NO322936B1 - Fremgangsmate for fremstilling av en polymerisk baereramme som en vevd tradduk kan strammes over og festes til for dannelse av en siktesil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en polymerisk bæreramme som en vevd trådduk kan strammes over og festes til for dannelse av en siktesil.

Oppfinnelsen er særlig knyttet til siler for bruk som filtre i vibrerende filtreringsutstyr, slik som risteapparater som brukes i oljeboringsindustrien for separering av faststoffer fra væskefasen av olje- og vannbasert slam som gjenvinnes under boreoperasjoner.

Bakgrunn

Eksempler på filtreringsmaskiner som slike siler brukes i er beskrevet i GB 2237521 og GB 2229771.

En slik sil er beskrevet i PCT/GB95/00411 (W095/23655). Denne utformingen av silen forlenger levetiden av silen ved tilveiebringelse av en offerbæreduk av vevet tråd under en øvre vevet trådduk av hardere slitemateriale enn materialet i det minste i overflaten av tråden som den nedre duken veves av, slik at slitasje pga. gnidning og vibrasjon under bruk opptrer i en større grad i den nedre duken enn i den øvre duken. Beskrivelsen omtaler også en forbedret utforming av rammen som de vevde duker kan strekkes over og festes til med klebemiddel, for dannelse av en siktesil, idet rammen foreslås å bli dannet av glassforsterket gassblåst polypropylen med innleirede langstrakte metallforsterkningselementer eller staver. Den forbedrede rammekonstruksjonen vises i fig. 3 - 8 i skriftet.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av en slik ramme.

Oppsummering av oppfinnelsen

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at det i et støpeverktøy plasseres en forsterkende trådrammeenhet som omfatter to parallelt i avstand fra hverandre anordnede mønstre av forsterkningstråder, at støpeverktøyet lukkes, at det injiseres flytende polymer i støpeverktøyet ved sprøytestøping , for derved fullstendig innkapsling av trådrammen og dannelse av en gjenstand som har et åpent sentralt område, og som krysses av kryssende rettvinklede ribber som er omgitt på alle sider av en stiv flens, idet hver av ribbene innbefatter to parallelle i avstand fra hverandre anordnede tråder av trådrammeenheten, at polymeren tillates å herde, at verktøyet åpnes og at den støpte gjenstanden fjernes.

Ved anbringelse av to parallelt i avstand fra hverandre anordnede mønstre av forsterkningstråder, og som strekker seg gjennom hver av ribbene, én nær én ende og den andre nær den motsatte enden av ribbene, får hver ribbe stivheten til en bjelke, og den resulterende rammen har høy stivhet og bøyemotstand mens den fortsatt forblir relativt lett i vekt.

Trådrammen velges fortrinnsvis slik at den bevirker tilstrekkelig strukturell stivhet i bærerammen for derved å hindre nedbøyning av denne og etterfølgende endringer i strekket i trådduken når den er festet til rammen.

I tillegg velges trådrammen slik at den bevirker tilstrekkelig styrke i bærerammen for derved å muliggjøre at den sistnevnte motstår skjærspenninger som opptrer mens rammen er fastklemt i en vibrerende silemaskin.

Typisk dannes trådrammen av høyt strekkbare, utrettede ståltråder, som om nødvendig bøyes, og i en foretrukket utførelse har trådene 2,5 mm diameter.

I henhold til en utførelse av fremgangsmåten fremstilles trådforsterkningsrammen ved at: - det plasseres kuttede lengder av tråder med lik avstand i en jigg for dannelse av et første mønster, - det over dette plasseres et andre mønster av kuttede trådlengder med lik avstand i rett vinkel med det første mønsteret, - trådene i de to mønstrene motstandssveises ved alle krysningspunkter, for dannelse av en første rettlinjet matrise, - det tilsvarende plasseres to lignende mønstre av lignende kuttede trådlengder i en jigg og krysningspunktene av de rettvinklede trådene motstandssveises, for dannelse av

en lignende andre rettlinjet matrise,

- de fremstikkende trådlengder på i det minste to av de fire sidene av én av de rettlinjede matrisene bøyes i en pressbenk, for derved å bøye hvert fremstikkende parti først på en generelt oppoverrettet måte, og deretter et punkt nærmere dens ende på en nedoverrettet måte, slik at endeområdet av hver fremstikkende lengde strekker seg parallelt med planet som inneholder matrisen, men er forskjøvet fra dette, og - de forskjøvede endene av de fremstikkende trådene i den ene matrisen deretter motstandssveises til de fremspringende endene av trådene i den andre matrisen.

I henhold til en utførelse av fremgangsmåten utøves en innoverrettet kraft mot motsatte flater av gjenstanden inne i støpeverktøyet, av fingre som strekker seg innover fra innsideflater av verktøyet for utvendig å stå i anlegg mot de motsatte matrisene av strukturen når verktøyet lukkes.

Under støpingen er det blitt funnet at trykket inne i støpeverktøyet kan deformere rammeverket, slik at utoverbøyingen av de motsatte flatene på rammeverket kan erstattes av betydelig innoverbøying, hvilket ødelegger innrettingen av de lange stavene inne i de øvre og nedre endene av åpningene i den støpte rammen. For å unngå dette foreslås det at i det minste én avstandsholder blir plassert inne i rammeverket, slik at dersom det er noen tendens til at stangmønstrene bryter sammen innover, vil avstandsholderen hindre dette sammenbruddet.

Fortrinnsvis er flere avstandsholdere plassert inne i trådrammestrukturen, hver festet til den ene eller andre matrisen, for derved å strekke seg mot den andre, hvorved enhver tendens til at matrisene bryter sammen innover under støpingen motstås av avstandsholderne.

I en utførelse omfatter hver avstandsholder en lengde av tråd som bøyes for dannelse av en grunn U med dens to ender bøyet utover for dannelse av to ansatser på linje, med hvilke den kan sveises til undersiden av en av trådene som danner én av matrisene, med toppen av U-partiet tett inntil én av trådene i den andre matrisen, hvorved avstandsholderen vil opprettholde en gitt avstand mellom de to matrisene dersom gjenstanden utsettes for en sammenbruddspåkjenning under støpingen, hvorved det bevirkes at toppen går til anlegg mot tråden i den andre matrisen.

Fingrene holder strukturen i stilling og skaper akkurat den påkrevde innoverrettede bevegelse av de to motsatt bøyde matriser for å holde dem parallelle og i den ønskede avstand fra hverandre.

