NO120472B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til stripefri farging av tekstilmateri-

aler av polyamider, samt egaliseringsmiddel for fargingen.

Tekstilmaterialer som består av polyamider blir farget

med de forskjelligste fargestoffer, f.eks. med sure ullfargestoffer, metallkompleks- og kromeringsfargestoffer ved temperaturer under og over 100°G. Men herved blir det ikke oppnådd tilfredsstillende resultater, da det viser seg at det ikke er mulig å utligne uregelmessigheter hos garnet, hvilke hovedsakelig er blitt forårsaket av filtervariasjoner og av forskjellige strekke- og fikseringsopera-sjoner. Slike uregelmessigheter hos garnet viser eeg etter fargin-

gen, alt etter varens art, tydelig som striper, bånd eller urolig varebilde, og nedsetter varens salgsverdi i betydelig grad.

Hittil har man - bortsett fra valg av fargestoff for å hindre blokkeringsvirkninger - for å unngå disse vanskeligheter, foreslått å benytte en langsom farging i nærvær av svellingsmidler, for å øke fibrenes gjennomtrengbarhet. Som svellingsmidler er eksempelvis fenoler og klorerte aromatiske forbindelser vanlige. Disse produkter har imidlertid en rekke ulemper. Deres anvendelse er som oftest ikke enkel, og de er bare virksomme i høye konsentra-sjoner. Dessuten blir de delvis sterkt absorbert av fibrene, hvilket gjør. det vanskelig å fjerne dem fullstendig etterpå, og kan føre til beskadigelser av fibrane. De er mer eller mindre toksiske. Stripedannelsen blir riktignok nedsatt, men blir ikke fullstendig eliminert.

Videre har man forsøk, ved å tilsette et potensielt surt hjelpemiddel til fargebadet, å styre fargestoffets adhesjons-evne ved å forskyve fargevæskens pH-verdi under fargeoperasjonen, og derved å'oppnå egale fargninger. Men den av materialet betingede stivhet hos vevnaden kan likevel ikke utlignes på denne måte.

Ennvidere er det kjent å medanvende overflateaktive stoffer. Eksempelvis har man forsøkt å oppnå egale fargninger ved til fargebadet å tilsette kationaktive midler, som er i stand til sammen med sure ullfargestoffer å danne komplekser og å forsinke disses påføring på fibrene.

Men heller ikke denne fremgangsmåte gir tilfredsstillende resultater, fordi de kationaktive produkter har tilbøyelighet til å felle ut de sure fargestoffer. Heller ikke tilsetning av ikke-ionogene dispergeringsmidler til fargebadet fjerner alle ulempene og byr ikke den nødvendige sikkerhet. Ennvidere er det, som tilsetning til" fargebadet, blitt foreslått å benytte slikeanionaktive produker som konkurrerer med fargestoffet om fibrenes frie bindingssteder. Disse produkter har imidlertid enten en så stor affinitet til polyamidfibre at alle fibrenes bindesteder blir besatt av hjelpemidlet, og at fargebadene ikke kan forbrukes full-> stendig, eller de kan ved lyse fargninger forsinke syrefargestoffers påføring på polyamidfibrane, men likevel oppnås"det ikke noen tilfredsstillende utjevning av den materialbetingede stripedannelse hos fibrene.

Ennvidere er det i litteraturen beskrevet produkter som utgjør en kombinasjon av spesielle, anionaktive stoffer og av kompleksdannende, svakt kationaktive, overflateaktive forbindelser, som f.eks. polyvinylpyrrolidon eller oksetylerte aminofenoler.

Slike produkter er i mange tilfeller i stand til temmelig godt å utligne den materialbetingede stripedannelse hos polyamidfibre som farges med syrefargestoffer, men virker, spesielt i vanskelig fargende syrefargestoffkombinasjoner, forskjellig retardiserende på fargestoffkombinasjonens enkelte komponenter, slik' at det opptrer fargestofftap og fargetoneendringer. Den fullsten-dige virkning av disse blandinger inntrer først ved temperaturer over 100°C, slik at man for å hindre den på grunn av høy temperatur eventuelt inntredende oksydasjon, og dermed følgende fibersvekning, må medanvende antioksydasjonsmidler. Når det på polyamidfibre påføres fargende metallkompleksfargestoffer og reaktivfargestoffer, blir ujevnhetene i vevnaden ikke utjevnet tilfredsstillende, og det inntrer en sterk retarderingsvirkning hos enkelte fargestoffer. En ulempe ved fremgangsmåten er også den at fargebadets pH må innstil-les helt nøyaktig hvis et optimalt arbeidsresultat skal oppnås..

