NO124470B - - Google Patents

Description

Innretning for tilkobling av en kjørbar lasttilhenger.

Oppfinnelsen vedrører en innretning for tilkobling av en kjør-bar lasttilhenger til et trekkjøretøy ved hjelp av en svanehals hvormed lasttilhengeren kan løftes, med en for innføring av en arm på svanehalsen bestemt koblingsåpning som innbefatter en innføringsstuss med opprettstående sidevegger, et fremre øvre og et bakre undre anlegg for armen samt en utsparing for en i trekkretningen virksom, f omsluttende sammenlåsing med armen.

Ved en kjent innretning av denne type (U.S. patentskrift nr. 2.963.302) kan en -lasttilhenger løftes ved hjelp av en svanehals som lø-per ut i to armer. Hver av disse armer kan kjøres inn i en koblingsåpning på lasttilhengeren. Disse koblingsåpninger er i grunnriss i det vesentlige utformet med kileform og tilsvarer formen til den tilhørende arm. Hver av koblingsåpningene er lukket i det bakre område og har på bunnsiden et anslag som samvirker med en avsats på armen når armen er helt innskjøvet og svanehalsen er løftet. På denne måten får man en formsluttende sammenlåsing av armen og lasttilhengeren. Sideveggene i koblingsåpningen rager ut fremover, hovedsakelig parallelt med hverandre, og den respektive arm avstøtter seg mot disse sidevegger ved hjelp av en bolt som rager ut på begge sider av armen og kommer til anlegg.i spor i sideveggene. Det nedre, bakre anlegg for armen når lasttilhengeren er løftet, dannes av bunnen i koblingsåpningens lukkede, del.

Ved denne konstruksjon er det en forutsetning for en nøyaktig føring av lasttilhengeren ved hjelp av svanehalsen at det ved innført arm praktisk talt ikke foreligger noen klaring mellom sideflankene på armen og sideveggene i koblingsåpningen. Derav følger at hver arm på svanehalsen må være innrettet relativt koblingsåpningen allerede ved innføringen i koblingsåpningen. Selv relativt små vinkelavvikelser mellom innkjøringsretningen til en arm og hovedretningen til tilhørende koblingsåpning vil nemlig føre til en sperring ved innkjøringen., da koblingsåpningen og armen er nøyaktig avstemt etter-hverandre og da den tilkoblingsåpningen tilordnede side av lasttilhengeren hviler på marken, slik at de sidekrefter som oppstår ved en eventuell skrå innføring av armen i koblingsåpningen, i praksis ikke vil være istand til å rykke delene til innbyrdes innretning, i det minste ikke når lasttilhengeren er belastet. Da man heller ikke kan benytte armen til å løfte lasttilhengeren før armen er ført helt inn i koblingsåpningen - det skyldes at bolten først ved" hel innskyving av armen vil få sikker sammenkobling med sporene - vil man ved ugunstige plassforhold ikke ha noen mulighet for å kunne løfte lasttilhengeren ved hjelp av armen på svanehalsen før armen er ført helt inn i koblingsåpningen, og det. vil si at en trinnvis tilkobling er utelukket, eller med andre ord, man kan altså ikke foreta noen trinnvis innretning av svanehalsen og lasttilhengeren med den kjente konstruksjon.

Denne ulempe gjør seg særlig ugunstig bemerkbar ved en slik svanehalskonstruksjon som man har ved den her omtalte, da man ved en konstruksjon med to armer i tillegg får en mulighet for spenning av ar-mene relativt hverandre ved innføring i de tilhørende koblingsåpninger. Derav følger, at ved en slik kjent konstruksjon kreves det meget nøyaktig innkjøring ved tilkoblingen, da svanehalsens arm praktisk talt må være helt innrettet relativt koblingsåpningens lengderetning. Man kan. derfor i praksis ikke komme utenom en tidskrevende frem- og tilbakemanøvrering

av trekkjøretøyet som bærer svanehalsen.

Ved en annen kjent konstruksjon (U.S. patentskrift nr.

2.389.211) har man stort sett samme ulemper som foran nevnt i forbindelse med U.S. patentskrift nr. 2.963-302. Ved utførelsen ifølge U.S. patentskrift nr. 2.398.2H er den nedre armen på svanehalsen beregnet for samvirke med en koblingsåpning på lasttilhengeren. Koblingsåpningen er utformet som en utsparing i den som sveisekonstruksjon utførte, selv-bærende lasttilhenger. Bredden til den utsparing i lasttilhengeren som danner koblingsåpningen, må også ved denne kjente konstruksjon nødven-digvis tilsvare "bredden av armen på svanehalsen, da man ellers ikke vil kunne få noen sideveis fastlegging av svanehalsarmen relativt lasttilhengeren.

