NO136906B - Absorberende anordning i form av en tampong for absorpsjon av kroppsv{sker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrbrer en anordning av den art

som er angitt i kravets ingress.

Tidligere kjente tamponger som kan anbringes av brukeren er vanligvis stive, d.v.s. de har hoy kompresjonsmodul, har meget liten ettergivenhet og har lite tverrsnitt for å muliggjore lett innforing, bruk og fjerning. Tamponger som for tiden brukes er vanligvis fibrose legemer som er sterkt komprimert til sylindre omtrent 3,5 - 5 cm lange og med diametre på 1,25 cm. Disse fibrose tamponger er sterkt komprimert for å lette innforing og ekspanderer ikke,hvis i det hele tatt, for de er i kontakt med væsken som skal absorberes.

De tidligere kjente tamponger lar ikke det absorberende materiale virke så effektivt som mulig på grunn av den begrensede absorpsjonsflate som er tilgjengelig og/eller trykk-krefter påfort det absorberende materiale, som hindrer full anvendelse av dets potensielle kapasitet som absorberende materiale.

Tidligere kjente tamponger er vanligvis begrenset med hensyn til kapasitet, oppsamlingsevne og absorpsjonsgrad. De er begrenset i kapasitet ved at tampongen inneholder en relativt liten mengde av absorberende materiale og er sterkt komprimert. Således, et stort "hulromvolum", d.v.s. ikke oppfylt rom i det absorberende legeme i vagina, som vil virke som et reservoir for menstruasjonsvæsken er ikke tilgjengelig. De er begrenset med hensyn til oppsamling fordi de har liten storrelse og fyller ikke ut vagina for å forebygge at væsker strdmmer ut rundt omkring dem og passerer. De har begrenset absorpsjonsevne fordi de har et lite overflateareal som er tilgjengelig for kontakt, med væsken og de kan bare ta så meget væske inn en gitt tid, selv om materialet i dem er godt.

Nærværende oppfinnelse fremskaffer en losning av ulempene ved de tidligere kjente tamponger ved at de oppretter og deretter opprettholder et stort hulromvolum inne i vagina og har derfor storre kapasitet. Den er tilstrekkelig stor til å fylle ut i det vesentlige det totale tverrsnitt av vagina og gir derfor oppsamling. Den har et stort tilgjengelig overflateareal, som har resultert i uventet hoye absorbsjonsgrader, og den er komfortabel å innfore, bære og fjerne.

Det er folgelig et formål ved nærværende oppfinnelse å fremskaffe et absorberende legeme som gir et stort hulromvolum meget hurtig etter innforing i en legemeshulhet og deretter opprettholde dette hulromvolum.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å fremskaffe et absorberende legeme som har stort volum og tverrsnitt i torr tilstand.

Det er også et formål med oppfinnelsen å fren skaffe et absorberende legeme som har hby opprinnelig og total absorpsjonsgrad.

Dessuten er det et formål ved nærværende oppfinnelse å fremskaffe et absorberende legeme som lett lar seg avgi til vanlige kloakksystemer.

Det er også et videre formål ved nærværende oppfinnelse å fremskaffe en tampong med forannevnte trekk som er enkel å innfore av brukeren og som er komfortabel under bæring og fjerning.

Tfolge nærværende oppfinnelse er der fremskaffet et absorberende anordning i form av en tampong som er særpreget ved

det som er angitt i krav l's karakteriserende del.

På tegningene viser:

fig. 1 et oppriss av en tamponq etter nærværende oppfinnelse, hvor overtrekket delvis er fjernet for å vise tampongens indre,

fig. 2 er et perspektivisk bilde av en annen utforelsesform ved ett trinn for dens oppbygning, og hvor overtrekket er fjernet i illustrerende hensikt,

fig. 3 er et perspektivisk riss'av utforelsesformen etter fig.

2 i dens endelige konfigurasjon,

fig. 4 er et snitt etter linjen 4 - 4 i fig. 3,

fig. 5 er et forstorret skjematisk perspektivisk riss av en rekke polyuretancæller,

fig. 6 er et perspektivisk riss av en modifisert utforelsesform,

fig. 7 er et forstorret fragmentært perspektivisk riss som viser befestigelsen for en uttrekningssnor til en tampong etter nærværende oppfinnelse,

fig. 8 er et tverrsnitt av en tampong ifolge fig. 1 i en teleskopisk rbrformet innforingsanordning, og

fig. 9 er et tverrsnitt lignende fig. 4 som viser en alterna-tiv utforelsesform.

Med henvisning til fig. 1 vises en tampong 21 etter oppfinnelsen, og som består av et aggregat 24 av individuelle og separate deler 22 av absorberende, skumlignende materiale. Aggregatet 24 er i sin helhet lagt inn i overtrekket 23 og uttrekningssnoren 25 er sikkert festet til overtrekket 23.

En tampong etter oppfinnelsen som vist i fig. 1 kan fremstilles på folgende måte. Overtrekket kan formes fra et rektangulært materialstykke ved å bringe to motsatte kanter av rektanglet sammen for å danne et ror som har en langsgående som slik som sommen 50 som er festet etter velkjente metoder, slik som sying eller liming. En ende av det dannede ror kan derpå rynkes radielt innover og festes for å danne en lås slik som ved den motsatte ende 37. Denne lås kan holdes sammen av ethvert av de mange velkjente midler, slik som sying, liming eller ombinding med en snor. Overtrekket er ved dette trinn rorformet med den lengst bortliggende ende 37 lukket og den nærmestliggende ende 38 åpen. Delene 22, som danner aggregatet 24, anbringes derpå inne i posen og den nærmeste ende 38 på det rorformede overtrekk rynkes radielt innover og festes for å danne en lås slik at det endelige overtrekks begge ender er lukket. Overtrekket er således i det vesentlige rorformet og tampongen sylindrisk.

En uttrekningssnor 25 festes til overtrekket på tampongen ifolge oppfinnelsen på grunn av manglen av strekkegenskap inne i selve aggregatet 24. uttrekningssnoren 25 gir selvfplgelig et middel for å fjerne tampongen fra vagina etter at tampongen

er tilsmusset. En uttrekningssnor 25 kan festes til eller på annen måte forbindes med overtrekket på mange forskjellige må-ter, av hvilke noen er: fore en dobbelt snor gjennom overtrekket, fortrinnsvis gjennom en samling av overtrekket,slik som det forekommer ved en lukket ende, for å danne en lokke og fore de frie ender av snoren 25 gjennom lokken, slik som vist mere detaljert i fig. 7, eller feste snoren 25 til overflaten av overtrekket ved .å sy eller binde den til denne tilstrekkelig til å motstå kreftene som oppstår under uttrekning,eller ved å binde snoren 25 rundt en samlet ende av overtrekket. I en tampong av utforelsén i fig. 4, d.v.s. som har en inngående del 28 i overtrekket, kan snoren 25 også, hvis onsket, tres gjennom den inngående ende 31 for å sikre at den inngående ende 31 forblir lukket ved 29.

Uttrykket "samlet" som det anvendes her tilsikter å omfatte enhver sammenforing av overtrekket ved en langsgående ende for å danne et lukke på overtrekket ved denne ende, d.v.s. et lukke hvor overtrekket er rundtgående samlet radielt innover som hvis det ble trukket av en snor i lopegang, en endelig forsegling hvor endedelen flates ut til et enkelt plan av krefter perpendikulært på planet, en overlapping hvor ende-stykkene er foldet innover og diametrale deler av endedelen overlapper hverandre, etc. En avslutningsende på overtrekket eller en del av overtrekket kan være ethvert ytre punkt av overtrekket, slik som vist ved 31 i fig. 2.

Méd henvisning til fig. 3 vises en modifisert utforelsesform for tampongen etter oppfinnelsen (i det folgende betegnet som rosett) som har et hulrom som dannes av en inngående del 28

av overtrekket. Det rorformede overtrekk som anvendes for rosetten er noe lengere enn overtrekket 23 i fig. 1, og det består av en ytre del 27 og en inngående del 28 som vist i fig.