Fingrene omfatter typisk innover fremstikkende stifter som er innrettet med krysningspunkter av trådene i de øvre og nedre forsterkningsmatrisene, for derved å holde matrisene i avstand fra de korresponderende øvre og nedre indre flatene av støpeverktøyet og sikre at matrisen innleires inne i plastmaterialet som injiseres i støpeverktøyet under fremstillingen.

Fortrinnsvis avsmalner enden av stiftene mot en ende.

Etter at støpeverktøyet er åpnet og de fremstikkende stiftene er løsgjort fra avstivningene, etterlates det åpninger i polymeren. Åpningene kan plugges med plastmateriale eller fyllstoff.

Trådrammedannelsen understøttes typisk inne i verktøyet ved hjelp av uttrekkbare pinner som rager frem gjennom verktøyveggen til anlegg mot strukturen, og som holder den nøyaktig inne i verktøyet.

Pinnene kan være tilbaketrukket mens verktøyet åpnes etter at støpetrinnet har blitt fullført.

Pinnene er passende innrettet med fremstikkende ender av trådene som utgjør strukturen og er individuelt forbundet med ender av tråder ved hjelp av hylser av plastmateriale, idet motsatte ender av disse henholdsvis mottar pinnene og forsterkningstrådendene.

Fortrinnsvis er passasjen gjennom hver hylse sperret for dannelse av to koaksiale blind-boringer, og hver hylse blir innstøpt i polymeren under støpingen og forblir i polymeren mens pinnen som er i anlegg mot denne uttrekkes når verktøyet åpnes, idet den sperrede passasjen tjener til å innkapsle trådenden som er plassert i innerenden av hylsen.

Før støpingen kan verktøyet utstyres med stifter som er dannet av et plastmateriale som er kompatibelt med eller er det samme som polymermaterialet som skal injiseres i formen for innkapsling av trådrammestrukturen, og stiftene blir integrert forbundet med denne under støpingen, slik at når verktøyet åpnes, skilles stiftene fra verktøyet og forblir i rammen.

Fremstikkende partier av hver stift kan fjernes ved sliping eller filing eller kutting.

Det er generelt ønskelig at trådene til dukene skal være strammet og under strekk i det ferdige produkt, og i denne hensikt settes trådduktrådene under strekk mens plastmaterialet tillates å avkjøles og størkne for å forbinde de vevde tråddukene med rammen.

Dette er særlig fordelaktig på den måten at ved bruk av en egnet polymer som rammemateriale og oppvarming av overflaten i kontakt med tråddukene, kan behovet for et klebemiddel unngås, likesom trinnet med påføring av klebemiddelet.

Det er selvsagt nødvendig å velge et plastmateriale som er egnet til å tjene som et forbindingsmedium for vevet trådduk, og det er funnet at polypropylen og polyetylen er egnede plastmaterialer, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til bruken av polypropylen og polyetylen.

Enten polyetylen eller polypropylen brukes, har det blitt funnet fordelaktig at begge materialer gassblåses og glassfiberforsterkes.

I et foretrukket arrangement har trådduken som først anbringes over bærerammen grovere maskestørrelser enn ethvert etterfølgende lag av trådduk som anbringes over denne.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for å tilveiebringe en filtreringssil som har to lag med vevd trådduk som er anbragt over og forbundet med denne, idet den nedre trådduken har en grovere maskestørrelse enn den øvre trådduken, og idet strekket i trådene som utgjør den øvre trådduken er mindre enn strekket i trådene som utgjør den nedre trådduken.

En trådrammeforsterkningsstruktur for en bæreramme som nevnes ovenfor kan dannes av motstandssveisede ståltrådmatriser anordnet i to parallelle plan i avstand fra hverandre og som selv er sveiset sammen langs i det minste to endeområder med sveiser mellom fremstikkende ender av trådene i de to matrisene.

I en fremgangsmåte for å danne en trådrammeforsterkningskasse for innlemming i et støpeverktøy for støping av et polymermateriale rundt denne for dannelse av en bæreramme for en filtersil, oppbygges kassen av to like, rettvinklede mønstre av motstandssveisede tråder, idet fremgangsmåten medfører bøyning av fremstikkende tråder langs i det minste to sider av ett av mønstrene og sveising av enden på de bøyde partiene av trådene til det ene mønsteret til fremstikkende ender av tråder i det andre mønsteret, for opprettholdelse av avstanden mellom de to matrisene.

En fremgangsmåte for dannelse av en filtersil omfatter de trinnene at det dannes en polymerisk bæreramme som har flere rettlinjede åpninger med lik størrelse som avgrenses av en udelt rettlinjet matrise av trådforsterkede avstivninger av poiymermateriale, at ribber dannes på den øvre enden av hver avstivning og den øvre overflate av hver grenseflate på bærerammen, at det anbringes vevde trådduker over ribbene og som strekkes og festes på plass ved oppvarming av i det minste ribbene, for derved å mykgjøre polymermaterialet tilstrekkelig til at det muliggjøres at tråddukene trenger inn i kammene og ved avkjølning forblir innleiret, for opprettholdelse av strekk i trådene til tråddukene etter avkjølningen.

Fremgangsmåten kan også innebære trinnet med ulik strekking av trådene i én trådduk relativt dem i den andre, slik at ulike strekk forekommer i trådene til de to dukene etter forbinding med polymerbærerammen.

Den forsterkede matrisen er fortrinnsvis dannet av høyt strekkbare ståltråder med

nominell diameter på 2,5 mm, og glassforsterket gassblåst polypropylenpolymer injiseres i støpeverktøyet under trykk og etterlates for å herde i en gitt tidsperiode, og den støpte bærerammen fjernes deretter, en første vevd trådduk med nominell deling 0,85 mm som er dannet av rustfritt ståltråd med nominell diameter på 0,28 mm, anbringes over bærerammen og strekkes, en andre vevd trådduk anbringes over den første trådduken idet den andre trådduken er dannet av tråd som har mindre diameter og finere maskestørrelse enn den første duken, og som likeledes strekkes, og en kraft påføres over overflaten av bærerammen som bærer de overlag rede tråddukene, varme tilføres for å mykgjøre kammene til ribbene og muliggjøre at de to dukene innleires i kammene på ribbene, slik at dukene, etter oppvarmingen og kraften har opphørt og rammen har blitt avkjølt, forblir forbundet med kammene på ribbene og reststrekk forekommer i trådene som utgjør de to dukene.

