NO136905B - Absorberende anordning i form av en tampong for absorpsjon av kroppsv{sker. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av trykkformer.

Man fremstiller kopier på elektrofotografisk måte ved at man opplader et elektrofotografisk materiale elektrisk, deretter belyser dette gjennom et forbilde på episkopisk måte, fremkaller det derved dannede elektrostatiske bilde ved innstøvning med et harpikspulver, og deretter fikserer eksempelvis ved hjelp av oppvarmning, hvorved harpikspulveret forankres utstrykningsfast på underlaget. Det hertil anvendte elektrofotografiske materiale består av en bærer og et derpå anbrakt ko-pieringslag som består av et fotoledende stoff eller inneholder dette.

Man har allerede fremstillet trykkformer av slike elektrokopier ved at man behandler dem med et oppløsningsmiddel. Derved fjernes fra bæreren ved hjelp av oppløsningsmidlet på de billedfrie steder det påførte lag og de frigjorte steder blir, hvis det er nødvendig, gjort vannførende ved hjelp av egnede forholdsregler, hvorpå deretter billedstedende innfarges med fet farge, således at trykkformene er egnet til fremstilling av trykk. Disse kjente frem-gangsmåter har den ulempe, at ved hjelp av oppløsningsmidlet medoppløses i be-traktelig grad også kopieringslagets billed-førende steder, således at det bare fåes utilfredsstillende trykningsformer. Man har også allerede fremstillet litografiske trykkplater ifølge den elektrostatiske fremgangsmåten, men disse har på bæreren et lag av et hygroskopisk stoff som er over-trukket med et fotolederlag. Derved er det uheldig at for det første må det påføres et hygroskopisk lag, og at det som fotolederlag anvendes suspensjoner av organiske fotoledere i et filmdannende bærestoff. Dessuten frigjøres ved fremstilling av trykkformene det hygroskopiske lag på de billedfrie steder.

Dette lag har imidlertid tendens til ved utoppløsning av fotolederlaget å fast-holde fine partikler av dette lag, således at det ofte ved trykningen fåes bilder som ikke er grunnfrie.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av trykkformer, særlig for plantrykk på elektrofotografisk måte. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at det på elektrofotografiske lagbærere dannes fotoledende lag som inneholder alkalioppløselige organiske fotoledere eventuelt slike i blanding med lavmolekylære alkalioppløselige stoffer, eller blandinger av fotoledere med lavmolekylære alkalioppløselige stoffer og resp. eller alkalioppløselige, organiske fotoledere og disse lag behandles ifølge gjennomføringen av de kjente elektrofotografiske frem-gangsmåtetrinn, nemlig elektrostatisk oppladning, belysning, fremkalling og fiksering, med alkaliske, eventuelt vann og/eller organiske oppløsningsmiddelholdige væsker.

Til fremstilling av de fotoledende lag ifølge oppfinnelsen anvender man minst en organisk fotoleder som aromatiske polyvinylforbindelser, for eksempel polyvinyl-naftalin, polyvinylantracen, polyvinyl-di-fenyl og polyvinylfluoren; heterocykliske polyvinylforbindelser, for eksempel polyvinylkarbazol, polyvinylkinolin, polyvinylfu-ran; andre høymolekylære aromatiske forbindelser, for eksempel polyacenaftylener og polyacefenantrener; oksdiazoler, for eksempel 2,5-bis- [4'- (n-propylamino) -2'-klorfenyl-(l')]-l,3,4-oksdiazol eller 2,5-bis-[4'-N-etyl-N-n-propylamino-fenyl- (1') ] - 1,3,4-oksdiazol, imidazoloner, for eksempel 4,5-bis- (4'-aminof enyl) -imidazolon- (2), imidazoltioner, for eksempel 4,5-difenyl-imidazoltion-(2), triazoler, for eksempel 1-metyl-2,5-bis-[4'-N,N-dietylaminofenyl-(l')]-l,3,4-triazol, oksazoler, for eksempel 2-(4'-klorfenyl)-fenantreno-9', 10': 4,5-oksazol, tiazoler, eksempelvis 2-(4'-dim-etylaminofenyl)-6-metoksybenztiazol eller 2- (4'-dietylaminof enyl) -6-dimetylamino-benztiazol, triaziner, for eksempel 3-(4'-aminof enyl) -5,6-di-pyridyl- (2") -1,2,4-triazin eller 3-(4'-dimetylaminofenyl)-5,6-di- (4"-fenoksyfenyl) -1,2,4-triazin, hydra-zoner, for eksempel 4-dimetylaminobenzy-liden-isonikotinsyrehydrazid eller antracen-9-aldehyd-fenyleddiksyre-hydrazon. Som særlig egnede forbindelser har føl-gende vist seg: 2,5-bis-[4'-dimetylaminofe-nyl- (1') ] -1,3,4-oksdiazol, 4-dimetylamino-benzaldehyd-fenylhydrazon, 4-dimetylamino-benzylidenbenzhydrazid, 2- (4-dietylaminof enyl) -4,5-dif enylimidazol, 1-N-oks-etyl-2,5-bis- [4'-dietyl-amino-f enyl- (1') ] - 1,3,4-triazol og 1,3,5-trifenyl-pyrazol.

