NO135237B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av trykkformer.

Man fremstiller som bekjent kopier på elektrofotografisk måte ved at man opplader et elektrofotografisk materiale elektrisk, deretter belyser dette gjennom et forbilde, fremkaller det derved dannede elektrostatiske bilde ved bestøvning med et harpikspulver og i tilknytning til dette fikserer eksempelvis ved oppvarmning, idet harpikspulveret fastgjøres utgnidningssik-kert på underlaget. Det elektrofotografiske materiale som anvendes til dette består av en bærer og det derpå påførte kopieringslag, som består av et fotoledende stoff eller inneholder dette.

Man har allerede av slike elektrokopier fremstilt trykkformer ved at man be-handler dem med et oppløsningsmiddel. Derved fjernes ved hjelp av oppløsnings-midlet ved de billedfrie steder det påførte lag fra bæreren og de frigjorte steder blir, såvidt det er nødvendig, ved hjelp av eg-nede forholdsregler gjort vannførende, hvorpå deretter billedstedene innfarges med fete farger, således at trykkformen er egnet til fremstilling av trykk. Denne kjente fremgangsmåte har den ulempe at også kopieringslagets billedbærende steder ved hjelp av oppløsningsmidlet i be-traktelig grad medoppløses, således at det bare fåes utilfredsstillende trykkformer.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av trykkformer, særlig for plantrykk av bilder som er fremkommet på elektrofotografisk måte ved hjelp av fotoledelag og er karakterisert ved at man overstryker elektrofotografiske lagbærere direkte med et fotoledende lag av organiske fotoledere i blanding med høymolekylære stoffer som inneholder grupper som bevirker alkalioppløselighet og ved bildene, som på kjent måte er fremstilt ved elektrofotografisk måte på de billedfrie steder, fjerner fotoleder-laget med alkaliske væsker, som eventuelt inneholder vann og/eller organiske oppløsnings-midler.

Til fremstilling av de fotoledende isoleringslag ifølge oppfinnelsen anvender man minst en organisk fotoleder som oks-diazoler, f. eks. 2,5-bis-[4'-(n-propylami-no) -2'-klorf enyl- (1') ] -1,3,4-oksdiazol eller 2,5-bis-[4'-N-etyl-N-n-propylaminofenyl-(1')]-1,3,4-oksdiazol, imidazoloner, f. eks. 4.5- bis-(4'-aminof enyl)-imidazolon-(2), imidazoltioner, f. eks. 4,5-difenylimidazol-tion-(2), triazoler, f. eks. l-metyl-2,5-bis-[4'-N,N-dietylaminofenyl-(l')]-l,3,4-tri-

azol eller 2,5-bis-[4'-N-acetylaminofenyl-(l')]-l,3,4-triazol, oksazoler, f. eks. 2-(4'-klorfenyl)-fenantren-9',10':4,5-oksazol, ti-azoler, eksempelvis 2-(4'-dimetylaminofe-nyl)-6-metoksy-benztiazol eller 2-(4'-di-etylaminofenyl)-6-dimetyl-aminobenz-

tiazol, triaziner, f. eks. 3-(4'-aminofenyl)-5.6- dipyridyl-(2")-l,2,4-triazin eller 3-(4'-dimetylaminof enyl)-5,6-di-(4"-f enoksy-fenyl)-l,2,4-triazin, hydrazoner, f. eks. 4-diimetylamino-benzyliden-isonicotinsyre-hydrazid eller antrazen-9-aldehyd-fenyl-eddiksyre-hydrazon.

Som særlig egnet har forbindelser vist seg, som 2,5-bis-[4'-dimetylaminofenyl-(1')]-1,3,4-oksdiazol, 4-dimetylaminobenz-aldehyd-fenylhydrazon, 4-dimetylamino-benzyliden-benzhydrazid, en blanding av 3-(4'-dimetylaminofenyl)-5-(4"-metoksy-fenyl)-6-(fenyl-l,2,4-triazin) og 3-(4'-dim-etylaminofenyl)-5-fenyl-6-(4")metoksy-fenyl)-l,2,4-triazin, 2-(4-dietylaminofe-nyl) -4,5-dif enylimidazol, poly-2-vinyl-4-(4'- dipropylaminof eny 1 ) - 5 - (2' -klorf e-nyl)-okisazol,2,5-bis-(4'-dietylaminofenyl)-1,3,4,-triazol og 1,3,5-trifenylpyrazol.

