NO309970B1 - FremgangsmÕte og innretning for fjerning av støvpartikler fra en relativt bevegende materialbane - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fjerning av støvpartikler som angitt i innledningen i krav 1, og en innretning for utførelse av fremgangsmåten som angitt i innledningen i krav 4.

Konstruksjonen av avstøvningsanlegg for bevegelige materialbaner, også kalt banerengjøringsanlegg, kan grovt deles i berøringsfrie og i slike som arbeider med børstehjelp. Ved de siste avstøvningsanleggene ble støvpartiklene løst mekanisk fra materialbanen med roterende børstevalser eller stasjonære børsterekker og deretter suget av. Børstenes beskaffenhet, og deres tykkelse, materiale og utformingen av børstene var her avstemt til egenskapene til materialoverflaten som skulle rengjøres. Slike avstøv-ningsanlegg som ikke angår oppfinnelsen er beskrevet i Bundesverband Druck e. V., Postfach 1869, Biebricher Allee 79, D - 6200 Wiesbaden 1, "Technischer Informations-dienst", 11/1985, s. 1-20, og i WO87/06527.

Berøringsfritt arbeidende avstøvningsanlegg hadde en blåseenhet som førte en gasstråle mot banen som skulle rengjøres, og en avsugsenhet som gassen som tok opp støvpartiklene igjen ble suget av med. Sammen med blåseenheten eller i nærheten av denne ble utladningselektroder til utladning av støvpartiklene som befant seg på materialbanen plassert. Slike avstøvningsanlegg er kjent fra EP-A 0 245 526, EP-A 0 520 145, EP-A 0 524 415, EP-A 0 395 864 og CH-A 649 725.

I en annen gate finner vi EP-A 0 084 633. Her ble en turbulent gasstrøm rettet mot materialbanen som avstøves og denne ble hensatt i vibrasjoner av de turbulente strømmene hvorved støvpartiklene løste seg fra materialoverflaten. Denne avstøvnings-måten kunne bare anvendes med tynne materialbaner som lot seg sette i vibrasjoner.

Et rengjøringsanlegg som ikke angår oppfinnelsen til fjerning av en klebende væske fra et bånd som beveger seg, spesielt et valsebånd blir beskrevet i DE-A 4 215 602. De problemene som oppstår for et avstøvningsanlegg med partikler som hefter til overflaten med elektrostatiske krefter oppstod ikke her.

Så langt det på de ovenfor oppførte avstøvningsanleggene overhodet ble foretatt en sfrømningsteknisk utforming av dyseutgangen til blåseenheten så ble de utformet som kanaler som passet til materialbanen med konstant kanaltverrsnitt i området ved dyseutgangsåpningen, slik det f.eks. er fremstilt i EP-A 0 245 526, EP-A 0 520 145 og DE-A 4 214 602. Bare i EP-A 0 084 633 og i en utformingsvariant i DE-A 4 215 602 ble det beskrevet et utløpskanaltverrsnitt for dysen med et tverrsnitt som forandret seg. I EP-A 0 084 633 ble gasstrømmen ført vinkelrett mot materialbanen. I DE-A 4 215 602 ble en dyse, feilaktig betegnet som Laval-dyse anvendt med et tverrsnitt som etter en innsnevring utvidet seg pæreformet for så igjen å snevre inn.

Oppfinnelsen løser oppgaven, å foreta en avstøvning av en bevegelig stabil materialbane som ikke skal settes i vibrasjon for avstøvningen, hvor utladningselektroder kan utelates. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt i krav 1 og 4.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den 1. overraskende kjensgjerningen, at bare ved valg av en gasstrøm, spesielt trykket, på et område som skal avstøves og valg av avstanden til dette området fra en jordet flate er en effektiv avstøvning mulig. Det blir nå gått ut fra, at den effektive avstøvningen er mulig bare når trykket til gasstrømmen som er dannet på det området som skal avstøves er så stort at produktet av gasstrykket og den ovenfor nevnte avstanden ifølge Paschens lov tilsvarende den kritiske spenningen er mindre enn den elektrostatiske spenningen (ladningen) til støvpartiklene, som hoved-sakelig holder disse fast på materialoverflaten. D.v.s. under disse forholdene foregår det en selvutladning av støvpartiklene. De blir nøytralisert. De hefter nå bare på grunn av den betydelig mindre Van-der-Waals kraft og andre ikke-elektrostatiske krefter. Hastigheten til gasstrømmen som danner betingelsene i Paschens lov er nok så stor for også å fjerne de bare lite heftende støvpartiklene.

