NO314036B1 - Farnesylproteintransferase-inhiberende (imidazol-5-yl)metyl-2- kinolinonderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye (imidazol-5-yl)metyl-2-kinolinderivater, fremstillingen derav, farmasøytiske sammensetninger som inneholder de nye forbindelsene og bruken av disse forbindelsene som en medisin, samt anvendelse av forbindelsene for fremstilling av et medikament.

Onkogener koder ofte for proteinkomponenter i signaltrans-duksjonsveier som fører til stimulering av cellevekst og mitogenese. Onkogen ekspresjon i dyrkede celler fører til en cellulær transformasjon, karakterisert ved cellenes evne til vekst i myk agar og celleveksten som tette foci som mangler kontaktinhiberingen utøvet av ikke-transformerte celler. Mutasjon og/eller overekspresjon av visse onkogener forbindes ofte med human cancer. En spesiell gruppe onkogener er kjent som ras hvilke har blitt identifisert i pattedyr, fugler, insekter, bløtdyr, planter, sopp og gjær. Pattedyr ras-onkogenfamilien består av tre hovedmedlemmer («isoformer»): H-ras-, K-ras- og N-ras-onkogener. Disse ras-onkogenene koder for nær beslektede proteiner generelt kjent som p21<ras>. Med én gang de mutante eller onkogene formene av p21<ras> er funnet i plasmamembraner vil de gi et signal for transformasjonen og den ukontrollert vekst av ondartede tumorceller. For å oppnå dette transformasjons-potensiale må forløperen til p2l<ras->onkoproteinet undergå en enzymatisk katalysert farnesylering av cysteinresiduet lokalisert i et karboksylterminalt tetrapeptid. Derfor vil inhibitorer av enzymet som katalyserer denne modifika-sjonen, farnesyl-protein-transferase, forhindre membran-binding av p21<ras> og blokkere den avvikende vekst av ras-transformerte tumorer. Således er det generelt akseptert i faget at farnesyl-transferaseinhibitorer kan være svært nyttige som anti-cancermidler for tumorer hvor ras bidrar til transformasjon.

Siden muterte, onkogene former av ras ofte finnes i mange humane cancer, særskilt i mer enn 50% av kolon og pankreas karsinom (Kohl et al-, Science, vol 260, 1834-1837, 1993), er det blitt antydet at farnesyl-transferaseinhibitorer kan være svært nyttige mot disse typene av cancer.

I EP-0.371.564 er det beskrevet (IH-azol-l-ylmetyl)-substi-tuerte kinolin- og kinolinon-derivater som undertrykker plasmaeliminasjonen av retinsyrer. Noen av disse forbindelsene har også evnen til å inhiberer dannelsen av andro-gener fra progestiner og/eller inhibere virkningen av aro-matase-enzymekomplekset.

Det er uventet blitt funnet at de foreliggende nye forbindelsene, som alle har en fenylsubstituent i 4-posisjonen på 2-kinolinon-enheten og hvor imidazolenheten er bundet via et karbonatom til resten av molekylet, viser farnesyl protein transferaseinhiberende aktivitet.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelser med formel (I)

en stereoisomer form derav, et farmasøytisk akseptabelt syre eller baseaddisjonssalt derav, hvor den stiplede linje representerer en eventuell binding;

X er oksygen eller svovel;

R<1> er hydrogen, Ci-Ci2alkyl, kinolinylCi-6alkyl, pyridylCi. 6alkyl, hydroksyCi-6alkyl, Ci-galkyloksyCi-ealkyl,

eller et radikal med formel -Alk^C (=0) -R9,

hvor Alk<1> er Ci_6alkandiyl ;

R<9> er Ci-8alkylamin substituert med Ci_6alkyloksykarbonyl;

R<2>, R<3> og R<16> hver uavhengig er hydrogen, hydroksy, halo, cyano, Ci_6alkyl, Ci-6alkyloksy, hydroksyCVgalkyloksy, Ci-6. alkyloksyCi-6alkyloksy, aminCi_6alkyloksy, mono- eller di(Ci_ 6alkyl) aminCi-6alkyloksy, trihalometyl, trihalometoksy, C2. 6alkenyl, 4,4-dimetyloksazolyl; eller

når R<2> og R<3> er i naboposisjoner kan de sammen dannet et bivalent radikal med formel

R<4> og R<5> hver uavhengig er hydrogen, Ci-galkyl, hydroksyCi. 6alkyl, Ci-galkyloksyCi-salkyl, eller Ci.6alkylS (0) Ci-6alkyl; R<6> og R<7> hver uavhengig er hydrogen, halo, cyano, Ci-6alkyl, Ci-6alkyloksy, trihalometyl, Ci-6alkyltio, eller når R6 og R<7> er i naboposisjoner kan de sammen danne et bivalent radikal med formel R<8> er hydrogen, Ci-6alkyl, cyano, hydroksykarbonyl, Ci.6-alkyloksykarbonyl, d-ealkylkarbonylCx-ealkyl, cyanoCi-6alkyl, Ci-6-alkyloksykarbonylCi-6alkyl, karboksyCi-6alkyl, hydroksy-Ci-6alkyl, aminCi.6alkyl, mono- eller di(Cx-galkyl)aminCi-6-alkyl, imidazolyl, haloCi-6alkyl, Ci-6alkoksyCj..6alkyl, amin-karbonylCi-6alkyl, eller et radikal med formel

hvor R<10> er hydrogen, Ci.6alkyl, Ci-6alkyloksykarbonylCi-6alkyl, eller et radikal eller formel -Alk<2>-OR<13 >eller -Alk<2->NR<14>R<15>;

R<11> er hydrogen, Ci_i2alkyl,

R1<2> er hydrogen, Ci-6alkyl, Ci-i6alkylkarbonyl, Ar<1>, en naturlig aminosyre, Ar^arbonyl, Ar<2>Ci-6alkylkar-bonyl, aminkarbonylkarbonyl, Cx-galkyloksyCi-gal-kylkarbonyl, hydroksy, d-salkyloksy, aminkarbonyl, di (Ci-6alkyl) aminCi_6alkylkarbonyl, amin, Ci-6alkyl-amin,

Ci-6alkylkarbonylamin, eller et radikal med formel -Al<k2>-OR<13> eller -Alk<2->NR14R1S;

hvor Alk2 er Ci-6alkanediyl;

R<13> er hydrogen, Ci-6alkyl, Ar<1>;

R14 er hydrogen, Ci_fialkyl;

R<15> er hydrogen, Ci-6alkyl;

R<17> er hydrogen, halo, cyano, Ci.6alkyl, Ci.6alkyloksykarbonyl, Ar<1>;

R<18> er hydrogen, Ci-6alkyl, Ci-6alkyloksy eller halo;

R<19> er hydrogen eller Ci_6alkyl;

Ar<1> er fenyl; og

Ar<3> er fenyl.

R<4> eller R<5> kan også være bundet til ett av nitrogena tomene i imidazolringen. I det tilfelle er hydrogenet på nitrogenet erstattet av R<4> eller R<5> og den resterende av R<4> eller R5 når den er bundet til nitrogenet er som tidligere definert .

Brukt i de foregående definisjonene og heretter definerer halo fluor, klor, brom og jod; Ci-6alkyl definerer rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonradikaler som har fra 1-6 karbonatorner, slik som feks metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl og lignende; Ci-8alkyl omfatter rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonradikaler som definert i Ci-6alkyl, samt de høyere homologene derav som omfatter 7 eller 8 karbonatomer, slik som feks heptyl eller oktyl; Ci-i2alkyl omfatter igjen Ci-ealkyl og de høyere homologene derav som omfatter 9-12 karbonatomer, slik som f eks nonyl, dekyl, undekyl, dodekyl; Ci-i6alkyl omfatter igjen Ci_i2alkyl og de høyere homologene derav som omfatter 13-16 karbonatomer, slik som feks tridekyl, tetradekyl, pentedekyl og heksadekyl; C2-6alkenyl definerer rettkjedede og forgrenede hydrokarbonradikaler som omfatter én dobbeltbinding og har fra 2-6 karbonatomer, slik som feks etenyl, 2-propenyl, 3-butenyl, 2-pentenyl, 3-pentenyl, 3-metyl-2-butenyl og lignende; Ci-6alkandiyl definerer bi-valente rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonradikaler som har fra 1-6 karbonatomer, slik som feks metylen, 1,2-etandiyl, 1,3-propandiyl, 1,4-butandiyl, 1,5-pentandiyl, 1,6-heksandiyl og de forgrenede isomerer derav. Begrepet «C(=0)» refererer til en karbonylgruppe, «S (0) *■ refererer til et sulfoksid. Begrepet «naturlig aminosyre» refererer til en naturlig aminosyre som er bundet via en kovalent amidbinding dannet ved tap av et vannmolekyl mellom aminosyrens karboksylgruppe og amingruppen til det gjenværende molekyl. Eksempler på naturlige aminosyrer er glysin, alanin, valin, leucin, isoleucin, metionin, prolin, fenylanalin, tryptofan, serin, treonin, cystein, tyrosin, asparagin, glutamin, asparaginsyre, glutaminsyre, lysin, arginin, histidin.

De farmasøytisk akseptable syre- eller baseaddisjonssaltene som nevnt tidligere er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske syre- og ikke-toksiske baseaddisjonssalt-formene som forbindelsene med formel (1) er i stand til å danne. Forbindelsene med formel (I) som har basiske egenskaper kan konverteres til sine farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter ved å behandle de dannede baser med en passende syre. Passende syrer omfatter feks uorganiske syrer slik som hydrohalosyrer, feks saltsyre eller hydro-bromsyre; svovelsyre; salpetersyre; fosforsyre o.l. syrer; eller organiske syrer slik som feks eddik-, propan-, hy-droksyeddik-, melke-, pyrodrue-, oksal-, malon-, rav- (dvs butandisyre), malein-, fumarin-, malin-, vin-, sitron-, metansulfon-, etansulfon-, benzensulfon-, p-toluensulfon-, cyklam-, salisyl-, p-aminosalisyl-, pamoin- o.l. syrer.

Forbindelsene med formel (I) som har sure egenskaper kan konverteres til sine farmasøytisk akseptable baseaddisjons-salter ved å behandle syreformen med en egnet organisk eller uorganisk base. Passende basesaltformer omfatter feks ammoniumsalter, alkali- og jordalkalimetallsalter, feks litium-, natrium-, kalium-, magnesium-, kalsiumsalter, o.l. Salter med organiske baser feks benzatin, W-metyl-D-glu-kamin, hydrabaminsalter og salter med aminosyrer slik som feks arginin, lysin, o.l.

Begrepene syre- eller baseaddisjonssalt omfatter hydratene og løsemiddeladdisjonsformene som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Eksempler på slike former er feks hydrater, alkoholater, o.l.

Begrepet stereokjemiske isomere former av forbindelser med formel (I), som brukt her, definerer alle mulige forbindelser laget av de samme atomene bundet med den samme sekvens av bindinger, men som har forskjellige tredimensjonale strukturer som ikke er ombyttbare, som forbindelsene med formel (1) kan ha. Med mindre annet er nevnt eller indikert omfatter den kjemiske betegnelse på en forbindelse blandingen av alle mulige stereokjemisk isomere former som forbindelsen kan ha. Blandinger kan inneholde alle diastereo-merer og/eller enantiomerer med basismolekylstrukturen av forbindelsen. Alle stereokjemisk isomere former av forbindelsene med formel (I) både i ren form og i blandinger med hverandre er ment å omfattes innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Noen av forbindelsene med formel (I) kan også eksisterer i sine tautomere former. Slik formerer, selv om de ikke er eksplisitt indikert i formelen over, ment å bli inkludert innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Når begrepet «forbindelser av formel (I)» brukes heretter er det ment å inkluderer også de farmasøytisk akseptable syre- eller baseaddisjonssaltene og alle stereoisomere former.

