NO314715B1

NO314715B1 - Apparat og fremgangsmate for separering av en vaeskeprove

Info

Publication number: NO314715B1
Application number: NO19944422A
Authority: NO
Inventors: Niels-Erik Holm
Original assignee: Vivolution As
Priority date: 1993-11-19
Filing date: 1994-11-18
Publication date: 2003-05-12
Also published as: ATE213329T1; UA27898C2; ES2170763T3; SG49212A1; AU688390B2; MXPA99004700A; US5603845A; RU2133468C1; FI20040656A; AU7889794A; FI945401A0; FI945401A; HU9403324D0; CA2136148A1; NO944422D0; JP3745397B2; IL111524A; JPH07185393A; CN1108964A; PL305907A1

Description

Denne oppfinnelse angår et apparat og fremgangsmåter for sentrifugal-separering av en væske i dens komponenter av varierende spesifikke tyngder, særlig separering av blod med sikte på f.eks. fremstilling av komponenter for et fibrin-tetningsmiddel.

Separering av en væske i dens fraksjoner, eller komponenter av varierende spesifikk tyngde, er blitt utført bl.a. ved sentrifugering i mange sykehus-, labora-torie- og industrimiljøer. Sentrifugering har f.eks. bred anvendelse i blodsepare-ringsteknikker for å separere blod i fraksjoner som inneholder plasma, blodplater, røde blodlegemer, hvite blodlegemer og/eller dannede komponenter, f.eks. fibrinogen, fibronektin, faktor VIII, faktor XIII og liknende. Anordninger for bruk ved slike teknikker avhenger ganske enkelt av at de tyngre komponenter, f.eks. fraksjonen(e) i blod som inneholder blodlegemer, tvinges av sentrifugalkraften til et parti av apparatet som ligger langt bort fra midten.

Mange av de tallrike anordningers konstruksjoner som benytter sentrifugering kan plasseres i to kategorier: en første gruppe hvor prøvebeholderen roteres om en senterakse for selve sentrifugesystemet; og en andre gruppe hvor kammeret dreies om sin egen lengdeakse. I den første kategori er beholderen typisk en plastpose eller et plastrør som er lukket i én ende. Slike beholdere er brakt til å kretse om sentrifugesystemets senterakse slik at de tyngre komponenter tvinges til bunnen av røret eller til én side av posen. Deretter er det tilveiebrakt en innretning for selektivt å fjerne den mindre tunge komponent, så som plasma, fra den tyngre komponent, så som blodlegemer og blodplater, eller omvendt. En slik innretning er typisk en separatorenhet som kan innføres i et langstrakt rør som inneholder blod. Alternativt blir posen, når slik blir brukt, forsiktig sammentrykket for derved å tvinge ut plasmaet. US patent nr. 3 932 277 viser en anordning som omfatter et prøverør og et oppsamlingsrør. Oppsamlingsrøret har et filter og en tilbakeslagsventil ved én ende som er innført i et allerede sentrifugert prøverør for

å samle opp plasmaet. Likeledes benytter US patent nr. 3 799 342 en separator med en tilbakeslagsventil som åpner ved trykksetting av prøvebeholderen for å tillate separert plasma å føres gjennom til et oppsamlingskammer. US patent nr.

4 818 386 anvender en separator med delvis oppdrift konstruert for å ha en spesifikk tyngde som ligger mellom de spesifikke tyngder til to komponenter som væsken skal separeres til. Ved sentrifugering beveger separatoren seg i et langstrakt blod-prøverør til en stilling stort sett mellom materialene med høyere densitet ved bunnen og materialene med lavere densitet ved toppen. En elastomerisk kopp som omgir separatoren låser separatoren i stilling når sentrifugering er av-sluttet, for å lette selektiv fjerning av komponenten med lavere tetthet.

En andre kategori innbefatter som nevnt anordninger hvor kammeret som inneholder væske dreies om sin lengdeakse. Kammeret som inneholder væske er typisk sylindrisk eller skålformet slik at tyngre væskekomponenter, f.eks. blodlegemer, ved sentrifugering vandrer utover mot kammerveggen, og de lettere komponenter, f.eks. plasma, forblir innad. Innenfor denne kategori finnes anordninger som innbefatter kanaler til andre atskilte beholdere, typisk for mottak og/eller over-føring av væske under sentrifugering, og uavhengige anordninger for å behandle et fast væskevolum. Én slik anordning blant det tidligere kjente utvalg er "Latham-skålen" som er vist og modifisert i et antall patenter innbefattende US patentene nr. 4 086 924, 4 300 717, osv. Latham-skålen er konstruert slik at komponentene med lavere densitet mot innerpartiet av den roterende skål tvinges oppad til et oppsamlingsområde innenfor den ytterste skålradius. Dette system krever imidlertid en konstant strøm av blod for å tvinge det separerte plasma ut, og dette "rotasjonsstrømnings"-særtrekk gjør det påkrevd med komplekse og kostbare rotasjonstetninger.

I US patent nr. 4 828 716 separeres en væske, så som blod, i sine komponenter, så som plasma og røde blodlegemer, ved sentrifugering i et langstrakt rør ved hastigheter som er tilstrekkelig til å danne en konsentrisk grenseflate mellom disse komponenter. Dvs. at et stort sett sylindrisk apparat roteres om sin senter-eller lengdeakse slik at de tyngre legeme-komponentene beveger seg til ytterveggen og de lettere komponentene er innenfor de tyngre komponentene. Anordningen ifølge US patent nr. 4 828 716 reduserer deretter behandlingskammerets volum og samler opp de lettere plasmakomponentene ved å tvinge det til en sentral oppsamlingsport.

Den ovenfor beskrevne konsentriske separering skjer i kraft av sentrifugal-eller G-kraften som virker på komponentene, som avhenger av radius og som kan uttrykkes ved

For å danne en god separering av komponenter er det fordelaktig å danne en så "skarp" grenseflate som mulig mellom komponentene av varierende densitet. Følgelig kreves det, for hver væske som består av to eller flere komponenter, minimal G-kraft for å opprettholde denne konsentriske grenseflate. Én potensiell vanskelighet med slike tidligere kjente anordninger med reduserende volum / konsentrisk grenseflate er at det blir vanskelig å opprettholde den ønskede separeringsgrenseflate, fordi høyden av behandlingskammeret også avtar etter hvert som volumet reduseres og plasmaet samles opp. Dette gir åpenbart at det konstante volum av legeme-materiale (tyngre materiale) tvinges innad til en avta-gende radius. Dette må selvfølgelig skje med den tidligere kjente anordning for å tvinge plasmamaterialet sentralt mot oppsamlingsporten. Det skal imidlertid bemerkes at når radien av cellemateriale faller under den kritiske verdi som kreves for å opprettholde en konsentrisk grenseflate ved en gitt hastighet, blir grenseflaten mye mindre klart avgrenset, om ikke ikke-eksisterende, og følgen blir oppsamling av uønsket cellemateriale. For blodseparering av typen ifølge US patent nr. 4 828 716, er volumet av rent plasma ikke så kritisk som for enkelte andre anvendelser. Dessuten opereres anordningen ifølge US patent nr.

4 828 716 ved områder for ultrasentirfugering.

I nyere teknikker er det blitt avgjørende å være i stand til å separere blodkomponenter med en mer pålitelig separeringsrenhet som fører til en høyere hematokrit-verdi, dvs. forholdet mellom røde blodlegemer og prøvens totale volum. Det er også svært ønskelig å være i stand til å tilveiebringe separering i løpet av kortere tidsperioder og med minimalt behov for detekteringsanordninger. Dessuten kan ultrasentrifugering øve for store skjærkrefter på blodkomponenter, hvilket gir uønskede virkninger, f.eks. hemolyse. Det ville i mange anvendelser være anvendelig å tilveiebringe de ovennevnte fortrinn ved væskeseparering, særlig ved sentrifugehastigheter under 20 000 r/min, fortrinnsvis i området 3 000 - 15 000 r/min, og optimalt i området 5 000 - 10 000 r/min. Sentrifugehastigheter over omtrent 10 000 r/min fører typisk til alvorlige problemer med akseltapp og lager, særlig vedrørende problemet med å gi hensiktsmessig smøring.

Et mål ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe mer nøyaktig og effektiv separering av væske, særlig blod, i dens fasepartier av ulike densiteter, gjennom anvendelse av forbedrede separeringsteknikker. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et apparat som angitt i det etterfølgende, selvstendige krav 1, og fremgangsmåter som angitt i de etterfølgende, selvstendige krav 23 og 26. For-delaktige utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige, uselvstendige krav.

Et særskilt fortrinn ved den foreliggende oppfinnelse er at en hurtig, effektiv separering av væskekomponenter kan utføres uten ulempene til et ultrasentrifuge-ringssystem, dvs. kostbart, komplekst utstyr og skade på komponentene, så som blodkomponenter.

Et særskilt trekk ved den foreliggende oppfinnelse angår det faktum at en blodprøve, ifølge de nye separerings- og oppsamlingsteknikker ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan brukes til å tilveiebringe en Fibrin-ekstraksjon for bruk ved fremstilling av en vev-reparasjonsfremmende substans, et såkalt vev-lim, hvis separering og fremstilling utføres i et feltrom, hvilket eliminerer faren for at laboratoriepersonell eller -operatører utsettes for infiserende midler som kan over-føres gjennom kontakt med blod, f.eks. hepatitt eller "Acquired Immune Deficiency Synd rome".

Et særskilt fortrinn ved den foreliggende oppfinnelse angår den nye teknikk for separering og oppsamling, som gjør det mulig å utføre en separering av en blodprøve for å separere blodprøven i plasma og blodlegemer, hvilken separering videre tilveiebringer en separering av blodplater fra blodlegemene, og følgelig tilveiebringer muligheten til å oppnå plasma med et, etter ønske, høyt eller lavt blodplate-nivå ved å variere hensiktsmessige prosessparametere.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer mer nøyaktig og effektiv separering av væske i sine separate komponenter gjennom anvendelse av forbedrede separerings- og oppsamlingsteknikker og nye anordninger som er hensiktsmessige i slike teknikker. Separering ved sentrifugering for å danne en konsentrisk grenseflate mellom en væskes komponenter, forsterkes ved å bruke et sylindrisk hus med fast, sylindrisk ytter- og innervegg som, med topp- og bunnvegger, danner et ringformet kammer. Radius av den sylindriske innervegg fra anordningens lengdeakse er valgt slik at det, ved sentrifugeringshastighet(ene) som ønskes, alltid vil være opprettholdt en sentrifugalkraft (G-kraft) ved den sylindriske innervegg, og derved gjennom hele det ringformede kammer, som er tilstrekkelig til å opprettholde en slik konsentrisk grenseflate mellom komponenter. Ved å redu-sere volumet av det ringformede kammer under sentrifugering, kan den ønskede komponent eller de ønskede blandinger fjernes selektivt via en avløpsinnretning.

Den påfølgende separering kan utføres forholdsvis hurtig og ved forholdsvis lave hastigheter. Ved et hensiktsmessig valg av kammerets inner- og ytterradius er det f.eks. mulig å oppnå en separering på opp til 80% av plasmaet i en blod-prøve i løpet av omtrent 1 minutt ved en omdreiningshastighet på omtrent 5 000 r/min. De aksielt symmetriske innervegger tilveiebringer at kammeret hvor separeringen skal utføres er ringformet, hvilket i sin tur sikrer at komponentene i kammeret alltid er utsatt for en G-kraft under reduksjonen av volumet, hvilket opprettholder en skarp grenseflate. Et ringformet kammer gjør det dessuten mulig, i forbindelse med en gitt blodprøve, å oppnå en forholdsvis liten avstand mellom innerveggen og ytterveggen, med den følge at komponentene som skal separeres fra hverandre kun trenger å bevege seg en forholdsvis kort avstand. Følgelig utføres separeringen hurtig med en forholdsvis høy renhet av de individuelle komponenter.

