viser utførelsen på fig. 6 sett

ovenfra,

fig. 8 viser utførelsesformen på fig. 6

sett fra høyre side på denne figur,

fig. 9 viser den motstående side av ut-førelsesformen på fig. 6 og

fig. 10 viser en blokk som kan føre en spleis mellom dobbelte og enkle kabler.

På figurene 1—5 på tegningene er bommen betegnet med 10 og den opplagres svingbart i et punkt 12 på en stolpe 14 som står ved siden av en ytterligere stolpe 16 mens en bjelke 18 forbinder toppene av stolpene 14 og 16 i en betydelig høyde over dekket 20 på et skip. En del av skroget 22 av skipet er vist i snitt. Vanlig skansekled-ning 24 og 26 er også antydet på fig. 1.

På tegningen er det på bjelken 18 vist forankringspunkter 28 og 30 som tjener som faste punkter i forhold til skipskonstruk-sjonen for løfting av bomtoppen. Denne løftning utføres ved hjelp av en komponent som i det følgende vil bli kalt line, men som menes å innbefatte alle forskjellige typer fleksible, langstrakte innretninger som er egnet for formålet, som f. eks. wire, manillarep etc. Til forankringspunktet 28 er det festet en blokk 29 som en line 32 løper over, og denne line har et parti 32a, som strekker seg fra blokken 29 over en blokk 34 festet til bomtoppen. Linen 32 strekker seg deretter i form av delen 32b til og over en blokk 36 som henger i forankringspunktet 30. Derfra går linen 32, som delen 32c, over en ytterligere blokk 38 festet til bommens topp. Videre går linen 32, som delen 32d, til et forankringspunkt 40 som er festet til dekket 20. Fra blokken 29 går linen, som delen 32e, til en vinsj W, (ikke vist). Her vil man se at line 32, forankringspunktene 28 og 30 sammen med blokkene 29, 34, 36 og 38 utgjør en anordning som ligger høyere enn bommens svingepunkt 12 og til side for denne for å danne minst et øvre forankringspunkt på en side av en lodd-linje gjennom svingepunktet 12.1 tillegg til dette danner forankringspunktet 40 i dekket et forankringspunkt som ligger lavere enn de øvre forankringspunkter, og dette forankringspunkt ligger på samme side av loddliinjen gjennom bommens svingepunkt 12 som forankringspunktet 30.

Det skal nevnes at bommen også er forsynt med en blokk 44 festet til bommens topp, og over denne blokk løper en lastline 46 til en krok 48. Linen 46 går over en blokk 50 til en lastvinsj W2 (ikke vist) på vanlig måte.

Bomriggen i henhold til oppfinnelsen innbefatter videre en line 52 festet til bomtoppen, og denne line løper over blokken 54 til en vinsj W,, (ikke vist). Blokken 54 er festet til skipet ved et punkt lavere enn forankringspunktene 28 og 30 og står fortrinnsvis i et punkt 56 som omtrent ligger på en horisontal tverrskipslinje som går gjennom bommens svingepunkt 12. For-delen ved å ha forankringspunktet 56 lig-gende nå den nevnte horisontale tverrskipslinje er at bommens topp vil beveges akku-rat forover og akterover når bare lengden av linen 32 forandres ved hjelp av vinsjen W,.

Man vil se at anordningen av linen 52, innbefatetnde blokken 54 og forankringspunktet 56, danner en anordning som ligger på siden av loddlinjen gjennom bommens svingepunkt 12 og på den side som vender fra forankringspunktet 30, men forankringspunktet 56 ligger lavere enn forankringspunktene 28 og 30.

Ser man på hele riggen på fig. 1—4 vil man når man begynner med den viste stilling av bommen (her ser man for enkelt-hets skyld bort fra bruken av lastvinsjen W„) finne at hvis bare vinsjen W;i benyttes til innhiving av linen 52 vil blokken 34 ligge i sløyfen som dannes av delene 32a og 32b av linen 32. Når derfor bommens hode trekkes utenbords (til venstre på fig. 1) vil den også bli løftet. Hvis man så forutsetter at bommen har vært svingt ut over skipssiden og det så er ønskelig å svinge bommen tilbake innover dekk bare ved å betjene vinsjen W., slik at denne firer ut linen 52, vil tyngdekraften føre til at bommens topp går tilbake til sin opprinnelige stilling.