De fotoledende stoffer hvorav det ovenfor er anført noen eksempler, anvendes i fotolederlagene ifølge oppfinnelsen i blanding med minst ett fast lavmolekylært alkalioppløselig aromatisk karbocyklisk eller aromatisk heterocyklisk stoff. Slike stoffer er eksempelvis: hydroksylforbindel-ser som brenzkatekin, resorcin, floroglucin, purpurogallin, 1,2,3-trioksyantrakinon, py-rogallol, 5-hydroksyacenaften, 2,3-dihyd-roksy-naftalin; syreanhydrider som ftal-syreanhydrid, tetraklorftalsyreanhydrid, naf talindikarbonsyreanhydrid; karbonsyrer, særlig aromatiske karbonsyrer som aminobenzosyrer, dialkylamino-benzosyrer og alkylaminobenzosyrer, for eksempel p-dimetylaminobenzosyre, p-dietyl-aminobenzosyre, p-dipropylaminobenzosyre, p-monoetylamino-benosyre, p-aminobenzosyre, m-aminobenzosyre, naftalsyre, tetra-klorftalsyre, antrakinonkarbonsyre; sul-fonsyrer som l-naftylamin-4-sulfonsyre, naftalin-l-sulfosyre, l,8-naftsulfon-3-sulfosyre, benzolsulfosyre; sulfonamider som naftalin-l-sulfonanilid, 5- (p-toluolsulfon-amido)-acenaften, fenylsulfanilid, 2-[naf-tokinon-( (1,2) -diazid- (2) -sulfonamido-(5) ] -7- [naf tokinon- (1,2) -diazid- (2) -sul - fonyloksy-(5)]-naftalin; sulfonimider som benzosyre-o-sulfosyre-imid, benzol-disulfo-syre-(l,2)-imid; imidazoler som 6-klor-2-metyl-benzimidazol, 2-merkaptobenzimid-azol, 2-(a-furyl)-4,5-difenyl-imidazol; triazoler som 2,5-difenyl-triazol-l,3,4-, 2,5-bis-[4'-klorfenyl-(l')]-l,3,4-triazol.

Blandinger av slike stoffer med hver-andre eller med en harpiks eller andre stoffer som sensibilisatorer, pigmenter eller fyllstoffer, kan likeledes anvendes for dan-nelse av fotolederlagene.

Når de fotoledende lag dessuten inneholder harpikser, for eksempel maleinsyre-harpikser, fenolformaldehydharpikser, ku-maronharpikser, klorkautsjuk, ketonhar-pikser eller etterklorert polyvinylklorid, skal andelen av fotoledende stoff minst utgjøre 20 pst.

Fotoledere som selv er alkalioppløse-lige kan også anvendes alene uten tilset-ning for lagdannelse på et elektrofotografisk bæremateriale. Slike alkalioppløselige fotoledere er eksempelvis flerkjernede aromatiske sulfonamider som antracen-2-sul-fanilid, aromatiske heterocykliske sulfonamider som inneholder flere kjerner som 2,5 -bis- [4' -toluolsulf onamidof enyl- (1') ] - 1,3,4-oksdiazol, ved kvelstoffet usubstitu-erte aromatiske heterocykliske forbindelser som inneholder flere kjerner som triazoler og imidazoler, eksempelvis 2,5-bis-[4'-dietylamino-fenyl-(l')]-1,3,4-triazol, 2,5-bis-[4'-di-n-propylamino-fenyl-(l')]-1,3,4-triazol, 6-amino-2- (4'-aminostyryl) -benz-imidazol, 2- (4'-dietylamino-fenyl) -benz-imidazol, 2- (4-dietylaminofenyl) -benzimi-dazol, l-metyl-2- (4'-dimetylamino-fenyl) - benzimidazol.

Som bærere for elektrokopieringslage-ne finner det særlig sted anvendelse av fo-lier av metaller som aluminium, sink, kobber, messing. Man kan også anvende andre i elektrofotografien anvendte bærere som papir eller kunststoffolier. Imidlertid oppnås med disse bærere vanligvis ikke så høye opplag som med metallfoliene. For belegning av bærematerialene med kopierings-lagene anvendes de fotoledende stoffer, hvis de er alkalioppløselige, eventuelt alene eller i blanding med de lavmolekylære al-kalioppløselige stoffer i et blandingsforhold 90:10 til 40:60, fortrinsvis i forholdet 80:20 til 50:50, hensiktsmessig oppløst i et egnet

oppløsningsmiddel og påført på bæreren.

Dette kan foretas på kjent måte ved på-sprøyting, påstryking, påføring med valser,

inndypning i en oppløsning eller påføring på det roterende bæremateriale. I tilknytning tørkes hensiktsmessig ved forhøyet temperatur.

For å øke kopieringslagenes lysfølsom-het i det synbare spektrums område, blir det til oppløsningene eller i tilknytning etter ferdiggjøring av elektrokopieringsmateria-let tilsatt ved etterfølgende behandling, sensibilisatorer i små mengder, ca. 0,0001 til ca. 0,1 pst. referert til kopieringslagets fo-<1 >tolederdél. Slike sensibilisatorer som i det vesentlige er fargestoffer er eksempelvis kjent fra det belgiske patent nr. 558 078.

Fremstillingen av elektrokopier foregår på i og for seg kjent måte ved at man opplader det ovenfor beskrevne elektrokopieringslag ved hjelp av en koronautladning i en oppladerinnretning og deretter belyser det oppladede elektrokopieringslag i kontakt under et forbilde. Likeledes kan materialet belyses ved hjelp av episkopisk eller diaskopisk projeksjon eller direkte i et kamera. Deretter fremkalles det latente elektrostatiske bilde på kjent måte med et vanlig farget harpikspulver som eventuelt også kan være suspendert i en ikke ledende væske, og det synliggjorte bilde fikseres eksempelvis ved hjelp av oppvarmning med en infrarødstråler ved ca. 100— 170° C, fortrinsvis 120—150° C, eller ved behandling med oppløsningsmidler eller vanndamp og således fåes utstryknings-faste bilder som har en god kontrast og er bestandige overfor alkaliske oppløsnin-ger.