Fortrinnsvis er substituenten R<18> plassert i posisjon 5 eller 7 i kinolinonenheten og substituent R<19> er plassert i posisjon 8 når R<18> er i 7-posisjonen.

Interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor X er oksygen.

Også interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor den stiplede linje representerer en binding, for å danne en dobbeltbinding.

En annen gruppe interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor R<1> er hydrogen, Ci-6alkyl, Ci-6al-kyloksyCi-6alkyl, eller et radikal med formel -Alk^CtsO)-R<9>, hvor Alk<1> er metylen og R<9> er Ci_aalkylamin substituert med Ci-6alkyloksykarbonyl.

Enda en annen gruppe interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor R<3> er hydrogen eller halo; og R<2> er halo, Ci_6alkyl, C2-6alkenyl, Ci-6alkyloksy, trihalometoksy eller hydroksyCi-6alkyloksy.

En ytterligere gruppe interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor R<2> og R<3> er i naboposisjoner og sammen danner et bivalent radikal med formel (a-1), (a-2) eller (a-3).

<y>tterligere en gruppe interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor R<5> er hydrogen og R<4> er hydrogen eller Ci-6alkyl.

Enda en annen gruppe interessante forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor R<7> er hydrogen; og R<6> er Ci. 6alkyl eller halo, fortrinnsvis klor, spesielt 4-klor.

En spesiell gruppe forbindelser er de forbindelsene med formel (I) hvor R<8> er hydrogen, hydroksy, haloCi-6alkyl, hydroksyCi-6alkyl, cyanoCi-6alkyl, Ci-6alkyloksykarbonylCi-6-alkyl, imidazolyl, eller et radikal med formel -NR^R<12> hvor R<11> er hydrogen eller Ci-i2alkyl og R<12> er hydrogen, Ci-6-alkyl, Ci-6alkyloksy, hydroksy, Ci-6alkyloksyCi-6alkylkarbo-nyl, eller et radikal med formel -Alk<2->OR13 hvor R<13> er hydrogen eller Ci-6alkyl.

Foretrukne forbindelser er de forbindelsene hvor R<1> er hydrogen, Ci_6alkyl, Ci-galkyloksyCi-galkyl, eller et radikal med formel -Alk1-C (=0) -R9, hvor Alk<1> er metylen og R<9> er Ci-8alkylamin substituert med Ci-ealkyloksykarbonyl; R<2> er halo, Ci.6alkyl, C2.6alkenyl, Ci-6alkyloksy, trihalometoksy eller hydroksyCi-6alkyloksy; R3 er klor; R<4> er metyl bundet til nitrogenet i 3-posisjon på imidazolen; R<5> er hydrogen; R<6> er klor; R<7> er hydrogen; R<8> er hydrogen, hydroksy, halo-Ci-ealkyl, hydroksyCi-6alkyl, cyanoCi-6alkyl, Ci-6alkyloksy-karbonylCi-6alkyl, imidazolyl, eller et radikal med formel - NR^R<12> hvor R1<1> er hydrogen eller Ci-12alkyl og R<12> er hydrogen, Ci.6alkyl, Ci-6alkyloksy, Ci-ealkyloksyCi-galkylkarbonyl, eller et radikal med formel -Alk<2->0R13 hvor R<13> er Ci-6alkyl; R<17> er hydrogen og R<18> er hydrogen.

Mest foretrukkede forbindelser er

4-{3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl)hydroksy(1-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl]-l-metyl-2-( 1H)-kinolinon, 6- [amin{4-klorfenyl) -l-metyl-lff-imidazol-5-ylmetyl] -4- (3-klorfenyl)-l-metyl-2(1H)-kinolinon;

6-[(4-klorfenyl)hydroksy(l-metyl-lH-imidazol-5-yl)metyl]-4-(3-etoksyfenyl)-l-metyl-2(1H)-kinolinon;

6- [ (4-klorfenyl) (1-metyl-l/f-imidazol-5-yl)metyl] -4- (3-etok-syfenyl) - l-metyl-2 (l/f) -kinolinon-monohydrokloridmonohydrat;

6-[amino(4-klorfenyl)(l-metyl-lH-imidazol-5-yl) metyl]-4-(3-etoksyfenyl)-l-metyl-2(1H) -kinolinon,

6-[amin(4-klorfenyl)(1-metyl-lH-imidazol-5-yl)metyl]-1-metyl-4-(3-propylfenyl)-2(lH)-kinolinon; en stereoisomer form derav eller et farmasøytisk akseptabelt syre- eller baseaddisjonssalt; og (B) -6- [amin(4-klorfenyl) (1 -metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl] -4-(3-klorfenyl)-l-metyl-2-(1H)-kinolinon; eller et farmasøy-tisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

Forbindelser med formel (I), hvor X er oksygen, forbindelsene er representert ved formel (I-a), kan fremstilles ved å hydrolysere et eterintermediat med formel (II), hvor R er Ci-6alkyl, ifølge kjente fremgangsmåter i faget, slik som røring av intermediatet med formel (II) i en vandig sur løsning. En passende syre er feks saltsyre. Deretter kan det resulterende kinolinonet hvor R<1> er hydrogen trans-formeres til et kinolinon, hvor R<1> har en betydning som definert over bortsett fra hydrogen, med kjente Jff-alky-leringsmetoder.

Forbindelsene med formel (I) , hvor R<8> er hydroksy, disse forbindelsene refereres til som forbindelser med formel (I-b) og kan fremstilles ved å omsette et intermediat-keton med formel (III) med et intermediat med formel (IV-a), hvor P er en valgfri beskyttelsesgruppe slik som feks en sulfonylgruppe, feks dimetylaminosulfonylgruppe, som kan fjernes etter addisjonsreaksjonen. Reaksjonen krever nærværet av en egnet sterk base, slik som feks butyllitium i et passende løsemiddel, slik som feks tetrahydrofuran og nærværet av et passende silanderivat, slik som feks tri-etylklorsilan. Under opparbeidingsprosedyren hydrolyseres et mellomliggende silanderivat. Andre prosedyrer med beskyttelsesgrupper analoge med silanderivatene kan også anvendes.

Forbindelser med formel (I-b-1), som er forbindelser med formel (I-b) hvor den stiplede linje er en binding og R<1> er hydrogen, kan fremstilles ved å omsette et intermediat med formel (XII) med et intermediat med formel (IV-a), som beskrevet over for syntesen av forbindelser med formel (I-b) . Det derved oppnådde intermediat med formel (XXII) undergår ringåpning av isoksazolenheten ved å røre den i syre, slik som feks TiCl3, i nærvær av vann. Etterfølgende behandling av et intermediat med formel (XXIII) med et egnet reagens, slik som feks R<17>CH2COCl eller R17CH2COOC2H5, gir enten direkte en forbindelse med formel (I-b-l) eller et intermediat som kan konverteres til en forbindelse med formel (I-b-1) ved behandling med en base slik som feks kalium tert-butoksid.

Interraediater med formel (XXI) kan enkelt fremstilles ved å behandle et intermediat med formel (XVI), som beskrevet senere under sure betingelser.

Forbindelser med formel (I) hvor R<B> er et radikal med formel -N-R<1:L>R<12>, der forbindelsene er representert ved formel (I-g) kan fremstilles ved å omsette et intermediat med formel (XIII), hvor W er en passende utgående gruppe slik som feks halo, med et reagens med formel (XIV). Reaksjonen kan utføres ved å røre reaktantene i et passende løsnings-middel, slik som feks tetrahydrofuran.

Forbindelsene med formel (I) kan også fremstilles ved å konvertere forbindelser med formel (I) til andre forbindelser med formel (I).

Forbindelser hvor den stiplede linje representerer en binding kan konverteres til forbindelser hvor den stiplede linje ikke representerer en binding ved kjente hydrogener-ingsmetoder. vice versa, kan forbindelser hvor den stiplede linje ikke representerer en binding konverteres til forbindelser hvor den stiplede linje representerer en binding ved kjente oksidasjonsreaksjoner.

Forbindelser med formel (I) hvor R<8> er hydroksy, der forbindelsene er representert med formel (I-b) kan konverteres til forbindelser med formel (I-c), hvor R<8a> har meningen til R<10> unntatt for hydrogen, med kjente O-alkylerings-eller O-acyleringsreaksjoner; slik som feks ved å reagere forbindelsen med formel (I-b) med et alkyleringsmiddel slik som R<8a->W under passende betingelser, slik som feks et di-polart aprotisk løsemiddel, feks DMF i nærvær av en base, feks natriumhydrid. W er en egnet utgående gruppe, slik som feks halo eller en sulfonylgruppe.

Som et alternativ til reaksjonsprosedyren over, kan også forbindelser med formel (I-c) fremstilles ved å omsette et intermediat med formel (I-b) med et reagens med formel R<Ba->OH i surt medium.

Forbindelser med formel (I-b) kan også konverteres til forbindelser med formel (I-g) , hvor R<11> er hydrogen og R<12> er Ci-i6alkylkarbonyl, ved å omsette forbindelsen med formel (I-b) i surt medium, slik som svovelsyre, med Ci-iealkyl-CN i en Ritter-type reaksjon. Videre kan også forbindelser med formel (I-b) konverteres til forbindelser med formel (I-g), hvor R<1>1 og R1<2> er hydrogen, ved å reagere forbindelser (I-b) med ammoniumacetat og etterfølgende behandling med NH3 {aq.).

Forbindelser med formel (I-b) kan også konverteres til forbindelser med formel (I-d) , hvor R<8> er hydrogen, ved å ut-sette forbindelsene med formel (I-b) for passende reduk-sjonsbetingelser, slik som røring i trifluoreddiksyre i nærvær av et passende reduksjonsmiddel, slik som natriumborhydrid eller alternativt ved å røre forbindelsene med formel (I-b) i eddiksyre i nærvær av formamid. Videre kan forbindelser med formel (I-d) hvor R<8> er hydrogen konverteres til forbindelser med formel (I-e) hvor R<8b> er Ci-6alkyl ved å reagere forbindelsene med formel (I-d) med et reagens med formel (V) i et passende løsningsmiddel, slik som feks diglyme i nærvær av en base slik som feks kalium-butoksid.

En forbindelse med formel (I-f), definert som en forbindelse med formel (I) hvor X er svovel kan fremstilles ved å omsette den tilsvarende forbindelse med formel (I-a) med et reagens som fosforpentasulfid eller Lawessons reagens i et egnet løsemiddel, slik som feks pyridin.

Forbindelser med formel (I), hvor R<1> er hydrogen og X er oksygen, disse forbindelser defineres som forbindelser med formel (I-a-1) kan fremstilles ved å omsette et nitron med formel (VI) med anhydridet av en karboksylsyre, slik som feks eddiksyreanhydrid, derved dannes den tilsvarende ester i 2-posisjonen på kinolinenheten. Den kinolinester kan hydrolyseres in situ til det tilsvarende kinolinon ved å bruke en base, slik som feks kaliumkarbonat.

Alternativt kan forbindelser med formel (I-a-1) fremstilles ved å reagere et nitron med formel (VI) med et sulfonyl-inneholdende elektrofilt reagens, slik som feks p-toluen-sulfonylklorid i nærvær av en base slik som feks vandig kaliumkarbonat. Reaksjonen involverer initielt dannelsen av et 2-hydroksy-kinolinderivat som deretter tautomeriseres til det ønskede kinolinonderivat. Anvendelse av kjente betingelser for faseoverføringskatalyse kan øke reaksjons-hastigheten.