Også ved denne kjente konstruksjon må derfor den inn i koblingsåpningen innførte svanehalsarm ligge an mot sideveggene med minst mulig klaring for å utelukke en klaring .mellom svanehalsarmen og lasttilhengeren. Bare ved en slik utførelse er den kjente konstruksjon praktisk anvendbar. Det er nemlig ikke nok bare å ha en sammenlåsing i strekkretningen, man må også ha en stabilisering i sideretningen.

Ved den her omtalte konstruksjon er det i motsetning til den først omtalte kjente konstruksjon, mulig å løfte lasttilhengeren ved hjelp av svanehalsen, selv om svanehalsen ikke er helt innført i koblingsåpningen, men noen trinnvis tilkobling for utligning av større skråstillinger mellom svanehals og lasttilhenger er heller ikke mulig ved denne konstruksjon. Det skyldes at den inn i koblingsåpningen grip-ende svanehalsarm må gripe passende inn i koblingsåpningen dersom man skal oppnå den ønskede klaringsfrie forbindelse mellom svanehalsarm og koblingsåpning eller lasttilhenger. Ved en slik konstruksjon har man altså i realiteten de samme ulemper som ved den først omtalte kjente konstruksj on.

Med foreliggende oppfinnelse har man til sammenligning satt seg som mål å tilveiebringe en innretning for tilkobling av en lasttilhenger, hvilken innretning er utført slik at man på hurtigste måte kan få denne tilkobling gjennomført, samtidig som tilkoblingen skal kunne skje uten spesiell manøvrering og uten ekstra betjeningspersonell når man unntar føreren av trekkjøretøyet.

Dette oppnår man dersom man har en slik innretning som definert i krav 1. Ved en slik utforming av tilkoblingsinnretningen er det ikke nødvendig at svanehalsarmen flukter med "koblingsåpningen i det øyeblikk den kjøres inn i denne. Det er mulig å ha større vinkelavvikelser, og de skrått oppover mot anleggsflaten rettede skrå' ledeflåter vil bevirke en innbyrdes innretting av svanehalsarm og koblingsåpning, naturligvis også dermed en innretting mellom svanehalsarm og lasttilhenger, når man løfter lasttilhengeren ved hjelp av svanehalsen. Det skyldes at ved en slik løfting vil det komme tverrkrefter til virkning inne i koblingsåpningen, som følge av de skrå'ledeflåter, og disse tverrkrefter vil bevirke en innretting av svanehalsarm og_lasttilhenger. Denne innretting er i pråksis først mulig etter at lasttilhengeren er løftet ved hjelp av svanehalsen, idet man ellers måtte forskyve lasttilhengeren langs marken. En slik forskyvning langs marken vil naturligvis være svært vanskelig, for ikke å si umulig i praksis, da jo lasttilhengeren har en relativt stor vekt, særlig hvis den er belastet, og friksjonen mellom lasttilhenger og oppstillingsflate eller marken vil derfor hindre slike bevegelser. Løfter man lasttilhengeren, så vil lasttilhengeren kunne forskyve seg, og man vil da kunne få én etappevis innretting mellom svanehals og lasttilhenger. Dette har betydning f. eks. ved ugunstige plassforhold, hvor man bare kan koble sammen i.skråstillinger og der-etter må sørge for en innretting. Ved slike store skråstillinger er det ofte ikke mulig å kunne føre svanehalsarmen helt inn i koblingsåpningen. Med innretningen ifølge oppfinnelsen kan man imidlertid løfte lasttilhengeren ved hjelp av svanehalsarmen, selv om svanehalsarmen ikke er kommet helt inn i koblingsåpningen. Betingelsen er nemlig bare at svanehalsarmen skal være kommet så langt inn i koblingsåpningen at sva-. nehalsarmen finner et øvre og nedre anlegg inne i koblingsåpningen ved løftingen, dvs. at svanehalsarmen klemmer seg fast inne i koblingsåpningen og ikke kan gli ut. Selv om svanehalsarmen ikke er ført helt inn, så vil man likevel få en innretting, fordi svanehalsarmen vil samvirke med de skrå ledevegger, og etterhvert vil man derfor kunne skyve svanehalsarmen helt inn i koblingsåpningen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av underkrave-ne. Ledeflåtene kan således dannes av ledeplater. Dette vil medføre større konstruksjonsfrihet, da det iblant kan være lettere å anordne se-parate ledeplater enn å bøye innføringsåpningens sidevegger.

