NO317437B1

NO317437B1 - Fremgangsmate og apparat for fremstilling av tremel, samt anvendelse derav til fremstilling av plater

Info

Publication number: NO317437B1
Application number: NO19950412A
Authority: NO
Inventors: Sadao Nishibori
Original assignee: Ain Engineering Kk
Priority date: 1994-02-10
Filing date: 1995-02-06
Publication date: 2004-11-01
Also published as: HU9500370D0; AU1151395A; US5725939A; HUT75887A; MY121204A; PL176960B1; CA2135267C; CN1122272A; EP0667375A1; EP0667375B1; RU95101834A; NO950412L; ATA23095A; RU2129485C1; GB9424819D0; CZ26195A3; PL307115A1; GB2286360A; HU219010B; CA2135267A1

Description

Foreliggende oppfinnelse har befatning med syntetisk tremel med innhold av findelt cellulosemateriale som et hovedstøpemateriale, en fremgangsmåte og en apparatur for fremstilling av tremelet og en syntetisk treplate som er støpt ved bruk av det syntetiske tremel, en fremgangsmåte og et apparat for sprøytestøping av platen.

■ Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen syntetisk tremel som hensiktsmessig anvendes for elting av det findelte cellulosemateriale med et termoplastisk harpiksmateriale (i det etterfølgende betegnet helt enkelt som er harpiksmateriale) i en ekstruder, for å fullføres til forutbestemt tykkelse i en støpedyse, en fremgangsmåte og apparatur for fremstilling av samme, samt en syntetisk treplate som er støpt i den ovennevnte ekstruder, en fremgangsmåte og et apparat for sprøytestøping av platen.

Vedrørende de ovennevnte harpiksmaterialer og findelte cellulosematerialer er ett av disse eller begge av flere typer blitt anvendt og kassert for ulike anvendelser, eksempelvis som daglige bruksgjenstander eller lignende, som medvirker til variert livsstil. Slike avfallsmaterialer fra støpningsprodukter av termoplastharpiks, regenereres som harpiksmaterialer ved bruk av en metode som beskrevet i US-patentskrift 5.323.971 eller lignende. Et formål ved oppfinnelsen er å frembringe tremel hvori spillmaterialene anvendes sammen med de ovennevnte, findelte cellulosematerialer for tilvirking av bygningsmaterialer eller materialer for fremstilling av forskjellige støpte plastprodukter, så som plastsjikt eller plastfilmer, eller benyttes som fyllmateriale eller fargestoff. Et annet formål ved oppfinnelsen er å angi en fremgangsmåte for resirkulering av spillmaterialer, f.eks. syntetisk treplate eller syntetisk treplate med evne til selv-resirkulering eller for anvendelse med nye pellets av andre plastmaterialer.

Det er hittil frembrakt ulike versjoner av støpte harpiksprodukter basert på tremel av ovennevnte type, med henblikk på forbedret vannbestandighet, varmeisolering og lignende. Særlig er det i senere tid, eksempelvis for å bevare skogressurser av hensyn til den globale miljøbe-varelse, og på grunn av den økede tømmerpris og for å imøtekomme det dyptfølte potensielle behov for tre-produkter, fremkommet krav om utvikling av harpiksstoffer som kan anvendes som belegg- eller filmmaterialer på møbler og daglige bruksgjenstander, syntetisk tremel som byggemateriale og støpte treplater av syntetisk tremel, for å oppnå samme overflateegenskaper som hos naturlig trevirke.

I den konvensjonelle prosess for sprøytestøping av en slik syntetisk treplate som støpes ved å blande et findelt cellulosemateriale, så som tremel eller lignende, som er fremstilt ved findeling av tømmer, agner, bagasse, knuste sponmaterialer eller massematerialerr vil eksempelvis tremelets egenskaper, så som flytbarhet eller evnen til dispergering mellom tremelet og harpiksmaterialet, få en betydelig innvirkning på sprøytestøpingen.

Dette innebærer at findelte cellulosematerialer, så som tremel og lignende, har stor friksjonsmotstand under flyting og tilpasningen mellom det findelte cellulosemateriale og harpiksmaterialet er dårlig, slik at sammensetningen av tremelet som inngår i den støpte, syntetiske treplate, blir ujevn med derav følgende uensartet densitet. Ved oppvarming etter at tremelet og harpiksmaterialet er ifylt i ekstruderen, vil det blandede tremel avgi store mengder av damp eller treeddikgass, hvilket forårsaker korrosjon på innerveggen i ekstruderen og slitasje av støpebakken eller formen, eller fremkaller ru overflate, bobler eller hulrom på den støpte syntetiske treplate. Det har derfor oppstått forskjellige problemer i forbindelse med sprøytestøpeprosessen.

I de findelte cellulosematerialer kan tremelet som fremstilles ved pulverisering av trematerialer, så som de ovennevnte kasserte bygningsmaterialer, sagflis som dannes ved saging av tømmer eller bearbeiding av trevirke eller andre stokker i en knuser, eksempelvis en skovl- eller kulemølle, som utnytter støt-, skjære- og friksjonskrefter, være fnugget og ofte inneholde langstrakte og fibrøse partikler. Blandet med harpiksmaterialet, et løsemiddel eller en løsning har slikt tremel dessuten meget liten dispergeringsevne. Under lagring kan tremelet lett koagulere, hvilket virker særlig ugunstig ved støping av den syntetiske treplate. Av disse grunner blir ujevne kanter, fremskytende partier og trevllignende fibre i tremelet endret til sfæriske eller tilnærmet sfæriske partikler ved pulveriseringen under påvirkning av friksjonskrefter fra kulene i pulverisereren, for relativ forbedring av flytbarheten og dispergeringsevnen hos tremelet som skal støpes. Selv om det anvendes et slikt forbedret tremel vil imidlertid dette atskille seg i flytbarhet fra harpiksmaterialene, og innvirkningen av tremelet på støpeprosessen kan ikke forebygges fullstendig og valget av støpemetode er derfor blitt et viktig trekk for umiddelbar imøtegåing av tremelets innvirkning i støpe-prosessen.

Videre og ved forbedringen av flytbarheten og dispergeringsevnen hos selve tremelet, kan den syntetiske treplaten støpes slik at tilpasningen mellom tremelet og harpiksmaterialet blir god nok til at en eltet tilstand opprettholdes tilfredsstillende. Dette er også viktig for at den syntetiske treplaten skal kunne støpes med ensartet og høy densitet ved redusering av friksjonsmotstanden mellom tremelet og harpiksmaterialet som har lavere friksjonsmotstand i forhold til tremelet. Et gjenstående problem ved den kjente teknikk er imidlertid å forbedre tilpasningen mellom tremelet og harpiksmaterialet.

Av konvensjonelle og typiske metoder for støping av en syntetisk treplate, kan nevnes kalandrering, sprøyte-støping og varmpressing, som beskrevet i det etterfølgende.

FIG. 15

Kalandreringsmetoden for den syntetiske treplaten, som er beskrevet f.eks. i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H4 (1992), -7283, omfatter følgende trinn under henvisning til figur 15: pulver eller pellets av tremelet og harpiksmaterialet begge med partikkeldiameter av fraksjon 80-300, innføres direkte i en ekstrudertrakt, tremelet blandes med det termoplastiske harpiksmateriale og begge stoffer oppvarmes og eltes i ekstruderen av åpen type, eller tremelet og harpiksmaterialet, begge med partikkeldiameter av fraksjon 80-300, innføres i en blander for å sammenblandes tilstrekkelig, hvoretter det blandede materiale bearbeides i en elter, eksempelvis en trykkelter eller en banbury, og det eltede materiale videreføres gjennom trakten til ekstruderen og ekstruderes med en skrue 51 foran to varmevalser 52 som vist i fig. 15, og det ekstruderte materiale oppvarmes og formes ved å valses til forutbestemt tykkelse ved hjelp av varmevalsene 52. Åpentype-ekstruderen innbefatter en helt enkel ekstruderingsåpning 54 uten støpedyse og en føring 55 som danner forbindelse mellom åpningen 54 og varmevalsene 52 og består av en opptaker-bunnplate og sideplater, hver med en varmekilde, eksempelvis et elektrisk varmeelement 56 eller lignende, og hvor det er anordnet en infrarød varmekilde 57 i det øvre parti.

For å unngå deformasjoner, så som vindskjevhet eller forvridninger, holdes ekstruderingsmaterialet oppvarmet helt frem til varmevalsene 52. Deformasjonene oppstår dersom ekstruderingsmaterialet ikke er tilstrekkelig oppvarmet, slik at materialkantene synker hurtig og bare midtpartiet uttrekkes i store mengder inn mellom varmevalsene 52, hvilket forårsaker rynker i det utformede materiale og dessuten gjør sammensetningen av den ferdige artikkel uensartet og dessuten kan medføre dannelse av vindskjevhet eller bøyninger.

Ekstruderingsmaterialet valses tilstrekkelig og uttrekkes i form av en plate ved hjelp av varmevalsene 52, hvoretter sammensetningens uensartede densitet som skyldes valseprosessen, endres av en korrigeringsvalse 53 for å forebygge vindskjevhet hos den ferdige artikkel, mens vindskjevheter eller bøyninger i den ferdige artikkel utrettes av flere valser (ikke vist} som vekselvis og med passende mellomrom utøver trykk mot den ferdige gjenstands forside og bakside.

Videre kan ekstruderen være utstyrt med en enkeltskrue eller med tvillingskruer.

FIG. 16

Den konvensjonelle metode for ekstrudering av syntetisk treplate, f.eks. som beskrevet i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H3 (1991) -59804, innbefatter følgende trinn under henvisning til figur 16: tremelet blandes med harpiksmaterialet, blandingsmaterialet oppvarmes og eltes i en ekstruder hvori det eltede materiale ekstruderes i form av et rør gjennom en støpedyse 61 som er anordnet i en utløpsapning fra ekstruderen, som vist i fig. 16 (A), den støpte gjenstand kappes ved bruk av et skjæreverktøy 62, eksempelvis en kutter eller lignende, i ekstruderingsretningen, og den kappede gjenstand omdannes til en åpnet gjenstand 63 i form av en plate som vist i fig. 16 (B). Etter at den åpenformede, støpte gjenstand 63 er innført mellom varmevalser 64 og 64 for å presses, blir de vindskjevheter i den åpenformede, støpte gjenstand, som skyldes spenninger som oppstår når gjenstanden tilstreber å gjeninnta sin opprinnelige rørform, fjernet med en korrigeringsvalse 65 mens ytterligere vindskjevheter eller bøyninger hos den støpte gjenstand utrettes ved hjelp av en gruppe valser 66 som alternativt og med passende mellomrom utøver trykk mot forsiden og baksiden av den støpte gjenstand.

Som tidligere omtalt, er det fremdeles et problem i forbindelsen med den kjente teknikk å kunne forbedre tilpasningen mellom tremelet og harpiksmaterialet.

Når tremelet i form av pulver eller pellets og harpiksmaterialet overføres direkte til en ekstrudertrakt, eller når tremelet og harpiksmaterialet eltes i en blander, en trykkblander eller en banbury, for at det eltede materiale skal føres gjennom trakten og inn i ekstruderen, er tremelet som anvendes, på forhånd knust til et fint pulver med partikkeldiameter av fraksjon

80-300. Friksjonsmotstanden i tremelet kan ha en ugunstig virkning, f.eks. ved at ekstruderingsmaterialet blir brent eller fasthengende under sprøytestøpingsprosessen, slik at produktets sammensetning blir uensartet eller at det oppstår deformasjoner som resulterer i vindskjevhet eller forvridninger, slik at det er umulig å benytte tremel av stor partikkeldiameter. Av andre problemer kan nevnes at det er tidkrevende å knuse tremelet til et fint pulver, eller at tilpasningen mellom tremelet og harpiksmaterialet blir dårlig hvis tremelet knuses til et finere pulver enn nødvendig.

Som tidligere omtalt, forekommer følgende problemer i forbindelse med den kjente teknikk: (1) Med hensyn på den vanskelighet i formings-prosessen, som forårsakes av stor friksjonsmotstand i tre-melstrømmen eller som skyldes dårlig tilpasning mellom tremelet og harpiksmaterialet, er føringen 55 anordnet som forbindelse mellom åpningen 54 uten støpedyse og varmevalsene 52, og ekstruderingsmaterialet oppvarmes kontinuerlig under flytebevegelsen, hvorved friksjonsmotstanden i tremelet reduseres. Videre blir ekstruderingsmaterialet valset ved bruk av varmevalsene 52 og 52, hvorved materialet som utgår fra ekstruderen, kan passere mellom varmevalsene 52 og 52 i et kort intervall, hvilket innebærer at avstanden mellom varmevalsenes 52 og 52 kontakt-flater med det ekstruderte materiale kan reduseres. Av den grunn kan friksjonsvirkningen mellom tremelet og varmevalsene minskes, slik at uensartet sammensetning av den frembrakte, syntetiske treplate forebygges. Vedrørende kalandreringsmetoden blir imidlertid den syntetiske treplaten ikke tilvirket ved overføring av trykkraft til ekstruderingsmaterialet som uttrekkes bare ved flyt ing i overensstemmelse med en dreiebevegelse av varmevalsene. Muligheten for å fremstille en syntetisk treplate av høy densitet er derfor begrenset. (2) I forbindelse med den fremgangsmåten hvorved det anvendes føring som forbinder ekstruderen med varmevalsene, som beskrevet i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H4,