I en bæreramme som skal ha vevd trådduk forbundet med en overflate på denne ved lokal oppvarming av rammematerialet og pressing av trådduktrådene inn i det mykgjorte materialet før det tillates å avkjøles og igjen størkne, og som dannes av glassforsterket plastmateriale som innleiret i dette har en trådforsterkningsramme som oppbygges som det nevnes over, velges fortrinnsvis tykkelsen på plastmaterialet mellom forsterkningstrådene og flaten på bærerammeelementene som de vevde tråddukene skal festes til, stor nok til å muliggjøre at tråddukene kan innleires i dette uten å være i kontakt med forsterkningstrådene.

Plastmaterialet omfatter fortrinnsvis en polypropylen eller en polyetylen, og kan være gassblåst og glassfiberforsterket.

I henhold til en foretrukket bæreramme som dannes av glassforsterket plastmateriale, er overflaten på periferiendeområdene av bærerammen som vevd trådduk skal overlagre, og som duken skal forbindes med ved oppvarming, dannet med flere nær hverandre anordnede parallelle ribber, slik at når overflaten oppvarmes, mykgjøres kammene på ribbene og vevet trådduk som overlagrer denne og strekkes, kan under påvirkning av en formålstjenlig nedoverrettet kraft trenge inn i og bli innleiret i de mykgjorte kammene.

I en fremgangsmåte for dannelse av en filtersil ved bruk av en bæreramme som nevnt ovenfor, tilføres varmen fortrinnsvis gjennom den vevde trådduken, for derved fortrinnsvis å varme kammene på ribbene som er motsatt av det resterende av bærerammen.

I en bæreramme som nevnt ovenfor, som i alminnelighet er rektangulær, løper ribbene langs hver av de fire sider parallelt med lengdedimensjonen til hver side, slik at ribbene i overflaten på de fire kantene til rammen løper vinkelrett på retningen som vevd trådduk strekkes relativt disse kantene.

Når rammen innbefatter en matrise av trådforsterkede avstivere som innenfor grenseflaten av rammen avgrenser flere åpninger, finnes det tilstrekkelig plastmateriale i hver av avstivningene mellom den indre trådforsterkningen og duken som er i anlegg mot overflaten på denne til å muliggjøre at trådstrengene som danner trådduken også blir innleiret i avstivningene når rammen oppvarmes og en formålstjenlig kraft påføres, uten at trådduken kontakter de indre forsterkningstrådene, for å hindre elektrolytisk virkning mellom tråddukene og forsterkningstrådene når ulike metaller brukes.

I henhold til en foretrukket bæreramme som er nevnt ovenfor, som er dannet av glassfiberforsterkete plastmaterialer, og som trådduk skal strekkes over og forbindes med for dannelse av en siktesil, og som innbefatter en matrise av avstivninger innenfor en ytre begrensningsflens av rammen, er tykkelsen av avstivningene som er i anlegg mot endene av duken mindre enn i mere fjerne områder av avstivningene.

Fortrinnsvis har enden av hver støtte som er i anlegg mot trådduken et redusert tverrsnitt, og ved oppvarming blir trådduktrådene innhyllet i disse partier av avstivningene.

Partiet med redusert tverrsnitt er fortrinnsvis oppnådd ved dannelse av en ribbe langs enden som mottar tråden.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tilveiebringer således også en bæreramme som er dannet av glassfiberforsterket plastmateriale som trådduk skal strekkes over for å forbindes med og danne en siktesil, og som innbefatter en ytre periferiflens som omgir et sentralt område som opptas av en indre matrise av sammenkoblede avstivninger, idet flensene og støttene har ribber der de skal stå i anlegg mot trådduken, og ribbene strekker seg til ulike høyder, slik at kammene ligger i ulike parallelle plan.

Fortrinnsvis ligger kammene på ribbene til avstivningene som definerer den udelte matrisen i et første plan som er under et andre plan som rommer kammene til ribbene på den omgivende flensen.

I en fremgangsmåte for tildekking av en bæreramme som nevnes ovenfor påføres varme fortrinnsvis ensartet over hele overflaten av bærerammen ved hjelp av en flat oppvarmet plate som tvinger trådduken inn i kammene på ribbene, og trådduken må presses inn i kammene på ribbene i den omgivende flensen før den kan entre kammene på ribbene til avstivningene som utgjør den udelte matrisen.

I en slik bæreramme kan ytre ribber på noen eller alle av de omgivende flensene strekke seg til en større høyde enn indre ribber på flensen, slik at kammene på de ytre ribbene opptar et tredje plan over det andre planet, hvorved det blir et større volum av polymer som kan smeltes og spres ved påføring av varme og trykk på trådduken nær ytterendene av periferiflensen, enn tilfellet er nær innerområdet av flensen.

Ved dannelse av ribber langs endene av avstivningene som er i anlegg mot trådduken reduseres arealet av den vevde trådduken som faktisk skjules ved å være omhyllet av plastmaterialet til det minimum som er nødvendig å oppnå understøtting av dukene. Selv om avstivningene således kan ha en bredde sideveis som er betydelig større enn bredden av deres kammer, reduseres arealet av den vevde trådduken som er tilgjengelig for filtreringsvæsken bare med den smale bredden av de smeltede kammene og reduseres ikke av det totale arealet av avstivningene, hvilket vil være tilfellet dersom bredden av overflaten på støttene som er i anlegg mot duken er den samme som bredden av selve avstivningene.

Avstivningene har så langt blitt beskrevet som å ha ribber, og de vil generelt ha et symmetrisk tverrsnitt, idet kammen er midt mellom to parallelle sider av avstivningen og ribber kan tenkes som en likebenet trekant ved den øvre enden av et rektangulært tverrsnitt av det gjenværende av avstivningen. Denne utformingen er imidlertid bare en foretrukket form, og trekanttverrsnittet av det øvre området av avstivningen kan være forskjøvet, slik at kammen på ribben er forskjøvet mot den ene eller den andre siden av avstivningen når den sees mot enden, og dersom trekanten er en rettvinklet trekant vil kammen bli innrettet etter den ene eller den andre siden av det rektangulære partiet av avstivningen, idet hypotenusen til trekanten danner en skrånende flate mellom kammen på ribben og den andre enden av det rektangulære avstivningsområdet.

Generelt er hovedformålet med ribbene på avstivningene å redusere bredden av plast- . materialet som skal stå i anlegg mot den vevde trådduken, og ribbevirkningen kan enkelt oppnås ved å redusere bredden av avstivningen akkurat under dens overflater som skal forbindes med trådduken. Denne breddereduksjonen kan oppnås ved hjelp av et trinn, for derved å avgrense av en skulder, (eller to trinn på motsatte sider for å danne to skuldre), og det reduserte breddeområdet over skulderen (skuldrene) danner den reduserte bredden av plastflaten som er i anlegg mot den vevde trådduken. Forskjellen mellom et slikt arrangement og en trekantet ribbe er at i det førstnevnte tilfellet vil undersiden av den vevde trådduken umiddelbart til venstre eller høyre for en forbundet kam være fullstendig uhindret i det minste ned til skulderen (skuldrene), ettersom en skrånende flate, i tilfellet med en trekantet ribbe, vil være tilstede for væskefiltrering gjennom trådduken. I praksis foretrekkes imidlertid den sterkere trekantdelen, særlig fordi ulik mykgjøring vil forekomme nedover høyden av ribben ved påføring av varme på kammene.

