NO823144L - Antikariessammensetning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sammensetninger for

å hindre karies eller tannråte. Mer spesielt angår oppfinnelsen fluoridholdige sammensetninger som har bedret aktivitet for å hindre tannemaljekaries.

Bruken av oppløselige fluoridsalter såsom tinnfluorid og natriumfluorid, for å redusere forekomsten av tannkaries i befolkningen er velkjent og er nå innført i en rekke land. Tilførselen av disse fluoridforbindelser kan skje i mange former, såsom tilsetning til drikkevannet, profesjo-nell behandling av tannleger eller ved at de tilsettes forskjellige munnhygieniske sammensetninger, såsom tannkrever og munnskyllevann.

Det er også kjent at sink spiller en viss rolle

med hensyn til utviklingen av tennene. F.eks. er det i US-PS 4.160.821 utstedt 10. juli 1979 beskrevet en sammensetning for å behandle gingivitis som består av en væske med høyt innhold av glycerol samt et sinksalt, f.eks. sinkjlorid som er oppløselig i glycerol. I en artikkel med tittelen "A Study of Zinc in Human Teeth", Arch. Oral Biol., bind 8, side 135 - 144, 1963, Pergamon Press Ltd. (Trykt i Stor-britannia) , så siterer forfatterne tidligere rapporter av dyrestudier i publikasjoner av McClure (1948), "Observations on induced caries in rats", J. Dent. Res. 27, 34 - 40) og Mansell&Hendershot (1960, "The spectrochemical analysis of metals in rat molar enamel, femur and incisors", Arch. oral Biol. 2, 31 - 37), hvor det er angitt et relativt høyt innhold av sink i tennene og indikerer at skjønt nærværet av sink har en ukjent betydning i tennene og at det ikke er noe bevis for at sink reduserer tannråte hos mennesker eller hos dyr, så bør forholdet mellom sinkkonsentrasjonen i emaljen og tannråten belyses før nevnte element kan elimineres som en faktor av betydnJ.ng_i._±annheJLae.n_.__E.t .sammendrag av et foredrag med tittelen "Fluoride Content in Enamel After Topi-cal Applications of AlCl^/ZnC^ and NaF", som ble presentert vedden 25. ORCA Kongress, Caries Res. 13(2): 99, 1979, refer-erer in vitro-eksperimenter som ble utført på tre grupper bestående av 10 tenner hver og hvor nevnte sammendrag konklu-

derer med at en forbehandling med AlCl^resulterte i en betydelig økning av F i emaljeoverflaten, men at økningen var betydelig lavere i tenner som bare var behandlet med NaF eller forbehandlet med ZnC^.

I british patent nr. 1.373.003 publisert 6. novem-ber 1974, er det beskrevet en tannkremsammensetning som har aktivitet mot plakk på tannoverflaten og hvor sammensetningen innbefatter et svakt oppløselig sinksalt, som er definert som et sinksalt av en syre, forskjellig fra zinkfluorid eller dets hydrater, og med en vannoppløselighet som er større enn den man har for sinkfosfat og mindre enn 1 g sink pr. 100 ml vann ved 20°C, foruten en blanding av rensemidler. Tannkremen kan også inneholde et forenelig slipemiddel, såsom aluminium-oksyd, samt andre vanlige kjente tannkremingredienser.

US-PS 4.146.606 utstedt 27. mars 1979 angår en farmasøytisk sammensetning for dental bruk, og som blant annet kan undertrykke tannkaries, og hvor nevnte sammensetning inneholder en strontiumforbindelse, en sinkforbindelse, garvesyre og eventuelt en fluorforbindelse i et slikt vekt-forhold, at vektforholdet strontium, sink, garvesyre og fluor er 1 til 3:2 til 4:1 til 3:0 til 4.

US-PS 4.138.477 utstedt 6. februar 1979 beskriver en sammensetning for å hindre og bekjempe dårlig ånde, og hvor sammensetningen også er angitt å være effektiv for å hindre tannstein, plakk, tannråte og pyore og hvor sammensetningen som den vesentlige ingrediens inneholder et sink-polymerkompleks fremstilt ved en reaksjon eller en chelati-sering av en sinkforbindelse med en anionisk polymer som inneholder karboksyliske,sulfoniske og/eller fosforsyreradikaler. Sammensetningen kan videre inneholde en fluorholdig forbind-else som beskytter tennene mot nedbrytning.

Man har-nå—oppdaget—a-t utvikILingshastigheten av tannemaljekaries, slik denne erkarakterisertsom en proksi-mal karies på glatte overflater, i sprekker og i huller, kan hindres eller i vesentlig grad retarderes ved at man daglig påfører tennene en sammensetning som innbefatter et farmasøy-tisk akseptabelt oralt hygienisk bærestoff eller fortynnings middel som inneholder en effektiv konsentrasjon for å hindre eller å hemme tannemaljekaries, av et farmasøytisk akseptabelt fluoridsalt og et farmasøytisk akseptabelt sinksalt i tilstrekkelig mengde til at man får tilveiebragt et stort overskudd pr. vekt av sinkioner i forhold til fluoridioner, dvs. minst 7:1, fortrinnsvis ca. 10:1, pr. vekt. Videre har man funnet at gingival inflammasjon kan behandles med godt resultat eller at man kan hindre utvikling av gingivitis ved daglig anvendelse av overnevnte sammensetning.

