NO783346L - Elektronisk apparat. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et elektronisk apparat, fortrinnsvis av rypen radiomottager, båndspiller, audioforsterker, TV-mottager etc, omfattende organer for individuell innstilling

av et antall variable funksjoner ved påvirkning av visse bestemte og for hver funksjon svarende elektrisk styrbare midler. De funksjoner som man her tenker på, kan f.eks. være frekvens, volum, stereobalanse, basskorreksjon, diskantkorreksjon etc.

Hittil kjente apparater av denne type utføres vanlig-

vis med separate innstillingsorganer for hver enkelt av de variable funksjoner. Vanligvis består disse innstillingsorganer av knapper eller spaker som påvirker potensiometre, dreiekondensatorer eller trinnomkoblere. Stillingen av knappen indikerer da det innstilte funksjonsnivå. For indikasjon av frekvensinnstilling anvender man ofte en rett skala med viser som er mekanisk koblet til inn-stillingsknappen.

Elektroniske apparater av ovennevnte type inneholder således en mengde mer eller mindre kompliserte mekaniske innstillingsorganer til tross for at apparatenes hovedfunksjoner er helt elektroniske. De mekaniske konstruksjoner fører til høye fremstillings-og monteringsomkostninger og medfører at apparatene blir vanskelig tilgjengelige ved service. En stor del av de feil som oppstår på moderne apparater, er også av mekanisk natur og dette er åpenbart meget irriterende for brukeren og en kostbar konsekvens av de hittil kjente konstruksjoner.

Formålet med apparatet ifølge oppfinnelsen er å mulig-gjøre konstruksjoner hvor de mekaniske komponenter stort sett er eliminert, hvorved ulempene ved nåværende konstruksjoner er'unngått.

Dette formål blir ifølge oppfinnelsen i hovedsaken oppnådd ved at innstillingsorganene omfatter tildels i det minste en for de variable funksjoner felles nivå-velger, tildels i det minste en adressevelger, som ved påvirkning er innrettet til å avgi funksjons-A adresser svarende til antall variable funksjoner, hvor hver avgitt funksjonsadresse kan innføres på styreelementer som i sin tur påvirker de elektrisk styrbare midler, hvorved hver enkelt av de variable funksjoner blir valgbar ved hjelp av adressevelgeren og hvert funksjonsnivå blir innstillbart med den felles nivåvelger.

Som et eksempel skal noen utvalgte utførelsesformer av oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene på hvilke: Figur 1 viser et blokkskjema for en kombinert radiomottager og

stereoforsterker ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser et frontpanel for apparatet på figur 1,

figur 3 viser en elektrisk styrbar volumkontroll,

figur 4 viser en elektrisk styrbar bass/diskantkontroll,

figur 5 viser et detaljert blokkskjema for hukommelsesavkod-

ning og drivning av en elektrisk styrbar stasjons-innstilling,

figurene 6a-6e viser forskjellige nivåvelgere for et apparat

ifølge oppfinnelsen samt tilhørende avkodningskretser, figur 7 viser et eksempel på en adressevelgerenhet for et apparat ifølge oppfinnelsen,

figur 8 - viser en alternativ type nivåvelger,

figur 9 viser kretser i tilknytning til en RAM-hukommelse,

figur 10 viser en nivåindikator med LED-indikatorer,

figur 11 viser et blokksk-jema av en utgangsavkoder.

Blokkskjemaet på figur 1 viser to høyttalere 1 og 2 som drives av et effektforstérkertinn 3 som tilføres signaler gjennom en volumkontroll 4, en stereobalanse-justering 5, et basskor-reksjonsnett 6 og et diskantkorreksjonsnett 7 på konvensjonell måte.

Inngangen til volumkontrollen 4 kan kobles enten til en radiomottagerdel 8 (radiotuner), en platespiller 9 gjennom et inn-gangstrinn 10 for forsterkning og frekvenskorreksjon, eller en båndspiller 11. • Ønsket inngangssignal innkobles ved hjelp av en signal-velger 12 med metalliske kontakter som manøvreres med relé-

spoler. Disse kan hensiktsmessig utgjøres av tungereléer (reed-reléer). Båndspilleren 11 mottar også et signal fra forsterker-trinnet 3 på sin innstillingsinngang. Også dette signal kan innkobles med et tungerelé.