Lagene ifølge oppfinnelsen lar seg opp-lade såvel positivt som også negativt. Man kan derfor ved utvalg av oppladningsmå-ten med en toner frembringe såvel direkte bilder som også omvendte bilder. Anvender man eksempelvis en negativ toner så får man ved positiv oppladning av laget et bilde som tilsvarer forbildet, for toneren tiltrekkes til de steder som ikke treffes av lys, altså på de steder hvor den elektrostatiske ladning fåes bibeholdt. Med den samme toner fås ved negativ oppladning av laget omvendte bilder, da her på grunn av den samme oppladning toneren avstøtes fra de steder som ennu er oppladet elektrostatisk og derfor avleirer seg på de av lys truffede, utladete steder. For omdannelse av de elektrofotografiske bilder ifølge oppfinnelsen i trykkformer behandles disse elektrokopier med en alkalisk væske, idet det opprinnelig fotoledende lag fjernes på de billedfrie steder og bæreren frilegges. De billedfrie steder kan eventuelt behandles med et surt middel som fosforsyre for å øke hydrofiliteten. Behandlingen for å omdanne i trykkformer foregår eksempelvis ved enkel overstrykning, for eksempel med en fuktet vattdott eller ved inndypning i fremkallingsbadet eller tilsvarende maskinelle innretninger, hvori den alkaliske væske kjøres, eksempelvis ved hjelp av valsing.

Ifølge oppfinnelsen anvendes oppløs-ninger av uorganiske og/eller organiske alkaliske stoffer i vann og/eller i organiske oppløsningsmidler. Som uorganiske alkaliske stoffer kan det anvendes ammoniakk, alkalimetall- og jordalkalimet-tall-hydroksyder, fortrinsvis ammonium-hydroksyd, natriumhydroksyd, kaliumhy-droksyd, med godt resultat også kalsium-hydroksyd, bariumhydroksyd, strontium-hydroksyd, og alkalifosfater, særlig de i vandig oppløsning alkalisk reagerende na-triumfosfater og alkalipolyfosfater som na-triumpolyfosfat. Som organiske, basiske stoffer kan det anvendes primære, sekun-dære og tertiære lavere, mettede aminer som trimetylamin, etylamin, dietylamin, trietylamin, propylamin, butylamin, isobu-tylamin, dibutylamin, tributylamin, diiso-butylamin, oktylamin, dioktylamin; videre piperidin, N-metyl-piperidin, N-etyl-piperidin, morfolin; dessuten aminoalkoh<p>ler, eksempelvis etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, N-metyldietanolamin, N-etyl-dietanolamin, diaminer og polyaminer som etylendiamin, dietylen-triamin, trietylen-tetramin, videre lavere, substituerte syre-amider som dimetylformamidet. Fortrinsvis anvender man de tungt flyktige aminer eller aminoalkoholer, særlig etanolamin, dietanolamin, oktylamin eller blandinger av dette.

Disse basiske stoffer kan delvis finne anvendelse ufortynnet. For det meste er det imidlertid hensiktsmessig, særlig ved de sterkere baser å anvende dem i fortyn-ning. Man anvender fordelaktige oppløs-ninger på 0,01—15 pst., særlig 1—5 pst. Som oppløsningsmidler kan det anvendes vann og/eller organiske oppløsningsmid-ler. Som organiske oppløsningsmidler kan det anvendes de forskjelligste oppløsnings-midler. Det foretrekkes imidlertid slike som inneholder oksygen i molekylet i form av eter-, keton-, alkohol- eller estergrupper. Som slike kan det eksempelvis nevnes ali-fatiske etere som dibutyleter, etylbutyl-eter, diisopropyleter, dioksan, tetrahydro-furan, lavere ketoner som aceton, metyletylketon, dipropylketon, lavere ester som metylacetat, etylacetat, butylacetat, metyl-propionat, metylbutyrat, etylbutyrat og særlig alkoholgruppeholdige oppløsnings-midler som metanol, etanol, propanol, iso-propanol, butanol, isobutanol, etylenglykol, polyetylenglykol, glycerin, etylenglykolmonometyleter og glycerinmonoetyleter. Som særlig fordelaktig kan det nevnes de flerverdige alkoholer som etylenglykol, glycerin, polyetylenglykol, også faste høyere-molekylære polyglykoler. Man kan også anvende blandinger av forskjellige oppløs-ningsmidler.

Det er videre ofte fordelaktig til de alkaliske væsker å sette fortykningsmidler for å øke deres viskositet. Som fortykningsmidler kan eksempelvis anvendes po-lyvinylalkoholer, celluloseprodukter som karboksymetylcellulose eller alkylcellulose eller oppløselige stivelsesprodukter.

Det kan dessuten være hensiktsmessig før behandlingen med en alkalisk væske å behandle det fikserte elektrostatiske bilde med en lakk og å oppvarme for kortere tid, ca. 14 til 10 minutter, fortrinsvis V2 til 2 minutter, på ca. 80—120° C. Ved den etterfølgende alkaliske behandling bibehol-des dette lakkovertrekk på billedstedene, mens det på de billedfrie steder bortopplø-ses med fotolederlaget.

Ved hjelp av denne behandling kan, det ofte oppnås en ytterligere økning av, trykkeopplaget.

Lakkene inneholder et oppløsnings-middel som cykloheksan, cykloheksanon,; metyletylketon, butylacetat, dekalin, tetralin, amylacetat og mineralolje. Videre i en lakkdanner som polyvinylklorid, poly-vinylacetat, ftalsyreesterharpikser, blan-dingspolymerisater av styrol med malein-syreanhydrid, polykarbonsyreesterharpik-ser, maleinatharpikser, alkydharpikser, kolofoniumharpikser, høypolymere poly-akrylsyrer eller fenol-formaldehyd-harpikser. Videre inneholder lakkene hensiktsmessig et i organiske oppløsningsmid-ler oppløselig fargestoff, eksempelvis såkalte dispersjonsfargestoffer.