Apparatet og fremgangsmåtene blir ifølge den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis brukt til å separere plasma fra en blodprøve. Følgelig blir apparatet og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelse fordelaktig og fortrinnsvis brukt til å separere en blodprøve i ulike bestanddeler, så som blodlegemer og plasma, etter ønske innbefattende blodplater, eller alternativt omfattende blodplate-løst plasma.

Apparatet og fremgangsmåtene anvendes med størst fortrinn til å fremstille en sammensetning som inneholder fibrin-monomer eller ikke-tverrbundet fibrin, optimalt for bruk i et fibrin-tetningsmiddel.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli ytterligere beskrevet med henvisning til tegningene, hvor

Figur 1 er et skjematisk snitt av en første utføringsform av en prøvebehol-der til et sentrifugalseparerings- og behandlingsapparat utført i overensstemmelse med teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figurene 2-10 er skjematiske snitt lik det i Figur 1, som viser særskilte trinn i en separerings- og utskillingsprosess ved anvendelse av den første utførings-form, vist i Figur 1. Figur 11 er et skjematisk snitt lik det i Figur 1, av en andre utføringsform av en prøvebeholder til et sentrifugalseparerings- og behandlingsapparat utført i overensstemmelse med teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figurene 12-18 er skjematiske snitt lik dem i Figurene 2-10, som viser særskilte trinn i en separerings- og utskillingsprosess ved anvendelse av den andre utføringsform, vist i Figur 11. Figur 19 er et skjematisk snitt av en tredje utføringsform eller en prototype-utføringsform av en prøvebeholder til et sentrifugalseparerings- og behandlingsapparat utført i overensstemmelse med teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 20 viser i perspektiv med delene atskilt, en komponent av den tredje utføringsform, vist i Figur 19. Figur 21 er et skjematisk delsnitt av et sentrifugalseparerings- og behandlingsapparat hvor prøvebeholderen er opptatt for automatisk eller delvis automatisk å utføre separerings og utskillingsprosessen. Figurene 22a-22c er skjematiske snitt av en mekanisme for å stoppe og fiksere prøvebeholderen i forhold til sentrifugeseparerings- og behandlingsapparatet, som viser tre trinn i stoppe- og fikseringsprosessen. Figurene 22d og 22e er skjematiske snitt av en lokk-komponent til prøve-beholderen, som kommuniserer med optiske følere utført i overensstemmelse med to alternative prinsipper for optiske følere. Figur 23 er et diagram som viser avhengigheten mellom tyngdekraften ved inner- og ytterveggene av prøvebeholderens fasesepareringskammer og omdreiningshastigheten til prøvebeholderen. Figur 24 er et diagram som viser prosentvis avkastning av en særskilt blod-prøve når blodprøven separeres ved hjelp av prøvebeholderen ifølge den foreliggende oppfinnelse, avhengig av tiden det tar å utføre separeringsprosessen, idet det videre er vist to særskilte avkastningskurver i samsvar med avkastningen av plasma med henholdsvis høyt og lavt innhold av blodplater. Figur 25 er et diagram som viser avhengigheten mellom volumet av en blodprøve som skal separeres ved hjelp av prøvebeholderen til et sentrifugeseparerings- og behandlingsapparat ifølge den foreliggende oppfinnelse, og tiden det tar å utføre separeringsprosessen.

I Figur 1 er vist en første utføringsform av en prøvebeholder utført i overensstemmelse med teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse, betegnet med henvisningstallet 10 i sin helhet. Prøvebeholderen 10 utgjøren enhetlig konstruksjon for bruk i et sentrifugalseparerings- og behandlingsapparat som skal beskrives nedenfor. Selv om beskrivelsen av oppfinnelsen her overalt er uttrykt ved blodseparering, fortrinnsvis for fremstilling av komponenter som er egnet for et fibrin-lim, skal det forstås at anordningene, apparatene og fremgangsmåtene her kan brukes ved enhver anvendelse for væskeseparering. Den foreliggende oppfinnelse er særlig egnet til separering av en blodprøve i blodlegemer og plasma, og til å fremstille et Fibrin-ekstrakt fra plasmaet, f.eks. i overensstemmelse med teknikken som er beskrevet i internasjonal patentsøknad nr. PCT/DK87/00117, utgivelse nr. WO 88/02259 og europeisk søknad nr. EP 592242 med tittel "FIBRIN SEALANT COMPOSITIONS AND METHODS FOR UTILIZING SAME" innlevert 18. oktober 1993, som det herved henvises til.

I EP 592242 er vist metoder og forbindelser for et helt nytt fibrin-lim. EP 592242 viser generelt en metode for å danne et fibrin-tetningsmiddel omfattende å bringe en forbindelse som inneholder fibrin-monomerer i berøring med et ønsket sted, og å omdanne denne monomer til en fibrin-polymer i samtidig med berø-ringstrinnet, for derved å danne tetningsmiddelet ved det ønskede sted. Beteg-nelsen fibrin skal forstås å innbefatte fibrin I, fibrin II og des BB-fibrin. EP 592242 viser dessuten en metode for å danne en fibrin-monomerforbindelse omfattende trinnene: a) å bringe en forbindelse som inneholder fibrinogen i berøring med et trombin-aktig enzym for å danne en ikke-tverrbundet fibrin-polymer; b) separering av den ikke-tverrbundne fibrin-polymer fra fibrinogen-forbindelsen, og c) oppløsning av den ikke-tverrbundne fibrin-polymer for å tilveiebringe en forbindelse som inneholder fibrin-monomer.

Det trombin-aktige enzym kan være trombin selv eller det kan være et annet enzym med liknende aktivitet, f.eks. Ancrod, Acutin, Venzyme, Asperase, Botropase, Crotalase, Flavoxobin, Gabonase eller Batroxobin, idet Batroxobin foretrekkes.

Ifølge en foretrukket utføringsform av den foreliggende oppfinnelse kan den tidligere viste fremstilling av fibrin-monomer utføres på en hurtig, effektiv og sikker måte i en enhetlig anordning med to (eller flere) kamre. Den foreliggende anordning muliggjør slik fremstilling av fibrin-monomer i løpet av mindre enn 30 minutter, og er særlig anvendbar ved fremstillinger av enkel donor eller fortrinnsvis autolog fibrin-tetningsmiddel. Den enkle donorforbindelse eller den autologe fibrin-monomerforbindelse kan foreskrives sammen med et alkalisk buffer eller destillert vann, fortrinnsvis innbefattende en kalsium-ionekilde.

Prøvebeholderen 10 omfatter et hus 12 bestående av en sylindrisk veggkomponent 14, en toppveggkomponent 16 og en bunnveggkomponent 18. Toppveggkomponenten 16 er utstyrt med en sentral, gjennomgående åpning 20 hvori en stempelkomponent 22 strekker seg og tetter i forhold til toppveggkomponentens sentrale, gjennomgående åpning 20, typisk ved hjelp av en O-ring-tetning 24.

Veggkomponentene 14, 16 og 18 er sammenføyd etter at stempelkomponenten 22 er opptatt i toppveggkomponentens 16 sentrale, gjennomgående åpning 20, ved hjelp av hensiktsmessige midler, f.eks. ved hjelp av samvirkende gjenger eller ved å lime sammen veggkomponentene. Følgelig kan den sylindriske veggkomponent 14 og bunnveggkomponenten 18 utgjøre en enhetlig konstruksjon som, f.eks. ved hjelp av lim eller samvirkende gjenger, er forbundet med toppveggkomponenten 16. Alternativt kan toppveggkomponenten 16 og den sylindriske veggkomponent utgjøre en enhetlig konstruksjon som er forbundet med en separat bunnveggkomponent. Dessuten kan veggkomponentene 14, 16 og 18 alternativt utgjøre tre separate komponenter som er sammenføyd ved hjelp av samvirkende gjenger eller på enhver annen hensiktsmessig måte, f.eks. ved å lime eller sveise veggkomponentene sammen.

Som det kan sees danner den sylindriske innervegg 26 og den sylindriske yttervegg 14 det ringformede kammer hvor sentrifugering skjer. Disse vegger sine radier fra beholderens 10 lengdeakse er valgt slik at det, ved de ønskede omdreiningshastigheter, skapes en G-kraft som er tilstrekkelig til å opprettholde konsentrisk separering av væskekomponentene. Dette vil selvsagt variere avhengig av væsken og de ønskede hastigheter. For å separere f.eks. blod bør det ved bruk av det foreliggende apparat opprettholdes en G-kraft på omtrent 400 til omtrent 1 000 G. Dette muliggjør at radius av den sylindriske innervegg 26, for hastigheter på omtrent 5 000 - 10 000 r/min, fortrinnsvis omtrent 5 000 r/min, typisk er minst omtrent 1,0 til omtrent 1,5 cm, avhengig av hastigheten og blodprøven. Radius av den sylindriske yttervegg kan variere tilsvarende avhengig av prøvestørrelsen som skal opptas. Ytre radier på omtrent 2,0 til omtrent 3,5 cm og over er hensiktsmessige for å separere blodkomponenter i området 5 000 -10 000 r/min. Forholdet mellom radius av innerveggen r-, og radius av ytterveggen r0 er fortrinnsvis fra omtrent 0,3:1 til omtrent 0,8:1, og med størst fortrinn omtrent 0,5:1.

Stempelkomponenten 22 omfatter en sylindrisk veggkomponent 26 som tetter mot den ovennevnte O-ring-tetning 24. Den sylindriske veggkomponent 26 er enhetlig forbundet med en sirkulær platekomponent 28, som er tettet i forhold til den indre overflate av den sylindriske veggkomponent 14 ved hjelp av en O-ring-tetning 30. O-ring-tetningene 24 og 30 tillater at stempelkomponenten 22 kan heves og senkes i forhold til huset 12 for å variere de indre kamre dannet i prøve-beholderen 10, hvilket vil bli nærmere beskrevet nedenfor, og for å tette de indre kamre i forhold til hverandre og i forhold til omgivelsene.

Stempelkomponenten 22 kan stort sett danne ett, to eller tre kamre i prøve-beholderens 10 hus 12, vis-å-vis et første kammer 32 som stort sett er ringformet avgrenset mellom de sylindriske veggkomponenter 14 og 26, et valgfritt andre kammer avgrenset mellom bunnveggkomponenten 18 og den sirkulære platekomponent 28, samt et valgfritt tredje kammer 36 dannet i stempeldelens 22 sylindriske veggkomponent 26.

Fra den indre overflate av bunnveggkomponenten 18 forløper et valgfritt utspring 38 som utgjøres av ett eller flere separate kam-elementer eller et sirku-lært utspring oppad, slik at det andre kammer 34 sitt innvendige volum ikke reduseres til null. I det andre kammer 34 kan det være innbefattet et ønsket første kjemisk eller biokjemisk middel 40 i enhver form som kan brukes til behandling eller gjensidig påvirkning med en væskekomponent som er separert i det første kammer 32 og utskillet til det andre kammer 34.

Stempelkomponenten 22 kan etter ønske være ytterligere utstyrt med en ringformet lokk-komponent 42 som har som formål å oppta og støtte en valgfri sprøyteinnretning 44. Sprøyteinnretningen 44 kan stort sett være en vanlig éngangs-sprøyteinnretning omfattende et sylindrisk hus 46. Sprøyteinnretningen 44 er, som nedenfor beskrevet i denne foretrukne utføringsform, anvendbar for å innføre et ønsket andre kjemisk eller biokjemisk middel eller løsning i det andre kammer 34. Sprøyteinnretningen 44 kan alternativt være erstattet av en ampulle eller en sprøyteinnretning av noe forskjellig konstruksjon og utforming for å samsvare med særskilte krav, så som krav som angår mekanisk kompatibilitet i forhold til en utmatings- eller sprøyteenhet hvor ampullen eller sprøyteinnretningen skal brukes. Ved den øverste ende av det sylindriske hus 46 er det anordnet en utad fremspringende ringformet flens 48, og ved den nederste ende av det sylindriske hus 46 er det anordnet et konisk enderør 50 som er forbundet med den sylindriske yttervegg av det sylindriske hus 46 gjennom en bunnvegg 52 av det sylindriske hus 46. I det sylindriske hus 46 er det opptatt en trykkstempeldel 54.

