NO325868B1 - Tørkeanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en tørkeanordning spesielt ment for å tørke tre og halvprodukter av tre, så som finer eller oppskåret tre så vel som andre produkter, og omfattende de trekkene som er nevnt i den innledende del av krav 1. En slik tørkeanordning er kjent fra DE-A-2 441 855.

Et voksende tre, så som en flerårig treplante, inneholder relativt store mengder fuktighet varierende fra en type til en annen som forblir i treet etter at det er hugget ned. Det er kjent at tre inneholder kapillærer i celler som inneholder fri væske og absorberte vannmolekyler, hvilket fuktighetsinnhold må senkes til et visst nivå for å møte krav til industriell bruk. Av denne grunn må treet behandles på riktig måte, dvs. tørkes til en bestemt akseptabel sluttverdi av fuktighetsdistribusjonsinnholdet for å unngå at det oppstår forskjellig type tørkefeil. Ut ifra et økonomisk synspunkt er tørkeprosessen av stor betydning.

Tre kan tørkes ute på naturlig måte, dvs. lufttørking, dersom klimaforholdene er gode nok og dermed gir en akseptabel kvalitet av det tørkede, opphuggede treet. Det må legges til grunn at lufttørking av tre er en langtidsprosess som kan to opptil flere år. Når treet endelig har tørket, trenger det ordentlige lagringsforhold som omfatter naturlig sirkulasjon av tørr varmluft og andre parametrer. Det må tas i betraktning at det absorberte vannet i treet bare kan komme ut og fordampe ved hjelp av en omgivende luftstrømning dersom overflaten ikke er dekket av regnvann, snø eller andre substanser. Teknikker som omstabling reduserer risikoen for råte, mikroorganismer, sopp og insekter, samt uensartet tørking som kan redusere trekvaliteten. Det finnes alltid en fare for at treet kan slå seg ved naturlig lufttørking, og disse uforutsigbare situasjonene kan ikke forhindres ved hjelp av en styringsteknologi eller overvåkning. Fuktighetsfordelingen i treet avhenger av klimaforhold, og innebærer at det finnes tidsvariasjoner som leder til andre problemer, så som høyere kostnader, forkastning ved kvalitetssikring og lignende. Andre faktorer ved en slik teknologi er lavt energiforbruk, store tørkeområder, lagringshaller og sikkerhetshensyn. Det er blitt utført eksperimenter for å korte ned tørketiden ved lufttørkeprosessen der aksielle vifter ble tatt i bruk, men det finnes for mange andre parametrer, så som luftfuktighet og lignende, som aksielle vifter ikke kan påvirke.

Med det formål å redusere tørketiden for å senke kostnaden og øke kvaliteten, er det blitt utviklet tørkeanordninger av forskjellig slag som teknologisk sett skiller seg fra hverandre på følgende måte: Den første type er av kammertypen, og den andre er av tunneltørkeovntypen. Begge de kjente tørkeanordningstypene kan karakteriseres som stasjonære. Med den første tørkeanordningstypen plasseres treet i tilgjengelige kammer som har evnen til å generere forskjellige fysiske forhold, så som temperatur, luftfuktighet, luftstrømingskapasitet og lignende. Med den andre tørkeanordningstypen føres treet gjennom tørkeanordningen ved hjelp av en horisontal transportenhet der det deretter behandles under forskjellige fysiske forhold med den hensikt å gradvis utføre tørkeprosessen. Tørkeanordninger av kammertypen er billigere, men har en lavere produksjonshastighet i forhold til tørkeanordningene av tunneltørkeovntypen der investeringskostnadene er relativt store.

De kjente tørkeanordningene har bestemte ulemper som vil bli forklart i detalj i det følgende og som omfatter store investeringskostnader og monteringsvanskeligheter i forhold til økonomiske aspekter.

Teknologiprosessene som brukes i dag for å tørke tre utføres enten ved lave temperaturer mellom 15 °C og 45 °C, middels temperaturer mellom 45 °C og 90 °C eller ved høye temperaturer mellom 90 °C og 130 °C, idet disse temperaturene for eksempel oppnås ved dielektriske prinsipper, konveksjons-, konduksjons- eller strålingsprinsipper.

Ved visse typer tørkeanordninger plasseres treet i kamrene ved hjelp av egnede transportorganer. Med ventilene posisjonert på taket eller eventuelt på et annet sted, dannes en luftstrømning som i noen tilfeller blåses på tvers, andre ganger horisontalt og på tvers, eller eventuelt på langs.