For å øke hydrofiliteten av de billedfrie ikke trykkede steder på trykkformene, kan det være fordelaktig til de alkaliske væsker å sette vannoppløselige silikater som natriumsilikat, kaliumsilikat eller blandingssilikater som natrium-kalium-silikater som eventuelt dessuten kan inne-holde mindre mengder kalsiumsilikat.

I tilknytning til behandlingen med den alkaliske væske etterspyles fordelaktig trykkplatene med vann, og eventuelt økes ytterligere hydrofiliteten ved overstrykning med' en fortynnet fosforsyreoppløs-ning. Etter innfarging med fet farge kan det trykkes hermed på kjent måte.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som er karakterisert ved anvendelsen av alkalioppløselige fotoledende kopie-ringslag og av derpå avstemte alkaliske lagbehandlingsmidler fåes trykkplater av en utmerket billedkvalitet og et særlig høyt trykkopplag. Den beskrevne fremgangsmåte har videre den fordel at ved anvendelse av metaller som aluminium som bærematerial, behøver disse som oftest ikke som vanlig å behandles på forhånd ved fosfatering, silisering, kromatisering eller ved mekanisk oppruing.

Eksempel 1.

I en blanding av 150 volumdeler etylenglykolmonometyleter og 150 volumdeler toluol oppløses 30 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminofenyl- (1') ] -1,3,4-triazol og 0,025 vektsdeler rodamin B ekstra (Schultz «Farbstof f tabellen», 7. opplag, bind I, 1931, nr. 864). På kjent måte påføres denne opp-løsning på en aluminiumfolie av blankt, med trikloretylen renset valsealuminium og tørkes. For frembringelse av bilder på elektrokopieringsmateriale fremstillet på denne måte opplades laget negativt ved hjelp av en koronautladning og belyses deretter under et forbilde med en 100 watts pære i en avstand på 25 cm i 4 sekunder og det derved dannede elektrostatiske bilde av et forbilde gjøres synlig ved innstøv-ning med et harpikspulver som er farget med sot og fikseres ved hjelp av oppvarmning til ca. 150° C til en utstrykningsfast elektrokopi. Man får således en elektrokopi som tilsvarer forbildet som på billedstedene er bestandige overfor alkaliske oppløsninger.

Harpikspulveret som benyttes til fremkalling består av den såkalte toner og bæreren. Som bærer anvendes vanligvis små glasskuler eller jernpulver; disse gir med toneren på grunn av den triboelektriske effekt ladninger, idet toneren opplader seg motsatt bæreren. Toneren består av en lavtsmeltende polystyrol-kolofoniumblan-ding, hvortil det dessuten settes sot og hensiktsmessig som organisk fargestoff spritoppløselig nigrosin (Schultz, nr. 985).

Bestanddelene sammensmeltes, males deretter og da en jevn kornstørrelse er hensiktsmessig til fremstilling av bildene, klassifiseres ved hjelp av siktning. En frak-sjon er eksempelvis godt egnet som inneholder kornstørrelser av toneren på 20— 50

For fremstilling av trykkformen overstrykes bildet med en oppløsning av 1 pst. monoetanolamin i 99 pst. polyetylenglykol. Etter kort spyling med vann og innfargningen av trykkformen med fet farge kan det som vanlig trykkes i en offsetmaskin.

Eksempel 2.

Man oppløser i 450 volumdeler etylenglykol-monometyleter 30 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylamino-fenyl-(l')]-1,3,4-oksdiazol og 30 vektsdeler p-dietylamino-ben-zoesyre og belegger med denne oppløsning en mekanisk oppruet aluminiumfolie og tørker denne. Med hjelp av elektrokopieringsmateriale fremstillet på denne måten fremstiller man på den måte som er beskrevet i eksempel 1 elektrokopier.

For omdanning i en trykkform blir bildet overstrøket med en oppløsning som inneholder 5 pst. monoetylamin, 5 pst. dietanolamin, 20 pst. glycerin, 65 pst. etylenglykol og 5 pst. natriummetasilikat, overspyles kort med vann og innfarges med fet farge.

Eksempel 3.

For fremstilling av en trykkfolie på papirbasis belegger man en papirfolie som eksempelvis ble fremstillet ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i det amerikanske patent nr. 2 681 617 med en oppløsning som inneholder 10 vektsdeler 2,5-bis-[4'-toluolsulfonamido-f enyl- (1')]-1,3,4-oksdiazol i 150 volumdeler etylenglykolmonometyleter. Etter oppløsningsmid-lets fordampning kleber laget meget fast på papiroverflaten. På denne måte som er beskrevet i eksempel 1 fremstilles av dette elektrokopieringsmaterial kopier.

For omdannelse i en trykkform blir bildet overstrøket med en oppløsning som består av 2 pst. trinatriumfosfat, 5 pst. natriummetasilikat og 1 pst. natrium-heksametafosfat i vann, avspylet med vann og innfarget med fet farge.

2,5-bis-[4'-toluolsulf onamido-fenyl-(1')]-1,3,4-oksdiazol, smeltepunkt = 190— 192° C med formelen

fremstilles ved kondensering av 2,5-bis-[4'-aminofenyl-(r)]-l,3,4-oksdiazol med. p-toluol-sulfoklorid. 25,2 vektsdeler 2,5-bis-[4'-aminofenyl-(l')]-1,3,4-oksdiazol

oppløses i 500 volumdeler dioksan og til denne oppløsning settes 38 vektsdeler p-toluol-sulfoklorid. Under omrøring inn-, dryppes ved værelsestemperatur ca. 30 vektsdeler natriumkarbonat, som var opp-løst i 150 volumdeler vann. Reaksjonsblan-dingen omrøres i 10 til 12 timer ved værelsestemperatur, oppvarmes deretter 1 time til 100° C og helles ut i 1000 volumdeler vann. Det derved utfelte bunnfall suges fra, i vaskes med vann til nøytral reaksjon og omkrystaHiseres fra 96 pst.ig alkohol.