Det er meget fordelaktig å utføre innføringsstussen mot dens fremre ende slik på i og for seg kjent måte at den utvides i retning nedover. I området ved innføringsstussens åpningstverrsnitt er det nemlig hensiktsmessig å ha en så stor høyde som mulig, for derved å mulig-gjøre on sikker og hurtig innføring av svanehalsarmen i koblingsåpningen også under de betingelser man har under transport. Man har ikke alltid så plant underlag som ønskelig i alle tilfeller, og underlags-ujevnheter samt kjøretøyets bevegelser ved innkoblingen., særlig gjelder dette ved bremsing og akselerering av kjøretøyet når svanehalsarmen fø-res inn, vil som oftest medføre visse høydevariasjoner for svanehalsarmen, hvilket gjør det nødvendig med en ovérdimensjonering av innførings-åpningen relativt armens frie ende, dersom man tar sikte på å få en hurtig og sikker innføring til enhver tid.

Dette kunne man naturligvis ta hensyn til ved å dimensjonere koblingsåpningen tilsvarende, da det jo mot den bakre ende av koblingsåpningen som regel vil være tilstrekkelig plass til rådighet, uten at man behøver å frykte en markberøring. En motsvarende stor, fri høyde i koblingsåpningen i området ved den bakre anleggsflate vil imidlertid, bortsett fra en helt spesiell og tilpasset utforming av koblingsarmen, medføre at svanehalsen må løftes forholdsmessig mye før koblingsarmen kan fastspenne seg i høyderetningen i koblingsåpningen. Det er derfor man har valgt å trekke koblingsåpningen ned, fordi man da får en liten svingevei og derved på kort tid kan oppnå den ønskede fastspenning'av svanehalsarmen i koblingsåpningen.

Når det ved det bakre anlegg i innføringsstussen er anordnet sideføringer for enden av svanehalsarmen, forbedres svanehalsarmens sen-trering i koblingsåpningen ytterligere. Når det som kjent for formsluttende sammenlåsing er en utsparing for en på svanehalsarmen anordnet nese anordnet i området ved minst én av ahleggsflåtene i koblingsåpningen, kan de i utsparingen inngripende deler på svanehalsarmen da gjøres så små at de ikke i noen vesentlig grad vanskeliggjør svanehalsarmens innføring i koblingsåpningen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere med henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et trekkjøretøy med høyderegulerbar tilkoblings-innretning og med montert bæreinnretning i stilling før tilkoblingen av lasttilhengeren. Fig. 2 viser et grunnriss av et trekkjøretøy av den type som er vist i fig. 1 og med lasttilhengeren i en slik stilling at tilkob-lingsinnretningens dreiepunkt ligger utenfor lasttilhengerens lengdemidtlinje.

Fig. 3 viser et grunnriss av fig. H.

Fig. h viser et sideriss av et trekkjøretøy som i fig. 1, men her vist med en lasttilhenger som i begge ender har lagre og løpehjul. Fig. 5 viser rent skjematisk og delvis i snitt de samvirkende deler av en bæreinnretning og tilhørende lager.

Fig. 6 viser et grunnriss av fig. 5.

Fig. 7 viser et oppriss av fig. 5, sett i retning av pilen X og i større målestokk. Fig. 8 viser rent skjematisk og delvis i snitt de samvirkende deler mellom en bæreinnretning og et samvirkende lager på en lasttilhenger.

I figurene, som bare viser utførelseseksempler, benyttes det som slepe- og løftekjøretøy et trekkjøretøy 1 med høyderegulerbar til-koblingsinnretning 2 som ikke skal beskrives nærmere her, da den i og for seg ikke hører med til foreliggende oppfinnelse.

På den leddopplagrede tallerken 3 i tilkoblingsinnretningen 2 er det anordnet en svanehals 4 hvormed trekkjøretøyet 1 kan forbindes med lasttilhengeren 5, idet lasttilhengeren 5 for dette formål har et lager 6.