Fortrinnsvis er hovedformen til rammen et rektangel, og flensen som strekker seg langs de to lengste sidene er bredere enn flensen langs de to korteste sidene, og i det minste én av de korteste sidene er tilpasset for å forbindes med den korresponderende korteste siden av en lignende siktbæreramme som er konstruert på den samme måten som den første.

To sikter som konstrueres som nevnt ovenfor kan, når de anbringes i et understøttende rammeverk inne i en vibrerende silingsmaskin, med de kortere endene av silbære-rammen forbundet, danne et større område for filtrering.

En vibrerende silemaskin kan forsynes med to slike siler, idet én av silene er montert for å være hovedsakelig horisontal under bruk og den andre er montert nedstrøms for den første og skråner oppover i bevegelsesretningen for partikkelmaterialer gjennom maskinen.

I en bæreramme som nevnt ovenfor kan én av de korte ender av rammene være tilpasset for å gripe og tettende stå i anlegg mot en korresponderende ende av en lignende nabobæreramme, slik at dersom de to rammene skyves den ene mot den andre, fremkommer anlegget og tetningen bare av skyvebevegelsen av den ene rammen relativt den andre.

Det tettende anlegget av den ene rammen mot den andre kan arrangeres til å opptre når de to rammene er på linje eller når de to rammene gjensidig vinkles.

Det er en fordel å danne silene på denne måte og montere et antall av slike siler i et understøttende rammeverk inne i en vibrerende silemaskin med endene støtende sammen, for dannelse av et større areal for filtrering, av flere grunner.

For det første krever, som det allerede er antydet, noen utførelser av risteapparatet et første filtreringsområde som er hovedsakelig horisontalt og et andre område som skråner oppover i retningen av partikkelbevegelsen over den samlede sil. Dette kan oppnås ved å danne den samlede sil av to mindre siler, hver konstruert som nevnt ovenfor og tilpasset for å forbindes ende mot ende når endring i skråning er nødvendig.

For det andre kan hver individuell sil ha slik en størrelse og vekt at den lett kan håndteres av en person.

For det tredje, i tilfellet av at skade forekommer på en slik sil, kan den enkelt fjernes og en ny sil innsettes (noen ganger uten at det trenges å forstyrre den (de) uskadde sil (silene)).

I en bæreramme som nevnt ovenfor er tverrsnittet av hver avstivning generelt fortrinnsvis rektangulært og den lengste dimensjonen er generelt vinkelrett på planet av rammen, og en første forsterkningstråd strekker seg gjennom hver avstivning nær enden som skal forbindes med trådduken, og en andre parallell forsterkningstråd strekker seg gjennom hver avstivning nær den motsatte enden, og trådene forbindes med plastmaterialet under støpetrinnet og danner en bjelke, hvorved det oppnås stivhet for strukturen.

Ennvidere, i en bæreramme som nevnt ovenfor, krysser fortrinnsvis avstivningene lignende avstivninger som strekker seg med rette vinkler og er forsynt med en andre enhet av parallelle forsterkningstråder som løper vinkelrett på den første trådenheten i plan nærmest dem som rommer den første enheten, slik at et par parallelle i avstand anordnede tråder strekker seg gjennom hver av avstivningene.

I en slik bæreramme strekker hver forsterkningstråd som innrettes ved periferiflensen av rammen seg fortrinnsvis inn i flensen ved hver ende, for derved å øke stivheten til flensen.

Fortrinnsvis bøyes endene av den andre tråden i hvert par, for derved også å bli innrettet med flensen på rammen, og de bøyde ender rager inn i flensene nær endene av den førstnevnte tråden for ytterligere å bidra til forsterkningen av flensene.

Typisk berører trådene hverandre ved alle krysningspunktene og er fortrinnsvis sveiset ved alle slike punkter.

Fortrinnsvis sveises endene i hvert par tråder der de opptar flensen.

I en trådrammeenhet for en bæreramme som nevnt ovenfor kan krysspunktanlegg innføres mellom parallelle tråder i flensen ved innlemming av mellomliggende fy Utråd, eller sveisetråd, som strekker seg tverrgående mellom trådendene.

Ytterligere forsterkning kan tilveiebringes i flensen ved hjelp av tilleggsforsterkningstråder som strekker seg parallelt med lengderetningen av flensen, for derved å ligge over eller under fremstikkende forsterkningstråder som entrer flensen fra avstivningene, og tilleggsforsterkningstrådene er sveiset til de fremstikkende forsterkningstrådendene. Oppfinnelsen fører til en filtersikt som omfatter en bæreramme som nevnt ovenfor og som har trådduk forbundet med denne, idet tråddukene er strammet og under strekk i det ferdige produkt, og i denne henseende settes tråddukene i strekk i det minste mens rammematerialet avkjøles og størkner for å forbinde tråddukene med rammen.

Filtreringsmaskiner av den typen som siler som nevnt ovenfor kan anbringes i beskrives i GB-patent nr. 2237522 og 2299771.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler og med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 er et planriss av en ramme som trådduker skal strammes over og festes til for å danne en sil for bruk som filter i et vibrerende filtreringsutstyr, slik som et risteapparat for separering av faststoffer fra væskefase av olje- og

vannbasert slam;

fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen CC i fig. 1;

fig. 3 er et delsnitt etter linjen BB i fig. 1;

fig. 4 er et delsnitt etter linjen AA fig. 1;

fig. 5 er et delenderiss av rammen ved D i fig. 1 i forstørret målestokk;

fig. 6 er et delenderiss tatt i retningen av pilen D i fig. 1 i forstørret målestokk;

fig. 6 er et planriss i redusert målestokk som viser to siler, idet hver sil er oppbygget ved bruk av en ramme som vises i fig. 1 og innrettet i ende-mot-ende- forhold for å danne et større sileområde;

fig. 7 er et sideriss i retningen av pilen VII i fig. 6;

fig. 8 og 9 viser i forstørret målestokk de to samvirkende endeområdene av de to

rammene i fig. 6 og 7;

fig. 10 viser i forstørret målestokk tverrsnitt av de tilstøtende områder av de to