Typiske farmasøytisk akseptable fluoridforbindelser som kan brukes i foreliggende sammensetninger innbefatter natriumfluorid, kaliumfluorid, litiumfluorid, aluminiumfluorid, sinkfluorid, tinnfluorid, natriummonofluorfosfat, surgjort fosfatfluorid, ammoniumfluorid, ammoniumbifluorid og aminfluorid.

Sinksalter som kan brukes i foreliggende sammensetninger innbefatter sinkklorid, sinksulfat, sinkacetat, sinklaktat, sinksalicylat, sinktiocyanat og mer generelt ethvert farmasøytisk akseptabelt sinksalt.

Som nevnt ovenfor så spiller konsentrasjonen av sinkioner en betydelig rolle i foreliggende sammensetninger. Man har således funnet at for å oppnå en aktivitet mot tannråte som representerer en betydelig forbedring over den aktivitet som kan tilskrives nærværet av fluoridforbindelsen alene, så må sinkionene være tilstede i minst en 7 ganger så høy konsentrasjon pr. vekt som av fluoridioner, dvs. f.eks. 0,7% sinkioner og 0,1% fluoridioner. Fortrinnsvis bør forholdet mellom sink og fluoridioner være minst 8:1 eller 9:1, mest foretrukket ca. 10:1 pr. vekt.

I overensstemmelse med ovennevnte forhold bør sinkionene være tilstede i en effektiv mengde, mens fluoridionekonsentrasjonen kan være så lav som fra 0,0025% og opptil 3,0 vekt-%. Det foretrukne området for fluoridionekonsentrasjonen er ca. 0,005 - ca. 1,0 vekt-%, mer foretrukket fra ca. 0,01 - ca. 0,5%. På lignende måte bør sinkionekonsentrasjonen være fra ca. 0,02 - ca. 25,0 vekt-%, fortrinnsvis ca. 0,05 - ca. 8,0%, mer foretrukket fra 0,1 - 4,0 vekt-%. Skjønt man kan bruke høyere konsentrasjoner av både sink- og fluoridioner, så vil man ikke oppnå noen spesiell fordel ved dette, og det foreligger visse indikasjoner i den foreliggende litteratur at høyere konsentrasjoner av fluorid- og sinkioner kan bety en viss risiko.

Egnede farmasøytisk akseptable orale hygieniske fortynningsmidler eller bærestoffer som kan brukes alene eller i forenelige kombinasjoner, innbefatter glycerol,

vann, etanol, polyetylenglykol, propylenglykol og sorbitol. Alternativt kan man bruke ethvert farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel som er forenelig med de sink- og fluoridsalter som brukes.

Sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse

kan være i form av skyllevann, tannkrem, gel, pulver, oppløs-ning, lakk, sugetabletter, tyggegummi, langsomt frigjørende anordninger eller andre former som er egnet for oral anvendelse. Videre kan man i sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse bruke alle typer farmasøytisk akseptable stoffer, f.eks. av den typen som vanligvis brukes i slike orale sammensetninger og som er forenelige med de sink- og fluoridioner som anvendes.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse

kan sammensetningene påføres tennene og gummene på en eller annen måte, f.eks. ved hjelp av en tannbørste, en liten klut, impregnert tanntråd eller lignende, både på inner- og yttersidene, og minst én gang daglig, fortrinnsvis to ganger daglig.

Illustrerende eksempler

De følgende eksempler illustrerer typiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen. Som nevnt ovenfor er glycerol anvendt i alle de angitte sammensetninger, men dette er kun gjort av hensiktsmessig hetsgrunner og er ikke et vesentlig trekk ved oppfinnelsen.

Eksempel I (Oppløsning)

Sinksaltene ble oppløst i glycerol under kontinu-erlig røring ved 60°C.

Eksemplene II - V (Munngele)

pH ble justert til 5,5 med 0,IN NaOH eller med 0,1N HC1.

Gelen ble fremstilt ved å oppløse sinkkloridet, natriumfluoridet, smaksstoffene og konserveringsmidlene i glycerol. "Pluronic F.127", natriumsakkrin og fargestoffene ble separat oppløst i vann. De to oppløsningene ble blandet og hensatt over natten og dannet da en gel.

Eksempel VI (Skyllevann)

forts.

pH ble justert til 5,0 med 0,IN HCl eller med 0,1N NaOH.

Sinkkloridet, natriumfluoridet og smaksstoffene ble oppløst i glycerol. Resten av ingrediensene ble oppløst i vann. De to oppløsninger ble blandet og fortynnet q.s. med vann.

Eksempel VII (Tanngel)

Eksemplene VIII - XI (Tannkremsammensetninger) forts.

pH på den endelige sammensetning ble justert til mellom 5,5 og 6,5 med 0,IN HC1 eller 0,IN NaOH.