Utladningseffekten (Paschens lov) blir også understøttet av effekten Balloelektrisiteten (Vannfallselektrisitet, Lenardeffekt), slik det viser med innsnevrende dysetverrsnitt. Her igjennom følger en i det minste delvis ionisering av den gjennom-strømmende gassen, her luft, uten anvendelse av noen ioniseringsenhet som trenger elektrisk energi.

Den 2. overraskende kjensgjerningen ligger til grunn for at med spesialutformingen av avsugsenheten blir gasstrømmen avbøyd med en avbøynings-vinkel og dermed den nødvendige avsugseffekten befordrer støvpartiklene inn i avsugsenheten.

I det man går ut fra disse kjensgjerningene finnes det for fagmannen en mengde utformingsmuligheter, hvor her bare et lite utvalg kan vises.

Det nærmest daglige utbygningsforløpet for rengjøringen av høyspennings-elektrodene og deres i ettertid eksakte justering igjen ved monteringen bortfaller dermed ved imiretningene konstruert ifølge oppfinnelsen.

Den nødvendige gasstrømmen er på en utvalgt måte ved utformingen av innsugningsenheten og/eller utløpsenheten, slik de er beskrevet i underkravene, opp-nåelig.

I det følgende blir eksempler på fremgangsmåten som angår oppfinnelsen og også innretninger for utførelse av fremgangsmåten på foretrukket måte nærmere beskrevet ved hjelp av tegningene. Ved siden av de dyseanordningene og -konstruk-sjonene som er beskrevet her kan selvfølgelig også andre utforminger benyttes, så sant de nedenfor beskrevne betingelsene for en utladning av støvpartiklene og overvinnelse av deres holdekraft på materialbanen uten anvendelse av høyspenningselektroder som trenger elektrisk energi blir oppfylt. Andre fordeler ved oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende beskrivelsestekstene. Figur 1 viser en skjematisk fremstilling av kreftene som holder støvpartiklene på en materialbane, figur 2 Paschens lov, figur 3 et tverrsnitt gjennom en avstøvningsinnretning, figur 4a og 4b et deltverrsnitt og figur sett ovenfra i retning IVb av en innblåsningsenhet for avstøvningsinnretningen med spalteformet gassutløp, figur 5a og 5b en fremstilling analogt med figurene 4a og 4b for et gassutløp plassert i en dyserekke, figur 6 et tverrsnitt gjennom en variant av avstøvnings-innretningen med to innblåsningsinnretninger plassert på samme side av materialbaneoverflaten, figur 7 et tverrsnitt gjennom en annen variant av avstøvningsinnretningen, hvor materialet som skal avstøves blir avbøyd, figur 8 et tverrsnitt gjennom avstøvnings-innretningen som er vist i figur 3, men med strømningspåvirkningselementer i innblåsnings- og avsugsenheten, figur 9 figur 8 sett ovenfra i retningen IX på strøm-ningspåvirkningselementene til blåseenheten, figur 10 figur 8 sett ovenfra i retningen X på strømningspåvirkningselementene til avsugsenheten, figur 11 et snitt på langs gjennom en variant av en innblåsnings- og avsugsenhet og figur 12 en skjematisk fremstilling av en avstøvningsinnretning med innblåsnings- og avsugsenheten vist i figur 11 til av-støvning av bladformet gods.

I figur 2 er de elektrostatiske og van-der-Waalske kreftene E og W som virker på støvpartikkelen S vist skjematisk. Ofte er støvpartiklene S i tillegg fastholdt av væskebroer F. Gasstrømmen G som virker inn på støvpartiklene S kommer inn på høyre side B i figur 1. Gasstrømmen G blir avsuget på venstre side A.