rammene som vises innsirklet ved VIII i fig. 7;

fig. 11 viser et planriss ovenfra av en annen ramme lik den i fig. 1, men tilpasset for å forbindes i ende-mot-ende-forhold med en annen lignende ramme, slik

at de to rammene er i vinkel relativt hverandre når de sees fra siden;

fig. 12 er et enderiss ved B i fig. 11;

fig. 13 er et tverrsnitt etter linjen DD i fig. 11;

fig. 14 er et delenderiss (i forstørret målestokk) ved B i fig. 11;

fig. 15 er et deltverrsnitt etter linjen AA på den venstre enden av rammen som vises i fig. 11;

fig. 16 er et deltverrsnitt etter linjen AA på den høyre enden av rammen i fig. 11 og som mer detaljert viser trådforsterkningsstrukturen, og hvor innstøpingsdeler

kreves for å understøtte den inne i et støpeverktøy;

fig. 17 er et deltverrsnitt etter linjen CC (i forstørret målestokk) av rammen i fig. 11; fig. 17A-B viser hvorledes trådrammen kan understøttes inne i støpeverktøyet med klemringer som blir en integrert del av den støpte rammen for å dekke

trådendene;

fig. 17C viser en avstandsholder av bøyet tråd som hindrer rammeverket i å bryte

sammen i støpeverktøyet mens polymeren sprøytes inn under trykk;

fig. 18 er en sidekantriss av to rammer av typen som vises i fig. 11 i ende-mot-ende-forbindelse;

fig. 18A er et riss av forbindelsen i en forstørret målestokk;

fig. 19 er et sideriss, delvis i snitt, av en krysning mellom stangen og

søylebæreelementet i rammen som vises i fig. 1;

fig. 20 er et topplanriss av rammedelen som vises i fig. 19;

fig. 21 er et sideriss av en understøtning for plassering av

trådforsterkningsstrukturen ved et krysningspunkt som vises i fig. 19 og 20; fig. 22 er et enderiss i forstørret målestokk av den nedre enden av

understøtningen i fig. 21;

fig. 23 viser i forstørret målestokk det foretrukne anlegg for meiselenden av

motholdsunderstøtningen med en forsterkningsstang; og

fig. 24 viser en del av en ferdigstilt sil.

Detaljert beskrivelse av tegningene

Fig. 1 illustrerer en ramme som vevde trådduker skal strammes over og festes til på den omtalte måten. Rammen er generelt betegnet med 10 og innbefatter et stort antall av rektangulære åpninger med lik størrelse, en av disse betegnes med 12 og er dannet av en rettlinjet matrise av krysselementer som krysser hverandre rettvinklet, idet én av disse betegnes med 14 og en annen betegnes med 16.

På to motsatte sider, nemlig 18 og 20, innbefatter rammen en relativ bred flens hvor den øvre siden er korrugert for derved å danne ribber eller furer 22. De to andre kantene 24, 26 og 28 er relativ smale og innbefatter bare to eller tre ribber 30, 32. Ved dannelse av i det minste ribbene av et plastmateriale som kan mykgjøres ved oppvarming, og som størkner ved avkjølning, kan vevde trådduker (ikke vist) strammes over periferiområdet av rammen og innkapsles i ribbene ved oppvarming av periferikantene på rammen og pressing av tråddukene inn i de mykgjorte kammene på ribbene. Ved å tillate at plastmaterialet avkjøles vil tråddukene bli holdt fast på plass, og dersom de strekkes i begge retninger før oppvarmingstrinnet og strekket opprettholdes helt inntil plastmaterialet er avkjølt, vil reststrekk forbli i de strammede lagene av trådduk. Dersom tråddukene har blitt strukket ulikt, siden dette vanligvis foretrekkes, slik at strekket i én er høyere enn i de øvrige, vil forskjellen i reststrekkene bibeholdes i tråddukene.

Ved dannelse av like ribber langs toppen av hver av de rettvinklede krysselementene og å sørge for at ribbene på krysselementene er i anlegg med trådduken etter den sistnevnte har blitt innleiret i ribbene på de omgivende flensene ved oppvarming over hele overflatearealet av rammen, vil de vevde tråddukene bli festet til kammene på krysselementene som, når enheten avkjøles, vil holde de vevde tråddukene fast på plass og ytterligere danne understøtning for disse.

I et typisk eksempel vil den første trådduken ha en maskedeling på omtrent 0,85 mm og den andre trådduken ha en maskedeling i området fra 0,25 - 0,084 mm. Hver er dannet av glødet, rustfri ståltråd, og den som danner den første duken har typisk en diameter i størrelsen 0,28 mm.

Fortrinnsvis dannes rammen av et plastmateriale som kan forsterkes med glassfibre eller lignende forsterkningsmateriale, og endeområdene og krysselementene i rammen er alle forsterket med langstrakte ståltråder som er sveiset sammen for dannelse av en trådramme-forsterkningsstruktur på en måte som vil beskrives senere. Typisk brukes ståltråd med diameter på 2,5 mm for å danne trådforsterkningsrammen.

En ramme slik som vist i fig. 1 er typisk dannet ved innsetting av forsterkingsramme-verket i et passende støpeverktøy og innsprøyting av plastmateriale under trykk i verktøyet, slik at trådforsterkingsrammen blir fullstending omsluttet inne i plastmaterialet (som typisk forsterkes med glassfiber), slik at forsterkingstrådene, ved løsgjøring fra formen, fullstendig omsluttes inne i plastmaterialet.

Tverrsnittet ved CC i fig. 2 viser krysselementet 14 i snitt og det rettvinklede krysselementet 16 sees, idet dette strekker seg på hver side av krysselementet 14. Endeområdene 18, 20 er forsterket av rammeelementer 34 og 36.

Tverrsnittet ved BB i fig. 1 vises i fig. 3. Krysselementet 14 er fortsatt synlig, men det visese at det rettvinklede krysselementet 38 krysser krysselementet 14 og åpningen som krysses av BB betegnes 40.

Slike ribber som 24 i den øvre overflaten på den relativt brede kantflensen 20 kan sees, det kan også den indre av de to ribbene langs den smalere kanten 28, nemlig ribben 42 som også gjenfinnes i fig. 1. Ribbeenden 28 er kuttet bort ved motsatte ender ved 44, 46, som det vises i fig. 1.

Noen av metallforsterkningsstengene som danner forsterkningsrammeverket vises også i fig. 3. To stenger betegnet 48 og 50 strekker seg henholdsvis gjennom de øvre og nedre områdene av krysselementet 38.