Det koniske enderør 50 kan opptas i et konisk mellomstykke 56 som ved sin nedre ende kommuniserer med et rør 58. Røret 58 kan ha en betydelig lengde, som vist ved signaturen av røret 58, som tillater at sprøyteinnretningen 44 kan fjernes fra innsiden av det tredje kammer 36 uten å frakople sprøyteinnretningens 44 koniske enderør 50 fra det koniske mellomstykke 56. Røret 58 strekker seg gjennom en sentral boring i den sirkulære platekomponent 28, inn i det andre kammer 34 og kommuniserer gjennom et grenstykke med et ytterligere rør 60. Røret 60 kommuniserer med et innløp 62 anordnet ved den øverste ende av stempelkomponentens 22 sylindriske veggkomponent 26, idet det ved utløpet er anordnet et filterelement 64. Røret 60 utgjøres av et innløpsrør som et andre kjemisk eller biokjemisk middel 88, vist i Figur 2, innføres gjennom, inn i et indre rom dannet i sprøyteinnretningens 44 sylindriske hus 46, idet det indre rom dannes nedenfor trykkstempeldelen 54 etter hvert som trykkstempeldelen heves fra en stilling vist i Figur 1 til stillingen vist i Figur 2. Etter innføringen av middelet 88 i sprøyteinnretningens 44 indre rom, blir innløpet 62 fortrinnsvis tettet ved hjelp av en tetningshette som ikke er vist på tegningen. Innløpet 62 kan alternativt virke som et ventileringsutløp for å ventilere overflødig luft fra røret 58 og røret 60 til atmosfæren, i prosessen som nedenfor skal beskrives med henvisning til Figurene 2-10.

Kommunikasjonen fra det andre kammer 34 til røret 58 kan innbefatte en mikropore-filterinnretning 66 som er opptatt i en utsparing anordnet ved overflaten på undersiden av den sirkulære platekomponent 28. Et ønsket biokjemisk eller kjemisk middel kan også immobiliseres eller adsorberes over på filterinnretningen 66 eller et annet sted i røret 58, for å behandle en første væskekomponent som er separert i det første kammer 32 og utskilt fra dette. Fra det første kammer 32 er det etablert kommunikasjon til det andre kammer 34 gjennom et kanalen 65 som er etablert forløpende gjennom den sylindriske veggkomponent 26 og stempelkomponentens 22 sirkulære platekomponent 28. Det skal forstås at kanalen 65 er vist anordnet ved en radiell posisjon i den ytre overflate av den sylindriske veggkomponent 26. Kanalen 65 kan valgfritt være anordnet et annet sted i den øvre overflate av stempelplaten 28 i det første kammer, i henhold til hvilke væskekomponenter som ønskes oppsamlet, kanalen 65 er vanligvis lukket ved hjelp av en tilbakeslagsventil 68 som kan omfatte en tetningsplugg-del 70 og en fjær 72 som er opplagret på en støttestang 73 og som forspenner tetningsplugg-delen 70 mot en tetnings- eller lukkestilling. Tilbakeslagsventilen 68 er fortrinnsvis plassert så nært som mulig i forhold til prøvebeholderens 10 lengdeakse. I en alternativ eller modifisert utføringsform av prøvebeholderen 10 er følgelig tilbakeslagsventilen 68 innelukket i et separat del-kammer som er plassert i det tredje kammer 36 og atskilt fra det tredje kammer 36 gjennom en separat veggkomponent, og som videre kommuniserer med det første kammer 32 gjennom en kanal som strekker seg gjennom stempeldelens 22 sylindriske veggkomponent 26. Tilbakeslagsventilen 68 kan alternativt være opptatt i en separat utsparing anordnet i den sirkulære platekomponent 28. Kommunikasjonen gjennom kanalen 65 inn i det andre kammer 34 er etablert gjennom ytterligere et mikropore-filterelement 74 lik mikropore-filterelementet 66 som er beskrevet ovenfor. Mikropore-filterelementet 74 er opptatt i utsparingen anordnet ved overflaten på undersiden av stempelkomponentens 22 sirkulære platekomponent 28.

Det første kammer 32 kommuniserer dessuten med et tilførselsrør 76 gjennom en boring 78 anordnet ved husets 12 toppveggkomponent 16. Ved den ytre ende av tilførselsrøret 76 kan det være anordnet et mellomstykke for opptak av en nål til en sprøyteinnretning (ikke vist på tegningene) som inneholder en prøve, fortrinnsvis en blodprøve, som skal innføres i prøvebeholderens 10 første kammer 32.

Det første kammer 32 kommuniserer fortrinnsvis med omgivelsene gjennom et ventilasjonsrør eller en ventilasjonskanal 82 som etablerer kommunikasjon fra innsiden av det første kammer 32 til et ventilasjonsutløp 84 anordnet på motsatt side av utløpet 62 som ovenfor er beskrevet. Kommunikasjonen fra det første kammer 32 gjennom ventilasjonsrøret eller -kanalen 82 er stort sett etablert under forutsetning av at stempelkomponenten 22 er i den nederste stilling, som vist i Figur 1, fordi innløpet til ventilasjonsrøret eller -kanalen 82 er hevet over O-ring-tetningen 24 under forutsetning av at stempelkomponenten 22 er hevet til en stilling som vist i f.eks. Figur 4.

Ventilasjonsmidler kan alternativt være anordnet ved ethvert hensiktsmessig sted på beholderen 10.

Prøvebeholderen 10 brukes, som ovenfor nevnt/fortrinnsvis til å separere en blodprøve i blodlegemer og plasma med et høyt innhold av blodplater eller alternativt et lavt innhold av blodplater, og dessuten til å utskille en blod-bestanddel fra plasmaet, hvilket nedenfor vil bli beskrevet med henvisning til Figurene 2-10.

I Figur 2 er vist et første trinn i en prosess for å separere en blodprøve 86 i bestemte væskekomponenter, og for å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene.

I Figur 2 inneholder det første kammer 32 en blodprøve 86 som opptar et bestemt volum av det første kammer 32, idet det er dannet et rest-luftrom 87 over blodprøven 86. I en foretrukket utføringsform er blodprøven i det første kammer 32 i nærvær av en antikoagulant. Enhver antikoagulant kan anvendes, og eksempler på egnede slike innbefatter heparin, EDTA, hirudin, citrat og andre kalsium-chelatorer, så som NTA, HEEDTA, EDDHA, EGTA, DTPA, DCTA, HEPES, HIMOA, osv. Blodprøven 86 som er opptatt i det første kammer 32 er betegnet med et antall små sirkler. Over blodprøven 86 er det anordnet et luftrom 87. I Figur 2 er sprøyteinnretningens 44 trykkstempeldel 54 hevet og det gjen-oppløs-ende buffermiddel 88, som f.eks. kan være en gjen-oppløsende bufferløsning og som fortrinnsvis er innført til innsiden av sprøyteinnretningen 44 gjennom røret 60, som ovenfor beskrevet, er innelukket på innsiden av sprøyteinnretningen 44. Prøvebeholderens 10 stempelkomponent 22 er i sin nederste stilling som tillater at det første kammer 32 er ventilert gjennom ventilasjonsrøret eller -kanalen 82 etterhvert som blodprøven 86 innføres i det første kammer 32. Det gjen-oppløs-ende buffer 88 er betegnet med et antall små trekanter.

Det gjen-oppløsende buffermiddel 88 kan være enhver syre-bufferløsning, fortrinnsvis av dem som har en pH mellom 1 og 5. Eksempler på egnede slike innbefatter eddiksyre, ravsyre, glukuronisk syre, cysteinsk syre, krotonsyre, itakonsyre, glutonisk syre, maursyre, asparaginsyre, adipinsyre og salter av enhver av disse. Ravsyre, asparaginsyre, adipinsyre og safter av eddiksyre, f.eks. natriumacetat, er foretrukne. Dessuten kan oppløsningen også utføres ved nøytral pH ved hjelp av et chaotropisk middel. Blant egnede midler finnes urea, natriumbromid, guanidin-hydroklorid, KCNS, kaliumjod og kaliumbromid. Konsen-trasjoner og volumer av slikt syrebuffer eller slikt chaotropisk middel er som beskrevet i EP 592242.

I Figur 3 er vist et andre trinn av den første prosess, når hele prøvebehol-deren 10 er dreiet om prøvebeholderens sentrale lengdeakse. Det skal forstås at hele konstruksjonen av prøvebeholderen 10 haren stort sett symmetrisk utforming, hvilket fremgår av Figur 1. Det skal videre forstås at blodprøven som inneholdes i det første kammer 32 er utsatt for en stort sett konstant sentrifugalkraft av størrelsesorden 500 -1 000 G, idet det første kammer har i sin helhet en ringformet utforming med en ganske liten radiell variasjon, og idet prøvebeholde-ren 10 dreies ved en omdreiningshastighet på omtrent 5 500 r/min. I Figur 3 er blodprøven som inneholdes i det første kammer 32 separert i to komponenter, en væske 90 som inneholder blodlegemer og som er betegnet med de ovennevnte sirkler, og plasma 92 betegnet med et antall små kvadrater. Væsken 90 som inneholder blodlegemer har en noe høyere densitet enn plasmaet 92, hvilket bevirker en separering p.g.a. den høye omdreiningshastighet som genereres når prøvebeholderen 10 dreier ved en omdreiningshastighet på 5 -10 000 r/min.

Når prøvebeholderen 10 er dreiet ved den ovennevnte omdreiningshastighet åpnes tilbakeslagsventilen 68 idet tetningsplugg-delen 70 tvinges radielt utad. Selv om tilbakeslagsventilen 68 åpner, vil ikke væsken som inneholdes i det førstekammer 32 strømme gjennom kanalen 65, for det ene fordi væsken som er separert i væsken 90 og væsken 92 tvinges radielt utad mot den sylindriske veggkomponent 14, og for det annet fordi kanalen 65, som ovenfor påpekt, er anordnet ved en radiell posisjon i den sylindriske veggkomponent 26. Mens prøvebeholderen 10 fremdeles dreier, blir stempelkomponenten 22, i et tredje trinn i den første prosess, hevet fra posisjonen vist i Figur 3 til posisjonen vist i Figur 4, hvilket bevirker overføring av væske fra det første kammer 32 til det andre kammer 34.

Under den begynnende heving av stempelkomponenten 22 blir luften som inneholdes i det første kammer ventilert gjennom ventilasjonsrøret eller -kanalen 82. Etter at ventilasjonsrøret eller -kanalen 82 er hevet over O-ring-tetningen 24, blir all overflødig luft i luftrommet 87, i Figur 2, oppe i det første kammer 32 over-ført til det andre kammer 34, idet alle kolumetriske forskjeller mellom det første kammer 32 og det andre kammer 34 blir utliknet gjennom ventilasjonsrøret 60 som kommuniserer med det andre kammer 34 gjennom mikropore-filteret 66. Plasmaet 92 vist i Figur 3, overføres også fra det første kammer 32 til det valgfrie andre kammer 34 gjennom kanalen 65. I Figur 4 er plasmaet som er overført til det andre kammer 34 gitt henvisningstall 94 og vist ved kvadrater som ovenfor beskrevet. Idet volumet av det andre kammer 34 økes, blir det valgfrie kjemiske eller biokjemiske middel 40 også flyttet fra deres posisjoner vist i Figurene 2 og 3, til posisjoner ved den indre sylindriske overflate av det andre kammer 34 med øket størrelse. Middelet 40 kan, som ovenfor beskrevet, være i enhver form, f.eks. kan et middel eller enzym adsorberes eller immobiliseres over på et bestemt substrat, så som et enzym bundet til agarose-gel eller andre slike partikler.

