NO148897B - Bjelke for baering av f.eks. hvelv over muraapninger, fasadebekledninger og lignende - Google Patents

Description

Kobling imellom en trekkvogn og en tilhenger.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en kobling mellom en trekkvogn og en tilhenger der tilhengeren tilkobles og under-støttes av en tilhengerfesteplate som er svingbar om en i forhold til trekkvognen tversgående akse og som holdes av en un-derstøttelsesinnretning forsynt med tversgående konvekst buet anleggsflate på un-dersiden hvilende på et konkavt buet anlegg på trekkvognen slik at nevnte under-støttelsesinnretning kan utføre en tversgående bevegelse langs de krumme flater.

Nærmere forklart vedrører oppfinnelsen en kobling av den svingende type som tillater kombinasjonen av trekkvogn og tilhenger å bevege seg henover veihuller og andre uregelmessigheter i veibanen uten at det overføres torsjonspåkjenninger fra trekkvognen til tilhengeren eller omvendt, og hvor kombinasjonen stabiliseres med kompenseringsorganer.

Nå for tiden er det to populære typer koblinger, den svingende type og det som vil bli benevnt heri som typen med stiv svingetapp. I koblinger av den vanlige svingende type vipper festeplaten forover og bakover og vipper også sideveis over en vinkel på 10 til 15°, og gir en full uni-versalleddvirkning som opptar en stor del av vridningen fra tilhengeren. Denne kob-lingstype anbefales imidlertid bare for tankvogntilhengere og tilhengere med lave understell og bør aldri anvendes til hus-vogner eller slike som har høyt tyngdepunkt.

Koblingen med stiv svingetapp har sin plate montert for vippebevegelser fremover

(148897) 2 blad tegninger.

og bakover på en eneste aksel eller et par tapper som er montert på hver sin brakett av sadeltypen. Med andre ord blir platen i koblinger med stiv svingetapp fastholdt mot enhver art svingebevegelser eller annet utslag i sideretningen.

Som nevnt foran er koblinger av svin-getypen egnet for anvendelse til tilhengere med høyt tyngdepunkt såsom hus-vogner, på grunn av at universalforbindel-sen ikke gir tilstrekkelig stabilitet til omvipping eller velting. Derfor brukes koblingen med stiv svingetapp i slike tilfeller. Når imidlertid det vanlige tilhengerfeste av svingetapptypen i en kombinasjon av trekkvogn og tilhenger passerer henover en overflate som løfter bakhjulene på trekkvognen på den ene side vesentlig høy-ere enn på den annen side, blir trekkvognens ramme skråstillet i sideretningen. Fordi tilhengerkoblingen er stivt forbundet med denne ramme når det gjelder side-stillingen, tvinges forenden av tilhengeren å bevege seg sammen med trekkvognrammen, og vrir derved tilhengeren mellom dennes bakhjul og montasjen med tilhengerfestet. Denne manøvre gir sterk på-kjenning for tilhengeren og utøver en høy belastning mot tilhengerkoblingen og mot rammen i trekkvognen og tilhengeren. Tilhengeren blir også skråstillet i samme retning som rammen i trekkvognen skråstil-les, og fører følgelig det effektive tyngdepunkt for tilhengeren og dennes last i samme retning. I denne kobling med stiv svingetapp vil også tilhengeren, når den passerer henover en overflate hvor den ene side løftes eller senkes mere enn den annen side, overføre den omvipping eller omvel-ting som herved forekommer, til trekkvognen. I begge tilfeller vil den kombinerte virkning av omvippingen og omvekslingen av det effektive tyngdepunktsenter i høy grad øke tilbøyeligheten hos kombinasjonen av trekkvogn og tilhenger til å «velte over».

