NO139553B - Anordning for behandling og telling av en kontinuerlig stroem av bokslokk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for behandling av en kontinuerlig strøm av bokslokk samt automatisk telling og utskilling fra strømmen av en stabel av et forutvalgt antall lokk som er stablet flate mot flate, for levering til en pakkestasjon eller lignende, hvilken anordning omfatter en langstrakt føring, en nær forenden av føringen anordnet mottakerstasjon for levering av innbyrdes flate mot flate stablede lokk til føringen, en innretning for fremføring av lokkene i føringens lengderetning, en kontrollinnretning som er anbragt langs førin-

gen for registrering av lokkene og telling av lokk som passerer

en forutvalgt sone, samt en utskillerinnretning som er drifts-messig forbundet med kontrollinnretningen for adskilling av en stabel av opptalte lokk fra den kontinuerlige strøm av lokk.

Bokstilvirkere fremstiller bokser og bokslokk for

salg til hermetikkfabrikker o.l hvor produktet som skal pakkes, anbringes i boksen og forsegles i denne, ved hjelp av et lokk av motsvarende form, som fastgjøres til den åpne boksende. Tilvir-keren av et hermetisk produkt fremstiller sjelden sine egne bok-

ser og vil følgelig, fra en boksfabrikant, besørge det nødvendige antall bokser, med fast bunn samt et tilsvarende antall tilpassede lokk som senere sammenføyes med boksene. Det er derfor nødvendig at antallet av separate lokk som leveres til kunden, tilnærmelsesvis motsvarer antallet av leverte bokser, slik at igangværende produksjonsprosesser ikke må avbrytes på grunn av utilstrekkelig leveranser av lokk.

Det er vanlig at bokser, hvis ene ende allerede er lukket ved hjelp av en fastgjort bunn, og bokslokk for lukking av den annen ende, leveres hver for seg. Bokslokkene forsendes derved i avlange sekker av kraftpapir. Hver avsendt sekk bør fortrinnsvis inneholde et forutvalgt antall lokk. Sekkstørrelsen kan variere fra fabrikant til fabrikant og fra kunde til kunde. Lokkene fraktes vanligvis i partier av 300 stk. eller fler. Det foretrekkes at hver sekk, uansett sekkstørrelse, inneholder et forutvalgt antall lokk, slik at antallet leverte lokk og antall lokk på lager kan bestemmes nøyaktig. Da det ofte bestilles lokk i antall av millioner, vil manuell opptelling av lokkene i hver sekk være ugjennomførlig i praksis. Boksfabrikanter har tidligere benyttet forskjellige metoder for pakking av et stort sett ensartet antall lokk i hver sekk, men disse metoder har vist seg ytterst unøyaktige og har resultert i alvorlige, forsyningsmes-sige problemer.

Den fremgangsmåte som idag er vanlig benyttet ved pakking av lokk for tilveiebringelse av et tilsynelatende nøyak-tig antall, er basert på det innbyrdes forhold mellom en målt lengde og et gitt antall lokk. Det vil si at det fastslås at et antall av X lokk i en stabel gir en lengde av Y cm. Lokkene fremføres følgelig i horisontalt stablet tilstand til en renne, hvor stabelen bringes i anlegg mot en anslagsflate. Et svingbart anordnet, stillbart adskillerorgan i form av en :flik eller et tynt blad, er plassert i en gitt avstand (Y) fra -den anslagsflate som lokkene hviler mot. Adskillerorganet føxes mot .rennen og bringes i anlegg mot lokkstabelen i rennen, hvorved det, fra den samlede stabel av lokk, adskilles et parti med den gitte lengde (Y), idet . det- antas at denne adskilte stabeldel inneholder det ønskede antall lokk. Det adskilte parti fjernes deretter fra rennen og transporteres til en pakkeravdeling, hvor lokkene plasseres manuelt i sekker.

Det vil innsees at ovennevnte metode er ytterst unøy-aktig av flere grunner. Det er for det ..første, en hovedsakelig manuell prosess, slik at det ved tretthet, uoppmerksomhet eller mangel på interesse fra maskinpasserens^side vil oppstå feil. Videre er det antall av lokk som avgrenses mellom adskillerorganet og anslagsflaten avhengig av lokkenes inngreps- eller kompre-sjonsgrad. Det har vist seg i praksis at et undertallig lokkantall forekommer langt hyppigere enn et overtallig.

Når en hermetikkfabrikant mottar en forsendelse av pakkede lokk, ofte i et antall av flere millioner, blir det tatt stikkprøver av sekkene, hvoretter innholdet i disse tilfeldig valgte sekker håndtelles. Den gjennomsnittlige manko pr. sekk bestemmes på grunnlag av stikkprøvene, og dette tall benyttes som et statistisk gjennomsnitt pr. sekk for forsendelse i sin helhet.

Et parti, f.eks. av tre millioner bokslokk, fordelt på 300 lokk

pr. sekk, vil utgjøre en forsendelse av 10 000 sekker. Hvis det videre antas at det ved stikkprøvetelling er konstatert en gjennomsnittsmanko av to lokk pr. sekk, vil kunden umiddelbart for-lange tilsendt ytterligere 20 000 bokslokk, for å dekke denne gjennomsnittsmanko. Hermetikkfabrikker er som regel basert på praktisk talt kontinuerlig drift, og det vil derfor være uhold-bart at en igangværende produksjon må avbrytes på grunn av manglende bokser eller bokslokk.

Slike ekstra- eller kompletteringsbestillinger er ytterst brysomme og kostbare for boksfabrikantene. Selv om hver ekstrabestilling er relativt liten, vil totalsummen av slike ord-rer utgjøre en faktor som øker fremstillingsprisen for boksene. Hver av disse ekstraordrer må f.eks. behandles særskilt, hvilket representerer en tidskrevende og kostbar prosess. Det vil følge-lig innsees at det foreligger et tvingende og reelt behov for et apparat som kan levere en stabel av nøyaktig opptalte lokk for påfølgende pakking som enten kan foretas manuelt eller automatisk. Automatisk pakking vil selvsagt gi en ennu større besparelse.

De ovennevnte problemer har i lengre tid vært åpen-bare for bransjefolk, og det har vært forsøkt å frembringe appa-ratur for så vel automatisk telling som pakking av bokslokk.

Disse tidligere forsøk som har vært foretatt i tiden forut for foreliggende oppfinnelse har imidlertid vist seg lite vellykket i praksis.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning av den innledningsvis nevnte art, hvor de ovenfor omtalte mangler ved kjente anordninger i det vesentlige avhjelpes. Dette oppnås ved at kontrollinnretningen omfatter tilbakeholdingsorganer plassert i forhold til føringen for inngrep med den kontinuerlige strøm av stablede lokk, hvorved de således påvirkede lokk adskilles fra tilstøtende lokk, en omstablingsinnretning anordnet aksielt i forhold til tilbakeholdingsorganene langs føringen og innrettet for å motta de utskilte lokk fra tilbakeholdingsorganene, idet tilbakeholdingsorganene og omstablingsinnretningen samvirker for å danne et mellomrom i strømmen av stablede lokk som beveges langs føringen, idet bokslokkene beveges ett om gangen over mellomrommet, samt telleorganer som kontrollerer antallet av bokslokk som beveges over mellomrommet og frembringer et kontrollsignal når et forutbestemt antall bokslokk har passert mellom rommet, hvilket signal igangsetter ut-

skillerinnretningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av en automatisk telleanordning som er utført i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 viser et øvre planriss av anordningen ifølge fig. 1, hvor den stilling som inntas av en maskinpasser ved stasjonen for manuell pakking, er vist ved strekede linjer, Fig. 3 viser et forstørret delriss av inntakssek-sjonen ved anordningen ifølge fig. 1 og 2,