2. ^pden 29 på rosetten er samlet og sikret ved

noen av de velkjente midler for å danne et lukke, f.eks. ved sying eller liming av den samlede ende. Overtrekket er omtrent to ganger så langt som overtrekket 23 for tampongen i fig. 1, og den ytre del 27 og den inngående del 28 er hver ca. 50 % av lengden av det rorformede overtrekk. Det absorberende legeme som er et aggregat 24 av deler 22 anbringes inne i overtrekket og avhengig av pakningsfaktoren som onsk.es kan eller kan ikke aggregatet 24 fylle ut overtrekket helt eller delvis. Endedelen for den inngående del 28 ved inngangsenden 31 for overtrekket kan være, men behover ikke nodvendigvis å være samlet og lukket. Den inngående del 28 vrenges innover langs tampongens langsgående akse og aggregatet formes for å danne hulrommet i tampongen i fig. 3. Overflaten av hulrommet inne i tampongen dannes av den inngående del 28, d.v.s. den inngående del 28 fol-des rundt hulromsenden 30 for aggregatet 24 og innover gjennom aggregatet 24 for å danne rosettsttukturen. Denne struktur er vist i tverrsnitt i fig. 4, hvor den inngående ende 31 stoter opp til den lukkede ende 29. Det dannes således en tampong, hvor det absorberende legeme, aggregatet 24 av delene 22, er omgitt av et overtrekk som har en ytre del 27 som danner den ytre overflate for tampongen og en inngående del 28 som danner overflaten av hulrommet. En uttrekningssnor 25 kan festes som beskrevet foran.

Utforelsesformen som vises i fig. 6 er en annen rosett, som ligner den i fig. 3 ved at den har et absorberende aggregat-legeme 24 som er lukket inne i et overtrekk som har en ytre

del og en inngående, del, men formen for overtrekket for den inngående .del stikkes innover er i det vesentlige den for to avskårne kegler forenet ved deres grunnflate. Utforelsesfor-men etter fig. 6 er således i det vesentlige konisk formet og har et hulrom. Den kan også ha en uttrekningssnor festet slik som beskrevet.foran.

Rosettformen er fordelaktig fordi dens sideveis-utvidelse, når den utsettes for en kraft normalt til tampongens langsgående •akse, er storre enn den sideveis-utvidelse av en tampong uten et hulrom i midten, f.eks. en sylindrisk tampong. Den storre sideveis-utvidelse er gunstig fordi vagina utover en normal kraft på tampongen, som forårsaker at tampongen spres utover mot sideveggende av vagina og spredningen hindrer menses fra å passere tampongen. En annen fordel ved rosettformen er at den gir storre omkrets for et gitt aggregat enn en tampong uten hulrom.

Tampongen etter nærværende oppfinnelse kan innfores i vagina ved hjelp av en rorformet teleskopisk innforingsanordning som det vil være kjent for fagmannen på området. En slik innfbringsanordning har innad konisk fleksible segmenter ved innfbrings-enden for å danne en normalt lukket, jevn innforingsåpning som kan åpnes ifblge fig. 8 med tampongen 21 i fig. 1 anbragt i den. innfbringsanordningen som anvendes sammen med tampongen etter nærværende oppfinnelse stbpes fra polyetylen, men kan også fremstilles av andre materialer kjent på området. Tampongen 21 komprimeres ettergivende og holdes i den tilstand for og under innfbringen ved å anbringe den i den rbrformede innfbringsanordning 35. 'Ettergivende komprimert" som det anvendes her betyr komprimert i en slik grad at det absorberende legeme antar en lett.frigjbrbar midlertidig form, d.v.s. en' form som sprer seg i fravær av væsker etter at tampongen er tatt ut fra et innsnevrende organ, slik som innfbringsanordningen. Overtrekket 23 på tampongen 21 er i-kontakt.med den indre .overflate av innfbringsanordningen 35. Utdrivningsmiddel, slik. som utdrivningsanordningen 36, fjerner en tampong fra innfbringsanordningen. Ved utfbrelses formen7 i fig. 8 skyver utdrivningsanordningen- 36 mot den bakre ende av tampongen 21 for å bevege den fremover i irinforingsanbrdningen, åpne lukket ved den fø-reste<l>ende i denne og drive tampongen ut av innfbringsanordningen 35.

Tampongen, ved den anvendte innfbringsanordning, tvinger seg-mentene ved den foreste ende av innfbringsanordningen til å åpne seg. Innfbringsanordningen 35 innfores i vagina, og tam-pongen> 21 drives ut fra det ytre ror ved å skyve utdrivnings-:• ■ anordningen 36, slik at den beveger seg teleskopisk inne i innfbringsanordningen 35. Innfbringsanordningen 35, med tilhbrende

-utdrivningsanordning 36, fjernes fra vagina etter at tampongen 21 er~blitt skjbvét helt ut av innfbringsanordningen 35 og anbragt inne i vagina. ■Eh annen utforelsesform for tampongen ifblge nærværende oppfinnelse er vist i fig. 9, hvor delene 39 av absorberende hjelpemateriale er fordelt inne i aggregatet 24 av skumlignende -deler 22. Dette absorberende hjelpemateriale er stivere, d.v.s. det har én hbyere kompresjonsmodul, enn det absorberende materiale fra hvilket delene 22 er fremstilt. Mange forskjellige absorberende hjelpematerialer kan brukes for forskjellige formål. Et av disse formål er å holde væsker inne i det absorberende legeme etter at de er blitt absorbert og'således - redusere utpressing når en med væske mettet tampong komprimeres. Et absorberende hjelpemateriale som er.blitt funnet' å:virke til fredsstillende i tampongen etter nærværende "oppfinnelse er kryssbundet karboksymetylcellulose, slik som beskrevet i U.S. patent nr. 3.589.364. Andre absorberende •hjelpematérialer kan brukes,'f.eks. karboksymetylcéllulose, primært ubpplbselige polyakrylamider, primært kryssbundne, spesielle stivelsesderivater, av hvilke allé er velkjente for

' -fagmannen pa området. Selvfblgelig finnes det mange' andre absorberende-hj elpematérialer som kan innarbeides- i tampongen ifbigé oppfinnelsen^ • og disse faller også i'nnénfbr: oppfinnel-~ sens ramme. ...

Delene 39 av absorberende "hjelpemateriale som innarbeides i en tampong etter nærværende oppfinnelse kan ha mange forskjellige storrelser og form og anbringes på forskjellige steder inne i tampongen. Ved en foretrukken utforelsesform er delene 39 små, d.v.s. regulære parallellepipeder ca. 0,3 x 0,3 cm i kvadrat og kuttet fra ark. av kryssbunnet karboksymetylcellulose 0,15 cm tykt. Disse deler 39 fordeles deretter i det vesentlige ensartet gjennom aggregatet 24. Prosentandelene i vekt av delene 39 basert på aggregatet 24 er fra omtrent 10 % til 50 %, fortrinnsvis 15 % til 30 %. Den meste foretrukne prosentandel av kryssbundet karboksymetylcellulose som anvendes i de fleste tilfeller er fra ca. 20 % til 25 %.

Andre former for de små deler 39 av absorberende hjelpemateriale er pellets og individuelle cellulosefibre. Tynne staver eller stenger av hjelpematerialet kan også brukes. Disse al-ternative former for delene 39 kan anbringes i mange forskjellige stillinger innen det absorberende legeme i tampongen, slik som ensartet fordelt over aggregatet 24 som vist i fig. 9, eller konsentrert i spesielle stillinger i aggregatet 24, slik som nær innforingsdelen 29 på overtrekket.

Tilpassingen av overtrekket 23 om aggregatet 24 er fortrinnsvis relativt los og kan beskrives ved en pakningsfaktor eller en volumlengdefaktor i forbindelse med et overtrekks tverrsnittsareal. Et lost overtrekk gjor at tampongen ses ses og foles fluffy og myk, et lost overtrekk fremmer også absorpsjonsegenskapene og behageligheten ved bæring og fjerning, slik som angitt i tabell III nedenfor.

Tilpassingen av overtrekket 23 rundt aggregatet 24 påvirker også den kraft som er nbdvendig for uttrekkning av tamponger, slik.at ved like mengder absorberende materiale^

er denne kraft vanligvis mindre hvis pakningsfaktoren er hoyere, d.v.s. hvis overtrekningstilpassingen er tettere.