Ved koblingen ifølge oppfinnelsen re-duseres faren for at trekkvogn og tilhenger skal «velte over» som forekommer hos koblingen med stiv svingetapp, ved å over-føre en del av den effektive tyngdekraft-belastning i motsatt retning av tilhengerens omvipping, for å kompensere for at lasten omvippes. Når for eksempel bare tilhengeren vippes om, føres tilhengerfestet på tvers i motsatt retning, og bringer tilhengerens forende til å bevege seg i denne retning, hvorved den effektive tyngde-kraftbelastning overføres til denne retning og motvirker vekten av det overheng som ble frembragt ved omvippingen.

Ved koblingen ifølge oppfinnelsen re-duseres også faren for å velte ved stort sett å bibeholde tilhengerens opprettstå-ende stilling, bare traktoren vipper. Dette resultat oppnåes ved at fronten av tilhengeren som er montert på tilhengerkoblingen bibeholder sin opprinnelige stilling, når den komponent av tilhengerkoblingen som er fastgjort til trekkvognen beveges sideveis bort fra omvippingen og oppad i forhold til tilhengeren. Tilhengeren kan bibeholde sin stabile stilling som følge av denne glidende tverrbevegelse mellom delene i tilhengerkoblingen.

Videre minskes også ifølge oppfinnelsen svaiingen hos toppen på tilhengeren, noe som enkelte ganger forekommer fordi den buete bærekonstruksjon, selv om den tillater bevegelse i tverretningen, danner et massivt underlag for denne bevegelse istedenfor en enkeltlinjet svingeforbihdel-se. En sterkt øket stabilitet hos konstruksjonen oppnåes ved den nye utførelse som følge av et nytt forhold mellom bredden på platen for tilhengerkoblingen og lengden for den faststående opplagringsflate, særlig når dette er kombinert med et nytt forhold mellom radius for opplagringskurven og bredden for den faststående ramme.

Ikke bare vil koblingen ifølge oppfinnelsen i høy grad øke stabiliteten hos hele kjøretøyet, men den vil også redusere den kraftige torsjonsvridning som utøves mot både trekkvognens ramme og tilhenger-rammen. Dette øker i høy grad levetiden for begge disse konstruksjoner.

Ved tidligere kjente utførelser av en

kobling av den svingende type har man vært avhengig av å bruke en eller annen tappforbindelse mellom delene for å begrense vuggebevegelsen mellom de komplementære anleggsdeler. Slike tappforbindelser er vist både i sveitsisk patent nr. 352 243 og i franske patenter nr. 1 187 642 og 1 048 421. Enhver type tappforbindelse ved slike buete anleggsdeler utsettes for stadige skjærkraftpåvirkninger når tilhengeren kjører over ujevnheter i kjøreunder - laget.

Ifølge oppfinnelsen har man kommet frem til en løsning hvor man unngår bruk av tappforbindelser mellom delene som skal begrense vuggebevegelsen mellom de komplementære anleggsdeler og hvor man videre oppnår en effektiv stabilisering for tilhengeren.

Koblingen ifølge oppfinnelsen er kjen-netegnet ved at understøttelsesinnretnin-gen omfatter et par bæredeler som er svingbart festet en ved hver sin side av tilhengerfesteplaten for svingning av tilhengerfesteplaten om den nevnte tversgående akse og som bærer hver sin konvekse anleggsflate komplementært utformet til en konkav anleggsflate på hver av et par ad-skiltliggende, konkavt buete anleggsplater som er festet til en faststående ramme på trekkvognen, hvilke flater forløper utad iallfall til tilhengerfesteplatens sidekanter og at et forbindelsesorgan forbinder bæredelene med hverandre for samtidig bevegelse av disse på de tilhørende anleggsflater, samt at bæredelene samvirker med stoppeorganer slik at de konvekse anleggsflater kan utføre en begrenset tversgående bevegelse i forhold til de komplementære konkave anleggsflater.

Andre formål ved denne oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et riss, sett bakfra, av denne oppfinnelse, og viser platen for tilhengerkoblingen i snitt. Fig. 2 viser et planriss med festeplaten

for tilhengerkoblingen utelatt.

