NO132685B - - Google Patents

Description

Materiale for elektrofotografisk reproduksjon.

Under de moderne mangfoldiggjørel-sefremgangsmåter vinner den elektrofotografiske fremgangsmåte også kalt «Xero-graphie» i tiltagende grad i praktisk be-tydning. Denne tørrprosess vil på noen om-råder, eksempelvis for kontormangfoldig-gjørelse være av særlig interesse og består i at man på et materiale som består av et underlag og at derpå klebende fotolederlag i mørke påbringer en elektrostatisk ladning. Slikt materiale er brukbart for frembringelse av bilder på elektrofotografisk vei. Man belyser det under et forlag og sprer dermed fotolederlagets elektrostatiske ladning på de steder hvor det tref-fes av lyset. Det dermed frembragte usyn-lige elektrostatiske bilde gjøres synlig (utvikles) ved innpudring med finfordelt farvet kunstharpiks og gjøres deretter ufjernlig og bestandig (fikseres) ved at man oppvarmer underlaget hvorved har-piksen smeltes på.

Det er kjent å fremstille de for den foranstående beskrevne fremgangsmåte

nødvendige fotoledende, det vil si under lysinnvirkning elektrisitetsledende lag under anvendelse av selen eller svovel, videre av sinkoksyd eller også av organiske stoffer som antrasen eller antrakinon.

Man har også allerede tatt i betraktning å fremstille de fotoledende lag ved at man dispergerer de fotoledende substanser under tilsetning av bindemidler i oppløsnings-midler og påbringer slike dispersjoner på elektrisk ledende bærere i første rekke på metallfolier og tørker. Det således frem-komne materiale tilfredsstiller imidlertid ennu ikke de meget mangfoldige krav som moderne mangfoldiggjørelsesmateriale har å tilfredsstille med hensyn til anvendelses-mulighet, brukssikkerhet, enkelhet i hånd-tering og ikke minst lysømfindtlighet og holdbarhet.

Det er nå funnet et material for den elektrofotografiske repoduksjon hvis fotolederlag er karakterisert ved at det som fotoledende stoffer inneholder 1,3-difenyl-tetrahydroimidazoler tilsvarende den generelle formel

hvori R står for H, alkyl, alkenyl, aralkyl, aralkenyl, aryl, substituert aryl eller en heterocyklisk rest, R, og R2 stå for fenyl eller substituert fenyl eller består av disse stoffer.

Med uttrykket «alkenyl» forstås enverdige rester av umettede alifatiske kull-vannstoffer (olefiner), eksempelvis etenyl

(vinyl), propenyl, butenyl osv. «Aralkenyl»

betegner enverdige rester av arylsubstitu-ert alkenyl (analog aralkyl).

1,3-difenyl-tetrahydroimidazolene som ifølge oppfinnelsen anvendes til fremstilling av elektrofotografiske kopieringslag har meget god fotoledningsevne og egner seg særlig godt til fremstilling av homogene lag som er ubegrenset lagringsdyktig. Forbindelsene er for det meste farveløse.

Deres fremstilling fra N,N'-difenyl-etylen-diamin (dianilinoetan) og aldehyder er beskrevet for et antall av 1,3-difenyltetra-hydroimidazoler i litteraturen.

I den utstrekning dette ikke lykkes får man dem pa enkel måte ved konden-sasjon av ekvimolekylare mengder av N,N.'-difenyletylendiamin og det til R i oven-stående generelle formel tilsvarende aldehyd i metanol under tilsetning av noe ed-. , diksyre ved ca. 60° C. Til fullførelse av re-' \ aksjonen kan man anvende et lite over-skudd av N,N'-difenyl-etylendiamin.

"Eksempelvis fremstiller man 1,3-difenyl-tetrahydroimidazol, idet man koker i fem minutter en< oppløsning av 4,7 g N,N'-difenyl-etylendiamin i 65 ems metanol, hvortil det er tilsatt 2 cm3 34 pst.-ig vandig formaldehydoppløsning og noen dråper 50 pst.-ig eddiksyre. Allerede ved opphet-ningen utkrystalliserer reaksjonsproduk-tet og suges fra etter avkjølingen. Etter omkrystalliseringen av metanol danner 1,3-difenyl-tetrahydroimidazol f arveløse krystaller med smeltepunkt 123—124° C.