Eksempelvis i en konvensjonell radiomottager/stereoforsterker har hver funksjon så som volumkontroll, stereobalanse basskontroll, diskantkontroll, sin egen knapp for innstilling av det ønskede funksjonsnivå.

I et tilsvarende apparat ifølge oppfinnelsen forekommer det intet individuelt nivåinnstillingsorgan, men hver variabel funksjon er elektrisk styrbar ved hjelp av ett eneste og for de variable funksjoner felles nivåinnstillingsorgan. Styringen skjer via en utgangsavkoder 13 med drivtrinn som også velger innganger til volumkontrolldelen.

Utgangsavkoderen 13 styres av et hukommelsesorgan 14

som på sin side mottar signaler fra en nivåvelger 15. og en adressevelger 16 gjennom avkodningskretser 17 for nivå og adresse. Hukom-melsesorganet styrer også en nivåindikator 18 med drivtrinn som viser hvilket funksjonsnivå som er innstilt.

Figur 2 viser et eksempel på hvordan et frontpanel 19 for en radiomottager/stereoforsterker ifølge figur 1 kan se ut. Nivåvelgeren 15 utgjøres av en dreibar knapp 20 uten stopp og panelet har piler som,viser i hvilken retning man skal dreie knappen for økning henholdsvis minskning av funksjonsnivået.

Adressevelgeren 16 består i dette tilfelle av en knapp-sats med et antall knapper ordnet i tre rader. Knappene kan f. eks. ha følgende funksjoner og være merket på tilsvarende måte: Øvre rad 22: Av/På, Platespiller, Båndspiller, FM, AM. Midtre rad 23: Styrke, Rumble filter, Hiss filter,

Newting/ABC.

Nederste rad 24: Volum, Balanse, Bass, Diskant, Stasjon.

En indikator 2 5 av termometertypen viser med prosent-markering hvilket nivå som er innstilt. For å vise hvilken variabel funksjon som er innstilt, er det i det viste eksempel forut-satt at man har et fremvisningspanel 26 med sifre som viser f.eks. om FM-radio, AM-radio, platespiller er innkoblet og et annet fremvisningspanel 27 som viser hvilken frekvens som er innstilt når radiofunksjonen anvendes.

Istedenfor dette kan naturligvis hver knapp på panelet være forsynt med tilsvarende lampe som indikerer når vedkommende funksjon er innstilt.

Som det fremgår av figuren, er frontpanelet meget enklere og mer oversiktlig enn på en konvensjonell radiomottager/stereoforsterker. Betjeningen er også temmelig enkel. Et eksempel på hvordan apparatet-manøvreres skal her beskrives i korthet.

Når apparatet slås på, virker det nøyaktig som når

det sist var innkoblet. For eksempel lyser siffrene FM 98,5

og indikerer at en FM-stasjon på 98,5 MHz er innstilt. Volumnivå, basskorreksjon etc. er likesom tidligere innstilt.

Om man ønsker å skifte til platespillerinngang, trykkes adresseknappen med merket "Platespiller" inn og siffrene 98,5 forsvinner samtidig som bokstavene FM skiftes ut med PLATE. Ønskes det nå en endring i volumnivået, er det bare nødvendig å dreie nivåvelgerknappen 20 i retning forøkning eller minskning. Indikatorskalaen 25 viser umiddelbart tilsvarende endring i ut-styringsgraden av forsterkeren.

Ønsker man istedet å variere diskantkorreksjonen, tryk-ker man på adresseknappen som er merket "Diskant", og indikatorskalaen viser umiddelbart diskantinnstillingen. Om denne nå er i nøytral stilling, viser skalaen 5o%. Ved å dreie knappen 20 påvirker man nå diskantkorreksjonen og indikatorskalaen 25 viser enhver forandring.

Ønsker man derefter å endre balanseinnstillingen, tryk-ker man på adresseknappen som er merket "Balanse" og fortsetter som ved diskantinnstillingen.