Eksempel XII

I sammenlignende tannråtestudier på rotter og

hvor resultatene er angitt i den etterfølgende tabell I, så viste det seg at sammensetningen som er beskrevet i eksempel II var overlegent best med hensyn til å redusere utviklingen av tannråte i forhold til vanlige fluoridholdige tannkremer.

I disse undersøkelsene besto hver gruppe av 30 hann-Wistar-rotter som veide fra 40 - 50 g hver, og hvor to og to dyr var plassert i bur med nettbunn. Da dyrene var 19 døgn gamle ble det veiet og vilkårlig fordelt i grupper. Dyrene fikk diett nr. 500 og fikk deionisert vann ad libitum. Hver rottekjeve_bl_e_^åført ca. 0,15 g av gelen ved hjelp av en liten bomullsdott. Behandlingen ble utført 7 døgn pr. uke, 2 ganger pr. døgn i 3 uker.

Umiddelbart før dyrene ble drept, ble alle obser-vert for eventuelle visuelle tegn på dårlig helse og hvert av dyrene ble veiet. Ved slutten av nevnte 3-ukers-periode ble dyrene drept, og hodene ble så renset, farget og delt opp og bedømt ved hjelp av Keyes metode. De oppnådde data ble satt opp i en tabell og statistisk analysert for signi-fikante forskjeller mellom de forskjellige gruppene, både med hensyn til antall og grad av tannråtelesjoner, ved hjelp av gjentatte t-prøver.

Det fremgår av tabell I at i to separate eksperimenter på laboratorierotter så ga sammensetningen fra eksempel II når denne ble anvendt 2 ganger daglig på tennene, en reduksjon av antallet tannråtelesjoner med 43 og 63%, og graden av lesjonene med 4 5% og 68% henholdsvis. Som en kon-trast til dette så ga en kommersiell tannkrem som inneholdt 0,4% tinnfluorid, en reduksjon av antallet tannråtelesjoner med 18% og graden av lesjonene med 15% under identiske prøvebetingelser.

Man kan selvsagt utføre variasjoner og modifika-sjoner uten at man derved forlater oppfinnelsens prinsipp.

Claims (15)

1. Sammensetning for å hindre tannemaljekaries, karakterisert ved i alt vesentlig å bestå av et farmasøytisk akseptabelt oralt hygienisk bærestoff inneholdende en effektiv karieshindrende konsentrasjon av et farmasøytisk akseptabelt fluoridsalt og et farmasøytisk akseptabelt sinksalt hvor vektforholdet sinkioner til fluoridioner er minst ca. 7:1.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte forhold er minst 10:1.

3. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at fluoridionene er tilstede i en konsentrasjon fra ca. 0,0025 - ca. 3,0 vekt-%.

4. Sammensetning ifølge krav 3, karakterisert ved at fluoridionekonsentrasjonen ligger i området fra ca. 0,005 - ca. 1,0%.

5. Sammensetning ifølge krav 3, karakterisert ved at fluoridionekonsentrasjonen ligger i området fra ca. 0,01 - ca. 0,5%.

6. Sammensetning ifølge krav 3, karakterisert ved at sinkionene er tilstede i en konsentrasjon fra ca. 0,02 - ca. 25,0 vekt-%.

7. Sammensetning ifølge krav 6, karakterisert ved at sinkionekonsentrasjonen varierer fra 0,05 - ca. 8,0%.

8. Sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at sinkionekonsentrasjonen varierer fra ca.

0,1 - ca. 4,0%.

9. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte fluoridsalt er valgt fra gruppen bestående av natriumfluorid, kaliumfluorid, litiumfluorid, aluminiumfluorid, sinkfluorid, tinnfluorid, natriummonofluorfosfat, surt fosfatfluorid, ammoniumfluorid, ammoniumbifluorid og aminfluorid.

10. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte sinksalt er valgt fra gruppen be stående av sinkklorid, sinksulfat, sinkacetat, sinklaktat, sinksalicylat og sinktiocyanat.

11. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte bærestoff innbefatter minst ett stoff valgt fra gruppen bestående av glycerol, vann, etanol, polyetylenglykol, propylenglykol og sorbitol.

12. Fremgangsmåte for å hindre eller å redusere forekomsten av tannemuljekaries, karakterisert ved at man påfører tennene og gummene som skal behandles, en sammensetning ifølge krav 1.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at nevnte sammensetning påføres minst én gang daglig.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte sammensetning påføres minst to ganger daglig.

15. Fremgangsmåte for å behandle tennene for å beskyt-te dem mot tannkaries ved at de påføres en effektiv mengde av en farmasøytisk akseptabel fluoridforbindelse, karakterisert ved at man påfører tennene samtidig med nevnte fluoridforbindelse, en tilstrekkelig mengde av en farmasøytisk akseptabel sinkforbindelse slik at man får et forhold mellom sinkioner og fluoridioner på minst ca. 7:1 pr. vekt.