På analog måte og eventuelt under små modifikasjoner av de betingelser som opprettholdes ved reaksjonen, f. eks. meng-den av eddiksyre som skal tilsettes eller kokningstiden, får man alle øvrige 1,3-difenyl-tetrahydroimidazolér som skal anvendes ifølge oppfinnelsen". Av hensyn til fullstendigheten, skal nevnes at man ved fremstillingen av forbindelser tilsvarende ovennevnte generelle formel og hvori R1 og R2 er substituerte fenylrester, bringer de tilsvarende substituerte N,N'-difenyl-etylendiaminer til reaksjon med aldehyd.

Den følgende oversikt inneholder angivelser over et eksempelvis angitt antall av forbindelser som er å anvende ifølge oppfinnelsen av ovennevnte generelle formel. I oversikten er de som reaksjonskom-ponenter anvendte difenyl-etylendiaminer betegnet med A eller B eller C eller D og A står for N,N'-difenyl-etylendiamin

B står for N,N'-di-(p-tolyl)-etylendiamin C står for N,N'-di-(p-klor-fenyl)-etylen-diamin

D står for N,N'-di-(p-nitro-fenyl)-etylen-diamin.

For de fra reaksjonskomponentene dannede 1,3-difenyl-tetrahydroimidazoler er det i oversikten (se spalte 3) angitt fort-løpende tall under hvilke de tilsvarende konstitusjonsformler er oppført i formel-fortegnelsen. Dessuten er det i oversikten angitt i spalte 1 etylendiamin-reaksjonskomponentene, i spalte 2 aldehydreak-sjonskomponenten, i spalte 4 rensningstof-fet hvorav det rå tetrahydroimidazol om-krystalliseres, i spalte 5 smeltepunktet i grader Celsius og i spalte 6 det angjeldende 1,3-difenyl-tetrahydroimidazols farve.

For å fremstille de fotoledende isoleringslag anvender man fordelaktig opp-løsninger av de tetrahydroimidazoler som ifølge oppfinnelsen skal anvendes i organiske oppløsningsmidler, eksempelvis benzol, aceton, metylenklorid, glykolmonometyleter og andre blandinger av slike opp-løsningsmidler. Man kan også benytte blandinger av flere av tetrahydroimidazolene eller de tetrahydroimidazoler som skal anvendes ifølge oppfinnelsen i blanding med andre, fortrinsvis organiske fotoledende substanser til dannelse av det elektrofotografiske lag.

Til fremstilling av de fotoledende isoleringslag kan det som det videre ble funnet, være fordelaktig å anvende forbindelsene tilsvarende de ovenangitte generelle formler sammen med organiske kolloider. Som sådanne skal fortrinsvis nevnes de naturlige og kunstige harpikser, eksempelvis balsamharpiks med kolofoniummodifi-sert fenolharpiks og andre harpikser med vesentlig kolofoniumdel, kumaronharpik-ser og indenharpikser og de stoffer som faller under samlebegrepet «lakkunsthar-pikser», hvortil det ifølge den av Saecht-ling-Zebrowski utgitte Kunststofftaschen-buch (11. opplag, 1955, side 212 ff) teller omdannede naturstoffer som celluloseestere polymerisater som polyvinylkloridene, po-lyvinylacetatene, polyvinylacetalene, poly-vinyleterne, polyakryl- og polymetakryl-estere, videre polystyrol og isobutylen, po-lykondensater, f. eks. polyestere nemlig fta-latharpikser, alkydharpikser, maleinathar-pikser, maleinharpiks-kolofonium-blan-dingsestere av høyere alkoholer, fenol-formaldehydharpikser, særlig kolofonium-modifiserte fenol-formaldehyd-kondensa-ter, urinstoff-formaldehydharpikser, me-lamin-formaldehyd-kondensater, aldehyd-harpikser, ketonharpikser, hvorav særlig skal fremheves AW2-harpiks fra firmaet Badische Anilin- und Soda-Fabrik, xylol-formaldehydharpikser og polyamider, poly-addukter, eksempelvis polyuretaner.