Lar man både adressevelgeren 21 og nivåvelgeren 20 bli urørt under et antall sekunder, vil adresseordren automatisk omskiftes til volumkontroll, slik at man når som helst ved vrid-ning av knappen kan endre volumet uten å behøve å trykke inn knapper på adressevelgeren. Indikatorskalaen 25 viser altså normalt voluminnstillingen.

Det turde være åpenbart av ovenstående at manøvreringen og betjeningen av et apparat ifølge oppfinnelsen er temmelig enkel og ikke krever mer instruksjoner enn innstillingen av et kon-vensjonelt apparat til tross for den enkle utformning av frontpanelet.

Fig. 3 viser oppbygningen av volumkontrollenheten 4 som inngår i apparatet ifølge fig. 1. Signalet kommer inn på en-hetens inngang 28, går gjennom en inngangsmotstand 29, og føres inn på en operasjonsforsterker 30 hvis utgang er koblet til en-hetens utgang 31. Mellom inngangen på operasjonsforsterkeren 30 og jord ligger et antall motstander 32-35, som kan forbindes

med jord gjennom brytere 36-39, som på sin side styres av drivtrinnet 13. Bryterne har metalliske kontakter, slik som vist og kan f.eks. ha form av tungereléer. I dette tilfelle mater driv-

trinnet 13 spolene på tungereléehe. En billigere løsning er imidlertid å anvende transistorbrytere eller -svitsjer, som idag finnes tilgjengelig på markedet i såkalte LSI-kretser (stor-skalaintegrerte kretser). Komplette, elektrisk styrte volum-kontrollenheter ifølge fig. 3 finnes idag kommersielt tilgjengelig som byggeelement på elektronikkmarkedet.

På fig. 3 er det bare vist fire motstandselementer og fire brytere eller svitsjer. I praksis anvender man åtte elementer , hvilket gir2<8>- 1 = 255 : li volumområdet. Dette tilsvarer for eksempel 48 dB som volumområde, hvilket er fullstendig tilstrekkelig i denne anvendelse. Bryterne manøvreres i binær kode slik at man ikke bare har åtte trinn på voluminnstillingen, men trinnene er meget finfordelt, med mindre enn 1 dB pr,, trinn i en åtte-trinns velger.

Fig. 4 viser en elektrisk styrbar diskantkontroll som kan anvendes i apparatet ifølge fig. 1. Signalet kommer inn på inngangen 40, går gjennom en inngangsmotstand 41 og mates inn

på en operasjonsforsterker 4 2 hvis utgang er koblet til kontrol-lens utgang 43. Operasjonsforsterkeren har to tilbakekoblings-utganger, nemlig en øvre 44 for positiv tilbakekobling og en nedre 4 5 for negativ tilbakekobling. Et antall RC-kretser 46-49 er innkoblet mellom forsterkerinngangen og tilbakekoblings-utgangene gjennom brytere eller svitsjer 50-53, som på sin side styres av drivtrinnet 13. Bryterne kan enten være tungereléer eller transistorsvitsjer slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3.

RC-kretsene med ulike henvisningstall er.koblet til utgangen 45 for negativ tilbakekobling og ved deres innkobling, fremkommer en fallende frekvens-karakteristikk. Kretsene med like tall er koblet til utgangen 44 for positiv tilbakekobling og ved innkobling av disse, blir det oppnådd en stigende frekvens-karakteristikk i bassregisteret. Når alle brytere eller svitsjer er åpne, fremkommer en rett frekvensgang og nivåindikatoren 25 på-frontpanelet ifølge fig. 2, skal altså vise 50%. Ønskes fallende frekvenskarakteristikk, innkobles først RC-kretsen 47, ønskes ytterligere fallende karakteristikk, innkobles istedet kretsen 49, og ønskes maksimalt fallende karakteristikk, innkobles begge kretser parallelt. På samme måte kan man få tre nivåer av økende frekvenskarakteristikk ved å innkoble enten bryteren 51 eller bryteren 50 eller begge disse.

Et basskontrollnettverk ser i prinsippet likedan ut som det på fig. 4, men RC-kretsene er seriekretser istedenfor parallellkretser. Både diskantkontrollenheter og basskontroll-enheter i prinsipp som på fig. 4, finnes idag kommersielt tilgjengelig som byggelementer.