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til stripefri farging av tekstilmaterialer av polyamider, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat man til fargebadene som egaliseringsmiddel setter fargeløse forbindelser med den generelle formel:

hvori R betyr et hydrogenatom eller en alkylrest,

A betyr en alifatisk, aromatisk, aralifatisk eller cykloalifatisk rest,

Z betyr en anionaktiv gruppe -SO^B, -OSO^B, -COOB eller

-SOgCHgC^OSO^B, hvor B er hydrogen eller alkalimetall,

n betyr et tall fra 1 til 3,

eventuelt i kombinasjon med svakt kationaktive, kompleksdannende baser.

Fortrinnsvis kommer, som forbindelser med formel I, slike til anvendelse hvor R betegner et hydrogenatom, A en alkylrest med 1-4 karbonatomer, et fenylen, naftalen eller en med en eller flere nitrogrupper, aminogrupper, lavmolekylære alkyl- eller alkoksyestere og/eller halogen-substituert fenylen- eller naftalen-rest, og Z og n har de ovennevnte betydninger.

Oppfinnelsen vedrører videre egaliseringsmidler for stripefri fargning av tekstilmaterialer av polyamider, idet egali-seringsmidlet erkarakterisert vedat det omfatter forbindelser med formel

hvori R betyr et hydrogenatom eller en alkylrest,

A betyr en alifatisk, aromatisk, aralifatisk eller cykloalifatisk rest,

Z betyr en anionaktiv gruppe -SO^B, -OSO^B, -GOOB eller

-S02GH2GH20S0^B, idet B betyr hydrogen eller alkalimetall,

n betyr et tall fra 1 til 3,

eventuelt i kombinasjon med svakt kationaktive, kompleksdannende baser.

Uten fare for fiberbeskadigelse kan man, uten tilsetning av videre beskyttelsesmidler foreta farging med de forbindelser som oppfinnelsen dreier seg om, også ved temperaturer opp til 130°C, hvilket i mange tilfelle ytterligere medfører en utbytte- og egali-tetsforbedring.

En særlig fordel består deri at man ved bruk av produktene i henhold til oppfinnelsen på polyamidtekstiler kan oppnå matte fargninger, da det i praksis stadig ønskes at den fargede vare skal være uten glans.

Forbindelsene som har den alminnelige formel (I) kan fremstilles ved f.eks. å omsette aminer som har formelen med cyanurklorid, fortrinnsvis i vandig medium, ved en fceaksjons-temperatur på 0 - 100°C, under nøytralisering av det frigjorte hydrogenklorid.

Som nøytraliseringsmidler kommer her fortrinnsvis på tale anorganiske syrebindende stoffer, eksempelvis jordalkalihydrok-syder, -karbonater eller -hydrogenkarbonater. R

Som aminer av den alminnelige formel NH-A-(Z) kommer eksempelvis følgende stoffer på tale:

l-amino-benzen-2-sulfonsyre,

l-aminobenzen-3-sulfonsyre,

l-aminobenzen-4-sulfonsyre,

l-aminobenzen-2,4-disulfonsyre,

l-aminobenzen-2,5-disulfonsyre,

4-aminotoluen-2-sulfonsyre,

1-aminobenzen-4-klor-3~sulfonsyre,

(3-aminoetanol-svovelsyreester,

(3-N-metylamino-etansulf onsyre,

l-aminobenzen-3-karboksylsyre,

l-aminobenzen-4-karboksylsyre, l-aminobenzen-'3p-oksyetylsulf on-svovelsyreester,

1- aminobenzen-4-p-oksyetylsulfon-svovelsyreester,

p-sulfato-propionsyre-(p-aminofenylamid),

p-sulfanilamido-monoetylsulfat,

p-(N-metyl-N-p-aminofenyl-sulfamid)-monoetylsulfat, 2- amino-5-sulfobenzoesyre,

l-aminocykloheksan-4-sulfonsyre,

1- naftylamin-3,6-disulfonsyre,

2- aminonaftalen-5-sulfonsyre.

Fremstilling av 2,4>6-s-triazin-triaminobenzen-p-oksetylsulfon-svovelsyreestere kan også skje ved at cyanurklorid omset-tes med aminobenzen-p-oksetylsulfon i smeltet tilstand eller løst opp i et høytkokende organisk oppløsningsmiddel, f.eks. xylol, og deretter følgende forestring av den dannede trioksyforbindelse med konsentrert svovelsyre.