Anvender man de 1,3-difenyl-tetrahydroimidazoler som ifølge oppfinnelsen skal anvendes i blanding med organiske kolloider, så kan mengdeforholdene mellom harpiks og fotoledende substans svinge in-nen vide grenser. Anvendelsen av blandinger av omtrent like deler harpiks og tetrahydroimidazol har vist seg som fordelaktig. Anvender man slike blandinger av-tilnærmet like deler harpiks og 1,3-difenyl-tetrahydroimidazol, så gir disse oppløs-ninger i de fleste tilfeller ved opptørkning homogene gjennomsiktige, mest ufarvede lag, som kan ansees som faste oppløsnin-ger.

Som elektroledende bærer tjener de underlag som tilfredsstiller Xerographiens krav, f. eks. metall- eller glassplater, papir eller plater eller folier av elektrisk ledende harpikser eller plastiske harpikser, såkalte kunststoffer. Anvender man papir som underlag for de fotoledende lag, så lønner det seg å forbehandle papiret for de fotoledende isoleringslag mot inntrengning av belegningsoppløsning, f. eks. med metylcel-lulose i vandig oppløsning eller polyvinyl-alkohol i vandig oppløsning eller oppløsnin-gen av et blandingspolymerisat av akryl-syremetylester og akrylnitril i aceton og metyletylketon eller oppløsninger av polyamider i vandige alkoholer. Også vandige dispersjoner har slike stoffer som er eg-net til forbehandlingen av papiroverfla-tene kan anvendes.

Oppløsningene av de forbindelser som skal anvendes ifølge oppfinnelsen fra te-trahydroimidazolenes klasse, eventuelt i blanding med harpiksene påføres på vanlig måte på underlagene, f. eks. ved påsprøy-ting, påstrykning, påslyngning eller på lik-nende måte og tørkes deretter således at de danner et jevnt fotoledende lag på underlaget.

Fotolederlagene opplades vanligvis positivt eller negativt ved hjelp av en koronautladning. De således oppladede fremkommende fotolederlags lysømfindtlighet ligger vesentlig i det langbølgede ultrafio-lett-lys fra ca. 3600 til ca. 4200 Å. Med en kvikksølvhøytrykkslampe kan det under et forlag ved meget kort belysningstid fås gode bilder.

I det synlige område av lysspekteret er lagene ifølge oppfinnelsen også etter oppladningen fortsatt lite ømfindtlig. Som det videre ble funnet kan ved tilsetning av sensibilisator til det fotoledede lag deres spektrale ømfidtlighet dessuten bringes over i spekterets synlige område. De sen-sibilisatormengder som skal tilsettes de fotoledende substanser utgjør 0,01—5 pst., fortrinsvis 0,1—3 pst. Dertil egner det seg særlig f arvestoff er til hvis identifikasjon også numrene er angitt, hvorunder de er opphørt i «Farbstofftabellen» av Schultz

(7. opplag, første bind, 1931). Som virk-somme sensibilisatorer kan eksempelvis nevnes: triarylmetanf arvestoff er som bril-lantgrønn (nr. 760, side 314), viktoriablå

B (nr. 822 side 347), metylfiolett (nr. 783,

side 327), krystallfiolett (nr. 785, side 329), syrefiolett 6B (nr. 831, side 351), xanten-farvestoffer, og videre rodaminer, som rodamin B (nr. 864, side 365), rodamin 6G (nr. 866, side 366), rodamin G ekstra (nr. 865, side 366), sulforodamin B (nr. 863, side 364) og ektsyreeosin G (nr. 870, side 368) såvel ftaleiner, som eosin S (nr. 883, side 375), eosin A (nr. 881, side 374), erytrosin (nr. 886, side 376), floksin (nr. 890, side 378), bengalrosa (nr. 889, side 378) og flu-orescein (nr. 880, side 373); tiazinfarve-stoffer, som metylenblå (nr. 1038, side 449); akridinf arvestoff er, som akridingul (nr. 901, side 383), akridinorange (nr. 908, side 387) og trypaflavin (nr. 906, side 386);

kinolinf arvestoff er, som pinacyanol (nr. 924, side 396) og kryptocyanin (nr. 927, side 397); kinonf arvestoff er og ketonf arve-stoffer som alizarin (nr. 1141, side 499), ali-zarinrød S (nr. 1145, side 502) og kinizarin