I figur 2 er Paschens lov - avhengigheten mellom den kritiske spenningen U/krit og produktet av trykk p og avstand d for forskjellige gasser - nedtegnet. Figur 2 er en kopi av tegningen 6.20 fra K. Simonyi, "Physikalische Elektronik", Verlag B. G. Teubner Stuttgart, 1972, side 526. Paschens lov er bl. a. beskrevet i den boken som nettopp er sitert og også i Ch. Gertsen, "Physik" Springer Verlag 1960, side 303. Med denne loven blir den kritiske elektriske spenningen U/krit angitt, ved en utladning mellom to plane elektroder, hvor p er trykket i gasstrømmen mellom elektrodene. Trykk-avstands-produktet p x d er angitt i Torr x cm på abscissen i figur 2, hvor 1 Torr er 133 PavedO°C.

Paschens lov blir nå hva oppfinnelsen angår anvendt ved avstøvningen av en materialbane 1. Støvpartikkelen S hefter på grunn av sin elektriske ladning på denne. Det blir nå hva oppfinnelsen angår plassert en innblåsningsenhet 3 a/b for avstøv-ningsinnretningen med en jordet potensialflate i en avstand d fra materialbaneoverflaten og hastigheten og trykket mellom materialoverflaten og potensialflaten på den overlyds-gasstrømmen G som kommer ut av innblåsningsenheten 3 blir innstilt slik, at spenningen, frembrakt av de ladede støvpartiklene S er lik den kritiske spenningen U/krit i Paschens lov. Det kan nå søkes ut av figur 2 det nødvendige produktet p x d for den kritiske spenningen U/krit. Nå blir gasstrykket mellom materialoverflaten som bærer støvpartikkelen S og den jordete potensialflaten innstilt slik, at med forhåndsangitt konstruktiv avstand d mellom materialoverflaten og den jordete potensialflaten blir tilnærmet lik den søkte verdien for produktet p x d. Ved hjelp av en elektronisk feltmåler kan det fastslås hvor høy den elektriske ladningen er. Med dette er en optimering av produktet p x d mulig ved monteringen og innstillingen av avstøvnmgsinnretningen.

De nødvendige betingelsene lar seg oppfylle med overlyds-gasstrømmen G. De utladete støvpartiklene S blir nå tatt opp av overlyds-gasstrømmen G uten anvendelse av elektriske forspente utladningselektroder og suget av med en avsugsenhet 7. De høye vedlikeholdsomkostningene som er nødvendige ved elektrisk forspente utladningselektroder bortfaller dermed her.

Innblåsnings- og også avsugsenheten 3a/b h.h.v. 7a/b er fremstilt av metall og jordet. Det er derfor avstanden til innblåsningsenheten 3a/b fra overflaten til materialbanen 1 er den samme som avstanden d for den jordete potensialflaten fra denne. For å fa god elektrisk ledningsevne kan overflaten til innblåsnings- og også avsugsenheten 3 a/b h.h.v. 7 a/b som er vendt mot materialbanen 1 være belagt med et elektrisk ledende lag. Med aluminium ville man f.eks. anvende en anodiseringsprosess for å fa en god elektrisk ledningsevne.

Med den avstøvningsinnretningen som er vist i snitt i figur 3 er såvel en avstøvning av over- og undersiden 9a h.h.v. 9b av materialbanen 1 mulig. Til dette er det over oversiden som også over undersiden 9a h.h.v. 9b plassert en innblåsnings- 3a og 3b og en avsugsenhet 7a og 7b for hver. Bevegelsen til materialbanen 1 foregår i pilens 11 retning. Transporthastigheten til materialbanen 1 ligger i utformingseksemplet som er beskrevet her på 4,75 til 15 m/s. Transporthastigheten har ingen innflytelse på virkningsgraden til avstøvnmgsinnretningen.

Innblåsnmgsmnretningen 3a h.h.v. 3b som er beskrevet nedenfor er utformet slik, at det kommer ut en overlyds-gasstrøm, her en overlyds-gasstrøm G. Gasstrømmen G som kommer ut av innblåsningsinnretningen 3 a/b treffer overflaten på materialbanen 1 under en vinkel a mellom 20° og 100°, fortrinnsvis mellom 30° og 55° mot dens bevegelsesretning 11. Avsugingen av støvpartiklene S som er fjernet fra materialoverflaten foregår etterkoblet i sfrømningsretningen 25 til den utstrømmende gassen G under en første vinkel a mellom 20° og 70°, fortrinnsvis under ca 45° og enda en gang etterkoblet på et andre sted omtrent vinkelrett på materialoverflaten. Dette andre avsuget virker spesielt på støvpartikler som ligger i fordypninger og hull.