(1992) -7283, opprettes forbindelsen ved bruk av enkeltskrue-ekstruderen 51 eller tvillingskrue-ekstruderen, hvilket begrenser bredden av føringen. Det har derfor vært problematisk å fremstille en syntetisk treplate av stor bredde. (3) I den ferdige gjenstand som er valset mellom varmevalsene 52 og uttrukket, blir sammensetningens ujevne densitet som oppstår under valseprosessen, endret ved bruk av korrigeringsvalsen 53, for å forhindre at den utformede artikkel påføres vindskjevheter, og videre blir vindskjevheter eller bøyninger i den ferdige gjenstand korrigert med gruppen av valser som vekselvis og med passende mellomrom overfører trykk mot forsiden og baksiden av den utformede gjenstand. Faktisk er det imidlertid umulig å foreta tilstrekkelig utretting av vindskjevheter eller bøyninger, hvilket resulterer i indre og permanente spenninger i den ferdige gjenstand, slike spenninger forårsaker forvrengninger, så som vindskjevheter eller vridninger, i den ferdige gjenstand sammen med en aldringskrympning eller en ekspansjon og en temperaturforandringskrympning som oppstår etter at gjenstanden er tilvirket. Særlig hvis gjenstanden gjennomgår sekundærbehandling, eksempelvis under trykkpåvirkning ved bruk av en varmpressingsmetode, kan de indre og residuelle spenninger påføre den ferdige gjenstand større forvridninger enn ventet. (4) Det er nødvendig at kalandreringsprosessen foregår i kombinasjon med mange tilknyttede anordninger, forskjellig fra annen støpemaskin, og det er derfor et problem at utstyrsomkostningene øker ekstremt jevnført med produksjonsapparaturen for sprøytestøping. Problemene som må løses i forbindelse med en annen konvensjonell metode for anvendelse av en støpeform, er beskrevet i det etterfølgende. (1) Direktestøping av gjenstander ved bruk av en stor mengde tremel med høy friksjonsmotstand gjennom støpedysen i ekstruderen har generelt vært ansett som vanskelig. På den annen side, og ifølge den sprøytestøpe-prosess som er beskrevet i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H3 (1991) -59804, vil materialet utgå i form av et rør fra støpedysen som har en rund utløpsåpning og hvor strekningen mellom dyseutløpet og ekstruderens utløpsåpning er relativt kort, hvorved friksjonsmotstanden reduseres mest mulig under sprøytestøpingsprosessen, og støpedysekanalen er utformet med henblikk på jevn og hurtig sprøytestøping av harpiksmaterialet. Men ved ekstrudering av den syntetiske treplaten ved bruk av en støpedyse av T-type for direktestøping av en bred gjenstand, blir friksjonsmotstanden i tremelet så høy at det har vist seg ytterst vanskelig å oppnå jevn flyt av ekstruderingsmaterialet over en relativt lang strekning til støpedysen som har stor bredde ved inngangsenden men avsmalner ved utgangsenden. (2) Ved anvendelse av den fremgangsmåte for sprøyte-støping som er beskrevet i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H3 (1991) -59804, er det, etter at den åpenformstøpte gjenstand er innført mellom varmevalsene for å presses, nødvendig at de vindskjevheter i gjenstanden, som skyldes spenninger som oppstår under forsøk på å anta den opprinnelige rørform, fjernes ved bruk av korrigeringsvalsen, og det er i realiteten umulig å foreta tilstrekkelig korrigering av vindskjevhetene i gjenstanden, hvilket også gjelder den tidligere beskrevne kalandrering, hvilket resulterer i indre og residuelle spenninger i den støpte gjenstand. Disse spenninger forårsaker dessuten de forvrengninger, så som vindskjevheter eller vridninger, som ledsager aldringsforandringer, og som også forårsaker forvridninger hos den støpte gjenstand, dersom denne under trykkbehandling ved bruk av en varmpressingsmetode, påføres større trykk enn forutsatt. (3) Ifølge fremgangsmåten for sprøytestøping som beskrevet i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H3 (1991) -59804, er det nødvendig at de vindskjevheter som forårsakes av spenninger som oppstår under forsøk på å anta den opprinnelige rørform, fjernes ved anvendelse av korrigeringsvalsen som omtalt i (2), selv ved anvendelse av sprøytestøpingsfremgangsmåten, og det er derfor et problem at utstyrsprisen øker ekstremt, jevnført med de vanlige fremstillingsapparaturer for sprøytestøping. (4) Den fremgangsmåte for sprøytestøping som er beskrevet i japansk patentpublikasjon KOKOKU nr. H3 (1991) -59804, er tilpasset for støping av den syntetiske treplate, og atskiller seg fra støpemetoden for en vanlig harpiksfilm og lignende hvorved ekstruderingsmaterialet utløper i form av et rør og det rørformede materiale åpnes til plateform, og det har derfor vist seg vanskelig å fremstille den støpte gjenstand i form av en tykk plate. (5) Ved ekstrudering av en syntetisk treplate av tykkelse ca. 12 mm ved bruk av støpedysen av T-type, vil dessuten støpematerialflyten forringes i støpedysen og platen støpes med uensartet densitet, hvorved ytterflaten av platen som støpes kan anta bølgeform eller deformeres til ufiksert form, og det har derfor vært vanskelig å kunne markedsføre platen. (6) Ved ekstrudering av en syntetisk treplate ved bruk av støpedysen av T-type, blir støpematerialet skitten-brunt, fordi tremel som inngår i støpematerialet, er brent av varmeelementene i støpedysen, og dette medfører problem vedrørende utseende av produktene som derfor kan gjøre et dårlig inntrykk. For å avhjelpe de ovennevnte problemer er det et formål med oppfinnelsen å frembringe syntetisk tremel som vil forbedre sin dispergeringsevne ved å innblandes i et løsningsmiddel eller en løsning, f.eks. en malingsløsning eller en belegningsløsning, som ikke vil utfelles og koagulere i malingsløsningen og derfor gjør det mulig å feste et harpiksmateriale permanent til det termisk og kjemisk stabile tremel, et syntetisk tremel som har forbedret flytbarhet og derved kan holdes stabilt sammenblandet og dispergert med harpiksmaterialet, samt en fremgangsmåte og en apparatur for fremstilling av det syntetiske tremel, og en syntetisk treplate inneholdende det ovennevnte, syntetiske tremel, hvor tilpasningen mellom tremelet og harpiksen opprettholdes tilfredsstillende, og bobler eller hulrom forhindres i å dannes rundt tremelpartiklene, og hvor materialet kan ha en tykkelse som er vidt varierende mellom tynnplate og tykkplate mens det bevares en ensartet og høy tetthet mellom tremelpartiklene, samt en fremgangsmåte for sprøytestøping av den syntetiske treplaten. Særlig har oppfinnelsen som formål å frembringe en syntetisk treplate av tykkelse 10 mm eller mer, samt en fremgangsmåte og en ekstruder for sprøytestøping av platen. Et annet formål ved oppfinnelsen er å angi en fremgangsmåte for sprøytestøping av en bred syntetisk treplate med lave indre og residuelle spenninger, samt en ekstruder for dette formål.

Det syntetiske tremel er kjennetegnet ved at det er oppnådd ved

tørking av 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med et fuktinnhold opptil 15 vekt% og en middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20 til et fuktinnhold på 0,1-0,3 vekt%,

omrøring og blanding av 30-55 vekt% av et termoplastisk harpiksmateriale inn i det tørkede findelte cellulosematerialet for å danne en blanding,

hvor nevnte blandingsmateriale er det tørkede findelte cellulosematerialet omgitt av harpiksen slik at det dannes en gelatinaktig blanding, hvor nevnte blanding har en partikkeldiameter av 10 mm eller mindre.

Med henblikk på de ovennevnte formål ved oppfinnelsen kan det fremstilles syntetisk tremel med fuktinnhold under 15 vekt%, hvoretter et første råmateriale, bestående av et harpiksstoff, blandes i en mengde av 25-80 vekt% med findelt cellulosemateriale med en middelpartikkeldiameter av fraksjon 20 eller mindre og i en mengde av 75-20 vekt%, og blandingsmaterialet eltes for å størkne til gel, og det eltede materiale avkjøles, pulveriseres og reguleres til en partikkeldiameter av 10 mm eller mindre.

I en fremgangsmåte for fremstilling av det syntetiske tremel som angitt i kravene 2-4, inngår minst prosesstrinn for omblanding av råmateriale ved bruk av omrører- og støtoverfører-skovler, elting for størkning til gel ved friksjonsvarme, avkjøling og pulverisering av det eltede materiale og regulering av det pulveriserte materiale til en partikkeldiameter av 10 mm eller mindre.

En apparatur for fremstilling av det syntetiske tremel er kjennetegnet ved at

en materialstrømblander- og elterinnretning med omrører- og støtoverførerblader for sammenblanding av et termoplastisk harpiksmateriale i en mengde av 30-55 vekt% med 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med fuktinnhold opptil 15 vekt% og middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20, og for tørking av nevnte cellulosemateriale til et fuktinnhold av 0,1-0,3 vekt% med friksjonsvarme generert ved rotering av bladene, og for elting av blandingsmaterialet ved friksjons-varme generert av bladene som bevirker at det tørkede findelte cellulosematerialet omgis av harpiksen og danner en geleaktig blanding,

en kjølegranuleringsinnretning med et innvendig omrører- og knuserblad samt et innløp og et utløp for kjølevann i en mantel, for granulering av det eltede gelatin-materiale ved avkjøling, og

en størrelsesregulator for justering av det avkjølte og granulerte tremel til en størrelse med partikkeldiameter av 10 mm eller mindre.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen angår det en syntetisk treplate som fremgår av karakteristikken i krav 6.

I en første fremgangsmåte for sprøytestøping av den syntetiske treplate slik det fremgår av krav 7, og de uselvstendige kravene 8-12.

Harpiksmaterialene som inngår i det andre råmateriale, består av termoplastiske harpiks-støpematerialer, så som PVC (polyvinylklorid), PET (polyester) eller PP (polypropylen), og samtlige av disse er fremstilt av gjenvunnet plast fra harpiks-avfallsprodukter, eller av gjenvunne plastmaterialer som er blandet med nye plastpéllets i et passende forhold av eksempelvis én til én.

I en ytterligere fremgangsmåte for sprøytestøping av den syntetiske treplate, i tillegg til den andre fremgangsmåte for sprøytestøping, inngår prosesstrinn hvorunder kontrollkraft, motvirkende presskraften, overføres til en støpt gjenstand 29 under pressing av det andre råmateriale med en bremseanordning, og kraft som motvirker presskraften overføres gjennom gjenstanden 29 til ekstruderingsmaterialet 79 i et støpekammer 22, hvorved ekstruderingsmaterialet 79 får høy densitet i støpeseksjonen 21.

Ekstruderingsmaterialet 79 kan også innpresses i støpeseksjonen av støpedysen 10 ved oppvarming i en inn-løpsseksjon 11 av støpedysen 10.

En ekstruder, dvs. et apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate fremgår av kravene 13-22. Dvs. at apparatet omfatter en ekstruderingsform 78 hvorigjennom det andre råmateriale presses av én eller flere skruer etter oppvarming og finmaling, og som er forbundet med støpedysen 10 med dens innløpsseksjon 11 for oppvarming av ekstruderingsmaterialet 79 som utstøtes fra ekstruderingsformen, og hvor støpeseksjonen 21 er utstyrt med et kammer 22 for støping av det ekstruderte materiale 79 som utstøtes fra innløpsseksjonen 11 med en forutbestemt tykkelse. Videre er det på sideveggen av støpeseksjonen 21 anordnet et innervegglag av fluorharpiks eller lignende, og en kjøle-anordning er innplassert i støpeformen, for avkjøling av støpekammeret 22.

En ekstruder for den ovennevnte syntetiske treplate, i tillegg til apparaturen for fremstilling av det ovennevnte syntetiske tremel, omfatter en ekstruderingsform hvori det syntetiske tremel, etter oppvarming og finmaling, presses av én eller flere skruer, og er forbundet med en støpedyse med en innløpsseksjon for oppvarming av ekstruderingsmaterialet som utstøtes fra ekstruderingsformen, og en støpeseksjon med et kammer for støping av det ekstruderte materiale som utpresses fra innløpsseksjonen 11 med forutbestemt tykkelse, mens det på sideveggen av støpeseksjonen er påført et innervegglag av fluorharpiks eller lignende og en kjøleanordning er innplassert i støpeseksjonen, for avkjøling av støpekammeret.

Likeledes blir tremelet i en mengde av 60-65 vekt% som anvendes som det findelte cellulosemateriale, fortrinnsvis blandet i et forhold av 35-40 vekt% med ett eller flere harpiksstoffer bestående av polykarbonat, nylon og

PVC.

Videre kan polytetrafluoretylen {Teflon TFE; TM: Du Pont Ltd.), fluoretylenpropylenkopolymer (Teflon FEP), polytrifluoretylenklorid (Teflon CTFE), polyfluorvinyliden {Teflon VdF) og lignende anvendes som fluorharpiks.

I fremgangsmåten for belegging av yttersiden av innerveggen i støpekammeret 22 og overflaten av førings-platen inngår prosesstrinn for foring av sjiktet 24 som er dannet ved påføring av et fluorharpikslag på en vevet glassduk og fortrinnsvis benyttes grunnet lettvint utskifting og lettvint behandling, med en derav følgende utmerket holdbarhet. Istedenfor vevet glassduk kan det anvendes et uvevet glassfiberstoff.

Selv om innerlaget kan anvendes på de flatepartier av innerveggen i støpekammeret 22, som er vendt mot forsiden og baksiden av den støpte gjenstand, er det ønskelig at hele sideflaten av innerveggen i støpekammeret 22 fores med det førnevnte fluorharpikssjikt.

I kjøleanordningen for avkjøling av støpekammeret 22, er det i støpedysen 10 rundt formkammeret 22 installert kjøleledninger 25 for sirkulering av kjølevann, og kjøleledningene 25 er fortrinnsvis slik plassert at avstanden mellom ledningene 25 avtar gradvis i utløps-retningen for støpeseksjonen 21. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til et slikt system.

Det kan også være innmontert en bremseanordning for overføring av kontrollkraft for motvirking av press kraften fra den støpte artikkel som utstøtes fra støpedysen .

Når ekstruderingsmaterialet 79, i overensstemmelse med oppfinnelsen, holdes oppvarmet i innløpsseksjonen 11, for at flytbarheten skal opprettholdes og materialet bevares i riktig, eltet tilstand, vil føringsplaten 15, dersom en slik er anordnet, forhindre at ekstruderingsmaterialet 79 i innløpsseksjonen 11 endrer sin molekylorientering fordi den lineære utvidelseskoeffisient varierer mellom endepartiet og midtpartiet i utløps-retningen, avhengig av råmaterialet, og den lineære utvidelse gjøres ensartet ved kontrollering av molekylorienteringen, og ekstruderingsmaterialet 79 diffunderer jevnt inn i støpekammeret 22 i støpeseksjonen 21, for å ekstruderes med ensartet densitet. Sideflaten av innerveggen i støpekammeret 22 har det innerlag som dannes av fluorharpiksen med liten friksjonskoeffisient, og det findelte cellulosemateriale i ekstruderingsmaterialet 79 flyter jevnt uten å møte stor motstand, slik at det ekstruderes med ensartet og høy densitet. Under ekstruderingen gjennom støpekammeret 22 avkjøles ekstruderingsmaterialet 79 langsomt med et kjølemedium, såsom vann eller olje under den normale temperatur eller til en temperatur av 60-90°C, for støping av gjenstanden 29. Da fluorharpiks har lavere varmeledingskoeffisient, jevnført med metall, og utmerket varmebestandighet, vil ekstruderingsmaterialet 79 avkjøles langsomt slik at forvridning grunnet avkjøling reduseres og det støpes en syntetisk treplate, motsvarende gjenstanden 29, for et produkt med minsket forvridning og ensartet og høy densitet.

Ifølge oppfinnelsen vil kontrollkraften for motvirking av presskraften fra ekstruderen overføres til gjenstanden 29 gjennom bremseanordningen 30, og motstandskraften mot presskraften overføres gjennom gjenstanden 29 til ekstruderingsmaterialet 79 i støpekammeret 22. Det kan f.eks. benyttes to valser 31a og 31b som virker mot forsiden og baksiden av gjenstanden 29, for trykksveising av denne, idet et friksjonselement er presset og sveiset til en trommel 33 som er anordnet i den ene ende av de to valser 31a og 31b slik at rotasjon av valsene 31a og 31b reguleres ved presskraften fra gjenstanden 29, hvorved valsene 31a og 31b kan utøve reguleringskraften mot presskraften mot gjenstanden 29.

Kontrollkraften overfører motstandskraften gjennom gjenstanden 29 til ekstruderingsmaterialet 79 i støpesek-sjonen 21 og i innløpsseksjonen 11 under motvirkning av presskraften fra materialet 79, fra ekstruderen, i støpe-kammeret 22, hvorved materialet 79 i dets helhet får mer ensartet og høyere densitet. Følgelig vil den syntetiske treplate med et stort innhold av findelt cellulosemateriale støpes med mer ensartet og høyere densitet.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etter-følgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori like deler er betegnet med samme henvisningstall og hvor: Fig. 1 viser et delsnitt, sett forfra, av en blander (flyteblandings- og eltingsinnretning) som inngår i en apparatur ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et delsnitt, sett forfra, av en kjøle-blander (kjølegranuleringsinnretning) som inngår i apparaturen ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et perspektiv-delriss av en kuttermølle (størrelsesregulator) som inngår i apparaturen ifølge oppfinnelsen . Fig. 5 viser et fremre del-vertikalsnitt av en støpedyse og en bremseanordning som inngår i apparaturen ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser et fremre delsnitt av støpedysen og bremseanordningen som inngår i apparaturen ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser et fremre enderiss av en detalj ved bremseanordningen som anvendes i apparaturen ifølge oppfinnelsen. Fig. 8(A) og (B) viser delsnitt av en annen apparatur ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser et delsnitt, sett forfra, av en støpe-dyse som inngår i apparaturen ifølge fig. 8(A) og (B). Fig. 10 viser et vertikalsnitt langs linjen J-J i fig. 9. Fig. 11 viser et vertikalsnitt langs linjen K-K i fig. 9. Fig. 12 viser et planriss, delvis i snitt, av en støpedyse for anvendelse i en annen apparatur ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 viser et planriss, delvis i snitt, av en bremseanordning for anvendelse i en annen apparatur ifølge oppfinnelsen. Fig. 14 viser et vertikalsnitt langs linjen N-N i fig. 13. Fig. 15 viser et sideriss, sett forfra, av en apparatur for anvendelse ved utøving av en konvensjonell kalandreringsmetode. Fig. 16(A) viser et sideriss, sett forfra, som illustrerer en konvensjonell metode for sprøytestøping. Fig. 16 (B) viser et skjematisk riss som illustrerer tilstander av en støpt gjenstand av rørform og en støpt gjenstand av åpen form ved bruk av en konvensjonell metode for sprøytestøping.