Eksempel 4.

Man fremstiller en oppløsning av 25 vektsdeler 2- (4-dietylaminof enyl) -4,5-di-fenyl-imidazol, 12 vektsdeler purpurogallin og 0,002 vektsdeler viktoriablå B (Schultz, nr. 822) i 300 volumdeler benzol og belegger med denne oppløsning en elek-trolyttisk oppruet aluminiumsfolie og tør-ker denne. På den måte som er beskrevet i eksempel 1 fremstilles kopier av dette elek-tromaterial.

For omdannelse i en trykkform overstrykes med en oppløsning som består av 10 deler konsentrert ammoniakk og 90 deler polyetylenglykol, spyles med vann, og for å øke hydrofiliteten overstrykes lett med fortynnet fosforsyre og innfarges med fet farge.

Eksempel 5.

I 100 volumdeler etylenglykolmonometyleter og 50 volumdeler metyletylketon oppløses 5 vektsdeler 3-(4'-dimetylami-nof enyl) -5- (4"-metoksyf enyl) -6-f enyl-l;2;4-triazin og 10 vektsdeler antracen-1-sulfonanilid og 0,003 vektsdeler etylfio-lett (Schultz, nr. 787). En mekanisk oppruet aluminiumsfolie belegges med denne oppløsning og tørkes deretter. Deretter fremstilles på den måte som er beskrevet i eksempel 1 en elektrokopi.

For omdannelse i en trykkform overstrykes bildet med oppløsning som består av 25 pst. monoetanolamin og 75 pst. polyetylenglykol, og innfarges med fet farge.

Antracen-1 -sulf onanilid, smeltepunkt = 220—221° C med formelen

fremstilles på følgende måte:

13,8 vektsdeler antracen-1-sulfoklorid sammenrøres med 50 volumdeler anilin og hensettes natten over. Reaksjonsproduktet helles ut i 1000 volumdeler vann og sur-gjøres med konsentrert saltsyre til sur reaksjon på kongo. Det utfelte bunnfall suges fra, vaskes først med vann under til-setning av saltsyre og deretter med rent vann. Forbindelsen er et gult, krystallinsk stoff som kan renses ved omkrystallisering av 90 pst.ig alkohol eller benzol.

Eksempel 6.

I 300 volumdeler benzol oppløses 50 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminof enyl -

(l')]-l,3,4-oksdiazol og 10 vektsdeler 6-amino-2- (4-aminostyryl) -benzimidazol og 0,03 vektsdeler rodamin B ekstra, påføres på en aluminiumsfolie av blank valsealuminium og tørkes. Det således fremstilte elektrokopieringsmaterial opplades negativt ved hjelp av en koronautladning og i et fotografisk forstørringsapparat projiseres et leica-diapositiv med en belysningsstyrke på 3 lux i et minutt på det oppladede elektrokopieringsmaterial. Deretter fremkalles med en fremkaller som består av en toner og jernpulver og fikseres ved hjelp av kort oppvarmning til 100—150° C.

For omdannelse i en trykkform overstrykes bildet med en oppløsning som inneholder 0,5 pst. monoetanolamin, 60 pst. glycerin og 39,5 pst. etylenglykol og innfarges med fet farge.

Eksempel 7.

I 150 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 10 vektsdeler 2,5-bis-[4'-di-n-propylamino-f enyl- (1') ] -1,3,4-triazol og 0,005 vektsdeler syrefiolett 6 BN (Schultz, se ovenfor, nr. 831) hermed belegges en mekanisk oppruet aluminiumsfolie og tørkes. Det således fremstilte elektrokopieringsmateriale opplades negativt med en koronautladning og belyses deretter alt etter avbildningsmålestokken, ca. 20—60 sekunder i et reproduksjonskame-ras kasett, hvori det befinner seg en om-venderprisme ved blende 9. Som lyskilde til belysningen anvendes 4 kullbuelamper på 30 A.

Som forbilde tjener en på begge sider trykket strektegning. Deretter fremkalles ved hjelp av innstøvning av det således fremkomne elektrostatiske bilde med et harpikspulver som beskrevet i eksempel 1, idet det sideriktige bilde blir synlig og ved behandling med trikloretylendamper fikseres det.

Til omdannelse i en trykkform blir bildet overstrøket med en oppløsning som består av 25 pst. dietanolamin og 75 pst. polyetylenglykol og innfarges med fet farge.

Eksempel 8.

Man går frem som beskrevet i eksempel 1, men anvender imidlertid til belegning av en mekanisk oppruet aluminiumsfolie en oppløsning som består av 3 vektsdeler 2,5-bis- [4'-monoetylaminofenyl-( 1') ] -1,3,4-oksdiazol og 1 vektsdel tetraklorftal-syre i 30 volumdeler metyletylketon og 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter. Etter tørkningen opplades laget negativt ved hjelp av en koronautladning og som angitt i eksempel 1 fremkalles en positiv kopi.

For omdannelse av bildet i en trykkform overstrykes det med en oppløsning som består av 5 pst. oktylamin og 95 pst. polyetylenglykol, spyles med vann, behandles kort tid med fortynnet fosforsyre og innfarges med fet farge.

Eksempel 9.