Forbindelser med formel (I-a-1) kan også fremstilles ved en intramolekylær fotokjemisk omleiring av forbindelsene med formel (VI). Omleiringen kan utføres ved å løse reagensene i et reaksjonsintert løsemiddel ved å bestråle ved en bølgelengde på 366 nm. Det er fordelaktig å bruke degassede løsninger og utføre reaksjonen under en inert atmosfære, slik som feks oksygenfri argon eller nitrogengass, for å minimalisere uønskede bireaksjoner eller reduksjon av mengdeutbytte.

Forbindelsene med formel (I) kan også konverteres til hverandre via kjente reaksjoner eller funksjonelle gruppetrans-formasjoner. Et antall slike transformasjoner er allerede beskrevet i tidligere. Andre eksempler er hydrolyse av karboksylestere til den tilsvarende karboksylsyre eller alkohol; hydrolyse av amider til de tilsvarende karbok-sylsyrene eller aminene; hydrolyse av nitriler til de tilsvarende amidene; amingrupper på imidazol eller fenyl kan erstattes med et hydrogen ved kjent diazoteringsreak-sjoner og etterfølgende erstatning av diazogruppen med hydrogen; alkoholer kan konverteres til estere og etere; primære aminer kan konverteres til sekundære eller tertiære aminer; dobbeltbindinger kan hydrogeneres til den korre-sponderende enkeltbinding.

Intermediater med formel (III) kan fremstilles ved å reagere et kinolinonderivat med formel (VIII) med et intermediat med formel (IX) eller et funksjonelt derivat derav under passende betingelser, slik som feks en sterk syre, feks polyfosforsyre i et passende løsemiddel. Intermediatet med formel (VIII) kan dannes ved cyklisering av et intermediat med formel (VII) ved å røre i nærvær av en sterk syre, feks polyfosforsyre. Valgfritt kan cykliseringsreak-sjonen etterfølges av et oksydasjonstrinn, som kan utføres ved å røre intermediatet dannet etter cykliseringen i et passende løsemiddel, slik som feks et halogenert aromatisk løsemiddel, feks brombenzen, i nærvær av et oksydasjons-middel, feks brom eller jod. På dette trinn kan det være passende å endre R^substituenten ved kjente funksjonelle gruppetransformasjonsreaksjoner.

Intermediater med formel (III-a-1), som er intermediater med formel (III) hvor den stiplede linje er en binding, R<1 >og R<17> er hydrogen og X er oksygen, kan fremstilles ved å starte fra et intermediat med formel (XVII), som enkelt fremstilles ved å beskytte den tilsvarende keton. Intermediatet med formel (XVII) røres med et intermediat med formel (XVIII) i nærvær av en base slik som natriumhydroksid, i et passende løsemiddel, slik som en alkohol, feks metanol. Det derved oppnådde intermediat med formel (XVI) undergår hydrolyse av ketalet og ringåpning av imidazolenheten ved å røre intermediatet med formel (XVI) med en syre, slik som feks TiCl3, i nærvær av vann. Senere brukes eddiksyreanhydrid for å fremstille et intermediat med formel (XV), som undergår ringlukking i nærvær av en base, slik som feks kalium terfc-butoksid.

Intermediater med formel (IIII-a-1) kan lett konverteres til intermediater med formel {IIII-a), definert som intermediater med formel (III) hvor den stiplede linje representerer en binding, X er oksygen, R<17> er hydrogen og R<1> er annet enn hydrogen, ved å bruke kjente N-alkyleringsprose-dyrer.

En alternativ måte å fremstille intermediater med formel (III-a-1) , hvor X er oksygen og R<1> er hydrogen, starter fra et intermediat med formel (XVI), som enkelt konverteres til intermediater med formel (XIX) ved å bruke katalytiske hydrogeneringsbetingelser, feks ved å bruke hydrogengass og palladium-på-kull i et reaksjonsinert løsemiddel, slik som feks tetrahydrofuran. Intermediater med formel (XIX) konverteres til intermediater med formel (XX) ved å underkaste intermediatene (XIX) en acetyleringsreaksjon, feks ved behandling med anhydrid av en karboksylsyre, feks eddiksyreanhydrid i et reaksjonsinert løsemiddel, feks toluen, og etterfølgende behandling med en base slik som kalium tert-butoksid i et reaksjonsinert løsemiddel, feks 1,2-dimetoksyetan. Intermediater med formel (III-a-1) kan oppnås ved å behandle intermediatet med formel (XX) under sure betingelser.

Intermediater med formel (II) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (X), hvor W er en passende utgående gruppe, slik som feks halo, med et mellomliggende keton med formel (XI). Denne reaksjon utføres ved å konvertere intermediatet med formel (X) til en organometallisk forbindelse, ved røre den med en sterk base slik som butyllitium og deretter tilsette intermediat-ketonene med formel (XI). Selv om denne reaksjon i første instans gir et hydroksyderivat (dvs R<8> er hydroksy) , kan hydroksyderivatet konverteres til et annet intermediat hvor R<8> har en annen definisjon ved utføre kjente (funksjonell gruppe) transformasjoner .

Intermediatnitronene med formel (VI) kan fremstilles ved å N-oksidere kinolinderivater med formel (XII) med et passende oksidasjonsmiddel, slik som feks m-klor-peroksybenzo-syre eller H202 i et passende løsemiddel, slik som feks diklormetan.

N-oksydasjonen kan også utføres på en forløper av et kinolin med formel (XII). Intermediatet med formel (XII) er antatt å bli metabolisert in vivo til forbindelser med formel (I) via intermediater med formel (VI). Således kan intermediater med formel (XII) og (VI) virke som prodroger for forbindelser med formel (I),

Forbindelser med formel (I) og noen av intermediatene har minst ett stereogent senter i sin struktur. Dette stereo-gene senter kan være tilstede i en R- eller en S-konfigurasjon.

Forbindelsene med formel (I) fremstilt som i fremgangsmåtene over er generelt racemiske blandinger av enantiomerer som kan separeres fra hverandre ved å følge kjente oppløsningsprosedyrer. De racemiske forbindelsene med formel (I) kan konverteres til de tilsvarende diastereomere saltformene ved reaksjon med en egnet kiral syre. De diastereomere saltformene separeres deretter feks ved selektiv eller fraksjonell krystallisering og enantiomerene fri-gjøres derfra med alkali. En alternativ måte for å separere de enantiomere former av forbindelsene med formel (I) involverer væskekromatografi ved å bruke en kiral stasjonær fase. De rene stereokjemisk isomere formene kan også avle-des fra de tilsvarende rene stereokjemiske isomere formene av de passende utgangsmaterialene, forutsatt at reaksjonene skjer stereospesifikt. Hvis en spesifikk stereoisomer er ønsket, vil fortrinnsvis forbindelsen bli syntetisert ved stereospesifikke fremgangsmåter. Disse fremgangsmåtene vil fordelaktig anvende enantiomert rene startmaterialer.

Forbindelsene av oppfinnelsen kan anvendes for å inhibere den abnormale celleveksten, inklusive transformerte celler, ved å administrere en effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Abnormal cellevekst refererer til cellevekst uavhengig av normale reguleringsmekanismer (feks tap av kontaktinhibering). Dette inkluderer den abnormale vekst av: (1) tumorceller (tumorer) som uttrykker et aktivert ras-onkogen; (2) tumorceller hvor ras-proteinene er aktivert som et resultat av onkogen mutasjon av et annet gen; (3) benigne og maligne celler av andre celledelings-sykdommer hvor avvikende ras-aktivering skjer. Videre har det blitt foreslått i litteraturen at ras-onkogener ikke bare bidrar til veksten av tumorer in vivo ved en direkte effekt på tumorcelleveksten, men også indirekte, dvs ved å lette tumorindusert angiogenese (Rak. J. et al, Cancer Research, 55, 4575-4580, 1995). Således kunne farmakologisk målsøkende mutante ras-onkogener muligens undertrykke fast tumorvekst in vivo, delvis, ved å inhibere tumorindusert angiogenese.

Forbindelsene kan også anvendes for å inhibere tumorvekst ved å administrere en effektiv mengde av en forbindelse av den foreliggende oppfinnelse, til et individ, feks et pattedyr (og mer spesielt et menneske) som trenger slik behandling. Spesielt kan forbindelsene anvendes for å inhibere veksten av tumorer som uttrykker et aktivert ras-onkogen ved administrering av en effektiv mengde av forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på tumorer som kan inhiberes, men ikke begrenset til, lunge-cancer, (feks adenokarsinom), pankreatiske cancere (feks pankreatisk karsinom slik som feks eksokrint pankreatisk karsinom), koloncancere (feks kolorektale karsinomer, slik som feks kolon-adenokarsinom og kolonadenoma), hematopoie-tiske tumorer av lymfoid avstamming (feks akutt lymfocyt-tisk levkemi, B-cellelymfom, Burkitts lymfom), myeloide levkemier (feks akutt myelogen levkemi (AML)), tyreoid follikulær cancer, myelodysplastisk syndrom (MDS), tumorer av mesenkymal opprinnelse (feks fibrosarkomer og rabdo-myosarkomer), melanomer, teratokarsinomer, nevroblastomer, gliomer, benign hudtumor (feks keratoakantomer), brystkar-sinom, nyrekarninom, eggstokk-karsinom, blærekarsinom og epidermalt karsinom.

Forbindelsene kan også anvendes for å inhibere celle-delings sykdommer, både benigne og maligne, hvor ras-proteiner er avvikende aktivert som et resultat av onkogen mutasjon i gener, dvs ras-genet i seg selv er ikke aktivert ved mutasjon til en onkogen mutasjon til en onkogen form, idet inhiberingen oppnås ved administrasjonen av en effektiv mengde av forbindelsen beskrevet her, til et individ som trenger en slik behandling. Feks kan den benigne celle-delingsforstyrrelse nevrofibromatose, eller tumorer hvor ras er aktivert pga mutasjon eller overekspresjon av tyro-sinkinase-onkogener inhiberes av forbindelsene av denne oppfinnelse.

Således viser den foreliggende oppfinnelse forbindelsene med formel (I) til anvendelse som en medisin, samt anven-delsen av disse forbindelsene med formel (I) for fremstilling av et medikament for å behandle én eller flere av de over nevnte tilstandene.

Noen av intermediatene med formel (XIII), hvor W er halo kan også vise farnesylprotein-transferaseinhiberende aktivitet.