Innblåsningsenheten 3a/b har en todelt dyseoppbygning som er beskrevet nedenfor. Som gassforsyningsenhet som går ut fra en trykkanal 13 finnes det et dysetverrsnitt 15 som hele tiden smalner av, som etter en innsnevring 17 går over i dysetverrsnitt 19 som stadig utvider seg til dyseutgangen 20. Bredden på innsnevringen 17 ligger mellom 0,02 mm og 0,08 mm, fortrinnsvis under ca 0,04 mm. Åpningsvinkelen ved dyseutgangen 20 ligger mellom 3° og 15°, men fortrinnsvis mellom 5° og 10°. Mantellinjen som i snittet til figur 3 ligger til venstre i dysetverrsnittet 19 er formet hvelvet, mens mantellinjen som ligger tvers over er en rett linje 21. Denne rette linjen 21 forløper med vinkelen a til planet til materialbanen 1. Vinkelen a ligger mellom 20° og 100°, fortrinnsvis mellom 30° og 55°. Kantpunktet 22 til denne rette linjen 21 ved dyseutgangen 20 har den minste avstanden d til materialbanen 1, som alt etter materialet som skal avstøves ligger mellom 0,5 mm og 2 mm. Denne avstanden d tilsvarer avstanden d i Paschens lov. Åpningen 23 mellom de to innblåsningsenhetene 3a og 3b er i bevegelsesretningen 11 utvider seg til det tredobbelte V-formet, hvor armvinkelen øker ved hvert overgangstrinn 24a og 24b.

At gassen kommer ut av dyseåpningen 20 foregår som det er antydet i figur 3 med en pil 25, skrått på materialbanen 1 mot dens bevegelsesretning 11 i retning av de tilhørende avsugsenhetene 7a h.h.v. 7b.

Kantpunktet 22 er formet som en skarp kant. Med denne skarpe kanten 22 oppstår det når overlydsstrømmen G kommer ut av dyseutgangen 20 et strørnnings-virvelområde, hvor turbulensen understøtter en fjerning av støvpartikkelen S, som ifølge Pascens lov er utladet, fra overflaten 9a h.h.v. 9b på materialbanen 1 mot van-der-Waals kreftene W. Innblåsningsenhetene 3a og 3b er av metall og med en elektrisk jording analogt med avsugsenheten 7a og 7b, vist skjematisk. Dyseutgangen 20 ligger i et plan 6 som skjærer materialbanen 1 i en vinkel mellom 25° og 65°, fortrinnsvis under 45°.

Analogt med de to innblåsningsenhetene 3 a og 3 b finnes det også to avsugsenheter 7a og 7b. De to avsugsenhetene 7a og 7b er plassert og formet symmetrisk. Hver av de to avsugsenhetene 7a og 7b har to avsugskanaler 27 og 29 som munner ut i et avsugskammer 30. Inngangen til avsugskanalene 3 la og 3 lb er plassert i et plan 33 som har en konstant avstand fra over- h.h.v. undersiden 9a h.h.v. 9b av materialbanen 1. Planet 33 er samtidig oversiden til avsugsenheten 7a h.h.v. 7b som ligger rett overfor materialover- h.h.v. underside. Avsugsenhetene 7a og 7b blir fortrinnsvis fremstilt av elektrisk ledende materiale (metall). Skulle imidlertid andre materialer bli anvendt eller metallet med tiden kunne få et ikke ledende korrosjonsbelegg, så kan denne overflaten liksom den til innblåsningsenhetene 3 a og 3b, som allerede forklart ovenfor, forsynes med et elektrisk ledende belegg. Planet 33 er, som vist i figur 3 trukket tilbake i forhold til dyseutgangen 20. Denne tilbaketrekningen kan også være mindre. Planet 33 kunne også være plassert i direkte tillaiytning til dyseutgangen 20.

Avsugskanalen 27 har en traktformet hellende avsugsmunnirig 35 som smalner av mot overflaten til materialbanen 1. Hellingen til avsugsmunningen 35 er rettet i retning av dyseutgangen 20. Mantellinjen 36a til den traktformete avsugsmunningen 35 som vender mot dyseutgangen 20 har en så spiss vinkel B som mulig med overflaten til materialbanen 1. Vinkelen R ligger mellom 15° og 30°. Den andre mantellinjen 36b til avsugsmunningen 35 som ligger rett overfor mantellinjen 36a forløper brattere og har en vinkel a mellom 20° og 70°. Da avsugsmunningen 35 i alle fall skal være traktformet, forbyr det seg selv at vinklene R og cr begge kan anvende ekstremverdien 30°.