Fig. 5 viser et detaljert blokkskjema for en elektrisk styrbar stasjonsvelger for radiomottagerdelen 8 i apparatet på fig. 1. Frekvensinnstillingen skjer med en kapasitetsdiodestyrt avstemningskrets 54, hvilket betyr at innstilt frekvens bestem-mes av en likespenning som påtrykkes kapasitetsdioden. Slike dioder har lenge vært kommersielt tilgjengelige og et antall kom-mersielle radiomottagere anvender denne type styring av frekvens-delen istedetfor den konvensjonelle type mekanisk sammenkoblede kondensatorer.

Den likespenning som styrer den spenningsstyrte avstemningskrets 54, leveres i dette tilfelle av en digital/analog-omvandler 55, som mates med en godt regulert likespenning,. og hvis digitalinnganger 56 styres av hukommelsen 14 i forsterkeren på fig. 1, gjennom et register 57 og en låsekrets 58. Hukommelsen 14 innkobles bare helt kortvarig til registeret, som lagrer hu-kommelsesdata inntil hukommelsen neste gang innkobles gjennom låsekretsen 58. Hver gang kretsen 58 er innkoblet, endres innholdet i registeret-til å overensstemme med hukommelsens innhold. Både registeret 57 og omvandleren 55 er velkjente, konvensjonelle byggeelementer eller komponenter som lenge har vært å få i han-delen, slik at det synes å være unødvendig å gå nærmere i detalj på hvordan disse virker.

En vital enhet i apparatet ifølge oppfinnelsen er nivåvelgeren 15 som vist på fig. 1, og enkelte meget hensiktsmes-sige utførelsesformer av denne er vist på figurene 6a-6e.

Ifølge fig. 6a har nivåvelgerknappen 20 på baksiden en rekke like brede ikke-reflekterende segmenter 59 og reflekterende segmenter 60, for eksempel sorte og hvite segmenter. På fig. 6a vises bare åtte hvite og åtte sorte segmenter, men et praktisk antall er 32 hvite og 32 sorte segmenter. Som bedre vist på fig. 6b, er det anordnet to fototransistorer 61 og 62 nær inntil under-siden av nivåinnstillingsknappen 20 på slik måte at de påvirkes av de hvite og sorte segmenter eller felter. Til hver foto-transistor hører en lyskilde 63 ,64 , som f .eks. kan være lysdioder. De to fototransistorer med tilhørende lyskilder er plassert fase-forskjøvet med 90° i forhold til de sorte og hvite felter, slik som vist på fig. 6b. Signalene fra fototransistorene 61 og 62 varierer mellom 0_og f.eks. +10 volt når man går fra mørkt til lyst eller omvendt. Når nivåknappen 20 dreies i retning for minskning, vil derfor signalene fra fototransistoren 61 (hvilket signal er betegnet V 6lf og signalet fra fototransistoren 62 (betegnet V 62) bli endret med tiden slik det fremgår av fig.,6c. Dreies derimot knappenyretning for økning, vil signalene variere med tiden slik som vist på fig. 6d.

En passende avkodningskrets som sorterer signaler for økning og minskning, er vist på på fig. 6e. Signalet V 61 fra fototransistoren 61 kobles inn som vist mellom jord og to dioder 65 og .66, mens signalene fra fototransistoren 62 kobles inn mellom to dioder 67 og 68. Enøknings-utgang 69 og en minsknings-utgang 70 er vist, og disse kobles til diodene slik det fremgår av figuren og dessuten til kondensatorer 71, 72 og motstander

73, 74.

Om det antas at spenningen V 61 er null, kan det ikke mates noen positiv puls inn til minsknings-utgangen 70, fordi hver slik puls ville bli kortsluttet av dioden 66 og fototransistoren 61 via utgangen V 61. Derimot kan en positiv puls avgis til minskningsutgangen 70 dersom spenningen V 61 er + 10 volt, fordi dioden 66 i dette tilfelle er sperret av spenningen V 61.