30 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylamino-fenyl-(l')]-l,3,4-oksdiazol og 8 vektsdeler purpurogallin oppløses i 350 volumdeler etylenglykolmonometyleter og oppløsnin-gen påføres på en aluminiumsfolie som består av blankt valsealuminium. Etter oppløsningsmidlets fordampning blir det tilbake et lag som kleber fast på folie-overflaten. Man går videre frem som angitt i eksempel 1 og får på aluminiumfolien et positivt bilde når man fikserer det på elektrofotografisk måte frembrakte bilde etter innpudringen med harpiks ved hjelp av oppvarmning, eller behandler med trikloretylendamper. Aluminiumfolien som er utstyrt med bildet kan omdannes i en trykkform når man overstryker med en oppløsning som består av 10 pst. monoetanolamin og 90 pst. polyglykol. Etter vannspyling og kort behandling med fortynnet fosforsyre for økning av hydrofiliteten innfarges med fet farge.

Eksempel 10.

2,5 vektsdeler 2,5-bis-[4'-di-n-propylamino-fenyl-(l')]-l,3,4-triazol oppløses i 30 volumdeler benzol og oppløsningen på-føres på en aluminiumfolie som består av blank valsealuminium og tørkes. Ved den elektrofotografiske fremgangsmåte frem-bringes det på denne belagte aluminiumfolie bilder med god kontrastvirkning. Etter fikseringen ved hjelp av oppvarmning kan aluminiumfolien, utstyrt med bildet, omdannes i en trykkform, idet det overstrykes med en oppløsning som består av 5 pst. morfolin og 95 pst. polyglykol. Etter vannspyling innfarges med fet farge.

Eksempel 11.

Det gås frem som angitt i eksempel 1, imidlertid anvendes det til belegning av en aluminiumfolie som består av blank valsealuminium 8 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminofenyl-(l')-]-1,3,4-triazol og

0,03 vektsdeler rodamin B ekstra i en blanding som består av 80 volumdeler etylenglykolmonometyleter og 20 volumdeler toluol. Etter tørkningen opplades laget positivt ved hjelp av en koronautladning og i et fotografisk forstørringsapparat projiseres et leica-diapositiv med en belysningsstyrke på 3 lux i et minutt på det oppladete elektrokopieringsmaterial. Deretter fremkalles med en fremkaller som består av en negativt oppladet toner og jernpulver ved hjelp av en magnetstav og fikseres ved hjelp av oppvarmning til 150° C. Manj får en positiv forstørring.

Som negativt oppladet toner kan det eksempelvis anvendes et med et disper-sjonsfargestoff som «Celliton»-ektsort BTN farget blandingspolymerisat av 85 pst. vinylklorid, 14 pst. vinylacetat og 1 pst. maleinsyre («Hostalit CAM»).

For omdannelse av bildet i en trykkform behandles den samlede billedside av folien jevnt med en lakk som er sammen-satt på følgende måte: 11,5 volumdeler amylacetat, 25 volumdeler parafinolje, 3,5 volumdeler cykloheksan, 10 vektsdeler av en tørkende alkydharpiks på risinusoljeba-sis med syretall 10 og 1,5 vektsdeler av et pigmentfargestoff «Sudanrød BK». Folien bringes da i ca. et minutt i et tørkeskap som befinner seg på 100° C og deretter overstrykes med en oppløsning som inneholder 94,5 pst. etylenglykol, 0,5 pst. monoetanolamin og 5 pst. natriummetasilikat, inntil laget oppløses på de billedfrie steder. Billedstedene angripes ikke og er rødfarget og tydelig synlige. Etter innfargning med fet farge kan det trykkes i en trykkmaskin på kjent måte.

Eksempel 12.

I en oppløsningsmiddelblanding som består av 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter og 20 volumdeler benzol, oppløses 5 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietyl-aminofenyl-(1')]-1,3,4-triazol, påføres på en aluminiumfolie av blank valsealuminium og tør-kes. Etter tørkingen opplades laget negativt ved hjelp av en koronautladning og ved hjelp av et projeksjonsapparat projiseres en forstørring av en negativ mikrofilm på laget, og det dannede latente forstør-rede bilde behandles med en fremkaller som består av en negativt oppladet toner og jernpulver. Man får en positiv forstør-relse.

For fremstilling av den negativt oppladede toner innføres 10 vektsdeler av et

delvis forsåpet harpiks som består av 91 pst. vinylklorid og 3 pst. vinylacetat og 6 pst. forsåpet vinylacetat («Vinylite VAGH») ved 40° C i ca. 200 vektsdeler vann, hvori det er suspendert 1,2 vektsdeler cibacetsort PS (Colour Index, bind 1, side 1738) og som «bærer» 1,2 vektsdeler fenyl-etyl-uretan («Remol Pe-Ce»), og deretter omrøres i 3 timer ved 65° C. Etter tørking får man et sortfarget pulver. Denne toner blandes med jernpulver i forholdet 1 : 100. Toneren forblir da klebende på de steder som er truffet av lys og man får et omvendt bilde av forbildet, for eksempel av et negativ får man et positiv.

For omdannelse av bildet i en trykkform behandles den samlede billedside av folien med en lakk av følgende sammen-setning: 5 volumdeler amylacetat, 3,5 volumdeler tetralin, 25 volumdeler parafinolje, 15 volumdeler butylacetat, 5 vektsdeler av en ikke herdbar fenolharpiks av Novolak-typen og 1,5 vektsdeler av et pigmentfargestoff med handelsbetegnelsen «Sudanrød BK». Etter god tørkning (1 min. ved 100° C) behandles det med en oppløs-ning som inneholder 94 pst. etylenglykol, 1 pst. monoetanolamin og 5 pst. natriummetasilikat som angitt i eksempel 11. Etter innfargning med fet trykkfarge kan det, med den således fremstilte folie, trykkes på kjent måte.