I betraktning av deres nyttige farmakologiske egenskaper, kan forbindelsene formuleres i forskjellige farmasøytiske former for administråsjonsformål. For å fremstille de farmasøytiske sammensetningene av denne oppfinnelsen kombineres en effektiv mengde av en spesiell forbindelse, i base- eller syreaddisjonsform, som den aktive ingrediens i intim blanding med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff, hvilket bærestoff kan ha en rekke former avhengig av preparatformen ønsket for administrering. Disse farmasøy-tiske sammensetningene er ønskelig i enhetsdoseringsformer egnet, fortrinnsvis, for administrasjon oralt, rektalt, perkutant eller ved parenteral injeksjon. Feks for å fremstille sammensetningene i orale doseringsformer, kan hvilke som helst av de vanlige farmasøytiske mediene anvendes, slik som feks vann, glykoler, oljer, alkoholer, o.l. i tilfelle av oral flytende preparater, slik som suspensjoner, siruper, eliksirer og løsninger; eller faste bærestoffer slik som stivelser, sukkere, kaolin, smøremid-ler, bindemidler, oppløsningsmidler, o.l. i tilfelle av pulvere, piller, kapsler og tabletter. Pga av deres enkle administrasjon representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doseringsenhetsform, hvor faste farma-søytiske bærestoffer opplagt anvendes. For parenterale sammensetninger vil bærestoffet vanligvis omfatte sterilt vann, minst i stor del, selv om andre ingredienser, feks for å hjelpe løslighet, kan inkluderes. Injiserbare løsnin-ger kan feks fremstilles hvor bærestoffet omfatter saltløs-ning, glukoseløsning eller en blanding av salt- og glukose-løsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles hvor passende flytende bærestoffer, suspensjonsmidler, o.l. kan anvendes. I sammensetningene egnet for perkutan administrasjon omfatter bærestoffet eventuelt et pentrasjonsøkende middel og/eller et egnet fuktemiddel, eventuelt kombinert med egnede tilsetningsstoffer av en hvilken som helst natur i mindre deler, hvilke tilsetningsstoffer ikke forårsaker signifikante ødeleggende effekter på huden. Tilsetnings-stoffet kan lette administrasjonen til huden og/eller være til hjelp for å fremstille de ønskede sammensetninger. Disse sammensetningene kan administreres på forskjellige måter, feks som et transdermalt plaster, som et «spot-on», som en salve. Det er spesielt fordelaktig å formulere de tidligere nevnte farmasøytiske sammensetninger i doseringsenhetsformer for å lette administrasjonen og uniformiteten av doseringen. Doseringsenhetsform brukt i spesifikasjonen og kravene her refererer til fysisk diskrete enheter egnet som enhetsdoseringer, hver enhet inneholder en forhånds-bestemt kvantitet av aktiv ingrediens beregnet for å frembringe den ønskede terapeutiske effekt i sammen med det nødvendige farmasøytiske bærestoff. Eksempler på slike doseringsenhetsformer er tabletter (som inkluderer skårne eller belagte tabletter), kapsler, piller og pulverpakker, kjeks, injiserbare løsninger eller suspensjoner, teskje-full, spiseskjefull, o.l. og segregaterte multipler derav.

Fagmannen kan enkelt bestemme den effektive mengde fra testresultatene presentert senere. Generelt er det forven-tet at en effektiv mengde vil være fra 0,0001 mg/kg - 100 mg/kg kroppsvekt, og i spesielle tilfeller fra 0,001 mg/kg - 10 mg/kg kroppsvekt. Det kan være passende å administrere den krevende dose som to, tre, fire eller flere underdoser ved passende intervaller gjennom dagen. Underdosene kan formuleres som enhetsdoseringsformer, feks som inneholder 0,01-500 mg, og spesielt 0,1-200 mg aktiv ingrediens per enhetsdoseform.

Eksperimentell del

Heretter betyr «THF» tetrahydrofuran, «DIPE» betyr diiso-propyleter, «DCM» betyr diklormetan, «DMF» betyr N, N-dimetylformamid og «ACN» betyr acetonitril. For noen forbindelser med formel (I) ble den absolutte stereokjemiske konfigurasjon ikke eksperimentelt bestemt. I de tilfeller ble den stereokjemisk isomere form som ble isolert først kalt «A» og den andre «B», uten ytterligere referanse til den virkelige stereokjemiske konfigurasjon.

A. Fremstilling av intermediatene

Eksempel A. l

la) N- fenyl-3-(3-klorfenyl)-2-propenamid {58,6 g) og polyf osf orsyre {580 g) ble rørt ved 100°C over natten. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing, og ga kvantitativt (±)-4-(3-klorfenyl)-3,4-dihydro-2(1H)-kinolinon (interm. 1-a) .

lb) Intermediat (l-a) (58,6 g), 4-klorbenzosyre (71,2 g) og

polyf osf orsyre (580 g) ble rørt ved 140°C i 48 t. Blandingen ble helt på isvann og filtrert fra. Presipitatet ble vasket med vann, deretter med en fortynnet NH4OH-løsning og tatt opp i DCM. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert fra og dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 99/1/0,1). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn, og omkrystallisert fra (CH2C12/CH3OH/DIPE, som ga 2,2 g (±)-6-(4-klorbenzoyl)-4-(3-klorfenyl)-3,4-dihydro-2{ 1H)-kinolinon (interm. 1-b, smp. 194,8°C) .

lc) Brom (3,4 ml) i brombenzen (80 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en løsning av intermediat (1-b)(26 g) i brombenzen (250 ml) og blanding ble rørt ved 160°C over natten. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og basifisert med NH4OH. Blandingen ble dampet inn, residuet ble tatt opp i ACN og filtrert fra. Presipitatet ble vasket med vann og lufttørket, som ga 24 g (92,7%) av produktet. En prøve ble omkrystallisert fra (CH2CI2/CH3OH/DIPE, som ga 2,8

g 6-(4-klorbenzoyl)-4-{3-klorfenyl)-2( 1H) kinolinon; smp. 234,8°C (interm. 1-c).

Id) Jodmetan (6,2 ml) ble tilsatt til en blanding av intermediat (1-c)(20 g) og benzyltrietylammoniumklorid (5,7 g) i tetrahydrofuran {200 ml) og natriumhydroksyd (ION)(200 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Etylacetat ble tilsatt og blandingen ble dekantert. Det organiske lag ble vasket med vann, tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekronratografi på silikagel (eluent: CH2C12/CH30H/NH40H 99,75/0,25/0,1). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn og ga 12,3 g (75%) 6-(4-klorbenzoyl)-4-(3-klorfenyl)-l-metyl-2 (1H)-kinolin; smp. 154,7°C (interm. 1-d) .

På en tilsvarende måte, men ved å starte fra intermediat (1-b), (+)-6-(4-klorbenzoyl)-4-(3-klorfenyl)-3,4-dihydro-l-metyl-2(IK)-kinolinon (interm. l-e) fremstilt.

Eksempel A. 2

Butyllitium i heksan {1,6 M)(12,75 ml) ble tilsatt dråpevis ved -20°C under N2 til en løsning av 6-brom-4-(3-klorfenyl)-2-metoksykinolin (6,7 g) i THF (60 ml) og blandingen ble rørt ved -20°C i 30 min. En løsning av 1-butyl-lH-imidazol-5-yl)(4-klorfenyl)metanon (3,35 g) i tetrahydrofuran (30 ml) ble tilsatt ved -20°C under N2 og blandingen ble rørt ved romtemperatur i én natt. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekronratografi på silikagel (eluent: CH2Cl2/CH3OH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn, som ga 2,5 g (totalt 48%) (±)-a-(l-butyl-lff-imidazol-5-yl) -4- {3-klorfenyl) -a- (4-klorfenyl)-2-metoksy-6-kinolinmetanol (interm. 2).

Eksempel A. 3

3a) Butyllitium (30,1 ml) ble tilsatt langsomt ved -78°C til en løsning av N,iV-dimetyl-lH-imidazol-l-sulfonamid (8,4

g) i tetrahydrofuran (150 ml) og blandingen ble rørt ved

-78°C i 15 min. Klortrietylsilan (8,1 ml) ble tilsatt og

blandingen ble rørt til temperaturen nådde 20°C. Blandingen ble avkjølt til -78°C, butyllitum (30,1 ml) ble tilsatt, blandingen ble rørt ved -78°C i 1 t og tillatt å stige til -15°C. Blandingen ble avkjølt igjen til -78°C, en løsning av 6-(4-klorbenzoyl)-1-metyl-4-fenyl-2(lft)-kinolinon (15 g) i tetrahydrofuran (30 ml) ble tilsatt og blandingen ble rørt til temperaturen nådde 2 0°C. Blandingen ble hydrolysert og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing, som ga 26 g (100%) (±)-4-[(4-klorfenyl)(1,2-dihydro-l-metyl-2-okso-4-fenyl-6-kinolinyl)hydroksymetyl]- N, N-dimetyl-2-(trietyl-silyl) -lff-imidazol-l-sul f onamid (interm. 3-a) .

En blanding av intermediat (3-a)(26 g) i svovelsyre (2,5 ml) og vann (250 ml) ble rørt og varmet ved 110°C i 2 t. Blandingen ble helt på is, basifisert med NH4OH og ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2C13/-CH3OHNH4OH 99/1/0,2). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn, og ga 2,4 g (11%) (±)-4-[(4-klorfenyl)(1,2-dihydro-1-metyl-2-okso-4-fenyl-6-kinolinyl)hydroksymetyl]-N,N-dimetyl- 1H-imidazol-1-sulfonamid (interm. 3-b).

Eksempel A. 4

Forbindelse (3)(3 g) ble tilsatt ved romtemperatur til tionylklorid (25 ml). Blandingen ble rørt og refluksert ved 40°C over natten. Løsningen ble dampet inn til tørrhet. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing, og ga 3,49 g (±)-4-(3-klorfenyl)-l-metyl-6-[1-(4-metylfenyl)-1-(4-metyl-4H-pyrrol-3-yl)etyl]-2-(1H) -kinolinonhydroklorid (interm. 4) .

Eksempel A. 5

a) Toluen (1.900 ml) ble rørt i en rundkolbe (5 1) ved å bruke vannseparator. (4-klorfenyl)(4-nitrofenyl)metanon

(250 g) ble tilsatt porsjonsvis. p-toluensulfonsyre (54,5 g) ble tilsatt porsjonsvis. Etylenglykol (237,5 g) ble helt ut i blandingen. Blandingen ble rørt og refluksert i 48 t.

Løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble løst i etylacetat (5 1) og vasket to ganger med en K2C03 10% løsning. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble rørt i DIPE, filtrert fra og tørket (vakuum, 40°C, 24 t) , og ga 265 g (91%) 2-(4-klorfenyl)-2-(4-nitrofenyl)-1,3-dioksolan (interm. 5-a) .

b) Natriumhydroksid (16,4 g) og (3-metoksyfenyl)acetonitril

(20,6 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av

interm. (5-a)(25 g) i metanol (100 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Vann ble tilsatt, presipitatet ble filtrert fra, vasket med kald metanol og tørket. Produktet ble brukt uten ytterligere rensning, og ga 30 g (90%) 5-[2-(4-klorfenyl)-1,3-dioksolan-2-yl]-3-(3-metoksyfenyl)-2,1-benzisoksazol (interm. 5-b).

c) Interm. (5-b)(30 g) i THF (250 ml) ble hydrogenert med palladium på karbon (3 g) som en katalysator ved romtemperatur i 12 t under et 2,6 IO<5> Pa trykk i et Parr-apparat. Etter opptak av H2 (1 ekvivalent), ble katalysatoren filtrert gjennom celitt og filtratet ble dampet inn til tørr-het. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing, og ga 31,2 g (100%) (3-metoksyfenyl)[2-amin-5-[2-(4-klorfenyl)-1,3-dioksolan-2-yl]fenyl]metanon (interm. 5-c). d) Eddiksyreanhydrid (13,9 ml) ble tilsatt til en løsning av interm. (5-c) (31,2 g) i toluen (300 ml) og blandingen ble rørt og refluksert i 2 t. Blandingen ble dampet inn til tørrhet og produktet ble brukt uten ytterligere rensing, og ga 36,4 g (100%) N- [2-(3-metoksybenzoyl)-4-[2-(4-klorfenyl)-1,3-dioksolan-2-yl]fenyl]acetamid (interm. 5-d). e) Kalium tert-butoksid (33 g) ble tilsatt porsjonsvis ved romtemperatur til en løsning av intermediat (5-d)(36,4 g) i 1.2- dimetoksyetan (350 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble hydrolisert og ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing, og ga 43 g 6-[2-(4-klorfenyl)-1.3- dioksolan-2-yl]-4-(3-metoksyfenyl)-2(1H)-kinolinon (interm. 5-e). f) En blanding av intermediat (5-e)(43 g) i HC1 (3N, 400 ml) og metanol (150 ml) ble rørt og refluksert over natten.