Ved alle disse kjente tørkeanordninger er transportenhetene konstruert på en slik måte og med slike dimensjoner at så store mengder av tre som mulig kan lastes inn i tørkeovnvolumet. Treet stables langs ventilasjonen på en slik måte at luftstrømningen i hvert fall skjer i et horisontalt plan. Det må inngås et bestemt kompromiss mellom dimensjonene av luftgapet som er nødvendig for luftstrømningen og mengden av tre i tørkeovnen. Varmluften blåses så gjennom luftgapene for å øke tørkeintensiteten. Når varmluften kommer i kontakt med treet som inneholder store mengder fuktighet, vil det absorbere fuktigheten i størst mulig grad, noe som muliggjør absorpsjon av fuktighet som fremdeles er til stede lenger nede i stabelen. Dermed betyr dette at ventilatorene tilveiebringer en sterk nok luftstrømning, men med høyest mulig fuktighetsnivå, noe som medfører sløsing av energi. På grunn av det høye fuktighetsnivået i luften, er det svært sannsynlig at det dannes kondens på kjøligere steder, så som på veggene og på annet utstyr, noe som kan medføre skade. Den kondenserte væske som forblir i tørkeovnsvolumet har en negativ virkning på både tørkeovnen og tørkeprosessen.

EP 0170648 Al beskriver en av de nyeste tørketeknikkene der kammeret omfatter varmeisolerte vegger. Det oppsagede treet stables med langsgående ventilasjon i tørkeovnsvolumet. I tørkeanordningen er det anordnet en ventilator som gjør det mulig for en luftstrøm å passere gjennom et varmespjeld for deretter å fortsette gjennom det oppstablede treet til kjølespjeldet, der luftstrømmen ledes videre på en slik måte at luften inngår i en lukket krets. Luften varmes opp i varmespjeldområdet, og når den passerer gjennom trestabelen, opptar den fuktighet som frigjøres når den passerer gjennom kjølespjeldet på veien tilbake til varmespjeldet. Med en slik kombinasjon er det sannsynlig at det dannes kondens dersom et friskt, oppsaget tre behandles, men den egner seg for tre med et lavt fuktighetsinnhold, den siste behandlingen, før den brukes i industrien.

Dersom det er ønskelig at mettet luft generert ved tørkeprosessen av stablet tre bringer en størst mulig mengde fuktighet ut fra kammeret, må luften varmes opp. Avsetningen av store mengder mettet luft kommer i kombinasjon med store varmetap for oppvarming av luften. Virkningen av denne tretørketeknologien er lav.

Bortsett fra ovennevnte tørketeknologier har man også en vakuumtørketeknologi som beskrevet i PCT/DK87/00012 og WO 87/04779, der for eksempel tørkeprosessintensiteten kan overvåkes for å forhindre tørkedefekter. Det er vanskelig å opprettholde de riktige vakuumforhold i anordningene som anvender vakuumteknologien, og de er mer egnet for tørking av tre med et lavt fuktighetsinnhold, noe som betyr at andre tørketeknologier for å eliminere hoveddelen av fuktigheten må brukes på forhånd.

I sum har alle disse kjente løsninger bestemte feil, dvs. en relativt lav effektivitet som ikke er akseptabel for den globale økonomien eller store krav med hensyn til plass, stor avhengighet til kraftkilder, en høy risiko for tørkedefekter, liten eller ingen tilpasningsdyktighet og ulemper med det faktum at maskineriet er av en stasjonær type som dikterer mengden av tre som kan tørkes og typen av teknologi som kan brukes.

Videre er det fra DE 2441855 kjent en tørkeinstallasjon for tre, omfattende et tørkekammer med et luftinntak og et luftutslipp. Både luftinntaket og luftutslippet omfatter en vifte for å fremskaffe luftsirkulasjon gjennom kammeret. Videre finnes midler for å kontrollere fuktigheten til den innkommende luften. De to viftene og midlene for å kontrollere fuktigheten kontrolleres v et kontrollsystem. Denne tørkeinstallasjonen har den ulempe at den, på grunn av de to viftene og kontrollsystemet, er svært kostbar.

Videre er det fra FR 2 644 855 kjent en tørkeinstallasjon for tre med et tørkekammer, som er utført med et flertall reversible elektriske vifter for å danne en sirkulasjon av luft inne i kammeret, alternerende i begge retninger. Inne i tørkekammeret er det anordnet en nedkjølende krets. Denne tørkeinstallasjonen har den ulempe at kun fa modifikasjoner av luftsirkulasjonen er mulige.