(nr. 1148, side 504); cyaninfarvestoffer, f. eks. cyanin (nr. 921, side 394) og kloro-fyll.

Fremstillingen av bildene på elektrofotografisk vei, foregår på følgende måte: Etter oppladningen av det fotoledende lag, eksempelvis ved hjelp av en koronautladning ved hjelp av en på 6000—7000 volt holdt oppladningsinnretning belyses underlaget f. eks. papir eller aluminium eller kunstoff-folie med det sensibiliserte lag under et forlag eller ved episkopisk eller diaskopisk projeksjon og innstøves med et sotfarvet harpikspulver på kjent måte. Det derved synligblivende bilde kan lett tør-kes bort. Det fikseres derfor, hvilket eksempelvis kan skje ved kort oppvarmning til ca. 120° C eller alt etter innbrennings-temperaturen i den anvendte utvikler med en infrarød stråler. Temperaturen kan nedsettes når varmeinnvirkningen finner sted i nærvær av damper av oppløsnings-midler som trikloretylen, tetraklorkullstoff eller etylalkohol. Pudderbildenes fiksering er også mulig ved behandling med vann-damper. Det oppstår etter positive forlag, positive bilder som utmerker seg ved god kontrastvirkning.

En ganske særlig fordel ved, ifølge oppfinnelsen fremstilte elektrofotografiske bilder, består i at man også kan omdanne dem etter fikseringen i en trykkform når man overstryker underlagene, f. eks. papiret eller kunststoffoliene med et oppløs-ningsmiddel for det fotoledende lag, eksempelvis med alkohol eller eddiksyre. Herved fjernes de billedfrie deler av laget, således at underlaget da kan fuktes med vann. De blir derpå innvalset på kjent måte med fet farve som bare hefter på billedstedene. Man får således positive trykningsformer fra hvilke det kan trykkes etter innspenning i en offsetmaskin. Trykningsopplagéne er meget høye.

Ved anvendelse av transparente underlag lar de elektrofotografiske bilder seg også anvende som forlag til viderekopie-ring på vilkårlige lysømfindtlige lag. De fotoledende forbindelser som skal anvendes ifølge oppfinnelsen er i denne hense-ende overlegen overfor de hittil anvendte substanser som selen eller sinkoksyd, da de sist nevnte bare gir uklare lag som ikke kan kopieres, fordi det med disse stoffer ikke lar seg fremstille noen faste oppløs-ninger, men bare suspensjoner.

Også ved refleksmetoden kan det ifølge oppfinnelsen ved bruk av lysgjennomslip-pende underlag for det fotoledende sjikt fremstilles bilder. Muligheten for en re-flekskopi er likeledes et framskritt overfor teknikkens stand.

Dessuten har de ifølge oppfinnelsen sammensatte fotoledende lag ennu en yt-terligere stor fordel, fordi de lar seg opp-lade såvel positivt som også negativt. Ved positiv oppladning er bildene særlig gode og ozondannelse kan knapt iakttas som trer frem meget sterkt ved negativ oppladning og fordi den er sunnhetsskadelig, forlanger spesielle forholdsregler, f. eks. anordning av ventilatorer.

Eksempel 1.

1 g l,3-difenyl-2-(4'-dimetylamino-fenyl)-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 31 og 1 g uforsåpet keton-aldehyd-konden-sasjonsharpiks, eksempelvis det som fremstilles av firma Chemische Werke Hiils AG, Mari og under betegningen «Kunstharz AP» i handelen brakte produkt, oppløses i 30 cm3 glykolmonometyleter eller benzol.