Etter at en forutbestemt mengde plasma er overført fra det første kammer 32 til det andre kammer 34, eller etter at stort sett alt plasma er overført fra det første kammer til det andre kammer 34, stoppes hevingen av stempelkomponenten 22. Det skal forstås at mikropore-filterelementet 74 hindrer at noen partikler, så som blodlegemer, kan overføres fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 i tilfelle stempelkomponenten 22 heves over en posisjon hvor alt plasmaet 92 er overført fra det første kammer 32 til det andre kammer 34. Det skal dessuten forstås at overføring av væske fra det første kammer 32 til det andre kammer 34, og særlig tilstanden der plasmaet er blitt overført og det første kammer 32 utelukkende inneholder blodlegemer, detekteres lett ved å detektere kraften som anvendes for å heve stempelkomponenten 22, fordi kraften som kreves for å overføre blodlegemene fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 gjennom mikropore-filterelementet 74, er mye større enn kraften som kreves for å heve stempelkomponenten 22 som bevirker overføring av plasmaet fra det første kammer 32 til det andre kammer 34. Overføring av alt plasma fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 kan følgelig lett detekteres som en radikal økning av kraften som kreves for ytterligere å forskyve stempelkomponenten 22.

I et fjerde trinn av den første prosess stoppes deretter omdreiningen av prøvebeholderen 10, som vist i Figur 5. I Figur 5 tillates suspensjonen av middelet 40 i plasmaet 94 som inneholdes i det andre kammer 34, å reagere i en forutbestemt tidsperiode. F.eks. omdanner et enzym, f.eks. Batroxobin, fibronogenet fra plasmaet til fibrin-monomer som nesten umiddelbart polymeriseres til en ikke-tverrbundet fibrin-polymer, typisk i form av en gel, hvilket er nærmere beskrevet i det ovennevnte EP 592242.

I et femte og sjette trinn av den første prosess, vist i Figurene henholdsvis 6 og 7, blir den ikke-tverrbundne fibrin-polymer og Batroxobinet som er immobilisert i Agarose-gelpartikler 40 og som er betegnet med et antall små bølger, separert fra plasmaet 94 som inneholdes i det andre kammer 34. Det andre kammer 34 kan også inneholde en sylindrisk innervegg for derved å muliggjøre at det andre kammer 34 også er ringformet. I Figur 6 blir prøvebeholderen 10, i det femte trinn av den første prosess, dreiet ved en omdreiningshastighet som bevirker en separering av en fase 96 som inneholder den ikke-tverrbundne fibrin-polymergel og delene 40 fra plasmaet 94. Prøvebeholderen 10 kan, i det femte trinn av den første prosess, dreies ved enhver omdreiningshastighet, men er i denne prosess hensiktsmessig noe lavere enn omdreiningshastigheten som er brukt foran, der prøvebeholderen 10 dreies i det andre trinn av den første prosess, som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 3, så som en omdreiningshastighet på omtrent 0,5 ganger omdreiningshastighet ovenfor, dvs. en omdreiningshastighet i størrel-sesorden 2 500 r/min - 3 000 r/min eller lavere. Etter separering av gel/partikkel-fasen 96 fra plasmaet 94 som inneholdes i det andre kammer 34, nedsenkes stempelkomponenten 22 i det sjette trinn av den første prosess, hvilket bevirker en overføring av plasmaet 94 fra det andre kammer 34 gjennom kanalen 65 til det første kammer 32, når tilbakeslagsventilen 68 blir åpnet, det skal forstås at mikropore-filterelementet 74 hindrer at noen partikler eller større deler, så som middelets 40 partikler, kan overføres fra det andre kammer 34 gjennom kanalen 65 til det første kammer 32, fordi mikropore-filterelementet 74 ganske enkelt blokkerer for overføring av partikler eller deler.

Etter fullføring av den andre sentrifugalseparering og annet plasma-over-føringstrinn, inneholder det andre kammer 34 kun væsken 96 innbefattende den ikke-tverrbundne fibrin-polymer og middelets 40 partikler, som vist i Figur 7. I det første kammer 32 inneholdes, som vist ved de kombinerte sirkel- og kvadratsym-boler, en blanding 98 av væske som inneholder blodlegemene og plasmaet som er tilbakeført fra det andre kammer 34.

I Figur 7 blir det gjen-oppløsende buffer 88, i et syvende trinn av den første prosess, tilført fra sprøyteinnretningen 44 til det andre kammer 34 ved å nedsenke sprøyteinnretningens 44 trykkstempeldel 52 og samtidig heve stempeldelen 28 for å muliggjøre en fullstendig overføring av det gjen-oppløsende buffer 88 fra sprøyteinnretningen 44 til det andre kammer 34, og hindre at det gjen-oppløsende buffer 88 tvinges inn i rørets 58 grenstykke og videre inn i ventilasjonsrøret 60.

Etter en bestemt tidsperiode hvorunder det gjen-oppløsende buffer 88 bevirker oppløsning av den ikke-tverrbundne fibrin-polymer fra middelets 40 partikler, idet det dannes en løsning som inneholder fibrin-monomer, som skal overføres til sprøyteinnretningen 44 i et åttende og niende trinn, vist i Figurene henholdsvis 9 og 10. Separeringen av fibrin-monomeren fra Batroxobinet i en væske 100 som er produsert i det andre kammer 34 gjennom virkningen av det gjen-oppløsende buffer 88, utføres ganske enkelt ved en hensiktsmessig separeringsprosess, f.eks. gjennom en filtrerings- eller fortrinnsvis en sentrifugal-separeringsprosess, eller en kombinasjon av disse, som vist i Figur 9. Sentrifugal-separeringsprosessen er i Figur 9 utført ved at middelets 40 deler separeres fra væsken 100 og oppsamlet ved den innvendige overflate av kammerets 34 sylindriske veggkomponent 14, idet prøvebeholderen 10 dreies ved en omdreiningshastighet som vanligvis er mindre enn de omdreiningshastigheter som prøve-beholderen 10 dreies ved i separeringstrinnene som er vist i Figurene 3, 4 og 6, fordi tilbakeslagsventilen 68 ikke bringes til å åpne for å gi adgang gjennom kanalen 65 fra det andre kammer 34 til det første kammer 32. I Figur 9 er væsken 98 som inneholdes i det første kammer 32 åpnbart ikke utsatt for et stort tyngdefelt, idet væsken for det ene ikke bringes til å separeres i væskekomponenter av ulike densiteter, og for det annet ikke flyttes fra posisjonen, som også er vist i

Figur 8, hvor væskeoverflaten er horisontal.

Etter separeringen av middelets 40 partikler fra væsken 100, i et niende trinn av den første prosess, vist i Figur 10, som beskrevet ovenfor med henvisning til Figur 9, overføres væsken 100 fra prøvebeholderens 10 andre kammer 34 til sprøyteinnretningen 44 som inneholdes i prøvebeholderens tredje kammer 36, ved samtidig å heve sprøyteinnretningens 44 trykkstempeldel 54 og nedsenke stempeldelen 22. Etter overføring av løsningen av fibrin-monomer til sprøyteinn-retningen 44 i det niende trinn av den første prosess, vist i Figur 10, fjernes sprøyteinnretningen 44 fra prøvebeholderen 10 som en konstruksjonsenhet som er enhetlig forbundet med røret 58 gjennom det koniske mellomstykke 56 som sprøyteinnretningens 44 koniske enderør 50 er opptatt på, idet røret 58 har en betydelig lengde, som ovenfor beskrevet. Deretter blir sprøyteinnretningen 44 koplet fra prøvebeholderen 10, idet røret 58 blir skåret over ved hjelp av et opp-varmingsverktøy som samtidig bevirker tetting av den frie ende av røret 58 forbundet med det koniske mellomstykke 56. Det koniske mellomstykke 56 fyller følgelig den ytterligere oppgave å danne et tettende mellomstykke som forsegler det indre av sprøyteinnretningen 44 i forhold til omgivelsene, når den frie ende av røret som er forbundet med det koniske mellomstykke 56 er tettet. Etter fjerning og fråkop-ling av sprøyteinnretningen 44 fra prøvebeholderen 10, blir den gjenværende del av prøvebeholderen 10 kassert og destruert uten at noen væske-bestanddeler fra prøvebeholderen lekker ut, idet person(ene) som opererer sentrifugalseparerings-og behandlingsapparatet som prøvebeholderen behandles på, av bestanddelene kan bli utsatt for farlige infeksjonsmidler, så som bakterier eller virus som forår-saker farlige sykdommer, så som hepatitt eller "Acquired Immune Deficiency Syndrome".

Som ovenfor beskrevet kan sprøyteinnretningen 44 brukes til å foreskrive den på slik måte produserte løsning av fibrin-polymer sammen med hensiktsmessig alkalisk buffer eller destillert vann, fortrinnsvis med en kalsium-ionekilde, for å gi et fibrin-tetningsmiddel til en pasient.

Den ovenfor beskrevne prøvebeholder 10 og den ovenfor beskrevne første prosess for å separere en blodprøve i bestemte væskekomponenter og å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene, kan endres på mange måter. For det første kan sprøyteinnretningen 44 utelates fordi prøvebeholderens 10 tredje kammer 36 kan utgjøre et kammer hvor gjendiffusjonsbufferet i begyn-nelsen inneholdes eller forsynes til, i et trinn av den første prosess som samsvarer med trinnet som er vist i Figur 8, og som den fibrin-holdige væske 100 senere overføres til i et endelig trinn av prosessen, lik trinnet som er vist i Figur 10.

Separeringen av plasmaet i trinnet som er vist i Figur 6, gjennom sentrifugalseparering, kan erstattes av et enkelt filtreringstrinn hvor mikropore-filterelementet 74 ganske enkelt brukes til å holde middelets 40 deler, som fibrinet er forbundet med, inne i det andre kammer 34 når plasmaet ganske enkelt tvinges tilbake til det første kammer 32. Likeledes kan trinnet for filtrering av delene 40 fra væsken 100, gjennom sentrifugalseparering som vist i Figurene 9 og 10, erstattes av et enkelt filtrerings-separeringstrinn hvor mikropore-filterelementet 66 brukes til å holde delene 40 inne i det andre kammer 34 når det gjen-oppløsende buffer, innbefattende fibrinet, tvinges inn i sprøyteinnretningen 44, eller alternativt inn i prøvebeholderens tredje kammer 36.

I Figur 11 er vist i sin helhet, med henvisningstall 10', en andre utførings-form av en prøvebeholder utført i henhold til teknikken ifølge den foreliggende oppfinnelse. I Figur 11 og Figurene 12-18, som viser bestemte trinn av en andre prosess for å separere en blodprøve i bestemte væskekomponenter og for å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene ved å anvende prøvebeholderen 10' i en andre prosess som er svært lik den ovenfor beskrevne prosess med henvisning til Figurene 2-10, er komponenter eller elementer av prøvebeholderens 10' andre utføringsform, hvilke komponenter eller elementer er like komponentene eller elementene som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene 1-10, gitt de samme henvisningstall som er brukt i Figurene 1-10. Den andre utføringsform 10' av prøvebeholderen avviker fra den ovenfor beskrevne første utføringsform stort sett ved at stempeldelen 22 fra den første utføringsform 10 er erstattet av en stempeldel 22' med en noe forskjellig utforming og konstruksjon. Stempeldelen 22' omfatter en sylindrisk veggkomponent 26' og en sirkulær platekomponent 28'. Det kan også sees at den sylindriske veggkomponent 26' er noe forsenket ved og ovenfor kanalen 63' sammenliknet med arealet av den sylindriske vegg 26' nedenfor kanalen 63' Skulderen som her er dannet medvirker til å holde blodlegemer ute av kanalen 63' under de endelige separeringstrinn. Dessuten kan utspringet 38 vist i Figurene 1-10 utelates, fordi det kjemiske eller biokjemiske middel, f.eks. Batroxobin immobilisert i Agarose-gel, er anordnet i en filtreringsbeholder.