Avsugsmunningen 35 går så over i et innsnevret kanalstykke 37, hvor mantellinjen er forlengelsen av mantellinjen 36b. Dette kanalstykket 37 utvider seg til et annet kanalstykke 39 som så munner ut i avsugskammeret 30.

Avstanden h til skjæringspunktet til mantellinjen 36b med planet 33 fra kanten 22 (=den ene nedre enden av den rette linjen 21) er ti til tjuefem ganger lenger enn avstanden d.

Med anordningen til innblåsningsenheten 3a h.h.v. 3b blir avsugskanalen 27 spylt ren for eventuelt heftende støvpartikler S.

Avsugskanalen 29 er likedan traktformet, men hvor mantellinjen 40a som vender mot dyseutgangen 20 forløper vinkelrett på overflaten til materialbanen 1, mens mantellinjen 40b som ligger rett overfor denne forløper i en liten vinkel til overflaten til materialbanen 1.

Avsugskammeret 30 har i det minste en profil 44 på hver av veggene som ligger rett overfor hverandre. Denne profilen 44 brukes til å henge inn strømningslede-blikk (ikke vist). Strømningsledeblikkene er nødvendig for at det i avsugskammeret 30 over alle utløpene til kanalene 27 og 29 skal herske nærmest mulig tilnærmet like trykkforhold.

Til avstøvningen av materialbanen 1 som beveger seg med en hastighet av inntil 30 m/s blir luft G blåst inn med innblåsningsenheten 3 a og 3b med en lufthastighet inntil maksimalt 550 m/s. For å nå denne lufthastigheten er det et trykk i trykkanalen på ca. 2 bar. På overflaten til materialbanen 1 blir det så et trykk, alt etter valgte overlyds-gass-hastighet på 50 til 100 mbar. De støvpartiklene S som befinner seg på overflaten av materialbanen 1 blir nå på grunn av lovmessigheten til Paschen som er beskrevet ovenfor blir nøytralisert i en mørkeutladning, som i prinsippet er en glimutladning med meget små strømstyrker. Samtidig følger en fjerning av støvpartiklene S med overlydsluft-strømmen G understøttet av virvlene, fremkalt av kanten 22 mot de van-der-Waalske kreftene som virker på dem. Støvpartiklene S blir suget av gjennom avsugskanalene 27 og 29, hvor kanalen 29 som løper nesten vinkelrett til overflaten til materialbanen 1 hovedsaklig tjener til å ta opp støvpartiklene S fira fordypninger og hull.

Luften blåst inn av innblåsningsenheten h.h.v. -enhetene 3a og 3b og avsug-ningen til avsugsenheten h.h.v. -enhetene 7a og 7b ligger i temperaturområdet 18 °C til 23 °C. I rommet hvor avstøvningsinnretningen står er det overtrykk.

Dyseutgangen 20 og også inngangene til kanalene 27 og 29 kan nå utformes, som vist i snitt og sett ovenfra en gang forstørret i figurene 4a og 4b, som langsgående spalte 41 og en gang som dyserekken 43, slik det er vist i figurene 5 a og 5b.

Til forbedring av opptaksforløpet for støvpartiklene S i overlydsgasstrøm-men G kan være plassert i det økende dysetverrsnittet 19 til innblåsningsenheten 3 a og 3b, og også i de to avsugskanalene 27 og 29 strømningspåvirkningselementene 49, 50 og 51, som antydet i figur 8.

Ved strørtmingspåvirkningselementene 49 som er plassert i dyseområdet 19 på veggene 21 handler det om smale langsgående kammer, slik de er vist sett ovenfra i retningen IX i figur 9. Hver langsgående kam 49 ligger i et plan som forløper parallelt i bevegelsesretningen 11, som står i en vinkel på 82° til materialbanen 1. I eksempelet som er beskrevet ovenfor har de langsgående kammene 49 en bredde på lmm og en innbyrdes avstand på 15 mm.