Eksempel 13.

I 100 volumdeler toluol oppløses 5 vektsdeler 2- (4-dimetylaminostyryl) ] - 6-metyl-4-pyridon og 5 vektsdeler av en maleinatharpiks («Bekasitt» K 105), 1,5 vektsdeler 4-dimetylaminobenzosyre og 0,005 vektsdeler astrafloksin (Schultz, se ovenfor, nr. 930). På kjent måte påføres denne oppløsning på en aluminiumfolie av blank, ikke .forbehandlet valsealuminium og tørkes. For fremstilling av bilder på det således fremstilte elektrokopieringsmaterial opplades laget negativt ved hjelp av en koronautladning og belyses deretter under et positivt filmforbilde med en 100 watts glødepære i 0,5 sekunder, og det derved fremstilte elektrostatiske bilde av forbildet gjøres synlig ved hjelp av innstøvning med et sotfarget harpikspulver og fikseres utstrykningsfast ved hjelp av oppvarmning til 180° C. Man får således et utstrykningsfast bilde som tilsvarer forbildet.

Til fremstilling av trykkformer behandles elektrokopien med en oppløsning som i 100 volumdeler vann inneholder 5 vektsdeler natriumsilikat og 2 vektsdeler monoetanolamin. Deretter avspyles kort med vann. Etter innfargningen av den således fremstilte trykkform med fet farge kan det trykkes i en offsetmaskin.

Eksempel 14.

Man oppløser i 80 volumdeler metyletylketon og 20 volumdeler toluol 3 vektsdeler 2- (4'-dimetylamino-f enyl) -4,5-dife-nylimidazol, 3 vektsdeler antracen-1-sul-fanilid, 3 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminofenyl-(l')]-1,3,4-triazol, 3 vektsdeler av et etterklorert polyvinylklorid, 3 vektsdeler 4-dietylaminobenzoesyre, 0,007 vektsdeler rodamin B ekstra (Schultz, se ovenfor, nr. 864) og belegger med denne oppløsning en ved hjelp av børsting oppruet aluminiumfolie og tørker denne. Ved hjelp av dette således fremstilte elektrokopieringsmaterial fremstiller man ved den i eksempel 13 beskrevne måte elektrokopier. For omdannelse i en trykkform behandles med en oppløsning som består av 5 pst. monoetanolamin, 5 pst. dietanolamin, 30 pst. triglykol og 60 pst. metylalkohol. Deretter avspyles kort med vann og behandles med fortynnet, vandig, ca. 0,5—5 pst.ig fosforsyre. Etter innfargning av den således fremstilte trykkform med fet farge kan det som vanlig trykkes i en offsetmaskin.

Eksempel 15.

For fremstilling av en trykkform på papirbasis belegger man en papirfolie med en oppløsning som i 80 volumdeler toluol og 20 volumdeler dimetylformamid inneholder 5 vektsdeler polyvinylkarbazol, 3 vektsdeler 4-etyl-propylamino-benzosyre, 0,002 vektsdeler viktoriarenblått (Schultz, se ovenfor, nr. 822). Etter oppløsningsmid-lets fordampning kleber laget fast på papiroverflaten. På den måte som er beskrevet i eksempel 13 fremstilles det av dette elektrokopieringsmaterial kopier.

For omdannelse i en trykkform behandles kopiene med en oppløsning som ibestår av 5 volumdeler monoetanolamin, 15 volumdeler glycerin, 10 volumdeler gly-kol og 70 volumdeler av en vandig 5pst.ig natriumsilikatoppløsning. Etter avspyling med vann innfarges deretter med fet farge. Av den således fremstilte trykkform kan det fremstilles avtrykk.

Eksempel 16.

Man fremstiller en oppløsning av 4 vektsdeler 2,5-bis- [4'-dietylaminofenyl-(l')]-l,3,4-oksdiazol, 3 vektsdeler av en ke-tonharpiks («AP-harpiks»), 3 vektsdeler kumaronharpiks B 1/85, 2 vektsdeler 3-amino-benzoesyre, 0,004 vektsdeler eosin S (Schultz, se ovenfor, nr. 883) i 80 volumdeler toluol, 20 volumdeler dimetylformamid og 2 volumdeler glykolmonometyleter og belegger med denne oppløsning en papirfolie som er kasjert med en tynn aluminiumfolie og tørker denne. På den i eksempel 13 beskrevne måte fremstilles det av dette elektrokopieringsmaterial kopier.

For omdannelse i en trykkform inn-rives kopien med en meget fortynnet, vandig natriumhydroksydoppløsning, spyles

kort med vann, behandles deretter med 1 pst.ig fosforsyre og innfarges med fet

farge. Trykkformen fremstillet således gir innspent i en trykkmaskin gode avtrykk.

Eksempel 17.

I 100 volumdeler metyletylketon opp-løses 4 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylamino-fenyl-(l')]-l,3,4-oksdiazol og 4 vektsdeler av en fenolharpiks («Alnovol 429 K»), 0,75 vektsdeler 4-monoetylaminobenzoesyre og 0,001 vektsdeler metylfiolett B (Schultz, se ovenfor, nr. 822), og hermed belegges en mekanisk oppruet aluminiumfolie og tør-kes. For fremstilling av bilder på det således fremkommende elektrokopieringsmaterial opplades laget positivt ved hjelp av en koronautladning, og deretter belyses under et negativt forbilde med en 100 watts glødepære i 1 sekund og det derved fremkommende elektrostatiske bilde av forbildet fremkalles på den i eksempel 13 beskrevne måte. Det fremkommer et positivt bilde. Tonerbildet fikseres ved oppvarmning til ca. 160° C. For omdannelse i en trykkform behandles med en 10 pst.ig oppløsning av oktylamin i polyetylenglykol. Denne alkaliske oppløsning oppløser de billedfrie steder av laget. Etter kort spyling med vann behandles med fortynnet, vandig, ca. 3 pst.ig fosforsyreoppløs-ning. Etter innfarging av den således fremstilte trykkform med fet farge kan det på vanlig måte trykkes i en offsettmaskin.