Blandingen ble avkjølt og filtrert fra. Presipitatet ble vasket med vann og dietyleter og tørket. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing, og ga 27 g (94%) 6-(4-klor-benzoyl ) -4- (3-metoksyf enyl) -2 (1H) -kinolinon (interm. 5-f).

g) Metyljodid (1,58 ml) ble tilsatt til en løsning av intermediat (5-f)(7,6 g) og benzyltrietylammoniumklorid

(BTEAC)(2,23 g) i THF (80 ml) og natriumhydroksid (40%, 80 ml). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 t. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble renset med flash kolonnekromatografi på silikagel (eluent: DCM 100%). De ønskede fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av, og ga 7,1 g (90%) 6-(4-klorbenzoyl)-4-(3-metoksyfenyl)-l-metyl-2(1H) - kinolinon (interm. 5-g).

Eksempel A. 6

a) 3-(3-klorfenyl)-5-[2-(4-klorfenyl)-1,3-dioksolan-2-yl]-2,1-benzisoksazol (interm. 6-a) ble fremstilt analogt som

intermediat (5-b).

b) En blanding av intermediat (6-a)(30 g) i HC1 3 N (220 ml) og metanol (165 ml) ble rørt ved 100°C i 5 t. Blandingen ble helt på is og basifisert med NH3 (aq.) . Presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann og dietyleter og tørket, og ga 24,9 g (93%) (4-klorfenyl)[3-(3-klorfenyl)-2,l-benzisoksazol-5-yl]metanon (interm. 6-b). Produktet ble brukt uten ytterligere rensing. c) Butyllitium i heksan (10 ml) ble tilsatt langsomt ved -70°C under N2-strøm til en løsning av 1-metylimidazol (1,31 g) i THF (30 ml). Blanding ble rørt ved -70°C i 45 min. Klortrietylsilan (2,7 ml) ble tilsatt. Blandingen ble tillatt å varmes til 15°C og avkjølt til -70°C. Butyllitium (10 ml) ble tilsatt langsomt. Blandingen ble rørt ved -70°C ilt, tillatt å varme til -15°C og avkjølt til -70°C. En • løsning av intermediat (6-b)(4,9 g) i THF (60 ml) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved -70°C i 30 min, deretter hydrolysert med vann, ekstrahert med etylacetat og dekantert. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble dampet inn. Residuet (8,2 g) ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 96/4/0,2) og krystallisert fra 2-propanon/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 1,5 g (25%) (±)-3-(3-klorfenyl)-a-(4-klorfenyl)-a-(1-metyl- 1H- imidazol-5-yl)-2,l-benzisoksazol-5-metanol (interm. 6-c). d) TiCl3/15% i H20 (200 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat (6-c)(38 g) i THF (300 ml).

Blanding ble rørt ved romtemperatur i 90 min. Blandingen ble helt ut på is, basifisert med K2C03, filtrert over celitt, vasket med etylacetat og dekantert. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 97/3/0,1 og 95/5/0,1), og ga 18,7 g (49%) (±)-[2-amin-5-[(4-klorfenyl)hydroksy(l-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl] fenyl](3-klorfenyl)metanon (interm. 6-d) .

B. Fremstilling av sluttforbindelser

Eksempel B. l

1-metylimidazol (4,69 ml) i tetrahydrofuran (100 ml) ble rørt ved -78°C. En løsning av butyllitium i heksan (2,5 M)(36,7 ml) ble tilsatt dråpevis og blandingen ble rørt ved

-78°C i 15 min. Klortietylsilan (9,87 ml) ble tilsatt og blandingen ble brakt til romtemperatur. Blandingen ble avkjølt til -78°C, en løsning av butyllitium i heksan (2,5 M)(36,7 ml) ble tilsatt dråpevis, blandingen ble rørt ved -78°C i 1 t og brakt til -15°C. Blandingen ble avkjølt til -78°C, en løsning med intermediat (1-d)(20 g) i THF (40 ml) ble tilsatt og blandingen ble brakt til romtemperatur. Blandingen ble hydrolisert ved 0°C og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet, og ga 36 g av produktet. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjonene ble samlet, dampet inn og krystallisert fra 2-propanon, CH3OH og (C2H5)20. Presipitatet ble filtrert fra, og vasket med (C2H5)20 og tørket, og ga 12,4 g (52%) (±)-4-(3-klorfenyl) -6-[(4-klorfenyl)hydroksy(l-metyl-lff-imidazol-5-yl)-metyl]-l-metyl-2(lff)-kinolinon; forb. 3, smp. 233,6°C).

På en tilsvarende måte, men ved å bruke intermediat (5-g) eller intermediat (l-e) i stedet for intermediat (l-d), ble hhv. (±) -6- [ (4 -kl or f enyl) hydroksy (1-metyl-1 Jf-imidazol- 5-yl) metyl] -4- (3-metoksyfenyl) - l-metyl-2 (lff) -kinolinon (forb. 36) og <±)-4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl)hydroksy(1-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl]-3,4-dihydro-l-metyl-2-(lff) - kinolinon (forb. 127) fremstilt.

Eksempel B. 2

Saltsyre (60 ml) ble tilsatt til en løsning av intermediat (2) (2,5 g) i THF (10 ml) og blandingen ble rørt og varmet ved 100°C i 3 t. Blandingen ble avkjølt, presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann, deretter med dietyleter og tørket, og ga 2,7 g (100%) (+)-6- [ (1-butyl-l/f-imidazol-5-yl) - (4 -klor f enyl) hydroksymetyl] -4- (3-klorfenyl) -2 (l/f) -kinolinon (forb. 8).

Eksempel B. 3

Natriumhydrid (0,28 g) ble tilsatt til en blanding av forbindelse (3) (3 g) i DMF (50 ml) under N2 og blandingen ble rørt i 15 min. Jodmetan (1,5 ml) ble tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur ilt. Blandingen ble hydrolysert og ekstrahert med dietyleter og metanol. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet, og ga 4,4 g av residuet. Residuet ble renset ved kolonnekromatograf i på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 95,5/4,5/0,2). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn. Produktet ble konvertert til etandisyresalt (1:1) i 2-propanon og filtrert fra. Residuet ble krystallisert fra 2-propanon, dietyleter og DIPE. Presipitatet ble filtrert fra, og vasket med dietyleter, tørket og omkrystallisert fra 2-propanon, metanol og DIPE. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med dietyleter og tørket, og ga 0,95 g (25%)

(±)-4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl)metoksy(1-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl] - l-metyl-2 (l/f) -kinolinonetandioat (1:1) dihydrat; (forb. 4, smp. 154,6°C) .

Eksempel B. 4

Jodmetan (0,38 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en løsning av forb. (8) (2,44 g) og N, N, N-trietylbenzen-metanaminiumklorid (0,54 g) i tetrahydrofuran (30 ml) og natriumhydroksid (40%) (30 ml) og blanding ble rørt ved romtemperatur i 3 t. Vann ble tilsatt og blandingen ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert fra og dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatograf i på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 96,5/3,5/0,1). De rene fraksjonene ble samlet, dampet inn og krystallisert fra 2-propanon og DIPE. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med dietyleter og tørket, og ga 1,4 g (56%) (±)-4-(3-klorfenyl)-6-[(1-butyl-lff- imidazol-5-yl) (4-klorfenyl)hydroksymetyl]-l-metyl-2-(l/f)-kinolinon; (forb. 9, smp. 174,6°C) .

Eksempel B. 5

Jodmetan (1,4 ml) ble tilsatt til en blanding av (±)-6-[(4-klorfenyl) - lff-imidazol-4-ylmetyl] -1-metyl-4-fenyl-2 (l/f) - kinolinon (7,5 g) og benzyltrietylammoniumklorid (2 g) i THF (75 ml) og natriumhydroksid (75 ml) og blanding ble rørt ved romtemperatur ilt. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04), filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2Cl2/CH3OH/NH4OH 98,5/1,5/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og dampet inn. Fraksjon 1 (3,5 g) ble omkrystallisert fra dietyleter, og ga 3,3 g (42%) (±)-6-[ (4-klorfenyl) (1-metyl-l/f-imidazol-4-yl)metyl] -l-metyl-4-fenyl-2 (l/f)-kinolinon; smp. 149,9°C (forb. 44). Fraksjon 2 ble omkrystallisert fra 2-propanon, metanol og dietyleter, og ga 1,6 g (20%) (±)-6-[ (4-klorfenyl) (l-metyl-l/f-imidazol-5-yl)metyl] -l-metyl-4-f enyl-2 (l/f) -kinolinon (forb. 2, smp. 96,8°C).

Eksempel B. 6

Natriumborhydrid (5,6 g) ble tilsatt porsjonsvis ved 0°C under N2 til forbindelse (3)(7,2 g) oppløst i trifluoreddiksyre (150 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble helt på is, basifisert med NaOH 3N, deretter konsentrert NaOH og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatograf i på silikagel {eluent: CH2CI2/CH3OH 95/5). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn, og ga 4,3 g (62%) av fraksjon 1; 0,2 g (3%) av fraksjon 2 og 2 g (29%) av fraksjon 3. Fraksjon l ble konvertert til etandisyresaltet (1:1) i 2-propanon og dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med dietyleter og tørket, og ga 4,7 g (55%)

(±) -4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl) (1-metyl-l/f-imidazol-5-yl)metyl]-l-metyl-2(l/f) -kinolinonetandiotat (1:1).monohydrat (forb. 5, smp. 157,4°C) .

Eksempel B. 7

En løsning av forbindelse 90 (4,2 g) i 1,2-dimetoksyetan (70 ml) ble rørt under N2 i 30 min. Jodmetan (0,83 ml), etterfulgt av kalium eerfc-butoksid (2 g) ble tilsatt porsjonsvis og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 0 min. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: cykloheksan/2-propanol/NH4OH 85/5/0,5 til 80/20/1) og konvertert til etandisyresaltet, krystallisert fra 2-propanon og filtrert fra, og ga 1,16 g (23,6%)

<±) -4- (3-klorfenyl) -6- [1- (4-klorfenyl) -1 (1 -metyl-l/f-imidazol -5-yl)etyl]-l-metyl-2(l/f)-kinolinon.etandioat (1:1); {forb. 12, smp. 203,9°C).

På en tilsvarende måte, men ved å erstatte jodmetan med diklormetan eller dibrometan, ble hhv. (±)-6-[2-klor-l-(4-klorfenyl)-1-(1-metyl-l/f- imidazol-5-yl)etyl]-4-(3-klorfenyl) -l-metyl-2(l/f) -kinolinonetandioat (1:1) (forb. 69) og (±)-6-[2-brom-l-(4-klorfenyl)-1-(1-metyl-l/f-imidazol-5-yl) etyl]-4-(3-klorfenyl)-l-metyl-2 (l/f)-kinolinon (forb. 70) fremstilt.

Eksempel B. 8

a) Forbindelse (3)(3 g) ble separert (til sine enantiomerer) og renset ved HPLC over Chiracel OD (20 um; eluent: heksan/etanol 50/50). De rene (A)-fraksjonene ble samlet, og løsemidlet ble dampet inn, og ga 1,6 g ((A);

LCI:>99%). De rene (B)-fraksjonene ble samlet, og løsemidlet ble dampet inn, og ga 1,5 g ((B); LCI:>99%).