Hvis man på dette punkt, for diskusjo-nens skyld, antar at delen 32b av linen 32 var festet til forankringspunktet 30 ville dette bli en bomrigg av den type som alle-rede er beskrevet i oppfinnerens U.S. patent nr. 2 754 975.1 henhold til foreliggende oppfinnelse er imidlertid delen 32b av linen 32 ikke forankret i punktet 30 men lagt over blokken 36 som fortsetter som delen 32c rundt blokken 38 som er festet til bomtoppen. Linen 32 fortsetter deretter direkte, som delen 32d, til punktet 40 og kan her hales av en passende vinsj W, hvis man skulle ønske en slik vinsj ved denne ende av linen 32 i stedet for ved delen 32e. Det man oppnår ved denne nye anordning av blokker 36 og 38 og delene 32c og 32d er at bommens topp når den svinges utenbords ved innhaling over vinsjen W., (og med W, sta-sjonær) forkorter delene 32a og 32b, slik at bommens topp føres brattere opp en tilfellet er om delen 32b var forankret i punktet 30. Der stigningsgraden for bommens topp i den tidligere rigg kunne utliknes av en bestemt rulling av skipet vil nu en langt større rulling av skipet måtte være nød-vendig før tyngdekraften ville overta og svinge bommen utenbords uten kontroll.

Ser man på fig. 2 er det fordelaktig at punktet 40 ligger en avstand foran det vertikale tversgående plan som innbefatter nunktet 30, slik at man forhindrer bommen fra å slenge over «midtstillingen» når bommen kommer til sin ytterste utenbords stilling.

Som vist på fig. 5 kan riggen modifi-seres ved at de øvre forankringspunkter i bjelken 18 anbringes med en mindre avstand innbyrdes enn avstanden mellom punktene 28 og 30, og trekker man forankringspunktene sammen som vist på fig. 5, er det fordelaktig at forankringspunktene ligger omtrent midtveis mellom punktene 28 og 30 som ellers ville ha vært anvendt.

Men kan selvfølgelig gjøre forskjellige rigger mer eller mindre komplisert etter ønske ved å føye til flere linedeler uten at man derved går utenom oppfinnelsen. For eksempel kan linen 52 i stedet for å være forbundet direkte med toppen av bommen i stedet legges over blokken ved bomtoppen, føres tilbake til punktet 56 og deretter fortsette til vinsjen W.,, eller man kan ha ennu flere sløyfer. Virkningen vil imidlertid fremdeles være at det utøves en kraft mellom bommens topp og punktet 56. På samme måte, med utførelsen på fig. 3 som eksempel, kan linen 32 etter å ha passert blokken 36, komme tilbake over en annen blokk på bommens topp og fortsette til en ytterligere blokk ved punktet 28 og deretter komme tilbake over nok en blokk ved bommens topp og over en ytterligere blokk ved punktet 30 før linen strekker seg videre som ved delen 32c over blokken 38 og deretter til blokken 40. Til og med løpet eller skjær-ingen mellom den siste blokk ved punktet 30 og blokken 40 kunne legges dobbelt om det ønskes over en blokk svarende til blokken 38. Ikke desto mindre vil man også da ha samme virkning fordi alle blokker som svarer til blokken 34 ville løpe i løkken mellom de deler som strekker seg mellom punktene 28 og 30, og på samme måte ville alle blokker som svarer til blokken 38 løpe i løkken mellom delene som strekker seg fra punktet 30 til punktet 40. På grunn av disse mange muligheter skal man der pa-tentets påstander nevner line, oppfatte dette som en innretning som strekker seg mellom bestemte punkter, og uttrykket er ment å dekke en enkelt line eller flere linedeler.

Selv om foreliggende oppfinnelse i første rekke er beregnet for svingning av en bom skulle det være klart at hvis en ytterligere bom som f. eks. bommen 62, vist stip-let på fig. 1, anvendes og rigges opp tilsvar-ende eller eventuelt med vanlig rigging, kan bommen 10 benyttes sammen med bommen 62 ved hivning på vanlig måte. Sagt med andre ord vil den rigg som er vist for bommen 10 og utført i henhold til oppfinnelsen og som letter utsvingning av bommen, ikke innvirke på bommens brukbarhet ved opp-hivning.