Lignende par av stenger strekker seg gjennom de øvre og nedre områdene av hvert av de parallelle krysselementene 16.

Gjennom hvert av de krysselementer, henholdsvis betegnet 14 og 52, som strekker seg rettvinklet, forløper to like par stenger, henholdsvis 54, 56, og 58, 60. I krysningspunktene er stengene sveiset sammen ved elektrisk motstandssveising.

Videre strekker forsterkningsstenger 62 og 64 seg parallelt med stengene 54 og 58 gjennom endeområdet 20, og disse er motstandssveiset til de forlengede endene av stengene 48 etc, hvor de rager inn i flensen 20.

Forlengelsene av de nedre stengene, slik som 50, er bøyet oppover som det vises ved 66, for derved å rage sammenfallende med eller i kontakt med undersiden av den øvre stangen i paret, f.eks. forlengelsen av stangen 48, og er motstandssveiset til denne. På denne måten er det øvre laget av kryssende og sveisede stenger, slik som 48, 54, 58, 62, 64, festet til det nedre laget av stenger, slik som 50, 56, 60, for dannelse av en enhetlig forsterkningsstruktur. Fig. 4 er et deltverrsnitt ved AA i større målestokk enn fig. 1, hvilket muliggjør at ribbene 30, 32 kan sees i snitt ved endene av rammen som skal ende-forbindes. Fig. 4 viser også detaljer av hanndelen og hunndelen i låsearrangementet ved motsatte ender av rammen. Ved den venstre enden rager følgelig et langstrakt fremspring 68 ut fra den venstre enden 70 og strekker seg over hele bredden av rammen, mens den andre endeflaten 72 er bortskåret for dannelse av et spor 74 for mottak av fremspringet 68 på en tilstøtende ramme.

Endeflaten 72 innbefatter også en utstikker 76 som samvirker med det motsatte endeområdet av endeflaten 70 på den tilstøtende rammen, for å holde de to endeflatene i en avstand fra hverandre lik tykkelsen av utstikkeren 76. Dette bidrar også til plassering av sporet 78 i fremspringet 68 korrekt under leppen 80 langs den øvre enden av sporet 74.

Fig. 4 viser også de små åpningene som kan bli etterlatt over krysningspunktet av

forsterkningsgitteret dersom avstandspinner eller -stoler brukes i støpeverktøyet for å posisjonere forsterkningsgitteret inne i verktøyet. To av disse er synlig ved 82 og 84. Fig. 5 er et delenderiss i retningen av D i fig. 1 og viser utstikkeren 76 og endeflaten 72 på den høyre enden av rammen som avbildes i fig. 4. Likeledes er leppen 80 vist sammen med underskjæringen 86 i undersiden av skulderen som er dannet av sporet 74. Fig. 6 viser hvorledes to rammer 10 og 10', hver lik den som vises i fig. 1, kan forbindes med to kanter 26', 28 som er i anlegg med hverandre, og som vil beskrives mer fullstendig med henvisning til andre figurer på tegningene.

Under bruk er de brede flensene 18 og 20, 18' og 20' og én endeflens 28' fastholdt på en formålstjenlig måte inne i kurven til en risteapparatenhet. Endeflensen 20 kan faktisk bare være understøttet.på sin underside i den hensikt å muliggjøre at faststoffmateriale beveger seg uhindret over denne kanten under risting.

En oppblåsbar klemmetetning kan anvendes langs kantene 20, 20', 28', 18' og 18.

Som det vises i fig. 7, kan de to rammene 10 og 10" innrettes innbyrdes, og i noen risteapparater er de innrettede rammene fordelaktig montert for å skråne i forhold til horisontalen for derved å danne en oppover-skråning som slammet som skal filtreres kan stige langs som et resultat av ristebevegelsen. Ristebevegelsen har typisk komponenter generelt i retning av innrettingen av de to rammene og generelt vinkelrett på denne.

De to separate delene som danner forbindelsen vises i en forstørret målestokk i fig. 8 og 9, og detaljer av tilkoblingen vises i fig. 10. Fig. 9 viser kanten 28 som innbefatter den fremstikkende nesen 68 som strekker seg over bredden av rammen og passer under skulderen 80 til sporet 74 på den samvirkende rammen 10.

Utstikkeren 76 kan omfatte et separat element i form av en tetning som kan være av plastmateriale eller gummi eller en blanding av disse. Alternativt kan den som det vises, enkelt omfatte en fremstikkende ribbe som dannes under støping av materialet som resten av rammen dannes av.

Når de to rammene monteres i risteapparatet, innføres først rammen 10' i risteapparat-kurven og deretter rammen 10. Ved å heve den høyre enden av rammen 10 (som vist i fig. 6), slik at rammen 10 er i vinkel relativt til planet til rammen 10', kan nesen 68 innføres under skulderen 80 og inn i underskjæringen 86 av sporet 74, slik at ribben 88 på fremspringet 68 går til anlegg i underskjæringen 86 under skulderen 80. Når ribben 88 er inne i underskjæringen 86, kan rammen 10 senkes, slik at den er i innretting med rammen 10', og ved å velge dimensjonene omhyggelig, bare i denne tilstanden, går skråflaten 90 til anlegg mot den skrånende undersiden 92 og utstikkeren 76' danner kontakt med flaten 70 på den andre rammeenden. Dette vises mer tydelig i fig. 10.

Ved slik dimensjonering kan ethvert fluid innfanget mellom endene av rammen, mens de to rammer skyves sammen, bli presset ut gjennom spalten som etterlates mellom flatene for å forenkle drenering gjennom den laveste spalten som er synlig i fig. 10.

I noen risteapparater foretrekkes det at de to silene, slik som det vises i fig. 6, (hver dannet av en ramme med vevde trådduker strammet over denne) skråner relativt hverandre, istedenfor å være innrettet som det vises i fig. 7. I denne hensikt kan en alternativ utforming av enden benyttes, ved å ordne det slik at én rammeende kan anbringes i den andre med en liten avsats mellom de to øvre overflatene.

Fig. 11 viser et planriss av en slik ramme.

Fig. 12, 13 og 14 viser ende- og tverrsnittriss i en forstørret målestokk av tilfellet i fig. 14 og rammen som vises i fig. 11.

Oppbygningen av det sentrale området av rammen er hovedsakelig likt med rammen i fig. 1. Følgelig er tråddukene festet til ytre flenser 100, 102, 104 og 106 og til de øvre kantene på kryssende, rettvinklede krysselementer 108, 110, 112 etc.

De relativt brede flensene 100 og 102 er synlige i fig. 12-14 sammen med krysselementene 110, 112.