(A)-residuet ble løst i 2-propanol og konvertert til etandisyresaltet (1:1). Presipitatet ble filtrert fra og

tørket, og ga 0,6 g (17%) (A)-4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl)-hydroksy(l-metyl-1Jf-imidazol-5-y1)metyl]-1-metyl-2 (l/f)-kinolinonetandioat (1:1); [a] ™ = + 17,96° (c= 1% i metanol)(forb. 23). (B)-residuet ble løst i 2-propanol og konvertert til etandisyresaltet (1:1). Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 0,6 g (17%) (B)-4- (3-klorfenyl) -6- [ (4-klorfenyl)hydroksy(1 -metyl-lJf-imidazol -5-yl)metyl]-l-metyl-2(lJf)-kinolinonetandioat (1:1) ;

[a][a]^= -18,87° (c= 1% i metanol) (forb. 24).

b) Forbindelse 14 (4 g) ble separert (til sine enahtiome-rer) og renset ved chiral kolonnekromatografi på Chiralcel

OD (25 cm; eluent: 100% etanol; strøm: 0,5 ml/min; bølge-lengde: 220 nm). De rene (A)-fraksjonene ble samlet, og løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble oppløst i DCM (100 ml), filtrert, og filtratet ble dampet inn. Residuet ble rørt i DIPE (100 ml), filtrert fra og tørket, og ga 1,3 g (A)-6-[amin(4-klorfenyl)(1-metyl-lJf-imidazol-5-yl) metyl]-4-(3-klorfenyl)-l-metyl-2 (lJf)-kinolinon (forb. 74).

De rene (B)-fraksjonene ble samlet og dampet inn. Residuet ble krystallisert fra 2-propanol. Presipitatet ble filtrert fra, og ga 1,3 g (B)-6- [amin(4-klorfenyl) (l-metyl-l/f-imidazol- 5-yl)metyl] -4- (3-klorfenyl) -l-metyl-2- (lff) -kinolinon [a] [a] 2,0 = +22,86° (c=49,22 mg/5 ml i metanol) (forb. 75) .

Eksempel B. 9

Luft ble boblet gjennom en løsning av forbindelse (47)(3,6

g) i THF (40 ml) i 30 min. 2-metyl-2-propanol-kaliumsalt (4,4 g) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur

i 3 t, hydrolysert og deretter ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn, og ga 2,9 g av produktet. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2Cl2/CH3OH/NH4OH 97,5/2,5/0,1). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av. Residuet ble krystallisert fra 2-propanon/DlPE. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 1,3 g (35%) (±)-4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl)hydroksy(1-metyl-IK-imidazol-4-yl)metyl]-1-metyl-2(IK)kinolinon (forb. 48).

Eksempel B. 10

En blanding (±)-4-[(4-klorfenyl)(1,2-dihydro-l-metyl-2-okso-4-fenyl-6-kinolinyl)hydroksymetyl]- N, N- dimetyl- 1K-imidazol-l-sulfonamid (2,4 g) i saltsyre (10 ml), vann (30 ml) og metanol (15 ml) ble rørt og varmet ved 110°C i 14 t. Blandingen ble avkjølt, basifisert med NH3 (aq.) og ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert fra og dampet inn til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2C12/-CH3OH/NH4OH 95/5/0,2). De rene fraksjonene ble samlet og dampet inn. Residuet (1,25 g) ble krystallisert fra 2-propanon/DIPE, og ga l g (48,3%) (±)-6-[(4-klorfenyl)-hydroksy (IK-imidazol-4-yl) metyl] -l-metyl-4-f enyl-2 (IK) - kinolinonmonohydrat (forb. 43).

Eksempel B. ll

Forbindelse (3)(4 g) ble løst i DCM (10 ml) og eddiksyre (5,6 ml) ved 45°C. Sinkklorid (5,5 g), etterfulgt av cyano-eddiksyre (3,5 g) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 120°C i 3 t og deretter ved 160°C i 10 t. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble vasket med K2C03 10%, tørket (MgS04) , filtrert, og løsemid-let ble dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 96/4/0,2), krystallisert fra 2-propanon/DIPE, filtrert fra og tørket, og ga 1,95 g (45%) (±)-4-(3-klorfenyl)-p-(4-klorfenyl)-1,2-dihydro-l-metyl-P-(1-metyl-lff-imidazol-5-yl)-2-okso-6-kino-linpropannitril,- (forb. 25, smp. 151,3°C) .

Eksempel B. 12

Svovelsyre (l ml) ble tilsatt dråpevis til acetonitril (30 ml), under røring. Forbindelse 3 (3 g) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 80°C i 3 t og deretter avkjølt. K2C03 10% ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn til tørrhet. Residuet (3,58 g) ble løst i 2-propanon og konvertert til etandisyresaltet (1:1). Presipitatet ble filtrert fra, tørket og krystallisert fra 2-propanon/CH3OH. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 3,5 g (92%) (±)-J7-[ (4-klorfenyl)[4-(3-klorfenyl)-1,2-dihydro-l-metyl-2-okso-6-kinoli-nyl] {1-metyl-lff- imidazol-5-yl)metyl]acetamidetandioat (1:1)(forb. 56).

Eksempel B. 13

NH3 (aq.)(40 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 4 (7 g) i THF (40 ml). Blandingen ble rørt ved 80°C ilt, deretter hydrolysert og ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: toluent/2-propanol/NH40H 80/20/1). De rene fraksjonene ble samlet og løse-midlet ble dampet av, og ga 4,4 g (±)-6-[amin(4-klorfenyl)-(1-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl]-4-(3-klorfenyl)-1-metyl-2(lff)-kinolinon (forb. 14).

Eksempel B. 14

En løsning av forbindelse 36 (6,2 g) i DCM (140 ml) ble avkjølt og tribromboran (32 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i to dager. Blandingen ble helt isvann, basifisert med NH3 (aq.) og ekstrahert med CH2Cl2/CH3OH. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn til tørrhet, og ga 6 g (100%) (±)-6-[ (4-klorfenyl) -hydroksy (1-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl]-4-(3-hydroksyfenyl)-l-metyl-2(lff)-kinolinon (forb. 54).

Eksempel B. 15

En blanding av forbindelse 54 (2,5 g), 2-klor-iT,Jff-dimetyl-etanamin (1,9 g) og kaliumkarbonat (2,2 g) i ACN (50 ml) og DMF (50 ml) ble rørt ved 100°C over natten. Løsemidlet ble dampet inn til tørrhet. Residuet ble tatt opp i CH2Cl2/vann og dekantert. Det organiske lag ble tørket, filtrert og løsemidlet ble dampet inn. Residuet (2,7 g) ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 97/3/0,1 til 90/10/0,1). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av. Residuet ble konvertert til etandisyresaltet (1:1) i 2-propanon. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med 2-propanon/dietyleter og tørket. Residuet ble konvertert til den frie base. Presipitatet ble filtrert fra og tørket. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 0,35 g (12%)

{+)-6-[(4-klorfenyl)hydroksy(1-metyl-lff-imidazol-5-yl)-metyl]-4-[3-[2-(dimetylamin)etoksy]-fenyl]-l-metyl-2(lff) - kinolinon (forb. 62).

Eksempel B. 16

P4S10 (12 g) ble tilsatt til en blanding av forbindelse 90 (6 g) i pyridin (72 ml). Blandingen ble rørt og refluksert i 6 t. Isvann ble tilsatt. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann og tatt opp i DCM. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble dampet inn til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatograf i på silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH 97,5/2,5/- 0,1). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet dampet inn. Residuet ble krystallisert fra 2-propanon/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket og ga 1 g (±)-4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorfenyl) (1-metyl- 1H- imidazol-5-yl)-metyl]-l-metyl-2 (lJf) -kinolinon (forb. 128).

Eksempel B. 17

En blanding av etylmalonylklorid (6,4 ml) i DCM (50 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en løsning av intermediat (6-d)(15 g) og pyridin (10,7 ml) i DCM (150 ml). Blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Vann ble tilsatt og blandingen ble dekantert. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet av. Residuet (21 g) ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2Cl2/2-propanol/NH4OH 92/8/0,4). De ønskede fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av, og ga 10,9 g (60%) (±)-etyl-4-(3-klorfenyl)-6-{(4-klorfenyl)hydroksy-(l-metyl-1H- imidaz ol-5-yl)metyl]-1,2-dihydro-2-okso-3-kino-linkarboksylat (forb. 144).

Eksempel B. 18

a) En blanding av benzoylklorid (3,1 ml) i DCM (25 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en løsning av intermediat (6-d)(7 g) og pyridin (5 ml) i DCM (70 ml). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 45 min. Vann ble tilsatt og blandingen ble dekantert. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn, og ga 8,8 g (±) - N-[2-(3-klorbenzoyl)-4-[(4-klorfenyl)hydroksy(1-metyl-1H-imidazol-5-yl)metyl]fenyl]benzenacetamid (interm. 7). Produktet ble brukt uten videre rensing. b) Kalium tert-butoksid (8,7 g) ble tilsatt til en blanding av intermediat 7 (8,8 g) i DME (70 ml). Blandingen ble rørt ved 50°C i 3 t. Vann (5 ml) ble tilsatt og løsemidlet ble dampet inn, og ga 8,5 g {+)-4-(3-klorfenyl)-6-[(4-klorf enyl) hydroksy (1 - me t y 1 -1 Jf- imida z o 1 - 5 - y 1) me tyl ] - 3 - f enyl - 2(1H)-kinolinon (forb. 140).

Eksempel B. 19

NH3 (aq.) (150 ml) ble avkjølt til 5°C. En løsning av (±)-4-(3-klorfenyl) -l-metyl-6- ti- (4-me tyl f enyl) -1- (4-metyl-4Jf-pyrrol-3-yl)etyl]-2 (lJf)-kinolinonhydroklorid (16,68 g) i THF (150 ml) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 t, dekantert og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert og løsemidlet ble dampet inn til tørrhet. Reaksjonen ble utført to ganger. Residuene ble kombinert og renset ved kolonnekromatograf i på silikagel (eluent: toluen/2-propanol/NH4OH 70-29-1) . De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av. Residuet ble krystallisert fra CH2Cl2/CH3OH/- CH3CN. Presipitatet ble filtrert fra og moderlaget ble dampet inn til tørrhet, renset ved kolonnekromatografi (eluent: CH3OH/NH4OAc (0,5% i H20) 70/30). To rene fraksjoner ble samlet og deres løsningsmiddel ble dampet av til tørrhet. Fraksjon 2 ble omkrystallisert fra CH2Cl2/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 0,8 g (±) -6- [amin (4-klorf enyl) (l-metyl -1 Jf-imidazol - 5-yl) metyl]-3 - klor-4-(3-klorfenyl)-l-metyl-2 (lJf)-kinolinon (forb. 143).

Eksempel B. 20

Svovelsyre (1 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av forbindelse 3 (3,5 g) i metoksyacetonitril (10 ml) og blandingen ble rørt og varmet ved 80°C i 3 t. Blandingen ble avkjølt, helt å is, basifisert med NH3 (aq.) og filtrert fra. Presipitatet ble tatt opp i DCM. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble dampet av. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2Cl2/CH3OH/NH4OH 96/4/0,3). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av. Residuet ble konvertert til hydrokloridsaltet (1:1) og krystallisert fra ACN. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 2,5 g (58%) (±)- N- [(4-klorfenyl) [4-(3-klorfenyl)-1,2-dihydro-1 -metyl - 2 - okso - 6 -kinolinyl ] (l -metyl -1 Jf- imidazol - 5 - yl)metyl]-2-metoksyacetamid-monohydroklorid (forb. 89).

Eksempel B. 21

En løsning av intermediat (4) (3,3 g) i THF (10 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en løsning av metan-amin i vann (40 ml) . Blandingen ble rørt ved 80°C i 45 min, tatt opp i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske lag ble separert, tørket (MgS04) , filtrert og løsningsmidlet ble dampet av. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (eluent: CH2Cl2/CH3OH/NH4OH 97/3/0,3 og 95/5/0,3). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble dampet av. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, og ga 0,89 g (28%)

(±) -4- (3-klorfenyl) -6- [ (4-klor f enyl) (metylamin) (1 -metyl - lJf-imidazol-5-yl) metyl] -l-metyl-2 (lJf) - kinol inon-monohydrat (forb. 61).