Et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en tørkeanordning med et tørkekammer hvor luftsirkulasjon kan dannes og denne luftsirkulasjonen kan modifiseres med enkle og ikke-kostbare midler.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formålet ved hjelp av en tørkeanordning med trekkene som er angitt i krav 1. Videre fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

I tørkeovnsvolumet er det anordnet minst en ventilasjonsenhet som kan vinkeljusteres og som enten kan posisjoneres i på- eller av-tilstand. Med mikroklimaventilen i en lukket posisjon forbundet med luftsjaktene som strekker seg fra toppen av tørkeovnskammeret og som munner ut i tørkeovnsvolumet, genereres det forhold som danner en indre luftsirkulasjon, men med en åpen posisjon kommer den indre sirkulasjon igjen i kontakt ved hjelp av sjaktene med den ytre atmosfære med en parallell lutfstrømning av fuktig luft som blåses ut av tørkeovnsvolumet og til atmosfæren, og suger frisk, tørr luft inn i den tunnelformede luftsjakten på grunn av trykkforskjellen. Det er anbefalt å installere varmeelementene i den tunnelformede luftsjakten.

Ifølge oppfinnelsen er enheten som er ment for å tørke stablet tre eller andre produkter også utstyrt med tilleggutstyr som muliggjør vertikal og horisontal stabling, samt langsgående ventilasjon. Tilleggsutstyret gjør det også mulig med en vertikal posisjonering av de dominante overflater av treet som skal tørkes. Avstandsholderne som muliggjør stabling av treet posisjoneres vertikalt i forhold til hverandre, og er kortere enn enhetens vertikale understøttelser. Nevnte enheter kan monteres oppå hverandre. Den nedre bæreren kan ustyres med transporthjul. Ifølge foreliggende løsning er det anordnet en UV-utstråler i nærheten av mikroklimaventilen i tørkeovnskammerrommet som utstråler ultrafiolette stråler til fuktighetsinnholdet i luften med den hensikt å eliminere muligheten for utvikling av kulturer som mugg, sopp og andre mikroorganismer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er den nye tørkeanordningen utstyrt med magneter som er anordnet i tørkeovnskammeret ved et bipolart arrangement som betyr at magnetiseringsbehandlingen påvirker hele prosessen - kjemisk, fysisk og biologisk.

Ifølge oppfinnelsen omfatter tørkeanordningen også en varmekondenseringsanordning med en ventilator som er montert i åpningen av deleveggen.

Varmekondenseringsanordningen er utformet med en irregulær strømningsmediumsforbindelse for å øke kondenseringsvirkningen så vel som varmeuttaket.

I det følgende er oppfinnelsen beskrevet i større detalj på basis av en utførelse som er vist i de vedføyde tegninger, der

fig. 1 viser et langsgående snitt av tørkeanordningen i et vertikalt plan,

fig. 2 viser et tversgående snitt av anordningen i et vertikalt plan,

fig. 3 viser et langsgående snitt av anordningen i et horisontalt plan,

fig. 4 viser et langsgående snitt av anordningen i vertikalplanet, der anordningens operasjonsmodus omfatter kombinasjonen av avfuktingstørking og konveksjonstørking med treet stablet for å muliggjøre ventilasjon i den langsgående retning,

fig. 5 viser et tversgående snitt av anordningen i sitt vertikale plan ifølge fig. 5,

fig. 6 viser et langsgående snitt av anordningen ifølge figurene 1 til 3 der den i løpet av sin ytterligere operasjon er tilpasset for akselerert naturlig lufttørking, igjen med treet stablet,

fig. 7 viser et tversgående snitt av tørkeanordningen ifølge fig. 5,

fig. 8 viser en kondenseringsenhet av anordningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 9 viser en enhet for stabling av ved som også omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen.

Tørkeanordningen som er vist på figurene 1-3 er generelt utformet for å tørke tre og andre materialer i et tørkeovnskammer i som er konstruert for å oppfylle standarder og andre krav kjent i transportområdet der standardcontainere brukes for alle kjente transportmuligheter. Dimensjonene av tørkeovnskammeret 1 har bestemte fordeler sammenlignet med alle til nå kjente tørkeanordninger, så vel som visse begrensninger som imidlertid kan overkommes ved hjelp av løsningen ifølge oppfinnelsen. På en slik måte er det mulig for brukeren å utnytte tørkeanordningen enten for eksempel som en stasjonær eller en mobil anordning med en ekstremt rask og enkel installasjon på et egnet sted.

