NO311486B1 - Modul¶rt innredningssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et modulært innredningssystem med flere forskjellige funksjonelle enheter og et eller flere enhetlig utformede statisk bærende konstruksj onselementer.

Utviklingen og forandringen av arbeidsplasser skrider stadig videre. Her er det ikke bare å ta hensyn til at nye arbeidsomgivelser oppstår (f.eks. betinget av utvikling innen databearbeiding og telekommunikasjon), men også at også bestående arbeidsplassinnretninger skal tilpasses til de vekslende oppgavene til et arbeidsteam. For produsenter og selgere av møbler hhv hele innredninger er det med denne bakgrunnen ønskelig å ha et system for hånden som muliggjør løsningen for de forskjelligste behov og også etter oppstilling (dvs på et senere tidspunkt) uten problemer kan forandres.

Behovet for fleksible innredningssystemer har bestått lenge. Tilsvarende finnes det også en mengde forslag. Men det viser seg at de fleste kjente systemløsningene er sterkt innrettet på en anvendelse (f.eks. oppdeling av store kontorlokaler, oppstilling av utstillingsmøblering, reolsystemer etc).

Fra DE-GM 7423372 og DE-GM 7509392 er f.eks. reolsystemer kjent, hvor vertikale bærebjelker mellom gulv og tak hhv på veggen i et rom blir festet som statisk bærende konstruksjonselementer for så å kunne bygge inn oppstillingsplater, kasseelementer eller beholdere. DE GM 7520557 eksempelvis befatter seg med en panelvegg som omfatter et sokkelmøbel, slik at den kan stilles opp frittstående i rommet. De vertikale bærerne er utformet som hullprofiler, slik at kasseelementer kan henges opp i valgfrie høyder.

Fra de to publikasjonene GM 9001437.5 og GM 9408676.1 er reolsystemer for messer kjent. De kan settes opp frittstående i rommet og har muligheten til å anordne avlastningsplater, bord eller kroker etter behov. Ifølge GM 90 01 437.5 blir her flere støtter med føtter forbundet med hverandre med tverrbjelker. Platene blir festet fra forsiden som på et veggreolsystem. I GM94 08 676.1 er en stor rettvinklet rarnmekonstruksjon forutsatt, hvor vertikale bærerør kan brukes til å anbringe plater etc. På samme måte som for DE-GM 9001437.5 peker alle funksjonelle elementer fremover. Til slutt er veggelementer til oppdeling og innredning av rom i stort antall kjent (f.eks. DE 4 004 200, DE 2 442 479, EP 0 345 754, US 4 727 994, DE 2 615 235, US 4 657 149).

Det er oppfinnelsens oppgave å anvise et modulært innredningssystem av den art som er nevnt i innledningen som utmerker seg med en funksjonell mangfoldighet og som gjør det mulig å sette opp innredningsanordninger med høy statisk stabilitet med samtidig maksimal modularitet.

Løsningen som angår oppfinnelsen er definert med de i kravene anførte trekk.

Da konstruksjonselementet er utformet som en lukket rettvinklet ramme blir det sikret høy stabilitet og torsjonsstivhet. Rammen er f.eks. 2 m høy og 75 cm bred og blir stilt opp vertikalt. De funksjonelle enhetene (spesielt bordplatene hhv arbeidsflatene, reol- hhv avlastningsflatene og containerne hhv kjernestykker etc.) blir bygget inn i rammen, slik at de går gjennom planet som rammen spenner ut. Dermed unngås det bl.a. en altfor stor ensidig belastning. For stabilisering av et rammeelement i vertikal stilling er det f.eks. anbrakt et chassis som strekker seg vinkelrett på rammeplanet på undersiden av rammen. Det kan være utstyrt med føtter (hhv glidere) eller ruller. Flere rammer kan være forbundet med hverandre med hjørneforbindelser, slik at for visse anvendelser (akustiske skillevegger eller lign.) slik at ikke trengs noe chassis på undersiden.

Ifølge en utvalgt utforming har rammen vertikale langsgående bjelker med spor eller ribber til å feste de funksjonelle enhetene med i valgfri høyde. Det kan også tenkes langsgående skinner med hull- eller spalterastinger, slik at festet kan foregå med passende opphengssystemelementer.

Hvis de langsgående bjelkene er formet slik at de funksjonelle elementene kan monteres i valgfri høyde, så kan festingen av bordplatene i eksakt horisontal retning være vanskelig fordi det må arbeides med målestav eller water. For å lette monteringen kan det f.eks. i festesporet være integrert et profilinnlegg (f.eks. et kunststoffbånd) som med regelmessige mellomrom har små innsnitt eller forhøyninger. Et festeelement som griper inn i sporet kan raste litt inn i innsnittet, slik at brukeren har en orienteringsmulighet for den justerte monteringen. Det må betones at rastingen for profilinnlegget ikke på noe vis innskrenker friheten til å feste festeelementet i fritt valgbar høyde. Det er altså uten videre mulig å fiksere et element mellom to rasteposisjoner. Rastingen er altså bare en slags integrert målestav som kan benyttes etter behov.

Såvel av estetiske som også av praktiske grunner er det en fordel om rammen er utstyrt med kanaler for kabler og/eller ledninger. På denne måten kan rammen og hele innredningssystemet elegant elektrifiseres hhv utrustes for datakommunikasjon. Det er ikke ubetinget påkrevet at alle fire sidene omfatter kabelkanaler. Av og til er det nok når en eller begge de langsgående bjelkene og eventuelt en kortside er utstyrt med slike kanaler.

Ifølge en spesielt utvalgt utforming blir det i en langsgående kanal i rammen integrert en strømskinne, hvor det er anordnet minst to ledere bestemt for strømforsyningen. Strømskinnen er tilgjengelig gjennom en langsgående spalte i pro-filbæreren (rammen). Med et passende utformet støpsel kan det oppnås kontakt med lederne på et ønsket sted. Lederne er av sikkerhetsgrunner anordnet slik i kanalen at de ikke uten videre kan berøres (det skal f.eks. ikke være mulig å berøre en strømførende leder med en skrutrekker).