Det vises til Tabell III nedenfor. Av denne

i

grunn og andre som forklares nedenfor er losheten for overtrekket, d.v.s. pakningsfaktoren kritisk for å oppnå optimal balanse for visse onskelige tampongegenskaper. Et lost overtrekk rundt et aggregat 24 med lav kompresjonsmodul for delene 22 for å gi en pakningsfaktor innenfor området definert nedenfor vil fremme fjerningskomforten, d.v.s. at ubehag ikke foles når tampongen fjernes fra vagina. Fjerningskomforten okes fordi delene 22 kan forskyves i forhold til hverandre når de komprimeres til overensstemmelse med inngangsåpningen, slik at utvidelse av inngangsåpningen under fjerning er gradvis og lettere på grunn av den lave modul for aggregatet 24 og relativ bevegelse tillates mellom tilstotende deler 22. Relativ bevegelse mellom delene 22 opptrer fordi delene 22 er relativt lose inne i overtrekket 23 mere enn å være tett pakket sammen inne i dette. Således, da inngangsåpningen er et. sammentrek-kende bånd av muskler som kan utvides vil en myk, tilsvarende formet tampong anta en konisk form som har en gradvis okende

diameter for gradvis å utvide inngangsåpningen heller enn brått å utvide inngangsåpningen for å oke fjerningskomforten av tampongen. Under fjerning, slik som det vil fremgå fra fig. 4, er den lukkede ende 29 den forreste ende og enden med hulrommet 30 den bakre ende. De eksentriske deler av den lukkede ende 29 tvinges mot den bakre ende ved sammentrekning av inngangsåpningen slik at enden 29 formes til en konisk formet forreste ende. Aggregatet 24 nær den lukkede ende 29 er således komprimert og beveges mot den bakre ende for å danne en tampong med en gradvis okende diameter slik at den storste diameter som opptrer under fjerning ikke er den forreste ende.

Losheten for overtrekket kan mere presist defineres som en vo-lumpakningsfaktor. Volumpakningsfaktoren er volumet av det indre, d.v.s. ikke oppkuttet absorberende materiale som anvendes for å gi aggregatet 24 dividert med det maksimale volum som lar seg lukke inne i overtrekket, d.v.s. cm^ absorberende materiale pr. cm inne i overtrekket. Volumet av absorberende materiale som anvendes i pakningsfaktoren kan beregnes for enhver spesiell tampong ved å dividere vekten av aggregatet 24 med den spesifikte vekt a<y> det absorberende

i materiale for det

"-•■kuttes-.'opp'. En ■ v ekt paknings f aktor- kan, også . bestemmes1 for tamponger, etter~nærværende:oppfinnelse.ved å.dividere vekten for ^aggregatet 24; med: det.-maks ima le volum, som lar seg ; lukke...inne i overtrekket -. <■■- ■ ... , ... : ...•

En tampong som vil være i overensstemmelse med og gradvis lette inngangsåpningen for å fremme fjerningskomforten skal ha en pak--ningsf aktor'-som vil tillate noen: overensstemmelse -av -aggregatet med inrigangsåpningene, men ikke:være lost nok-til å.-tillate alt "av aggregatet å fores til- den bakre; del av overtrekket, nær •tampongen • tas:ut. En overfor ing til den•bakre del av. overtrek-: ket av for .meget av.aggregatet 24 kunne gi en akkumulering ved tampongens bakende som ville kreve en brå utvidelse-av, inngangsåpningen og bket ubehag ved fjerning.

i j - ■ -

Delene 22 ble kuttet eller fremstilt fra.et absorberende, skumlignende materiale som.har en lav torrkompresjonsvolum-modul fortrinnsvis mellom 0,014 - 0,14.kg/cm 2 ved 25% komp-rimering og mere spesielt innen området 0,014 til 0,056 .kg/cm 2 . - Orde" t "torr- " nå. r de■ t ■ brukes her' .-i forbindelse med kompresjonsmodul skal bety tilstanden for materialet hva angår fuktighetsinnhold når det er komprimert inne i en innforingsanordning eller for det frigis fra innfbringsanordningen, vanligvis de tilstander som er angitt i ASTM Test D 1564, "2. Test Conditions". Ordet "fuktig" når det brukes sammen med kompresjonsmodul skal bety at rna teria let' er blitt fullstendig fuktet med.et overskudd av vann og derpå klemt eller sentrifugert for å fjerne overskuddsvannet. Den minimale kompresjonsmodul er nbdvendig for å oppnå absorpsjons-kapasitet og den maksimale kompresjonsmodul er påkrevet for å oppnå en komfortabel' tampong. Denne 'kompresjonsmodul ;opp-rettes i overensstemmelse med ASTM Test D 1564,-Compression Load Deflection Test (suffx D) ved 25%'s kompresjon. Uttrykket "absorberende skumlignende materiale" skal angi' å' omfatte tre^dimens j onålt^åtjsorbertende materiale, islikvsom oppskummet skum, naturlige svamper, cellulosesvamper og sammensatte fiberstrukturer, slik som det angis i U.S. patent nr. 3.311.115 og nr. 3.430.630.

I Kompresjonsvolummoduler for to skumlignende, absorberende materialer er gjengitt i tabell I nedenfor. Provene.fra hvilke disse volummoduler ble oppnådd var (5 cm) 3 for vasket "Hydro-Foam" og (2,5 cm)3 for uvasket "Hydro-Foam" og den greske silkesvamp, hvilket er tidligere kjent. Alle fuktige volummoduler var basert på de torre dimensjoner for provene, fordi provene svellet når de ble fuktet.

Alle "Hydro-Foam" henvist til nedenfor er vasket med mindre uvasket er spesielt angitt. Det absorberende materiale ble vasket ved at det gikk gjennom rensesyklusen for en standard automatisk husholdnings-klesvaskemaskin med destillert vann i 20 minutter og derpå torket i en standard husholdnings-klestor-ker i 3 timer.

Et annet og kanskje mere relevant mål for denne egenskap hos ' det absorberende materiale er kompresjonsmodulen for aggregatet 24 av deler 22 som danner det absorberende legeme (hvilken modul i det folgende betegnes som aggregatmodulen). Aggregatmodulen angir kompresjonskraften som er nodvendig for å forårsake en spesiell nedboyning av en masse av det partikkel-formede, absorberende legeme. Aggregatet som skal måles er i en likevekt-ikke-forstyrret tilstand som som angitt i ASTM D1564, "2. Test Conditions". Aggregatmodulen er kanskje et mere relevant mål å bruke fordi denne er den aktuelle modul for det absorberende legeme som danner tampongen ifolge oppfinnelsen, og som sådan mere direkte påvirker utdrivningskraften for tampongen fra en innforingsanordning og bærings-og fjerningskomforten for tampongen.

Det er en forskjell i både grad og art mellom volummodul og aggregatmodul for-et skumlignende, absorberende materiale. Volurrimodulen er forskjellig i grad ved at den er i det vesentlige storre enn aggregatmodulen. Volummodulen under ASTM Test D1564 (Suffix D) ved 25 %'s kompresjon for et polyuretanskum som anvendes var 0,0 28 kg/cm 2, mens aggregatmodulen for det samme materiale ved 25 %'s kompresjon var 0,00 21 kg/cm 2. Volummodulen er forskjellig i art ved at opptreden for massen, d. v.s. indre absorberende skumlignende materialer under kompresjon, er slik at stress-spenningskurven for volummaterialet er et innledende trinn, d.v.s. en sterk okning i deformasjon for en liten okning i anlagt kraft, og som derpå synes å anta en generell form for deformasjon lik K + L log (kraft), hvor K og L er konstanter. I motsetning hertil synes stress-spenningskurven for aggregatmaterialet umiddelbart å folge den generelle form for deformasjon lik K' + L' log (kraft), hvor K<1> og L' er konstanter.

Aggregatmodulen for aggregatet for tampongen etter nærværende oppfinnelse ble målt etter ASTM test D1564, Compression Load Deflection Test (Suffix ,D), modifisert som folger: En sylindrisk anordning med stempel med lavt forhold mellom hoyde og diameter ble brukt for å oppta aggregatet. Sylinderen ble fylt méd aggregat til ens dypde. Sylinderen var i dette tilfelle utfort av transparent plast, plexiglass, hadde en bunn som lukket én ende og hadde en indre diameter på 240 mm og var 10 centimeter dyp. Stemplet var også utfort av plexiglass og besto av en stang med diameter 44 mm og ca. 12,5 cm lang festet til en 5 mm's tykk plexiglass-plate med diameter 239 mm. Platen eller stempelhodet på stemplet hadde huller boret ut for at luft som fanges opp mellom sylinderen og stempelhodet kunne unnslippe uten å utove en merkbar kraft på stempelhodet.

Kraften og forskyvningsmålene for bestemmelse av kompresjonsmodulen ble utfort med et Instron Universal Testing Instrument. Sylinderen var forbundet til Instron-kompresjonscellen og stemplet var forbundet .til Instron-krysshodet.