Tabellene 1 til 8 viser forbindelsene som ble fremstilt i overensstemmelse med ett av eksemplene over og tabell 9 lister både de eksperimentelle (kolonneoverskrift «eksp.») og de teoretiske (kolonneoverskrift «theor.») elementære analyseverdier for karbon, hydrogen og nitrogen til forbindelsene som ble fremstilt i den eksperimentelle del her.

C. Farmakologisk eksempel

Eksempel Cl :

in vitro assay for inhiberinq av farnesyl- proteintransferase Human farnesyl proteintransferase ble fremstilt vesentlig som beskrevet (Y. Reiss et al., Methods: A Companion to Methods in Enzymology vol 1, 241-245, 1990). Kirsten-virus-transformerte humane osteosarkom-(KHOS) celler {American Type Culture Collection, Rockville, MD, USA) dyrket som faste tumorer i nakne mus eller dyrket som monolag celle-kulturer ble bruket som en kilde for humant enzym. Kort fortalt ble celler eller tumorer homogenisert i buffer som inneholder (50 mM Tris, 1 mM EDTA, 1 mM EGTA og 0,2 mM fenylmetylsulfonylfluorid (pH 7,5). Homogenatene ble sen-trifugert ved 28.000 x g i 60 min og supematantene ble samlet. En 30-50% ammoniumsulfatfraksjon ble fremstilt, og det resulterende presipitat ble resuspendert i et lite (10-20 ml) volum med dialysebuffer som inneholder 20 mM Tris, 1 mM ditiotreitol og 20 uM 2nCl2- Ammoniumsulfatfraksjonen ble dialysert natten over mot to utskiftinger av den samme buffer. Det dialyserte materiale ble applisert på en 10 x l cm Q Fast Flow Sepharose (Pharmacia LKB Biotechnology Inc., Piscataway, NJ, USA) som hadde blitt forhåndsekvilibrert med 100 ml dialysebuffer supplert med 0,05 M NaCl. Kolonnen ble vasket med ytterligere 50 ml dialysebuffer pluss 0,05 M NaCl etterfulgt av en gradient fra 0,05 M - 0,25 M NaCl fremstilt i dialysebuffer. Enzymaktiviteten ble eluert med en lineær gradient på 0,25 - 1,0 M NaCl fremstilt i dialy-sebuf f er. Fraksjoner som inneholdt 4-5 ml volumer kolonne-eluat ble samlet og analysert med hensyn på farnesyl-pro-teintransf eraseaktivitet. Fraksjoner med enzymaktivitet ble slått sammen og supplert med 100 uM ZnCl2. Enzymprøvene ble lagret frosne ved -70°C. Farnesyl-proteintransferaseaktiviteten ble målt ved å bruke farnesyl transferase [<3>H] "Scintillation Proximity Assay" (Amersham International plc, England) med betingelsene spesifisert av produsenten. For å måle enzyminhibitorer ble 0,20 uCi av [<3>H]-farnesylpyrofosfatsubstratet og det bio-tinylerte lamin B peptidsubstrat (biotin-YRASNRSCAIM) blandet med testforbindelsene i en reaksjonsbuffer som består av 50 mM HEPES, 30 mM MgCl2, 20 mM KC1, 5 mM ditiotreitol, 0,01% Triton X-100. Testforbindelsene ble levert i et 10 ul volum med dimetylsulfoksid (DMSO) for å oppnå konsentrasjoner på 1 og 10 ug/ml i et sluttvolum på 100 ul. Reaksjonsblandingen ble varmet til 37°C. Enzymreaksjonen ble startet ved å tilsette 20 ul fortynnet human farnesyl-proteintransferase. Tilstrekkelig enzympreparat ble tilsatt for å produsere mellom 4.000 til 15.000 cpm reaksjonspro-duktet i løpet av den 60 min reaksjonsinkubering ved 37°C. Reaksjonene ble terminert ved tilsetning av STOP/"scintillation proximity bead reagent (Amersham). Reaksjonspro-duktet [<3>H]-farnesyl-(Cys-)-biotinlamin B peptid ble fanget på streptavidinbundet "scintillation proximity bead". Meng-den [<3>HJ-farnsyl-(Cys)-biotin lamin B peptid syntetisert i nærvær eller fravær av testforbindelsene ble kvantifisert som cpm ved telling på en Wallac Model 1480 Microbeta væskescintillasjonsteller. Produktets cpm ble antatt å være farnesyl-proteintransferaseaktivitet. Protein-farnesyl-transferaseaktivitet observert i nærvær av testforbindeIsen ble normalisert til farnesyl-transferaseaktivitet i nærvær av 10% DMSO og uttrykt som prosent inhibering. I separate studier ble noen testforbindelser som utøvet 50% eller større inhibering av farnesyl-proteintransferaseaktivitet evaluert med hensyn på konsentrasjonsavhengig inhibering av enzymaktivitet. Effektene av testforbindelsene i disse studiene ble beregnet som IC50 (konsentrasjon av testforbindelse som frembringer 50% inhibering av enzymaktivitet) ved å bruke LGICSO-datamaskinprogrammet skrevet av Science Information Division i R.W. Johnson Pharmaceutical Research Institute (Spring House, PA, USA) på en VAX datamaskin.

Eksempel C. 2:

«Ras- transformert cellefenotyp reversionsassay»

Innsetting av aktiverte onkogener slik som det mutante ras-genet til mus NIH 3T3-celler konverterer cellene til en transformert fenotyp. Cellene blir tumorigene, viser festeuavhengig vekst i semifast medium og mister kontaktinhibering. Tap av kontaktinhibering frembringer celle-kulturer som ikke lenger danner uniforme monolag. Snarere samler cellene seg i multicellulare noduler og vokser til svært høye metningstettheter i plastskåler for vevskultur. Midler slik som protein-farneyl-transferaseinhibitorer som reverserer den ras-transformerte fenotypen gjenoppretter det uniforme monolagsvekstmønstre for cellene i kultur. Denne reversering overvåkes lett ved å telle celleantallet på vevskulturplater. Transformerte celler vil oppnå høyere celletall enn celler som har falt tilbake til en utrans-formert fenotyp. Forbindelser som reverserer den transformerte fenotypen bør frembringe antitumoreffekter i tumorer som bærer ras-genmutasjoner.

Fremgangsmåte:

Forbindelser screenes i vevskulturer i NIH 3T3-celler transformert av det T24-aktiverte humane H-ras-gen. Cellene sås med en initiell tetthet på 200.000 celler per brønn (9,6 cm2 overflateareal) i seks-brønns vevskulturplater for klase-vev (cluster tissue). Testforbindelsene tilsettes umiddelbart til 3,0 ml cellevekstmedium i et 3,0 ul volum DMSO, med en sluttkonsentrasjon av DMSO i cellevekst-mediumet på 0,1%. Testforbindelsene kjøres ved konsentrasjoner på 5, 10, 50, 100 og 500 nM sammen med en DMSO-behandlet vehikkelkontroll. {I tilfelle en høy aktivitet observeres ved 5 nM, testes testforbindelsen med enda lavere konsentrasjoner.) Cellene tillates å dele seg i 72 t. Deretter løsnes cellene i 1,0 ml trypsin-EDTA celledis-sosiasjonsmedium og telles i en Coulter-partikkelteller.

Målinger:

Celleantall uttrykt som celler per brønn måles ved å bruke en Coulter-partikkelteller.

Alle celletellinger ble korrigert for den initielle celle-innputtingsdinsiteten ved å trekke fra 200.000.

Kontrollcelletellinger = [celletellinger fra celler inkubert med DMSO vehikkel - 200.000]

Testforbindelsecelletellinger = [celletellinger fra celler inkubert med testforbindelse - 200.000].

ICso (dvs konsentrasjonen av testforbindelse krevd for å inhibere enzymaktivitet med 50%) beregnes dersom tilstrekkelig data er tilgjengelig, summert i tabell 11.

Eksempel C. 3:

«Farnesyl- proteintransferaseinhibitor annen tumormodell»

Enzymet farnesyl-proteintransferase katalyserer den kova-lente binding av en farnesylenhet avledet fra farnesyl-pyrofosfat til det onkogene produkt p21<ras.> Dette styrer p21r<a>s til å binde til plasmamembraner. Mutante eller onkogene former av p21<ras> vil umiddelbart etter at de er bundet til plasmamembraner gi et signal for transformasjonen og den ukontrollerte veksten av maligne tumorceller. Derfor vil protein-farnesyl-transferaseinhibitorer forhindre membranbinging av p21<ras> og inhibere vekst av ras-transformerte tumorer.

Nakne mus inokuleres med 1 x IO<6> med T24-aktivert humant H-ras-gen transformert NIH 3T3 fibroblastceller (T24-celler), subkutant i inguinalregionen. Etter tre dager for å tillate tumorene å bli etablert, begynner behandlingen med testforbindelsene via den orale rute. Testforbindelsene løses i

20% P-cyklodekstrin i 0,1 N HCl-løsning og administreres oralt som 0,1 ml av forbindelseløsning per 10 g musekropps-vekt. Rutinemessig anvendte doser er 6,25, 12,5 og 25 mg/kg. Kroppsvekter og tumorstørrelser overvåkes i løpet av de etterfølgende 15 dager med behandling. Ved slutten av behandlingen avlives dyrene og tumorene veies.

«Den gjennomsnittlige vehikkelbehandlede tumorvekt» defineres som den gjennomsnittlige tumorvekten fra 10-15 mus behandlet med testforbindelsen.

«Den gjennomsnittlige tumorvekt» defineres som gjennom-snittlig tumorvekt fra 10-15 mus som ikke er behandlet med testforbindelsen.

D. Sammensetninqseksempler

De følgende formuleringene eksemplifiserer typiske farma-søytiske sammensetninger i doseringsenhetsform egnet for systemisk eller topisk administrasjon til varmblodige dyr i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse.

«Aktiv ingrediens» (A.I.) brukt gjennom disse eksempler vedrører en forbindelse med formel (I), et farmasøytisk akseptabelt syre- eller baseaddisjonssalt eller en stereokjemisk isomer form derav.

Eksempel D. l: Orale løsninger

9 g metyl 4-hydroksybenzoat og 1 g propyl 4-hydroksybenzoat løses i 4 1 kokende renset vann. I 3 1 av denne løsningen løses først 10 g 2,3-dihydroksybutandisyre og deretter 20 g av A.I. Sistnevnte løsning kombineres med den gjenstående del av den tidligere løsning og 12 1 med 1,2,3-propantriol og 3 1 sorbitol 70% løsning tilsettes dertil. 40 g natrium-sakkarid løses i 0,5 1 vann og 2 ml med bringebær og 2 ml stikkelsbæressens tilsettes. Sistnevnte løsning kombineres med den tidligere, vann tilsettes g.s. til et volum på 20 1 som fremskaffer en oral løsning som omfatter 5 mg med A.I. per teskje (5 ml). Den resulterende løsning fylles på egnede beholdere.

Eksempel D. 2: Kapsler

20 g A.I., 6 g natriumlaurylsulfat, 56 g stivelse, 56 g laktose, 0,8 kolloidal silikondioksid og 1,2 g magnesium-stearat røres kraftig sammen. Den resulterende blanding fylles deretter på 1.000 egnede hardnede gelatinkapsler, hver omfatter 20 mg av A.I.