En annen utførelsesform for oppfinnelsen er vist på figurene 6—9. Ved denne ut-førelsesform er en bom 80 svingbart under-støttet ved 82 til en mast 84 som stikker opp fra dekket 20. Bommen 80 er ved sin ytterste ende forsynt med et tverrstykke 86 som strekker seg like langt fra bommen på hver side som vist, og har ender 86a og 86b. Til toppen av masten 84 er det festet to blokker 88 og 90. Til enden 86a av tverrstykket 86 er det festet en blokk 92 og til enden 86b av tverrstykket 86 er det festet blokker 94 og 96. En line 98 strekker seg mellom et forankringspunkt 100 på dekket 20 over blokker 88, 90, 92, 94 og 96 og tilbake til en blokk 102 festet i et punkt 104 i dekket 20, nær punktet 100. Begynner man i punktet 100 og følger linen 98 vil man se at den som en del 98a løper til blokken 96, deretter som delen 98b til blokken 88, såsom delen 98c til blokken 92, som delen 98d til blokken 90, som delen 98e til blokken 94 og som delen 98f tii blokken 102, hvorfra linen fortsetter videre til en passende vinsj Wj (ikke vist).

Til enden 86a av tverrstykket 86 er det videre festet en line 106 som løper til en blokk 108 og videre til en passende vinsj W0 (som ikke er vist), med blokken 100 festet til skansekledningen 24, fortrinnsvis på en horisontal tverrskipslinje som strekker seg gjennom bommens svingepunkt 82. Når det gjelder punktene 100 og 104 skal disse stå på motsatt side av masten 84 i forhold til blokken 108.

To lasteliner 110 og 112 er festet til mastekroken 114. Linen 110 strekker seg som delen 110a, over blokken 116 som er festet til enden 86a av tverrstykket 86 og fortsetter deretter som delen 110b over en blokk 118 festet til et punkt 120 på masten i betydelig avstand over bommens svingepunkt 82. Av årsaker som vil bli nærmere forklart i det følgende må blokken 118 være i stand til å føre enten to liner eller en enkelt line og en spleis som fører to liner sammen til en. En passende blokk er vist skjematisk på fig. 10, der rammen 122 er stor nok til at spleisen 124 kan trekkes gjennom, mens sporet 126 er bredt nok til å føre to liner ved siden av hverandre. Linen 110 strekker seg videre fra blokken 118, som delen 110c, til og over en blokk 128 av den type som er vist på fig. 10, festet i et punkt

129 på bommen i en vesentlig avstand over

bommens svingepunkt 82. Linen 110 fortsetter så fra blokken 128, som delen 110d, til og over en blokk 130 av den type som er vist på fig. 10, også festet ved eller nær

et punkt 120 på masten 84. Herfra fortset-

ter linen 110 som delen 110e, til et sammen-føyningspunkt eller en spleis 124.

På liknende måte strekker lastelinen

112 seg som delen 112a, til og over en blokk 132 på enden 86b av tverrstykket 86 og fortsetter så som delen 112b over blokken 118, som delen 112c over blokken 128, som delen 112d til blokken 130 og deretter som delen 122e til spleisen 124 der den løper sammen med linen 110. Herfra løper en en-

kelt line 138 over en blokk 140 som er for-

ankret til foten av masten 84. Fra blokken 140 løper linen 138 til en eller annen pas-

sende vinsj Ws (ikke vist).

I bruk vil utførelsesformene på fig. 6—9 muliggjøre en meget jevn bevegelse når bomtoppen heves eller senkes. Dette skyldes at lastelinene 110 og 112 virker frem og til-

bake mellom punkter på bommen og punk-

ter på masten. Om man antar at vinsjen W., ikke var i drift ville uthivning eller stramning av linene for å løfte bommen eller ved 'hevning av bommen på grunn av svingning, kroken 114 ikke gå opp eller ned. Naturligvis må plaseringen av forankrings-

punktet 129 på bommen og forankrings-

punktet 120 på masten tilpasses antall skjæringer av linen mellom bomblokkene og blokkene på masten for at man skal få jevn bevegelse. De nye trekk ved lastelineanord-

ningen er at det anvendes to lasteliner 110

og 112 som løper i avstand fra hverandre ved bommens topp for å hindre svinging av lasten, og disse to liner er føyet sammen i et punkt 124 før de går videre til vinsjen W3.

Dette betyr at en vanlig vinsj kan anvendes

mens man tidligere har måttet anvende kompliserte vinsjer med dobbelte tromler der man ønsket å gjøre bruk av to laste-

liner.