Hver aggregatprove av absorberende legeme som brukes for å oppnå en aggregatkompresjonsmodul ble på forhånd presset to ganger til 75 - 80 % av sitt opprinnelige volum inne i sylinderen og fikk deretter være i ro uten noen belastning i 10 minutter for provning. Tre forskjellige prover av aggregat-absorberende materiale ble målt for å bestemme aggregatmodulen for et spesielt aggregat, d.v.s. en prove av aggregat. Hver prove var en ny innfylling i kompresj.onssylinderen til en minimumsdypde på

2,5 cm. Aggregatmodulen som angis for et aggregat av absorberende legeme var midlet for provene. Hvis kompresjonsmodulen for aggregater for enhver prove avvek fra midlet med mere enn 20% ble to ytterligere prover undersokt. Aggregatmodulen for aggregatet av absorberende legeme ble deretter angitt som midlet av alle fem prover.

Aggregatmodulen for enhver av provene av et aggregat av absorberende legeme ble bestemt som folger: Forst ble Instron-apparatet varmet opp og kompresjonscellen for Instron-apparatet ble kali-brert med en kjent vekt og med den tomme kompresjonssylinder på kompresjonscellebordet. Stemplet ble festet til krysshodet for Instron-apparatet. Deretter ble farten fastlagt til 12,5

cm pr. minutt og krysshodefarten ble satt til 5 cm pr. minutt. For det tredje ble kompresjonssylinderen fylt med proven til

et nivå på 2,5 cm's dypde ved å tillate aggregatet å falle fra en hoyde på ca. 12,5 cm over bunnen av sylinderen. Alle klumper innen proven ble brutt opp for de fikk falle inn i sylinderen. Toppoverflaten av proven inne i sylinderen ble gjort så jevn som mulig. Dypden av aggregatet av absorberende legeme ble målt ved å anbringe en reserveplate, d.v.s. én identisk til platen som brukes som stempelhode, men som ikke hadde den angitte stempelstang festet til seg, på toppen av proven, og tykkelsen av proven måles fra bunnen av sylinderen til bunnen av reserve-platen. Denne dypde var ikke mindre enn 2,5 cm. For det fjerde ble skrivepennen på Instron-apparatet stilt på null med den fylte sylinder på kompresjonsbordet i Instron-apparatet. For det femte ble stemplet bragt i kontakt med proven og en vekt pa 0,001 4 kg/cm <2>bl.e anlagt pa proven. Hoyden av proven ble deretter målt mens den var under belastningen på 0,0014 kg/cm 2, og stempel slaget nodvendig for å gi den onskede kompresjonsprosent ble bestemt på basis av hoyden av proven ved den angitte belastning. Til slutt ble proven komprimert til den onskede prosent kompresjon og holdt ved denne kompresjon i 1 minutt. Belastningen som var nodvendig etter 1 minutt for å gi den onskede prosent kompresjon ble opptegnet. Deretter ble proven fort tilbake til 0 % kompresjon ved å fjerne stemplet fra proven.

Aggregatmodulen for proven ble deretter bestemt ved å dividere den målte belastning ved den onskede prosent kompresjon med kontaktoverflatearealet for stemplet.

Den torre aggregatmodul for det absorberende legeme som brukes i en tampong etter oppfinnelsen må være under et visst nivå for å gi en aksepterbar tampong. Hvis den torre aggregatmodul er for hoy vil tampongen være for stiv, og således forårsake uaksepterbar hoye utdrivningskrefter og/eller ubehag ved bruk eller fjerning. Fortrinnsvis skal den torre aggregatmodul ved 25 %'s kompresjonsnivå være innen området 0,000 28 til 0,0035 kg/cm2, og mere fordelaktig'innen området 0,00028 til 0,0021 kg/cm<2>.

I

Aggregatet 24 etter nærværende oppfinnelse skal fortrinnsvis være, men behover ikke nodvendigvis å være "mensesfilt"

d.v.s. ha overflatekarakteristikker slik at menstruasjonsvæsken har tendens til å spres lett eller spontant på overflaten og inn i kapillarene. Da menstruasjonsvæsken primært er en vandig opplosning kan materialer på hvilke og inn i hvilke den spres lett loselig beskrives som hydrofile. Imidlertid, tilstanden hva angår fuktning av materialer tillater en mere noyaktig beskrivelse i uttrykk som kontaktvinklerog overflate-spenninger for væskene og faste stoffer. Denne beskrivelse er angitt i detalj i_publikasjonen fra American Chemical Society med tittelen "Contact Angle, Wettability and Adhesion',' av Ro-bert F. Gould og utgitt i 1964.

Mehstruasjonsvæske har en overflatespenning mellom ca. 35 og 60 dyn pr. cm. Den vil ha en kontaktvinkel på mindre enn 90° og ha tendens til å spres spontant på et fast stoff som har en kritisk overflatespenning storre enn dens overflatespenning. Da overflatespenningen for vann er hoyere enn den for men-struasjonsvæske er ethvert fast stoff som er hydrofilt også vanligvis mensesfilt.

Det absorberende materiale som brukes for å fremstille aggregatet 24 skal onskelig ha en kritisk overflatespenning i det minste storre enn 35 dyn pr. cm, fortrinnsvis storre enn 60 dyn pr. cm, og ennå mere foretrukket storre enn overflatespenningen for vann; som er ca. 7 2 dyn pr. cm.

Det absorberende skumlignende materiale og aggregatet 24 fra disse materialer som brukes i en tampong etter nærværende oppfinnelse skål være elastisk. En prove på ettergivenhet er en kompresjons Set Test, en modifikasjon av ASTM D1564, Compression Set Test, utfort med et Instron Universal Testing instrument, hvor proven komprimeres til 80 % av sin hdyde i torr tilstand, frigis og prosentandel gjenvinning hos proven måles. Prosentandelen gjenvinning kan måles ved å anbringe et kvantum av aggregatet 24 i en sylinder med diameter 10 cm, anbringe et stempel forbundet med Instron-belastningscellen inne i sylinderen, komprimere aggregatet til 20 % av dets hoyde i torr tilstand, fjerne stemplet fra det komprimerte aggregat og måle den gjenvunne hoyde av aggregatet etter ca. 30 sekun-der. Gjenvinningen i prosent er da: [gjenvunnet hoyde dividert med den opprinnelige hoyde] x 100. Prosent gjenvinning for et tort aggregat av deler 22 skal være ét minimum på ca. 91 % og fortrinnsvis ca. 97 % for at en ettergivende komprimert aggregattampong vil ekspandere for den fuktes etter å væ-re plasert i vagina, slik at tampongen fyller ut det vaginale tverrsnitt straks etter anbringelse. Absorberende materialer som er velegnet for delene 22 i tampongen etter nærværende oppfinnelse er absorberende materialer som har tilstbtende celler 32 og 33, slik som vist i fig. 5, hvor de tilstbtende celler kan kommunisere med hverandre hvis en felles vegg 34 brister, i hvilket tilfelle væske inne i cellen 32 kan bevege seg fra denne til tilstbtende celle 33. Hydrofile polyuretanskum har tilstbtende celler slik som cellene 32 og 33 som kan gjbres kommuniserende ved perforering, et brudd av de indre cellulære vegger, i skummet, og slike skum er beskrevet i detalj i U.S. patentsøknad nr. 172.694 av 18.8.1971. En av disse polyuretanskum, d.v.s. "Hydro-Foam", som har vært brukt og som gir en tilfredsstillende tampong etter nærværende oppfinnelse er tilgjengelig fra Scott Paper Company, Eoam Division, Eddystone, Pennsylvania. "Hydro-Foam" er hydrofilt og sveller i fuktighet. Det ble funnet å ha et celletall på til-nærmet 32 celler pr. cm, en sp.vekt på 0,030 til 0,037 g/cm<3 >og en torr kompresjonsvolummodul på ca. 0,0 28 kg/cm 2 etter vaskning.