Rammen (spesielt de langsgående bjelkene) har f.eks. en S- hhv Z-formet profil. Denne er aksesymmetrisk og danner såvel festesporet som også kabelkanalen. Den diagonale bære- hhv forbindelsesdelen til den S-formede profilen kan være laget dobbeltvegget for å øke stabiliteten. Den Z- hhv S-formede profilen kan (i tverrsnitt) ha en rundt eller firkantet utvendig form. Men i det hele tatt er en hvilken som helst form mulig (regulære mangekanter som trekant, sekskant, syvkant, men også asymmetriske former som L-form eller lignende).

Rammen kan bestå av sammenskrudde eller sammensveisede sidedeler. Fortrinnsvis er de langsgående bjelkene formet som vertikale hulprofiler (f.eks. av ovenfor nevnte art). Som kortsider til rammen tjener f.eks. tverrbøyler som forbindes stivt med hulprofilene. En god stabilitet kan oppnås ved at tverrbøylene blir festet ved hjelp av skruer eller klem- hhv ekspansjonselementer som griper inn i endene på den langsgående bjelken.

Chassiset kan være utformet på forskjellige måter. Det kan eksempelvis i planet vinkelrett på rammeplanet danne en H-formet konstruksjon som i endene kan være utstyrt med føtter, glidere eller ruller. En annen mulighet består i å feste en bunnplate på undersiden av rammen. Da en slik plate ikke har noen fremstikkende ben er også faren redusert for at noen skal snuble over chassiset. (Dette er f.eks. viktig for offentlig tilgjen-gelige rom.)

På chassiset blir det med fordel bygget på et kjernestykke. Med sin vekt øker det stabiliteten til den vertikale rammen. Høyden på kjernestykket kan bestemmes etter behov. Over dette kan f.eks. bordplater, skilleveggsplater, presentasjonsstativer, billedskjermholdere og/eller apparatholdere være forutsatt. På et slik stabilisert konstruksjonselement kan det på siden være påbygget en annen ramme (i flukt eller i en vinkel forskjellig fra 180°). Hjørneforbindelsen som anvendes til dette er f.eks. satt inn på forbindelsesstedet mellom den langsgående bjelken og bøylen. Forbindelseselemen-tene kan være prefabrikkerte formdeler i ett stykke som definerer en bestemt forbindelsesvinkel. Dvs møbelsystemet omfatter en mengde forskjellige forbindelseselementer som kan anvendes av brukeren etter behov. Men det er også mulig å forutse et enkelt formstykke som kan festes i forskjellige vinkelstillinger på hjørnene til rammen. I denne sammenhengen er det for sikring av en god stabilitet en fordel om hjørneforbindelsen har en vinkelinnrasting (f.eks. 15°-rasting).

På bakgrunn av konstruksjonselementet som angår oppfinnelsen lar det seg gjøre å bygge opp de forskjelligste innredninger (arbeidsplasser innen kontor-, verksted-og serviceområdet). Det kan også uten videre velges ut og brukes enkelte møbler (kjernestykker, kasser, skillevegger) for spesielle anvendelser.

Av den følgende detaljbeskrivelsen og av hele patentkravet fremgår andre fordelaktige utforminger og karakteristiske kombinasjoner av oppfinnelsen.

Tegningene som anvendes til forklaringen av utforrningseksemplene viser: figur 1 en skjematisk fremstilling av en ramme som angår oppfinnelsen, figur 2 en skjematisk fremstilling av et møbel med arbeidsflate, figur 3 en skjematisk fremstilling av et mobilt containermøbel, figur 4 a, b en skjematisk fremstilling av et kjørbart chassis, sett fra siden og ovenfra, figur 5 a, b en skjematisk fremstilling av en hjørneforbindelse sett fra siden og ovenfra, figur 6 en skjematisk fremstilling av en rammeprofil og et festeklammer, figur 7 et eksempel på en fremstilling av en innredning med flere arbeidsplasser på basis av innredningssystemet som angår oppfinnelsen, figur 8 a-c en skjematisk fremstilling av en V-formet tildekning av en kabelkanal, figur 9 a-b forbindelsesstykke med på forhånd fastlagt vinkel, figur 10 en skjematisk fremstilling av en hjørneforbindelse i et øvre hjørne av rammen, figur 11 a-b to skjematiske snitt i en hjørneforbindelse i et nedre hjørne av rammen, figur 12 en skjematisk fremstilling i perspektiv av en innretning til å feste en bordplate på de vertikale bjelkene til rammen, figur 13 a-c et støtteelement i tverrsnitt, sett forfra og ovenfra, figur 14 a, b en fremstilling av støtteelementet festet på chassiset, figur 15 en skjematisk fremstilling i perspektiv av en modulær container, figur 16 en skjematisk fremstilling av et klappbord integrert i rammen, figur 17 en skjematisk fremstilling av en bunnplate. I utgangspunktet er like deler i tegningene forsynt med de samme henvisningene.

Figur 1 viser som et eksempel en ramme 1 som bærende konstruksjonselement ligger til grunn for innredningssystemet som angår oppfinnelsen. Den består f.eks. av to vertikale langsgående bjelker 2.1, 2.2 og to bøyler 3.1, 3.2 som forbinder disse horisontalt. I de nederste hjørnene (i forlengelsen av de langsgående bjelkene 2.1, 2.2) er det anbrakt to glidere 4.1,4.2.