FIG. 1

Det er i fig. 1 vist en flyteblandings- og eltingsinnretning 80, for enkelthets skyld betegnet som en "blander", for tilbereding av "eltemateriale" ved sammenblanding og elting av råmaterialer.

En blandertank 81 omfatter en sylinderformet beholder av 300 liters kapasitet og med en åpning i oversiden. Åpningen danner en materport 94 for innmating av råmaterialer i blandertanken 81 som er forsynt med et øvre deksel 82 som kan åpnes og stenges. Dekselet 82 er forbundet med en gassutløpsledning 95 for avleding av store mengder damp eller treeddikgass fra tremel inne i blandertanken 81. Videre er det i sideveggen nær bunnen av blandertanken 81 anordnet en utløpsåpning 88 med et deksel 89 i enden av en stang i et sylinderaggregat 91, for åpning og lukking av utløpsåpningen 88 under styring av sylinderaggregatet 91. Utløpsåpningen 88 står i forbindelse med en utløpsledning 93.

En aksel 83 er innmontert midt i bunnen av blandertanken 81 med sin øvre ende opplagret i et ikke vist rotasjonsdrivverk i form av en 37 KW (likestrøms-) motor, for å rotere med en høy maksimal rotasjonshastighet av 820 omdr./min. På akselen 83 er det påmontert en skraper 84 samt omrører- og trykkoverførerblader 85, 86 og 87 i rekke-følge nedenfra som er fastgjort med en spennmutter 92 i enden av akselen 83. Selv om hvert av bladene 85, 86 og 87 i det viste tilfelle består av tvillingblader som er symmetrisk anordnet i forhold til midtaksen for akselen 83, er de ikke spesielt begrenset til denne utførelsesform. Ifølge fig. 1 er det anvendt tre par omrører- og trykk-overf ørerblader omfattende i alt seks blader som er anordnet med like store mellomliggende vinkler (60°) som deler horisontalplanet 360° i seks like deler. Hvis det anvendes omrører- og trykkoverførerblader i et annet antall enn tre par, vil det foretrekkes at disse anordnes slik at sirkelen 360° deles i like vinkler med henblikk på effektiv elting av råmaterialene.

Skraperen 84 roterer lett glidende langs bunnen i blandertanken 81 og medfører de eltede råmaterialer, slik at intet etterlates på tankbunnen under sirkulasjonsbe-vegelsen.

Råmaterialene inneholder tremel som, etter at det øvre deksel er åpnet, innføres fra materporten 94 og som består av et findelt cellulosemateriale, et harpiksmateriale og tilsetninger, så som urea, kalsiumkarbonat, titanoksid eller pigmenter.

Tilsetting av kalsiumkarbonat gir den syntetiske treplate ifølge oppfinnelsen riktig dimensjonsstabilitet og bidrar betydelig til redusert utvidelse og krympning grunnet temperaturendring, og forhindrer derved at støpte artikler deformeres under sprøytestøpingen. Kalsiumkarbonat har også fordelen av en lav pris.

Tilsetting av titanoksid gir løsningen god flytbarhet og dispergeringsevne og bidrar betydelig til redusert utvidelse og krympning grunnet temperaturendring.

Harpiksmaterialet kan bestå av ett av stoffene PVC (polyvinylklorid), PET (polyester), PP (polypropylen), PC (polykarbonat) og nylon eller en kombinasjon av disse som er direkte gjenvunnet fra kasserte, støpte harpiksgjenstander, tidligere omtalt som rå-støpemateriale. Dette harpiks-råstøpemateriale kan alternativt være gjenvunnet fra harpiksgjenstander med et harpiksfilmbelegg, som knuses til småstykker som finmales for å fjerne harpiksfilmen som følge av kompresjonsslipevirkningen, hvoretter de oppdelte stykker presses og pulveriseres under påvirkning av trykkstøt basert på fine vibrasjoner, og stykker av harpiksfilm som er utskilt grunnet pulveriseringstrykket, fjernes kontinuerlig.

Videre kan harpiksmaterialet tilberedes av en råform for harpiksmateriale som inneholder gjenvunnet harpiksmateriale fra kasserte termoplastharpiksgjenstander og nytt, termoplastisk harpiksmateriale, eller gjenvunnet harpiksmateriale blandet med nytt termoplastisk harpiksmateriale i et hensiktsmessig forhold av eksempelvis én til én.

Størrelsen av tremelmengden for gelatinering av ethvert harpiksmateriale for det første råmateriale er beskrevet i det etterfølgende.

FIG. 2

Det er i fig. 2 vist en kjølegranuleringsinnretning, betegnet som "kjøleblander", for fremstilling av "granulert tremel" ved omblanding og omrøring av det tidligere beskrevne, eltede materiale.

En blandertank eller en beholder 101 er av omvendt konisk form med en åpning i oversiden. I en utløpsåpning 107 i den annen ende av blandertanken 101 er det innmontert en ventil 106 for åpning og stenging av utløpsåpningen 107. Sideveggen av blanderen 101 omsluttes av en mantel 102, hvori det kontinuerlig innføres kjølevann fra en vanntil-førselsledning 108 til en utløpsledning 109, for at råmaterialtemperaturen i kjøleblanderen 100 skal reduseres omtrent til harpiksmaterialets smeltepunkt. Videre en ikke vist avgassledning, for avleding av damp eller treeddikgass fra kjøleblanderen 100, forbundet med det indre av kjøleblanderen 100 gjennom oversiden av kjøleblandertanken 101.

Videre er en arm 103 plassert nær midten av taket på kjøleblandertanken 101. Armen 103 er aksialt opplagret stort sett i horisontalretning inne i kjøleblandertanken 101 og drives av en motor 111 gjennom et reduksjonsgear 112 for å rotere med en hastighet av 3 omdr./min. Armen 103 har en hul rotasjonsaksel hvori en annen dreibar aksel som er forbundet med utgangsakselen fra motoren 105, roterer uavhengig av armen 103. En omrører- og knuserskovl 104, i dette tilfelle av skruetype, er opplagret i den annen ende av armen 103 og strekker seg med sin rotasjonsakse stort sett parallelt med innerveggen av kjøleblandertanken 101

til tankens underende. Omrører- og knuserskovlen 104 er fastgjort til en roterbar aksel som er forbundet med utgangsakselen fra motoren 105 gjennom en dreiekraft-overførende mekanisme i form av tannhjul eller lignende som er anordnet i armen 103 og drives med en rotasjonshastighet av 90 omdr./min.

I taket på kjøleblandertanken 101 er det videre anordnet en tilførselsåpning 113 som står i forbindelse med utløpsledningen 93 fra blanderen 80.

Det eltede materiale i blanderen 80 overføres

gjennom utløpsledningen 93 fra materåpningen 113 i kjøle-blanderen 100 til kjøleblandertanken 101. Omrører- og knuserskovlen 104 dreies av motoren 105 med en rotasjonshastighet av 90 omdr./min., mens armen 103 ved hjelp av motoren 111 og gjennom reduksjonsgearet 112 roterer i horisontalretning med en hastighet av 3 omdr./min., hvorved omrører- og knuserskovlen 104 roterer langs den koniske innervegg av kjøleblandertanken 101 og derved omrører det eltede materiale inne i kjøleblanderen 100. Av kjølevann-strømmen inne i mantelen 101 avkjøles det eltede materiale mot innerveggen av kjøleblandertanken 101, og danner derved det "granulerte tremel", ved at partikkeldiameteren granuleres til 25 mm eller mindre. Det granulerte tremel utstøtes deretter fra utløpsporten 107 ved åpning av ventilen 106.

Videre blir det eltede materiale som er avkjølt i kjøleblanderen 100, fortrinnsvis avkjølt til frysepunktet, dvs. under smeltepunktet for harpiksmaterialet som inngår i råmaterialet, men dette er ikke nødvendig for å senke temperaturen under materialets smeltepunkt, fordi tremelet er innblandet, slik at det ville være tilstrekkelig med av-kjøling til den nødvendige temperatur for frigjøring av det granulerte tremel fra utløpsåpningen 107, hvilket i praksis vil si til en temperatur 1Q°C høyere enn smeltepunkt-temperaturen for harpiksmaterialet som inngår i råmaterialet.

Hvis det f.eks. benyttes PP for harpiksmaterialet, har PP et smeltepunkt av 165°C slik at det eltede materiale som befinner seg i geldannende tilstand, avkjøles til en temperatur av 90-100°C i ca. 10-15 minutter etter innføring i kjøleblanderen 100 hvori kjølegranuleringsprosessen derved gjennomføres effektivt. Vedrørende kjølevannet som strømmer inne i mantelen 102, ble dette levert fra vann-tilførselsledningen 108 med en temperatur av 30°C, mens det utstrømmet fra utløpsledningen 109 med en temperatur av 40°C.

Kjølegranuleringsinnretningen ifølge oppfinnelsen er heller ikke begrenset til et slik apparat som kjøle-blanderen, og det kan derfor anvendes andre anordninger som er utstyrt med et omrørerblad for omrøring av det eltede materiale inne i en blandertank med en mantel rundt yttersideveggen, som tidligere omtalt, for avkjøling av det eltede materiale inne i blandertanken ved hjelp av strømmende kjølevann inne i mantelen.

Det er også tatt i betraktning at det eltede materiale som tilberedes av blanderen 80, kan avkjøles utelukkende ved omrøring inne i en vanlig blander uten yttermantelen 102, men i så fall vil det for kjøle-prosessen, selv ved avkjøling til en temperatur av 10°C over smeltepunktet for harpiksmaterialet som inngår i det eltede materiale, medgå ca. 30 minutter, og det vil derfor være ønskelig å tilberede det granulerte tremel ved bruk av en kjølegranuleringsinnretning i den nevnte kjøleblander.

FIG. 3

Det granulerte tremel som er tilberedt i kjølegranu-leringsinnretningen, reguleres deretter til en partikkeldiameter opptil 10 mm, for å danne "syntetisk tremel".

Det er i fig. 3 vist en innretning, benevnt "kutter-mølle", for partikkelstørrelsesregulering av det granulerte tremel.

Et kuttermøllehus 121 har en sylindrisk yttermantel med en åpning i oversiden. Åpningen danner en materport 123 for innføring av det granulerte tremel i kuttermøllehuset 121 som er forsynt med et påmontert deksel 122 som kan åpnes og lukkes.

Videre er det på bunnen av kuttermøllehuset 121 montert en skjærholder 124 som dreies i horisontalretning av et ikke vist, roterende drivverk og som på yttersiden er forbundet med tre roterblader 12 5 som er utvidet i opp- og nedadgående retning og plassert med samme mellomliggende vinkel av 120° i kutterholderens 124 rotasjonsretning og med sine skjæregger på samme geometriske sted for dreiebevegelsen. Videre er to faste blader 126 innmontert i kuttermøllehuset 121, stort sett symmetrisk med hensyn på det geometriske sted for roterbladenes 125 dreiebevegelse og med et lite mellomrom til nevnte geometriske sted. De to faste blader 126 og skjærholderen 124 med roterbladene 125 deler derved kuttermøllehuset 121 i to soner, hvorav et materkammer 127 og et størrelsesreguleringskammer 128. Materporten i dekselet 122 står i forbindelse med mater-kammeret 127. Videre er avstandene mellom de to faste blader 126 og roterbladene 125 fritt justerbare, for at det granulerte tremel skal kunne reguleres til ønsket partikkelstørrelse. Videre er størrelsesreguleringskammeret 128 delt mellom to faste blader 126 og omgir det geometriske sted for roterbladenes 125 dreiebevegelse med et gitter 129. Gitteret 129 består i dette tilfelle av en trådduk hvorigjennom partikler av størrelse ca. 8 mm for det "syntetiske tremel" kan passere. Videre er det i undersiden av størrelsesreguleringskammeret 128 i kuttermøllehuset 121 anordnet en utløpsåpning 131 for fjerning av de størrelsesregulerte granulatpartikler fra kuttermøllen 120.

I den ovennevnte kuttermølle 120 dreies skjærholderen 124 av det ikke viste rotasjonsdrivverk etter at det granulerte tremel, tilberedt i kjøleblanderen 100, er uttømt gjennom materporten 123 i dekselet 122, slik at det granulerte tremel reguleres til en partikkeldiameter av 0,1-8 mm mellom de roterende blader 125 i skjærholderen 124 og de faste blader 126, for å danne det syntetiske tremel som et første råform-materiale og derved danner det syntetiske tremel som gir den riktige flytbarhet for opprettholdelse av stabil blandbarhet og dispergerbarhet mellom harpiksmaterialet og tremelet, slik at harpiksmaterialet forbindes permanent med det termisk og kjemisk stabile tremel, uavhengig av kjemiske reaksjoner og adhesjon i forening med kondenserings- og reduseringsvirk-ninger. Det syntetiske tremel passerer deretter gjennom maskene i trådduken 129 i størrelsesreguleringskammeret 128, for å utstrømme fra utløpsåpningen 131 og innføres i en ekstruder 70 for den etterfølgende prosess.

FIG. 4

Det er i fig. 4 vist en enkeltskrue-ekstruder 70. I typiske ekstrudere er det vanligvis innmontert én eller flere skruer som i hovedtrekk kan inndeles i to grupper, enkeltskruetype og flerskruetype, av forskjellige defor-merte eller kombinerte utforminger. Enhver av disse ekstrudere kan anvendes ved oppfinnelsen.

En enkeltskrue 71 drives gjennom et reduksjonsgear 72 av en ikke vist motor, og roterer i en sylinder 74. Ved bruk av rotererskruen 71 blir et findelt cellulosemateriale og et harpiksmateriale for et andre råform-materiale som tilføres fra en trakt 73, eltet og utskjøvet foran skruen 71. På ytterveggen av sylinderen 74 er det montert bånd-varmeelementer 75 for oppvarming av det findelte cellulosemateriale og harpiksmaterialet, slik at disse materialer smeltes gradvis mens de transporteres forover langs sporet for skruen 71 og eltes, og det eltede materiale for et ekstruderingsmateriale presses gjennom en sikt 7 6 og overgangsdel 77 fra en ekstruderdyse 78 i overgangsdelen 77 til en støpeform 10.

Råmaterialene som innmates i trakten 73, består av findelt cellulosemateriale og et harpiksmateriale for det andre råform-materiale. Særlig i råmaterialene danner tremelet et fint pulverstoff av partikkeldiameter av fraksjon 50-300 og fortrinnsvis fraksjon 60 (minimum) - 150 (maksi-mum) med henblikk på god anpasning til harpiksmaterialet og redusering av friksjonsmotstanden i tremelet under sprøyte-støpingen, for å forebygge slitasje og beskadigelse av ekstruderen. Fuktinnholdet i tremelet opprettholdes under 15 vekt%, fortrinnsvis under 11 vekt% og helst under 3-5 vekt% med henblikk på fordamping av treeddikgass fra støpeprosessen og forhindring av damp- og bobledannelse som kan forårsake ujevn overflate.