I den andre utføringsform 10' sin stempeldel 22' er sprøyteinnretningen 44 opptatt i det tredje kammer 36, og kommuniserer med prøvebeholderens andre kammer 34 gjennom et rør 58', lik røret 58 vist i Figur 1, som imidlertid avviker fra det ovenfor beskrevne rør 58 ved at grenstykket som etablerer forbindelse fra røret 58 til ventilasjonsrøret 60 er utelatt, fordi ventilasjons røret 60, utløpet 52 og utløpets 52 filterelement er utelatt. Kommunikasjonen mellom prøvebeholderens 10' første kammer 32 og andre kammer 34 er også konstruert noe forskjellig fra konstruksjonen som er beskrevet ovenfor med henvisning til Figur 1. Kommunikasjonen innbefatter tilbakeslagsventiler som imidlertid bringes til å åpne gjennom generering av en trykkforskjell og ikke en tyngdekraft, hvilket er en klar forskjell fra tilbakeslagsventilen 68, vist i Figur 1 og beskrevet ovenfor.

Kommunikasjonen mellom prøvebeholderens 10' første kammer 32 og andre kammer 34 innbefatter to kanaler. Den første kanal innbefatter to kanalsegmenter 63' og 65' og en første tilbakeslagsventil 68 som binder sammen kanalsegmentene 63' og 65', og som er utført som en kule-tilbakeslagsventil innbefattende en kule 70' og som tillater overføring av væske fra det andre kammer 34 til det første kammer 32 og som hindrer overføring av væske fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 gjennom den første kanal. Den andre kanal innbefatter to kanalsegmenter 63" og 65" og en tilbakeslagsventil 68" utført som en kule-tilbakeslagsventil innbefattende en kule 70" og videre en beholder 69 hvori et middel, f.eks. Batroxobin, er støttet på et filter 66". Det skal forstås at den andre kanal sitt innløp fra den første beholder 32 er nedsenket i forhold til utløpet av den første kanal 63', forutsatt at et ringformet kammer med noe redusert volum utelukkende kommuniserer med den andre kanal, hvilket ytterligere forbedrer nøyaktigheten ved separering av plasmaet fra blodprøven som er innført i prøve-beholderen 10', hvilket vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til Figurene 12-18. Den andre tilbakeslagsventil 68" tillater overføring av væske fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 og hindrer tilbakeføring av væske fra det andre kammer 34 til det tredje kammer 32 gjennom beholderen 69. Kommunikasjonen til og fra det første kammer 32 gjennom den første kanal som omfatter kanalsegmentene 63' og 65', gjennom den andre kanal som omfatter kanalsegmentene 63" og 65", er etablert gjennom ett enkelt mikropore-filterelement 66 som er opptatt i en sentral utsparing som er anordnet ved overflaten på undersiden av den sirkulære platekomponent 28'.

Den andre utføringsform 10' av prøvebeholderen blir, i likhet med den ovenfor beskrevne første utføringsform 10 av prøvebeholderen, fortrinnsvis brukt til å separere en blodprøve i blodlegemer og plasma, og dessuten til å utskille en blod-bestanddel fra plasmaet, hvilket vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til

Figurene 12-18.

I Figur 12 er vist et første trinn, lik det første trinn som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 2, av en andre prosess for å separere blodprøven 86 i bestemte væskekomponenter og for å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene.

I Figur 13 er vist et andre trinn av den andre prosess, lik det andre trinn som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 3, der plasmaet 92 i det andre trinn separeres fra væsken 90 som inneholder blodlegemer.

f Figur 14 er vist et tredje trinn av den andre prosess, lik det tredje trinn som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 4, der plasmaet 92 i det tredje trinn overføres fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 gjennom den andre kanal som omfatter kanalsegmentene 65" og 63", og dessuten tilbakeslagsventilen 68" og beholderen 69. Når plasmaet som overføres fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 kommer i kontakt med Batroxobinet som inneholdes i beholderen 69, vil plasmaet som inneholdes i det andre kammer 34, inneholde Batroxobin, hvilket bevirker omdanning av fibrinogen fra plasmaet til fibrin-monomer som umiddelbart polymeriseres til en ikke-tverrbundet fibrin-polymergel. Overføringen av plasmaet fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 må utføres ved en ganske lav hastighet for å tillate plasmaet å reagere med Batroxobinet som inneholdes i beholderen 69. Det skal forstås at hastigheten som denne overføring gjøres ved bør samsvare med tiden som er nødvendig for at batroxobinet eller et annet kjemisk middel skal kunne reagere med eller behandle fibrinogenet i plasmaet.

Etter overføringen av plasmaet 94 til det andre kammer 34, og hvis ønsket etter en bestemt reaksjonstid hvor det dannes bindinger av fibrin-gel, kan prøve-beholderen 10' dreies eller stoppes, blir fibrin-gelen separert fra resten av plasma-væsken 94 og middelets 40 deler, og i et fjerde og femte trinn av den andre prosess vist i Figurene henholdsvis 15 og 16, i samsvar med det henholdsvis femte og sjette trinn av den andre prosess som er beskrevet ovenfor med henvisning til Figurene henholdsvis 6 og 7. Plasmaet 94 som inneholdes i prøvebeholderens 10" andre kammer 34 overføres fra det andre kammer 34 til det første kammer gjennom den første kanal omfattende kanalsegmentene 63' og 65' og tilbakeslagsventilen 68', mens tilbakeslagsventilen 68" hindrer at plasmaet 94 overføres gjennom den andre kanal.

I Figur 17 er vist et sjette trinn av den andre prosess der det gjen-oppløs-ende buffer 88 overføres til den fibrin-holdige væske 100 ved ganske enkelt å avlede det gjen-oppløsende buffer 88 fra sprøyteinnretningen 44 på en liknende måte som trinnet som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 8.

Den andre prosess for å separere blodprøven i bestemte væskekomponenter og for å separere en blod-bestanddel, blodprøvens fibrin, fra én av væskekomponentene ved å anvende prøvebeholderen 10', avsluttes i et syvende trinn av den andre prosess, vist i Figur 18 og samsvarende med det niende trinn som er vist i Figur 10, ved å overføre den fibrin-holdige væske 100 fra prøvebeholde-rens 10' andre kammer 34 til sprøyteinnretningen 44 som inneholdes i prøve-beholderens tredje kammer 36, ved samtidig å heve sprøyteinnretningens 44 trykkstempeldel 54 og nedsenke stempeldelen 22'. Alternativt kan overføringen av væsken 100 fra prøvebeholderens 10' andre kammer 34 til sprøyteinnretningen 44 styres ved å detektere kraften som brukes til å bevege den sirkulære platekomponent 28' i forhold til prøvebeholderens 10' hus 12, som ovenfor er beskrevet med henvisning til den første utføringsform av prøvebeholderen utført i henhold til teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I likhet med den første prosess som ovenfor er beskrevet med henvisning til

Figurene 2-10, og den første utføringsform av prøvebeholderen som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 1, kan den andre prosess som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene 12-18, og den andre utføringsform av prøvebeholderen som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 11, endres og modifiseres på mange måter, f.eks. som ovenfor beskrevet. Det skal dessuten forstås at den første og andre utføringsform 10 og 10' som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene henholdsvis 1-10 og 11-18, kan modifiseres ytterligere ved ganske enkelt å snu prøvebeholderne opp-ned, i hvilket tilfelle det andre kammer 34 er plassert over det første kammer 32 og over det tredje kammer 36.

I Figur 19 er vist en tredje utføringsform av prøvebeholderen, som utgjøres av en prototype-utførelse. Den tredje utføringsform av prøvebeholderen er i sin helhet gitt henvisningstall 10". Prøvebeholderen 10" har en konstruksjon som stort sett er lik konstruksjonen til den første og andre utføringsform 10 og 10', som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene henholdsvis 1 og 11. I Figur 19 er komponenter og elementer som er lik komponenter og elementer beskrevet ovenfor med henvisning til Figurene 1 og 11, gitt de samme henvisningstall som er brukt i Figurene 1 eller 11. Huset 12 ifølge den tredje utføringsform 10" avviker fra huset 12 ifølge den første og andre utføringsform henholdsvis 10 og 10', ved at toppveggkomponenten 16" ifølge den tredje utføringsform omfatter et skjørt-del 17" som langs omkretsen omhyller den omkretsmessige veggkomponent 14, idet det etableres en tett forbindelse med overflaten på utsiden av den sylindriske veggkomponent 14. Boringen 78 strekker seg gjennom toppveggkomponenten 16", sammen med en ytterligere kanal eller boring 82" som utgjør en ventilasjonskanal lik kanalen 82' beskrevet ovenfor med henvisning til Figur 11 og som kommuniserer med et ventilasjonsutløp 84" lik ventilasjonsutløpet 84' som er vist i

Figur 11. Alternativt kan ventilasjonsutløpet 84" lukkes ved hjelp av en lukke- eller tetningshette, som ikke er vist på tegningene. På innsiden av huset 12 er en

stempelkomponent 22", som har de samme formål som stempelkomponentene 22 og 22' som er beskrevet ovenfor med henvisning til Figurene henholdsvis 1 og 11, opptatt og avtettet i forhold til toppveggkomponenten 16 gjennom O-ring-tetningen 24 som tetter mot den omkretsmessige yttervegg av en sylindrisk veggkomponent 26" av stempelkomponenten 22". Den sylindriske veggkomponent 26" utgjør en lengde av et rør som er utstyrt med utvendige gjenger ved motsatte ender for å etablere forbindelse med en toppflenskomponent som har som formål å støtte sprøyteinnretningens 44 flens 48, hvilken toppflenskomponent ikke er vist på tegningene, og å være i inngrep med innvendige gjenger i et sylindrisk forbin-delsesstykke som er enhetlig forbindet med en sirkulær platekomponent 28", lik de sirkulære platekomponenter 28 og 28' som er beskrevet ovenfor med henvisning til Figurene 1 og 11. Sammenføyningen mellom det sylindriske forbindelses-

stykke 29 og den sylindriske veggkomponent 26 er tettet ved hjelp av en O-ring-tetning 31.

Nedenfor overflaten på undersiden av den sirkulære platekomponent 28" er det anordnet et mikropore-filterelement 66" som f.eks. utgjøres av et stykke vanlig bomullsgas, fortrinnsvis støttet på et mikropore-filter, som utgjør en kompositt-filterkonstruksjon. Mikropore-filterelementet 66" oppfyller det samme formål som mikropore-filterelementet 66' som er vist i Figur 11. To symmetrisk anordnede boringer 27 strekker seg gjennom den sylindriske veggkomponent 26", idet de etablerer kommunikasjon fra kammeret 32 som omkretsmessig omringer den sylindriske veggkomponent 26" til innsiden av stempelkomponenten 22".