En positiv puls kan innmates til minsknings-utgangen gjennom dioden 68 og kondensatoren 72 bare når spenningen V62 øker fra 0 til

+10 volt. Ved å studere figurene 6c og 6d ser man at kombinasjo-nen diode 66 sperret/spenning V 61 positiv inntreffer bare når nivåvelgerknappen 20 dreies i minsknings-retningen. I dette tilfelle går altså et antall pulser ut fra minsknings-utgangen tilsvarende antall overganger mellom hvite og sorte felt, som passe-rer forbi fototransistoren 62. På tilsvarende måte kan man se at når nivåvelgerknappen 20 dreies i øknings-retning, går et tilsvarende antall pulser ut fra øknings-utgangen 69 mens minsknings-utgangen forblir urørt.

Øknings-utgangen og minsknings-utgangen er forbundet med de to innganger på en reversibel teller 75 av konvensjonell type, og denne er i sin tur koblet til hukommelsen 14 gjennom låsekretser som..bare er prinsipielt indikert. Når hukommelsen

014 innkobles til telleren 75, får denne først signal om å kopiere hukommelsesinnholdet og derefter kobles hukommelsen vekk under størstedelen av tiden, men den tester den reversible teller fra tid til annen og kopierer gjennom skrivelåsekretsen innholdet av telleren hver gang den tester. Dersom nivåvelgerknappen 20 er dreiet siden forrige gang hukommelsen ble testet, vil altså hukommelsesinnholdet bli endret neste gang hukommelsen testes, og en ny nivåinnstilling registreres.

En annen vital enhet i apparatet ifølge oppfinnelsen er adressevelgeren 16, og en hensiktsmessig.utførelse av denne er vist på fig. 7.

Som vist på fig. 2, består adressevelgeren der av et antall trykknapper med forskjellige funksjoner. I den utførelse som er illustrert på fig. 7, påvirker trykknappene brytere, som kobler sammen to ledningssett ABC og abcde, som er ordnet i et matrisemønster, slik at hver knapp tilsvarer en koordinat i matri-semønsteret. Ledningene (a-e) i det ene sett går parallelt inn i en avkodningskrets 76 mens det annet par ledninger mates syk-lisk av en tretrinns lossekrets 77 som også mater innganger A,

B, C på .avkodningskretsen 76. Ved inntrykning av f.eks. den annen knapp 78 i den midterste rad 23 vil et signal gå ut på led-ningen b bare når låsekretsen er i stilling B. En koinsidens-krets i avkodningskretsen 17 påvirkes av dette, og gir et tilsvarende signal til hukommelsen 14. Dersom hukommelsen er binær, er det tilstrekkelig med en hukommelse på 8 bits for å ta hånd om alle 15 knapper som er vist på figur 7 og på figur 2. Det foreligger.bare 8 ledninger mellom trykknappsatsen og resten av apparatet til tross for at det inngår i alt 15 knapper.

Betraktes nå igjen fig. 1, vil det innsees at de variable funksjoner,volum, stereobalanse, basskontroll, diskant-korreks jon etc. kan realiseres i en elektrisk styrbar utførelse.

I de ovenfor beskrevne utførelsesformer er de variable funksjoner digitalt styrt forsåvidt angår alt utenom radioavstemningsdelen, som er likespenningsstyrt. Det er allikevel mulig istedenfor dette å anvende en digitalt styrt frekvensinnstilling, på tilsvarende måte som beskrevet for volumkontrollen, men med variable kondensatorer istedenfor motstander. Det er også mulig å an - vende spenningsstyrte volumkontroller etc, ved å anvende ulineære elementer til forsterkningskontrollen. Slike spenningsstyrte vo- lumkontrollelementer og likeledes bass- og diskantkontrollelemen-ter finnes kommersielt tilgjengelig. Dersom slike likespennings-styrte elementer velges, blir det bare innkoblet en digital/analog-omvandler mellom det spenningsstyrte element og hukommelsesfunk-sjonen på en måte som er vist for frekvensstyringen ifølge fig. 5. Også andre former av elektrisk styrte, variable funksjoner kan åpenbart anvendes uten at disse innvirker på oppfinnelsen.'