Ved en særlig foretrukket utforelsesform for tampongen etter nærværende oppfinnelse hadde skummet som danner det absorberende legeme, d.v.s. "Hydro-Foam", en sp.vekt. på 0,036 g/cm<3>, veide ca. 2,5 g og ble kuttet i deler 22 som hadde en stbrrelse på 9 mm og mindre. "Stbrrelse" som det brukes her til å beskri-ve delene 22 har til hensikt å angl stbrrelsen for deler som vil passere gjennom en U.S. standard sikt under vibrering, hvilken sikt har en mesh-åpning på den angitte stbrrelse,men ikke passerer gjennom den neste mindre sikt. Således vil en del 22 som har en stbrrelse på 9 m passerer gjennom en sikt som har 9 mm's mesh-åpning, men ikke gjennom en 6,6 mm's sikt. Stbrrelsen på delene 22 kan variere utstrakt med en maksimal stbrrelse på ca. 25 mm, men har fortrinnsvis en stbrrelse innen' området 1,5 mm til 15 mm. Den minste aksepterbare stbrrelse bestemmes av hvorvidt delen 22 vil absorbere og hvorvidt den vil holdes tilbake av overtrekket. Den stbrste aksepterbare storrelse av en del 22 bestemmes av hvorvidt denne stbr-relsesdel vil danne et mykt absorberende legeme.

Selvfølgelig, det absorberende legeme kan være et aggregat av deler av forskjellig stbrrelse eller av i det vesentlige deler av ensartet, stbrrelse. Når deler 22 av ensartet stbrrelse brukes som det absorberende legeme er det en minimal aksepterbar stbrrelse for delene 22 for at tampongen har den ettergivenhet som er nodvendig for å fylle ut vagin-tverr-snittet og kompresjonsmodulen som er nodvendig for å opprettholde et hulromsvolum som væskereservoir inne i vagina. Båndkompresjonsmodul ( som beskrevet senere) ble målt på rosett-tamponger hvor den maksimale ytre diameter for overtrekket var ca. 5 cm og lengden av rosetten var ca. 6,25 cm. Uvasket "Hydro-Foam" ble brukt som absorberende materiale, delene 22 inne i rosetten var i det vesentlige ensartet i stbrrelse, hver rosett hadde en del 22 av forskjellig stbrrelse og aggregatet 24 inne i hver rosett veide ca. 2,5 g. Båndkompresjonsmodulen for hver tampong med deler 22 av ensartet stbrrelse er vist i tabell II nedenfor. Båndkomp-resj onsmodulen nevnt ovenfor ble målt ved å legge et 2,5 cm's bredt "Teflon"-bånd rundt tampongen og måle kraften på en Instron Universal Testing maskin for å redusere om-kretsen av tampongen til 75% av dens normale omkrets. Den minimale aksepterbare stbrrelse for delen 22 for en tampong etter nærværende oppfinnelse er 1,5 mm. Aggregatet 24 av deler 22 behbver ikke å være sammenhengende i seg selv, fordi overtrekket vil opprettholde aggregatet.

Dessuten, delene 22 behover ikke nødvendigvis å være ensartet formet. I realiteten er det foretrukket at de har en meget irre-gulær form, slik som ville bli resultatet ved oppdeling i en Waring kjokkenblandeanordning. Deler 22 ble kuttet opp for tampongen etter nærværende oppfinnelse i et slikt apparat ved å putte blokker av "Hydro-Foam" inn i apparatet. Delene 22 er også blitt gjort irregulært formet ved å findele "Hydro-Foam" og andre lignende polyuretanskum i en oppdelingsanordning med faste blad, slik som en Fitz-molle fra Fitzpatrick Company. Deler 22 er også blitt kuttet fra polyuretanskum med en saks til ensartet form, d.v.s. i form av terninger av forskjellige storrelser.

■Materialet som brukes i overtrekket etter nærværende oppfinnelse er fortrinnsvis et mykt fleksibelt væskepermeabelt materiale med små åpninger. Et biologisk avbyggbart materiale er onskelig for overtrekket, fordi det vil fremme destruksjonen av kastede tamponger. To non-woven materialer som har virket godt som overtrekk og som antas å være biologisk nedbrytbare er: "Dexter X-217 2", et non-woven materiale bestående av til-nærmet en 60:40 bomull-rayon-blanding, bundet sammen med en blanding av "HA8" og HA24" Rohm & Haas akrylbindemidler, hvilke materialer har en malt .vekt pa o ca. 20 - 24 g/m 2 og er hydrofile og tilgjengelige fra C. H. Dexter & Sons Co., Windsor Locks, Connecticut; og "Viskon", et 100%'s rayon, non-woven kasjert materiale som er hydrofilt og har en vekt på ca. 16 g pr. m 2 og er tilgjengelig fra Chicopee Mills, 1450 Broadway, New York, N.Y.; "Reemay", et hydrofobt, spunnet, polyester-non-woven materiale av lav vekt som har en målt vekt på 13,5 g/ m 2 og er tilgjengelig fra E. I. Du Pont de Nemours, Wilmington, Delaware er et annet non-woven materiale som har vist seg tilfredsstillende som overtrekk for tamponger etter oppfinnelsen. Bruk av et sterkt hydrofobt materiale som overtrekk med et sterkt absorberende absorsjonslegeme kan være fordelaktig ved at det isolerer vaginaveggen fra oppsamlet menses og således opprettholder, under menstruasjon, den svakt sure tilstand i vagina som eksisterer under ikke-menstruasjonsperioder.

De forannevnte non-woven materialer har ingen synbare åpninger, men noen materialer , som har synbare åpninger,har vært brukt med held. Formålet med å holde åpningene små er å hindre at de små deler 22 går gjennom overtrekket og for å hindre at kanter eller hjorner på storre deler stikker gjennom overtrekket. De nominelle og potensielle åpninger, d.v.s. åpne områder eller områder omgitt av tilstbtende fibre, i overtrekket skal ikke være over en stbrrelse som vil hindre delene 22 fra å gå gjennom overtrekket eller fra å stikke gjennom dette for å hindre utdrivningen av tampongen fra en rorformet innforingsanordning. Noen skumlignende materialer, f.eks. polyuretan, har én hby friksjonskoeffisient-med innfbringsmaterialer som polyetylen eller kartong. Den statiske friksjonskoeffisient for polyuretan med polyetylen er ca. 1.0-5. Derfor skal de nominelle og potensielle åpninger i overtrekket ikke være storre enn den minste del 22 som danner aggregatet 24. De potensielle åpninger kan være meget storre enn de nominelle åpninger når krysningspunktene i overtrekket ikke er bundet. Det er blitt funnet at et jevnt overtrekk som har en avstand mellom fibrene på ca. 3 mm i begge retninger og som ikke har noen befestigel-se ved krysningspunktene ikke er aksepterbare ved at utdrivningskraften fra en teleskopisk rorformet innforingsanordning for tampongen bkes , se tabell V nedenfor. For en slik innforingsanordning antas det foretrukket å utelukke delene 22 fra den ytre overflate av tampongen for å opprettholde en jevn ytre overflate og'lav friksjonskoeffisient. Det er blitt funnet at overtrekk som har åpninger så store som 1,5 mm, når delene 22 er en blanding av storrelser fra ca. 1,5 mm til 4,5 mm, ikke er uheldige for tampongens funksjon.

Det antas bnskelig å holde den ytre overflate av tampongen så jevn som mulig og også at den har så lav friksjonskoeffisient som mulig og da av to grunner: For å oppnå lav utdrivningskraft, d.v.s. den kraft som er nodvendig for å drive tampongen 21 ut fra en rorformet innforingsanordning, slik som anord-ningen 35, se fig. 8, og for å forebygge irritasjon av det myke vev inne i vagina under innforing, bruk og fjerning. Generelt har det absorberende materiale fra hvilket delene 22 fremstilles en hoyere friksjonskoeffisient enn overtrekksmaterialet og derfor vil ethvert fremspring av delene 22 gjennom overtrekket resultere i en okning av utdrivningskraften og irritasjon av vevet i vagina.

Overtrekket skal ha en statisk friksjonskoeffisient med det indre av innfbringsanordningen på mindre enn 0,40, og fortrinnsvis mindre enn 0,37 for å gi aksepterbare utdirivnings-krefter med storre tamponger etter oppfinnelsen. Overtrekk som har en koeffisient vesentlig hoyere enn 0,40 vil resultere i utdrivningskrefter som er vesentlig hoyere og som ville være uaksepterbare for brukerne.

Overtrekket skal ha styrkeegenskaper slik at det hindrer det non-woven materiale fra å briste under fjerning eller fra vaginale trykk in vivo. Overtrekket skal ha en våt-strekkstyrke i maskinretningen på minst 240 g/cm, og i tverretningen på minst' 100 g/cm. Den minimale våte indre rivmotstand, når målt etter TAPPI Standard T 414 ts-65 i maskinretningen for overtrekket, skal være ca. 100 g for å rive 16 lag 5 cm lange for å hindre overtrekket fra å rives over under fjerning av tampongen fra vagina.