Fig. 4 viser et snitt langs linjen 4-4 i fig. 2,

av anordningens inntaksseksjon,

Fig. 5 viser et snitt langs linjen 5-5 i fig. 4, Fig. 6 viser et øvre planriss av lokk-kontrollmekanismen, som videre illustrerer plasseringen av utskiller-transpor-tøranordningen, Fig. 7 viser et snitt langs linjen 7-7 i fig.. 6, Fig. 8 og 9 viser utsnitt av henholdsvis sideriss og planriss av systemet for frembringelse av et presist kontrollsignal for hver kamende som passerer tellerstasjonen, Fig. 10 viser et delsnitt langs linjen 10-10 i fig.2, Fig. 11 og 12 viser detaljer ved anordningen vist på fig. 1, Fig. 13 viser et delsnitt-,i- likhet med fig. 11, som imidlertid illustrerer den måte hvorpå transportøren aktiviseres, Fig. 14 og 15 viser kaminnretninger for styring av utskillerbladets svingebevegelse under tilbakeføring til utgangs-stillingen, Fig. 16 viser et sideriss av en alternativ versjon av anordningen for behandling av bokslokk, som er utført i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 17 viser et øvre planriss av anordningen iføl-ge fig. 16, Fig. 18 viser en skjematisk perspektivillustrasjon av prosesstrinnene ved lokkbehandlingsanordningen ifølge fig. 16, som omfatter de innledende faser av bokstransportinnretningen til en pakkerstasjon, Fig. 19 viser en andre, skjematisk perspektivillustrasjon av prosesstrinnene som omfatter ytterligere trinn i em-

balleringsprosessen,

Fig. 20 viser et forstørret delriss, delvis i snitt,

av lokkinntaksseksjonen, kontrollmekanismen og lokkutskiller-transportøranordningen, Fig. 21 viser et snitt langs linjen 24-24 i fig. 16,

Fig. 22 viser et delriss, stort sett langs linjen

25- 25 i fig. 21, av anordningen for nøyaktig innretting av ut-skillerarmen ifølge fig. 21,

Fig. 23 viser et forstørret delsnitt langs linjen

26- 26 i fig. 20,

Fig. 24 viser et forstørret sideriss av transportør-anordningen, for fremføring av de opptalt.? og stablede lokk ti]

en pakkerstasjonu

Foreliggende oppfinnelse er vist i to versjoner i henholdsvis fig. 1 - 15 og fig. 16 - 24. Det henvises innledningsvis til tegningenes fig. 1-15 som viser en halvautomatisk be-handlings- og telleanordning som er konstruert i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 16 - 24 viser en modifisert og noe mer avansert versjon av oppfinnelsen. I forbindelse med be-skrivelsen henledes oppmerksomheten innledningsvis til anordningen ifølge fig. 1 - 15, som er generelt betegnet med 10. Anordningen 10 er innrettet for å motta en stort sett kontinuerlig strøm av bokslokk, og for avlevering av et ønsket antall lokk i en utskilt stabel til en pakkerstasjon, hvor pakkingen foretas manuelt. Ved maskinen ifølge fig. 16 - 24, generelt betegnet med 125, anvendes derimot automatisk pakking av lokkene.

Grunnkonstruksjonen og virkemåten ved maskinen 10 ifølge fig. 1 - 15 er beskrevet innledningsvis under henvisning til fig. 1 og 2, mens nærmere detaljer ved anordningen 10 er beskrevet i forbindelse med fig. 3-15. Et sideriss av anordningen 10 er vist i fig. 1, mens et øvre planriss av anordningen er vist i fig. 2. I forbindelse med fig. 2 er den posisjon som inntas av en maskinpasser ved manuell pakking av en stabel av opptalte lokk, vist ved strekede linjer.

Anordningen 10 omfatter i hovedtrekk en mottakerseksjon 11 med midler 12 for fremføring og replassering, som er anbragt ved forenden eller inngangsenden av en langstrakt renne eller føring

13. Bokslokkene opptas av mottakerseksjonen 11 og plasseres eller fremføres i rennen 13 i stablet tilstand. Det understrekes atter at uttrykket "stablet" i denne forbindelse benyttes om lokk som er anbragt flate mot flate, såvel horisontalt som vertikalt. Lokkene kan transporteres til mottakerseksjonen 11 i stablet form, men i praksis leveres lokkene vanligvis til anordningen 10, etter at den indre lokkant er påført et ytterlag. Lokkene vil følgelig frem-føres til mottakerseksjonen med mellomrom og kant mot kant, som vist i fig. 1 og 2. Detaljene ved mottakerseksjonen er nærmere beskrevet i det etterfølgende.

En kontrollstasjon 14 er anordnet langs rennen eller føringen 13. En av kontrollstasjonens 14 funksjoner består i å gripe inn mellom de stablede lokk som transporteres langs rennen 13,for derved å tilveiebringe et mellomrom i strømmen av lokk, hvor mellomrommet er generelt betegnet med 16. Kontrollstasjonen 14 er videre forsynt med utstyr for nøyaktig telling av hvert lokk, idet det passerer mellomrommet 16.

Nærmere beskrevet omfatter kontrollanordningen 14 utstyr for overvåking av lokkene idet de passerer forbi en bestemt sone, og for frembringelse av et påvisningssignal for hvert lokk

som passerer denne sone, dvs. mellomrommet 16, slik at det tilveiebringes en telling av antall-lokk.som er plassert i aksialretning langs rennen, på baksiden av kontrollanordningen. Som nærmere forklart i det etterfølgende, er oppsporeranordningen 14 forbundet med et kontrollsystem for mottakelse og telling av de avgitte pulser, hvor kontrollsystemet ved mottakelsen av et forutvalgt antall pulser, avgir et styresignal for aktivisering av en utskilleranordning 17 som er innrettet for.å utskille stabelen av opptalte lokk fra den øvrige, kontinuerlige strøm av lokk i rennen 13.

Etter at et forutvalgt lokk .er passert gjennom spalten 16 og er tellet av oppsporeranoxstningen 14, aktiviseres den utskilleranordning 17 som er vist detaljart i fig. 6, for å opprettholde mellomrommet mellom den opptalte stabel og den kontinuerlige strøm av lokk som innføres i det parti av rennen 13, som er beliggende bakenfor oppsporeranordningen. Den viste utskilleranordning er forsynt med en tunge 18 som innføres i strømmen av lokk som passerer gjennom rennen, og derved adskiller de stablede lokk i en opptalt stabel 19 og den kontinuerlige strøm 20.

Utskilleranordningen 17 er innrettet for å isolere den opptalte stabel 19 under dennes fortsatte bevegelse langs rennen 13 og mens en kontinuerlig strøm av lokk innføres i pakkemas-kinen. Utskilleranordningen 17 omfatter videre en sledekonstruk-sjon 21 som kan beveges parallelt med rennen 13, og hvori tungen 18 er svingbart opplagret. Etter å være beveget parallelt med rennen og etter at tungen 18 er bragt i inngrep med lokkstabelen, er sleden 21 således i stand til å transportere en opptalt lokkstabel langs rennen til neste prosess-stasjon, som beskrevet i det etterfølgende. Detaljene ved sleden 21 og de drivmidler som er styrbart forbundet med denne, er likeledes beskrevet senere.