Hver av de kryssende krysselementene har ribber langs de øvre kanter, som det best sees fra den skjulte detalj av krysselementene 110, 112 i fig. 14. Ribbene er angitt med henvisningstallene 114, 116 og det skal bemerkes at toppene av ribbene 114, 116 er akkurat under toppen av ribbene 118 langs kanten 106 (se fig. 11). Dette sikrer at oppvarmingen og sveisingen av tråddukene på ytterområdene 100 til 106 av rammen, når det glassforsterkede polypropylenmaterialet oppvarmes for å romme tråddukene, finner sted før dette skjer i det sentrale området som utgjøres av de kryssende krysselementene 108, 110 etc.

Endene 104, 106 er utformet for å være i stand til sammenkobling og følgelig er enden 106 dannet med et par kjever 120, 122 som strekker seg over hele bredden av rammen og kan motta den motsatte enden 104 på en andre ramme (ikke vist). Disse motsatte endene omfatter en utvidet flens 124 som har tre ribber 126 som er dannet i dens øvre overflate, idet høyden av flensen kombinert med tykkelsen av flensen 124 er lik det indre rommet mellom de øvre og nedre kjevene 120, 122, slik at en ende 124 kan skyves inn i den langstrakte spalten som er dannet av kjeveparet 120, 122.

Ved 128 kan undersiden av den nedre kjeven avbøyes oppover bort fra den nedre kjeven, for å bistå under entring av enden 124. Ved å dannes av et plastbasert materiale er ribbene 126 deformerbare, og ved nøyaktig dimensjonering av spalten mellom kjevene 120, 122, slik at flensen 104 kan bli fastspent i spalten mellom disse kjevene, danner ribbene 126 delvis en tetning mellom flensen 124 og undersiden 128 av den øvre kjeven 120 på endeflensen 106.

Likesom rammen som illustreres i fig. 1 til 10 innbefatter rammen i fig. 11 et gitter av forsterkningsstenger, som er sveiset eller på annen måte forbundet ved krysningen i gitteret, og som er oppbygget av øvre og nedre lag - generelt betegnet henholdsvis 130, 132 - se fig. 15. Endene av det nedre laget med stenger er bøyet oppover som ved 134 i fig. 16, for å bli sveiset til innrettede stenger i det øvre laget i endeflensen 104.

De øvre og nedre lagene av stenger ender uten konvergering ved den andre enden av rammen, som det kan sees av deltverrsnittet i fig. 15.

De to kantene 100 og 102 er forsterket på den samme måten som endeflensen 104, og endene til stengene 136 i det nedre laget er bøyet oppover som ved 138 i fig. 17, for å gå sammen med og bli sveiset eller på annen måte festet til de øvre stengene 140.

Alle stengene er fullstendig rommet inne i det rettlinjede mønster av kryssende krysselementer unntatt ved de flensede kanter av rammen.

Deltverrsnittet i fig. 17 er tatt ved linjen CC i fig. 11, og krysselementer 110 og 112 er antydet i begge figurer. Fig. 18 viser hvorledes to rammer som vises i fig. 11 -17 kan anbringes, slik at den ene ligger med en liten vinkel relativt den andre. Den ene rammen betegnes med 14. Fig. 18A viser en modifisert sammenkoblingmulighet som ligner tilkoblingen av en ende, slik som 126, i en langstrakt "fatning" mellom kjever, slik som 120, 122, - men hvor begge ender er "hunndeler" (dvs. ekvivalent med enden 106), og den øvre flensen på den ene kan mottas og fastklemmes i fatningen på den andre og en god tetning opprettholdes. Like tallhenvisninger benyttes for å betegne bestanddeler som er felles med fig. 18A og andre figurer.

Likesom i fig. 17 kan understøtninginnsatser- eller stoler av plast, som betegnes med 142, 144, plasseres i støpeverktøyet for derved å ligge an mot krysningene av de kryssende stengene, for derved å holde rammeverket i korrekt stilling inne i støpeverktøyet når dette lukkes.

I et alternativt avstandsarrangement kan avstanden og plasseringen oppnås ved fingre som rager frem fra innsideflatene av støpeverktøyet, og enhver åpning i plastkomponenten som støpes kan fylles med formålstjenelig materiale etter at verktøyet har blitt åpnet og den støpte komponenten har blitt fjernet, eller kan fylles med plastmaterialet som avstivningene er dannet av når rammen utsettes for oppvarming og trykk under fremstillingsprosessen.

Foretrukne arrangementer bruker oppstående understøtninger eller stoler, siden disse kan brukes ikke bare for å sentrere forsterkningsrammeverket inne i støpeverktøyet, men når rammeverket er konstruert for å bøye seg svakt oppover og nedover, vil de gjeninnta den korrekte avstanden mellom øvre og nedre mønster av staver når støpeverktøyet er lukket. En foretrukket utførelse av en slik avstandsunderstøtning skal beskrives med henvisning til fig. 19 - 23.

I den hensikt å hindre støpetrykket inne i verktøyet i å tvinge de øvre og nedre veggene av stenger/tråder sammen og derved å redusere avstanden dem i mellom, er det anbragt avstandsholdere 143 (typisk bøyde tråder som er dannet på det ene eller det andre av de to mønstrene, og som tillater relativ bevegelse mot hverandre utover en kritisk dimensjon definert av avstandsholderne), som det vises i fig. 17C.

På en lignende måte kan plastklemringer, slik som dem vist i fig. 17 og betegnet med 146, innsettes i støpeverktøyet for derved å dekke endene av stenger som ellers vil etterlates synlige.

I et foretrukket støpeverktøy er det sveisede forsterkningsrammeverket understøttet av en del av verktøyet med fire uttrekkbare stifter 145, to på hver side av rammeverket, ved hjelp av plastklemringer 146 med doble ender som hver en anbragt med en ende på en ende på en av stengene 140 som utgjør rammeverket og med den andre enden på en av de uttrekkbare stiftene. Etter støping trekkes stiftene 145 tilbake fra blindhull i klemringene 146 som har blitt innleiret i glassfiberforsterket polypropylen under støping, for å tillate at den støpte komponenten fjernes fra verktøyet.

Et eksempel er vist i fig. 17A og 17B.

Når understøtningsinnsatser eller klemringer stikker frem etter støpingen, kan de fjernes ved kutting eller filing.