Et materialet som ,har arbeidet godt som uttrekningssnor er en vannsikker bomullssnor som har 5/3 lag og en strekkstyrke på 4,05 kg. En slik snor kan oppnås fra Bibb Manafacturing Company, Macon, Georgia under navnet "5/3 ply Sno-Spun Bleach 108 cotton".

Enhver snor tilstrekkelig sterk til å motstå fjerningskreftene kan brukes som uttrekningssnor 25. Polyestersnorer har vanligvis en hoyere sterkkstyrke og kan brukes hvis en sterkere snor er onskelig. Polyestersnorer er tilgjengelige fra UniRoyal Fiber & Textile, Division UniRoyal, Incorporated, 350 Columbia Road, Winnsboro, South Carolina, 29180.

En tampong etter nærværende oppfinnelse fremstilt med forannevnte "Hydro-Foam" som absorberende materiale krever et minimum på ca. 1,00 g og fortrinnsvis mere enn ca. 1,5 g absorberende materiale for å gi adekvat virkning med.tampongen. Adekvat virkning omfatter i det minste både absorpsjonsevne for tampongen og "bypass"-kontrol1. For å oppnå "bypass"-kontroll skal tampongen fortrinnsvis ha en nominell ytre diameter på minst ca. 4,5 cm, hvilket gir en nominell periferi på minst ca. 13,75 cm. Den nominelle diameter, omkrets, tverrsnittsareal og volum tilgjengelig inne i overtrekket skal være dimensjonen for overtrekket i dets mest radielt utvidede form, som resulterer i et generelt sirkulært tverrsnitt heller enn en delvis sammentrengt.form som vil opptre når aggregatet ikke er stort nok til å fylle ut overtrekket. Også, tverrsnittsarealet eller tilgjengelig volum inne i overtrekket omfatter ikke arealet eller volumet i rosettens hulrom. Overtrekket for en rosett-formet tampong ble fremstilt fra forannevnte "Reemay" og var et rektangulært stykke ca. 16,25 x 17,25 cm. Overtrekksmaterialet ble formet til et ror på den måte som er beskrevet foran med en 17,25 cm's dimensjon som danner omkretsperiferien for overtrekket og tillater ca. 1,25 cm av nevnte 17,25 cm for sommen. En rosett fremstilt fra overtrekk av forannevnte stbrrelse er ca. 6,25 cm lang og har en diameter på ca. 5 cm.

Den maksimale mengde av forannevnte "Hydro-Foam" som kan innarbeides i en tampong etter oppfinnelsen synes å være begrenset til den maksimale diameter for innfbringsanordningen som be-kvemt kan innfores av en bruker. Således, begrenset av en innforingsanordning som har en indre diameter på ca. 1,8 cm var den maksimale mengde absorberende materiale som kan brukes i en 6,25 cm's lang tampong etter oppfinnelsen omtrent 5,25 g når delene 22 var en blanding av deler med stbrrelse 1,5 til 9,5 mm. Innfbringsanordningens stbrrelse begrenser innlegnin-gen av mere absorberende materiale, fordi utdrivninskraften som er nodvendig blir for stor til å tillate behagelig utdrivning selv med et tett overtrekk med lav friksjonskoeffisient. Utdrivningskraften med 5,25 g av det absorberende materiale og "Reemay"-overtrekket i en polyetyleninnfbringsanordning slik som er vist i fig. 8 og som har en indre diameter på 1,8 cm var omtrent 1,6 kg.

En foretrukken utforelsesform som sikkert ikke er den eneste brukbare utforelsesform ble fremstilt som folger: Rosetter ble fremstilt i overensstemmelse med utformningen gjengitt i fig. 3 fra rektangulære stykker av forannevnte "Reemay"-overtrekksmateriale med en stbrrelse på 16,25 x 17,25 cm, 2,5 g av forannevnte "Hydro-Foam'<J->absorberende materiale og den nevnte 5/3 lags uttrekningssnor. Overtrekksmaterialet ble gitt rbrform ved å folde rektanglet ved 17,25 cm' s dimensjonen, overlappe de motsatte marginale kanter og sy sammen de på hverandre lagte marginale kanter og en av endedelene for å danne en sekk. Sekken ble derpå vrengt og sommen langs den marginale kant dannet en som slik som sommen 50 i fig. 3 og syingen langs endedelen dannet en lukket ende slik som den bortre ende 29 i fig. 3. 2,5 g absorberende materiale ble kuttet opp som foran beskrevet i en Waring kjokkenblandeanordning, slik at delene 22 hadde forskjellig stbrrelse og den storste av delene 22 var ca. 9,5 mm. Det absorberende materiale ble anbragt i den vrengte sekk og endedelen av sekken, slik som innforingsenden 31 i fig. 2, ble lukket med som. Innforingsenden 31 ble deretter fort innover langs tampongens langsgående akse gjennom aggregatet 24 inntil innforingsenden 31 stoter opp mot den lukkede ende 29. Uttrekningssnoren 25 ble deretter tredd gjennom den lukkede ende 29 med en kirurgisk nål og festet til overtrekket. Rosetter fremstilt etter forannevnte beskrivelse har en diameter på ca. 5 cm og er ca. 6 cm lange. De er blitt brukt som en tampong både in vivo og i "syngyna". Utdrivningskraften som er nodvendig for å fjerne dem fra rorformede innforingsanordninger er lav og deres absorpsjonsegenskaper er uventede gode. Egenskapene er gjengitt i tabell III som eksempel 8.

En "syngyna" er en kunstig anordning som brukes for å simulere vagina. Den består av en tynn gummimembran som holder tampongen, hvilken membran er i et ytre hus slik at vann kan innfores mellom membranen og det ytre hus, slik at et hydraulisk ho-de kan anbringes på det ytre av membranen, og et ror som går inn i membranen ved dens indre ende, slik at rbråpningen i membranen simulerer munnhalsen. Et reservoir av "syngyna"-væske, hvilken væske har en viskositet og et. saltinnhold lik det for menstruasjonsvæsker er forbundet med roret med en stromningsregulator, slik at "syngyna"-væsken kan fores til membranen gjennom roret med en kjent og variabel hastighet.

Det finnes både statiske og dynamiske "syngyna"-er. Det hydrauliske hode er konstant i en statisk "syngyna" og det hydrauliske hode varieres i en dynamisk "syngyna". Alle absorpsjonskapasi-teter og -hastigheter som beskrives her ble bestemt ved en dynamisk "syngyna" hvor hodet ble variert fra lo til 40 cm vann med en regulær syklushastighet på ca. 4 sykler pr. minutt. "Syngyna"-er er kjent for personer med vanlig erfaren-het på tampongområdet.

Rosetter av varierende diametre og mengder av absorberende aggregatmateriale "Hydro-Foam" ble fremstilt på foran beskrev-ne måte i eksempel 8 med overtrekk av forskjellige storrelser for å gi tampongstbrrelser i eksemplene 1 - 10 i tabell III. Tampongene i eksemplene 1 - 10 er blitt provet både in vivo og i en "syngyna". De fysikalske egenskaper, uventet absorp-sjonsvirkning, særlig absorpsjonsvirkninger som er avhengige av pakningsfaktoren og de gjennomsnittlige komfortgraderinger for disse tamponger er gjengitt i tabell III nedenfor og dis-kutert, "platemodulen" ble målt ved å anbringe tampongen

mellom to flate plater med tampongens langsgående akse paral-lelt med platene og måle kraften på et Instron Universal Testing instrument som er nodvendig for å redusere tampongens diameter til 75% av dens normale diameter. Utdrivningskraften ble målt som kraften som er nodvendig for å stote tampongen ut av en polyetyleninnforingsanordning slik som vist i fig. 8, hvor innfbringsanordningen har en indre diameter på 1,8 cm, fire segmenterte blad ved sin forende.og en nominell veggtykkelse på ca. 0,38 mm 0,63 mm i dette område. Tampongene var blitt ettergivende komprimert i innfbringsanordningen i det minste to timer. Den statiske utdrivningskraft som er krevet for å bringe tampongen til å bevege seg, og den dynamiske kraft er den kraft som er nodvendig for å åpne segmentbladene og overvinne den dynamiske friksjon. "Pakningsfaktoren" ble beregnet både som vekten og volumet av "Hydro-Foam pr. cm volum tilgjengelig inne i overtrekket. Volumet for aggregatet ble beregnet ved å dividere den indre skumtetthet med vekten av anvendt skum. Det er av interesse at forholdet mellom båndmodul og volum-pakningsfaktor i det vesentlige er en rettlinjet funksjon. Absorpsjonsegenskapene ble bestemt i en "syngyna". "Syngyna"-væsken ble matet til tampongen så hurtig som tampongen vil absorbere den og proven ble stoppet såsnart "syngyna"-væske unnslapp fra enden av tampongen motsatt den ende ved hvilken væsken ble fort inn.