Svanehalsen 4 er i utførelseseksemplene gitt Z-form og har

således et steg 7 og to armer 8 og 9• Armen 8 er i en viss avstand fra sin frie ende 10 festet til tilkoblingsinnretningen 2 og bærer i området ved sin frie ende 10 en motvekt 11 som er slik dimensjonert at svanehalsen 4 ved ikke tilkoblet lasttilhenger 5 holdes i en for gjennomføring av tilkoblingen egnet svevestilling. Svanehalsarmen 9 vil i denne svevestilling innta en omtrent horisontal stilling, slik at den kan inn-skyves i lageret 6 i lasttilhengeren 5 ved at trekkjøretøyet 1 kjøres bakover. Da ifølge oppfinnelsen lasttilhengeren 5 også kan tilkobles selv når lagerets lengdemidtlinje 12 ikke flukter med svanehalsarmen 9, kan tilkoblingen av lasttilhengeren 5 til svanehalsen skje på en hurtig og sikker måte, uten at man behøver særlig nøyaktig tilpassing i begynn-elsen av tilkoblingen.

Utformingen av lageret 6 og de av denne utforming betingede spesielle trekk ved armen 9 skal forklares nærmere under henvisning til fig. 5-8. Som vist i disse figurer er det på lasttilhengeren 5 feste-de lager 6 gitt kasseform og utvider seg med traktform i retning mot innføringsenden. For å gi denne traktform er de i det vesentlige verti-kalt forløpende sidevegger 14, som fortrinnsvis er festet til en langsgående bjelke i lasttilhengeren, utført slik at de i sine respektive fremre områder 15 divergerer i retning mot innføringsåpningen 13, og tverrplaten 16 som forbinder sideveggene lh i det nedre område, har i sin fremre, mot innføringsåpningen 13 vendte del et nedover avbøyet av snitt 17'- I det bakre område går sideveggene parallelt med hverandre med en innbyrdes avstand som omtrent tilsvarer bredden til svanehalsarmens 9 fremre ende og danner derved en føring for den innførte arm 9. Tverrplaten 16 går i sitt bakre område omtrent parallelt med sidevegge-nes 14 overkanter og har ved sin bakre ende en forsterkning 18 som danner det bakre og nedre anlegg for armen 9. De sett i grunnriss sideveis vegger på armen 9 konvergerer mot armens frie ende, og konvergeringen er utført med en mindre skråvinkel enn tilfelle er for sideveggene 14 i lageret 6. Ved den bakre frie enden til armen 9 går armens sidevegger tangensia-lt over i en bueformet endedel 20. Bueformen på armens 9 endedel 20 gjør at armen også når den inntar en viss skråstilling, kan sky-ves inn i den del av lageret som dannes av de innbyrdes parallelle sidevegger 14 bakerst i .lageret. I en slik skråstilling, ved hvilken svanehalsens dreiepunkt ligger utenfor lagerets 6 lengdemidtlinje 12, kan svanehalsen 4 f. eks. være slik anordnet relativt lasttilhengeren som vist i fig. 4.

Innrettingen av lageret 6 og svanehalsen 4 relativt hverandre kan ved konstruksjonen ifølge oppfinnelsen oppnås på en tvangsmessig må-te ved at lasttilhengeren 5 løftes ved hjelp av svanehalsen 4,. Det skyldes at sideveggene 14, som vist nærmere i fig. 7, i sine fremre og øvre områder har i takform konvergerende avsnitt 21. Armen vil, når den har en sideveis forskutt stilling relativt lageret 59få anlegg mot et av disse skråavsnittene 2å når lasttilhengeren løftes, og det frem-kommer derved tverrkrefter som ved løftet lasttilhenger er tilstrekkelig til å svinge lasttilhengeren relativt armen 9, slik at lasttilhengeren 5 og svanehalsen 4 rettes inn relativt hverandre. Sideveggene 14 kan naturligvis også være rette og istedet nær sine respektive øvre ender ha takformet mot hverandre forløpende ledeplater. Denne utførelse er ikke nærmere vist på tegningene.