De langsgående bjelkene 2.1, 2.2 er f.eks. utformet som rette hulprofiler. Bøylene 3.1, 3.2 er fortrinnsvis formet som massive flate (og likeledes rette) stenger som i begge ender har en trinnlignende avslutning forskjøvet til siden i forhold til stangens lengdeakse. Til stiv forbindelse for bøylene 3.1, 3.2 med de langsgående bjelkene 2.1, 2.2 er det f.eks. forutsatt oppspenningsskruer 5.1 til 5.4 som griper inn i de åpne endene på de langsgående bjelkene 2.1,2.2. Oppspenningsskruene 5.1 til 5.4 er f.eks. skrudd inn i aksialt løpende gjengeutboringer i de langsgående bjelkene 2.1,2.2.

De langsgående bjelkene 2.1, 2.2 og bøylene 3.1, 3.2 utspenner altså en rettvinklet flate hhv et plan. I forhold til dette planet er profilene til rammen innrettet slik at retningen til det største tverrsnittet står vinkelrett på rammeplanet.

I det foreliggende eksemplet har bøylene 3.1, 3.2 andre (dvs. flatere) profiler enn de langsgående bjelkene. Med fordel - men ikke tvingende nødvendig - er bøylene 3.1, 3.2 hule for å holde kabler og ledninger. Med dette i tankene skulle også de langsgående bjelkene 2.1, 2.2 ha åpne (og anlednings vis låsbare hhv tildekkede) langsgående spor eller kanaler.

Et innredningssystem som angår oppfinnelsen baseres med fordel på et eller to slike rammeelementer med like eller forskjellige mål. Det er f.eks. tenkelig med et stort rammeelement (høyde 1.8 til 2.2 m, bredde 0.7 til 1.0 m) for reoler, skillevegger, ståarbeidsplasser etc. og et lite rammeelement (høyde f.eks. 1.2 til 1.6 m, bredde 0.4 til 0.6 m) for a å klargjøre mobile funksjonelle enheter som personlige rullende kjernestykker, presentasjonsenheter etc. Begrensningen til et eller to rammeelementer av forhåndangitte størrelser og samme utforming gir ikke bare med seg en visuell enhetsforestilling for funksjonelt forskjellige enheter, men også en forenkling av hele planleggingen og konstruksjonen av innredningene.

De vertikale langsgående bjelkene 2.1, 2.2 er fortrinnsvis utstyrt med funksjonsspesifikt utformede midler (f.eks. langsgående spor eller -ribber, åpninger, hullrekker) som tjener som fester for forskjellige funksjonelle elementer i valgfrie høyder. Selvfølgelig kan den langsgående bjelken også dannes av (i tverrsnitt) lukkede firkantrør eller av T- hhv dobbel-T-profiler. Vesentlig av estetiske grunner er det ønskelig at festeelementene bare angriper på en eller to av profilens sider (og dette må ikke omfatte tre sider).

Figur 2 er et eksempel på en enkel arbeidsplass på basis av en stor vertikal ramme 7. Denne er stabilisert med et chassis 8 (som strekker seg vinkelrett på det planet som er oppspent av rammen 7). Chassiset 8 har f.eks. utriggere med føtter 9.1, 9.2. I stedet for føtter 9.1, 9.2 kan også arreterbare ruller være forutsatt, slik at hele arbeidsplassen er mobil.

I rammen 7 er det i passende høyde (f.eks. 70 til 80 cm over gulvet - alt etter arten av arbeidsplass) kan det være innbygget en arbeidsflate (liten bordplate). Den stikker ut gjennom det vertikale planet som er oppspent av rammen 7. Til stabiliseringen av arbeidsflaten 11 kan det være forutsatt et diagonalt hhv trekantet strebeelement 12.

(En utvalgt art av feste for en bordplate er forklart lenger ned i forbindelse med figur 12).

På tverrbøylen 13 på rammen 7 er det f.eks. anbrakt en lampe 14. Elektrifiseringen kan skjules i rammen 7. Til feste for lampen 14 kan i prinsipp et element normert for det foreliggende møbelsystemet anvendes slik det blir forklart lenger nede ved hjelp av figurene 6 hhv 12. Dvs det blir forutsatt et klemelement med koplingsstykke som passer til de forskjelligste anvendelser (feste av en bordplate, en reolplate, en lampe etc).

Figur 3 viser en mobil funksjonell enhet (samme målestokk som i figur 2). Rammen 15 er f.eks. bare 150 cm høy og omfatter et chassis 16 med ruller 17.1, 17.2. Kjernestykket 18 er f.eks. sammensatt modulært av flere kasser og fyller ut nesten hele høyden i rammen 15. Det er plassert slik at det stikker gjennom det planet som rammen 15 spenner opp. Det kan om ønskelig også være forbundet med de vertikale langsgående bjelkene til rammen 15. Tverrbøylen 19 kan tjene som grep ved forskyvning hhv flytting av rullemøbelet.

Enhetene som er vist i figurene 2 og 3 har et enhetlig utseende på grunn av den likeartede utformingen av begge rammene 7 hhv 15 (bare forskjellige i størrelse).

Enheten som er vist i figur 3 kan være utbygget som en personlig dokumentskap eller også som computerrullevogn. I det andre nevnte tilfelle ville det i den nedre delen være anordnet f.eks. en regne- og printerenhet og øverst en billedskjerm. Billedskjermen kan f.eks. være oppstilt på en hellende plate hhv holder på rullevognen.

Ved hjelp av figurene 4 a, b skal en mulig utforming av chassiset blir forklart nærmere. Dette består f.eks. i alt vesentlig av to sidedragere (i figur 4 a, b er bare den ene vist og gitt henvisningen 21) og en tverrdrager 22. Chassiset (sidedrager 21 og tverrdrager 22) er i alt vesentlig H-formet, hvor tverrdrageren 22 i det foreliggende eksemplet ikke er satt inn på midten men er forskjøvet mot den ene enden av sidedrageren21.