Minst én av tørkeovnskammerets i sidevegger 11, 12,13, 14, dvs i dette tilfellet den langsgående vegg 13, er utstyrt med en egnet dør 131 som for eksempel tillater tilgang til tørkeovnskammer 1 og for eksempel er ment for tilgang for personer. På den annen side er veggen 11 vist i utførelsen utstyrt med en løftelastedør som i dette tilfellet står i forbindelse med minst én systemventilator 111 som i et hvert tilfelle er anordnet i området av nevnte vegg 11. Systemventilatorens ill funksjon ifølge foreliggende oppfinnelse er forklart i større detalj nedenfor.

På den motsatte side av tørkeovnskammeret 1, dvs. på toppen av veggen 12, er det anordnet egnede integrerte mikroklimaventiler 1211 som er utstyrt med passende eksostrakter 1210, 1220 for henholdsvis ventilasjons- og eksosluftsjaktene 121, 122 slik at tørkeovnskammerets indre er forbundet med den ytre atmosfære. Ved hjelp av mikroklimaventilen 1211 vil luftsjakten 121 danne en forbindelse eller avbryte forbindelsen mellom den ytre atmosfære og det indre område 10' i nærheten av tørkeovnskammerets 1 topp 100. På tilsvarende måte kan luftsjakten 122 være forbundet på samme måte ved hjelp av passende mikroklimaventiler 1221 mellom den ytre atmosfære og det indre rom 10' i nærheten av tørkeovnskammerets 1 bunn 101 med en viss avstand i forhold til bakveggen 12, der det også er plassert en varmekondenseringsanordning 2. Ved å bruke mikroklimaventilen 1211 oppnås store fordeler i de tilfeller man utfører tørkeprogrammet i automatisk modus.

Varmekondenseringsanordningen 2 er vist skjematisk på fig. 8, og omfatter de følgende deler: et hus 20 utstyrt med et utløp 201 for kondensatet, en kondenseringsenhet 21, en varmeenhet 22, en kompressor 23 og en trottel som er forbundet sammen til en egnet krets 26 sammen med kondenseringsenheten 21 og varmeenheten 22 og en ventilator 25 som muliggjør en luftstrømning fra kondenseringsenheten 21 til varmeenheten 22 som fortsetter i den samme retningen mot andre indre områder i tørkeovnskammeret 1. En slik varmekondenseringsanordning 2 gjør det mulig for den varme, fuktige luften å redusere mengden av fuktighet ved hjelp av kondenseringsenheten 21 som er i den i form av et kondensat som strømmer ut gjennom et utslipprør 201. Luften varmes opp i varmeenheten 22 med omtrent 2 °C med hensyn til lufttemperaturen som kommer inn i tørkeovnsvolumet fra sitt omkringliggende område.

I tørkeovnskammeret 1 er det på toppen av tørkeovnsvolumet anordnet en delevegg med en luftdeflektor 3 i nærheten av varmekondenseringsenheten 2 med en viss avstand fira sideveggen 12 som er forbundet med det nedre område 101 av tørkeovnskammeret 1. Luftsjaktene 121,122 og varmekondenseringsanordningen 2 er posisjonert mellom sideveggene 12 og det øvre område 100 med luftdeflektoren 3 plassert under tørkeovnskammerets 1 øvre område 100 med en viss avstand fra det øvre område 100 og strekker seg til døren 11 med systemsj akten 111 til tørkeovnskammeret 1. Det øvre område 100 med luftdeflektoren 3 er posisjonert i forhold til toppen 100 og døren 11 med tørkeovnskammerets 1 systemsjakt 111 slik at passasjen 30 mellom toppen 100, sideveggen 112 og luftdeflektoren 3 lukkes. Systemsjakten 111 kan drives i automatisk modus.

Utformingen og posisjonen av luftdeflektoren 3 som befinner seg under toppområdet 100 gjør det mulig å danne en tunnelformet luftsjakt 1000 som rommer ventilasjonsenheten 40 som omfatter to riktig atskilte ventilatorer 41,42 som er installert i nærheten av luftsjaktene 121,122, eventuelt sammen med to ventilatorer 43, 44 posisjonert i midtdelen av tørkeovnskammeret 1 og utstyrt med varmeelementer 430, 440.