Eksempel 18.

I 150 volumdeler toluol og 15 volumdeler dimetylformamid oppløses 9,75 vektsdeler polyvinylkarbazol, 9,75 vektsdeler 2,5-bis- [4'-dietylaminof enyl- (1') ] -1,3,4-triazol, 4,5 vektsdeler 4-dipropylaminobenzosyre. Hertil tilsettes en oppløsning som består av 0,045 vektsdeler krystallfio-lett (Schultz, se ovenfor, nr. 785) og 0,045 vektsdeler astrafloksin (Schultz, se ovenfor, nr. 930) i 5 volumdeler metanol. En mekanisk oppruet aluminiumfolie belegges med denne oppløsning og tørkes deretter. Det således fremstilte elektrokopieringsmaterial opplades negativt ved hjelp av en koronautladning og i et fotografisk for-størringsapparat projiseres et leica-diapositiv med en belysningsstyrke på 3 lux i et minutt på det oppladete elektrokopieringsmaterial. Deretter fremkalles med et harpikspulver og oppvarmes i 30 sekunder på 160° C.

For omdannelse i en trykkform behandles med en oppløsning som består av 55 deler etylalkohol, 25 deler triglykol og

20 deler trietanolamin. Etter kort spyling

med vann og innrivning med en fortynnet fosforsyreoppløsning for økning av hydrofiliteten på de steder som ikke er truffet av lys, innfarges med fet farge. Av den således fremstilte trykkform kan det fremstilles avtrykk.

Eksempel 19.

I 2000 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 100 vektdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminof enyl- (1') ] -1,3,4-oksdiazol, 100 vektsdeler av en klorert kautsjuk med en viskositet 80—115 i 20 pst.ig toluol - butanol-oppløsning, 95 : 5 og 40 vektsdeler 4-dietylaminobenzoesyre. Til denne opp-løsning settes 0,2 vektsdeler rodamin B ekstra (Schultz, se ovenfor, nr. 864) oppløst i 20 volumdeler metanol og en folie av blank valse-aluminium belegges maski-nelt og tørkes. Det således fremstilte elektrokopieringsmaterial opplades negativt med en koronautladning og belyses deretter med blende 9 i et reproduksjonskame-ras kasett hvori det befinner seg en om-venderprisme, alt etter avbildningsmåle-stokk, ca. 20—40 sekunder. Som lyskilde for belysning anvendes 6 «Nitraphot»-glø-delamper på hver .500 watt.

Som forbilde tjener en på begge sider trykt strektegning. Deretter fremkalles ved innstøvning av det således fremkommende elektrostatiske bilde med et harpikspulver, idet det sideriktige bilde blir synlig og fikseres ved oppvarmning til 160° C.

For omdannelse i en trykkform behandles med en oppløsning som består av 5 deler natriumsilikat, 2 deler monoetanolamin og 93 deler vann. Etter kort spyling med vann innfarges med fet farge. Av den således fremstilte trykkform kan det fremstilles avtrykk.

Med den ovenfor beskrevne oppløsning kan man også belegge en kobberfolie som er kasjert på en pertinaksplate eller en med kobber i vakuum bedampet «Pertin-aks»-plate og da fremstille såkalte trykkede koblinger på følgende måte: Man belegger med den ovenfor beskrevne fotolederoppløsning en med kob-berdamp behandlet «Pertinaks»plate. Etter tørkningen opplades elektrokopieringsma-terialet negativt med en koronautladning og belyses deretter på kontaktmåte under et forbilde som angir et koblingsskjema. Deretter fremstilles ved hjelp av innstøv-ning med harpikspulver og fikseres ved innvirkning av trikloretylendamper. For omdannelse av bildet i et ledningsdyktig koblingsskjema fjernes først sjiktet på de billedfrie steder med en oppløsning som består av 5 deler natriumsilikat, 2 deler monoetanolamin, 1 del trinatriumfosfat og 92 deler vann, og deretter etses det fri-lagte kobberlag med en 40° Bé jern-III-kloridoppløsning i 25 minutter. Deretter avspyles med vann og tørkes. Toneren bortoppløses deretter med et organisk opp-løsningsmiddel, eksempelvis eddiksyre-etylester, således at det på isoleringslaget blir synlig et bilde som består av kobber.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av trykkformer, særlig for plantrykk på elektrofotografisk måte, karakterisert v e d at det på elektrofotografiske lagbæ-

rere, for å øke det fotoledende lagets opp-løselighet i alkaliske væsker ved omdannelsen i en trykkform, dannes fotoledende lag som inneholder alkalioppløselige organiske fotoledere, eventuelt alkalioppløse-lige organiske fotoledere i blanding med lavmolekylære alkalioppløselige stoffer, eller inneholder blandinger av fotoledere og lavmolekylære alkalioppløselige stoffer og/ eller alkalioppløselige organiske fotoledere, idet disse lag etter gjennomføring av de kjente elektrofotografiske fremgangsmåte-trinn, nemlig elektrostatisk oppladning,

belysning, fremkalling og fiksering, behandles med de nevnte alkaliske, eventuelt vann- og/eller organiske oppløsnings-middelholdige væsker.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at omdannelsen i trykkform foretas med mettede aminer eller med aminoalkoholer eller med van-dige ammoniakkoppløsninger.