I endene til sidedrageren 21 er ruller 24.1, 24.2 plasser bevegelige (slik det er kjent fra bevegelige møbler og kontorstoler). Rullene 24.1 og 24.2 kan om ønsket være utstyrt ned bremser hhv arreteringer. De langsgående bjelkene f.eks. 20 er med passende utformede robuste forbindelsesdeler f.eks. 23 forbundet fast med sidedragerne 21.

Den lukkede rammen blir som et hele bygget på et chassis av den arten som er beskrevet.

I figur 17 er en bunnplate 105 vist som kan anvendes som fotstykke i stedet for det H-formede chassiset. Den er i alt vesentlig dannet av to sidedragere 106.1, 106.2 og en tildekning 107. Sidedragerne 106.1, 106.2 er festet til rammen 104 (i de nederste hjørnene). Tildekningen utfyller rommet mellom sidedragerne 106.1, 106.2. Blir flere rammer med bunnplater stilt opp ved siden av hverandre på en linje så oppstår inntrykket av en sammenhengende plate.

Det er ikke påkrevet (og av plasshensyn slett ikke mulig) at alle oppstilte rammer har et chassis av den beskrevne arten til stabilisering. Derfor omfatter innredningssystemet også en hjørneforbindelse som gjør det mulig å forbinde rammer som står ved siden av hverandre f.eks. i hjørnene eller med de langsgående bjelkene. På en ramme med et chassis kan derfor en andre ramme uten chassis bygges til (hvorved to vertikale langsgående bjelker kommer til å stå umiddelbart ved siden hverandre). Det er også mulig å stille opp flere rammer med hjørneforbindelser i vinkel med hverandre, slik at det blir en gjensidig stabilisering, uten at det over hodet vil være nødvendig med et chassis. Når rammene bare er forbundet i hjørnene så er de langsgående bjelkene fri til å feste de ønskede funksjonelle elementene.

I figurene 5 a, b er en enkel utforming av en hjørneforbindelse vist. I prinsipp handler det her om en (T-formet) plate som med skruen 5.1 kan spennes fast i valgfrie vinkelstillinger. Hjørneforbindelsen 25 har f.eks. i sin forankringsdel tre utboringer for den dreiefaste forankringen i det øvre hjørne i en andre ramme ved siden av. En tunge 25.2 med en utboring (for skruen 5.1) som dannes av hjørneforbindelsen 25 danner forbindelsen til den første rammen.

Hjørneforbindelsen kan i tillegg være utstyrt med en innrasting 27 som muliggjør forbindelsen mellom de to rammene med f.eks. 30°-rasting. Rastingen 27 kan dermed virkeliggjøres ved at en fikseringsplate 26 blir påskrudd bøylen 3.1 som omfatter ribber eller riller som virker sammen med tilsvarende riller eller ribber i hjørneforbindelsen 25. Figur 9a og 9b viser - som alternativ til ned nettopp beskrevne vinkelmessig variable forbindelsen - to forbindelsesstykker 57, 58 med faste forhåndsbestemte vinkler. Med forbindelsesstykket 57 kan altså bare rette (dvs. 180°) og med forbindelsesstykket 58 bare 150°-hjørneforbindelser opprettes. På endesidene som ligger mot hverandre er det i hver anordnet en utsparing 59, 60 med en innsnevret inngang. Møbelsystemet omfatter eksempelvis et helt sett av faste forbindelsesstykker med forskjellige vinkler (f.eks. 180°, 165°, 150°, 135°, 120°). Figur 10 og figurene 11 a, b tydeliggjør hvordan det plateformede forbindelsesstykket 57 blir anbrakt i hvert av hjørnene til rammen. Forbindelsesskruen 5.1 (sammenlign også med figur 1) går gjennom utsparingen 60. Festekapselen 65 som er satt på forbindelsesskruen 5.1 har i den nederste enden et avsnitt 65.1 med redusert tverrsnitt. Dette avsnittet 65.1 passer nøyaktig inn i utsparingen 60. Innsnevringen i inngangen til utsparingen 60 forhindrer altså at forbindelsesstykket 57 kan trekkes bort vinkelrett på aksen til forbindelsesskruen 5.1. Men innsnevringen er noe bredere enn diameteren til gjengedelen til forbindelsesskruen 5.1. Festekapselen må som en følge av dette for å bruke forbindelsesstykket ikke være helt avskrudd, det er nok når den blir løst hhv skrudd tilbake tilsvarende tykkelsen til forbindelsesstykket 57, inntil innsnevringen under avsnittet 65.1 kan bli forbiskjøvet og så at det reduserte avsnittet kan senkes ned i utsparingen 60. På grunn av innsnevringen kan hjørneforbindelsen heller ikke da løses ut om forbindelsesskruene 5.1 hhv 5.2 skulle løsne.

På langsidene til forbindelsesstykket 57 er det forutsatt andre utsparinger 61 til 64 som likeledes hhv alternativt kan anvendes til sikring av hjørneforbindelsen. En spesielt utvalgt art av sikring består i at bevegelige avfjærede rasteelementer trenger inn i en av utsparingene 61 til 64 på siden når forbindelsesstykket 57 blir skjøvet på plass.