Under toppen og luftdeflektoren 3, i rommet mellom bunnen 101 og systemventilator 11 og henholdsvis veggen og lastedørene 11 og resten av tørkeovnsvolumet 6, er det nok tørkeovnsvolum til at lasting av minst en eller flere bærere med stableenheter 5, som er fylt med tre eller andre materialer ment å bli tørket, er mulig. Ifølge foreliggende oppfinnelse er alle detaljer som vedrører posisjonen 5 forklart i det følgende.

I tørkeanordningen er det også installert minst en ventilasjonsenhet 7 som omfatter minst en ventilator 71 med mulighet for vinkelfordeling 72 av luftstrømningen. I posisjonen der ventilatoren er arrangert i parallell med nærliggende sidevegg av tørkeovnskammer 1, er den i en passiv tilstand og - omvendt - når den svinges til den andre posisjon vil den være i den aktive tilstand. Ventilatoren må svinges til sin passive tilstand, for eksempel når bærerne 5 av en eller annen grunn beveges langs tørkeovnsvolumet 6. To ventilatorer 71' og 71" vist på figuren 3 er anordnet separat på passende understøttelser 72', 72", hver på den ene side av tørkeovnskammerets 1 langsgående sidevegger 13,14.

Bærerstableenheten 5 for tre vist på fig. 9 er utstyrt med hjul og tilpasset plassering i tørkeovnsvolumet 6. Bærestableenheten 5 er ifølge oppfinnelsen utformet på en slik måte at den muliggjør stabling av treet i en vertikal posisjon ved hjelp av vertikale avstandselementer 51 som til en viss grad også muliggjør vertikal stabling 52 ved å sikre stabling i bredden. Minst én stableenhet 5 er utstyrt med hjul som vist på fig. 4, men det er anbefalt å ha flere stableenheter. På denne måte er det mulig å montere separate stableenheter 5 utstyrt med hjul 50 til hverandre med den ønskede høyde. Som skjematisk vist på fig. 5 og 7 oppnås det på denne måte stabling i vertikal og horisontal retning med en ønsket verdi gjennom hele tørkeovnsvolumet 6, slik at det derved sikres god luftgjennomtrengbarhet.

Ifølge oppfinnelsen er det mest egnet å velge en måte å stable ved i tørkeovnsvolumet 6 på stableenhetene 5 som oppnår at de dominante overflater av treet er arrangert i et vertikalt plan. Deler av treet med mindre bredder må stables i stableenheten 5 ved å sette delene oppå hverandre i en vertikal posisjon med en bestemt luftgapavstand mellom treet ved hjelp av passende avstandselementer 51'.

Ifølge oppfinnelsen er det dessuten montert en UV-strålingsanordning 8 i tørkeovnskammeret 1, nærmere bestemt i området 10', idet UV-strålingsanordningen 8 er tilpasset det å stråle ut UV-stråler til fuktigheten som er i luften, med den hensikt å eliminere muligheten for utvikling av kulturer som mugg, sopp og andre mikroorganismer.

I tørkeovnskammeret 1 i området 10' er det ytterligere anordnet minst to magneter 9 i et bipolart arrangement, der magnetiseringsbehandlingen påvirker alle prosessene, dvs. kjemisk, fysisk og biologisk, og på egenskapene til fuktigheten som er til stede i tørkeovnsvolumet 1.