For ytterligere å forbedre tremelets egenskaper kan det anvendes en annen fremgangsmåte for tilbereding av tremel hvorved et materiale, så som trespon eller lignende, dyppes eller tilsettes i et ureaharpikslim og herdes ved oppvarming, og det herdede materiale knuses til et pulver med partikkeldiameter av fraksjon 50-300. Ved en slik fremgangsmåte for fremstilling av tremel, blir treeddikgassen som utvikles fra tremelet, hurtig fjernet ved nøy-tralisering og fordamping under varmeherdingsprosessen, særlig ved å nøytraliseres i ureaharpikslimet, hvoretter en herdet limflate dannes rundt tremelet som derved effektivt forhindres i å øke sitt fuktinnhold, hvilket forbedrer tremelets glideevne og særlig reduserer friksjonsmotstanden under sprøytestøpingen.

I harpiksmaterialet kan det anvendes enten PVC (polyvinylklorid), PET (polyester), PP (polypropylen) eller lignende eller en kombinasjon av disse som direkte gjenvinnes som et råform-materiale fra ovennevnte kasserte, støpte harpiksgjenstander. Alternativt kan harpiksmateriale i råform gjenvinnes fra harpiksgjenstander, deriblant slike med et harpiksfilmbelegg, hvorved harpiksgjenstandene

knuses i småbiter som oppmales for å fjerne harpiksfilmen

ved overføring av kompresjons-slipevirkning, og de oppmalte stykker presses og pulveriseres ved overføring av kompresjonsstøt, basert på fine vibrasjoner, og stykkene av harpiksfilm som utskilles av pulveriseringstrykket, fjernes kontinuerlig.

Tremel-innblandingsmengden bestemmes i overensstemmelse med de viktigste egenskaper, såsom slitasje-bestandighet og lignende. Ifølge oppfinnelsen kan tremelet tilsettes rikelig, fordi forskjellige ugunstige virkninger under støpeprosessen er eliminert.

Under sprøytestøpingen kan en råform for harpiksmateriale inneholdende gjenvunnet harpiksmateriale fra kasserte, støpte termoplastharpiksgjenstander, eller nytt termoplastharpiksmateriale eller gjenvunnet harpiksmateriale blandet med nytt termoplastharpiksmateriale i et passende forhold av eksempelvis én til én, innmates i den ovennevnte ekstruder.

Det har også vist seg mulig å tilsette pigmenter for farging av gjenstandene.

Videre og som tidligere nevnt, når det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen innmates i trakten 73 på ekstruderen 70, vil anpasningen mellom tremelet og harpiksmaterialet forbedres ytterligere og muliggjøre minsking av friksjonsmotstanden i tremelet, slik at dette danner et veleltet materiale.

FIG. 9

Det er i fig. 9 vist en overgangsdel 17 som er forsynt med en innløpsåpning 18 og hvorfra et ekstruderingsmateriale 79 som er eltet i ekstruderen 70, flyter inn i en ekstruderingsdyse 19, for å utstøtes til en støpeform 10a, som senere beskrevet. Overgangsdelen 17 omfatter også et utadragende parti med en ende av rektangulær tverrsnittsform. Ekstruderingsdysen 19 er av langstrakt, rektangulær form av 50 mm og 12 mm høyde, for utforming av en tykkelse av 8 mm ved enden av det utadragende parti (se fig. 10). Fra den sirkelformede innløpskanal 18 utgår en for-bindelsesåpning hvis tverrsnittsform endres gradvis mot ekstruderingsdysen 19. Videre har innløpskanalen 18 samme størrelse som den sirkelformede utløpskanal fra ekstruderen 70. Det foretrekkes derimot at bredden av den rektangulære ekstruderingsdyse 19 tilsvarer diameteren av innløpskanalen 18, og at høyden tilsvarer høyden av et støpekammer 22 i støpeformen 10a, som senere beskrevet.

Videre kan overgangsdelen 17 fremstilles i ulike størrelser, alt etter størrelsen av ekstruderen 70, slik at hvis diameteren av innløpskanalen 18 eksempelvis er 150 mm, kan ekstruderingsdysen 19 være rektangelformet med bredde 150 mm og høyde 12 mm hvilket tilsvarer høyden av støpe-kammeret 22.

Den bakre ende av overgangsdelen 17 er fastgjort til endeflaten av en siktseksjon 16 hvor sikten 7 6 er fastgjort med en bolt eller lignende gjennom en fixture 28 som er fastlåst rundt overgangsdelen 17, for å forbinde inn-løpskanalen 18 i overgangsdelen 17 med utløpet fra siktseksjonen 16 i ekstruderen 70. Det er anordnet en konkav seksjon av rektangulær tverrsnittsform stort sett i midten av den bakre endeflate av støpeformen 10a, hvor det utadragende parti som har rektangulær tverrsnittsform ved enden av overgangsdelen 17 er innført, for at ekstruderingsdysen 19 skal sammenkoples med en innløpsåpning 12a i støpeformen 10a.

Videre er et varmeelement 14a innmontert innenfor sideveggen som omgir forbindelsesåpningen i overgangsdelen 17.

Ekstruderingsmaterialet 79 som utpresses fra utløpet fra siktseksjonen 16 i ekstruderen 70, innflyter fra inn-løpskanalen 18 i overgangsdelen 17 og videre fra ekstruderingsdysen 19 til innløpsåpningen 12a i støpeformen 10a, gjennom forbindelsesåpningen, under samtidig oppvarming. Selv om tverrsnittet av forbindelsesåpningen fra innløps-kanalen 18 endres ved å avsmalne relativt brått mot ekstruderingsdysen 19, foregår endringen utelukkende i høyden slik at ekstruderingsmaterialet 79 uten vanskelighet vil bevare sin riktige flytetilstand. Ekstruderingsdysen 19 har dessuten en større injiseringsåpning enn vanlige dyser, slik at smeltet syntetisk tremel kan utstøtes i stor mengde. Dessuten har ekstruderingsdysen 19 en form som gjør det lettere å oppnå kompresjonsdensiteten, og derved forhindre at dysen belastes på samme måte som de vanlige dyser.

FIG. 5

Det er i fig. 5 vist en støpedyse 10 av samme form som T-dysen og omfattende en innløpsseksjon 11 hvori ekstruderingsmaterialet 7 9 oppvarmes og presses under opprettholdelse av sin flytbarhet, og en støpeseksjon 21 med et støpekammer 22 hvori ekstruderingsmaterialet 7 9 støpes til en plate av stor bredde og forutbestemt tykkelse.

Innløpsseksjonen 11 er utstyrt med en innløpsåpning 12 og et innløpskammer 13, og endrer sin tverrsnittsform brått mellom en ekstruderingsdyse 78 av sirkelformet tverr-snitt med diameter ca. 65 mm og innløpet til støpekammeret 22 som har langstrakt og rektangulært tverrsnitt med bredde 910 mm og høyde 12 mm. Avstanden mellom ekstruderingsdysen 78 og innløpet til støpekammeret 22 (lengden av innløps-seksjonen 11 i pressingsretningen) er ca. 200 mm.

Innløpsåpningen 12 er utformet i støpeformen 10 i sin bredderetning, ved at dens vertikaltverrsnitt utvides eliptisk som vist i fig. 5, til det stort sett tilsvarer eller er litt større enn ekstruderingsdysen 78. Horisontal-tverrsnittet av innløpsåpningen 12 er krummet mot støpe-formen 10 i bredderetningen som vist i fig. 6, hvorved begge ender av det buede tverrsnitt rekker til begge ender av støpekammerets 22 rektangulære tverrsnitt i langsideretningen. Dette innebærer at innløpsåpningen 12 har form som en kleshenger og er forbundet med ekstruderingsdysen 78 i ekstruderen 70 stort sett i midtposisjonen i langsideretningen. Gjennom innløpskammeret 13 får spalten mellom innløpsåpningen 12 og innløpet til støpekammeret 22 et triangelformet tverrsnitt i den retning hvori vertikaltverrsnittet avsmalner gradvis.

Videre kan innløpsåpningen 12 formes som en kleshenger hvor begge ender av det rektangulære tverrsnitt av innløpet til formingskammeret 22 i langsidererningen er forbundet med ekstruderingsdysen 78 i ekstruderen 70 i vertikaltverrsnitt ved en rett linje og en rett manifold av rettlinjet utforming i sin bredderetning i støpedysen 10. Av disse er innløpsåpningen av kleshengerform med det bueformede tverrsnitt spesielt foretrukket, fordi ekstruderingsmaterialet som renner mellom innløpsåpningen 12 og innerveggen av innløpskammeret 13, får høy flytbarhet.

Uten at innløpsåpningen 12 og innløpskammeret 13 utformes ved eliptisk ekspandering av vertikaltverrsnittet, kan dette formes til et triangulært tverrsnitt i hvis retning vertikaltverrsnittet avsmalner gradvis mellom ekstruderingsdysen 78 og støpekammeret, eller innløps-åpningen 12 og innløpskammeret 13 kan utformes ved for-enkling av de konstruksjoner hvor høydene av innløps-åpningen 12 og innløpskammeret 13 tilsvarer ikke bare innerdiameteren av ekstruderingsdysen 78 men også høydene av støpekammeret 22 og et sjikt 24. Sjiktet 24 består av fluorharpiks som senere beskrevet, og er påført støpe-kammeret som innerveggfilmen.

Et eksempelvis elektrisk-varmeelement 14 eller lignende kan være anordnet rundt yttersiden av veggen som omgir innløpsåpningen 12 og innløpskammeret 13. I dette tilfelle er imidlertid varmeelementet 14 plassert på inner-siden av den omgivende veggen med henblikk på utmerket varmevirkning, slik at det flytende ekstruderingsmateriale 7 9 i innløpsåpningen 12 og innløpskammeret 13 kan holdes oppvarmet, for å bevare sin flytbarhet.

Videre kan støpekammeret 22 bibringes et kvadratisk tverrsnitt ved hjelp av ikke viste metallavstandsholdere som plasserer to overside- og underside-metallplater med et varmeelement og et kjøleelement rundt hver av kantene på begge sider, slik at tykkelsen av den syntetiske treplate kan justeres etter ønske for fremstilling av to eller flere platetyper, ved utskifting av avstandsholderne.

Støpeformen 10 har et langstrakt og rektangulært vertikaltverrsnitt med bredde 910 mm og høyde 12 mm i tverretningen, og avstanden mellom innløpet og utløpet av støpekammeret 22 (lengden av støpeseksjonen 21 i pressretningen) er 500 mm.

FIG. 12

Støpedysen 10a ifølge fig. 12 har samme form som den tidligere beskrevne støpedyse 10 og omfatter en innløps-seksjon lia hvori ekstruderingsmaterialet 79 oppvarmes og presses under opprettholdelse av sin flytbarhet, og en støpeseksjon 21 tilsvarende den tidligere beskrevne. Inn-løpsseks jonen Ila innbefatter en kleshengerformet innløps-åpning 12a hvis tverrsnittsform endres brått fra en ekstruderingsdyse 19 av rektangulær tverrsnittsform med bredde 900 mm og høyde 12 mm. Innløpsåpningen 12a tilsvarer den som er anordnet dersom innløpsåpningen 12 og innløps-kammeret 13 i den ovennevnte støpedyse 10 har samme høyde som støpekammeret 22.

FIG. 5, 6 og 12

Innerveggene på alle sider av støpekammeret 22 er foret med et fluorharpikssjikt 24 av tykkelse 0,25 mm. Alternativt kan innerveggene belegges direkte med fluorharpiks, men det foretrekkes spesielt at fluorharpikssjiktet 24 påføres som foring med henblikk på utmerket holdbarhet samt lettvint utskifting og.behandling.

Sjiktet 24 fremstilles"fortrinnsvis ved at det overføres et lag av fluorharpiks på en underlagsflate av vevet glassfiberduk, hvorved teflon TFE, teflon FEP, teflon CTFE, teflon VdF eller lignende benyttes som den ovennevnte fluorharpiks. Isteden for vevet glassfiberduk kan det dessuten anvendes et uvevet glassfiberstoff.

Selv om fluorharpiksbelegget kan påføres de øvre og nedre innerveggsider som motsvarer de flatepartier som danner forsiden og baksiden av den støpte gjenstand, vil det foretrekkes at fluorharpiksbelegget påføres samtlige innerveggsider av støpekammeret 22.

Kjøleledningene 25 er et eksempel på et kjølesystem for avkjøling av støpeseksjonen 11 av støpedysen 10, som er installert i denne i de nedre og øvre sider av støpe-kammeret 22 i hensiktsmessig plassering i pressretningen, for levering av kjølevasske, så som vann av normal temperatur eller vann eller olje av temperatur ca. 70-80°C, for avkjøling av ekstruderingsmaterialet 79 som presses gjennom støpekammeret 22. Kjøleledningene kan være slik plassert at den mellomliggende avstand avtar gradvis fra en sone ved innløpet til støpekammeret 22 mot et dyseutløp 23, for å forbedre den langsomtvirkende avkjøling av ekstruderingsmaterialet 79 som utpresses fra støpekammeret 22, eller kjølesystemet kan være installert i ytterveggen av støpe-seks jonen i støpedysen 10. Kjøleledningene behøves imidlertid bare for avkjøling av ekstruderingsmaterialet 79 i støpekammeret 22, og systemet er derfor ikke begrenset til denne utførelsesform.

FIG. 12

Det er i fig. 12 vist en føringsplate 15 av 7 mm tykkelse og av en bisymmetrisk trapesform med en kortside av lengde 200 mm, en langside av lengde 850 mm og en høyde av 100 mm, og foret på alle yttersider med et sjikt av fluorharpiks, f.eks. teflon eller lignende, av 0,1-0,5 mm tykkelse. Videre kan yttersidene av føringsplatene 15 belegges direkte med fluorharpiks. Prosessene for foring med sjiktet av fluorharpiks og belegging med fluorharpiks er de samme som for det førnevnte sjikt 2 4 som er anordnet i støpekammeret 22 i støpedysen 10. Føringsplaten 15 er plassert stort sett midt i innløpsåpningen 22 med høyde 12 mm og bredde 90 mm, for å opprettholde 25 mm avstander fra begge ender av innløpsåpningen 12a i dennes tverretning. Samtidig er den bakre endeside av føringsplaten 15 slik plassert at avstanden parallelt til den bakre ende av vegg-siden i innløpsåpningen 12a, stort sett opprettholdes. Endelig er føringsplaten 15 fastgjort til støpedysen 10a, i motsvarighet til undersiden av innløpsåpningen 12a, med fire bolter 27 som vist i fig. 12. Det dannes følgelig en 5 mm spalte mellom oversiden av føringsplaten 15 og oversiden av innløpsåpningen 12a.

Det foretrekkes videre at hver dimensjon av førings-platen 15 bestemmes i overensstemmelse med dimensjonene av innløpsåpningen 12a, slik at platetykkelsen utgjør 90% eller mindre og bredden ca. 70-95% i forhold til innløps-åpningen 12a.

Videre kan føringsplaten 15 være plassert stort sett midt i innløpsåpningen 12a i høyderetningen, for opprettelse av mellomrom på over- og undersidene, tilsvarende dem på over- og undersidene av innløpsåpningen 12a.

Dersom den skal anbringes stort sett midt i innløps-åpningen 12a i høyderetningen, bør føringsplaten 15 plasseres slik at det dannes 2,5 mm mellomrom oppad og nedad, og fastgjøres til støpedysen 10a, f.eks. ved fire pinne-skruer.

FIG. 6

Det utpressede materiale 79 fra ekstruderingsdysen 78 i ekstruderen 70 flyter langs innløpsåpningen 12 i tverretningen av støpedysen 10 og gjennom innløpskammeret 13 i pressretningen i støpekammeret 22. Ekstruderingsmaterialet 79 vil følgelig flyte i slik retning at det danner en vid ring med ekstruderingsdysen 78 i ekstruderen 70 som sentrum, som vist med to brutte linjer i fig. 6.