Som det videre fremgår av fig. 1 og 2, omfatter anordningen 10 en pakkestasjon 28 som er beliggende i vesentlig avstand fra mottakerstasjonen 11 og som er innrettet for å motta en stabel av opptalte lokk for pakking. I dette øyemed fremføres stabelen av opptalte lokk langs rennen 13 ved hjelp av transport-eller drivmidler i tilknytning til sleden 21. Drivkraft til drivmekanismen 33 leveres av en motor 30 som er forbundet med en dreibar aksel 31 ved hjelp av en kjede 32. Det er imidlertid innly-sende at det kan være anordnet andre, egnede midler for forbindelse av drivmotoren 32 og den dreibare aksel 31. Drivmekanismen 33 befinner seg i inngrep med den dreibare aksel 31. Drivmekanismen 33 som er av kjent type, omfatter skråstilte friksjons-gripedrivhjul som er anordnet om den dreibare aksel 31, som vist i fig. 10. Under akselens 31 rotasjon vil drivhjulene, på grunn av sin skråstilling, overføre en relativ bevegelse til mekanismen 33, idet akselens rotasjonsretning bestemmer drivmekanismens be-vegelsesretning,. Som eksempel på en drivmekanisme av handelsført type, som er egnet for denne funksjon, kan nevnes en anordning som er kjent under betegnelsen "Roh lix" drivenhet. Det er åpen-bart at det i stedet kan anordnes andre drivmidler, f.eks. en gjenget aksel i inngrep med et snekkedrev, for bevegelse av sledeanordningen.

En replassererstasjon 44 er anordnet bakenfor og i tilgrensning til oppsporeranordningen 14. De opptalte lokk som har passert mellomrommet 16, opptas i replasseringsstasjonen 44, hvor de atter stables flate mot flate i rennen 13, for deretter å gripes og medføres av utskilleranordningen 17. Dette arrange-ment, dvs. tilveiebringelsen av mellomrommet 16 og tellingen av de lokk som passerer dette mellomrom, vil medføre en viss tidsforsinkelse, i tilstrekkelig grad til at utskilleranordningen 17 kan tre i funksjon, etter at det siste lokk i en stabel er opptalt og innen det nærmest påfølgende lokk passerer gjennom mellomrommet. Tungen 18 kan således innføres i rennen og derved adskille det siste lokk i en opptalt stabel fra det første lokk

i den nærmest påfølgende stabel.

Replasserstasjonen 44 omfatter et kammer 46 (fig.

6) som er forsynt med en åpning 4 7 som er slik dimensjonert'og plassert at lokkene kan innføres flate mot flate i form av en avlang stabel. Et luftutblåsingssystem 48 (fig. 1) som er anordnet ved den nedre del av maskinen 10, omfatter et motoranlegg og en vifteanordning for innsuging av luft gjennom åpningen 4 7 samt utblåsing av luften gjennom en utløpskanal 49. Det samme blåsersystem 48 kan anvendes i forbindelse med mottakerseksjonen 11 for oppsamling av lokk fra en transportør 51. Det er i dette øyemed anordnet et forstablerkammer 50 i mottakerseksjonen 11, hvis konstruksjon og virkemåte er stort sett identisk med stasjonens 44. Av denne grunn er bare stasjonen 44 beskrevet de-taljert, idet det er underforstått at stasjonen 50 generelt har samme virkemåte.

For fremføring av-den langsgående lokkstabel 19 i kammerets 46 aksialretning er det anordnet et par motsatt beliggende drivhjul 52 som er. anbragt på hver side av rennen 13 og som, ved omgriping av. lokkenes omkretsflate, driver stabelen i sin fulle lengde langs rennen. Drivhjulene 52 roterer i motsatte retninger med en forutvalgt hastighet som er tilstrekkelig til at lokkene forblir i vertikal stilling, flate mot flate, under frem-føringen langs rennen. Det fremgår videre at drivhjulene 52 er forsynt med fortannede ytterflater som-Mkrer en tilstrekkelig friksjonsberøring med lokkene. I samme øyemed vil blåsesystemet 48 frembringe en kontinuerlig luftstrøm til kammeret 46 gjennom åpningen 47. Følgelig vil lokkene, idet de forlater oppsporerstasjonen 14, som nærmere beskrevet i det etterfølgende, suges gjennom mellomrommet 16 av luftstrømmen ;og inn i kammeret 46 gjennom åpningen 47. Etter å være innført i kammeret 46, gripes lokkene av de kontraroterende drivhjul 52, hvorved de enkelte lokk plasseres i en opptalt stabel 19 som transporteres langs den tilgrensende seksjon av rennen 13„

Oppsporerstasjonen 14 og dennes funksjon i forbindelse med maskinens 10 virkemåte i sin helhet, er beskrevet i det nedenstående. Oppsporerstasjonen 14 omfatter et par motsatt beliggende ruller 53 og 54, hvis ytterflate er forsynt med en rekke langsgående spor. Hvert spors bredde er dimensjonert for å oppta bare én enkelt lokkant ad gangen. Rullene 53 og 54 er videre ikke drevet ved ytre midler, men roterer utelukkende som følge av at lokkene tvinges forbi rullene, idet denne bevegelse frembringes av drivmidlene i forbindelse med forstablerkammeret 50. Når lokkene passerer rullesporene, blir hvert lokk adskilt fra de tilgrensende lokk i stabelen og fremført til mellomrommet 16, hvoretter det trekkes gjennom dette og frem til åpningen 47

i kammeret 46, som følge av den luftstrøm som innsuges i kammeret 46 ved hjelp av blåseranordningen 48, som besrkevet i det ovenstående. Hver tann eller hvert spor på rullene 53 og 54 vil følgelig registrere fremføringen av et enkelt lokk gjennom mellomrommet 16, og denne bevegelse overføres til en oppadragende aksel 56 som.er drivbart forbundet med rullen 53. Akselen 56 vil derved rotere med rullen 53 i direkte proporsjon med lokkenes bevegelseshastighet gjennom mellomrommet 16. Som beskrevet i det etterfølgende i forbindelse med fig. 9 og 10, er akselen 56 anordnet for styring av et elektronisk apparat for telling av lokkene, idet de passerer mellomrommet 16. . Som et ledd i maskinens 10 virkemåte i sin helhet, trer utskilleranordningen 17 i virksomhet etter at lokkene er opptalt og replassert i stabelen 19, etter at det ønskede antall er oppnådd. Tungen .18 innføres derved i kammeret 46, slik at det siste lokk i den opptalte stabel adskilles fra de etterføl-gende lokk i kammeret 46, og oppbyggingen av den nærmest påføl-gende stabel innledes. Det har vist seg i praksis at overførin-gen av en fullstendig opptalt stabel bør forsinkes, til kammeret 46 har mottatt et ytterligere antall lokk. Det forholder seg slik at hvis drivmekanismen for utskilleranordningen 17 påvirkes umiddelbart etter at tellingen er avsluttet, vil de forreste lokk i den påfølgende stabel ikke understøttes og følgelig velte. Ved at viderefremføringen således forsinkes, vil et antall av de lokk som skal danne den neste stabel, oppstables i rennen 13.

Den generelle konstruksjon av den sledeanordning 21 som er forbundet med og utgjør en del av utskilleranordningen 17, er beskrevet i det etterfølgende. Det henvises i denne forbindelse særlig til fig. 3, 11, 12 og 13. Maskinen 10 er forbundet med en styreskinne 57 som strekker seg i maskinens lengderetning, med utgangspunkt i eller nær ved sonen for sleden 21 og med av-slutning ved endepunktet for sledebanen, nær ved pakkerstasjonen 28. Styreskinnen 57 består ganske enkelt av en L-formet profil som strekker seg parallelt med den ovennevnte drivaksel 31 og hvis motsatte sider opptar et par styreruller 58. Styrerullene er forbundet med en bøyd arm 59 som i sin tur er forankret til den tidligere beskrevne drivmekanisme 33. Ved dette forbindelses-system og ved aktivisering av drivmekanismen 33 vil hele sleden 21 forflyttes langs maskinen 10. Sleden 21 er videre forsynt med et par, innbyrdes adskilte lagerbukker 60 som rager oppad fra den bøyde arm 59 og derved tjener for opplagring av en gjennomgående pendelaksel 61. Den ene eller hver av opplagringsan-ordningene 6 0 er forsynt med et fjærelement (ikke vist) som har tendens til å fastholde sleden 21 og de dermed forbundne deler i den stilling som er vist ved heltrukne linjer i fig. 10. Et par oppadragende koplingsstenger 62 som er forbundet med akselen 61, på utsiden av hver av lagerbøssingene 60, opptar en stang 63. Koplingsstengene 62 er glidbart forbundet med stangen 63, slik at det kan frembringes en innbyrdes, langsgående bevegelse over en forutvalgt aksialstrekning. Stangen 63 er innført i replas-seringsanordningens 44 kammer 46 gjennom en bueformet åpning 64 (fig. 12 og 13) som er tilnærmelsesvis tilpasset stillingene av den utskillertunge 18 som er forbunet med enden av stangen i kammeret 46. Stangen 63 og tungen 18 kan følgelig føres inn i kammeret 46, samt ut av dette, gjennom åpningen .64 i kammerets ene endevegg.