Foruten de fotoledende organiske stoffer behøves det til fremstilling av de fotoledende isoleringslag ifølge oppfinnelsen dessuten minst et høymolekylært stoff, som bærer grupper som bevirker al-kalioppløselighet. Slike grupper er eksempelvis syreanhydrid, karboksylsyre, sulfo-syre-, sulfonamid- eller sulfonimid-grupper. Stoffene med grupper som bevirker alkalioppløselighet er eksempelvis vinyl-polymerisater resp. vinylblandingspolyme-risater, som polystyrolsulfonsyre, blandingspolymerisater av styrol med maleinsyreanhydrid eller syregruppebærende harpikser, som ftalsyreesterharpikser, po-lykarbonatestere, maleinatharpikser, al-kydharpikser eller kolofoniumharpikser. Høypolymer polyacrylsyre kan likeledes finne anvendelse. Blandinger av slike stoffer med hverandre eller med en mindre del av en annen harpiks eller et annet stoff som sensibilisatorer, pigmenter eller fyll-stoffer kan likeledes anvendes for dan-nelsen av isoleringslagene.

Som særlig hensiktsmessige ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har sty-rolets blandingspolymerisater med male-insyre-anhydrid i forskjellige forhold vist seg. Av disse er særlig blandingspolymeri-satene som på 1 mol styrol inneholder ca.

1 mol maleinsyreanhydrid egnet.

Som bærer for elektrokopieringslagene finner de som er vanlige i elektrofotografi-en anvendelse; eksempelvis metallfolier, papir eller kunststoffer.

For belegning av bærematerialene med kopieringslagene anvendes de fotoledende stoffer i blanding med stoffene som har de høymolekylære, alkalioppløse-liggj ørende grupper, i et mengdeforhold 90:10 til 10:90, fortrinnsvis i forholdet 60: 40 til 40:60, hensiktsmessig oppløst i et egnet oppløsningsmiddel og påført bæreren. Dette kan foretas på kjent måte ved påsprøytning, påstrykning, påføring med valser, inndypning i en oppløsning eller påføring på det roterende bæremateriale. I tilknytning til dette tørkes hensiktsmessig ved forhøyede temperaturer.

For å øke kopieringslagenes lysømfint-lighet i det synlige spektrums område blir det til oppløsningene eller etterpå etter elektrokopieringsmaterialets ferdiggjøring ved etterfølgende behandling påført sensibilisatorer i små mengder, ca. 0,0001 til 0,1 pst., referert til kopieringslagets foto-lederdel. Slike sensibilisatorer, som i det vesentlige er fargestoffer, er eksempelvis kjent fra det belgiske patent nr. 558 078.

Elektrokopienes fremstilling foregår på i og for seg kjent måte ved at man opplader det ovenfor beskrevne elektrokopieringsmaterial ved en oppladeinnretning med en coronautladning, og deretter belyser det oppladede elektrokopieringsmaterial under et forbilde i kontakt. Likeledes kan materialet belyses ved hjelp av epi-skopisk eller diaskopisk projeksjon eller direkte i et kamera. I tilknytning til dette fremkalles det latente elektrostatiske bilde med et vanlig farget harpikspulver, som eventuelt også kan være suspendert i en ikke-ledende væske og det synliggjorte bilde fikserer, eksempelvis ved oppvarmning med en infrarødstråler ved ca. 100—170° C, fortrinnsvis 120—150° C, eller ved behandling med oppløsningsmidler eller vanndamp og således fås utstrykningsfaste bilder som tilsvarer forbildet og som viser en god kontrast og som er bestandige overfor alkaliske oppløsninger.