Ved den nedre ende av stempelkomponenten 22" er en enhet omfattende et sett med ringformede elementer og et rørformet element, opplag ret på innsiden av stempeldelen 22". Denne ringformede enhet, her vist i stempelstangen, men i stand til å være plassert ved ethvert sted i denne eller en annen sentrifugeanord-ning, har som formål å filtrere / kjemisk behandle væskekomponenten som er separert i det første kammer 32. Denne enhet omfatter generelt, ringformet konsentrisk anordnet, en ytterste, ringformet støtte i delen 108, og to ringformede filtre anordnet i innad rettet avstand fra delen 108 slik at disse åpne, ringformede områder er avgrenset 1) innenfor delen 108;

2) innenfor det første filter; og,

3) innenfor det andre filter.

Nærmere bestemt omfatter enheten en sentral komponent 102 som er enhetlig forbundet med et rørformet element 103 som er utstyrt med utvendige gjenger ved sin øvre ende, som er i inngrep med like, innvendige gjenger i en del 56" som har det samme formål som det koniske mellomstykke 56 som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 1, vis-å-vis det formål å oppta og etablere forbindelse med sprøyteinnretningen 44.

Den rørformede komponent 103 er utstyrt med en gjennomgående boring 105 og dessuten en tverrstilt gjennomgående boring 104 som er anordnet på linje med den gjennomgående boring 27 i den sylindriske veggkomponent 26". Komponenten 102 er fiksert og tettet i forhold til den sirkulære platekomponent 28" ved hjelp av to O-ringer 106 og 107. Komponenten 102 har dessuten som formål å støtte en ringformet støttedel 108 som langs omkretsen er tettet i forhold til den innvendige sylindriske overflate av den sylindriske veggkomponent 26" ved hjelp av en O-ring 109. Den ringformede støttekomponent 108 støtter et sett med ringformede filterelementer 110 og 112 som sammen danner et ringformet rom mellom seg. De ringformede filterelementer 110 og 112 er, som det fremgår av Figur 19, anordnet på linje med de gjennomgående boringer 27 og 104 i henholdsvis den sylindriske veggkomponent 26" og det rørformede element 103. De ringformede filterelementer 110 og 112 blir dessuten støttet av en ytterligere støttekomponent 114 som er utstyrt med en ytre O-ring-tetning 115 tangs omkretsen og som har en utforming lik utformingen av den ringformede støtte-komponent 108. På toppen av den ringformede, støttekomponent 114 er det anordnet et avstandsstykke 116 som er utstyrt med innvendige gjenger som er i inngrep med de utvendige gjenger av det rørformede element 103.

Enheten som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 19 er i Figur 20 vist med delene atskilt.

Den tredje utføringsform av prøvebeholderen 10", vist i Figurene 19 og 20, opereres i en prosess som er lik prosessene som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene 2-10 og 12-13 for å separere en blodprøve i bestemte væskekomponenter og for å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene. Blodprøven blir, som ovenfor beskrevet, innført i det første kammer 32 og separert i en væske som inneholder blodlegemer og plasma, gjennom å dreie hele prøvebeholderen 10" om sin lengdeakse ved en høy omdreiningshastighet som tilveiebringer sentrifugalseparering av blodlegemene med høyere densitet, fra plasmaet. Plasmaet overføres fra det første kammer 32 til det andre kammer 34 ved å heve stempelkomponenten 22" mens prøvebeholderen dreies ved den høye omdreiningshastigheten som bevirker en begynnende ventilering av overflødig luft gjennom ventilasjonsutløpet 84", og en overføring av plasmaet til det andre kammer 34 gjennom de gjennomgående boringer 27 og 104 i henholdsvis den sylindriske veggkomponent 26" og det rørformede element 103, og filterelementene 110 og 112 plassert mellom de gjennomgående boringer 27 og 104, og videre gjennom den sentrale, gjennomgående boring 105 i det rørformede element 103, til mikropore-filterelementet 66". Batroxobinet som er immobilisert i Agarose-gelene kan være innelukket i rommet avgrenset mellom de ringformede filterelementer 110-112 som følgelig utgjøren konstruksjon med samme formål som beholderen 69 som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 11, eller kan alternativt være innelukket i det andre kammer 34 og støttet på bære-Agarosedeler lik middelets 40 partikler som er beskrevet ovenfor med henvisning til Figurene 2-10. Etter utskilling av Fibrin fra plasmaet, omdanning av Fibrin til Fibrin 1, og sammenbinding av Fibrin 1 til Batroxobin, kan plasmaet tilbakeføres til det første kammer 32 i henhold til den første prosess som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene 2-10, eller alternativt overføres til sprøyteinnretningen 44 ved å aktivere trykkstempelet 54 for å bringe plasmaet til å tvinges inn i sprøyteinnretningen 44.

I Figur 21 er vist et apparat, som i sin helhet er gitt henvisningstall 120, for opptak av prøvebeholderen utført i henhold til teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse, og for gjennomføring av prosessen for å separere blodprøven i bestemte væskekomponenter og for å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene på en automatisert eller delvis automatisert måte. Apparatet omfatter et hus 122 som stort sett er delt inn i tre avdelinger, en øvre avdeling 126, en midtre avdeling 126 og en nedre avdeling 128. Avdelingen 126 er fortrinnsvis regulert med termostat til en bestemt temperatur, og adgang til innsiden av avdelingen 126 for å plassere prøvebeholderen 10 i avdelingen og for å fjerne prøvebeholderen og sprøyteinnretningen 44 fra avdelingen 126, oppnås gjennom en luke eller dør 127 som kan åpnes.

I den midtre avdeling 126 er prøvebeholderen 10 opptatt og understøttet på en dreibar dreieskive 130 som er opplagret på en akseltapp 132 som utgjør en utgangsaksel på en motor 134 som er opptatt i den nedre avdeling 128. Motoren 134 utgjør følgelig en innretning for å generere den høye omdreiningshastighet som prøvebeholderen 10 dreies ved i bestemte trinn av den ovenfor beskrevne prosess for å separere en blodprøve i bestemte væskekomponenter og for å separere en blod-bestanddel fra én av væskekomponentene.

I den øvre avdeling 144 er det anordnet to motorer 136 og 138 som virker sammen med vertikalt, frem- og tilbakegående aktivatorstenger henholdsvis 140 og 142 som virker sammen med henholdsvis sprøyteinnretningens 44 trykkstempeldel 54 og stempeldel-komponentens 22 ringformede lokk-komponent.

Apparatet 120 innbefatter dessuten en styreseksjon 146 for huset 122 innbefattende en elektronisk krets, fortrinnsvis en mikroprosessorstyrt elektronisk krets som opereres ved hjelp av nøkler 148 for å starte og styre driften av apparatet 120, for å utføre den ovenfor beskrevne prosess. Seksjonen 146 er videre utstyrt med et visningspanel 150 hvor det gjeldende prosesstrinn og all innforma-sjon av betydning, så som prosessens varighet, temperaturen i husets 122 andre avdeling 126, vises for en operatør. Seksjonen 146 er dessuten fortrinnsvis utstyrt med grensesnitt-midler for å dannet et grensesnitt mellom apparatet og en uten-forliggende datamaskin, så som en personlig datamaskin, og utstyrt med overvåkingsmidler for å overvåke hele driften av apparatet, innbefattende overføring av væske fra ett av de ovenfor beskrevne kamre. Overvåking av væskeoverføring kan være basert på optisk overvåking av ledningsevne-overvåking innbefattende overvåking av konstant eller varierende elektriske eller magnetiske felt. Overvåking av væskeoverføring fra prøvebeholderens første kammer til prøvebeholderens andre kammer, fra prøvebeholderens andre kammer til prøvebeholderens tredje kammer, og fra prøvebeholderens andre kammer til prøvebeholderens første kammer, kan alternativt være basert på overvåking av kraften som overføres til stempelkomponenten, idet kraften som påføres stempelkomponenten øker radi-kalt når filterelementene som væsken skal overføres gjennom, er blokkert av blodlegemer eller andre større deler, så som Agarose-gel-delene. De ovenfor beskrevne utføringsformer av prøvebeholderen, som utgjør en separeringskompo-nent hvor en blodprøve separeres i blodlegemer og plasma som videre behandles for å tilveiebringe et Fibrin-ekstrakt, utgjør en komponent hvor en blodprøve som er tilveiebrakt fra en pasient, enkelt innføres i et første kammer i prøvebeholderen, hvor alle separerings- og behandlingsoperasjonene utføres uten behov for men-neskelig berøring med blodprøven eller bestanddel av denne, hvilket i betydelig grad eliminerer faren for å utsette laboratoriepersonell eller -operatører for infiserende midler fra blodprøven, idet midlene kan forårsake sykdommer, så som hepatitt eller "Acquired Immune Deficiency Syndrome". Fibrin-ekstraktet som produseres i henhold til teknikkene ifølge den foreliggende oppfinnelse som ovenfor er beskrevet, inneholdes i en sprøyteinnretning som fortrinnsvis brukes i en sprøyte-utmatingsinnretning av den type som er beskrevet i internasjonal patentsøknad nr. PCT/DK92/00287, internasjonal utgivelse nr. WO93/06940, i hvilken applikator den fibrinmonomer-holdige væske som inneholdes i sprøyte-innretningen 44 nøytraliseres gjennom blandingen med et nøytraliserende middel. Prosessen for å separere plasma fra en blodprøve og for å utskille eller separere Fibrin fra plasmaet kan f.eks. utføres i henhold til teknikkene som er beskrevet i den ovenfor nevnte internasjonale patentsøknad nr. PCT/DK87/00117, utgivelse nr. WO88/02259 eller EP 592242.

Prøvebeholderen 10 som er støttet på dreieskiven 130 kan fortrinnsvis være fastholdt og fiksert i forhold til dreieskiven 130 ved hjelp av fastholdings-eller låsekomponenter som er vist i nærmere detalj i Figurene 22a, 22b og 22c. Låsekomponentene utgjøres av en nedad fremspringende, omkretsmessig kantdel-forlengelse 160 av den sylindriske veggkomponent 14 av prøvebehol-derens 10 hus 12. Kantdel-forlengelsen 160 er utstyrt med boringer som er anordnet med innbyrdes vinkelavstand, f.eks. boringer som er anordnet med 900 eller 1 200 innbyrdes avstand, hvorav én er vist i Figurene 22a-22c og gitt henvisningstall 162. Den nedad fremspringende, omkretsmessige kantdel-forlengelse 160 er innrettet for å opptas i et omkretsmessig spor anordnet i topp-overflaten av dreieskiven 130. I en radiell boring som strekker seg fra dreieskivens 130 ytre, omkretsmessige kant-overflate, er opptatt to låsepinner 166 og 170. Pinnene 166 og 170 er forspent mot hverandre ved hjelp av fjærer, henholdsvis 168 og 172, og er utstyrt med butte, koniske endestykker henholdsvis 167 og 171, som er i kontakt med hverandre ved senter av det omkretsmessige spor som er anordnet i topp-overflaten av dreieskiven 130, hvis ikke pinnene beveges fra hverandre, som vist i Figur 22a, idet et nedre endestykke 164 av den omkretsmessige, nedad fremspringende kantdel-forlengelse 160 tvinges ned mellom pinnene 166 og 170, hvilket bringer pinnene til å atskilles fra hverandre. Pinnene 166 og 170, og fjærene 168 og 172 er fastholdt i dreieskivens radielle boring ved hjelp av en tetningsplugg 174 som er låst i stilling i forhold til dreieskivens 130 omkretsmessige ytre kant-overflate ved hjelp av inngripende gjenger eller en annen hensiktsmessig låsekonstruksjon.

I Figur 22a er vist et første trinn for å plassere prøvebeholderen 10 i forhold til dreieskiven 130, idet pinnene 166 og 170, som er beskrevet ovenfor, tvinges fra hverandre idet det nedre endestykke 164 tvinger pinnene 166 og 170 fra hverandre, hvilket tillater at det nedre endestykke 164 kan føres nedad i forhold til pinnene 166 og 170.