For med sikkerhet å utelukke at lasttilhengeren løsner fra svanehalsen selv ved kjøring over ujevnt terreng, er det hensiktsmessig å anordne minst én nese på armen 9,' hvilken nese griper bak en motsvarende fremspringende del i lageret. I fig. 1 er-det vist en nese 22 som er utformet som en nedoverragende ansats på armens 9 bakre ende og gri- . per bak den som bakre .avslutning av tverrplaten 16 utformede bærer 18 når armen 9 er innskjøvet i lageret. I fig. 8 er det vist en kuleformet nese 23 som griper inn i en motsvarende utformet panne i tverrbæreren 1-8.' I fig. 5 og 6 er nesen anordnet på armens 9 overside og dannes av en ansats 24 som ved innskjøvet arm 9 griper inn i en bak det fremre an-

legg, som her eksempelvis utgjøres av den fremre del 25 av den til la-

geret 6 tilordnede bærer, anordnet utsparing.

I fig. 3 og 4 er det vist en lasttilhenger 5' som er forsynt

med løpehjul i begge ender og som likeledes i begge ender har et lager 6'. Lasttilhengeren 5' har en sentral langsgående bærer 26. Da man vedben slik anordning av løpehjulene og som følge av den for lasttilhengeren ønskede lave lastehøyde bare har en relativt liten fri klaring mellom lasteplanets 27 underside og marken, er det ved denne utførel-sesform hensiktsmessig å utforme lagrene 6' i enden av sentralbæreren 27.

Utformingen av lageret 6' tilsvarer utformingen av de foran nevnte lagre 6. Ved at man har løpehjul og lagre i begge ender av lasttilhengeren økes lasttilhengerens manøvreringsegenskaper. For ytterli-

gere å forenkle sammenkoblingen av lasttilhenger og trekkjøretøy og og-

så for å muliggjøre ennu større avvikelser i vinkelstillingen mellom

lagerets 6 lengdemidtlinje 95kan det være hensiktsmessig å gjøre ste-

get 7 svingbart relativt armen 8, slik at man får et ekstra leddpunkt i svanehalsen. Istedenfor å gjøre steget 7 svingbart relativt armen 8,

kan armen 9 gjøres svingbar relativt steget 7- For ved kjøring å få en stiv kobling mellom trekkjøretøyet og lasttilhengeren, må det da anord-

nes tilsvarende returinnretninger, f. eks. i form av fjærer som holder de svingbare deler, f. eks. steget 7 eller armen 9, i de respektive midtstillinger.

Ved de viste utførelser har svanehalsen 4 intet anlegg mot en

av lasttilhengerens kanter, idet tvertimot avstanden mellom svanehalsen 4, dvs. mellom steget 7 og lasttilhengeren, bare er avhengig av fast-hetsmessige beregninger, og selv ved last som rager utover lasttilhenge-

ren 5 vil koblingsinnretningen ifølge oppfinnelsen være virksom.

Claims (6)

1. Innretning for tilkobling av en kjørbar lasttilhenger til et trekkjøretøy ved hjelp av en svanehals hvormed lasttilhengeren kan løf-

tes, med en for innføring av en arm på svanehalsen bestemt koblingsåpning som innbefatter en innføringsstuss med opprettstående sidevegger, et fremre øvre og et bakre undre anlegg for armen samt en utsparing for en i trekkretningen virksom, f omsluttende sammenlåsing med armen, karakterisert ved at det i innføringsstussens øvre område som fremre anlegg (31) er anordnet en anleggsflate (30), hvis bred-de i kjøretøyets tverretning er mindre enn totalbredden til innførings- stussens innføringsåpning (13), at ledeflåter (21) er rettet skrått oppover og innover fra innføringsstussens sidevegger mot anleggsflaten (30), og at det bakre anlegg (18) ligger bak ledeflatene (21).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at ledeflatene (21) dannes av ledeplater.

3. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at innføringsstussen mot sin fremre ende på i og for seg kjent måte er utvidet (17') i retning nedover.

4. Innretning ifølge et av kravene l-3>karakterisert ved at det ved bakre anlegg i innføringsstussen er sidefør-inger (17) for enden av svanehalsarmen (9).

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det som kjent for formsluttende sammenlåsing er en utsparing (28) for en på svanehalsarmen (9) anordnet nese (22 - 24) anordnet i området ved minst én av anleggsflåtene (30, henholdsvis 33) i koblingsåpningen (6; 6')-

6. Innretning ifølge krav 5}karakterisert ved at utsparingen (28) er utformet i den nedre anleggsflaten (33) i koblingsåpningen (6). 7« Innretning ifølge krav 5>karakterisert ved at utsparingen (28) er utformet i den øvre anleggsflaten (30) i koblingsåpningen (6).