En kloss 66 er ved hjelp av en settskrue eller tapp 67, fast forankret til stangen 63, som vist i fig. 13. Klossen 66 er glidbart opplagret på en glideaksel 69 som er forsynt med en koaksialt montert trykkfjær 68 som ligger an mot klossen 66. Ved virkningen av fjæren 69 vil således klossen 66, sammen med stangen 63, tvinges mot venstre, som vist i fig. 6, 11 og 13.

Det fremgår av det ovenstående at tungen 18 må bibeholdes i løftet stilling i forhold til rennen 13, helt til det ønskede antall lokk er oppnådd. Denne stilling som er vist ved heltrukne linjer i fig. 10, oppnås ved hjelp av de fjærele-menter (ikke vist) som er anordnet ved lagerbøssingene 60. Når det ønskede lokkantall er opptalt, blir den svingbart monterte

enhet som understøtter stangen 63 og tungen 18, dreiet til den

- stilling som er vist ved strekede linjer i fig. 10, hvorved

tungen 18 føres innad i rennen 13. Mekanismen for frembringelse av denne svingebevegelse er vist i fig. 10, 11 og 13 og er forklart i det etterfølgende.

Når det ønskede lokkantall er oppnådd, frembringes et styresignal via det elektroniske system i tilknytning til opp-sporerstas jonen 14. Dette signal tjener for aktivisering av et drivorgan 70, fortrinnsvis en pneumatisk sylinder, som er forsynt med en bæresokkel 71. Sleden 21 er forsynt med en kamrulle

72 som er forbundet med pendelarmene 62 ved hjelp av en arm eller

koplingsstang 72a. Kamrullen 72 er anbragt umiddelbart over bæresokkelen 71, slik at kamrullen 72 under påvirkning av drivanordningen 70, føres i oppadgående retning. Denne oppadgående bevegelse resulterer i en svingning av armen 62 om akselen 61, hvorved tungen 18 føres innad i rennen 13 (se strekede linjer i fig.

10). Når kamrullen 72 er bragt i sin øvre posisjon, vil den dessuten befinne seg i slik høyde og retning at den, etter bevegelse av hele sledeanordningen 21 i forbindelse med overføring av den opptalte lokkstabel 19 til pakkerstasjonen 28, bringes i anlegg mot oversiden av en kamskinne 73. Det bør imidlertid erindres, som nevnt i det ovenstående og forklart i det nærmest etterføl-gende, at sleden 21 ikke fremføres umiddelbart etter den innad-gående bevegelse av tungen 18. Drivanordningen 70 må følgelig

.opprettholde kamrullens72 posisjon i flukt med kamskinnen 73 i et kortere tidsrom, innen sleden beveges. Det som inntreffer i løpet av dette tidsrom, er betraktet og forklart i det etterføl-gende . Etter at det siste lokk av et gitt antall er mottatt i kammeret 46-- og tungen 18 medført i stilling, vil tilstrømningen av bokslokk fortsette, hvorved de nærmest påfølgende lokk tvinges mot tungen 18 av rullene 52 og 53. På grunn av at stangen 63 er glidbart montert i forhold til armene 62, kan stangen 63 og tungen 18 beveges i langsgående retning i forhold til den øvrige del av sleden 21...Denne bevegelse foregår under motvirkning av trykkfjærem-68, slik det fremgår av fig. 13. Et kam- eller~drivelement 75 er montert på stangen 63 i ..slik stilling at elementet kan bringes i anlegg mot en bryter 74. -"^Bryteren 34 er styrbart seriekoplet med drivmotoren 30 ved hjelp av et par-ledninger 76. Som.tidligere beskrevet i forbindelse

med drivanordningen for sleden 21, vil drivmotorens 30 rotasjons-bevegelse bevirke dreining av akselen 31, hvilket i sin tur resulterer i- en bevegelse av den drivmekanisme 33, hvortil sleden 21 er fastgjort, langs akselen og mot pakkerstasjonen 28. Videre

vil rullen 72, når sleden 21 beveges, plasseres på kamskinnen 73 etter å ha forlatt bæresokkelen 71, hvorved sledens bevegelse bibeholdes.

Den tidsforsinkelse som oppnås ved å forhale aktivise-ringen av drivmotoren 30 i en viss tid etter at det foreskrevne antall lokk er tellet og adskilt fra den kontinuerlige strøm av lokk, er tilstrekkelig til at den første del av den påfølgende stabel av opptalte lokk, som oppbygges i rennen 13, blir praktisk talt selvstøttende.

Etter at den opptalte lokkstabel er transportert til pakkerstasjonen 28, må sleden tilbakeføres til sin utgangsstilling, innen den neste prosessyklus påbegynnes. Drivmekanismen 33 må derfor reverseres, slik at sleden 21 kan føres fra stasjon 28 til stasjon 44. Dette oppnås ved reversering av akselens 31 rotasjonsretning, ved hjelp av anordnede grensebrytere (ikke vist). I tilknytning til sledens 21 tilbakegående bevegelse må imidlertid tungen 18 løftes ut av rennen, da den i motsatt fall vil støte mot de forreste lokk i den nærmest påfølgende stabel som oppsamles i rennen 13. Det er i dette øyemed anordnet et dørelement 80 i kamskinnen 73, som ved fjærkraft tvinges i åpen stilling, som tydeligst vist i fig. 14 og 15. Kamrullens 7 2 bevegelsesbane mot og fra pakkerstasjonen er vist ved strekede linjer. Når kamrullen 72 nærmer seg den fjærbelastede dør 80, vil døren lukkes på grunn av sledens 21 tyngde, som vist i fig. 14. I fig. 15 er dø-ren 80 vist i lukket stilling, mens kamrullen fortsatt beveges i retning mot pakkerstasjonen. Etter at kamrullen 72 har passert over døren 80, vil imidlertid døren svinges til åpen stilling,

som vist i fig. 14. Under sledens 21 returbevegelse vil følgelig kamrullen 7 2 føres mot en åpen dør 80 og derved, på grunn av fjærvirkningen i lagerbøssingene 60, følge et nedadhellende element 81, hvorved hele sleden dreies om pendelakselen 61, slik at utskillertungen 18 heves over rennen 13. Etter at sleden 21 er ført til omstablerstasjonen 44, utkoples drivmotoren 30 automatisk, og kamrullen 72 plasseres atter i stilling over bæresokkelen 71, som vist i fig. 13, som innledning til den neste prosess-syklus. Den fjærbelastede dør 80 er forsynt med en nedadragende knast 82, som, ved hjelp av en festeskrue 83, er svingbart forbundet med kamskinnen. Den nedadragende del 82 er forsynt med forankringsmidler 84 som opptar den ene ende av et fjærelement 86. Fjærelementets annen ende er forbundet med en forankrings-tapp 87 på kamskinnen. Det understrekes at replasseringen av sleden 21 i sin utgangsstilling, ved sledens tilbakeføring mot den opptalte lokkstabel, kan gjennomføres ved andre midler.