For omdannelse ifølge oppfinnelsen av disse elektrofotografiske bilder til trykkformer behandles disse elektrokopier med en alkalisk væske, som gjør de bildefrie steder vannførende og derved fjernes de steder som er forblitt billedfrie av det opprinnelige fotoledende isoleringslag ge-nerelt fra bæreren. Behandlingen for over-føring til trykkformer foregår eksempelvis ved enkel overstrykning, f. eks. med en fuktet vattdott eller også ved inndypning i fremkallingsbadet eller ved tilsvarende maskinelle innretninger, hvori den alkaliske væske innføres, eksempelvis ved valser.

Ifølge oppfinnelsen anvendes oppløs-ninger av uorganiske og/eller organiske stoffer i vann og/eller i organiske oppløs-ningsmidler. Aktuelle uorganiske alkaliske stoffer er ammoniakk, alkalimetall- og j ordalkalimetallhydroksyder, fortrinnsvis ammoniumhydroksyd, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, godt egnet er også kal-siumhydroksyd, bariumhydroksyd, stron-tiumhydroksyd, og alkalifosfater, særlig natriumfosfat og alkalipolyfosfatene, som reagerer alkalisk i vandig oppløsning, som natriumpolyfosfat. Som organiske, basiske stoffer er primære, sekundære og tertiære, lavere mettede aminer aktuelle, som tri-methyamin, etylamin, dietylamin, trietyl-amin, propylamin, butylamin, isobutyl-amin, dibutylamin, tributylamin, diisobu-tylamin, octylamin, dioctylamin; videre piperidin, N-metyl-piperidin, N-metyl-piperidin, N-etyl-piperidin, morfolin, dessuten aminoalkoholer, f. eks. etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, N-metyldi-etanolamin, N-etyldietanolamin, diaminer og polyaminer, som etylendiamin, dietylen-triamin, trietylentetramin, videre lavere substituerte syreamider, som dimetylfor-mamid. Fortrinnsvis anvender man de tungt flyktige aminer eller aminoalkoholer, særlig etanolamin, dietanolamin, oktylamin eller blandinger herav.

Disse basiske stoffer kan delvis finne anvendelse ufortynnet. For det meste er det imidlertid hensiktsmessig, særlig ved de sterkere baser, å anvende disse i for-tynning. Man anvender fordelaktig opp-løsninger på 0,01—15 pst., særlig 1—5 pst. Som oppløsningsmiddel kommer vann og/ eller organiske oppløsningsmidler i be-traktning. Som organiske oppløsningsmid-ler er de forskjelligste oppløsningsmidler aktuelle. Det foretrekkes imidlertid slike som inneholder oksygen i molekylet i form av eter-, keton-, alkohol- eller ester grupper. Som slike kan eksempelvis nevnes ali-fatiske etere, som dibutyleter, etylbutyl-eter, diisopropyleter, dioksan, tetrahydro-furan, lavere ketoner, som aceton, metyl-etylketon, dipropylketon, lavere estere, som metylacetat, etylacetat, butylacetat, me-tylpropionat, metylbutyrat, etylbutyrat og særlig alkoholgruppeholdige oppløsnings-midler, som metanol, etanol, propanol, iso-propanol, butanol, isobutanol, etylenglykol, polyetylenglykol, glyserin, etylenglykolmonometyleter og glyserinmonoetyleter. Som særlig fordelaktige kan nevnes de fler-verdige alkoholer, som etylenglykol, glyserin, polyetylenglykol, også faste høyere-molekylære polyglykoler, sistnevnte imidlertid i blanding med så meget alkalisk stoff, vann eller et annet oppløsningsmid-del, at det dannes en væske. Man kan også anvende blandinger av forskjellige oppløsningsmidler.

Det er videre ofte fordelaktig å sette fortykningsmidler til de alkaliske væsker for å øke deres viskositet. Aktuelle fortykningsmidler er f. eks. polyvinylalkohol, celluloseprodukter, som karboksymetylcellulose eller alkylcelluose, eller oppløse-lige stivelsesprodukter.