Ifølge oppfinnelsen muliggjør tørkeanordningen på figurene 4 og 5 en integrert tørkeprosess med avfukting ved hjelp av kondenseringskonveksjonsmetoden som beskrevet ovenfor. Treet som skal tørkes plasseres i tørkeovnsvolumet 6 ved å åpne lasteløftedørene 11 på stableenhetene 5, på hvilke stableenheter 5 treet stables riktig ved hjelp av tilleggsutstyret 51, om nødvendig også med vertikale avstandselementer 311 og horisontale avstandselementer 52. Et tynt lag av et vått stoff er klebet til den grå overflate av oppskåret tre for å forhindre ytterligere tap av fuktighet fira treet i denne fase. Etter at treet plasseres i tørkeovnsvolumet 6 og dørene 11 er lukket, startes tørkeprosessen ved å aktivere ventilatorene 41, 42,43,44, ventilasjonsenheten 40, ventilator 25 som er forbundet med varmehåndteringsenheten og de aktiverte ventilatorer 71. Systemventilatoren 111 som er anordnet i henholdsvis veggen og døren 11, er lukket. Varmekondenseringsenheten 2 aktiveres, og en passende luftsirkulasjon genereres på en forhåndssatt temperaturverdi som oppnås ved å aktivere ventilasjonsenhetens 40 varmeelementer 430, 440. Når forholdene tilsvarer de som kreves, stenges varmeelementene 430,440 av, og den påkrevde varme kan bare tilføres ved hjelp av en aktivert varmekondenseringsanordning 2. Med den hensikt å akselerere tørkeprosessen, må en egnet sirkulasjon av passende oppvarmet luft etableres. Når fuktigheten på/i treet er absorbert av luften, ledes fuktigheten gjennom varmekondenseringsanordningen 2 der den elimineres ved hjelp av kondenseringsenheten 21 som vist på fig. 28, og ledes deretter ut av anordningen ved hjelp av utslippsrøret 201.1 denne fase kan tørkeovnskammeret 1 forbindes med den ytre luften ved hjelp av luftsjaktene 121 og 122. Når luften går gjennom varmekondenseringsanordningen 2, varmes luften til en viss grad opp og suges av ventilatorene 25 og 41,42, 43 og 44 i en sirkulerende bevegelse gjennom den tunnelformede luftsjakt 1000, der den varmes opp ved hjelp av passende varmeelementer 430 og 440 dersom det er nødvendig, hvorpå den føres gjennom passasjen 30 og ved hjelp av systemventilatoren 111 og luftdeflektoren 3 får slippe inn i tørkeovnsvolumet 6, der den føres av ventilator 17 avhengig av konfigurasjonen av treet som er stablet på bærestabelenhetene 50.

Tørkeforholdene gjør det mulig med en intensiv overføring av fuktighet fira treet til den sirkulerende luften. Luften fra tørkeovnsvolumet 6 og tørkeovnskammeret 1 kommer ut gjennom luftsjakten 122 og føres videre ut til den ytre atmosfære. Som kjent fra vitenskapen har den kjølige, fuktige luften en tendens til å synke, i dette tilfellet ned mot bunnen 101 av tørkeovnskammeret 1. Luften som kommer gjennom luftsjakten utveksles imidlertid ved hjelp av mikroklimaventilen 12 og 11 med frisk luft som inneholder mindre fuktighet gjennom luftsjakten 121 på grunn av trykkforskjellen.

Resten av luften som er tilgjengelig i tørkeovnsvolumet 6 går igjennom varmekondenseringsenheten 2, der fuktighet fra luften slippes ut ved hjelp av kondenseringsenheten 21 og delvis tørkes og varmes opp ved hjelp av varmeenheten 22 i ønsket grad og kommer ut gjennom tunneluftsjakten 1000 ved hjelp av ventilatorene, idet en ny sirkuleringssyklus startes når luften kommer inn i tørkeovnsvolum 6. Tørkemodusen som er beskrevet gjør det mulig å tørke treet i begynnelsesfasen når det fremdeles er mye fritt vann til stede på treet og er en effektiv måte å tørke treet på uten å varme det opp til høye temperaturer som kan føre til mulige tørkedefekter som man kjenner til ved tørking ved hjelp av tidligere kjente metoder.

For å oppnå en forhåndsdefinert og kontrollert verdi av luftfuktigheten ved hjelp av ovennevnte tørketeknologi i tørkeovnskammer i og tørkeovnsvolumet 6, må tørkeforholdene nå forandres. Som kjent inneholder treet kapillærer i celler som inneholder fri væske og absorberte vannmolekyler, som for å tørkes på riktig måte må utsettes for de riktige klimaforhold hovedsakelig avhengig av tretypen og varierende fra type til type, idet sirkulerende luft alltid vil være i stand til å redusere fuktighetsinnholdet som hele tiden kommer ut av treet som tørker.

På ovennevnte måte er det mulig å utføre tørking på en enkel og overraskende hurtig måte ved hjelp av den nyutviklede tørkeanordning i tørkeovnsvolumet 6 uten å to i bruk tilleggsutstyr, uten omstabling av treet og uten ytterligere oppvarming av luften. Luften passerer gjennom passasjen 30 nær luftdeflektoren 3 og systemventilen 111 åpnes som vist på fig. 6 og 7 på en slik måte at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig med ytterligere oppvarming av luften, idet selv funksjonell eksterminering av implementeringen av den nyutviklede tørkeprosess kan utføres. Mikroklimventilen 1211 og luftsjaktene 121 og 122 er i sine lukkede posisjoner ved implementering av den nyutviklede tørkemåte.