Det henvises til fig. 3, 5, 6 og 10, som tydeligst viser de lokkfremføringsmidler som er anordnet i tilknytning til forstablerstasjonen 50 og omstablerstasjonen 44. Drivhjulene 12 i stasjonen 50 og drivhjulene i stasjonen 44, med tilhørende raia-ler for overføring av drivkraften til lokkstabelen som transporteres i langsgående retning, er derved vist. Drivhjulene 12 er fastgjort til nedadragende aksler 90, hvorav den ene kan forbin-des med en egnet drivmotor e.l. Akselene 90 er forbundet med kjedehjul 91 som er anordnet under forstablerkammeret 50. Drivhjulene 52 i omstablerkammeret 44 er fastgjort til nedadragende aksler 92 som er forbundet med kjedehjul 9 3 som er anordnet i tilnærmet samme høyde som kjedehjulene 91. Et mellomhjul 96

som er opplagret i en bærearm, tjener for strekking av en transmisjonskjede 97, fig. 3, som løper rundt samtlige kjedehjul.

Akslene 92 er dreibart forbundet med en fleksibel kopling 98 som i sin tur er forbundet med en opplagret bæredel 99 som er boltet eller på annen måte "fastgjort til en sokkelplate. Akslene 92 og rullene 52 kan derved fritt beveges mot eller fra hverandre, men tvinges mot hverandre ved hjelp av en strekkfjær 100 som er fastgjort ved de nedre endepartier av akslene, som tydeligst vist i fig. 10. :Ved at akslene 92 således tvinges mot hverandre, vil likeledes drivhjulene 52 tvinges hardt inn mot kantpartiene av de fremførte lokk. Drivhjulene 12 drives også ved hjelp av et fleksibélt forbindeisessystem av lignende type som vist ved drivhjulene i fig. 10, selv om detaljene, ikke er beskrevet i denne forbindelse.

Oppsporeranordningens 14 konstruksjonsdetaljer fremgår tydeligst ved betraktning .av fig. 3, 6, 7, 8, 9 og 10. De kontraroterende, motsatt .beliggende ruller.53 er her forsynt med tettsittende tenner1 som bevirker utskilling av hvert lokk, idet det passerer inn i mellomrommet 16. Etter således å være adskilt fra den langsgående7/ kontinuerlige stabel, vil lokket fly tvers over mellomrommet 16, som følge av luftinnsugningen gjennom åpningen 47 i omstablerkammeret 46, som tidligere beskrevet. Det utskilte lokk telles under denne prosess.

For gjennomføring av tellingen, ér den ene av de motsatt beliggende adskillerruller 53 - 54 forsynt med en oppadragende aksel 56, som tidligere nevnt. Akselens 56 øvre ende er forbundet med et takket, roterende tellehjul 103. Tellehjulet 103 er forsynt med en rekke spor eller åpninger 104 som er anordnet langs hjulets ytterperiferi, hvor hver åpning, eller hvert spor, bare motsvarer en enkelt av tennene eller forsenkningene på adskillerhjulet 53. Hvert enkelt lokk som utskilles fra den kontinuerlige stabel av lokk 20, og passerer gjennom spalten 16, vil følgelig motsvares av et enkelt spor 104 i tellehjulets 103 omkretsflate. Et U-formet monteringselement 106 som er anordnet i tilgrensning til tellehjulet 103, omfatter utadragende armer 10 7 og 108 som tjener for opplagring av henholdsvis en lyskilde 109 og et lysfølsomt detektororgan 110. Under tellehjulets 103 rotasjon mellom lyskilden og lysdetektoren, vil lysstrålen vekselvis avbrytes og gjenopprettes, på grunn av de utformede spor på hjulet 103. Hver elektrisk puls som frembringes ved utgangs-enden av lysdetektoren 110, vil representere et bokslokk, og disse pulser akkumuleres i en kontrollkrets (ikke vist). Idet et forutvalgt antall tellinger er avsluttet, vil styrekretsen aktivisere drivanordningen 70, slik at tungen 18 innføres i rennen 13. Dette medfører øyeblikkelig utskilling av en stabel med det ønskede antall lokk fra den kontinuerlige strøm av lokk, som innføres i omstablerstasjonen 44.

Det kan videre nevnes at den tidsforsinkelse i forbindelse med slededrivanordningens 30 funksjon, som ifølge ovenstående beskrivelse tilveiebringes av den fjærpåvirkede slede 21, bryteren 75 og styreorganet 74, alternativt kan frembringes av styrekretseno

I et slikt tilfelle vil et bestemt antall lokk, etter at utskillertungen 18 er nedført i stilling, få anledning til å oppsamles på forsiden av tungen 18, hvoretter tellekretsen vil aktivisere drivmotoren 30, for dreining av akselen 31 og fremfø-ring av sleden 21.

Som tydeligst vist i fig. 4 og 5, blir lokkene truk-ket inn i stabler- og omstablerkamrene 50 og 44 som følge av høy-volumluftstrømmen gjennom kamrenes innløpsåpninger. Kamrenes innløpsåpninger kommuniserer med blåsersystemet '48 gjennom kanal-åpninger 111 og 112 i rennen 13.

Det vil såeldes, av den ovenstående beskrivelse i forbindelse med fig. 1-15, fremgå at det er tilveiebragt en maskin for automatisk opptakelse av en kontinuerlig strøm av bokslokk, beliggende kant mot kant, stabling av disse lokk, opptelling av et forutvalgt antall lokk samt avlevering av de opptalte lokk, i form av en stabel, til en pakkerstasjon. Alt som derved kreves av maskinpasseren 37, er håndtering av sekkene og manuell anbringelse av lokkene i de enkelte sekker. Den menneskelige faktor så vel som andre, iboende kilder til feil ved hittil kjente maskiner for dette formål, er derved eliminert»

En ytterligere modifisert maskin for fullstendig automatisk lokkbehandling, telling og pakking er vist i fig. 16 - 24. Maskinen er generelt betegnet med henvisningtallet 125. Lokkbehandlermaskinen 125 er innrettet for mottakelse av en stort sett kontinuerlig tilførsel av bokslokk fra en trans-portør, automatisk telling og utskilling av lokkene i opptalte stabler samt fullstendig automatisk pakking og lagring av de stablede lokk. Det henvises i denne forbindelse til den forutgå-ende beskrivelse av maskinen ifølge fig. 1-15, idet den innledende stableprosess (ien forstablerstasjon 128) samt telle-:og omstableprosessen - (i en teller- og omstablerstasjon 129) .foregår på praktisk talt samme måte som ved den tidligere beskrevne maskin 10.: -Maskinen 125-er i grunntrekk en videreutfor--. ming av maskinen 10, idet den omfatter en anordning som mulig-.V-gjør en automatisk sekkbehandling"- og pakkeprosess, med påføl--gende, automatisk lagring av de pakkede, opptalte lokkstabler. For; belysning av den generelle konstruksjon og virke måte rav maskinen 125, henvises innledningsvis til fig. 16 - 19. "Maskinens 125 grunnkonstruksjon er derved vist i fig. 16 og 17, mens fig. 18 og 19 viser skjematiske-illustrasjoner av prosess-syklusen. eller fremgangsmåten ved den automatiske lokkbehandling.