. "Vektsvinningen" ble beregnet ved å subtrahere den opprinnelige vekt fra den endelige vekt for tampongen. "Begynnelses"-hastigheten ble tatt fra den tid som det var nodvendig for tampongen å absorbere de forste 5 ml væske. "Total"-hastighe-ten ble beregnet fra "Vektsvinning" og tiden som er nodvendig for å absorbere denne mengde væske. "Effektivitet" ble beregnet ved å dividere "vekt av absorpsjonsmateriale" med "vektsvinning". Hver av de "gjennomsnittlige komfortgraderinger" beregnes som: hvor n^ = antallet panelsvar i komfortgradering g for vedkommende eksempel, og g = en komfortgradering.

Komfortgraderingene som ble brukt var 0, 1, 2 og 3 med 0 som intet ubehag, 1 er svakt ubehag, 2 er moderat ubehag og 3 er alvorlig ubehag. Svarene var subjektive vurderinger av et panel av brukere av tampongene, og hver bruker brukte i det minste et komplett sett av eksemplene 1 til 10.

Bruks- og fjerningskomforten for 3,7 5 og 5,00 g's tamponger var uventet for slike store tamponger og er selvfolgelig for-delaktige ved at da de er behagelige kan de brukes og gir utmerket beskyttelse på grunn av deres store stbrrelse som gir dem storre absorpsjonsevne og også evne til å blokkere vagina og forebygge "bypass". Også kjensgjerningen at komfort påvirkes av pakningsfaktoren er uventet og fordelaktig, fordi komforten kan reguleres ved å oke pakningsfaktoren for å gi vekt absorberende materiale, kompresjonsmodul for absorberende materiale og tverrsnitt av tampongen. Pakningsfaktoren kan uttrykkes som en volumlengdefaktor i forbindelse med det tilgjengelige tverrsnittsareal inne i overtrekket.

Komforten for en tampong etter oppfinnelsen er avhengig av stbrrelsen av delene 2 2, kompresjonsmodulen for det absorberende materiale, tverrsnittsarealet tilgjengelig inne i overtrekket og mengden av aggregat 24 inne i dette. Mengden aggregat kan defineres som en volumlengdefaktor, volumet av aggregatet pr. enhet lengde for tampongen som er beslektet med volumpakningsfaktoren for en spesiell tampong etter oppfinnelsen og forholdet er: Volumlengdefaktor = volumpaknings-faktor x tverrsnittsareal innen overtrekket for den spesielle tampong. Volumet som ble brukt ved denne faktor er det samme som brukt ved volumpakningsfaktoren, d.v.s. volumet av indre absorberende materiale^ikke volumet av aggregatet selv. Volumlengdef aktoren uttrykkes således som cm<3> helt absorberende materiale for å gi aggregatet innen tampongen pr. cm tampong-lengde. En tampong etter denne oppfinnelse vil være komfortabel og gi aksepterbar beskyttelse, d.v.s. absorpsjon for brukeren, og ha fblgende struktur; Delene 22 har storrelser

fra ca. 1,5 mm til ca. 15,8 mm, fortrinnsvis fra ca. 1,5 mm til ca. 9,5 mm. Den torre aggregatmodul for delene 22 er innen

■■x-området .f ra ca. 0,00028 kg/cm 2 til ca. 0,0035 • kg/cm 2■ ved:25% ■^kompresjon;,- fortrinnsvis fra ca.; 0,0007 til 0,0021 kg/cm 2. Tverrsnittsarealet inne i overtrekket er storre enn.ca..11 cm 2 , •iVoliumpaknihgsfaktoren er . lik ieller.-mindr.e-.enn- 32,7 cm3 absorberende materiale pr... cm3 tilgjengelig, inne i overtrekket. Volumlengdefaktoren er i området 6,9 - 19,5 cm<3 >.'absorberende materiale pr. : cm .langsgående akse1 for materialet ~'når .'tvérrsnittarealet inne i overtrekket i dets radielt; fullt utvidedec-f.orm, ér.11,3 - 23,2 cm 2og en • volumlengdef aktor •<T>pa fra 6, 9 cm<3> til (19,5 - 2 , 54V57 9 9 (x~-. 2 3 72T- ) cm3 absorberende materiale pr. cm" langsgående akse: for • tampongen, • når 2 -v ;-x:'/-" tvérrsnittarealet inne i overtrekket, er fra 23,2 cm A -'"'til-38^7 cm2 .

Absorpsjonsvirkningen for tampongen etter nærværende oppfinnelse påvirkes overraskende av pakningsfaktoren for tampongen, slik som det vil fremgå fra en sammenligning av rosett-tamponger med lik skumvekt og som har varierende pakningsfaktorer, slik som vist i tabell III. Skumvekten er lik innen settet som omfatter tampongene I, II og III; settet som omfatter tampongene IV, V og VI; og settet som omfatter tampongene VII, VIII og IX. Ser man nærmere på settet av tamponger VII, VIII og IX som et eksempel vil det ses at volumpakningsfaktoren for disse tamponger, er 2,34, 0,69 henholdsvis 0.44, d.v.s. tampong VII er pakket tettest og tampong IX er pakket losest. "Syngyna"-væske-' vekt sv inn ing for tampong VII, som har den hoyeste p"aknings f aktor i settet med 18,8 g er mindre enn "syngyna"-væskevektsvin-ningén for tampong IX, som har den laveste pakningsfaktor i settet med 20,9 g.

.Det er også uventet og overraskende å merke at absorpsjons-gradene for de forskjellig pakkede tamponger også påvirkes av

pakningsfaktoren ved at absorpsjonsgraden pr. cm overtrekks-"• • 1•' 1 - ' - . •- i ■ .% ■ v.

tverrsnittsareal som utsettes for menses avtar når pakninqs-faktoren avtar. Dessuten vil det bemerkes at "effektiviteten" .•.otto.•!<p>. i:.r; ■; ; ... - - • -..•_>..,..■ - • ....... for. det absorberende materiale påvirkes av pakningsfaktoren. Forholdet ,synes å være slik at "effektiviteten" er omvendt nenn i ie> onsl&b < s.-5>cv.:i !_.<:'>•• ~p<. ;-<-_o' r.- .. • .... ~,

proporsjonal med pakningsfaktoren.

Tampongen etter nærværende oppfinnelse har flere uventede fordeler overfor andre tamponger fremstilt fra skumlignende materialer, d.v.s. tamponger i ikke-aggregat-form, f.eks. en hoyere absorpsjonsgrad, lavere utdrivningskraft fra en rorformet innforingsanordning, hurtigere oppsvelling og storre komfort både under bruk og under fjerning.

Egenskapene og absorpsjonsvirkningene for en 2,5 x 2,5 x 5 cm's rektangulær parallellepipeder, d.v.s. faste blokker og rosetter av to forskjellige arter av skumlignende absorberende materiale i en, dynamisk "syngyna" er vist i tabell IV for å illustrere fordelene ved å arbeide innenfor grensene definert ved oppfinnelsen. Den hoyere absorpsjonsgrad for aggregat-tampongen kan ses ved å sammenligne den opprinnelige og den totale absorpsjonsgrad for aggregatene kontra faste blokker. F.eks. i "Hydro-Foam"-provene var den opprinnelige absorpsjonsgrad fra 2,0 g "syngyna"-væske pr. minutt for den faste blokktampong til 25,4

g "syngyna"-væske pr. minutt for aggregat-tampongen, og den totale grad var fra 0,8 g pr. minutt til 15,4 g pr. minutt ved å skifte fra den faste blokk-tampong til en aggregat-tampong. Denne okning i grad av absorpsjon hos aggregat-tampongen er uventet og fordelaktig. En hoy absorpsjonsgrad er et viktig bidrag ved en tampong for å hindre svikt som opptrer når mengden av væske som strbmmer til tampongen overskrider absorpsjonsgraden for tampongen. I dette tilfelle strbmmer overskudds-væske forbi tampongen og nedad de vaginale vegger uten å bli absorbert.