Slik tilfellet var ved utførelsesformen

på fig. 1—4 og ved modifikasjonen på fig. 5

vil linen 98 på fig. 6—9 overalt utøve krefter mellom bommens topp og toppen av masten og også mellom bommens topp og punktene 100, 104 på dekk. Bommens topp vil derfor normalt ha tilbøyelighet til å svinge mot punktene 100, 104 på grunn av bommens vekt pluss vekten av den last som bæres av kroken 114. Slik svingning mot punktene 100, 104 motvirkes av linene 106. Under bruk kan derfor bommen svinges bare ved betje-

ning av vinsjen W:,. Når den som betjener vinsjen firer ut linen 106 fra vinsjen W, vil bommens topp på grunn av tyngdekraften bevege seg ned fordi bevegelse mot punkt-

ene 100, 104 tillater delene 98a og 98f å bli kortere, og når disse deler under forkort-

ningen går over i andre deler av linen 98

som øker avstanden mellom bommens topp og masten vil bommen synke.

Man skal her særlig merke seg at det i

ramtlige utførelsesformer for oppfinnelsen utøves det nyttige krefter og bare nyttige krefter mellom bommens topp og masten og mellom bommens topp og ankerpunkt-

ene i dekket. Det utøves ingen uønskede krefter mellom masten og dekkpunktene og man unngår derved uønskede påkjenninger som man kjenner fra tidligere rigger. Sær-

lig i utførelsesformene på fig. 1—5 virker linen 32 utelukkende mellom mastkonstruk-

sjonen og dekkpunktene via en blokk på bommens topp. Det samme gjelder.linen 98

i utførelsesformen på fig. 6—9. Ingen deler av linen 32 kommer fra masten til en vinsj på dekk og heller ikke kommer noen del av linen 98 fra en blokk på masten direkte til et punkt i dekket.

Et viktig trekk ved riggen på fig. 6—9

er at man som vist, får et likt antall line-

deler 98 (1) mellom masten og bompunkt-

ene 86a og 86b og (2) mellom punktene 86b og dekkpunktene 100, 104. Til bruk ombord på et skip som ruller er punktene 100 og/

eller 104 anbragt så langt fra bommens svingepunkt i tverrskipsretningen som mu-

lig. Jo større avstand disse punkter har fra bommens svingepunkt desto lenger kan ski-

pet rulle samtidig med at riggen holder bommen stabil. Med denne nye anordning av like deler vil de krefter som er nødven-

dige for å hive opp bommen alltid være større enn de krefter som er nødvendige for å svinge bommen. En slik anordning letter svinging av bommen i stedet for å hive denne opp ved bruk av vinsj en W, hvis ikke linen 106 holdes. I så tilfelle kan bommen heves eller senkes av vinsjen W,.

Claims (8)

1. Anordning ved lastebommer som skal kunne svinge om et punkt og der bommen skal henge i en eller flere liner som løper over blokker og trinser til faste punkter og til vinsjer eller andre løfteinnretninger, karakterisert ved at en line (32, 98) hvori bommen henger, løper fra et fast punkt (40, 100) som ligger lavere enn bommens (10, 80) topp, over en trinse (38, 96) festet til bomtoppen, over en trinse (36, 88) festet i et fast punkt (30, fig. 1) høyere enn toppen av bommen (10, 80) og over en ytterligere trinse (34, 92) som også er festet til eller ved bommens topp, hvoretter linen (32, 98) fortsetter skrått oppad.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at linen (32a) som fortsetter opp fra trinsen (34) ved bommens topp, løper over en ytterligere fast trinse (29) som ligger i vesentlig avstand fra den annen øvre faste trinse (36).

3. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at linen (98) som fortsetter opp fra trinsen (92, fig. 6—9) ved bommens (80) topp løper over en trinse (90) i et fast punkt nær ved trinsen (88), over en ytterligere trinse (94) ved bommens topp og deretter til en vinsj eller liknende, eventuelt via en trinse (102).

4. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at trinsene (94, 96) står samlet i den ene ende av en tverr-drager (86) ved bommens (80) topp, mens trinsen (92) står i tverrdragerens annen ende (ifg. 7).

5. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at de øvre faste trinser (f. eks. 36, fig. 5) er flyttbare fra et fast punkt (30) til et annet (60).

6. Anordning som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at bommen er forbundet med en line (52, 106) for svingning av bommen i samvirkning med linene (32, 98).

7. Aanordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det faste punkt for trinsen (29) ligger omtrent rett over bommens svingepunkt.

8. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det faste punkt (40) som ligger lavere enn bommens (10, 80) topp ligger foran et vertikalplan gjennom bommens svingepunkt og de øvre faste punkter for trinsen (29, 36).