Innløpsseks jonen 11 oppvarmes samtidig av varnie-elementer 14, slik at flytbarheten av ekstruderingsmaterialet 7 9 bevares. Videre har innløpsåpningen 12 og innløpskammeret 13 stor høyde og øker raskt i bredde, hvorved ekstruderingsmaterialet 79 som flyter inn i inn-løpsåpningen 12 og innløpskammeret 13 kan presses under opprettholdelse av egnet eltet tilstand. Ekstruderingsmaterialet 79 utskyves deretter fra støpekammeret 22 som har langstrakt rektangulært tverrsnitt av lengde 910 mm og høyde 12 mm. Under passeringen gjennom støpekammeret 22 avkjøles ekstruderingsmaterialet 79 av kjølevannstrømmen i kjøleledningene 25, og størkner til en syntetisk treplate lik den støpte gjenstand 29 av tykkelse 12 mm.

Det flytende materiale 79 i støpekammeret 22 ekstruderes jevnt og avkjøles langsomt, fordi de omgivende innerveggsider av støpekammeret 22 er foret med sjiktet 24 av fluorharpiks som derved danner innervegglaget.

Flurharpiksen har de egenskaper at 1) materialet er varmebestandig opptil 300°C, 2) overflaten er jevn og frik-sjonskoeffisienten liten, og 3) varmeledingskoeffisienten er lavere enn for metaller, og følgelig egnet for de prosesser i tilknytning til ekstruderingsmaterialet 79, som fremgår av det etterfølgende. (1) Da fluorharpiksen gjør overflaten jevn med ytterst lav friksjonskoeffisient, kan særlig tremelet flyte inne i ekstruderingsmaterialet 79 som passerer gjennom støpekammeret 22, uten ugunstig innvirkning grunnet stor motstand, slik at ekstruderingsmaterialet 79 bevares i ønsket eltet tilstand. Som følge derav kan det støpes en syntetisk treplate av høy kvalitet og av ensartet densitet uten hulrom og med jevn overflate.

Generelt vil flytbarheten hos ekstruderingsmaterialet 79 reduseres ved avkjøling i støpeseksjonen 21, slik at tremelet i ekstruderingsmaterialet 79 får større friksjonsmotstand enn harpiksmaterialet. Særlig i den konvensjonelle T-støpedyse er friksjonsmotstanden langs støpe-dysens innerside likeledes stor, slik at tremelstrømmen i berøring med støpedysens innervegg møter en større motstand og ikke flyter jevnt, med derav følgende ugunstige virkninger, f.eks. at ekstruderingsmaterialet 7 9 blir ujevnt eltet og danner hulrom. I støpedysen 10 ifølge oppfinnelsen er imidlertid innerveggsidene av støpekammeret 22 påført belegg ved å fores med sjiktet 24 av fluorharpiks som danner jevne flater med ekstremt lav friksjonskoeffisient, slik at tremelet i ekstruderingsmaterialet 79, som ikke påvirkes av stor motstand fra innerveggene av støpekammeret 22, ikke utsettes for den ovennevnte innvirkning, hvorved ekstruderingsmaterialet som utpresses fra støpekammeret 22, opprettholder sin ensartede og høye densitet og bevares i den riktige eltede tilstand.

Som tidligere omtalt, er motstanden i ekstruderingsmaterialet 79 mot tremelet redusert, og ekstruderingsmaterialet 79 har ensartet densitet, slik at den syntetiske treplate som utgjør den støpte gjenstand 29 som produkt, kan få en helt jevn overflate uten ujevnheter.

Ved bruk av den kjente teknikk har tremelet som inngår i ekstruderingsmaterialet 79, ikke kunnet flyte jevnt i støpedysen, og har følgelig blitt brent under oppvarmingen og endret farge til mørkebrun. Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan derimot tremelet i ekstruderingsmaterialet 79 flyte jevnt hvorved det unngås at tremelet brennes og forringes hva angår støtbestandighet og lignende. (2) Fluorharpiksen har lavere varmeledingskoeffisient enn metaller, og dette medfører en langsom avkjøling med mulighet til å kontrollere forvridningen under av-kjølingen av ekstruderingsmaterialet 79.

Selv om støpekammeret 22 i støpedysen 10 avkjøles av kjølevannstrømmen i kjøleledningene 25, vil den nedsatte temperatur i støpekammeret 22 ikke overføres direkte og hurtig til innervegg-yttersidene, fordi fluorharpiksen har lavere varmeledingskoeffisient enn metaller, og ekstruderingsmaterialet 79 i støpekammeret 22 avkjøles derfor langsomt uten bråkjøling. Derved unngås den store forvridning som vil oppstå i ekstruderingsmaterialet 7 9 under brå-kjøling, og forvridningen i den syntetiske treplate eller støpte gjenstand 29 kan derfor reduseres og overflaten <g>jøres jevn.

Da kjølesystemet, så som kjøleledningene 25 eller lignende er anordnet i støpeseksjonen 21 av støpedysen 10, er det heller ikke nødvendig at den støpte artikkel av-kjøles med en kjølevalse eller lignende, eller at forvridningen av gjenstanden utbedres med en korrigeringsvalse eller lignende etter støping på konvensjonell måte, så som sprøytestøping eller kalandrering, og det ferdigstøpte produkt i form av den syntetiske treplaten, får derfor mindre, indre og residuelle spenninger under utpressingen av ekstruderingsmaterialet 79 fra dyseutløpet 23. Bruk av prosessen for sprøytestøping av den syntetiske treplate ifølge oppfinnelsen kan derfor forebygge aldringsvind-skjevhet og forhindre at det oppstår forvridning under den konvensjonelle prosess for sprøytestøping eller kalandrering av den syntetiske treplaten.

Under sprøytestøpingsprosessen ved bruk av en støpe-dyse av T-typen vil det eltede ekstruderingsmateriale 79 flyte gjennom innløpsseksjonen hvor tverrsnittsformen endres brått mellom ekstruderingsdysen 78 med relativt liten diameter og støpeseksjonen av rektangulært tverrsnitt med øket lengde og øket bredde, og derfra videreføres i støpeseksjonen langs en relativt lang strekning, hvilket har gjort det umulig a foreta støping med et harpiksmateriale blandet med en stor mengde tremel ved hjelp av den konvensjonelle sprøytestøpeprosess ved bruk av støpe-dysen av T-type. Som beskrevet i det ovenstående kan det derimot, ved best mulig utnyttelse av fluorharpiksens utmerkede egenskaper foretas sprøytestøping av den syntetiske treplaten, inneholdende en stor mengde tremel, ved bruk av støpedysen av T-type.

Hvis den ovennevnte ekstruderingsdysen 19 er sammenkoplet med innløpsåpningen 12a i støpedysen 10a, bør ekstruderingsmaterialet 79 som utpresses fra utløpet av skjermseksjonen 16 i ekstruderen 70, holdes oppvarmet for å innflyte fra forbindelsesåpningen fra ekstruderingsdysen 19 til innløpsåpningen 12a i støpedysen 10a. Da forbind-elsesåpningens tverrsnitt bare endres i høyderetningen, vil den flytende tilstand av ekstruderingsmaterialet 7 9 opprettholdes uten vanskelighet. Videre har innløpsåpningen 12a samme høyde som støpekammeret 22, og dens tverrsnitt endres bare i bredderetningen, slik at opprettholdelsen av flytetilstanden for ekstruderingsmaterialet 79 i innløps-åpningen 12a i støpedysen 10a ikke vanskeliggjøres, jevn-ført med situasjonen for støpedysen 10 av den ovennevnte utførelsesform, hvor innløpsåpningen 12 og innløpskammeret 13 endrer sine tverrsnitt både i høyde- og bredderetningen. Følgelig vil flytetilstanden hos ekstruderingsmaterialet 7 9 i ekstruderingsdysen 19 og innløpsåpningen 12a i støpedysen 10a forbedres ytterligere.

Øvrige prosesstrinn er de samme som ved den ovennevnte støpedyse 10.

FIG. 12

Hvis føringsplaten 15 er innmontert i innløps-åpningen 12a, vil ekstruderingsmaterialet 79 som utstøtes fra ekstruderingsdysen 19 i overgangsdelen 17 i retning som vist med pilene i fig. 12, treffe den bakre endeflate av føringsplaten 15 og deretter videreføres til begge sider av innløpsåpningen 12 gjennom en passasje mellom bakkanten av føringsplaten 15 og bakveggen av innløpsåpningen 12a, mens en del av ekstruderingsmaterialet 79 fortsetter mot støpekammeret 22 gjennom en spalte mellom føringsplaten 15 og den øvre veggside av innløpsåpningen 12a. Grunnet føringsplaten 15 i innløpsåpningen 12a kan følgelig strømmen av ekstruderingsmaterialet 79 være relativt enkel til forebygging av den uensartede molekylorientering som skyldes forskjellig lineær ekspansjon mellom midtpartiet og endepartiene av ethvert råmateriale i pressretningen. for ekstruderingsmaterialet 7 9, mens det derimot tilstrebes ensartet lineær ekspansjon og styring av molekylorienteringen, for ensartet diffundering av strømmen av ekstruderingsmateriale 79 til støpekammeret 22 i støpeseksjonen 21. Strømmen av ekstruderingsmateriale 79 vil derved diffundere jevnt til støpekammeret 22 i støpe-seksjonen 21 i støpedysen lia, for å utpresses derfra med mer ensartet densitet.

På grunn av innervegglaget som er anordnet på oversiden av føringsplaten 15 ved fastliming av fluorharpikssjiktet, vil motstandskraften mot ekstruderingsmaterialet 79 som passerer langs føringsplaten 15 reduseres, og særlig vil tremelet som inngår i ekstruderingsmaterialet 7 9 og har en større friksjonsmotstand, ikke utsettes for den store motstand langs oversiden av føringsplaten 15, og derved flyte jevnt slik at ekstruderingsmaterialet 79 kan presses inn i støpekammeret 22 i støpedysen, i opprettholdt eltet tilstand og med ensartet og høy densitet.

Særlig ved sprøytestøping i overensstemmelse med oppfinnelsen ved bruk av det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen, og fordi det syntetiske tremel er tilberedt ved at harpiks bringes til å vedhefte til hele tremelover-flaten, vil ekstruderingsmaterialet 79 fremtre i godt eltet tilstand, idet harpiksen inntrenger fullstendig mellom tremelpartiklene i ekstruderen 70, uten at ekstruderingsmaterialet 79 og særlig tremelet i dette, utsettes for den store motstand på ekstruderinnersiden og i støpe-dysen, og følgelig kan flyte jevnt, for støping av en syntetisk treplate med mer ensartet og høy densitet.

Videre vil en bremseanordning som nærmere beskrevet

i det etterfølgende, øke motstandsstyrken hos den støpte gjenstand 29 som ekstruderes fra dyseutløpet 23 av støpe-formen i motsatt retning av ekstruderingsretningen, og derved muliggjøre støping av en syntetisk treplate med ensartet og høy densitet.

FIG. 5- 7

Som tidligere nevnt vil bremseanordningen øke motstandsstyrken hos den støpte gjenstand 29 som ekstruderes fra dyseutløpet 23 av støpedysen 10 i motsatt retning av ekstruderingsretningen, og derved kontrollere ekstruderingskraften for den støpte gjenstand. En versjon av bremseanordningen 30 er beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til tegningene.

Det er i fig. 5 vist gummiklemvalser 31a og 31b i kontakt med den støpte gjenstand 2 9 over hele bredden av gjenstandens forside og bakside. De respektive valser 31a og 31b er gjennom lagre 34 og 34 opplagret i begge ender på aksler 32 og 32.

Lagrene 34 i begge ender av valsene 31a er fastgjort til en sokkel 36 som er forbundet med to oppadragende styreaksler 38 og 38 på de to sider av lagrene 34, og hver styreaksel 38 har en påmontert fjær 43.

Lagrene 34 i begge ender av valsen 31b er fastgjort til en ramme 37 som er bevegelig oppad og nedad og forsynt med gjennomgående huller i hver ende og som bringes i kontakt med fjærene 43 ved innskyving av styreakslene 38 i hvert av hullene.

Hver av valsene 31a og 31b har sine akselsentre på en linje parallelt med styreakslene 38, og valsen 31b kan derved bringes i kontakt med og i avstand fra valsen 31a, for å plassere den støpte gjenstand 2 9 stort sett i tangentretning mellom yttersidene av valsene 31b og 31a.

Det anvendes i dette tilfelle trykkfjærer 4 3 som overfører trykk mot rammen 37 i slik retning at det dannes en spalte hvori støpestykket 29 kan innføres mellom valsene 31a og 31b. Trykkfjærer 44 og 44 av større styrke enn fjærene 43 innføres fra endene av styreakslene 38 og fastgjøres med mutrer 49 og 49 på endene av styreakslene

38, for opprettelse av trykk i fjærene 44, for overføring i slik retning at rammen 37, dvs. valsen 31b tvinges i anlegg mot valsen 31a. Videre kan rammen 37 bringes direkte under trykk ved hjelp av mutrene 49, uten fjærene 44.

Videre er tromler 33 som avgrenser V-formede spor

for innføring av belter 35 på yttersiden av valsen 31a anordnet i begge ender av valsen 31a, og friksjonselementer i form av beltene 35 eller lignende er spolet en halv turn om de V-formede spor i yttersiden av tromlene. Hvert belte 35 er utstyrt i en ende med en holder 39 som er forbundet med en aksel 41 som er fastgjort på sideveggen av sokkelen 36, og i den annen ende med en flensforsynt stang 40. Endene av stangen 40 er innført i et gjennomgående hull i en brakett 4 6 som er fastgjort på sideveggen, for eksentrisk opplagring av et kamelement med en hendel 48.

Mellom flensen på stangen 40 og braketten 46 er det anordnet en fjær for overføring av kraft i slik retning at beltet 35 som er spolet på trommelen 33, løsner. Når kamelementet 37 i dette tilfelle dreies ved dreiing av hendelen 48 mot urviserretningen, trekkes beltet 35 nedad mot papirplanet ifølge fig. 6 under motvirkning av kraften som fra fjæren 45 overføres gjennom stangen 40, fordi kamelementet 47 er eksentrisk opplagret.

Dette innebærer at beltet 35 trekkes i slik retning at det innføres i det V-formede spor på trommelen 33, for å styre rotasjonsbevegelsen av trommelen 33. Når kamelementet 47 dreies ved dreiing av hendelen 48 i urviserretningen, vil stangen 40 skyve beltet 35 oppad langs papirplanet ifølge fig. 7, under påvirkning av kraften fra fjæren 45, og frigjøre beltet 35 fra det V-formede spor på trommelen 33, og oppheve styringen av styringen av trommelen 33.

Videre kan forbindelsen mellom det V-formede spor på trommelen 33 og beltet 35 løsnes eller strammes i overensstemmelse med stoffposisjonene for dreiebevegelsen av kamelementet 47, for justering av styrekreftene.

Istedenfor kamelementet 47 kan en spennmutter fast-gjøres på enden av stangen 40 og dreies for justering av forbindelsen mellom det V-formede spor på trommelen 33 og beltet 35, og følgelig for justering av kraften for styring av dreiebevegelsen av trommelen 33.

Selv om det er vist tre av de ovennevnte par av valser 31a og 31b som er anordnet i passende avstander i ekstruderingsretningen for støpestykket 29, som vist i fig. 5 og 6, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette antall og det kan anordnes valsepar i hvilket som helst hensiktsmessig antall.

Selv om den ovennevnte bremseanordning i dette tilfelle er montert ved begge ender av valsen 31a kan den også være plassert ved den ene ende. For fullstendig å kunne kontrollere dreiebevegelsen av valsen 31a, vil det imidlertid foretrekkes at bremseanordningen befinner seg ved begge ender av valsen 31a.