Dette skal bli forklart kort ved hjelp av figurene 11 a, b. Her vises hjørneforbindelsen i den nedre enden av rammen. Forbindelsesstykket 66 (som f.eks. er utformet som i figur 9a) er festet på den nederste enden av rammen og altså mellom bøylen 3.2 (sammenlign også med figur 1) og sidedrageren 21 på chassiset (sammenlign også med figurene 4 a, b). For å lette monteringen er det i sidedrageren 21 forutsatt en flat fordypning 67. Denne er akkurat så stor at det flate forbindelsesstykket 66 finner plass med liten klaring. Bredden på forbindelsesstykket 66 og dermed bredden på fordypningen 67 er mindre enn bredden på bøylen 3.2. Derav følger at bøylen 3.2 og dermed hele rammen ikke hviler på forbindelsesstykket 66 men på den ikke forsenkede oversiden av sidedrageren 21. Dette har den fordelen at en hjørneforbindelse også da kan opprettes med små anstrengelser når rammen allerede er montert på chassiset. Forbindelsesstykket kan enkelt skyves inn i spalten som dannes av fordypningen mellom sidedrageren 21 og bøylen 3.2. For fikseringen av forbindelsesstykket 66 i spalten er det i sidedrageren 21 forutsatt et integrert avfjæret rasteelement 75 som kan kneppes inn i en utsparing på siden av (sammenlign figur 9a, 64 hhv 65) forbindelsesstykket 66.

Slik det spesielt fremgår av figur 1 lb er det i bunnen av fordypningen en åpning der et rastelement 75 stikker opp. Det sitter på en kapsel 78 som kan forskyves som blir trykket oppover av en fjær 76. Rasteelementet 75 er formet slik at det ved innskyvning i spalten kan bli trykket nedover av forbindelsesstykket 66 og kneppes oppover så snart utsparingen på siden (sammenlign med henvisning 63 i figur 9a) er der. Forbindelsesstykket 66 er dermed arretert i fordypningen 67.

For igjen å kunne løse arreteringen ved behov er det ved siden av fordypningen 67 enda en åpning forutsatt for en opplåsingsknapp 77. Denne kan f.eks. trykkes ned med en skrutrekker hvorved samtidig kapselen 78 blir senket ned med rasteelementet 75, Forbindelsesstykket 66 blir følgelig frigitt.

Figur 6 viser en utvalgt utforming av profilen til den langsgående bjelken. I de utvendige målene (yttervegger 29.3 til 29.6) er profilen 28 i alt vesentlig rettvinklet. Oppbygningen er S- hhv Z-formet. To parallelle vegger 29.3, 29.4 er forbundet med diagonalt løpende vegger 29.1, 29.2. I det foreliggende eksemplet blir det mellom veggene 29.1,29.2 dannet et (i tverrsnitt) lukket rom 30.

Mellom veggene 29.1 og 29.3 resp. 29.2 og 29.4 blir det dannet V-formede åpne kanaler 31, 32. Hver av åpningene til kanalene legger beslag på halvparten av den smale siden av profilen 28.1 kanalene 31, 32 kan ved behov kabel 35 eller ledninger legges inn (f.eks. til elektrifisering eller til datakommunikasjon).

Ledningene kan være fast integrert i tilsvarende kanal. Slik kan f.eks. en kunststoffdrager med forsenket anordnede ledere være plassert på en innerside av kanalen. Dvs. at alle ledere som er strømførende kan være anordnet forsenket i den samme sideveggen til kanalen. På denne måten blir det sikret at ikke begge lederne kan bli berørt ved et mistak.

De spalteformat åpningene (veggene 29.5, 29.6) i kanalene 31, 32 kan f.eks. være lukket med tiltykningen 33, 34 (av kunststoff, blikkplater etc.) på en estetisk tiltalende måte.

I figurene 8a til 8c er en spesielt utvalgt art av tildekning 53 vist. Den er i snitt V-formet. Begge de fortykkede langsgående kantene 54, 55 kan for innsetting av tildekningen 53 trykkes mot hverandre. Den ene av de to V-formede flankene som står mot hverandre av tildekningen 53 er med regelmessige mellomrom utstyrt med åpninger 56. Gjennom disse kan kabelen 35 føres ut av den langsgående kanalen 31 i profilen 28.

I det følgende henvises det igjen til figur 6. Til å feste funksjonelle elementer (bord, presentasjonshyller, holdere etc.) kan det være forutsatt klemelementer 36 som griper inn i åpningen til kanal 32 og som kan skrues fast i fritt valgt høyde. Et slikt klemelement 36 kan f.eks. bestå av to deler 36.1,36.2.

Delen 36.1 griper med en bakke 41 inn i kanalen 32 og der inn i en rille 40. Delen 36.2 er vinkel- hhv L-formet, slik at den ligger an mot veggene 29.4, 29.6 fra yttersiden. Med en forsenket skrue 42 i delen 36.2 blir delen 36.1 spent fast.

Armen på delen 36.2 som ligger an mot veggen 29.4 har en utsparing 37 for en mutter 38. I mutteren 38 som blir holdt dreiefast i utsparingen 37 kan f.eks. en gjengebolt 39 skrues inn. (På denne gjengebolten 39 kan så elementet som skal festes skrues på.)

Profilen som er vist i figur 6 er ikke særlig stabil eller belastbar. Den forener mekaniske/statiske og estetiske fordeler. Kantene på kanalåpningene kan eventuelt utstyres med fine tenner for å gjøre det mulig å belaste det festede klemelementet 36 ytterligere.

I stedet for utsparingen 37, mutteren 38 og gjengebolten 39 kan det på klemelementet 36 også være forutsatt to bolter som stikker ut, hvor et koplingsstykke kan settes på og skrues fast. En slik konstruksjon passer spesielt for å feste en arbeidslykt. Selvfølgelig kan også mange andre nyttige arbeidsapparater og hjelpemidler på denne enkle måten festes på rammen. Dette er i overensstemmelse med målsetningen å stille til rådighet et modulært og samtidig mangeartet innredningssystem.

Veggen 294. ligger på rammens innerside, veggen 29.3 ligger på rammens ytterside og begge veggene 29.5, 29.6 befinner seg i endene (dvs front- og bakside) av rammen.