I Figur 22b er vist et andre trinn for å fastholde prøvebeholderen 110 i forhold til dreieskiven 130, idet pinnene 166 og 170 tvinges i kontakt med hverandre i den gjennomgående boring 162 i den nedad fremspringende kantdel-forlengelse 160 av husets 12 sylindriske veggkomponent 14. Prøvebeholderen kan imidlertid fjernes fra stillingen som er vist i Figur 22b ved ganske enkelt å heve prøvebehol-deren, hvilket bringer pinnene 166 og 170 til å atskilles fra hverandre, som vist i

Figur 22a.

Montering og fjerning av prøvebeholderen i forhold til dreieskiven 130, som vist i Figurene 22a og 22b, utføres mens dreieskiven 130 er stasjonær. Når dreieskiven begynner å dreie, drevet av motoren 134 i apparatet som er vist i Figur 21, påvirkes pinnene 166 og 170 av en sentrifugalkraft som bringer pinnene 166 og 170 til å flyttes mot en radielt forskjøvet stilling, vist i Figur 22c, hvor pinnen 166 låses i boringen 162 i kantdel-forlengelsen 160, hvilket hindrer huset 12 fra å bli koplet fra dreieskiven 130 mens dreieskiven, og følgelig prøvebeholderen, dreies ved de høye og lave omdreiningshastigheter under prosessen som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figurene 1-18.

I Figurene 22d og 22e er vist to alternative utføringsformer av optiske overvåkingsmidler for å overvåke overføring av væske fra prøvebeholderens første kammer til prøvebeholderens andre kammer. I Figurene 22d og 22e er prøvebeholderens toppveggkomponent 16 av konisk utforming forbindet med en ringformet veggkomponent, hvori stempelkomponentens 22 sylindriske veggkomponent 26 er opptatt og tettet ved hjelp av O-ringen 24. Den ringformede veggkomponent 17 er, i likhet med stempelkomponentens 22 sylindriske veggkomponent 26, fortrinnsvis fremstilt av et lett, transparent materiale som tillater overføring av lys gjennom veggkomponentene. I Figur 22d er overføringen av væske fra prøvebeholderens første kammer begynt, og plasmaet 92 tvinges følgelig inn i et smalt, ringformet kammer avgrenset mellom den ytre overflate av stempelkomponentens 22 veggkomponent 26 og veggkomponentens 17 indre overflate. Mens overføringen av plasma fra prøvebeholderens første kammer fortsetter, tvinges væsken 90, som inneholder blodlegemer, inn i det ovenfor beskrevne smale, ringformede kammer etter hvert som plasmaet 92 overføres fra prøvebeholderens første kammer. Tilstedeværelsen av plasma, eller alternativt blodlegemer, i det smale, ringformede kammer avgrenset mellom den ytre overflate av stempelkomponentens 22 sylindriske veggkomponent 26 og den indre overflate av den ringformede veggkomponent 17, overvåkes ved hjelp av optiske overvåkingsmidler omfattende en lett generator 180 og en optisk detektor 188. Den lette generator 180 er plassert på utsiden av den ringformede veggkomponent 17 og innbefatter en lampe 184 som gjennom en elektrisk ledning 182 er forbundet med apparatets 120 styreseksjon 146, vist i Figur 21. Lampen 184 genererer lys som fokuseres ved hjelp av fokuseringslinsen 186 som danner en stort sett parallell lysstråle 192 som bestråler det ovenfor beskrevne ringformede kammer og væsken som er tilstede i det ringformede kammer. På motsatt side av lysgeneratoren 180 er det plassert en optisk detektor 188 som er forbundet med apparatets 120 styreseksjon 146, gjennom en elektrisk ledning 190. Den optiske detektor 188 mottar lyset som sendes ut fra lampen 184 og som fokuseres ved hjelp av fokuseringslinsen 186 gjennom det ovenfor beskrevne ringformede kammer. Lyset som genereres ved hjelp av lampen 184 kan etter ønske filtreres for å danne et stort sett smalt lysspekter som oppviser høye overføringskarakteristikker gjennom plasma og lave overføringskarakteristikker gjennom blodlegemer, for å forbedre deteksjonen av blodlegemer i det ringformede kammer. Den lette generator 180 og den optiske detektor 188 kan være opplagret i husets 122 andre avdeling 124, som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 21, for henholdsvis å bestråle det ovenfor beskrevne ringformede kammer med lys, og for å detektere lys mottatt fra det ringformede kammer.

I Figur 22d detekteres tilstedeværelsen av blodlegemer i det ringformede kammer i henhold til lysoverførings-deteksjonsteknikken. Alternativt kan tilstedeværelsen av blodlegemer i det ringformede kammer vist i Figurene 22d og 22e, detekteres i henhold til lysrefleksjons-deteksjonsteknikken, som vist i Figur 22e.

I Figur 22e er lysgeneratoren 184 og den optiske detektor 188 erstattet av en enhetlig lysgenerator og optisk detektor 180', innbefattende en lampe 184' lik lampen 184 som er vist i Figur 22d, og en optisk detektor 188' lik den optiske detektor 188 som også er vist i Figur 22d. Lampen 184' og den optiske detektor 188' er, gjennom elektriske ledninger henholdsvis 182' og 190', forbundet med apparatets 120 elektroniske krets. Lampen 184' genererer en lysstråle 192' som bestråler det ringformede kammer avgrenset mellom den ytre overflate av stempelkomponentens 22 sylindriske veggkomponent 26 og den indre overflate av den ringformede veggkomponent 17. Veggkomponenten er, i likhet med veggkomponenten 17 som ovenfor er beskrevet med henvisning til Figur 22d, fortrinnsvis fremstilt av et lett, transparent materiale, mens den sylindriske veggkomponent 26 kan være fremstilt av et ikke-transparent materiale, f.eks. et lysreflekterende materiale. Lyset som bestråler væsken som er tilstede i det ringformede kammer blir delvis reflektert, som vist med en lysstråle med henvisningstall 194'. Tilstedeværelsen av blodlegemer i det ringformede kammer blir, i henhold til lysrefleksjons-deteksjonsteknikken, detektert forutsatt at lyset, som bestråler det ringformede kammer, delvis absorberes av de røde blodlegemer. Lyset som genereres av lampen 184' er følgelig fortrinnsvis fremherskende grønt lys som reflekteres av plasmaet 92 og absorberes av væskens 90 røde blodlegemer. På grunnlag av endringen av deteksjonssignalet som genereres av den optiske detektor 188', bestemmes tilstedeværelsen av blodlegemer i det ringformede kammer, av den elektroniske krets i apparatets 120 styreseksjon.

En prototype-utføringsform av prøvebeholderen, utført som vist i Figurene 19 og 20, ble fremstilt av følgende komponenter: Prøvebeholderens 10" hus 12 utgjøres av en sylindrisk huskomponent med innerdiameter på 70 mm, ytterdiameter på 75 mm og høyde på 80 mm. Huskomponentens 12 bunnvegg 18 har en tykkelse på 2,5 mm. Huskomponenten 12 er støpt i polymetylmetakrylat (PMMA). Lokk-komponenten 17" er støpt i POM og har innerdiameter på 75 mm, ytterdiameter på 80 mm og aksiell høyde på 13 mm. Stempelkomponenten 22" utgjøres av en sirkulær platekomponent 28" med ytterdiameter på 70 mm - 0,1 mm og tykkelse på 7,4 mm. Den tettende O-ring 30 er opptatt i et spor med en høyde på 3,4 mm og en dybde på 2,5 mm. Den sirkulære platekomponent 28" er også støpt i PMMA. Den sylindriske veggkomponent 26" er laget av et 100 mm langt PMMA-rør med innerdiameter 30 mm. Veggkomponenten 26" er limt til den sirkulære platekomponent 28". Delen 102, røret 103, delen 108, delen 114 og delen 116 er alle laget av PMMA.

Ved en omdreiningshastighet på omtrent 5 500 r/min kan den konsentriske separasjon av plasma og røde blodlegemer sees (fra toppen av beholderen som klart avgrensede, konsentriske ringer) nesten umiddelbart, dvs. innen det første minutt. I løpet av ytterligere ett eller to minutter kan det sees at blodplatene forlater plasmaet, hvilket fremkommer ved at plasmaet får en lysere farge. For at blodplate-løst plasma skal bli oppsamlet, bør ikke stempelet heves før denne full-stendige separering har inntruffet. For å samle opp plasma som innbefatter blodplater, bør stempelet heves umiddelbart etter separering av røde blodlegemer, men før vandring av blodplater. Dette gjøres ved en kontinuerlig heving av stempelet under blodplate-separeringsprosessen. På denne måte er det et høyt innhold av blodplater i det parti av prøven som tidlig er oppsamlet, og et lavt innhold av blodplater i det senere parti. Ethvert ønsket parti av .en slik prøve, eller hele den blodplateholdige prøve, kan utnyttes som ønsket. Som det dessuten vil fremgå for en fagmann på området, kan plasmaprøver med bestemte blodplate-innhold eller bestemte renheter, oppsamples ved å variere hastigheten, oppsam-lingstid, oppsamlet mengde, osv.

I Figur 23 er vist et diagram som viser avhengigheten mellom tyngdekraften som genereres i det første kammer 32 av prototype-utføringsformen 10", vist i

Figurene 19 og 20, og beskrevet i eksempelet ovenfor, og den omdreiningshastighet som prøvebeholderen dreies ved. En kurve A gjengir tyngdekraften ved husets 12 yttervegg, dvs. nær veggkomponentens 14 innside, og en kurve B gjengir tyngdekraften ved utsiden av stempelkomponentens 22" sylindriske veggkomponent 26". Det fremgår av Figur 23 at tyngdekraften som genereres i det ringformede første kammer 32 er gjengitt ved arealet mellom kurvene A og B, og videre at tyngdekraften ved den ytre veggkomponent 14 er omtrent dobbelt så stor som tyngdekraften ved den sylindriske veggkomponent 26". Følgelig genereres i det ringformede første kammer 32 en tyngdekraft som varierer mindre enn omtrent 2, når prøvebeholderen dreies.

I Figur 24 er vist et diagram som gjengir avhengigheten mellom rotasjonstid for prototype-utføringsformen av prøvebeholderen som er vist i Figurene 19 og 20 og beskrevet i eksempelet ovenfor, ved en omdreiningshastighet på omtrent 5 500 r/min, og den prosentvise andel av en blodprøve med et volum på 90 ml som er blitt separert i plasma og blodlegemer. I Figur 24 er vist to kurver, C og D, som gjengir separeringstid for den prosentvise andel av blodprøven for å tilveiebringe separering av plasma fra blodlegemene, idet plasmaet innbefatter blodplater som gjengitt ved kurven C, og videre separere blodplatene fra plasmaet som vist ved kurven D. Det fremgår av Figur 24 at en nesten fullstendig separering av blod-prøven i blodlegemer og plasma er gjennomført etter omtrent 1,5 minutter, eller sogar etter omtrent 1 minutt, idet blodlegemene utgjør omtrent 15% av blod-prøven, hvilken del ikke ytterligere kan separeres. Forutsatt at blodplatene ikke skal separeres fra plasmaet, er en fullstendig separering av blodplateløst plasma tilveiebrakt etter omtrent 3 minutter.