Maskinens 125~'generelle total-konstruksjon fremgår av fig. 16-©g 1%. Maskinen 125 omfatter en langstrakt føring 126, i:, form av en U-formet renne, som strekker seg i maskinens lengderetning og derved muliggjør og letter behandlingsprosessen. En ^■sekkhåndterex- og pakker stas jon .127 som er anordnet i tilgrensning til det .-bakre parti av føringen 126, er innrettet for mot-- takelse av eh stabel av opptalte lokk samt for automatisk behandling av lokkene, hvorved disse pakkes og lagres for senere

.forsendelse.; En opptakerstasjon 128 for mottakelse og langsgående stabling av lokkene i rennen 126, er anordnet i tilgrensning til rennens 126 forreste parti. Det er videre anordnet en teller- og omstableranordning ved 129 for behandling og utskil-lelse av lokkene i opptalte stabler for fremføring til pakkerstasjonen 127. Teller- og omstableranordningen ved 129 er adskilt fra opptakerstasjonen 128 og omfatter midler som, ved inngrep mellom lokkene, tilveiebringer en spalte i den kontinuerlige strøm av lokk, .ved-et bestemt punkt langs lokkenes fremførings-bane gjennom maskinen 125. De opptalte lokk adskilles ved hjelp

av en utskiller- og første transportanordning 131 som innledningsvis transporterer de opptalte lokk over en viss strekning langs rennen 126, til et punkt hvor lokkene gripes for siste gang av en andre transportøranordning 130, for videre fremfø-

ring langs rennen og til pakkerstasjonen 127. Når den nevnte utskiller- og første transportøranordning 131 skilles fra stabelen av opptalte lokk, blir lokkene grepet av den andre tran-sportøranordning 130, og skjøvet langs rennen, mens utskilleranordningen 131 samtidig føres tilbake til utgangsposisjonen,

for å gripe en påfølgende stabel av opptalte lokk. Den andre transportøranordning 130 benyttes i samvirkning med pakkerstasjonen 127, for anbringelse av lokkene i en sekk.

En sekkoverføreranordning 133 er anbragt i tilgrensning til pakkerstasjonen 127. Anordningen 133 mottar en fylt sekk i horisontalstilling og overfører sekken til en sekklagringssek-sjon 134, hvori de fylte sekker oppstilles stort sett vertikalt, slik at en maskinpasser deretter kan fjerne sekkene og stable dem på paller, for forsendelse til den endelige forbruker.

I praksis avleveres, lokkene til pakkeranordningen 125 fra en maskin, hvori lokkene, som forpreparering før sammenføynin-gen med boksene, påføres et tettende materiale. Maskinen 125 kan dessuten omfatte en kontrollstasjon 132 som er innskutt mellom opptakerstasjonen 128 og oppsporeranordningen 129. Kontrollstasjonen er utstyrt med midler for dreining av lokkene om stabelens lengdeakse, slik at en maskinpasser kan inspisere hvert lokk og fjerne mulige, defekte lokk.

For en klarere forståelse av virkemåten ved maskinen 125 ifølge fig. 16 og 17, er det i det nærmest etterfølgende hen-vist til fig. 18 og 19 som er skjematisk fremstilt, men som tyde-lig viser fremgangsmåten for den automatiske behandling av lokkene.

Maskinen 125 omfatter en forstablerstasjon 128 av samme type som ved maskinen 10 ifølge fig. 1-15, hvori lokkene innføres kant mot kant fra en skiktpåføreranordning e.l. og stables i langsgående retning i rennen 126, idet de samtidig fremføres gjennom denne. Etter forstablingen trabsporteres lokkene til kontrollstasjonen 132, hvori de dreies, slik at en visuell kont-roll, om ønskelig, kan gjennomføres. Deretter fremføres lokkene til teller- og omstablerstasjonen 129. På samme måte som ved maskinen ifølge fig. 1-15 gripes lokkene av adskillerruller, for tilveiebringelse av et mellomrom i den kontinuerlige strøm av lokk.

Rullene tillater lokkene å passere mellomrommet, ett ad gangen,

på vei mot stasjonens 129 omstablerkammer. Etter oppsporing av et forutvalgt antall lokk aktiviseres transportør-utskilleranordningen 131. Utskilleranordningens131 utadragende tungemeka-nisme 136 svinges innad i rennen 126 og griper derved inn i mengden eller strømmen av lokk i teller-omstablerstasjonen 129

på det tidspunkt da mengden av lokk på baksiden av utskilleranordningen 131 overensstemmer med et forutvalgt antall. Dernest påvirkes utskilleranordningen 131, for fremføring av den opptalte lokkstabel, generelt betegnet med 137, i retning mot pakkerstasjonen 127. Ved et"mellomliggende punkt langs de opptalte lokks fremføringsbane i rennen 126, bringes utskilleranordningen 131

ut av inngrep -med lokkstabelen 137 og trekkes tilbake til utgangsposisjonen, som vist i'fig. 19. Ved dette punkt i prosessens

.•:\trinnfølge aktiviseres den andre transportøranordning 130. An--- ordningen 130 er forsynt med" en skyvestang 138 som, ved aktivisering, nedføres til berøring med det siste lokk i den bakre ende