Figur 12 viser en mulig konstruksjon for å feste en bordplate på en profil ifølge figur 6. Festeinnretningen omfatter en ankerplate 68, et klemelement 69 og en støttedra-ger 70. Ankerplaten 68 blir med sin innerside 68.1 lagt an mot veggen til profilen (sammenlign med vegg 29.3 og 29.4 i figur 6) som ligger på innersiden av rammen. Klemelementet 69 er utstyrt med en ribbe 71 som kan gripe inn i kanalen 31 i profilen (sammenlign med figur 6). Klemelementet 69 blir festet med skruene 72.1, 72.2 på ankerplaten 68. Ankerplaten 68 og klemelementet 69 ligger an med stor flate mot profilen og sikrer på denne måten et meget bæredyktig feste.

På yttersiden 68.2 av ankerplaten 68 er det utformet en plateformet tilkoplingsdel 73. Den er anordnet i det planet som rammen spenner opp. På tilkoplingsdelen 73 blir støttedrageren 70 anbrakt med skruene 74.1, 74.2. Støttedrageren 70 danner med tilkoplingsdelen 73 en rett vinkel. Dvs den stikker vinkelrett ut av det vertikale planet som rammen spenner opp.

Støttedrageren 70 er i utformingen ifølge figur 12 stivt forbundet med rammen. Dens overside forløper horisontalt når bordplaten som skal monteres på den skal være horisontal. Selvfølgelig kan ifølge det samme prinsippet en bordplate også være innbygget skjev eller hellende. Da er det nok å anvende en passende formet støttedrager.

En fordel ved konstruksjonen beskrevet i figur 12 består i at den - under anvendelse av de førstnevnte elementene - også kan monteres speilsymmetrisk.

I det følgende skal en utvalgt utforming av en støtte til en container på chassiset forklares.

Figurene 13a-c viser et støtteelement 79 i tverrsnitt, sett forfra og ovenfra. Det er f.eks. et stykke bøyd stålblikk og har en bakvegg 81, en tunge 80 og to sider 82, 83. Bakveggen 81 er utstyrt med en åpning 86 for at støtteelementet 79 kan bli skrudd fast på siden av sidedrageren 21. Tungen 80 befinner seg i den øvre enden av bakveggen 81 og stikker i rett vinkel i forhold til bakveggen 81 horisontalt bakover. Ved monteringen av støtteelementet 79 på sidedrageren 21 hviler tungen 80 på oversiden av sidedrageren 21 (sammenlign med figurene 14a, b). Sidene 82, 83 danner sammen med bakveggen 81 sett ovenfra en C-formet profil. De er bøyd i 90° vinkel fremover og danner vertikale flater. Begge har en åpning 84 hhv 85.

Av figur 14 fremgår det hvordan støtteelementet 79 blir montert. I det frirommet som er omsluttet av den C-formede profilen kan en tilkoplingstapp 87 settes inn. Den omfatter en nese 88 som henger inne i begge åpningene 84, 85. På tilkoplingstappen 87 blir det satt et rammerør 89 til containeren. Med en bolt 90 blir rammerøret 89 festet på tilkoplingstappen 87. Det er nå klart at nesen som griper inn i åpningene 84 hhv 85 forhindrer at containeren kan løftes av chassiset.

Støtteelementet skal altså sørge for en enkel men statisk bærekraftig forbindelse mellom containeren og chassiset (fundament). Det kan også være støpt i metall eller kunststoff. For øvrig er det klart at en slik forbindelse også kan oppnås på annen måte. Containeren kan f.eks. bli skrudd direkte sammen med fundamentet.

Figur 15 viser en spesielt utvalgt utforming av en modulær container. Det kan stilles flere like containere oppå hverandre. Den nederste blir på den måten som nettopp er nevnt festet på chassiset.

Hver container består av to rammerør 89, 91 og en bekledning 92. Rammerørene 89, 91 har hver to vertikale avsnitt og et horisontalt i sine øvre ender. Rammerøret 89 hhv 91 er altså utformet som en C-formet bøyle. Beldedningen 92 er sammensatt ev to symmetriske sidevegger 93, 94, en overside 95 og en bakvegg 96. Fortrinnsvis kan de nevnte delene av bekledningen forbindes med hverandre ved å stikke dem i hverandre.

I bekledningen 92 hhv i de awinklede øvre kantene til sideveggene 93,94 er det forutsatt åpningene 97.1 til 97.4. På tilsvarende steder i rammerørene 89, 91 som ligger under er det likeledes åpninger. I disse åpningene kan tilkoplingstapper settes inn på samme måte som i støtteelementet 79. Med andre ord: slik rammerørene blir forbundet med støtteelementene, slik kan også rammerørene bli forbundet med de forskjellige containermodulene.

På innersiden av rammerørene 89, 91 blir det f.eks. festet skinner som en skuff 98 kan løpe i. Videre anbefales det å forutsette en mekanisme som forhindrer at alle skuffene i en flereetasjers container kan åpnes samtidig, (slike mekanismer er i og for seg kjent.) Fordelaktig er det når denne mekanismen som containeren er bygget opp modulært. Med andre ord: hver modul inneholder en del av mekanismen, hvor det ved å sette containermoduler oppå hverandre så kopler de forskjellige delene av den nevnte mekanismen med hverandre (f.eks. som et slags stikkersystem).

Slik det fremgår av figur 16 passer rammen som angår oppfinnelsen også til klappbord-konstruksjoner. I den vertikale rammen 99 kan en leddinnretning 103 monteres. Den befinner seg fortrinnsvis i rammeplanet. Leddirinretningen 103 holder en bordplate 100 i den ene enden. I den andre enden av bordplaten 100 er det anbrakt ben 10 som kan klappes opp og igjen. Blir bordplaten 100 brakt fra den viste horisontale stillingen til en vertikal stilling (slik det likeledes er vist antydningsvis) så kan den fikseres med en arretering 102.

Den dreibare lagringen av bordplaten må ikke være i enden. Det er absolutt også mulig å anbringe et ledd i et midtre område av langsiden til bordplaten. I den vertikale stillingen vil så en del av bordplaten stikke ut over leddet. Dette bringer en motvekt som letter håndteringen av klappbordet.