Ved de rekkene med kammer 50 og 51 som er plassert i avsugskanalene 27 og 29 handler det om smale langsgående kammer, slik de er vist sett ovenfra i retningen X i figur 10. Hver langsgående kam 50 og 51 ligger i et plan som likeledes forløper parallelt med bevegelsesretningen, som forløper i en vinkel på 60° i forhold til materialbanen 1. I det eksempelet som er beskrevet ovenfor har de langsgående kammene 50 og 51 en bredde på 2 mm og en innbyrdes avstand på 30 mm.

I tillegg til innblåsningsenhetene 3 a og 3b plassert i figur 3 kan det på begge sider av avsugsenheten h.h.v. -enhetene 7a og 7b også plasseres en blåseenhet til på hver, som vist i figur 6.

Istedenfor plane materialbaner 1 kan også med en avbøyningsenhet 45 avbøyde materialbaner 46 avstøves. Stillingen til innblåsnings- og også avsugsenheten er da som vist i figur 7, tilpasset materialbanen 46. Avløsningsvinkelen til materialbanen 46 fra avbøyningsenheten 45 ligger fortrinnsvis mellom 15° og 20°, for ikke å la elektrisk oppladning ved ladningsbytte og ladningsskille vokse unødig.

Den allerede ovenfor nevnte todelingen av innblåsningsenheten 3a h.h.v. 3b med delstykkene 3' og 3" tillater en enklere fremstilling sammenliknet med en utforming i ett stykke. Delingen foregår langs linjen 47 som går over i den rette linjen 19. Tetnin-gen foregår med en tetningsring 48, hvor forløpet bestemmes alt etter anvendelsen av dyserekken 43 eller den langsgående spalten 41. Først med delingen av innblåsningsenheten 3a h.h.v. 3b er en enkel fremstilling av strørnningspåvirkningselementene 49 mulig.

Innblåsningsenheten 3a og 3b, og de tilhørende avsugsenhetene 7a og 7b blir fortrinnsvis dannet av blokker, som kan bygges på etter hverandre parallelt med bevegelsen til materialbanen 1, for å kunne tilpasse bredden på avstøvningsinnretningen den aktuelle materialbanebredden som skal avstøves.

Istedenfor å bevege materialbanen kan selvfølgelig også avstøvnings-innretningen beveges over materialbanen. Men som regel vil man trekke materialbanen under h.h.v. mellom dyseut- h.h.v -inngangene.

Med avstøvningsinnretningen som er beskrevet ovenfor kan ikke bare materialbanen avstøves, men også plater og buer.

Avstøvningsinnretningen beskrevet ovenfor kan anvendes til å avstøve et hvilket som helst baneformet og plateformet materiale, sponplater, snekkerplater, kunststoff-, papir-, pappbånd, glass, generelt folier, metall- og medisinske folier, tekstiler, stigtrinn, industrivev, film- og magnetbånd etc.

Istedenfor innblåsningsenheten 3a og 3b vist i figurene 3-10 kan også en enhet 53 vist i figur 11 anvendes, som viser en forening av en innblåsnings- og en avsugsenhet. Videre kan det her i motsetning til innblåsningsenhetene 3 a og 3b arbeides med gassutstrømningshastighet lavere enn lydhastigheten. Analogt med innblåsningsenhetene 3a og 3b er også enheten 53 bygget opp av to jordete dysedeler 54a og 54b og har en innsnevring av dysetverrsnittet 56. Går man ut fra en trykkanal 57 formet analogt med trykkanalen 13 har også denne dysen et dysetverrsnitt 59 som avtar (analogt med 15). Men i motsetning til innblåsningsenhetene 3a og 3b er her innsnevringen 55 som har den rette mantellinjen trukket frem til dyseutgangen 60 og dermed betydelig lenger. D.v.s. det foregår her en sterkere ionisermgsvirkning (Ballo-elektrisitet)på gasstrømmen som strømmer gjennom. Aksen til innsnevringen 55 har fortrinnsvis en vinkel 8 fra 51° med tangenten 68 til materialoverflaten 71. Det kan også anvendes andre verdier for vinkelen 8 mellom 20° og 100° og spesielt mellom 30° og 55°. Men den verdien som er oppført i utformingseksemplet tillater optimalt arbeide, spesielt med henblikk på lite luftforbruk og godt påtrykk for materialbanen 71 som skal avstøves mot trommelen 74 (trykksylinder).