Som kompleksdannende, svakt kationaktive produkter, som eventuelt kan tilsettes til fargebadet sammen med de i formel I angitte forbindelser, kommer eksempelvis i betraktning tilleirings-forbindelser av alkylenoksyd til alkylaminer eller til polyalkylen-polyaminer, fortrinnsvis addisjonsforbindelsene av 2 - 30 mol etylenoksyd til 1 mol av et alkylamin som har minst en alkylrest med 8 - l8 karbonatomer, eller til et substituert alkylamin, f.eks. en forbindelse med formelen:

i hvilken R' betegner en alkylrest med 8 - 18 karbonatomer, eller 1 mol av et polyalkylenpolyamin som f.eks. etylendiamin, dietylen-triamin eller heksametylendiamin; kondensasjonsprodukter av melamin, formaldehyd og en tilleiringsforbindelse av fortrinnsvis 8 - 80 mol etylenoksyd til 1 mol trietanolamin, eller kondensasjonsprodukter som er fått ved sur kondensering av formaldehyd og alkylen-tillei-ringsforbindelser, spesielt av 8 - ^ 0 mol etylenoksyd til 1 mol av en blanding av et simpelt aromatisk amin, f.eks. anilin, og en fenol, samt eventuelt et lavmolekylært alkanolamin, spesielt trietanolamin. Ennvidere kan det anvendes kvaterneringsprodukter av de foran nevnte forbindelser, f.eks. slike som dannes ved omsetning med dimetylsulfat.

Forholdet mellom anionaktiv og eventuelt medanvendte kationaktiv forbindelse kan varieres innenfor vide grenser. Således kan, som allerede nevnt foran, de ved den alminnelige formel I beskrevne anionaktive forbindelser anvendes alene også, med godt resultat. Benytter man blandinger av de nevnte anionaktive og kationaktive forbindelser, kan forholdet mellom komponentene inn-stilles etter de i praksis opptredende forhold. - Det kan beny.^.es like store mengder av komponentene, men som regel har det vist seg å være fordelaktig å anvende den anionaktive forbindelse i overskudd. Fortrinnsvis benyttes det et forhold av 3 vektdeler av den anionaktive forbindelse til 1 vektdel av den kationaktive forbindelse.

Eventuelt kan man til blandingene av anionaktive og kationaktive forbindelser ytterligere tilsette - for stabiliserings-formål - ca. 0,5 - 2 % av en ikke-ionogen, overflateaktiv forbindelse, f.eks. addisjonsproduktet av 20 - /[ 0 mol etylenoksyd til 1 mol av alkylfenol som inneholder ca. 8 - 12 karbonatomer i alkylresten.

Fargningen kan foretas ved ca. 100°C. Forhøyelse av fargningstemperaturen til 120 - 130°C er mulig, men er i de fleste tilfelle ikke nødvendig for å oppnå stripefri fargninger som har god fargedybde. Fargebadet skal være surt. Dets pH-verdi kan være mellom ca. 3°g ca. 6, fortrinnsvis mellom 3 og 4«

Fordelaktig er også at det i henhold til oppfinnelsen kan oppnås gode resultater bare ved å anvende en så liten tilset-ningsmengde som 0,5 - 3 yekt-% av blandingen av anion- og kationaktiv substans, eller av det kationaktive hjelpemiddel, hvilket er lite sammenlignet med før kjente hjelpemidler. I mange tilfeller har endog bare 0,5-2 vekt-% tilsetning, beregnet på varens vekt, vist seg å være tilstrekkelig.

Ved bruk av forbindelsene resp. blandingene i henhold til oppfinnelsen oppnås det stripefri, egale fargninger på polyamid-fibermaterialer. Noen nedsettelse av fargedybden resp. noen farge-toneforandringer inntrer ikke eller i allfall bare i en grad som er uten betydning i praksis. De foran nevnte ulemper, som opptrer ved de før kjente metoder, unngås.