I en forandring av den viste utformingen i figur 16 kan også to bord være forutsatt speilsymmetrisk til rammen 99. Dersom feste på rammen foregår i dette planet er det naturligvis ikke lenger mulig å klappe sammen bordene. Med et feste utenfor rammeplanet er det derimot mulig å forutsette to leddinnretninger som ikke interfererer.

Det er en fordel om bordplaten med få håndgrep kan løses helt ut av leddinnretningen. Bordene kan så stables plassbesparende på et separat sted.

Figur 7 anskueliggjør noen muligheter for realiseringen av funksjonelle enheter med innredningssystemet som angår oppfinnelsen.

To vertikale rammer med innsatte akustiske vegger (for støydemping) kan danne en skillevegg 43. Den nødvendige stabiliteten kan være sikret ved at rammene står i vinkel til hverandre (bruk av en hjørneforbindelse).

En mobil enhet 44 kan f.eks. være bygget opp av et kjernestykke i den nedre delen av rammen og en arbeidsflate (på høyde med en ståpult).

Personlige kjernestykker 45, 47, 49 kan stå til rådighet i et større antall innenfor en kontorinnredning (f.eks. en til hver medarbeider i et team).

Flere rammer kan også være anordnet på en linje ved siden av hverandre for å danne en større romdeler 46. Noen av rammene kan alt etter behov være utrustet med kjernestykker (stabilisering, lagerrom).

Computerplasser 48, 51 kan f.eks. lages av to eller tre konstruksjonselementer. Computerarbeidsplassen 48 består av en arbeidsflate, et kjernestykke anordnet under denne (som f.eks. vist i figur 2) og en skillevegg plassert ved siden av. Computerarbeidsplassen 51 byr i prinsippet to personer hver sitt egne bord. Rammene utstyrt med arbeidsflatene er stabilitetsmessig forbundet med en skillevegg og samtidig optisk adskilt.

Med computerarbeidsplassen 51 er det vist blendingsskjermflater som f.eks. er bygget inn under den øvre tverrbøylen i rammen. En slik blendingsskjerm kan f.eks. forhindre forstyrrende lys på en computerbilledskjerm. På lignende måte er det mulig å forutsette en reflektor for individuell belysning av arbeidsplassen. Reflektoren blir f.eks. opplyst av en lyskilde anbrakt på rammen og sørger for en diffus belysning av computerarbeidsplassen.

Det er hensiktsmessig om blendingsskjermen hhv reflektoren kan monteres på et fritt valgt sted på rammen (f.eks. på sidebjeikene). En utvalgt art til integrasjon av et belysningsarmatur består i å anordne dette over den øvre bøylen. Fortrinnsvis er belysningsarmaturet like langt som bøylen og blir skrudd fast på de øvre hjørnene av rammen. Det sender lyset f.eks. bare oppover (indirekte belysning). For å sikre kvaliteten på en slik belysning uavhengig av takhøyden kan det over lysarmaturet være anbrakt en reflektor (f.eks. en kunststoffskjerm). Denne hviler med en fin trådkonstruksjon likeledes på de øvre hjørnene til rammen.

De forskjellige kjernestykkene kan bringes til en oppstillingsplass 52 avsett til dette ("Docking station") når de ikke behøves.

Til slutt er det også vist en kaffebar 50 med et lite rundt bord og en avisstand (presentasjonsstativ).

Figur 7 gjør det klart at mange slags innredningselementer kan bygges på. Alle innretningene er meget fleksible da de ikke forutsetter noen faste innbygninger og er modulært bygget opp. Det er mulig på et senere tidspunkt å stille opp i en annen anordning og i andre kombinasjoner. Den konstruktive og optiske enheten blir dannet av den rettvinklede rammen. I det foreliggende eksemplet begrenser systemet seg til en stor ramme for skillevegger, romdelere, computerplasser etc. og små rammer for mobile kjernestykkeelementer.

På de vertikale langsgående bjelkene kan i prinsippet et hvilket som helst funksjonselement (billedskjermholder, lykter etc.) anbringes.

Anvendelsesmulighetene til innredningssystemet som angår oppfinnelsen begrenser seg naturligvis ikke til kontorområdet. Mange anvendelsesmuligheter fremgår nemlig i automatiserte eller personbetrodde tjenesteytelsesområder, i det halvoffentlige eller offentlige området eller også innen produksjonsområdet. Verdt å nevne er det at f.eks. kornmunikasjonsterminaler (fra enkel telefonboks til computerterminaler for den internasjonale nettverksitlgangen) eller diskusjons-, samtale- og servicesoner som ved hjelp av skillevegger, presentasjonsflater, avlastningsflater, videoanvisningsapparater etc. kan opprettes.

Konsepsjonelt danner den vertikale rammen som konstruksjonselement basisen for møbelsystemet. Ved å sette inn flater og volum kan forskjellige funksjonsspesifikke behov oppfylles (skrivebord, ståbord, hellende flate, veggelement, vindskjerm, akustikkelement, projeksjonsflate, oppslagstavle, beholdere for kontorutstyr, bøker og mapper, teknisk rom for apparater). Alt etter behov kan belysningselementer for direkte eller indirekte belysning av arbeidsplassen og kabler for den elektriske forsyningen til arbeidsapparater og lamper monteres i eller på rammen. Stabiliteten til en bestemt ramme blir sikret med passende hjørneforbindelser eller bøyler. En ytterligere stabilisering kan oppnås med utriggere, passende anordning av kasseelementene (i underdelen av rammen) eller ved awinklet forbindelse med flere rammer. Horisontale flater hengt inn i rammen tjener som avlastnings- og arbeidsflater. Deres posisjonering foregår f.eks. med en forhåndsangitt rasting i profilskinnen eller ønskelig med en trinnløs elektrisk eller manuell høydeforskyvning i profilen. Om ønskelig kan også en helling på flatene være forutsatt. Vertikale flater, som siktskjermings- og støydempningselementer blir spent opp i rammen.