Fig. 3 viser et sideriss av den konstruksjon som er vist i fig. 1. Fig. 4 viser et riss, sett bakfra, av opp-lagringskonstruksjonen for festeplaten i tilhengerkoblingen, og viser konstruksjonen ført til en side (festeplaten er vist i snittj. Fig. 5 viser et utsnitt av et snitt lagt etter planet V-V i fig. 3. Fig. 6 viser et snitt lagt etter planet VI-VI i fig. 5. Fig. 7 viser et skjematisk riss av trekk-

vogn og tilhenger, og viser plaseringen av koblingen ifølge oppfinnelsen.

Under utførelse av formålene og hen-sikten med denne oppfinnelse er det anordnet en vanlig tilhengerfesteplate som er montert på vanlig måte på svingetapper for svingebevegelse forover og bakover. Disse svingetapper er montert på buete la-gersko som igjen hviler på buete opplag-ringsplater. De sistnevnte danner i realiteten et spor. Glidebevegelser tillater mellom skoen og platen i sideretningen for tilhengerfesteplaten. Platene og skoene er buet så at de danner segmenter av en bue dannet med en radius som har sitt genereringspunkt mellom toppen og bunnen for belastningen, og fortrinnsvis over sentret for lasten inne i tilhengeren. Sporet er konkavt og buer oppad henimot begge sine ender. Sideveis bevegelse for svingetappene og deres bærende opplagringssko er begrenset av ettergivelige støtdempere. Den relative glidebevegelse mellom opplagrings-skoene og opplagringen gjør det mulig for tilhengerfesteplaten, og følgelig for fronten av tilhengeren, å bevege seg til begge si-der av trekkvognrammen. Når den imidlertid gjør dette, må tilhengeren og tilhengerfesteplaten stige opp i forhold til trekkvognens ramme, og følgelig vil denne føring ikke forekomme med mindre det utøves ve-sentlige sideveis rettete krefter mot koblingen. I realiteten må denne sideveis rettete kraft være tilstrekkelig høy til å over-vinne den sentreringsvirkning som utøves av vekten av tilhengeren og dennes last.

Idet det henvises spesielt til tegnin-gene, henviser tallet 1 til en bærer for en tilhengerfesteplate 100. Bæreren 1 har en monteringsbrakettmontasje eller faststående ramme 2. Endene på den faststående ramme 2 er vendt oppad så at det dannes seter 3 hvor den faststående ramme hviler på monteringsflensene 4. Monteringsflensene 4 er fastgjort til den faststående ramme 2 på passende måte, såsom ved fast-sveising, og er dessuten forankret med utadløpende sideavstivere 5.

Hovedrammen 2 består av et par vertikale plater 6 som ligger i avstand fra hverandre i lengderetningen for monteringsflensene 4. Ved hver ende av den faststående ramme 2 over monteringsflensene 4 forløper det en buet anleggsflate 10 mellom sideflensene 6. Anleggsflatene 10 er buet i lengderetningen for den faststående ramme 2, og deres oversider er konkave. Deres oversider danner segmenter av en sirkelbane. Denne bane har en radius som er større enn avstanden mellom endene for den faststående ramme 2. Denne radius er av en slik størrelse at dens genereringspunkt ligger mellom gulvet og taket i tilhengeren som skal fastholdes av tilhengerfestet. Fortrinnsvis er dette genereringspunkt anbragt nær ved tyngdepunktet for den lastbærende tilhenger like over tilhengerkoblingen (fig. 7). De buete anleggsflater 10 danner en del av en enkelt bane som når den projiseres tvers over hele bredden på den faststående ramme 2 danner en grunn konkavitet inne i hovedrammen.