Når produktene anvendes ved fargning av polyamidfibre med sure ullfargestoffer, oppnås det god våtekthet resp. gniekthet. Særlig gode resultater oppnås når det som anionaktive forbindelser av formel I anvendes slike som har grupperingen -SO^CH^CHg-OSO^B (hvor B har den foran, for formel I, angitte betydning), og man etter fargningen behandler produktet i det friske spylebad med alkalier i nærvær av høyere - og høymolekylære, hydroksylgruppeholdige forbindelser ved temperaturer mellom 60 og 90°c i ca. 1 til 20 minutter. Ved denne behandling i alkalisk medium dannes det i det anionaktive hjelpemiddel reaktive vinylsulfongrupper, som fører til en fornetting med de tilsatte hydroksylgruppeholdige forbindelser. Denne ekthetsforbedrende behandling kan også utføres på den måte at de i nærvær av forbindelsene ifølge formel I, som har grupperingen SOg-CHg-CHg-OSO^B, hvor B har ovennevnte betydning, på polyamid-vevnader fremstilte fargninger klotses sammen med alkalier og hydroksylgruppeholdige forbindelser, og som vanlig gjøres ferdige på spennremmer ved 90 - l80°C i fra 10 minutter til ^ 0 sekunder.

Som alkalier for etterbehandlingen kommer særlig på tale alkalihydroksyder, -karbonater og -bikarbonater samt alkali-salter av organiske syrer, som ved høyere temperatur omdannes til hydroksyder resp. karbonater. Som eksempler kan nevnes natrium- hydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumkarbonat, kaliumkarbonat og de tilsvarende bikarbonater, natriumacetatkaliumacetat samt natrium-eller kaliumsaltet av trikloreddiksyre.

Alkaliene anvendes i alminnelighet i mengder på oa. 0,3 - 10vekt-$, fortrinnsvis 0,3 - 5 vekt-%, beregnet på varens vekt. Mengden skal velges slik at det fåes en pH-verdi på minst 8. Hvis det benyttes forbindelser som ved høyere temperatur går over til å danne alkalier, f.eks. natriumsaltet av trikloreddiksyre, kan man også arbeide nøytralt eller svakt surt.

Som høyeremolekylære forbindelser av syntetisk opprin-nelse, som inneholder alkoholiske hydroksylgrupper, kommer f.eks. i betraktning: polyvinylalkoholer med K-verdier på ca. 10 til 100 (etter Fickentscher, Cellulosechemie Band 13, side 58 (1932))i og da såvel fullstendig som bare delvis forsåpede polyvinylalkoholer med et rest-acetyl-innhold på 0 - 90 °I°> samt polyvinylacetaler som inneholder hydroksylgrupper, d.v.s. partielt acetaliserte polyvinylalkoholer, f.eks. acetalisert méd formaldehyd, acetaldehyd, benz-aldehyd eller andre alifatiske eller aromatiske aldehyder med- en acetyleringsgrad på 0 - 99 %°S K-verdier på 10 - 100. Ennvidere blandingspolymerisater av monomere vinylforbindelser, som vinylklo-rid, akrylsyreestere, metakrylsyreestere, akrylnitril, styren, osv. med vinylestere som vinylformat, vinylacetat, vinylpropionat,- osv., som ved partiell forsåpning bevirker innføring av hydroksylgrupper. Andelen av vinylestergruppene i de nevnte blandingspolymerisater kan variere mellom ca. 0,5 og 99 $>°S vinylesterkomponentenes forsåp-ningsgrad kan variere innenfor området ca. 10 til 100 %. Egnet er ennvidere harpikser eller delvis forsåpede polymerisater av vinylestere med polyetylenglykoler, f.eks. slike som er beskrevet i de tyske patentskrifter nr. 1.081.229 og I.O94.457.

Blant hydroksylholdige forbindelser av naturlig opprin-nelse er blant annet kullhydrater, som f.eks. stivelser (hvete-, ris-, potet-stivelse, osv.), tragant, tannin, johannesbrødkjernemel samt partielt med lavere en- eller toverdige alifatiske alkoholer med 1 - 4 C-atomer foretret johannesbrødkjernemel, modifiserte stivelsespreparater, f.eks. britisk-gummi, sukker og sukkeralkoholer, og ennvidere med lavere karbonsyrer resp. lavere alkoholer med 1-4 C-atomer forestret eller foretret cellulose, som f.eks. metylcellu-lose, karboksymetylcellulose, osv., egnet.