For å øke vannføringen av de billedfrie, ikke trykkende steder på trykkformen, kan det være fordelaktig til de alkaliske væsker å sette vannoppløselige silikater, som natriumsilikat, kaliumsilikat eller blandingssilikater, som natrium-kaliumsi-likater, som eventuelt dessuten kan inne-holde mindre deler kalsiumsilikat.

I tilknytning til behandlingen med den alkaliske væske etterspyles fordelaktig trykkplaten med vann og eventuelt ved overstrykning med en fortynnet fosfor-syreoppløsning økes vannføringen dessuten videre. Etter innfargning med fete farger kan det på kjent måte trykkes med denne.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som er karakterisert ved anvendelsen av kopieringslag, som inneholder alkali-oppløseliggj ørende grupper, og av derpå avstemte lagbehandlingsmidler, som inneholder alkaliske stoffer, fåes trykkplater av en fortrinlig billedkvalitet og et særlig høyt trykkopplag. Den beskrevne fremgangsmåte har videre den fordel, at ved anvendelse av metaller, som aluminium, som bærematerial, må dette ikke, som el-lers vanlig, forbehandles ved fosfatering, silikatering, kromatering eller ved mekanisk oppruing.

Eksempel 1.

I 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 1 vektsdel 2,5-bis-[4'-di-metylaminof enyl- (1') ] - 1,3,4-oks-diazol og 0,8 vektsdeler av en fettsyrefri ftalathar-piks, med et mykningspunkt på 55—60° C og syretallet 180—200. På kjent måte på-føres denne oppløsning på en aluminiumfolie av blank, ikke forbehandlet valsealuminium og tørkes. For frembringelse av bilder på det således fremstilte elektrokopieringsmateriale opplades laget ved hjelp av en coronautladning og belyses deretter under et forbilde med en 125-watt-kvikksølvlampe i ett sekund og det således dannede elektrostatiske bilde av forbildet gjøres synlig ved innstøvning med et harpikspulver som er farget med sort og fikseres ved oppvarmning til 150° C til en utstrykningsfast elektrokopi. Man får således en elektrokopi som tilsvarer forbildet og som på billedstedene er be-standig overfor alkaliske oppløsninger.

Harpikspulveret som benyttes til frem-kalling består av den såkalte toner og bæreren. Som bærer anvendes vanligvis glasskuler eller jernpulver. Disse danner med toneren på grunn av den triboelek-triske effekt ladninger, idet toneren opplader seg motsatt bæreren. Toneren består av en lavtsmeltende polystyrol-kolo-foniumblanding, hvortil dessuten tilsettes sot og hensiktsmessig som organisk farge-stoff sprit-oppløselig nigrosin (Schultz «Farbstof f tabellen», 7 opplag, bind 1, nr. 985). Bestanddelene sammensmeltes, males deretter og da en ensartet kornstørrelse er hensiktsmessig, til fremstilling av bildene, klassifiseres ved hjelp av siktning. Eksempelvis er en fraksjon godt egnet, som inneholder tonerens kornstørrelser fra 20 —60 (i.

Til fremstilling av trykkformen behandles elektrokopiene med en 10 pst.'s oppløsning av oktylamin i polyetylenglykol. Deretter avspyles kort med vann og behandles med fortynnet vandig, omtrent 0,5—5 pst.'s fosforsyreoppløsning. Etter innfargning av den således fremkomne trykkform med fete farger kan det som vanlig trykkes i en offset-maskin.

Eksempel 2.

Man oppløser i 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter 1 vektsdel 4-dime-tylaminobenzaldehyd-fenylhydrazon og 0,8 vektsdeler av en fettsyrefri ftalsyre-esterharpiks, med mykningspunkt på 75— 90° C (bestemt ifølge Kramer, Sarnow, Nagel) og syretall 85—100, og belegger med denne oppløsning en aluminiumfolie som er oppruet ved hjelp av børsting og tørker den. Ved hjelp av elektrokopieringsmateri-alet som er fremstilt på denne måte, fremstiller man elektrokopier på den måte som er beskrevet i eksempel 1. For omdannelse 1 en trykkform behandles elektrokopien med en vandig oppløsning som inneholder 5 pst. morfolin, 5 pst. natriumsilikat og 3 pst. karboksymetylcellulose. Etter over-spyling med vann og innfargning med fet farge får man trykkformer, hvorfra det kan fremstilles avtrykk.