åv den opptalte stabel og*derved,. ved bevegelse av anordningen 130, skyver hele stabelen videre fremad langs den transportbane som dannes av rennen 126. ;Fig. 20 viser detaljer ved forstabler- eller opptakerstasjonen 128, oppsporer- og omstablerstas jonen 129 samt kontrollstasjonen 132. Oppsporer- 'og omstablerstasjonen 129 omfatter et ;: par fritt dreibare, motsatt beliggende" ruller 141 som begge er forsynbmed en rekke langsgående spor. Hvert av sporene i rullene 141. er dimensjonert for bare å oppta en enkelt lokkant ad '--.gangen..Rullene ,=ér synkronisert for inngrep i den kontinuerlige .-strøm av stablede lokk i rennen 126, for tilveiebringelse av et ;■mellomrom i strømmen av lokk. Lokkene adskilles derved fra sta-• .-"belen, slik at de kan passere, ett og ett, gjennom mellomrommet under fremføringen mot et pneumatisk omstablerkammer 142. De innbyrdes adskilte lokk som passerer gjennom mellomrommet, telles av et telleapparat 14 3 som er drivbart forbundet med den ene av rullene 141 ved hjelp av en universalleddforbihdelse 144. Telleap-paratet 14 3 omfatter fortrinnsvis en lysfølsom detektor og en lyskilde, hvis stråle avbrytes periodisk av ytterpartiet av et tellehjul, hvis ytterperiferi er forsynt med åpninger eller spor, stort sett■som tidligere ubeskrevet i forbindelse med fig. 8 og 9. Leddanordningen 144 er drivbart forbundet med skiven, slik at denne roterer synkront med den ene av adskillerrullene 141. Telle- ;apparatet er forsynt med midler som oppfanger de pulser som fremkalles av lyskilden og som, etter å ha registrert et forutvalgt antall av slike pulser, frembringer styresignaler som ut-løser de påfølgende prosesstrinn ved maskinen. ;Omstablerhuset eller -enheten 142 omfatter et kammer 146, hvorigjennom det utsuges luft, slik at de oppstilte lokk trekkes inn i kammeret og anbringes i en langsgående stabel. Forstablerstasjonen 128 har en lignende virkemåte, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. For å oppnå den ønskede innsuging av lokkene i kammeret 147, er kammeret forsynt med en åpning i den ene ende og en utløpsåpning 14 8 i den annen ende, og luftstrømmen gjennom kammeret reguleres slik at lokkene lettvint trekkes inn gjennom innløpsåpningen og uhindret kan forlate ut-løpsåpningen. Utsugingen av luft gjennom kammeret 146 tilveiebringes ved hjelp av et viftesystem 149 som er vist generelt i fig. 16. Lokkene blir følgelig omstablet i en langsgående stabel i rennen 126, på samme måte som tidligere beskrevet. Frem-føringen av lokkene fra baksiden av kammeret 146 bevirkes av en drivanordning 150 som omfatter drivhjul 151 som er forbundet med oppadragende aksler 152 på hver side av rennen 126. Akslene 152 drives av en motor 153. Omstablerstasjonens drivhjul 151 er forbundet med stablerstasjonenes drivhjul 158 av samme type, idet de to drivhjulsgrupper er innbyrdes forbundet ved hjelp av et drev og en kjede. Et mellomhjul 154 er i dette øyemed anordnet i slik stilling at det opprettholdes et strekk, i en kjede 155 som i sin tur er ført rundt et kjedehjul 156 som er forbundet med akselen 157. Akselen 157 er forbundet med drivhjulet 158 i stablerstasjo-nen. Viftesystemet 149 er likeledes drivbart forbundet med for-stablerstas jonen, for frembringelse av en luftstrøm, slik som vist. ;Kontrollstasjonen 132 er anordnet slik at lokkanten kan inspiseres visuelt, mens lokkstabelen-passerer gjennom den automatiske teller- og pakkeranordning. Dette kan ofte være ønskelig, idet lokkantene enkelte ganger kan være dekket av overskytende tetningsmateriale som rager ut over lokkperiferien. I slike til-feller vil kontrolløren eller maskinpasseren bare behøve å rekke ned hånden, og heve samt fjerne de uegnede lokk. For å lette kon-trollen, er det anordnet midler som griper lokkene og ruller dem om stablenes midtakse, og som består av ruller 160 og 161 som strekker seg inn i rennen 126 mellom stasjonene 128 og 129. Rullene 160 og 161 drives under ett av en transmisjonskjede 162 som er ført over kjedehjul i tilknytning til hver av rullene» Rullene er opplagret i nedadragende lagerbøssinger 163 som er anbragts,^6^.^ hver ende av rullene. ;Fig. 21 viser et enderiss, stort sett langs linjen ;24-24 i fig. 16, av den tidligere nevnte utskiller- og første transportøranordning 131. Utskilleranordningen 131 omfatter en bevegelig, nedadrettet tunge 170 som er forbundet med en pendel- ;arm 171. Pendelarmen 171 beveges om en svingeakse som dannes av en tversliggende svingtapp 172 som er innført gjennom lager-bøssinger 174 i et monteringselement 173. ;Monteringselementet 173 er videre forbundet med et ;par øvre styreruller 176 og et par nedre styreruller 177, som ligger an mot en langsgående, vertikalt rettet føringsskinne 178. Styrerullene og føringsskinnen tillater fri bevegelse av utskilleranordningen 131 langs en bane parallelt med maskinens og rennens 126 lengdeakser. ;Drivanordningen for utskiller-transportøranordningen ;131 er av lignende art som tidligere beskrevet, idet det benyttes et system av "Rohlix"-typen. Det er, nærmere bestemt, anordnet en langstrakt, dreibar aksel 180 som er forbundet med en drivmekanisme 181 som er innrettet for å transporteres langs akselen 180, når danne roterer. Drivmekanismen 181 er forankret til monteringselementet 173, slik at hele montasjen kan transporteres langs føringsskinnen 178. Drivmekanismens 181 bevegelse frembringes av fremre og bakre grupper av tre skråstilte friksjonsgripe-ruller 182 som befinner seg i anlegg mot akselens 180 ytterflate. ;På grunn av rullenes 182 skråstilling vil mekanismen 181 og det dermed forbundne monteringselement 173 beveges langs akselen. ;Pendelarmen 171 og tungeelementet 170 er i fig. 21 ;vist i driftsstilling. Den posisjon som, forut for svingebevegel-sen, inntas av anordningen 131, er vist ved strekede linjer i fig. 21. Ved frembringelse av startsignalet, dvs. når et forutvalgt antall lokk er opptalt, vil et første signal aktivisere en drivmekanisme 183 med en utadragende skyvestang 184. Skyvestangen 184 ligger an mot et nedadrettet parti av pendelarmen 171, for dreining av armen fra den posisjon som er vist ved strekede linjer, ;til den posisjon som er vist ved heltrukne linjer, hvorved armen svinger om svingtappen 172, under motvirkning av fjærer som vil opprettholde armen 171 i hevet stilling. Ved denne bevegelse vil en kamrulle 186 som er forbundet med armen 171, heves fra sin utgangsstilling, som vist ved strekede linjer i figuren, til en stil- ;ling, som vist ved heltrukne linjer, i nivå med en kamskinne 187. Pendelarmen 171 fastholdes i stilling i et forutvalgt tidsrom av drivmekanismen 183. Ved fremføring av drivmekanismen 181 vil kamrullen 186 bringes i anlegg mot oversiden av kamskinnen 187, hvorved pendelarmen 171 fastholdes i stilling. Etter å ha gjen-nomløpt en forutvalgt banelengde, som vist ved de skjematiske illustrasjoner i fig. 18 og 19, opphører akselens 180 rotasjon og bevegelsen av utskiller-transportøranordningen 131. Det frembringes et signal for reversering av den drivmotor som er forbundet med akselen 180, hvorved akselens rotasjonsretning reverseres, slik at drivmekanismen 181 tilbakeføres til sin utgangsstilling. På samme måte som ved den motsvarende pendelarm ved anordningen ifølge fig. 1 - 15, må pendelarmen 171 heves ved tilbakeføringen, hvilket utføres på forhånd ved hjelp av de tidligere nevnte fjær-organer. For at dette skal kunne gjennomføres, må imidlertid kamrullen 186 fjernes fra oversiden av kamskinnen 187, som er forsynt med et f jaer styrt dørarrangement, i likhet med det som er vist i, samt beskrevet i forbindelse med fig. 14 og 15. Da virkemåten av denne fjærstyrte døranordning er identisk med den tidligere beskrevne, omfatter tegningene ingen spesielle illustrasjoner i denne forbindelse, idet det er underforstått at det må anvendes lignende eller likeverdige anordninger for heving av armen 171 ved tilbakeføringen. ;Fig» 22 viser et fjærende klemorgan 190 som er fastgjort til pendelarmen 171 ved hjelp av en skrue 191. En stang 192 som rager utad fra armen 190, opptar ved den annen ende det tungeelement 170 som er vist i fig. 21. Fjærklemmen 190 ligger an mot en bøssing 194 for fastholding av utskilleranordningen 131 i ønsket utgangsstilling samt for forebyggelse av enhver for tidlig bevegelse, på grunn av vibrasjoner e.l. Fjærklemmen 190 vil således opprettholde tungeelementets 170 stilling, stort sett i flukt med drivrullene 151 (se fig. 20) for riktig inngrep ved aktivisering av utskilleranordningen 131. ;Etter at stabelen av opptalte lokk har tilbakelagt den forutvalgte strekning langs rennen 126, vil den ovennevnte utskiller-transportøranordning føres tilbake til sin utgangsstilling og den andre transportøranordning 130 aktiviseres automatisk, for fortsatt fremføring av de opptalte lokk langs rennen. Et enderiss av den andre transportøranordning 130 er vist i fig. 23, mens fig. 24 viser et sideriss av anordningen. Den andre trans-portøranordning 130 beveger seg langs en kanalformet bærebjelke ' ,*| 200 som er forbundet med en styreskinne 201. Styreskinnen 201 rager nedad fra bærebjelkens innvendige kanalparti og holdes i stilling ved hjelp av en rekke støtteelementer 20 2. Et antall styreruller 203 som er forbundet med en bevegelig monteringsplate 204 og beliggende på motsatte sider av styreskinnen, er anordnet for langsgående bevegelse i maskinens lengderetning ved et mini-mum av klaring eller forskyvning i tversgående retning. En be-vegelses- eller drivmekanisme av "Rohlix"-typen er likeledes fastgjort til monteringsplaten 204 og opptar en gjennomgående, dreibar aksel 207. Anordningen bringes i bevegelse ved dreining