Separering av blodplateholdig plasma fra blodprøven utføres fortrinnsvis, som ovenfor nevnt, i en kontinuerlig prosess hvor stempeldelen 22 i den første utføringsform 10, eller stempeldelen 22' i den andre utføringsform 10', heves kontinuerlig for kontinuerlig å overføre plasmaet fra prøvebeholderens første kammer 32 til prøvebeholderens andre kammer 34 mens prøvebeholderen dreies ved den høye omdreiningshastighet som bevirker separering av blodprøven i plasma og blodlegemer. Den kontinuerlige heving av stempeldelen styres enkelt ved å detektere overføringen av plasma fra det første kammer til det andre kammer på grunnlag av de ovenfor beskrevne optiske deteksjonsteknikker, eller alternativt deteksjon av kraften som overføres til stempelkomponenten for å heve stempeldelen. Forutsatt at overføringen av plasma fra det første kammer til det andre kammer utføres etter at det har foregått en fullstendig separering av plasma fra blodprøven, innbefatter plasmaet svært få blodplater og kan sogar utgjøre blodplate-løst plasma, forutsatt at sentrifugalsepareringen er blitt utført i løpet av en utvidet tidsperiode, dvs. omtrent 3 minutter som ovenfor beskrevet.

På grunnlag av informasjonen som er gjengitt i Figur 24 er det i et diagram i

Figur 25 vist en kurve E som viser tiden som er nødvendig for å utføre en fullstendig separering av en blodprøve med et bestemt volum, avhengig av rotasjonstiden forden ovenfor beskrevne prototype-utføringsform av prøvebeholderen, ved

omdreiningshastigheten 5 500 r/min. Det fremgår av Figur 25 at en blodprøve på 90 ml i løpet av 60 sekunder kan separeres i blodlegemer og plasma som innbefatter blodplater. Et blodprøvevolum av størrelsesorden 100 ml utgjøren

maksimal blodprøve som kan separeres ved hjelp av prøvebeholderen i eksempelet ovenfor, fordi blodprøven fyller opp det meste av prøvebeholderens ringformede første kammer. Større beholdere, som kan være påkrevd, kan enkelt benyttes innenfor rammen av teknikkene her.

Claims

1. Apparat for separering av en væskeprøve med fasepartier av ulike densiteter i nevnte fasepartier ved sentrifugal-separering, karakterisert ved at det omfatter: en fasesepareringsbeholder (10), omfattende: et hus (12) med konsentriske, sylindriske inner- og yttervegger (26,14) som bestemmer en lengdeakse, en bunnvegg (18), og en toppvegg (16), idet den sylindriske yttervegg, den sylindriske innervegg, bunnveggen og toppveggen sammen danner et ringformet kammer (32) for opptak av væskeprøven, en stempeldel (22) som utgjør husets bunnvegg eller toppvegg og som kan forskyves i det ringformede kammer fra en første stilling hvor det dannes et innvendig maksimumsvolum i det ringformede kammer til en andre stilling hvor det dannes et innvendig minimumsvolum i det ringformede kammer, og en avløpsinnretning som kommuniserer med det ringformede kammer, en væsketilførselsinnretning for tilførsel av væskeprøven til fasesepareringskammerets ringformede kammer når stempeldelen er i den første stilling, en motorinnretning (134) for omdreining av fasesepareringsbeholderen om lengdeaksen ved en omdreiningshastighet som bevirker separering av væske-prøven i nevnte fasepartier, og en aktivatorinnretning (140,142) for forskyvning av stempeldelen i det ringformede kammer fra den første stilling mot den andre stilling mens fasesepareringsbeholderen dreies ved omdreiningshastigheten for derved å avlede ett av fasepartiene fra det ringformede kammer gjennom avløpsinnretningen.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at avløpsinnretningen er anordnet ved eller nær den sylindriske innervegg slik at fasepartiet som skal avledes fra det ringformede kammer er det faseparti med lavest densitet.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at avløpsinnretningen utgjøres av en kanal (65) som strekker seg gjennom bunnveggen og at den er utstyrt med en regulerbar ventil (68) som kan reguleres fra en lukket stilling til en åpen stilling for å bringe det nevnte ene av fasepartiene til å avledes fra det ringformede kammer.

4. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at kanalen er anordnet ved den sylindriske yttervegg og at det nevnte ene av fasepartiene som skal avledes fra det ringformede kammer er det faseparti med høyest densitet.

5. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at den regulerbare ventil (68) er en tilbakeslagsventil som kan vendes fra den lukkede stilling til den åpne stilling når den utsettes for en sentrifugalkraft når fasesepareringsbeholderen dreies ved omdreiningshastigheten.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at avløpsinnretningen utgjøres av en kanal (65) som strekker seg gjennom toppveggen.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at kanalen er anordnet ved den sylindriske innervegg og at det ene av fasepartiene som skal avledes fra det ringformede kammer er det faseparti med lavest densitet.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at kanalen er anordnet ved den sylindriske yttervegg og at det ene av fasepartiene som skal avledes fra det ringformede kammer er det faseparti med høyest densitet.

9. Apparat ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at motorinnretningen tilveiebringer dreining av fasesepareringsbeholderen om lengdeaksen ved en omdreiningshastighet som er tilstrekkelig til å generere et tyngdefelt i det ringformede kammer for derved å separere væskeprøven i nevnte fasepartier ved ethvert sted i det ringformede kammer.

10. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter et opptakskammer for opptak av fasepartiet som er avledet fra det ringformede kammer.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at avløpsinnretningen innbefatter et reaksjonskammer hvor en reaktant er innelukket for å reagere med det nevnte ene av fasepartiene som er avledet fra det ringformede rom, for å danne et reaksjonsprodukt

12. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at opptakskammeret utgjør et reaksjonskammer (34) hvor en reaktant er innelukket for å reagere med det nevnte ene av fasepartiene som er avledet fra det ringformede kammer, for å danne et reaksjonsprodukt.

13. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at den sylindriske innervegg som danner et ytterligere opptakskammer strekker seg rundt den samme lengdeakse som det ringformede kammer og at kamrene er atskilt av stempeldelen.

14. Apparat ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at den sylindriske innervegg som danner det ringformede kammer omfatter en sylindrisk veggkomponent av stempeldelen.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at den sylindriske innervegg danner et ytterligere opptakskammer som kommuniserer med reaksjonskammeret gjennom en ytterligere kanalinnretning, for å oppta reaksjons-produktet fra reaksjonskammeret.

16. Apparat ifølge krav 15, karakterisert ved at det ytterligere opptakskammer utgjøres av en separat innsprøytingskomponent som er opptatt innenfor den sylindriske innervegg.

17. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at husets (12) sylindriske inner- og yttervegger (26, 14) avgrenser inner- og ytterradier henholdsvis n og r0 i forhold til lengdeaksen, idet inner- og ytterradiene danner et forhold n/r0 i størrelsesorden 0,3:1 til omtrent 0,8:1.

18. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at nevnte forhold er omtrent 0,5:1.

19. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at innerradien og hastigheten er valgt slik at en tyngdekraft som er nødvendig for at den konsentriske separering av fasepartiene av ulike densiteter, dannes i alle områder i det ringformede kammer.

20. Apparat ifølge et av kravene 1-19, karakterisert ved at apparatet innbefatter forbindelsesmidler for å forbinde huset med motorinnretningen.

21. Apparat ifølge krav 20, karakterisert ved at forbindelsesmidlene utgjøres av smekklås-forbindelsesmidler anordnet ved husets sylindriske yttervegg.

22. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at det videre omfatter optiske detektormidler (188) eller andre midler for detektering av karakteristikkene til den ene eller begge komponentene i fasesepareringsbeholderen under separeringsprosessen.

23. Fremgangsmåte for å separere en væskeprøve med fasepartier av ulike densiteter i nevnte fasepartier ved sentrifugalseparering, karakterisert v e d at den omfatter: tilveiebringelse av en fasesepareringsbeholder omfattende: et hus med konsentriske, sylindriske inner- og yttervegger som bestemmer en lengdeakse, en bunnvegg, og en toppvegg, idet den sylindriske yttervegg, den sylindriske innervegg, bunnveggen og toppveggen sammen danner et ringformet kammer for opptak av væskeprøven; en stempeldel som utgjør husets bunnvegg eller toppvegg og som kan forskyves i det ringformede kammer fra en første stilling hvor det dannes et innvendig maksimumsvolum i det ringformede kammer til en andre stilling hvor det dannes et innvendig minimumsvolum i det ringformede kammer; og en avløpsinnretning som er anordnet ved den sylindriske innervegg, og som kommuniserer med det ringformede kammer; tilføring av væskeprøven til fasesepareringskammerets ringformede kammer når stempeldelen er i den første stilling; omdreining av fasesepareringsbeholderen om lengdeaksen ved en omdreiningshastighet som bevirker separering av væskeprøven i nevnte fasepartier; forskyvning av stempeldelen i det ringformede kammer fra den første stilling mot den andre stilling mens fasesepareringsbeholderen dreies ved omdreiningshastigheten for derved å avlede ett av fasepartiene fra det ringformede kammer gjennom avløpsinnretningen.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at rotasjonen bevirker generering av et tyngdefelt i det ringformede kammer, for derved å separere væskeprøven i nevnte fasepartier ved ethvert sted i det ringformede kammer.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at fasesepareringsbeholderen kontinuerlig roteres om lengdeaksen og et av fasepartiene kontinuerlig avledes fra det ringformede kammer gjennom avløpsinnretningen når nevnte ene faseparti separeres fra væskeprøven.

26. Fremgangsmåte for å separere en blodkomponent fra en blodprøve, karakterisert ved at den omfatter: innføring av et fast blodvolum i et sentrifugeapparats første ringformede kammer hvor det ringformede kammer er avgrenset av en sylindrisk yttervegg og en sylindrisk innervegg, idet begge vegger strekker seg koaksialt om en felles akse, så vel som av en toppvegg og en bunnvegg hvor toppveggen eller bunnveggen er dannet av en stempeldel som kan forskyves i det første kammer; dreining av sentrifugeapparatet om den felles akse for stort sett sentrifugalt å separere blodet i to eller flere fraksjoner av ulike densiteter; overføring av én av fraksjonene til et andre kammer ved aktivering av stempelet mens sentrifugeringen fortsetter, for derved å opprettholde separeringen i det første kammer, idet det andre kammer er avgrenset av en sylindrisk vegg som strekker seg koaksialt om den felles akse; utsettelse av den overførte fraksjon for et middel som er i stand til å separere den ønskede blodkomponent fra den overførte fraksjon; og fjerning av blodkomponenten fra den overførte fraksjon, hvor apparatet er i overensstemmelse med kravene 1-21.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, hvor blodkomponenten er fibrin og drei-ningen av sentrifugen separerer blodet i en blodlegeme-fraksjon og en plasma-fraksjon, karakterisert ved at plasmafraksjonen overføres til det andre kammer ved aktivering av stempelet og plasmafraksjon■e<n> i det andre kammer utsettes for et trombin-aktig enzym hvor plasmafraksjonen separeres i en fluidfraksjon og en fraksjon som inneholder ikke-tverrbundet fibrin-polymer; og at fremgangsmåten videre omfatter fjerning av fluidet fra det andre kammer; oppløsning av den ikke-tverrbundne fibrin-polymer for å danne en løsning som inneholder fibrin-monomer; fjerning av det trombin-aktige enzym fra den slik dannede løsning som inneholder fibrin-monomer, hvor apparatet er i overensstemmelse med et av kravene 1 - 21.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at et tredje kammer er innbefattet i det ringformede kammer sin sylindriske innervegg, hvilket tredje kammer inneholder en gjen-oppløsende løsning som utmates inn i det andre kammer for å virke til oppløsningen av den ikke-tverrbundne fibrin-polymer, og at det tredje kammer er innrettet til å samle opp løsningen som inneholder fibrin-monomer etter oppløsningen og eventuelt fjerning av enzymet.

29. Fremgangsmåte ifølge kravene 27 eller 28, karakterisert ved at det tredje kammer er en sprøyteinnretning.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at den ikke-tverrbundne fibrin-polymer og fibrin-monomeren er valgt fra fibrin I, fibrin II og des BB-fibrin.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at det trombin-aktige enzym er valgt blant Acutin, Venzyme, Asperase, Botropase, Crotalase, Flavoxobin, Gabonase, Batroxobin og thrombin.