På hver av anleggsflatene 10 er det anbragt en bæredel 11. Hver av bæredelene 11 har en buet anleggsflate 12 som ligger

forskyvbart an mot en av anleggsflatene

10. Anleggsflatene 12 har en slik bredde

at de passer tett inn mellom, men er fritt glidbare i forhold til sideplatene 6 i den faststående ramme 2 (fig. 6). De fastholdes mot å bevege seg vertikalt bort fra an-leggsflaten 10 av føringsflenser 13. Førings-flensene 13 kan være enten fast eller løs-bart fastgjort til sideplatene 6 og kan dan-ne en glideklaring med bæredelene for anleggsflatene 12.

Til anleggsflatene 12 og utformet med sideklaring i forhold til føringsflensene 13 er det fastgjort et par opplagringsendepla-ter 14 og 15 (fig. 5). Ved deres øvre ender bærer disse i stiv forbindelse lagerrør 16. Det er anordnet ett lagerrør 16 for hver av bæredelene 11. Lagerplatene 14 og 15 er fastsveiset til både bæredelen for anleggs-flaten 12 og lagerrøret 16, så at lagerrøret 16 befinner seg i stiv forbindelse.

Hver av bæredelene 11 har også et par opplagringsstykker 17 som passer inn i føringsflensene 13 med tilstrekkelig kla-ring mellom disse og føringsflensene 13 til at det ikke vil være noen friksjonskontakt, (fig. 6). De nedre kanter på opplagringsstykkene 17 er fastsveiset til den øvre flate og til bæredelen for anleggsflatene 12. Side-kantene på opplagringsendeplatene 14 og 15 er fastsveiset til innerflatene på lager - stykkene for å forsterke montasjen.

Ved innerenden av hver av bæredelene 11 er endene på opplagringsstykkene 17 forbundet med hverandre over en forbindel-sesplate 18 (fig. 5). Forbindelsesplatene 18 er vertikale og formålet med disse vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Bæredelene 11 er forbundet over en forbindelsesstang 20 med hverandre. Begge ender på forbindelsesstangen 20 er av svakt innsnevret diameter og passerer gjennom klaringsåpninger 21 i forbindelsesplatene 18. Rundt stangen 20, nær hver av forbindelsesplatene 18, ligger det en stor støtdemper 22 av gummi. Gummistøtdem-perne 22 er montert på stangen 20 nær hver av dennes ender, og hver støtdemper ligger i avstand fra den nærliggende av-standsplate 18, adskilt med et avstands-stykke 23.

Sideplatene 6 er fast forbundet med en støtdemperstoppeplate 24 som er fastgjort på hver side av midtpunktet mellom bæredelene 11 i en kort avstand fra dette midt-punkt. Forbindelsesstangen 20 passerer gjennom begge disse plater og er utformet med en klaringsåpning 25 som tillater forbindelsesstangen å bevege seg fritt når stillingen for bæredelene 11 forandrer seg, uten å gripe inn med stoppeplatene 24.

Tilhengerfesteplaten 100 hviler på la-gerrørene 16 og forløper mellom disse la-gerrør 16. Tilhengerfesteplaten 100 har to opplagringsfordypninger 30 for å oppta de øvre partier av lagerrøret 16. Tilhengerfesteplaten er fastgjort til hvert av lager-rørene med en tapp 31 som hviler i midten av en gummipute 32 som er passet inn i lagerrøret 16. Tilhengerfesteplaten 100, la-gerrøret 16, tappen 31 og gummiputen 32 er alle vanlige og velkjente elementer når det gjelder konstruksjonen av tilhengerkoblingen. Derfor gis det ikke noen ytter-ligere detaljert beskrivelse av disse.

Den faststående ramme 100 er fastgjort til rammen i en trekkvogn over denne trekkvogns bakhjul. Når den er fastgjort slik, forløper den på tvers av traktor-rammen og fastgjøringen foregår ved hjelp av monteringsflensene 4.