Som nevnt i forbindelse med fig. 11 og etterfølgende figurer, kan kammene på ribbene i endeflensen av rammen vist i fig. 1 - 10 også ligge i et annet plan enn kammene på ribbene i krysselementene, slik som 14 og 16, og i et foretrukket arrangement strekker én eller flere av ytterribbene langs flensene, slik som 18, 20, 26 og 28, seg over planet som inneholder kammene på ribbene til krysselementetene, slik som 14, 16. På denne måten kan periferiområdene av rammene inneholde en større mengde av plastmaterialet som skal oppvarmes og mykgjøres før den vevde vireduken kan tvinges inn i dette enn det som finnes langs krysselementene. Forbinding av periferiområdene må derfor finne sted før dukene kan komme i kontakt med og bli forbundet med kammene på krysselementene 14, 16 etc.

Fig. 19 til 23 viser, i forstørret målestokk, plasseringen av foretrukne avstandsunderstøtninger for forsterkningsstengene. Her omfatter hver understøtning en konisk metallstift 148 med meiselende, som vist i fig. 19. Meiselenden 150 sees best i fig. 21.

Som det vises i fig. 23, er stiftene slik anordnet at hver meiselende 150 generelt strekker seg vinkelrett på lengderetningen av stangen 48 som den vil stå i anlegg mot i støpeverktøyet.

Pga. meiselenden 150 og tilspisningen 152 renner flytende plastmateriale rundt tilspisningen av meiselenden på slik måte at det etterlates lignende koniske utsparinger, slik som 154, i kammene på krysselementene i rammen når verktøyet åpnes og meisel-endene trekkes ut fra støpestykket. Hver utsparing som etterlates av en stift 148 eksponerer derfor bare et ørlite område 156 av tråden (se fig. 20).

Når vevde trådduker strammes over kammene på rammen, og dukene og rammene oppvarmes, renner plastmaterialet inn i den nedre enden av hver utsparing etterlatt av meiselenden, slik som 150. Dette fyller det ørlille området for å danne en barriere mellom trådduken (dukene) og forsterkningsstengene, slik som 48 (se fig. 3).

Fig. 24 viser et perspektivriss av hunndelenden av rammen 10' i fig. 9.

Tetningsribben 76 kan sees over sporet 74 som den langstrakte hann-"nesen" 68 (se fig.

9) passer inn i.

Over rammen strammes vevde trådduker, den øvre av disse vises delvis ved 158 og den nedre delvis ved 159. To slike duker, den ene over den andre, strammes over rammen, idet maskestørrelsen i den nedre duken er grovere enn i den øvre duken, og idet strekket i den nedre duken er større enn i den øvre.

Ved oppvarming av i det minste den øvre flaten på rammen og påføring av et ensartet nedoverrettet trykk på dukene, vil kammene på plastrammen mykne og tillate at tråddukene synker inn i kammene, som også vil bli utflatet under prosessen. Ved avkjølning størkner plastmaterialet og holder tråddukene på plass.

Kammene på de ytterste ribbene 160 av flensen strekker seg oppover over kammene på innerribbene av den samme flensen.

Anleggsflaten ved overgangen mellom to siler, slik som det vises i fig. 7 og 18, bør være så liten som mulig for derved ikke å hindre fremdriften av partikkelformet materiale fra en sil til den neste.

Likeledes bør den fremre enden av silen hvor faststoffer passerer over og forlater kanten, f.eks. inn i et skip, også ha så lite areal som mulig.

Forbindelsen dannet av samvirkende ender, slik som det vises i fig. 18, 18A, bevirker at enden 120 av den øvre rammen overlagrer trådduken på den nedre rammen. Dermed reduseres blindområdet som ikke siler til et minimum, dvs. enden 120 med ribber.

Forbindelsen som dannes av anlegget, slik som det vises i fig. 18, 18A, tetter også forbindelsen og forhindrer fluidlekkasje, og er blitt funnet å redusere faren for tilbakesprang mellom en ramme og den andre over forbindelsen. Dette synes å oppnås pga. dannelse av et konstruksjonselement av forsterkningstråder, og der disse strekkes, vil rammeverket og plastmaterialet, slik tilfellet er når rammeverket skyves ovenfra og nedenfra i støpeverktøyet, motstå betydelig bøying og derfor minimalisere enhver tendens til tilbakesprang.

Hurtig oppvarming foretrekkes brukt ved forbinding av tråddukene til kammene.

Sveisetråder benyttes formålstjenlig mellom overliggende parallelle stenger, slik som 48, 66 (se fig. 3), slike som betegnet med henvisningstall 49.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en polymerisk bæreramme (10; 10') som en vevd trådduk kan strammes over og festes til for dannelse av en siktesil, karakterisert ved at det i et støpeverktøy plasseres en forsterkende trådrammeenhet som omfatter to parallelt i avstand fra hverandre anordnede mønstre av forsterkningstråder (48, 50, 54, 56, 58, 60, 62), at støpeverktøyet lukkes, at det injiseres flytende polymer i støpeverktøyet ved sprøytestøping , for derved fullstendig innkapsling av trådrammen og dannelse av en gjenstand som har et åpent sentralt område, og som krysses av kryssende rettvinklede ribber som er omgitt på alle sider av en stiv flens, idet hver av ribbene innbefatter to parallelle i avstand fra hverandre anordnede tråder av trådrammeenheten, at polymeren tillates å herde, at verktøyet åpnes og at den støpte gjenstanden fjernes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at trådforsterkningsrammen fremstilles ved at: - det plasseres kuttede lengder av tråder med lik avstand i en jigg for dannelse av et første mønster, - det over dette plasseres et andre mønster av kuttede trådlengder med lik avstand i rett vinkel med det første mønstret, - trådene i de to mønstrene motstandssveises ved alle krysningspunkter, for dannelse av en første rettlinjet matrise, - det tilsvarende plasseres to lignende mønstre av lignende kuttede trådlengder i en jigg og krysningspunktene av de rettvinklede trådene motstandssveises, for dannelse av en lignende andre rettlinjet matrise, - de fremstikkende trådlengder på i det minste to av de fire sidene av én av de rettlinjede matrisene bøyes i en pressbenk, for derved å bøye hvert fremstikkende parti først på en generelt oppoverrettet måte, og deretter et punkt nærmere dens ende på en nedoverrettet måte, slik at endeområdet av hver fremstikkende lengde strekker seg parallelt med planet som inneholder matrisen, men er forskjøvet fra dette, og - de forskjøvede endene av de fremstikkende trådene i den ene matrisen deretter motstandssveises til de fremspringende endene av trådene i den andre matrisen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en innoverrettet kraft utøves på motsatte flater av gjenstanden inne i støpeverktøyet, av fingre som strekker seg innover fra innsideflater av verktøyet for utvendig å stå i anlegg mot de motsatte matrisene av strukturen når verktøyet lukkes.