Ca. 15 cm3 av denne oppløsning påbringes ved jevn fordeling på en papirfolie (format DIN A 4). Etter oppløsningsmidlets fordampning blir det tilbake et fasthef-tende lag på papirfoliet som opplades elektrostatisk. Ved belysning av det med elektrisk ladning utstyrte lag under et forlag ved kontaktfremgangsmåten eller ved hjelp av diaskopisk eller episkopisk projeksjon, etterfølgende innstøvning med farvet pudder-utvikler (sotharpiks-blanding) og til-sluttende oppvarmning, også etter den i og for seg kjente elektrofotografiske me-tode, får man et bilde av forlaget.

Eksempel 2.

Man går frem etter de angivelser som er gitt i eksempel 1, men anvender til fremstilling av det elektrofotografiske lag på papir som fotoledende substans 1 g 1,3-difenyl-2-styryl-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 9 i steden for den i eksempel 1 anvendte tetrahydroimidazolforbindel-sen. Det fremkommende bilde har gode kontraster. Med like godt resultat anvendes de tetrahydroimidazoler som tilsvarer formel 1—8.

Eksempel 3.

Den i eksempel 1 angitte arbeidsfor-skrift modifiseres, idet det som fotoledende stoff anvendes 1 g l,3-difenyl-2-styryl-tetrahydroimidazol (formel 9) og i steden for Kunstharz AP 1 g harpiksmodifisert maleinsyreharpiks, eksempelvis en harpiks som av firmaet Reichhold-Chemie AG, Hamburg, er brakt i handelen under varemerket «Beckacite» K 105. Bilder fremstilt med dette elektrofotografiske lag er skarpe i sine omriss og kontrastrike.

Eksempel 4:

0,7 g av hver av l,3-difenyl-2-(4'-di-metylaminof enyl) -tetrahydroimidazol tilsvarende formel 31, l,3-difenyl-2-(4'-di-etylamino-f enyl) -tetrahydroimidazol tilsvarende formel 34 og l,3-difenyl-2-[4'-(N-metyl-N-benzyl)-aminof enyl]-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 37 opp-løses i 30 ems glykolmonometyleter. Ca. 15 cm3 av denne oppløsning påbringer man på en papirfolie med format DIN A 4 hvis overflate er forbehandlet mot inntrengning av organisk oppløsningsmiddel. Den påbrakte oppløsning tørkes. Med den nu belagte papirfolie lar det seg som beskrevet i eksempel 1 fremstille elektrofotografiske bilder. De ovennevnte forbindelser kan erstattes med ca. like mengder av tetrahydroimidazolene som tilsvarer formlene 32, 35 eller 39.

Eksempel 5.

1 g l,3-di-(p-tolyl)-2-(4'-dibenzylami-no-f enyl) -tetrahydroimidazol tilsvarende formel 64 og 1 g kumaronharpiks, eksempelvis den av firmaet Gesellschaft fiir Teerverwertung, Duisburg-Meiderich, i handelen bragte «Cumaronharz 701/70» oppløses i 30 cm-' ' benzol. To ganger hver 15 ems av denne oppløsning påbringer man etter hverandre på et ark transparentpa-pir (80 g/m2) i format DIN A 4 f or å danne et lag. Etter oppløsningsmidlets fordampning tørkes det påbragte lag under en ultrarød stråler, det hefter da fast på pa-pirfoliets overflate. På elektrofotografisk vei, fremstiller man på disse lag bilder med kontrastvirkning som er å anvende som lyskopi-forlag. Erstatter man tetrahydroimidazolet med formel 64 med en av forbindelsene som tilsvarer formlene 54— 63 og 67—70 så får man like gode bilder.

Eksempel 6.