Irimedningssystemet som angår oppfinnelsen kan uten videre anvendes som en komplettering til bestående møbler. Det kan også nevnes at eksempelvis computermøbler kan kombineres som ikke baserer seg på rammen som angår oppfinnelsen.

Det fremgår at de viste utformingseksemplene primært skal tiene som forklaring av konseptet. Rammeelementene, chassiset hhv utriggere, profilformen til de langsgående bjelkene og hjørneforbindelsene kan også være utført på andre måter. Spesielt behøver ikke rammen å være sammensatt av rette langsgående bjelker og tverrbøyler. Viktig er derimot stabiliteten, modulariteten og den visuelle og funksjonelle ensartetheten for konstruksjonselementene.

Det karakteristiske elementet for oppfinnelsen er den vertikale rammen. Den forener de forskjellige funksjonelle enhetene såvel med henblikk på det mekanisk som det estetiske. I prinsippet kan hver ramme brukes hver for seg. Som figur 7 viser, blir det ved anvendelse av en mengde like rammer en innredning hvor de forskjellige funksjonelle enhetene så vel konstruktivt som også visuelt blir satt inn i et gjensidig forhold.

Innredningssystemet har alltid to eller flere funksjonelle enheter (arbeidsflater, kjernestykker, reoler etc.). Disse kan på forskjellig vis bygges sammen til møbler, hvor det tross forskjellen med hensyn til de funksjonelle enhetene stadig formidles det samme helhetsinntrykket til den betraktende. Til det kan - quasi blokkvis - andre enheter tilføyes uten at helhetsinntrykket blir vesentlig forandret.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen består i at de funksjonelle enhetene i lukkede rammen stadig blir montert slik at de stikker igjennom planet som er definert av den flate vertikale rammen. En fordel med denne anordningen består i at belastningen på rammen foregår mer eller mindre sentralt. Dvs at tyngdepunktet til hver enhet er nær eller til og med inne i rammen. Det skal ikke være unevnt at monteringen av de funksjonelle enhetene som angår oppfinnelsen også bringer med seg en uvanlig estetisk effekt.

Det sentrale og karakteristiske strukturelle elementet til møbelsystemet blir - som allerede nevnt - dannet av den statisk bærekraftige, lukkede vertikale rammen. Den består i alt vesentlig av to vertikale langsgående bjelker og to bøyler som forbinder de langsgående bjelkene stivt med hverandre i de øvre og de nedre endene. Fordelen med denne elementære konstruksjonen er f.eks. det lille plassbehovet. Videre fremkommer med denne konstruksjonen en art symmetri som muliggjør en fordelaktig forbindelse med flere like rammer.

Med konstruksjonselementene som angår oppfinnelsen kan de forskjelligste grunnrissformene realiseres. Det finnes i utgangspunktet ingen fast angitte vinkler mellom rammer som står ved siden av hverandre (selv om også en mer eller mindre fin rasting i enkelt tilfeller kan være en fordel).

Claims (10)

1. Modulært innredningssystem med a) flere forskjellige funksjonelle enheter som bordplater, hylleflater, beholdere og flere enhetlig utformede statisk lastbærende konstruksjonselementer, hvor b) konstruksjonselementene er utformet som vertikale, rektangulært lukkede rammer (1) som omspenner et rammeplan, hvor c) rammene er dannet av to vertikale bjelker (2,1, 2,2) og to bøyler (3.1, 3.2) som forbinder disse horisontalt, hvor det d) for stabilisering av en bestemt ramme (7) i vertikal stilling er anordnet et chassis (8) som strekker seg vinkelrett på rammeplanet på undersiden av rammen (7) eller en forbindelse til en andre ramme ved siden av, og hvor e) de funksjonelle enheter er bygget inn i og griper gjennom vedkommende rammes utspente rammeplan, karakterisert ved at hvert konstruksjonselement er en selvstendig ramme som med sine to vertikale bjelker (2,1, 2,2) og de to bøylene (3.1, 3.2) som forbinder bjelkene horisontalt, er uavhengig av et annet konstruksjonselement, og at to selvstendige rammer som står ved siden av hverandre, kan forbindes med forbindelseselementer (25, 57, 58) ved hjelp av om ønsket løsbare hjørneforbindelser, slik at de to rammers vertikale bjelker kommer til å stå umiddelbart ved siden av hverandre.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at rammen (1) har langsgående bjelker (2.1,2.2) med spor eller ribber til å feste funksjonelle enheter (f.eks. 11) i valgfri høyde.

3. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at rammen (1) er utstyrt med kanaler (30,31) for kabler og/eller ledninger (35).

4. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at rammen (1) har en S-hhv Z-formet profil (28).

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at til å forbinde tverrbøylene (3.1, 3.2) med en hulprofil (2.1 resp. 2.2) er forutsatt en skrueforbindelse.

6. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at chassiset (8) i et plan vinkelrett på rammeplanet danner en H-formet konstruksjon.

7. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at hjørneforbindelsen kan omfatte flere forskjellige elementer med forskjellige faste vinkler for å gjøre det mulig å forbinde rammer ved siden av hverandre i valgfrie vinkelstillinger.

8. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at en funksjonell enhet kan være minst et, fortrinnsvis modulært, kjernestykke (18) som kan bygges inn i rammens (7,15) nederste område.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at kjernestykket hviler på chassiset.

10. System ifølge foregående krav, karakterisert ved at funksjonelle enheter kan være arbeidsflater (11), skillevegger (43), belysningslegemer (14), reflek-torelementer, blendingsskjermelementer, presentasjonsstativ, billedskjerm- holdere og/eller apparatholdere.