I en annen versjon omfatter bremseanordningen to bremseskiver som har en lengde tilsvarende totalbredden av støpestykket 29 og som kan plasseres i kontakt med og i avstand fra forsiden og baksiden av støpestykket 29, slik at ekstruderingskraften for støpestykket 29 kan reguleres ved at de to bremseskiver presses til anlegg mot forsiden og baksiden av støpestykket. Bremseskivene kan fremstilles ved fastgjøring av plateformede, elastiske deler av gummi eller harpiks til rammer av stål eller tre, for at ytter-flatene av de elastiske deler skal kunne tvinges til anlegg mot støpestykket 29. Det påpekes at bremseanordningen med de to bremseskiver ikke er begrenset til det anvendte antall.

Virkning av ekstruderingskontroll av støpestykker.

Mutrene 49 og 49 fastgjøres under motvirkning av kraften fra fjærene 43 og 43, rammen 37 skyves nedad ifølge fig. 7 ved hjelp av de to fjærer 44 og valsen 31b tvinges til anlegg mot valsen 31a gjennom støpestykket 29. Valsene 31a og 31b dreies av ekstruderingskraften i støpestykket 29 i retning av pilene ifølge fig. 5, hvoretter trommelen 33 dreies samtidig med dreiebevegelsen av valsen 31a. Ved dreiing av hendelen 48 mot urviserretningen som vist i fig. 7, dreies kamelementet 47, beltet 35 trekkes nedad langs papirplanet ifølge fig. 7 ved hjelp av stangen 40 og under motvirkning av fjæren 45, og kraften som dreier trommelen 33 kontrolleres, slik at støpestykket 29 som utpresses fra dyseutløpet 23 av støpedysen 10, innføres mellom valsene 31a og 31b for regulering av ekstruderingskraften fra støpestykket 29 som befinner seg mellom valsene 31a og 31b.

Som vist i fig. 5 og 6 med pilene mot to strekpunktlinjer, blir styrekraften som motvirker ekstruderingskraften hos støpestykket 29, frembrakt av valsene 31a og 31b som overfører kraften til ekstruderingsmaterialet 79 i støpeseksjonen 21 av støpedysen 10 og innløpsseksjonen 11 i motsatt retning av ekstruderingsretningen.' Ekstruderingsmaterialet 79 er samtidig i en tilstand av stor flytbarhet før avkjøling, og utstøtes derved fra ekstruderingsdysen 78, som vist med strekpunktlinjer i fig. 6, påvirkes i denne tilstand av styrekraften og utstrekkes i støpedysens 10 bredderetning istedenfor i ekstruderingsretningen, og befinner seg samtidig i slik tilstand at tremelet får ekstremt høy densitet.

Hvis styrekraften ikke overføres til støpestykket 29 som fremstilles ved bruk av den ovennevnte sprøytestøpe-prosess ifølge oppfinnelsen, vil hastigheten av ekstruderingsmaterialet 79 som beveges i ekstruderingsretningen, bli stor som vist i fig. 6 med to strekpunktlinjer. Ved jevnføring av situasjonen når styrekraften overføres til støpestykket 29 og situasjonen når styrekraften ikke over-føres til støpestykket 29, vil det fremgå at de to ekstru-deringsmaterialer 79 befinner seg i vidt forskjellige flytetilstander.

Hvis det ved støping av den syntetiske treplate overføres styrekraft, kan densiteten av tremelet i ekstruderingsmaterialet 79 økes ytterligere, jevnført med støping av den syntetiske treplaten uten overføring av styrekraft til støpestykket 29, hvilket muliggjør støping av en syntetisk treplate eller støpestykke 29 i en form med mer ensartet og høyere densitet langs totalsonen i støpedysens 10 bredderetning. Videre er ekstruderingshastigheten 4-5 meter per time dersom styrekraft overføres til støpestykket 29.

Selv om det tidligere har vært vanskelig å overføre ekstruderingsmaterialet 79 fra ekstruderingsdysen 78 av relativt liten diameter til støpedysen 10 hvis tverrsnittsform endres brått mot støpekammeret 22 av rektangulær tverrsnittsform med stor lengde og øket bredde under opprettholdelsen av den ensartede og høye densitet i eltet tilstand ved prosessen for sprøytestøping av den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen, er det mulig å støpe en syntetisk treplate av jevnere og høyere densitet ved bruk av prosessene, enten det overføres styrekraft til støpe-stykket 29 eller ikke.

FIG. 13 og 14

En annen versjon av bremseanordningen er beskrevet i det etterfølgende. Like deler som i bremseanordningen av den tidligere beskrevne utførelsesform er betegnet med samme henvisningstall.

Som vist i fig. 13 og 14 er respektive lagre 34a for opplagring av begge ender av akslene på de tre valser 31b fastgjort til sokkelen 36, valsene 31a er brakt i forbindelse med tannhjul på de respektive aksler og i inngrep med tannhjul 117, og en inngangsaksel til en pulverbremse 115 er forbundet med en aksel motsvarende én av de tre valser 31a. Pulverbremsen 115 er av en elektromagnetisk type for elektrisk og fingradert justering av friksjonsdreiemoment.

På sokkelen 36 er det også anordnet oppadragende rammer 114, to blokkformede føringsdeler 119, innbefattende styrespor, er montert på sideveggene av de respektive rammer 114, for å lede føringsdelenes 119 midtaksler i opp-og nedadgående retning stort sett parallelt med hverandre, og lagre 34b for opplagring av begge ender av de respektive tre valser 31b er anordnet bevegelig i opp- og nedadgående retning langs styresporene i føringsdelene 119 og er hvert for seg forbundet med ender av stenger i tre luftsylindre 118 på oversiden av rammene 114.

Valsene 31b tvinges følgelig gjennom støpestykket 29 mot de respektive valser 31a, og dreiebevegelsen av en aksel motsvarende én av de tre valser 31a kontrolleres av pulverbremsen 115, og et tannhjul 116 på akselen av den motsvarende valse 31a som kontrolleres av pulverbremsen 115, står i inngrep med andre tannhjul 116 og 116 som er anordnet på de øvrige aksler motsvarende de øvrige valser 31a og 31a gjennom tannhjulene 117 og 117 slik at den samme rotasjonsstyrekraft fra friksjonsdreiemomentet av pulverbremsen 115, overføres til de tre valser 31a.

I dette tilfelle blir trykket fra sylinderen 118 for hver av valsene 31a justert i overensstemmelse med den ønskede tykkelse av støpestykket 29. Friksjonsvridnings-momentet for styring av valsens 31a dreiebevegelse ved hjelp av puiverbremsene 115 justeres likeledes i overensstemmelse med den ønskede tykkelse av støpestykket 29.

Hvis støpestykket 29 skal ha en tykkelse av eksempelvis 12 mm,

vil lufttrykket fra sylinderen 118 utgjøre 5-4 kg/cm<2>, og belastningen som overføres fra en av valsene 31b

gjennom støpestykket 29 til den motsvarende valse 31a, utgjør ca. 1.000 kg. Av de tre valser 31b påføres følgelig .støpestykket 29 en totalbelastning av 3.000 kg. Friksjons-dreiemomentet fra pulverbremsen 115 utgjør samtidig 10 kgm.

Hvis støpestykket 29 skal ha en tykkelse av 30 mm,

vil lufttrykket fra sylinderen 118 utgjøre 8-10 kg/cm<2> og belastningen som overføres fra en av valsene 31b til den motsvarende valse 31a er ca. 2.000 kg. Av de tre valser 31b påføres følgelig støpestykket 29 en totalbelastning av 6.000 kg.

Friksjonsdreiemomentet fra pulverbremsen 115 er samtidig 20 kgm.

Gjennom friksjonsdreiemomentet fra pulverbremsen 115 overføres følgelig styrekraften som motvirker ekstru-deringskraf ten fra støpestykket 29, slik at ekstruderingsmaterialet 79 i støpedysen 10 og støpeseksjonen 11 av støpedysen 10a kan bringes i mer ensartet og kompakt tilstand. Det ensartede og kompakte ekstruderingsmateriale 7 9 videreføres av sin ekstruderingskraft som frembringes av ekstruderen 70 under motvirkning av styrekraften fra bremseanordningen, og avkjøles i støpekammeret 22, for utforming av støpestykket 29. Under motvirkning av styrekraften fra pulverbremsen 115 videreforflyttes støpestykket 29 og dreier valsene 31 og 31b.

Som tidligere omtalt, kan bremseanordningen 30a lett bevirke at trykket som overføres av sylindrene 118 gjennom valsene 31b, justeres i overensstemmelse med støpestykkets ønskede tykkelse. I tillegg til bremseanordningen 30a kan styrekraften fra valsene 31a lettvint justeres ved bruk av pulverbremsen 115, og bremsesystemet i denne versjon kan betraktes som fordelaktigere, jevnført med bremseanordningen 30 av den tidligere utførelsesform.

Støpestykket 29 for den ønskede syntetiske treplate kappes deretter i ønsket lengde ved bruk av eksempelvis en kutter, en skjæremaskin eller en sagemaskin. Hvis støpe-stykket 29 er tynt, anvendes en kappemaskin, f.eks. en kutter eller lignende. Hvis støpestykket 29 har en tykkelse av ca. 12 mm, anvendes en kappemaskin, f.eks. en skjæremaskin eller en sagemaskin.

Fig. 8(B) viser en ytterligere versjon av oppfinnelsen, som har forbedret produksjonskapasitet som formål og hvor støpedyser 10 og 10, stort sett tilsvarende dem ifølge fig. 8(A) er sammenkoplet med ekstruderingsdysen 78 som er forbundet med ekstruderen 70. Første eksempel på tilbereding av syntetisk tremel: I dette tilfelle inneholder råmaterialet, i en mengde av 55 vekt%, 30 kg tremel med middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20 og løsmassedensitet av 0,2 (inneholdende 8 vekt% vann), 0,3 kg urealøsning i en konsentra-sjon av 40% og bestående av ammoniakk, fenol eller melamin og som er et motmiddel mot treeddikgass (urea utgjør 1 vekt% i forhold til tremel) og 3 kg kalsiumkarbonat. I de øvrige 45 vekt% inngår 27 kg PP (polypropylen) som harpiksmaterialet .

Tremelets middelpartikkeldiameter indikerer dessuten partikkeldiameteren i 50 vekt% av tremelet i den kumulative vektprosentfordeling.

Elteprosessen ved bruk av den ovennevnte blander 80 er beskrevet i det etterfølgende. (1) Omrører- og støtoverførerbladene 85, 86 og 87 samt skraperen 84 ble dreiet med høy fart av motoren, 30 kg tremel ble innmatet gjennom tilførselsåpningen 94 etter at det øvre deksel 82 var åpnet, og 0,3 kg urea ble tilsatt gradvis. (2) Kalsiumkarbonat i en mengde av 3 kg, tilsvarende 5-10 vekt%, ble tilsatt etter ca. 1 minutt og eltet i ca. 10-20 minutter. Etter tilsetning av kalsiumkarbonatet og titanoksid økte råmaterialets spesifikke vekt, og orarører-og støtoverførerbladene utøvet derved stor skjærkraft ved å rotere med høy hastighet, hvorved friksjonsvarmeutviklingen grunnet skjærkraften økte. Som følge derav tørket det indre av blanderen 80 ved en temperatur av 180-190°C, for at råmaterialets fuktinnhold skulle minske til 1 vekt% eller mindre og fortrinnsvis 0,1 til 0,3 vekt% . 17 minutter og 9 sekunder etter tremelinnmatingen var temperaturen i blanderhuset 81 i dette tilfelle 190°C og fuktinnholdet 1 vekt%. Tremelet ble findelt ved rotasjon av omrører- og støtoverførerbladene 85, 86 og 87 med stor hastighet, mens damp og treeddikgass i store mengder utstrømmet fra avgassledningen 95 i det øvre deksel 82. (3) Deretter ble 25 kg harpiksmateriale bestående av PP (polypropylen) innmatet i blanderhuset 81 og eltet i ca. 5-8 minutter (8 minutter i dette tilfelle). Harpiksmaterialet inneholdt i dette tilfelle pellets av partikkeldiameter ca. 3 mm.

PP-harpiksmaterialets smeltepunkt var 165°C og temperaturen i blanderhuset 81 var under prosessen 186°C.

Tremelet i råmaterialet dannet derfor ikke en stor klump av harpiksmateriale som koagulerte under blandings-og dispergeringsprosessen, og blandingsmaterialet størknet følgelig til gel likt leire og dannet derved et klumpformet "eltemateriale" av partikkeldiameter ca. 10-100 mm. Dette innebærer at klumpen (knuppen) ble dannet ved vedhefting mellom termoplastharpiksmaterialet og totaloverflaten av et tremelgranulat, bestående av enkeltsorter av tremelet, og samling av tremelpartiklene til en massegruppe, hvor det ikke er adhesjon mellom tremelpartiklene og hvor klumpen er relativt sprø. Det eltede materiale som dannes under prosessen, er derfor egnet for å eltes ytterligere effektivt i ekstruderen 70 i den senere beskrevne etter-prosess, og særlig kan friksjonsmotstanden i tremelet reduseres under sprøytestøpingen.

I dette eksempel og ved bruk av PP som harpiksmateriale, vil materialet danne store klumper, hvis tremelmengden utgjør 35 vekt% eller mindre av den totale råmaterialmengde, og tremelmengden bør derfor være minst 35 vekt%. Tremel i en mengde av 75 vekt% eller mindre kan få råmaterialet til å størkne til gel, men tremel i en mengde over 75 vekt% vil brennes og bli uegnet for bruk. (4) Ved betjening av sylinderen 91 og mens motoren roterer med lav hastighet, trekkes dekselet 89 tilbake og frigjør utløpsåpningen 88. Råmaterialet som er størknet til gel i blanderhuset 81, utstøtes fra utløpsåpningen 88, gjennom utløpskanalen 93 og innmates for den etterfølgende prosess. På utstrømningstidspunktet var temperaturen i dette tilfelle 186°C, og hele behandlingsprosessen tok 25 minutter og 54 sekunder fra råmaterialinnmatingen til støpematerialutstøtingen.

Hvis motoren roterer med lav hastighet og temperaturen i blanderhuset 81 senkes til 10"C over smeltepunktet for harpiksstoffet i råmaterialet, vil det eltede materiale i blanderen 80 avkjøles og granuleres til storkornede partikler med diameter av ca. 25 mm eller mindre, og danne et granulert tremel. I dette tilfelle kan behandlingen i kjølegranuleringsinnretningen for den etterfølgende prosess utelates, idet det syntetiske tremel kan tilberedes ved regulering av det ovennevnte granulerte tremel til en partikkeldiameter av 10 mm eller mindre i størrelsesregulatoren for etterprosessen. Annet eksempel på tilbereding av tremel.

En råmaterialmengde av 64 vekt% inneholdt i dette eksempel 26 kg tremel med middelpartikkeldiameter av fraksjon 20 eller mindre og en løsmassedensitet av 0,2, og inneholdende 0,3 kg 40%-urealøsning og 3 kg titanoksid, tilsvarende 5-20 vekt%. I de øvrige 36 vekt% inngikk 16 kg PC (polykarbonat) som harpiksmateriale.

Hvis råmaterialet eltes i den ovennevnte blander 80, kan samme prosesser benyttes som i det foregående tilfelle. 17 minutter og 30 sekunder etter tremelinnmatingen var temperaturen 159°C i blanderhuset 81, og det eltede materiale som var størknet til gel, ble 26 minutter og 14 sekunder etter PC-innmatingen utstøtt ved en temperatur av 223°C.

(5) Kjølegranulering.

Fra utløpsledningen 93 og gjennom innmatingsåpningen 113 i kjøleblanderen 100 ble det eltede materiale fra blanderen 80 innført i blanderhuset 101. Av motoren 105 ble omrører- og knuserskovlen 104 dreiet med en rotasjonshastighet av 90 omdr./min. mens armen 103 roterte i horisontalretning med en hastighet av 3 omdr./min.