Ifølge oppfinnelsen er derfor forskjellen sammenlignet med kjente løsninger av tørkeprosessen en fysisk hindring av gjentatt sirkulasjon og blanding av tørr og mettet luft som vil føre til en lav virkningsgrad. Ventileringsenhetens 40 aktiverte ventilatorer 41,42, 43 og 44, varmekondenseringsanordningens 2 ventilator 25 og ventilatorene 71 genererer en passende luftsirkulasjon. Den ytre luften føres inn til tørkeovnskammeret 1 og deretter til tørkeovnsvolumet 6 gjennom systemventilen 111 som er åpen, og føres deretter gjennom tørkeovnsvolumet 6 og gjennom en selvjusterende ventil 31, og etter det gjennom varmekondenseirngsanordningen 2 som rommer varmeenheten 22 som for det meste eller til og med permanent er funksjonelt eksterminert, men ledes ved hjelp av ventilator 25 gjennom den tunnelformede luftsjakt 1000 til luftpassasjen 30. Når systemventilatoren 111 er i sin åpne posisjon, kan luften som kommer ut fra luftpassasjen 30 ikke gå tilbake til tørkeovnsvolumet 6, men slippes ut fra tørkeovnskammeret 1 til den ytre atmosfære. På denne måte oppnås det at bare tørr, frisk luft har muligheten til å komme i kontakt med treet som skal tørkes. Fagmannen forstår at den friske luften som trekkes inn må behandles på bestemte måter i tilfelle av ekstreme klimaforhold, noe som kan gjøres ved hjelp av tilleggsutstyr som er ment for dette formål og som ikke påvirker prinsippet av oppfinnelsen.

Claims (18)

1. Tørkeanordning basert på mange ventilasjonsluftsystemer som er arrangert i et tørkeovnskammer (1) og utstyrt med en varmekondenseringsanordning (2) omfattende en kondenseringsanordning (21) og en varmeenhet (22), og minst én ventilator (25) med et tørkeovnsvolum (6) samt minst én lastedør (131) til tørkeovnskammeret (1), der tre eller annet materiale som skal tørkes er plassert ved hjelp av stablevognsenheter (5) og der det skjer en gradvis absorpsjon av fuktighetsinnholdet i treet til den sirkulerende luften som er tilgjengelig i tørkeovnskammeret (1) og spesielt i nevnte tørkeovnsvolum (6), minst én vegg (11), som også kan arrangeres som en dør, er utstyrt med et systemluftehull (111) som tilfører en luftstrømning for å utføre og overvåke tørkingen i kombinasjon med en luftdeflektor (3) som er plassert over tørkeovnsvolumet (6) i tørkeovnskammeret (1), der varmekondenseringsanordningen (2) strekker seg til en bestemt avstand fra en annen sidevegg (12) av tørkeovnskammeret (1) i nærheten av bunnen (101) av tørkeovnskammeret (1), der nevnte luftdeflektor (3) også strekker seg til varmekondenseringsanordningen (2) som er utstyrt med minst ett selvjusterende luftehull (31), der luftdeflektoren (3) strekker seg over tørkeovnsvolumet (6) til toppen (100) av tørkeovnskammeret (1) i retningen av systemluftehullet (111) og luftpassasjen (30) mellom luftdeflektoren (3) og nevnte systemluftehull (111) som befinner seg i henholdsvis veggen og døren (11) av tørkeovnskammeret (1), og danner en tunnelformet luftsjakt (1000) hvor det er plassert en passende ventilasjonsinnretning (40), karakterisert ved at systemluftehullet (111) er anordnet i henholdsvis veggen og døren (11) av tørkeovnskammeret (1) på en slik måte at den i en lukket posisjon sikrer en indre sirkulasjon av luftstrømmen fra den tunnelformede luftsjakt (1000) i området mellom toppen (100) av tørkeovnskammeret (1) og luftdeflektoren (3) og passerer gjennom luftpassasjen (30) mellom luftdeflektor (3) og henholdsvis veggen og døren (11) til tørkeovnsvolumet (6) i en retning mot den selvjusterende ventil (31) og under luftdeflektoren (3) mot varmekondenseringsenheten (2), og i det tilfelle at systemluftehullet (111) er åpnet passerer luftstrømmen fra den tunnelformede luftsjakt (1000) gjennom minst to gap som dannes ved å åpne systemluftehullet (111), og luften blåses ut av tørkeovnskammeret (1) inn i det åpne rommet på oversiden gjennom minst ett gap og samtidig suger inn frisk luft fra utsiden direkte til tørkeovnsvolumet (6) gjennom minst ett nedre gap.

2. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at både lufte- og eksossj aktene (121,122) er utstyrt med samme mikroklimaventil (1211) som er anordnet i nærheten av veggen (12) av tørkeovnskammeret (1), slik at en luftsjakt (121) strekker seg fra tørkeovnskammeret (1) til den ytre atmosfære under toppen (100) av tørkeovnskammeret (1), og den andre luftsjakt (122) strekker seg til utsiden fra bunnen (101) av tørkeovnskammeret (1).

3. Tørkeanordning ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at det i tørkeovnsvolumet (6) befinner seg minst én ekstra ventilasjonsenhet (7) som omfatter minst en ventilator (71) som er plassert på en justerbar understøttelse (72) som muliggjør vinkelspredning av luftstrømmen og som er stengt dersom den posisjoneres parallelt med sideveggen eller er åpen dersom den ikke er parallell med sideveggen.

4. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilasjonsinnretningen omfatter i det minste noen ventilatorer (41,42,43,44) utstyrt med passende varmeenheter (430,440) for komplementær oppvarming av luften i den tunnelformede luftsjakt (1000).

5. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at stablevognsenhetene (5) som er ment for å transportere det tørkede materialet, spesielt tre, ikke bare er utstyrt med vertikale avstandselementer (51), men også med horisontale avstandselementer (52).

6. Tørkeanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at i hvert fall noen av stablevognsenhetene (5) er utstyrt med hjul (50) som sikrer deres mobilitet.

7. Tørkeanordning ifølge krav 5 og/eller 6, karakterisert ved at stablevognsenhetene (5) kan settes oppå hverandre ved hjelp av de vertikale avstandselementer (51).

8. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at tørkekondenseringsanordningen (2) er utstyrt med et utslippsrør (201) for å føre ut kondensatet, i nærheten av kondenseringsenheten (21), varmeenheten (22) en kompressor (23) og en trottel (24), som alle er forbundet i en egnet krets, også omfatter en ventilator (25).

9. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at tørkeovnskammeret (1) er konstruert på basis av standard containerdimensjoner slik at standard containerdimensjoner for internasjonal containertransport er oppfylt.

10. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at luftdeflektorens (3) ventil (31) er selvjusterbar.

11. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i det indre av tørkeovnskammeret (1) er anordnet en utstrålingsanordning (8) i nærheten av ventilasjons- og eksossjaktene (121, 122).

12. Tørkeanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at utstrålingsanordningen (8) fortrinnsvis stråler ut ultrafiolette stråler.

13. Tørkeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet minst to magneter i tørkeovnskammeret (1).

14. Tørkeanordning ifølge krav 13, karakterisert ved at det er arrangert minst to permanente magneter (9) i tørkeovnskammerets (1) indre.

15. Tørkeanordning ifølge krav 14, karakterisert ved at det i det indre av tørkeovnskammeret (1) dannes et bipolart magnetisk felt ved hjelp av de minst to permanente magneter, som er anordnet i nærheten av eksos- og luftesjaktene (121, 122) og luftdeflektoren (3).

16. Tørkeanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at avstanden mellom de tilstøtende, vertikale avstandselementer (51) alltid er kortere enn sidevertikalunderstøttelsene (52) i en horisontal retning.

17. Tørkeanordning ifølge krav 5 og 16, karakterisert ved at stableenheten (5) sammen med de vertikale avstandselementer (51) og de horisontale avstanselementer (51') er anordnet for å sikre henholdsvis et riktig luftgap og en viss avstand mellom treelementer satt oppå hverandre i en vertikal retning mellom vertikale avstandselementer (51).

18. Tørkeanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at mikroklimaventilen (1211) fungerer i kombinasjon med luftsjaktene (121,122) og i tilfelle av en økt fuktighetsverdi aktivert på toppen av tørkeovnskammeret (1) og er forbundet med tørkeovnsvolumet (6) gjennom luftsjakten (122), der luft blåses ut, men som i tilfelle av en trykkforskjell suger inn frisk luft fra utsiden ved hjelp av luftsjakten (121) til området (10'), men når mikroklimaventilen (1211) ikke er aktivert, er tørkeprosessen isolert fra den ytre atmosfæriske luft og den indre luftsirkulasjon er generert i tørkeovnskammeret (1).