Fastgj øringen av tilhengerfesteplaten 100 til bæredelene 11 ved hjelp av det vanlige lagerrør 16, tappen 31 og gummiputen 32 gjør det mulig for tilhengerfesteplaten å vippe eller svinge om en akse som for-løper på tvers av trekkvognens ramme og parallelt med monteringsbrakettmontasjen 1. Denne vippebevegelse eller svingebevegelse for tilhengerfesteplaten 100 er vanlig. Når imidlertid trekkvognen passerer henover en uregelmessig flate, slik at bakhjulene på en side løftes høyere enn bakhjulene på den annen side, vil vridnings-bevegelsen for trekkvognrammen i den vanlige tilhengerkobling av typen med stiv svingetapp bli overført direkte til tilhengeren, og forenden på tilhengeren tvinges til å vri seg sammen med trekkvognrammen. Når tilsvarende påvirkning forekommer ved koblingen ifølge oppfinnelsen, vil det imidlertid foregå en relativforskyvning i sideretningen av bæredelene 11 i forhold til den faststående ramme 2. Fig. 4 illu-strerer denne situasjon. Når derfor trekkvognrammen vrir seg, det vil si at den løf-tes på en side, beveges den faststående ramme sammen med trekkvognrammen. Imidlertid er tilhengerfesteplaten 100 fastholdt sikkert av tilhengeren, og til bæredelene 11, og vil være tilbøyelige til å forbli i sin opprinnelige stilling, mens den faststående ramme beveger seg sideveis i forhold til bæredelene. Dette foregår på grunn av den relative glideforskyvning mellom anleggsflatene 10 og anleggsflatene 12.

Dersom omvippingen av trekkvognens ramme i sideretningen er meget sterk, vil denne forskyvningsbevegelse mellom bæredelen 11 og den faststående ramme 2 fort-sette inntil den stoppes ved at en av gum-mistøtdemperne 22 bringes til anlegg mot den tilstøtende støtdemperstoppeplate 24. Denne tilstand er illustrert i fig. 4. Følge-lig kontrolleres graden av sideforskyvning nøyaktig. Det samme foregår når trekkvognen foretar en retningsforandring med høy hastighet. I dette tilfelle er imidlertid pro-sessen omvendt. Når dette forekommer, holder trekkvognrammen seg horisontal, men tilhengeren vil som følge av sentrifugalkraften føres sideveis i forhold til trekkvognrammen. Fordi bunnen på tilhengeren kan veksle på denne måte, holder tyngdepunktet for lasten seg stort sett midt mellom hjulene på trekkvognen istedenfor å bevege seg mot kurvens utside som følge av at tilhengeren vipper over under påvirkning av sentrifugalkraften. Dette kommer av det trekk at genereringspunktet for den bue som omvekslingen foregår langsetter, er plasert i eller nær ved tyngdepunktet for tilhengeren.

Når hjulene på trekkvognen løftes på en side, for eksempel ved å passere henover en ujevn flate, slik det er forklart foran, vil den nedre forende på tilhengeren føres bort fra den side av trekkvognen som løf-tes. Følgelig blir i realiteten tilhengerens topp vippet mot den side av trekkvognen som er blitt løftet. I den vanlige tilhenger-festekonstruksjon blir tilhengeren vridd slik at den vippes bort fra de løftete hjul. Når dette sistnevnte skjer, blir tyngdepunktet for den lastbærende tilhenger ført bort fra de løftede hjul og de krefter som streber etter å velte tilhengeren vil økes. Ved denne oppfinnelse blir imidlertid tyngdekraften for belastningen ført i motsatt retning av omvippingen, hvilket be-virker at tyngdepunktet holdes i et punkt som ligger sentrert mellom hjulene, noe som i høy grad reduserer de krefter som strever etter å velte over vognen. Dette resultat kommer igjen av det trekk at rela-tivforskyvningen mellom trekkvognen og tilhengeren foregår om et punkt som ligger i eller nær tyngdepunktet for lasten. Det samme gjelder som resultat av føringen av den nedre frontende på tilhengeren utad, når tilhengeren foretar en retningsforandring ved høy hastighet.