av akselen 207, hvorved de berørende friksjonstrykkruller 208

...likeledes bringes i rotasjon, slik at hele anordningen beveges iangs akselen 207. Et grense- eller avfølerbryterhus 209 er forbundet med en monteringsplate 210 som i sin tur er fastgjort til ..bærebjelken 200 i et forutvalgt^punkt i bjelkens lengderetning. Grensebryteren anvendes ved tilbakeføring av anordningen 130, for ^utkopling av drivmotoren for akselen 207. Den ovennevnte skyvestang 138 danner en del av den andre tratisportøranordning 130. Stangen 138 er forbundet med hovedplaten 20'4 ved hjelp av en svingbar forbindelsesarm 212 som ved 213 er svingbart forbundet med monteringsplaten. Den ene ende .iv den relativt lange forbindelsesarm—212 er, som vist i fig. 24, -forbundet med :skyvestangen 138, mens et parti av armen,dessuten .strekker seg forbi monteringsplaten 204 i den annen retning, slik det fremgår av fig. 24. En kamrulle 214 som er montert på denne bakre del av 'f orbindelsesarmerL 212, kan bringes i anlegg mot eri kamskinne 217imed et"fjærpåvirket skråplanparti 216. Skråplan-.partiet :216 fastholdes normalt i den posisjon som er vist ved heltrukne linjer, under påvirkning av et fjærelement 218.

Rullen 214 er innledningsvis plassert ved den nedre ende av skråplanet 216, dvs. under kamskinnens 217 nivå. I denne posisjon vil fjæren 219 holde skyvestangen 138 i hevet stilling, som vist ved strekede linjer. Ved drivanordningens 206 bevegelse vil rullen 214 bringes i anlegg mot skråplanet 216 og føres oppad til den stilling på kamskinnen 217, som er vist i fig. 24. Samtidig vil forbindelsesarmen 212 svinge om punktet 213, hvorved skyvestangen 138 senkes, slik at stangens forende innføres i rennen 126, for å gripe en stabel av opptalte lokk. Etter å være senket, vil skyvestangen 138 forbli i denne posisjon, som følge av at kamrullen 214 befinner seg i anlegg mot kamskinnen 217. Under driv-anordningens 206 fremføring vil følgelig forenden av stangen 138 legges an mot lokkstabelen i rennen 126 samt føre stabelen langs rennen og til pakkerstasjonen, for anbringelse i en sekk. Under sin fremadgående bevegelse, mens lokkene innsky-ves i en sekk, passerer kamrullen over et fjærpåvirket dørele-ment 220 som er anordnet ved den bakre ende av kamskinnen 217. Ved den andre transportøranordnings returbevegelse vil imidlertid klaffdøren 220 svinges oppad til åpen stilling, mens kamrullen 214, under påvirkning av fjæren 219, følger et nedadhellende skråplanparti 221, slik at rullen 214 plasseres under kamskinnens 217 nivå. Skyvestangen 138 vil derved løftes.opp fra rennen 126, hvorved stangens innvirkning på de lokk som, av-stasjonens 129 omstableranordning, fremføres til rennen, forebygges. Under anordningens 130 tilbakeføring til utgangsposisjonen, .vil^rullen 214 bringes i anlegg not skråplanpartiet 216 og tvinge dette i åpen stilling, slik at rullen kan bringes i anlegg på kamskinnen 217, som innledning til^den påfølgende prosessyklus.

Claims (5)

1. Anordning for behandling av en kontinuerlig strøm av bokslokk samt automatisk telling og utskilling fra strømmen av en stabel av et forutvalgt antall lokk som er stablet flate mot flate, for levering til en pakkestasjon eller liknende, hvilken anordning omfatter en langstrakt føring, en nær forenden av føringen anordnet mottakerstasjon for levering av innbyrdes flate mot flate stablede lokk til føringen, en innretning for fremføring av lokkene i føringens lengderetning, en kontrollinnretning som er anbragt langs føringen for registrering av lokkene og telling av lokk som passerer en forutvalgt sone, samt en utskillerinnretning som er drifts-messig forbundet med kontrollinnretningen for adskilling av en stabel av opptalte lokk fra den kontinuerlige strøm av lokk, karakterisert ved at kontrollinnretningen omfatter tilbakeholdingsorganer (53 og 141) plasert i forhold til føringen (13 og 126) for inngrep med den kontinuerlige strøm (20) av stablede lokk, hvorved de. således påvirkede lokk adskilles fra tilstø-tende lokk, en omstablingsinnretning (44 og 129) anordnet aksielt i forhold til tilbakeholdingsorganene (53 og 141) langs føringen (13 og 126) og innrettet for å motta de utskilte lokk fra tilbakeholdingsorganene (53 og 141), idet tilbakeholdingsorganene (53 og 141) og omstablingsinnretningen (44 og 129) samvirker for å danne et mellomrom (16) i strømmen av stablede lokk som beveges langs føringen (13) , idet bokslokkene beveges ett om gangen over mellomrommet, samt telleorganer (103-110 og 143) som kontrollerer antallet av bokslokk som beveges over mellomrommet (16) og frembringer et kontrollsignal når et forutbestemt antall bokslokk har passert mellomrommet, hvilket signal igangsetter utskillerinnretningen (17, 21, 33 og 130, 131, 136).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at utskillerinnretningen innbefatter et dreibart opplagret element (18 og 170) som kan beveges inn i mellomrommet (16) for å utskille en opptalt stabel (19) fra lokkstrømmen (20), samt transportorganer (21, 33 og 130, 131) som bærer det dreibart opp-lagrede element (18 og 170) og kan beveges parallelt med føringen (13 og 126) for å bevirke bevegelse av den opptalte lokkstabel (19) langs føringen (13 og 126). .

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tilbakeholdingsorganene omfatter et par motstående ruller (53 og 141) i hvilke er utformet et antall langsgående spor, idet hvert spor har en slik størrelse at det bare kan oppta én enkelt bokslokk-kant, hvilke ruller (53 og 141) er anordnet på motsatte sider av føringen (13 og 126) for inngrep med de stablede bokslokk.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at telleorganene omfatter en dreibart opplagret skive (103) i hvilken er utformet et antall omkretsmessig anordnede åpninger (104) som i antall motsvarer sporene på de motsatt beliggende ruller (53 og 141), hvor skiven (103) ved hjelp av anordnede midler (56 og 144) er drivbart forbundet med den ene av de motsatt beliggende sporforsynte ruller (53 og 141). for rotasjon sammen med disse, og hvor det, i tilknytning til skiven, er anordnet et elektrisk øye (109 og 110) som er innrettet for opprettelse av en lys-stråle gjennom de omkretsmessige åpninger (104), idet denne lysstrå-le vekselvis brytes og gjenopprettes under skivens rotasjonsbeve-gelse, slik at disse gjentatte avbrudd og gjenopprettelser angir passasjen av lokk gjennom mellomrommet.

5. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at omstablerinnretningen (44 og 129) er pneumatisk og omfatter et kammer (46 og 146) som omslut-ter føringen (13 og 126) og, sammen med denne, avgrenser en inn-gangsåpning (47, 147) og en utgangsåpning (148), hvor kammeret (46 og 146) er forbundet med et luftavtrekkssystem (48 og 149) for innsuging av luft i kammeret gjennom inngangsåpningen, slik at de lokk som adskilles fra stabelen og forlater tilbakeholdingsorganene (53 og 141) vil trekkes gjennom mellomrommet og suges inn i kammeret (46 og 146) samt omstables, flate mot flate, idet det i kammeret (46 og 146) er anordnet drivmidler (52 og 151) som griper de omstablede lokk og transporterer disse langs føringen (13 og 126) .