Ved hjelp av kjølevannstrømmen i mantelen 102 avkjøles det eltede materiale mot innerveggen av kjøle-blanderhuset 101 og danner derved det "granulerte tremel" ved granulering til partikkeldiameter av 25 mm eller mindre. Ved åpning av ventilen 106 uttømmes deretter det granulerte tremel gjennom utløpsåpningen 107.

PP-harpiksmaterialets smeltepunkt var 165°C, og det eltede materiale ble avkjølt til en temperatur av 90-100°C, 10-15 minutter etter innmatingen av det eltede materiale, størknet til gel i blanderen 80, ved en temperatur av 180°C som tidligere beskrevet, med derav følgende effektiv gjennomføring av kjølegranuleringen i kjøleblanderen ifølge det andre eksempel. Kjølevannstrømmen i mantelen 102 ble tilført fra vannledningen 108 med en temperatur av 30°C, mens temperaturen av det utstrømmende kjølevann fra utløpsledningen 109 var 40°C.

(6) Størrelsesregulering.

Det granulerte tremel fra kjølegranuleringsinn-retningen reguleres ved bruk av kuttermøllen til en partikkeldiameter av 10 mm eller mindre, for å danne "syntetisk tremel".

Mellom de roterende blader 125 i skjærholderen 124 og de faste blader 126 ble det granulerte tremel regulert til en diameter av 0,1-8 mm, for å danne det "syntetiske tremel". Det syntetiske tremel passerte deretter gjennom trådduken i skjermen 129 i størrelsesreguleringskammeret 128, for å utstrømme gjennom utløpsåpningen 131.

Jevnførbare eksempler på syntetisk treplate, fremstilt ved bruk av syntetisk tremel

Ulike tester av fysiske egenskaper er foretatt for følgende plater: en syntetisk treplate tilvirket med fremstillings-maskinen ifølge fig. 4 samt 11-14 ved bruk av det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen fra det ovennevnte andre eksempel, som består av 50% tremel og 50% harpiksmateriale (12,0 mm tykkelse) (i det etterfølgende benevnt "eksempel A"),

finér A omfattende tre lag av treplater i kombinasjon (11,2 mm tykkelse),

finér B omfattende fem lag av treplater i kombinasjon (11,6 mm tykkelse), og

finér C omfattende syv lag av treplater i kombinasjon (15,3 mm tykkelse).

(1) Bøyningsmodul- og bøyningsfasthetstest

Testforhold

Avstand mellom oppleggspunkter: 100 mm Testhastighet: 5 mm/min.

Ifølge det ovenstående, vil det ved jevnføring mellom bøyningsmodul og bøyningsfasthet i vertikalretning og horisontalretning ifølge eksempel A og tilsvarende størrelser for finér A og finér B, fremgå at eksempel A viser lavere verdier enn de tilsvarende for finér A og finér B.

Ved jevnføring med finér C viser eksempel A en relativt nær verdi for bøyningsfasthet i vertikalretningen. Vedrørende bøyningsmodulen i vertikalretning og horisontalretning samt bøyningsfastheten i horisontalretning viser eksempel A høyere verdier enn verdiene for finér C.

Det kan følgelig oppnås et slikt bra resultat fordi den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen har samme bøyningsmodul og bøyningsfasthet som en viss finér

(2) Overflate-slagtest

Testforhold; 10 m/sek.

Ifølge det ovenstående, er overflate-støtverdien i eksempel A ifølge oppfinnelsen høyere enn for noen av de jevnførbare finértyper.

(3) Rockwell-hardhetstest

Testforhold

Trykkelement; Stålkule av 12.700 mm diameter Testbelastning; 60 kgf

Ifølge det ovenstående, er Rockwell-hardhetsverdien i eksempel A ifølge oppfinnelsen høyere enn for de øvrige jevnførbare finértyper. Den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen har en utmerket hardhet, tilsvarende ca. 1,4 ganger hardheten av finér A, ca. 1,93 ganger hardheten av finér B og ca. 3,4 ganger hardheten av finér C.

(4) Fuktinnholdstest

Testforhold

Hvert prøvestykke ble dyppet i deminiralisert vann og masse endringen (fuktinnholdet) deretter målt ved 25°C i 24 timer.

Ifølge det ovenstående har fuktinnholdet i eksempel A en meget lavere verdi enn for de øvrige jevnførbare finér typer. Når forandringen av fuktinnholdet blir større, øker graden av plate-ekspansjon og -krymping, hvilket innebærer at platens størrelsesendring øker i overensstemmelse med de miljømessige forandringer, så som fuktighet o.l., slik at platen lett kan påføres sprekker eller dimensjonsfeil.

Den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen har et ekstremt lavt fuktinnhold, ca. 1/153 del av fuktinnholdet i finér A som har lavest fuktinnhold av de tre ovennevnte finér typer, og dimensjonsstabiliteten blir derfor meget høy, uavhengig av miljømessige forandringer, f.eks. av luftfuktighet o.l.

(5) Spikeruttrekkingstest

Testforhold Testhastighet; 5 mm/min.

Ifølge det ovenstående, har uttrekkingskraften i eksempel A ifølge oppfinnelsen lavest verdi for samtlige prøver. Det er generelt en svakhet ved alle finértyper, at motstanden mot spikeruttrekking er liten. Det synes som om friksjonskraften fra trevirket rundt spikeren står i forhold til kraften som anvendes ved uttrekking av spikeren. Da den syntetiske treplaten inneholder en harpiks med en lav friksjonsmotstand som bevirker reduksjon av spikeruttrekkingskraften, må det antas at spikeruttrekkingskraften for den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen får en lavere verdi enn for de øvrige jevnførbare finértyper som er fremstilt av trevirke med større friksjonsmotstand. Resultatet ifølge eksempel A er imidlertid tilfredsstillende, idet det utgjør ca. 72% av spikeruttrekkingskraften for finér C.

I forbindelse med den syntetiske treplaten kan spikeruttrekkingskraften for denne gjøres større ved å øke densiteten mellom de respektive tremelelementer. Eksempel A viser høy densitet som gir det ovenstående gode resultat.

(6) Treskruetest

Testforhold Testhastighet; 5 mm/min.

Ifølge det ovenstående, har treskrueuttrekkingskraften i eksempel A ifølge oppfinnelsen den høyeste verdi av samtlige prøver. Treskruerispingskraften i vertikalretning og i horisontalretning viser også høyere verdier enn for finértypene A, B og C.

Det antas at treskrue-uttrekkingskraften har forbindelse med skjærkraften for trevirket rundt treskruen og er forskjellig fra friksjonskraften fra trevirket rundt spikeren, når det gjelder spikeruttrekkingskraft. Vedrør-ende den syntetiske treplaten er det derfor antatt at adhesjonen mellom trevirket i inngrep med treskruen og annet virke reflekterer treskrueuttrekkingskraften. ■

Ved den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen og fordi tremelet i platen har ensartet og høy densitet, blir adhesjonen stor mellom de respektive tremelelementer, slik at det kan oppnås et gunstig resultat ved at treskrue-uttrekkingskraf ten og treskruerispingskraften ifølge eksempel A er større enn fordi de øvrige jevnførbare finértyper.

Ifølge de respektive testresultater har den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen tilnærmelsesvis de samme gunstige egenskaper i forbindelse med bøyningsmodul, bøyningsfasthet og spikeruttrekkingskraft som en bestemt finértype, og overlegne egenskaper vedrørende overflate-slagvirkning, fuktinnhold, treskrueuttrekkingskraft og treskrue-rispingskraft i forhold til de forskjellige finértyper.

Eksempel på fremstilling av beleggmateriale.

En løsning ble tilberedt ved sammenblanding av 60

vektdeler av et løsemiddel inneholdende dimetylformamid og metyletylketon i et forhold av 1:1 og 20 vektdeler uretanharpiks. Tørrstoffinnholdet av uretanharpiks i løsningen og det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen ble sammenblandet i forholdet 1:1 og eltet i en kulemølle i ca. 10 minutter, for tilberedning av et beleggmateriale. Det frembrakte beleggmateriale viste fordelaktig dispergeringsegenskap overfor løsemidlet og løsningen som et malingsmateriale og et beleggmateriale som følge av det syntetiske tremelets gunstige flytbarhet og dets blandingsdispergeringsegenskap uten å dispergere i beleggmaterialet.

Eksempel på fremstilling av annen syntetisk treplate.

Ved bruk av apparaturen ifølge fig. 4-7, ble følgende råmateriale innmatet i ekstruderen og eltet under oppvarming. Det oppvarmede eltemateriale i innløpsseksjonen ble av skruen innpresset i støpedysens støpeseksjon, hvor fluorharpikssjiktet er festet til seksjonsinnerveggen. Materialet ble deretter avkjølt langsomt i støpeseksjonen og ekstrudert, for å støpes til en plate hvis forside og bakside fastholdes for å presses av parvise valser og for utøving av en styrekraft mot presskraften fra den støpte platen, ved hjelp av en trommel ved enden av valseakslene.

Støpestykket 29 i form av den ovennevnte syntetiske treplate med bredde 910 mm og høyde 12 mm, kappes i en sagemaskin i lengder av 1820 mm for å brukes for en beige-farget betongplate av tynge 18 kg. Den syntetiske treplaten av tykkelse ca. 10-12 mm kan også anvendes som møbelmateriale, eksempelvis for en disk, et bord eller en vaskebenk.

Hvis støpedysen 10 har en høyde av 20-30 mm kan det dessuten støpes en syntetisk treplate av tykkelse 20-30 mm for anvendelse som hakkebrett eller for annen bruk. Tykkelsen av den støpte syntetiske treplate er følgelig ikke begrenset til ovenstående eksempel.

Støpestykket 29 i form av syntetisk treplate av ovennevnte type av bredde 910 mm og høyde 3 mm, kappes i en skjæremaskin i lengder av 1820 mm, for fremstilling av den syntetiske treplaten med en tyngde av 4,5 kg.

Den tynne syntetiske treplaten er egnet for forskjellig bruk, eksempelvis som en type av byggemateriale, møbelmateriale eller utstyrsdeler. Den tynne syntetiske treplaten kan eksempelvis benyttes som bygningsmateriale, så som en dekorativ, laminert plate for innerdeler av et hus eller lignende eller som gulvmateriale, f.eks. gulvflis som kan kappes i kvadrater av 300 mm, eller lignende. Den tynne syntetiske treplaten kan også anvendes som inner-materiale i en bil, eksempelvis som dekorative, laminerte plater rundt et instrumentpanel og en transmisjon, eller på innerveggen av en bil av delux-modell. Av utstyrsdeler kan platen benyttes som bokspanel i et elektrisk opplegg etc. eller som dekorative, laminerte plater i annet utstyr.

Som det fremgår av det ovenstående, kan det ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for sprøytestøping fremstilles syntetiske treplater av vidt varierende tykkelse fra tynnplate til tykkplate, for ulike bruksformål.

Den syntetiske treplaten som er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for sprøytestøping, har en høy densitet som muliggjør innblanding av en stor mengde tremel. Da tremelet produseres til halve prisen eller mindre for termoplastharpiks, kan treplaten tilvirkes til lav pris. Videre har den syntetiske treplaten med innblanding av en stor mengde tremel samme utmerkede egenskaper som en plate av naturtre.

Den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved varmpress-støping, ved å ompresses ved oppvarming og løsgjøres fra en form ved avkjøling. I den syntetiske treplate som er tilvirket ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for sprøytestøping er imidlertid de indre og residuelle spenninger lave i forhold til dem som oppstår ved konvensjonell kalendrering eller sprøyte-støping, og platen vil derfor ikke påføres forvridninger som overstiger de forutantatte.

Det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen består av pulver av findelt cellulosemateriale med middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20 for god anpasning til harpiksmaterialet slik at dette vil vedhefte til hele overflaten av cellulosematerialet uten å koagulere under gelatiner-ingselteprosessen og dispergeringsblandeprosessen, hvorved det dannes et syntetisk tremel med egnet flytbarhet, hvilket gjør det mulig å holde et harpiksmateriale permanent forbundet med det termisk og kjemisk stabile tremel for konstant opprettholdelse av blandings- og disperger-ingstilstandene mellom tremelet og harpiksmaterialet, uavhengig av kjemisk reaksjon eller adhesjon etter konden-sering ved kjølings- og reduseringsvirkning.

Ved anvendelse av et slikt syntetisk tremel vil det

i ekstruderen dannes et ekstruderingsmateriale i egnet eltetilstand, som vil redusere friksjonsmotstanden i det findelte cellulosemateriale under ekstruderingen og derved beskytte ekstruderen mot slitasje og skade, og muliggjøre støping av en syntetisk treplate med ensartet og høy densitet. Det har tidligere vært anvendt et fint pulver av det,findelte cellulosemateriale med partikkeldiameter av fraksjon 80-300, men det ifølge oppfinnelsen kan fremstilles syntetisk tremel ved bruk av findelte cellulosematerialer med middel partikkeldiameter opptil fraksjon 20.

Videre kan det for det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen opprettholdes et fuktinnhold under 15 vekt% i det findelte cellulosemateriale, hvorved tre-eddikgass kan fordampe og dampe eller bobledannelse reduseres under gelatineringseltingen og støpeprosessen, og ujevn støpe-stykkeoverflate unngås.

Det syntetiske tremel ifølge oppfinnelsen størr-elsesreguleres til en partikkeldiameter opptil 10 mm, hvormed brenning av tremel forhindres og ekstruderen beskyttes mot slitasje og skade, ved at friksjonsmotstanden i tremelet reduseres.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å fremstille det ovennevnte syntetiske tremel, hvor harpiksmaterialet vedhefter til hele overflaten av det findelte cellulosemateriale, uten at blandingen koagulerer og derfor kan eltes for å størkne til gel i en tilstand med relativt små partikler.

Den syntetiske treplaten som fremstilles ved bruk av syntetisk tremel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, støpes med ensartet og høy densitet, idet ekstruderingsmaterialet som eltes under oppvarming, presses inn i støpe-dysen i slik hensiktsmessig eltet tilstand, at harpiksmaterialet inntrenger jevnt mellom de enkelte findelte cellulosepartikler og i slik tilstand at friksjonsmotstanden i cellulosematerialet reduseres og det samtidig overføres en styrekraft som motvirker kraften fra ekstruderingsmaterialet .

Den syntetiske treplaten ifølge oppfinnelsen ekstruderes med forutbestemt tykkelse, idet det findelte cellulosemateriale innblandes i harpiksmaterialet i en mengde av 45-75 vekt% og eltes under oppvarming, hvoretter elte-materialet presses av skruen inn i støpedysens støpe-seksjon. Ekstruderingsmaterialet avkjøles deretter langsomt i støpedysens støpeseksjon. Støpeseksjonen innbefatter i dette tilfellet det innervegglag som er opprettet ved at vegginnersiden fores med et fluorharpikssjikt eller at det direkte påføres et fluorharpiksbelegg. Da fluorharpiksen har en lav varmeledingskoeffisient som vil bidrag til langsom avkjøling, kan den forvridning av støpestykket som oppstår under avkjølingen av ekstruderingsmaterialet, reduseres. Det kan følgelig støpes en syntetisk treplate av høy kvalitet og med reduserte indre og residuelle spenninger som ikke nødvendiggjør utretting av støpe-stykketforvridningen ved bruk av en korrigeringsvalse eller lignende.

Da fluorharpiksen har en lav varmeledingskoeffisient, kan motstandskraften mot det findelte cellulosemateriale i ekstruderingsmaterialet reduseres, slik at sistnevnte kan flyte med cellulosematerialet og harpiksmaterialet i egnet eltet tilstand. Følgelig kan en bred og jevn syntetisk treplate av høy kvalitet støpes direkte ved innpressing av ekstruderingsmaterialet fra støpedysen i egnet eltetilstand. Av denne årsak kan en tykk syntetisk treplate ekstruderes direkte fra støpedysen.