1 g l,3-di-(4'-klor-fenyl-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 71 og 1 g uforsåpet keton-aldehyd-kondensasj onshar-piks, eksempelvis det som er fremstilt av firmaet Chemische Werke Huls AG, Mari og det i handelen bragte produkt under betegnelsen «Kunstharz AP», oppløses i 30 ems glykolmonometyleter. Til denne opp-løsning setter man 0,02 g etylfiolett

(Schultz «Farbstof f tabellen», 7. opplag, 1. bind, nr. 787) og påfører denne oppløsning på papir som ved et forstrøk er gjort ugjennomtrengelig mot inntrengning av organiske oppløsningsmidler. Etter oppløs-ningsmidlets fordampning, forblir det på papiret et homogent lag tilbake, som hefter fast på papiroverflaten. Det belagte papir utstyres på i og for seg kjent måte med en positiv eller negativ elektrostatisk ladning og papiret som er sensibilisert på denne måte belyses under et positivt forlag, f. eks. med en 100 watts-glødelampe i en avstand på 15 cm i et sekund. Den be-lyste overflate innstøves deretter med et

med sot farvet harpikspudder og derved gjøres det oppståtte latente positive bilde synlig, hvilket fikseres ved behandling med trikloretylendamp.

1 steden for det ovennevnte tetrahydroimidazol tilsvarende formel 74, kan

det. til fremstilling av elektrofotografiske

lag anvendes tetrahydroimidazolene tilsvarende formlene 71—73 og 75—90 for å få like gode bilder.

Eksempel 7.

1 g l,3-difenyl-2-(4'-dimetylamino-fenyl)-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 31 og 1 g l,3-difenyl-2-(4'-dibenzyl-amino-fenyl) -tetrahydroimidazol tilsvarende formel 38 oppløses i 30 cm3 glykolmonometyleter og ca. 15 ems av denne oppløsning påbringes på et papirark av format DIN A 4, hvis overflate er forbehandlet mot inntrengning av organiske oppløsningsmidler. Ved den påbrakte opp-løsnings tørkning, danner det seg et homogent fotoledende isoleringslag. Med det belagte papir lar det seg etter den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte, fremstille elektrofotografiske bilder. Ved på-tegning av et papirark på det med sot-harpikspudder bestøvete, ikke fikserte bilde og gjentatt oppladning ved en koronautladning blir harpiks-sot-pudder-bildet overført fra dette elektrofotografiske lag til papirarket hvorpå det oppstår et om-vendt bilde. Overføres sot-harpiks-bildet på transparent papir eller en transparent kunststoffolie kan man viderekopiere det fremkommende bilde, eksempelvis på Diazo-lyskopieringspapir.

Eksempel 8.

2 g l,3-difenyl-2-(4'-dimetylamino-fenyl)-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 31 og 2 g harpiksmodifisert maleinsyreharpiks, f. eks. det av firmaet Reichhold-

Chemie AG, Hamburg, under varemerket «Beckacite» K 125 i handel bragte produkt oppløses i 60 ml benzol. Man påfører opp-løsningen på en papirfolie som er fremstilt ifølge en av de amerikanske patenter nr.

2 534 650, 2 681 617 eller 2 559 610 eller på

en aluminiumfolie hvis overflate er gjort fettfri. Etter oppløsningsmidlets fordamp-

ning blir det tilbake et homogent fotole-

dende lag som kleber fast på overflaten av den anvendte lagbærer. På den belagte folie frembringes det ved elektrofotogra-

fisk fremgangsmåte bilder med gode kon-trastvirkninger som fikseres ved oppvarm-

ning og i tilslutning overføres i en tryk-ningsform ved at lagbærerens overflate,

hvorpå det fikserte bilde befinner seg, over-

strykes med 96 pst.-ig alkohol, avspyles godt med vann og innrives med 1 pst.-ig-fosforsyre og fet trykkfarve. Man får po-

sitive trykkformer hvorfra det trykkes etter innspenning i en offsetmaskin.

Eksempel 9.

0,5 g 1,2,3-trifenyl-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 10 og 0,5 g ketonhar-

piks, f. eks. det av firmaet Chemische Werke Huls AG, Mari, fremstilte og i han-

delen under betegnelse «Kunstharz SK»

oppløses i 15 cm3 benzol. Oppløsningen på-

føres på papir og tørkes. Etterat det be-

lagte papir er oppladet negativt ved en koronautladning, belyses det under et po-

sitivt forlag og innstøves med et med sot farvet harpikspulver på i og for seg kjent måte. Det fremkommende positive bilde fikseres ved oppvarmning. Det utmerker seg ved god kontrastvirkning. Til fremstil-

ling av det fotoledende isoleringslag kan det i steden for tetrahydroimidazolet tilsvarende formel 10 anvendes tetrahydroimidazolene tilsvarende formlene 11—30.