En annen uventet fordel ved en . aggregat-tampong er at utdriv-ningskraf ten, d.v.s. kraften som er påkrevet for å fore tampongen fra en rorformet innforingsanordning er lavere enn ut-drivningskraf ten for en hel tampong av samme vekt og tilnær-met samme lengde. Utdrivningskreftene for fire typer tamponger d.v.s. oppkuttede kegler, rosetter, runde sekker og faste sylindre er vist i tabell V. De kuttede kegler ble fremstilt ved å legge overhverandre to trapes-ark, sy arkene sammen langs begge sider og den korte grunnflate og snu de sammehsyd-

de ark slik som nærmere beskrevet i U.S, patentsøknad.nr.

353.058. Rosettene ble fremstilt som foran beskrevet i forbindelse med eksempel 8 bortsett fra at mengden aggregat varieres. De runde sekker ble utfort ved å ta 4 kanter av overtrekksmaterialet, anbringe aggregatet midt på firkanten og lukke aggregatet inne i denne ved å bringe sammen hjbrnene og kantene av denne firkant rundt aggregatet til en linning som ble lukket for å hindre firkanten fra å åpne seg. Det 3 mm<1>s gjennomsik-tige overtrekk er et materiale av bomullsgas, hvor avstanden mellom fibrene er ca. 3 mm i begge retninger og krysningspunktene ikke er festet. Sylindrene ble kuttet ut fra en blokk av absorberende materiale. Tabell V inkluderer tamponger utenfor nærværende oppfinnelses område for å vise virkningen ved bruk utenfor denne oppfinnelses ramme.

Utdrivningskreftene for' en aggregat-rosett-tampong som har riktig pakningsfaktor er vesentlig mindre enn utdrivningskraften for en avkuttet kegle av likevekt og absorberende materiale, selv om den avkuttede kegle er overtrukket med "Reemay", det samme som brukes for rosetten. Dette vil ses ved å sammenligne utdrivningskreftene for en 2,5 g's avkortet kegle av "Hydro-Foam" med "Reemay" overtrekk med en 2,5 g's "Hydro-Foam" rosett. Ved de vanlige innforingsanordninger var den statiske utdrivningskraft for rosetten 0,82 kg, mens utdrivningskraften for den avkuttede kegle var 1,13 kg og ved den storre innforingsanordning var den statiske utdrivningskraft for rosetten. 0,59 kg og for den avkuttede kegle 0,68 kg. Det vil også ses fra tabell V at rosetten, som er en rorformet aggregat-tampong, har en lavere utdrivningskraft enn en rund aggregat-tampong ved å sammenligne 2,5 g's "Hydro-Foam" rosett med en 2,5 g's

"Hydro-Foam" rund sekk, hvor den statiske utdrivningskraft

i den vanlige•utdrivningsanordning for rosetten bare er 0,82 kg, mens den statiske utdrivningskraft for den runde sekk i den samme innforingsanordning er 1,36 kg. Et lignende fall i utdrivningskraften for rosetten kontra den sekklignende aggregat-tampong er vist for. den store innforingsanordning.

Også uventet ved en aggregat-tampong påvirkes utdrivningskraften av pakningsfaktoren. Bemerk tampongene IV, V og VI i tabell III som har samme skumvekt og bemerk at utdrivningskraften oker etter som pakningsfaktoren avtar. Således, for å oppnå en optimal" pakningsfaktor må virkningere av pak-ningsf aktoren på absorpsjon, komfort og utdrivningskraft alle tas i betraktning. Aggregat-tampongen etter nærværende oppfinnelse gir også hurtigere tbrr-ekspansjon fra den temporære påvirkning utovet på de skumlignende absorberende materialer slik som brukes ved nærværende oppfinnelse, mens det absorberende materiale er ettergivende komprimert inne i en rorformet innforingsanordning. Aggregat-tampongen sveller ut hurtigere enn en hel tampong laget av det samme absorberende materiale ved at aggregatet gjenvinner sin opprinnelige stbrrelse etter utdrivning fra innfbringsanordningen i lbpet av kort tid. Denne forskjell i tids-tvunget ettergivenhet, d.v.s. evnen for en tampong som har en ikke-permanent påvirkning til å ekspandere til sin opprinnelige stbrrelse, er blitt vist ved å anbringe flere "Hydro-Foam"-rosetter fremstilt på måten i eksempel 8 og flere 2,5 g's "Hydro-Foam" hele tamponger, særlig avkuttede kegletamponger uten overtrekk som beskrevet foran, i to forskjellige tilstander, d.v.s. i et lukket kammer spent ut av uttrekningssnoren over vann ved romtemperatur (23°C), slik at fuktigheten i kamme-ret nærmet seg 100%, og in vivo under ikke-menstruasjonsperioder. For tampongene ble anbragt i en av tilstandene ble de lagret komprimert inne i en rorformet innforingsanordning med en indre diameter på ca. 18 mm i 2 1/2 måned. In vivo tampongene ble tatt ut med forutbestemte intervaller for å bestemme prosent total ekspansjon, d.v.s. ekspansjon til den opprinnelige ikke-komprimerte stbrrelse, som hadde inntruffet mens kammertampongene var blitt fotografert ved tidsintervaller for å opptegne deres ekspansjon. Mengden ekspansjon i begge tilstander for spesielle tidsperioder er vist i tabell VI nedenfor .

Tampongen etter nærværende oppfinnelse, d.v.s. aggregat-tampongen, resulterer i storre bruks- og fjerningskomfort på grunn av evnen for relativ bevegelse mellom delene 22 i aggregatet 24. Aggregat-tampongen har i det vesentlige ingen strekk-krefter inne i det absorberende legeme og derfor kan det absorberende legeme lettere tilpasse seg vagina eller den introitale åpning, mens en hel tampong ikke har strekkstyrke som holder den sammen og hindrer den fra å formes så lett som aggregat-tampongen. Aggregat-tampongen mangler den strukturelle enhet for .en hel tampong og er således noe amorf og kan lettere for-andre sin form til overensstemmelse med omgivelsene. Den amor-fe karakter for en tampong etter nærværende oppfinnelse kan reguleres ved å variere mengden absorberende materiale inne i overtrekket, d.v.s. pakningsfaktoren. For å oppnå bruks- og fjerningskomfort skal volumpakningsfaktoren være under ca. 2,0 og fortrinnsvis mindre enn 1,38.

Aggregat-tampongen etter nærværende oppfinnelse behover heller ikke å basere seg på strekkstyrken for det absorberende materiale for å sikre fjerning av den totale tampong fra vagina etter at tampongen er brukt. Ved en hel-type tampong er strekkstyrken for det absorberende materiale som sådant vesentlig ved fjerning av tampongen fra vagina fordi uttrekningssnoren bare er festet til et eller flere punkter på det absorberende legeme. Ved aggregat-tampongen ligger strekkstyrken som man reg-ner med i overtrekket og derfor er strekkstyrken for det absorberende materiale ikke noe kritisk parameter. Det er onskelig å eliminere strekkstyrken som et krav for det absorberende legeme fordi andre onskede egenskaper for det absorberende materiale, slik som polyuretanskum, står i motsatt forhold til strekkstyrken i materialet, d.v.s., når de absorberende egenskaper forbedres avtar strekkstyrken. Det er således fordelaktig å være i stand til å eliminere strekkstyrken for det absorberende materiale som et krav..

Claims (2)

1. Absorberende anordning for absorpsjon av kroppsvæsker, karakterisert ved en kombinasjon av de folgende, delvis kjente trekk: a) en absorberende tampong (2.1) omfattende i) et absorberende legeme som utgjores av en masse (24) av et antall enkeltpartikler (22) av et absorberende, skumlignende materiale, i hvilken masse er fordelt partikler av et absorberende hjelpestoff i en mengde på 10 - 50 vekt-%, fortrinnsvis 15 - 30 vekt-% regnet på massen (24), ii) et fleksibelt, jevnt, væskepermeabelt overtrekk (23) som fullstendig omhyller massen (24), b) en rorformet innforingsanordning (35) i hvilken den absorberende tampong er ettergivende komprimert, og c) en utdrivningsanordning (36) som sammen med. innforings-anordningen bevirker at tampongen (21) kan innfores og fri-gjores i et kroppshulrom.

2. Absorberende anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at det absorberende hjelpestoff er fibre av fornettet karboksymetylcellulose med en substitusjonsgrad på 0,4 - 1,6 og som i det vesentlige er uopploselig i vann.