Fordi det findelte cellulosemateriale vil flyte tilfredsstillende kan det ikke bli brent av varmeelementet i støpedysen, mens derimot konvensjonelt findelt cellulosemateriale flyter langsomt og blir brent under oppvarmingen. Den støpte syntetiske treplaten kan derfor ikke endre farge til mørkebrun og ikke påføres forringelse av slagbestandigheten eller lignende, til forskjell fra den konvensjonelle plate.

Fordi fluorharpiksens friksjonsmotstand er lav, kan det findelte cellulosemateriale og harpiksmateriale flyte i egnet eltet tilstand, slik at støpestykket i form av den syntetiske treplaten kan støpes med jevn overflate uten opptredende ujevne flatepartier.

Fordi styrekraften mot presskraften fra ekstruderingsmaterialet overføres til støpestykket som utpresses fra støpedysen, for å øke densiteten av ekstruderingsmaterialet i støpedysens støpeseksjon, kan det ekstruderes en syntetisk treplate av mer ensartet og høyere densitet.

Ekstruderingsmaterialet oppvarmes i støpedysens inn-løpsseksjon og innpresses i dens støpeseksjon, og kan derfor innføres mykt i støpeseksjonen og bevare sin flytbarhet, dvs. den riktige eltede tilstand.

Oppfinnelsen omfatter et apparat for sprøytestøping av den ovennevnte, brede syntetiske treplate av høy kvalitet med ensartet og høy densitet og en jevn overflate.

I ekstruderingsapparatet er det i støpedysens inn-løpsseksjon anordnet en føringsplate hvis lengde utgjør 70-95% av innløpsseksjonens totallengde i bredderetningen, mens høyden utgjør opptil 70% av innløpsseksjonshøyden, for jevn diffundering av ekstruderingsmaterialet, ved hjelp av føringsplaten, fra innløpsseksjonen til støpedysens støpekammer, hvorved uensartet molekylorientering i ekstruderingsmaterialet 79, grunnet forskjellig lineær ekspansjon i pressretningen mellom midtpartiet og endepartiene av ethvert råmateriale forebygges, og det tilstrebes å'gjøre den lineære ekspansjon jevn og kontrollere molekylorienteringen med henblikk på jevn diffundering og innpressing av ekstruderingsmaterialet 7 9 med ensartet densitet i støpekammeret 22 i støpeseksjonen 21.

Videre er det på oversiden av føringsplaten anordnet et innervegglag ved påforing av et fluorharpikssjikt eller ved direkte belegging med fluorharpiks, slik at det findelte cellulosemateriale i ekstruderingsmaterialet som passerer langs oversiden av føringsplaten, kan flyte jevnt uten å utsettes for stor motstand, og derved muliggjøre støping av den syntetiske treplaten av ensartet og høy densitet.

Ved bruk av den ovennevnte sprøytestøpingsprosessen for den syntetiske treplaten kan det ifølge oppfinnelsen benyttes forskjellige materialer eller artikler for ulike bruksformål, eksempelvis harpiksmaterialer for innblanding i malinger eller beleggingsmaterialer, betongplater eller gulvmaterialer (gulvfliser), alle sorter byggematerialer, såsom dekorative laminerte plater for innervegg eller lignende, møbelmaterialer, alle sorter av utstyrsdeler, såsom bokspaneler for elektriske anlegg eller inner- og ytter-materialer for biler, eksempelvis dekorative laminerte flater for bilinnervegger.

Videre kan det, ved bruk av sprøytestøpingsprosessen ifølge oppfinnelsen, fremstilles en syntetisk treplate av høyere densitet, slik at en stor mengde tremel kan innblandes pr. vektenhet for støping til lav pris av den syntetiske treplaten av høy kvalitet.

Støpedysen i den ovennevnte ekstruder har en kvadratisk injiseringsåpning hvis høyde maksimalt tilsvarer høyden av støpekammeret i støpedysens støpeseksjon, hvor tverrsnittsformen endres og avsmalner gradvis mot inji-seringsåpningen slik at en stor mengde smeltet syntetisk tremel kan utstøtes for å forbedre pressingsdensiteten og beskytte dysen mot belastninger.

De etterfølgende hovedkrav har ikke tilknytning til en maskin av spesiell konstruksjon. De skal i stedet beskytte kjernen eller det vesentlige ved denne epokegjørende oppfinnelse. Oppfinnelsen er åpenbart ny og nyttig. Den var heller ikke selv klar for vanlige fagkyndige på opp-finnelsestidspunktet i betraktning av den kjente teknikk under ett.

I betraktning av dens revolusjonerende art er det åpenbart tale om en pioneroppfinnelse. Av den grunn er de etterfølgende krav berettiget til en meget bred tolkning med henblikk på lovlig beskyttelse av oppfinnelsens kjerne.

Det er følgelig åpenbart at de ovennevnte formål og de som fremgår av den ovenstående beskrivelse, er effektivt oppnådd, og da visse endringer kan foretas i den beskrevne konstruksjon uten at det avvikes fra oppfinnelsens ramme, er det meningen at alt som inngår i den ovenstående beskrivelse eller er vist i de medfølgende tegninger, skal oppfattes som illustrerende og ikke begrensende.

Det bør også bemerkes at de etterfølgende krav er ment å dekke samtlige fellestrekk og særtrekk ved den beskrevne oppfinnelse, og samtlige redegjørelser vedrørende oppfinnelsens ramme som kan sies å omfattes av denne.

Claims

1. Syntetisk tremel, karakterisert ved at det er oppnådd ved tørking av 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med et fuktinnhold opptil 15 vekt% og en middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20 til et fuktinnhold på 0,1-0,3 vekt%, omrøring og blanding av 30-55 vekt% av et termoplastisk harpiksmateriale inn i det tørkede findelte cellulosematerialet for å danne en blanding, hvor nevnte blandingsmateriale er det tørkede findelte cellulosematerialet omgitt av harpiksen slik at det dannes en gelatinaktig blanding, hvor nevnte blanding har en partikkeldiameter av 10 mm eller mindre.

2. Fremgangsmåte for tilberedning av et syntetisk tremel, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: tørking av 45-70 vekt% av findelt cellulosemateriale med fuktinnhold opptil 15 vekt% og middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20 til et fuktinnhold på 0,1-0,3 vekt% ved hjelp av omrører- og støtoverførerblader, omrøre og blande 30-55 vekt% av et termoplastisk harpiksmateriale inn i det tørkede cellulosematerialet ved å rotere nevnte blader, slik at det etableres en blanding, elte blandingen ved friksjonsvarme slik at det tørkede findelte cellulosematerialet omgis av harpiksen slik at det dannes en gelatinaktig blanding, og avkjøle og pulverisere blandingen, og regulere stør-relsen derav slik at partiklene i blandingen har en diameter av 10 mm eller mindre.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av syntetisk tremel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at tremelet i en mengde av 60-65 vekt% av det findelte cellulosemateriale innblandes i 35-40 vekt% polykarbonat, nylon eller PVC som termoplastisk materiale.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av syntetisk tremel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at kalsiumkarbonat eller titanoksid i en mengde av 5-20 vekt% innblandes i det findelte cellulosemateriale og det termoplastiske harpiksmateriale.

5. Apparatur for fremstilling av syntetisk tremel, karakterisert ved: en materialstrømblander- og elterinnretning med omrører- og støtoverførerblader for sammenblanding av et termoplastisk harpiksmateriale i en mengde av 30-55 vekt% med 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med fuktinnhold opptil 15 vekt% og middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20, og for tørking av nevnte cellulosemateriale til et fuktinnhold av 0,1-0,3 vekt% med friksjonsvarme generert ved rotering av bladene, og for elting av blandingsmaterialet ved friksjons-varme generert av bladene som bevirker at det tørkede findelte cellulosematerialet omgis av harpiksen og danner en geleaktig blanding, en kjølegranuleringsinnretning med et innvendig omrører- og knuserblad samt et innløp og et utløp for kjølevann i en mantel, for granulering av det eltede gelatin-materiale ved avkjøling, og en størrelsesregulator for justering av det avkjølte og granulerte tremel til en størrelse med partikkeldiameter av 10 mm eller mindre.

6. Syntetisk treplate, karakterisert ved at den er oppnådd ved at 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med fuktinnhold opptil 15 vekt% og middel-partikkeldiameter opptil fraksjon 20 tørkes til et fuktinnhold på 0,1-0,3 vekt%, og hvor et termoplastisk harpiksmateriale i en mengde av 30-55 vekt% omrøres og blandes inn i det tørkede findelte cellulosemateriale, slik at det dannes en blanding, og hvor blandings-materialet eltes slik at det tørkede findelte cellulosemateriale omgis av harpiksen som danner en gelatinaktig blanding, avkjøling og pulverisering av den eltede blanding, og regulering av størrelsen derav slik at partiklene i blandingen har en diameter av 10 mm eller mindre, slik at det etableres en størrelsesregulert syntetisk treplate, og oppvarme, elte og innpresse den størrelsesregu-lerte syntetiske tremel i en støpedyse ved hjelp av én eller flere skruer, og at det innpressede materiale i støpedysen avkjøles langsomt under overføring av styrekraft som motvirker presskraften fra -materialet, for å øke materialets densitet.

7. Fremgangsmåte for sprøytestøping av en syntetisk treplate, karakterisert ved fremgangsmåten omfatter trinnene: å tørke et 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med fuktinnhold opptil 15 vekt% og middelpartikkeldiameter opptil fraksjon 20 til et fuktinnhold på 0,1 til 0,3 vekt% ved bruk av omrører- og støtoverførerblader, å omrøre og blande et termoplastisk harpiksmateriale i en mengde av 30-55 vekt% inn i det tørkede findelte cellulosematerialet med rotering av bladene, slik at det dannes en blanding, å elte blandingen med rotering av bladene som gene-rerer friksjon slik at cellulosematerialet blir omgitt av harpiksen som danner en gelatinaktig blanding, å avkjøle, pulverisere og regulere det eltede materiale til.en størrelse med partikkeldiameter 10 mm eller mindre slik at det dannes et størrelsesregulert syntetiske tremel, å oppvarme, elte og innpresse det størrelsesregulerte syntetiske tremel i en støpedyse ved hjelp av én eller flere skruer, og hvor det innpressede ekstruderingsmateriale i støpedysen avkjøles langsomt under tilføring av styretrykk som motvirker presskraften i ekstruderingsmaterialet, for å øke ekstruderingsmaterialets densitet.

8. Fremgangsmåte for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 7, karakterisert ved innerveggen av sprøytedysen er forsynt med et belegg bestående av harpiks med utmerket varme-bestandighet og lav friksjonsmotstand, slik at ekstruderingsmaterialet kan utstøtes i forutbestemt tykkelse under langsom avkjøling i støpeseksjonen.

9. Fremgangsmåte for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at ekstruderingsmaterialet oppvarmes i en innløpsseksjon og innpresses i en støpeseksjon av støpe-dysen .

10. Fremgangsmåte for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 8, karakterisert ved at innerveggbelegget opprettes ved at støpedysens innervegg fores med en fluorharpiks-plate eller ved direkte påføring av fluorharpiks.

11. Fremgangsmåte for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 7, karakterisert ved at en 40%-urealøsning innblandes i det findelte cellulosemateriale i et forhold av 1 vekt% av cellulosematerialet .

12. Fremgangsmåte for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at ekstrusjonsmaterialet oppvarmes i en innløpsdel av sprøytedysen, hvor innløpsdelen har en lede-plate for oppvarming av ekstruderingsmaterialet som føres ut fra ekstruderingsdysen i ekstruderen, hvor nevnte lede-plate har en bredde av 70-95% av bredden av innløpsdelen og en høyde av 70 eller mindre av høyden av innløpsdelen.

13. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate, karakterisert ved en materialstrømblander- og -elterinnretning med omrører- og støtoverførerblader for sammenblanding av et termoplastisk harpiksmateriale i en mengde av 30-55 vekt% med 45-70 vekt% findelt cellulosemateriale med fuktinnhold opptil 15 vekt%, og for tørking av det findelte cellulosematerialet til et fuktinnhold på 0,1-0,3 vekt% med friksjons varme generert fra en rotasjon av bladene, og for elting av blandingsmaterialet med rotasjon for å generere friksjons-varme som bevirker at det findelte cellulosemateriale omgis av harpiksen og danner en geletinaktig blanding, en kjølegranuleringsinnretning med et innvendig omrører- og knuserblad samt et innløp og et utløp for kjølevann i en mantel for granulering av det eltede gelatinmateriale ved avkjøling, og en størrelsesregulator for justering av det avkjølte og granulerte tremel til en størrelse med partikkeldiameter 10 mm eller mindre, for fremstilling av syntetisk tremel, hvor en ekstruderingsdyse i en ekstruder for elting av det syntetiske tremel under oppvarming og pressing av tremelet med én eller flere skruer, er forbundet med en støpedyse innbefattende en innløpsseksjon for oppvarming av ekstruderingsmaterialet som utstøtes fra ekstruderingsdysen, og en støpeseksjon med et støpekammer for utforming til forutbestemt tykkelse av ekstruderingsmaterialet som utpresses fra innløpsseksjonen, og hvor innerveggen i støpedysen er forsynt med et belegg av harpiks med utmerket varmebestandighet og lav friksjonsmotstand, og et kjøleelement er innmontert for avkjøling av støpekammeret, og en bremseanordning for overføring av styrekraft mot presskraften i støpestykket som ekstruderes fra støpedysen.

14. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at innerveggbelegget er opprettet ved at støpedysens innervegg er foret med en fluorharpiksplate eller ved direkte påføring av fluorharpiks.

15. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved det omfatter en føringsplate i støpedysens innløps-seksjon for oppvarming av ekstruderingsmaterialet som utstøtes fra ekstruderens ekstruderingsdyse, med en høyde som utgjør 70-95% av innløpsseksjonens totallengde i bredderetningen og en høyde opptil 7 0% av innløpsseksjonshøyden.

16. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 15, karakterisert ved at føringsplatens overflate er foret med en fluorharpiks-plate eller belagt direkte med fluorharpiks.

17. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at bremseanordningen omfatter flere valser som er sammenkoplet i opp- og nedadgående retning, for å fast-holde støpestykkets forside og bakside og tvinges i kon-takt med hverandre gjennom støpestykket, og at stangender fra en luftsylinder er dreibart forbundet med de to akselender på de øvre valser, for justerbar overføring av presskraften gjennom støpestykket til de nedre valser.

18. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at bremseanordningen omfatter flere valser som er sammenkoplet i opp- og nedadgående retning for å fastholde forsiden og baksiden av støpestykket og tvinges til kontakt med hverandre gjennom støpestykket, og at akselenden på en av valsene er forbundet med en inngangsaksel til en pulverbremse og står i inngrep med tannhjul på de respektive valseakseiender.

19. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at innløpsseksjonen er anordnet i støpedysen i dennes tverretning og omfatter en innløps-åpning hvis vertikaltverrsnitt utvides til eliptisk form.

20. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at innløpsseksjonen er bueformet i støpedysens bredderetning og av form som en kleshenger hvor de to ender er for-lenget til begge ender av et innløp til støpekammeret i langsideretningen, og at innløpsseksjonen videre innbefatter et innløpskammer av triangelformet tverr-snitt i hvis retning det vertikale tverrsnitt av-smalner gradvis mot støpekammeret mellom innløpsåpningen og innløpet til støpe-kammeret .

21. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at en andre støpedyse står i forbindelse med ekstruderingsdysen i ekstruderen.

22. Apparat for sprøytestøping av en syntetisk treplate i samsvar med krav 13, karakterisert ved at støpedysen i ekstruderen danner en kvadratisk injiseringsåpning med en høyde som tilsvarer eller er mindre enn høyden av støpekammeret i støpedysens støpeseksjon.