En viktig faktor er at de faststående

opplagringer og de bevegelige opplagringer

normalt forløper sideveis utenfor kantene

på tilhengerfesteplaten. Dette trekk er særlig viktig når det kombineres med trekket

å ha en opplagringskurveradius med stør-re lengde enn lengden for den faststående

ramme og dens opplagringsflate, særlig

med buesenteret generelt sett ved tyngdepunktet for tilhengeren. Dette resultat er

i realiteten en firepunktopphengning for

tilhengeren, hvor hjulene danner to punkter og opplagringene danner de to andre

punkter.

Man vil erkjenne at det kan foretas et

stort antall forandringer i den spesielle

konstruksjon som er blitt beskrevet. For

eksempel kan føringsflensene 13 gj øres løs-bare fra sideplatene 6, hvorved de kan ut-skiftes, reguleres eller utstyres med under-lagsplater (shims), når dette ønskes som

kompensasjon for slitasje. Anleggsflatene

10 og 12 kan ha friksjonen redusert ved å

være påført et sjikt av et egnet friksjons-reduserende materiale såsom nylon, på den

ene av disse samvirkende flater.

Claims (5)

1. Kobling mellom en trekkvogn og en

tilhenger der tilhengeren tilkobles og un-derstøttes av en tilhengerfesteplate som er svingbar om en i forhold til trekkvognen tversgående akse og som holdes av en un-derstøttelsesinnretning forsynt med tversgående konvekst buet anleggsflate på un-dersiden hvilende på et konkavt buet anlegg på trekkvognen, slik at nevnte under-støttelsesinnretning kan utføre en tversgående bevegelse langs de krumme flater,karakterisert ved at understøttel-sesinnretningen omfatter et par bæredeler (11) som er svingbart festet en ved hver sin side av tilhengerfesteplaten (100) for svinging av tilhengerfesteplaten (100) om den nevnte tversgående akse og som bærer hver sin konvekse anleggsflate (12) kom- plementært utformet til en konkav an leggsflate (10) på hver av et par adskilt-liggende, konkavt buete anleggsplater som er festet til en faststående ramme (2) på trekkvognen, hvilke flater forløper utad iallfall til tilhengerfesteplatens sidekanter og at et forbindelsesorgan (20) forbinder bæredelene (11) med hverandre for samtidig bevegelse av disse på de tilhørende anleggsflater, samt at bæredelen (11) samvirker med stoppeorganer (24) slik at de konvekse anleggsf later (12) kan utføre en begrenset tversgående bevegelse i forhold til de komplementære konkave anleggsflater.

2. Anordning i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at bueradien for de konvekse og konkave opplagringsflater (12; 10) som i og for seg kjent er større enn lengden for den faststående ramme (2).

3. Anordning i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at for-bindelsesorganet (20) er en forbindelsesstang som forløper mellom bæredelene (11) og holder disse i en fast avstand i forhold til hverandre.

4. Anordning i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at de konvekse anleggsf later (12) ra-ger sideveis innunder føringsflenser (13) på den faststående ramme, for å hindre at bæredelene (11) løftes vesentlig bort fra den tilstøtende anleggsflate (10).

5. Anordning i samsvar med påstand 3 eller 4, karakterisert ved at stoppe-organene omfatter et par stoppeplater (24) montert på den faststående ramme (2) og utstyrt med åpninger (25) for bevegelse av forbindelsesstangen (20) gjennom disse, og at forbindelsesstangen (20) bærer et par ettergivelige støtdemperelementer (22) som ligger an mot hver sin bæredel (11) og er bevegelige sammen med bæredelene og forbindelsesstangen til og fra anlegg mot stopperplatene (24).