Som nivå-velger er det ovenfor illustrert en betjenings-knapp med pulsmarkeringer og optisk avlesning. Istedenfor dette kan en alternativ form av nivå-velger, som vist på fig. 8, anvendes.. Denne nivå-velger består av to trykknapper 77 og 78 med tilhørende kontakter 79 og 80, som innkobler øknings- resp. minskningsinngangen på telleren 75 ifølge fig. 6e. Istedenfor en be-tjeningsknapp med pulsavfølende organ anvendes en oscillator 81 med passende oscillasjonsfrekvens, og en pulsformer 82. Oscillatoren og pulsformeren er kontinuerlig innkoblet og alt man gjør med trykknappene 77 og 78, er å bestemme om de skal forbindes med øknings- eller minskningsinngangen samt hvor lenge. Ved å holde økningsknappen inntrykket en viss tid vil et antall pulser bli registrert i økningsretningen, og jo lengre knappen holdes inntrykket", desto flere pulser blir registrert. Anordningen ifølge fig. 8 er således i alle deler ekvivalent med anordningen ifølge figurene 6a-6d, med den eneste forskjell at det er varigheten av inntrykningen som bestemmer endringen av innstilt verdi istedenfor størrelsen av dreiebevegelsen. Det turde være innlysende at også andre former for nivå-innstillingsorgan kan anvendes, f.eks. et potensiometer, som mates med likespenning som på sin side avkodes ved hjelp av en analog/digital-omvandler før signalet lagres i hukommelsen. Oppfinnelsen er uavhengig av hvilken type nivå-velger som anvendes.

I det funksjonelle blokkskjema på fig. 1 angis diskrete blokkfunksjoner, så som avkodningsorgan, hukommelsesorgan, etc. Disse funksjoner kan tilveiebringes enten analogt, dvs. ved at

man trekker ledninger mellom de forskjellige elementer, eller også kan det anvendes en mikroprosessor for kontroll av alle lo-giske funksjoner, hukommelsesstyring etc. I det sistnevnte tilfelle vil instruksjonene for hvordan logikken skal tas hånd om, bli opptatt i en ROM-hukommelse, som erstatter hoveddelen av led-ningsføringen i det diskrete system. Denne løsning har til for-del at programmet kan endres lett uten lodding, og idag er både

pris og pålitelighet ved en mikroprosessor fordelaktig sammen-lignet med ferdig oppkoblet utstyr. Det funksjonelle blokkskjema ifølge fig. 1 er imidlertid det samme hva enten det anvendes ferdig oppkoblet utstyr eller mikroprosessor. Det er bare det elektriske koblingsskjema som endres.

De fleste hukommelsesorganer av RAM-typen er idag avhengige av kontinuerlig matningsspenning. Hvis slike hukommelsesorganer som taper sin hukommelsesfunksjon ved spenningsbortfall, anvendes, bør de mates via en oppladbar akkumulator som opplades sålenge nettspenning er tilsluttet apparatet. På denne måte vil apparatet automatisk vende tilbake til den sist innstilte stilling ved innkobling, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 2. Anvendes det derimot en kjernehukommelse eller en boblehukommelse, er det ikke nødvendig med kontinuerlig matningsspenning.

De fleste hukommelsesorganer av RAM-typen er avhengige av en kontinuerlig matningsspenning. Hvis man anvender slike hukommelsesorganer som ved spenningsbortfall mister hukommelses-funksjonen, bør de mates via en oppladbar akkumulator som opplades sålenge .nettspenningen er tilsluttet apparatet. På denne måte vil apparatet automatisk vende tilbake til den stilling man hadde da apparatet sist ble utkoblet. Hvis man istedet anvender en.kjernehukommelse eller en boblehukommelse, trenges allikevel ikke noen kontinuerlig matningsspenning.

På fig. 9 vises innkoblingen av en RAM-hukommelse i blokkskjerriaet ifølge fig. 1. Dersom RAM-hukommelsen 14 er avia-tiv, understøttes den hensiktsmessig med en akkumulator 83. Nivå-og adresseavkodningskretsene aktiverer en viss posisjon i hukommelsen 14 . Den lagrede hukommelsesverdi kan enten utleses eller omskrives og endres i avhengighet av den ønskede funksjon. Hvis hukommelsen utføres i CMOS-teknikk, innføres altså akkumu-latoren 83, en motstand 84 og en diode 85 slik at hukommelses-informasjonen ikke går tapt ved spenningsbortfall.