Eksempel D. 3: Filmbelagte tabletter

Fremstilling av tablettkjerne

En blanding av 100 g av A.I., 570 g laktose og 200 g stivelse blandes godt og deretter fuktes det med en løsning av 5 g natriumdodecylsulfat og 10 g polyvinylpyrrolidon i ca 200 ml vann. Den fuktede pulverblanding siktes, tørkes og siktes igjen. Deretter tilsettes 100 g mikrokrystallinsk cellulose og 15 g hydrogenert vegetabilsk olje. Det hele blandes godt og presses til tabletter, som gir 10.000

tabletter, hver omfattende 10 mg med aktiv ingrediens.

Belegging

Til en løsning med 10 g metylcellulose i 75 ml denaturert etanol tilsettes en løsning av 5 g etylcellulose i 150 ml diklormetan. Deretter tilsettes 75 ml diklormetan og 2,5 ml 1,2,3-propantriol. 10 g polyetylenglykol smeltes og løses i 75 ml diklormetan. Sistnevnte løsning tilsettes til den tidligere og deretter tilsettes 2,5 g magnesiumokta-dekanoat, 5 g polyvinylpyrrolidon og 30 ml konsentrert fargesuspensjon og det hele homogeniseres. Tablettkjernene belegges med den derved oppnådde blanding i et beleggings-apparat.

Eksempel D. 4: Iniiserbar løsning

1,8 g metyl 4-hydroksybenzoat og 0,2 g propyl 4-hydroksybenzoat ble løst i ca 0,5 1 kokende vann for injeksjon. Etter avkjøling til ca 50°C ble det tilsatt under røring 4 g melkesyre, 0,05 g propylenglykol og 4 g av A.I. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og supplementert med vann for injeksjon q.s. til 1 1 volum, som gir en løsning med 4 mg/ml av A.I. Løsningen ble sterilisert ved filtrering og fylt på sterile containere.

Eksempel D. 5: Stikkpiller

3 g A.I. ble løst i en løsning av 3 g 2,3-dihydroksybutandisyre i 25 ml polyetylenglykol 400. 12 g surfaktant og 300 g triglyserider ble smeltet sammen. Sistnevnte løsning ble blandet godt med den tidligere løsning. Den derved oppnådde blanding ble helt i former ved en temperatur på 37-38°C for å danne 100 stikkpiller hver inneholdende 30 mg/ml med A.I.

Claims (17)

1. Forbindelse med formel (I), en stereoisomer form derav, et farmasøytisk akseptabelt syre eller baseaddisjonssalt derav, hvor den stiplede linje representerer en eventuell binding; X er oksygen eller svovel; R<1> er hydrogen, Ci-Ci2alkyl, kinolinylCi-6alkyl, pyridylCi-6alkyl, hydroksyCi-6alkyl, Ci-6alkyloksyCi-6alkyl, eller et radikal med formel -Alk<1->C{=0)-R<9>, hvor Alk<1> er Ci-6alkandiyl ; R<9> er Ci-8alkylamin substituert med Ci-6alkyloksykarbonyl ; R<2>, R<3> og R<16> hver uavhengig er hydrogen, hydroksy, halo, cyano, Ci-galkyl, Ci_6alkyloksy, hydroksyCVgalkyloksy, Ci-6. alkyloksyCi.6alkyloksy, aminCi.6alkyloksy, mono- eller di (Cx. 6alkyl)aminCi-6alkyloksy, trihalometyl, trihalometoksy, C2. 6alkenyl, 4,4-dimetyloksazolyl; eller når R<2> og R<3> er i naboposis joner kan de sammen dannet et bivalent radikal med formel R4 og R<5> hver uavhengig er hydrogen, Ci-ealkyl, hydroksyCi-6alkyl, Ci-6alkyloksyCi.6alkyl, eller Ci-salkylS (O) Ci-calkyl; R6 og R<7> hver uavhengig er hydrogen, halo, cyano, Ci-6alkyl, Ci-6alkyloksy, trihalometyl, Ci.6alkyltio, eller når R<6> og R<7> er i naboposis joner kan de sammen danne et bivalent radikal med formel R<8> er hydrogen, Ci-6alkyl, cyano, hydroksykarbonyl, d-e-alkyloksykarbonyl, Ci-6alkylkarbonylCi-6alkyl, cyanoCi-6alkyl, Ci-6 - alkyloksykarbonylCi-6alkyl, karboksyCi-6alkyl, hydroksy-Ci.6alkyl, aminCi-6alkyl, mono- eller di (Ci.6alkyl) aminCi-6-alkyl, imidazolyl, halod-ealkyl, d-ealkoksyd-ealkyl, amin-karbonylCi_6alkyl, eller et radikal med formel hvor R<10> er hydrogen, Ci-6alkyl, d-ealkyloksykarbonyld- 6alkyl, eller et radikal eller formel -Alk<2->OR<13 >eller -Alk<2->NR<14>R<15>; R1<1> er hydrogen, d-i2alkyl, R<12> er hydrogen, Ci_6alkyl, d-iealkylkarbonyl, Ar<1>, en naturlig aminosyre, Ar^arbonyl, Ar2d-ealkylkar-bonyl, aminkarbonylkarbonyl, Ci.6alkyloksyCi.6al - kylkarbonyl, hydroksy, Ci.6alkyloksy, aminkarbonyl, di (Ci-6alkyl) aminCi-6alkylkarbonyl, amin, Ci_6alkyl-amin, Ci_6alkylkarbonylamin, eller et radikal med formel -Alk<2->OR<13> eller -Alk<2->NR<14>R<15>; hvor Alk<3> er Ci-6alkanediyl ; R<13> er hydrogen, Ci.6alkyl, Ar<1>; R<14> er hydrogen, Cx-ealkyl; R<15> er hydrogen, d-6alkyl; R1<7> er hydrogen, halo, cyano, Ci-6alkyl, Ci-6alkyloksy karbonyl, Ar1 ; R18 er hydrogen, Ci-6alkyl, Ci.6alkyloksy eller halo; R19 er hydrogen eller Ci-6alkyl; Ar<1> er fenyl; og Ar<2> er fenyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor X er oksygen.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvor den stiplede linje representerer en binding.

4. Forbindelse ifølge krav l, 2 eller 3, hvor R<1> er hydrogen, Ci-ealkyl eller Ci-e-alkyloksyCVealkyl.

5. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, hvor R<3> er hydrogen og R<2> er halo, Ci_6alkyl, C2-6alkenyl, Ci-6alkyloksy, trihalometoksy eller hydroksyCi-6alkyloksy.

6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, hvor R<8> er hydrogen, hydroksy, haloCi_6alkyl, hydroksyCi-6alkyl, cyanoCi-6alkyl, Ci-6alkyloksykarbonylCi_6alkyl, imidazolyl, eller et radikal med formel -NR<13>!*<12> hvor R<11> er hydrogen eller Cx-^alkyl og R<12> er hydrogen, Ci-6alkyl, Ci. 6alkyloksy, Ci-salkyloksyCi-salkylkarbonyl, hydroksy, eller et radikal med formel -Alk<2->OR<13> hvor R13 er hydrogen eller Ci-6alkyl.

7. Forbindelse som krevet i krav 1, hvor forbindelsen er

4- (3-klorfenyl) -6- [ (4-klorfenyl) hydroksy (1-metyl-lff-imidazol-5-yl)metyl]-l-metyl-2-(lff) -kinolinon, 6-[amino(4-klorfenyl)-1-metyl- 1H- imidazol-5-ylmetyl]-4-(3-klorfenyl) - l-metyl-2 (l/f) -kinolinon;

6- [ (4-klorfenyl) hydroksy (l-metyl-lff-imidazol-5-yl) metyl] -4-(3-etoksyfenyl)-l-metyl-2(l/f) -kinolinon; 6-[(4-klorfenyl) {1-metyl-l/f- imidazol-5-yl)metyl]-4-(3-etoksyfenyl)-l-metyl-2( 1H) -kinolinon-monohydroklorid.-monohydrat;

6- [amino(4-klorfenyl) (1-metyl-l/f-imidazol-5-yl)metyl] -4- (3-etoksyfenyl) -l-metyl-2 (l/f) -kinolinon, og 6-amino(4-klorf enyl) (l-metyl-l/f-imidazol-5-yl)metyl] -1-metyl-4-(3-propylfenyl)-2 (l/f)-kinolinon; en stereoisomer form derav eller et farmasøytisk akseptabelt syre- eller baseaddisj onssalt.

8. Forbindelse ifølge krav 7, hvori forbindelsen er 6-[amino(4-klorfenyl)(l-metyl-lH-imidazol-5-yl)metyl]-4-(3-klorfenyl)-l-metyl-2(1H)-kinolinon i en stereokjemisk isomer form som har en optisk rotasjon [a]^ = +22,86° (c=49,22 mg/5ml i metanol).

9. Farmasøytisk sammensetning omfattende farmasøytisk akseptable bærestoffer og som en aktiv ingrediens en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1-8.

10. Fremgangsmåte ved fremstilling av en farmasøytisk sammensetning som krevet i krav 9, karakterisert ved at en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8 blandes tett med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff.

11. Forbindelse som krevet i et hvilket som helst av kravene 1-8 for anvendelse som en medisin.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1-8 for fremstilling av et medikament nyttig for å hemme den abnormalee vekst av celler.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1-8 for fremstilling av et medikament nyttig for å hemme tumorvekst.

14. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1-8 for fremstilling av et medikament nyttig for å hemme proliferative sykdommer.

15. Forbindelse med formel (XII) hvor radikalene R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, R<6>, R<7>, R<8>, R<1>6, R17, R1<8> og R<19> er som definert i krav 1; en stereoisomer form eller et farmasøytisk akseptabelt syre- eller baseaddisjonssaltform derav.

16. Forbindelse med formel (VI) hvor radikalene R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, R6, R<7>, R8, R16, R<17>, R<18> og R<19> er som definert i krav 1; en stereoisomer form eller et farmasøytisk akseptabelt syre- eller baseaddisjonssaltform derav.

17. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse som krevet i krav 1, karakterisert veda) å hydrolysere en intermediat eter med formel (II), hvor R er Ci-6alkyl i en vandig sur løsning, fortrinnsvis en vandig saltsyreløsning, som gir en forbindelse med formel (I-a) hvor R<1> er hyrogen; og eventuelt å transformere forbindelsen med formel (I-a) hvor R<1> er hydrogen til en forbindelse med formel (I-a); b) å reagere et intermediat-keton med formel (III) med et intermediat med formel (iv-a), hvor P er en valgfri beskyttelsesgruppe som fjernes etter tilsetningsreaksjonen, i nærvær av en egnet sterk base i et passende løsemiddel, som gir en forbindelse med formel (I-b); c) å reagere et intermediat med formel (XXI) med et intermediat med formel (IV-a), som beskrevet i syntesen av forbindelser med formel (I-b), etterfølgende behandling med en syre slik som feks TiCl3 i nærvær av vann, og å reagere det derved dannede intermediat (XXIII) med et egnet reagens slik som feks R<17>CH2COCl eller R<17>CH2COOC2H5, valgfritt etterfulgt med behandling med en base slik som feks kalium fcerfc-butoksid, som gir en forbindelse med formel (I-b-1), d) å reagere et intermediat med formel (XIII), hvor W er en passende utgående gruppe med et reagens med formel (XIV) i et passende løsemiddel, som gir en forbindelse med formel (I-g); hvor substituentene R<1> til R<16> er som definert i krav 1; eller å konvertere forbindelser med formel (I) til hverandre; eller hvis ønskelig; en forbindelse med formel (I) til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt, eller omvendt, å konvertere et syreaddisjonssalt til en fri baseform med alkali; og/eller å fremstille stereokjemiske isomere former derav.