I stedet for det ovenfor beskrevne 4-dimetylamino-benzaldehyd-fenylhydra-zon kan man med like godt resultat anvende den ekvimolekylare mengde 4-di-metylaminobenzylidon-benzhydrazid.

Eksempel 3.

For fremstilling av en trykkform på papirbasis belegger man en papirfolie, som eksempelvis ble fremstilt etter den fremgangsmåte som er beskrevet i U.S. patent 2 681 617, med en oppløsning, som i 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter inneholder 0,8 vektsdeler av en maleinathar-piks med mykningspunkt 120—130° C og syretallet 110—130 og 1 vektsdel av en blanding bestående av like vektsdeler 3-(4'-dimetylaminofenyl)-5-(4"-metoksy-fenyl)-6-fenyl-l,2,4-triazin og 3-(4'-dime-tylaminof enyl) -5-f enyl-6- (4"-metoksy-fenyl)-l,2,4-triazin. Etter oppløsningsmid-lets fordampning kleber laget meget fast på papiroverflaten. På den måte som er beskrevet i eksempel 1 fremstilles det av dette elektrokopieringsmaterial kopier.

For omdannelse til en trykkform behandles kopiene med en 10 pst.'s oppløs-ning av monoetanolamin i polyetylenglykol, som dessuten inneholder 3 pst. natriumsilikat, spyles kort med vann og innfarges deretter med fet farge. Av trykkformen fremstilt på denne måte kan det fremstilles avtrykk.

Eksempel 4.

Man fremstiller en oppløsning av 1 vektsdel 2-(4-dietylaminofenyl)-4,5-di-fenylimidazol, 0,8 vektsdeler av et karbok-sylgruppeholdig styrol-maleinsyreanhy-dridblandingspolymerisat med et spalt-ningspunkt på 200—240° C og den spesifikke vekt på 1,26—1,28 og 0,001 vektsdel rhodamin B ekstra (Schultz «Farbstofftabellen», 7. opplag, bind 1, 1931, nr. 864) i 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter og belegger med denne oppløsning en aluminiumfolie av valsealuminium, som delvis ble avfettet i gassfasen med triklor-etylen og tørker denne. På den måte som er beskrevet i eksempel 1 fremstilles kopier av dette elektrokopieringsmateriale.

For omdannelse av elektrokopien som er fremstilt på denne måte til en trykkform, behandles med en oppløsning, som består av 5 pst. monoetanolamin, 5 pst. dietanolamin, 10 pst. metylalkohol, 55 pst. etylenglykol, 20 pst. glyserin og 5 pst. natriumsilikat. Etter kort spyling med vann og innfargning med fet farge kan det fremstilles avtrykk av trykkformen.

Eksempel 5.

I 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 1 vektsdeler poly-[2-vinyl-4-(4'-dipropylåminofenyl)-5-(2'-klorfenyl)-oksazol] og 0,8 vektsdeler av et karboksygruppeholdig styrol-blandings-polymerisert med den spesifikke vekt 1,15 og spaltningstemperatur på 200° C. En mekanisk oppruet aluminiumsfolie belegges med denne oppløsning og tørkes deretter. Deretter fremstilles på den måte som er beskrevet i eksempel 1 en elektrokopi.

For omdannelse i en trykkform inn-rives kopien med en meget fortynnet vandig natriumhydroksydoppløsning, spyles kort med vann, behandles deretter med fortynnet fosforsyre og innfarges med fet farge. Den således fremstilte trykkform gir, innspent i en trykkmaskin, gode avtrykk.

Eksempel 6.