Eksempel 10.

0,5 g l,3-di-(p-tolyl-2-[kinolyl-(2')]-tetrahydroimidazol tilsvarende formel 69

og 0,5 g sinkharpiks, eksempelvis det av firmaet Robert Kraemer i Bremen i handel brakte produkt under varemerket «Erkasit Zinkharz 165» oppløses i 15 cm3 benzol. Oppløsningen påføres på papir og tørkes.

Etter den negative oppladning ved en koronautladning belyses papiret under et po-

sitivt forlag med kvikksølvlampe og inn-

støves med et ved sot farvet harpikspud-

der. Det fremkommer et positivt bilde, som fikseres ved oppvarmning.

Eksempel 11:

1 g l,3-difenyl-2-(N-p-kloretyl-N-fe nyl-4'-aminofenyl} r tetrahydroimidazol til-

svarende f ormel 36 og 1 g uforsåpet keton-aldehyd-kondensasj ons-harpiks, eksempel-

vis det produkt som er fremstilt av firma Chemische Werke Huls AG, Mari, og brakt

i handelen under betegnelsen «Kustharz AP» oppløses i 30 cm3 benzol. Ca. 15 cm3

av denne oppløsning blir under jevn forde-

ling brakt på et papirark i format DIN A 4.

Etter oppløsningsmidlets fordampning for-

blir det et fastsittende lag på papiret. Med det belagte papir fremstilles det etter den i eksempel 1 beskrevne arbeidsmåte elektrofotografiske bilder. Anvender man i ste-

den for tetrahydroimidazoler tilsvarende formel 36 et tetrahydroimidazol tilsvarende en av formlene 40—53 til fremstilling av belegningsoppløsningen så får man like så

gode bilder.

Eksempel 12:

10 g etterklorert polyvinylklorid, eksempelvis det produkt som firmaet Dyna-mit-Actien-Gesellschaft vormals Alfred Nobel & Co., Troisdorf, Werk Rheinfelden,

har brakt i handelen under varemerket «Rhenoflex», oppløses i 100 g metyl-etyl-

keton. Til denne oppløsning blir det til-

satt først 10 g l,3-difenyl-2-(4'-dietylami-no-f enyl) -tetrahydroimidazol tilsvarende formel 34 oppløst i 50 g toluol og deretter 0,015 g rhodamin B ekstra (Schultz «Farbstof f tabellen», 7. opplag, 1. bind, nr. 864)

oppløst i 2 g metanol. Med den således fremkommende oppløsning, belegges papir ved hjelp av en støpeinnretning. Etterat den påbrakte oppløsning er tørket til et fastsittende homogent lag, frembringes det på dette papir på den i eksempel 1 an-

gitte måte elektrofotografiske direkte bil-

der. Lysømfindtligheten er god. Fra to si-

ders beskrevne forlag får man på episko-

pisk vei kontrastrike bilder.

Claims (3)

1. Materiale for elektrofotografisk reproduksjon, bestående av et underlag og et derpå klebende fotolederlag, karakteri-

sert ved at fotolederlaget som fotoledende stoff inneholder 1,3-difenyl-tetrahydroimidazoler tilsvarende den generelle formel: hvori R er hydrogen, alkyl, alkenyl, aralkyl, aralkenyl, aryl, substituert aryl eller en heterocyklisk rest, og R, og R2 er fenyl eller substituert fenyl eller består av disse.

2. Materiale ifølge påstand 1, karakterisert ved at 1,3-difenyl-tetrahydroimidazolene foreligger i isoleringslaget i blanding med organiske, naturlige eller kunstige harpikser, eventuelt i form av faste oppløsninger.

3. Materiale ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at det i fotolederlaget også foreligger sensibilisatorer.