Eksempel I

I et lukket fargeapparat blir 100 deler av en normalt sterkt stripefargende, i renning og islett av endeløse tråder bestående polyamidvevnad farget i 1 time ved 100°C med 2 deler av et sterkt på garn-uregelmessigheter reagerende surt ullfargestoff, som har følgende sammensetning

3 deler eddiksyre (30 %'s) 3 deler av forbindelsen

1000 deler vann

etter at fargebadet var blitt oppvarmet til denne temperatur i løpet av 40 - 50 minutter. Etter spyling og tørking får man en stripefri, godt ekte grå fargning.

Ennå bedre ekthet kan oppnås hvis man i det første spylebad behandler med:

2 deler trikloreddiksurt natrium, resp.

2 deler natriumkarbonat alene eller i forbindelse med

2 deler tannin, i 20 minutter ved 60 - 80°C.

Like gode resultater oppnås hvis denne arbeidsmåte

utføres med

2 deler natronlut (32,5 %'s) ved 20°G.

Den beskrevne etterbehandling kan skje ved klotsing på en foulard, hvoretter den fargede vevnad gjøres ferdig ved å tørke i 5 minutter ved 140°C i en strammeramme.

I begge tilfelle får man et mattfarget produkt som har et behagelig "grep".

Eksempel 2

100 deler av den i eksempel I nevnte vevnad farges på den i eksempel I angitte måte med en fargeblanding som har følgende sammensetning:

3 deler av et surt ullfargestoff som har formelen:

0,5 deler av et kondensasjonsprodukt av 1 mol stearylamin og

12 mol etylenoksyd (30 %'s),

1,5 deler 2,4>6-tri-(l-aminobenzen-4-sulfonsurt natrium)-s-triazin,

3 deler eddiksyre (30 %'s),

1000 deler vann.

Allerede ved fargningstemperaturer på 100°G oppnår man en ekte, stripefri, blå fargning. Men også fargningstemperaturer på 130°C kan anvendes med meget godt resultat.

Som kationaktiv forbindelse kan man med like bra resultat anvende 1 del polyvinylpyrrolidon i stedet for 0,5 deler av kondensasjonsproduktet av 1 mol stearylamin og 12 mol etylenoksyd. Eksempel 3

1000 deler av den i eksempel 1 nevnte polyamidvevnad, som gir stripeformet fargning, farges i et lukket fargningsapparat ved hjelp av 2 deler av et komplekst krom - 2:l-fargestoff, som er fremstilt av 2 mol av forbindelsen

3 deler 2,4>6-tri-(l-aminobenzen-3-sulfonsyrt kalium)-s-triazin,

1 del av et kondensasjonsprodukt av 6 mol formaldehyd, 1 mol melamin og 1 mol av et tilleiringsprodukt av JO mol etylenoksyd og 1 mol trietanolamin, fremstilt ved kondensasjon i

surt medium, som til slutt ble kvaternert med dimetylsulfat, 0,75 deler av et tilleiringsprodukt av JO mol etylenoksyd til 1 mol

nonylfenol (30 #'s),

3 deler eddiksyre (30 ps),

1000 deler vann,

hvorunder man i løpet av 1 time bragte temperaturen opp til 100°G, farget ved denne temperatur i 45 minutter, og det til slutt ytterligere kan sluttfarges i 15 minutter ved 120°C.

Etter spyling og tørking får man en stripefri orange fargning med gode ektheter.

I stedet for det ovenfor beskrevne kationaktive produkt kan man med likt godt resultat anvende 1 del av en forbindelse som fåes når 213 g av tilleiringsproduktet av 6l6 g (14 mol) etylenoksyd til 93 g (mol) anilin opphetes sammen med 28,2 g fenol og 60 cm^ 30 % fs formaldehydoppløsning i nærvær av 40 cm^ 64 $'s svovelsyre under omrøring i 50 minutter ved 100 - 105°G, deretter innstiller oppløsningens pH-verdi på 9 ved tilsetning av natronlut, og metyle-rer kondensasjonsproduktet ved tilsetning av 91 g dimetylsulfat ved 50 - 60°C, hvorved det som oppløsning fås 291 g av det kvaternære kondensasjonsprodukt.

Eksempel 4

100 deler av den i eksempel I beskrevne, sterkt stripefargende polyamidvevnad farges under de i eksempel I angitte betin-gelser med en fargeflotte av følgende sammensetning:

2 deler av et reaktivfargestoff som har konstitusjonen

3 deler 2,4>6-tri-(l-aminobenzen-3-sulfonsurt kalium)-s-triazin,

1 del av et kondensasjonsprodukt av 12 mol etylenoksyd og 1 mol stearylamin (30 $'s),

2 deler eddiksyre (30 Ps),

1000 deler vann.