I 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 1 vektsdel 2,5-bis-[(4'-dietylamlnofenyl)]-l,3,4-triazol og 0,8 vektsdeler av en harpiks med høy kolo-foniumandel 'med mykningspunkt 1001— 115° og syretall 210—240, og med dette belegges en mekanisk oppruet aluminiumfolie og tørkes. Ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1 fremstilles deretter en elektrokopi, som for omdannelse til en trykkform behandles med en oppløsning som består av en volumdel ammoniakkoppløsning (25 pst.) og 9 volumdeler polyetylenglykol. Etter spyling med vann og etterfølgende innrivning med fortynnet fosforsyre innfarges med fet farge. Av den således fremkomne trykkform kan det fremstilles avtrykk.

Eksempel 7.

I 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 1 vektsdel 1,3,5-trifenylpyrazol, 0,8 vektsdeler av et karboksyl-gruppeholdig styrolblandingspolymerisat med spesifikk vekt 1,15 og spaltningstemperatur på 210° C og 0,003 vektsdeler etyl-fiolett (Schultz «Farbstof f tabellen», 7. opplag, bind I, nr. 787), påføres på en aluminiumfolie av blankt valsealuminium og tørkes. Det således fremstilte elektrokopieringsmateriale opplades negativt ved hjelp av en coronautladning og i et fotografisk forstørrelsesapparat projiseres et Leica-diapositiv med en belysningsstyrke på 3 Lux i 1 minutt på det oppladede elektrokopieringsmateriale. Deretter frejmkalles ved et harpikspulver og fikseres ved hjelp av kort oppvarmning på 100—150° C.

For omdannelse i en trykkform behandles med en oppløsning, som består av 10 pst. trietanolamin, 30 pst. etylenglykol og 60 pst. glyserin. Etter kort spyling med vann og innrivning med en fortynnet fos-forsyreoppløsning for å øke vannføringen av de steder som ikke er truffet av lyset, innfarges med fet farge. Av den trykkform som er fremstilt således kan det fremstilles avtrykk.

Eksempel 8.

I 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 1 vektsdel 2,5-[4'-dietyl-aminiofenyl- (1') ]-1,3,4-oksdiazol, 0,8 vektsdeler av et karboksygruppeholdig styrol-blandingspolymerisat med spesifikk

•vekt 1,26—1,28 og spaltningsområde på 200—240° C og 0,003 vektsdeler «Rhodamin

B» ekstra (Schultz «Farbstofftabellen», 7. opplag, bind I, nr. 864), med dette belegges en aluminiumfolie av blankt valsealuminium og tørkes. Det således fremstilte elektrokopieringsmateriale opplades negativt med en coronautladning og belyses deretter i et reproduksjonskameras kasett, hvorpå det befinner seg et omdreinings-prisme-ved blender 9, alt etter avbildningsmåle-stokken, omtrent 20—60 sekunder. Som lyskilde til belysning anvendes 4 kullbuelamper på hver 30 A.

Som forbilde tjener en på begge sider trykket strektegning. Deretter fremkalles ved innstøvning det således fremkomne elektrostatiske bilde med et harpikspulver, idet det sideriktige bilde blir synlig, og fikseres ved kort oppvarmning på 1001— 150° C.

Til omdannelse i en trykkform behandles med en oppløsning, som består av 10 pst. dietylamin, 5 pst. natriumsilikat og

85 pst. etylenglykol. Etter kort spyling

med vann innfarges med fet farge. Av den således fremstilte trykkform kan det fremstilles avtrykk.

Eksempel 9.

I 30 volumdeler etylenglykolmonometyleter oppløses 0,75 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminof enyl- (1') ] - 1,3,4-oksdiazol, 0,75 vektsdeler av et karboksylgruppehol-dig styrolblandingspolymerisat med den spesifikke vekt 1,26—1,28 og spaltningsområde på 200—240° C og 0,003 vektsdeler rhodamin B ekstra (Schultz, «Farbstofftabellen», 7. opplag, bind I, nr. 864). Man filtrerer oppløsningen og belegger en polert sinkplate med den. Elektrokopierings-materialet som er fremstilt på denne måte opplades negativt med en coronautladning og belyses deretter i et reproduksjonskameras kasett hvorpå det befinner seg et omdreiningsprisme, ved blender 9 alt etter avbildningsmålestokk, omtrent 5—60 sekunder. Som belysningskilde til belysningen anvendes 4 kullbuelamper på hver 30 ampere.