Nivåindikatoren kan, som tidligere nevnt, være av termometertypen og, som det fremgår av fig. 10, består den av et antall indikatorer 86, hensiktsmessig i form av lysdioder (LED), som er koblet i matrise slik at man skal få et minst mulig antall for-bindelser. Fra avkodningskretsen 17 blir det oppnådd en avkodet og gjennom en låsekrets statisk låst funksjon, som gjennom en anodedriver 87 og en katodedriver 88 påvirker LED-indikatorene 86. I kretsene inngår det også en motstand 89 for strømbegrens-

ning.

På fig. 11 er det vist en mulig utførelse av utgangs-avkodningskretsen ifølge fig. 1, som altså kan bestå av en logikk-krets som for en viss adresse aktiverer en viss utgang. Avkod-ningen kan skje med en binæravkodningskrets 90, f.eks. en 4:10-avkoder der de avkodede.adresser virker som klokke for de forskjellige låsekretser 91-95, som avgir låste statiske utgangs-data. Datastrømmen til låsekretsene er felles eftersom bare én låsekrets om gangen blir aktivert.

I utførelsen på fig. 2 er volumkontroll-funksjonen

hele tiden innkoblet med en viss tidsforsinkelse efter at den siste andre nivåfunksjon er anvendt. De viste kretser illustre-rer ikke i detalj hvordan dette avstedkommes, men det turde være innlysende for fagmannen at alt som trenges, er en tids-forsinkelseskrets som momentant slutter en kontakt parallelt med voluminnstillingsadressen. Tidsforsinkelsesorganet kan lett startes, på ny hver gang en adresseknapp trykkes inn og spe-sielt i tilfelle av at en mikroprosessor anvendes, kan tids-forsinkelsen lett startes hver gang en aktiv nivåinnstilling foretas. På denne måte kan man anvende vilkårlig, meget tid for å søke mellom forskjellige stasjoner, f.eks. uten å risikere automatisk tilbakegang til volumkontroll. Apparatet går imidlertid automatisk tilbake til volumkontroll noen sekunder efter at valget blant stasjoner er avsluttet.

Claims (7)

1. Elektronisk apparat, fortrinnsvis av typen radiomottager, båndspiller, radioforsterker, TV-mottager etc, omfattende organer for individuell innstilling av et antall variable funksjoner ved påvirkning av visse bestemte og for hver funksjon svarende elektrisk styrbare midler, karakterisert ved at innstillingsorganene omfatter tildels i det minste en for de variable funksjoner felles nivå-velger, tildels i det minste en adressevelger som ved påvirkning er innrettet til å avgi funksjonsadresser svarende til antall variable funksjoner, hvor hver avgitt funksjonsadresse kan innføres på styre-elementer som i sin tur påvirker de elektrisk . styrbare midler, slik at hver enkelt av de variable funksjoner blir valgbar ved hjelp av adressevelgere og hvert funksjonsnivå blir innstillbart med den felles nivåvelger.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at styre-elementene omfatter en hukommelse som er innrettet for tildels å lagre funksjonsadressene samt de tilhørende nivå-verdier, og tildels for å påvirke de elektrisk styrbare midler for innstilling av ønsket funksjon og nivå.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet organer for i det minste ved påvirkning av adressevelgeren å indikere det tilsvarende funksjonsnivå.

4. Apparat ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at hukommelsen er innrettet til efter en viss tid å avgi funksjonsadressen for en valgt variabel funksjon.

5. Apparat ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at nivå-velgeren er innrettet til ved påvirkning å frem-bringe pulser i et antall som tilsvarer den ønskede forandring av funksjonsnivået.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved<a> ^ nivåvelgeren omfatter en dreibar knapp e.l. som er innrettet til å påvirke en pulsmottager med retningsavhengig pulsavkod-ning, og at det er anordnet en reversibel teller som påvirkes av pulsene fra pulsmottageren.

7. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at nivåvelgeren omfatter et manøvreringsorgan med i det minste to stillinger samt en oscillator og en reversibel teller, hvilket manøvreringsorgan i en første stilling er innrettet til å forbinde oscillatoren med en første inngang på telleren og i en annen stilling å forbinde oscillatoren med en annen inngang på telleren.