Etter spyling og tørking får man en stripefri, ekte gulfargning som hva fargedybde og fargetone angår, tilsvarer en ubehandlet fargning.

Eksempel 5

I et lukket fargeapparat blir det på 100 deler av det i eksempel I nevnte polyamidvevnad ved 100°G og i 1 time farget med en kombinasjon av sure ullfargestoffer av

4 deler av det røde fargestoff A,

3,6 deler av det gule fargestoff B,

0,05'deler av det blå fargestoff C.

Fargestoff A:

Fargestoff B: Fargestoff G

1,6 deler 2,4»6-tri-(l-aminobenzen-3-sulfonsurt kalium)-s-triazin, 0,5 deler av et kondensasjonsprodukt av 12 mol etylenoksyd og

stearylamin (30 $'s),

3 deler eddiksyre (30 Ps),

1000 deler vann,

hvoretter vevnaden spyles og tørkes.

Man får en rød, stripefri og jevn fargning, hvis fargetone og fargedybde helt tilsvarer den ubehandlede fargning.

I stedet for 1,6 deler 2,4>6-tri-(l-aminobenzen-3-sulfonsurt kalium)-s-triazin, kan det anvendes 1,6 deler 2,4;6-tri-(l-aminobenzen-2-sulfonsurt natrium)-s-rtriazin.

Eksempel 6

100 deler av den i eksempel I angitte vevnad behandles etter sviing i et bad av den følgende sammensetning, i 10 minutter ved 30°C:

1000 deler vann,

3 deler 2,4>6-tri-(l-naftylamin-3,6-disulfonsyre)-s-triazin,

1 del av forbindelsen:

(hvor R = soyaolje),

0,25 deler av en med 20 mol etylenoksyd oksetylert nonylfenol og 3 deler eddiksyre (30 #'s).

Deretter blir det, gjennom en sil, til badet satt

3 deler av 2:l-kromkompleksforbindelsen av fargestoffet med formel

i form av vandig oppløsning, og derpå opphetes det i løpet av JO minutter til 100°C og farges ved denne temperatur i 60 minutter.

Til slutt blir den fargede vare spylt og tørket. Det fåes en jevn, egal, grå fargning.

Uten tilsetning av hjelpemidlene i henhold til oppfinnelsen blir de ved sviingen dannede tallrike små knupper på vevnaden farget dypere enn resten av vevnaden, på grunn av deres større affinitet til fargestoffet.

Eksempel 7

100 deler av den i eksempel I angitte vevnad behandles i 15 minutter ved J0°G i et bad av følgende sammensetning:

3 deler 2,4>6-tri-(l-aminobenzen-2,4-disulfonsyre)-s-triazin

1 del av et kondensasjonsprodukt av 6 mol etylenoksyd med 1 mol laurylamin, og

3 deler eddiksyre (30 % ls),

1000 deler vann.

Deretter tilsettes gjennom en sil 2 deler av fargestoffet som har formelen:

hvoretter badet i løpet av 4° minutter opphetes til koketemperatur, og man farger i 60 minutter ved 100°C.

Etter spyling og tørking får men en egal, stripfri, kornblå fargning.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til stripefri fargning av tekstilmaterialer av polyamider, karakterisert ved at man til fargebadene som egaliseringsmiddel setter fargeløse forbindelser med den., generelle formel:

hvori R betyr et hydrogenatom eller en alkylrest, A betyr en alifatisk, aromatisk, aralifatisk eller cykloalifatisk rest, Z betyr en anionaktiv gruppe -SO^ B, -OSO^ B, -COOB eller -S02 CH2CH20S03B, hvor B er hydrogen eller alkalimetall, n betyr et tall fra 1 til 3, eventuelt i kombinasjon med svakt kationaktive kompleksdannende baser.

2. Egaliseringsmiddel for stripefri fargning av tekstil materialer av polyamider, ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter forbindelser med formel

hvori R betyr et hydrogenatom eller en alkylrest, A betyr en alifatisk, aromatisk, aralifatisk eller cykloalifatisk rest, Z betyr en anionaktiv gruppe -SO^ B, -OSO^ B , -COOB eller -S02 GH2 CH2 OSO^ B, idet B betyr hydrogen eller alkalimetall, n betyr et tall fra 1 til 3, eventuelt i kombinasjon med svakt kationaktive, kompleksdannende baser.