Som forbilde tjener en på begge sider trykket strektegning, f. eks. et raster-forbilde.

I tilknytning til dette fremkalles ved innstøvning av det således fremkomne elektrostatiske bilde med et harpikspulver, idet det sideriktige bilde blir synlig og fikseres ved kort oppvarmning på 150— 250° C.

Den bildeflate som er truffet av lyset behandles med en vattdott som er gjen-nomfuktet med en oppløsning, som inneholder 5 pst. monoetanolamin, 5 pst. dietanolamin, 20 pst. metanol, 20 pst. glyserin, 45 pst. etylenglykol og 5 pst. natrium-metasilikat. Lagflaten som er truffet av lyset fjernes derved fra sinkoverflaten, mens det blir tilbake på den metalliske bærer et bilde som tilsvarer forbildet. Etter avspylingen med springvann legges platen med langsiden inn mot et stentøy-trau, hvori det er anbrakt skovlhjul, som slenger fortynnet (7—8 pst.) salpetersyre mot platen.

Man etser enten etter den vanlige flertrinnsetsefremgangsmåte eller etter arbeidsmåten ved entrinnsetsing. Man får, uten å måtte oppvarme sinkplaten før et-singen, en klisjé, som er egnet for bok-trykk.

Eksempel 10.

I 30 volumdeler etylenglykolmono-etyleter oppløses 0,75 vektsdeler 2,5-bis-[4'-dietylaminof enyl- (1') ] -1,3,4-oksadia-zol, 0,75 vektsdeler av et karboksylgruppe-holdig styrolblandingspolymerisat med den spesifikke vekt 1,26—1,28 og spaltningsområde på 200°—240° C og 0,003 vektsdeler «Rhodamin B» ekstra (Schultz, «Farbstofftabellen», 7. opplag, bind I, nr. 864); man filtrere oppløsningen og belegger med denne en polert kobberplate. Elektro-kopieringslaget, som er fremstilt således, opplades negativt elektrisk, med en coronautladning. Etter belysningen under et fotografisk negativ fremkalles det elektrostatiske bilde med et harpikspulver, idet det sideriktige bilde fremkalles og fikseres ved kort oppvarmning til 150°— 250° C.

Billdflaten som er truffet av lys behandles med en vattdott som er gjennom-

fuktet med en oppløsning som inneholder 5 pst. monoetanolamin, 5 pst. dietanolamin, 10 pst. metanol, 20 pst. glyserin, 55 pst. etylenglykol og 5 pst. natriumsilikat. Lagflaten som er truffet av lys fjernes derved fra kobberoverflaten. Den derved billedmessig frilagte kobberplate etses nå ved 20°—22° C med en jernkloridoppløs-ning på omtrent 40° Bé. Belegningsopp-løsningen kan også anvendes for direkte belegning av roterende kobbersylinder, idet man hensiktsmessig arbeider med en sprøytepistol.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av trykkformer, særlig for offsettrykk av bilder som er fremkommet på elektrofotografisk måte ved hjelp av et fotoledende isoleringslag, karakterisert ved at man overstryker elektrofotografiske lagbærere direkte med et fotoledende isoleringslag av organiske fotoledere i blanding med stoffer som inneholder tiøymoleky-lære alkalioppløseliggj ørende grupper, og ved de bilder som på kjent måte er fremstilt på elektrofotografisk vei på de billedfrie steder fjerner fotohalvlederlaget med alkaliske væsker som eventuelt inneholder vann og/eller organiske oppløsningsmidler.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at omdannelsen til trykkfonm foretas med mettede aminer eller med aminoalkoholer eller med van-dige ammoniakkoppløsninger.