Også denne enheten 53 har, analogt med innblåsningsenhetene 3 a og 3 b ovenfor et strømningsteknisk "dysetverrsnitt som utvider seg", som her nå danner rommet 61 foran dyseutgangen 60. I motsetning til innblåsningsenhetene 3a og 3b ovenfor er nemlig kanten 63 her, som er formet analogt med kanten 22, den ene dysekanalsiden forlenget utover i forhold til den andre med en kanthøyde a fra 0,1 mm til 0,9 mm, her 0,6 mm. Denne forlengelsen bevirker på den ene siden en dysekanalutvidelse og på den andre siden en avbøyning av den gasstrømmen som kommer ut, som antydet med pilen 64. Denne gasstrømmen bevirker dermed en avsugseffekt som bringer støvpartiklene inn i avsugsenheten 65, som mot slutten med en rekke kammer plassert i avsugskanalen sørger for strømmngsretningen og til slutt har en meget viktig rolle for transporten av støvpartikler frem til avsugsslangen.

Bredden b på innsnevringen 55 blir sammen med gasstrykket i trykkanalen 57 innstilt slik at det blir en optimal avstøvning med minst mulig luftforbruk. Med den utformingsvarianten som er beskrevet her blir det arbeidet med en bredde på innsnevringen på 0,04 mm med et trykk på 1,5 bar i trykkanalen 57 og en avstand d/53 fra 4 mm til 7 mm, fortrinnsvis 5 mm. Hellingen på den innsnevrede dysekanalen 55 i forhold til tangenten 68 til materialbanen 71 er her eksempelvis 51°.

Den integrerte avsugsenheten i enheten 53 består av en tilnærmet til avsugskanal 35, 37 og 39 analogt utformet avsugskanal 65, hvor her i en enkel konstruktiv utforming den ene kanalveggen er dannet av et passende formet blikk 67 som kan settes på. Også her har innløpet til avsugskanalen 65 analogt med den som allerede er beskrevet ovenfor en spiss vinkel <I> i transportretningen 70 for materialbanen. Vinkelen O skulle ha en verdi mellom 20° og 50° og fortrinnsvis ligge mellom 33° og 39°. Den kanten til inngangsåpningen for avsugskanalen 65 som vender bort fra dyseutgangen 60, befinner seg i en avstand e som i utformingseksemplet er 17 mm.

For å minimere det luftforbruket som er nødvendig for avstøvningen er trykkanalen 57 delt opp på tvers i forhold til materialbanen 71 i adskilte delkanaler. Disse delkanalene som ikke er vist eksplisitt, som i figurene 11 og 12 er identiske med henvisningen 57, er med en forsyningskanal som kan lukkes med hvert sitt stempel (ikke vist), forbundet med et forsyningskammer 69. Til trykkutligning har forsyningskanalene strømningstverrsnitt som forandrer seg litt og litt. Stemplene kan ved hjelp av en mekan-isme som ikke er vist flyttes slik, at når man begynner med den ytterste periferien kan den ene forsyningskanalen etter den andre og dermed også den ene delkanalen etter den andre avstenges fra lufttilførselen og dermed fra forsyningskammeret 69. Dermed er en tilpasning til den virkelige banebredden som skal rengjøres mulig. Det nødvendige antall delkanaler blir forsynt med trykkluft og dermed luftforbruket optimert, d.v.s. minimert.

Anordningen til innblåsnings-/avsugsenheten 53 i en avstøvningsinnretning for bladformet gods 71 viser figur 12. Bladene 71 som skal renses blir hvert med en klemme 72 fanget opp holdt på en første trommel 74 (tilførselssylinder). Overleveringen til en andre trommel 74 (trykksylinder) foregår i deres nærhetspunkt 76 med klammere 72 og 75 som er ved siden av hverandre, hvor klammeret 72 blir åpnet og klammeret 75 blir lukket synkront for overtagelse av arkene. Fremstillingen i figur 12 viser godset 71 som allerede er fanget opp av klammeret 75 med åpent klammer 72, hvor en del av det bladformede godset enn ligger an mot trommelen 72, og blir trukket opp på denne. Trommelen 74 er samordnet med innblåsnings-/avsugsenheten 53 hvor det på tvers av bredden til godset 71 er plassert sikkerhetsruller 77 som skulle sikre en føring av det bladformede godset 71 ved et strømavbrudd eller en ikke-problemløs overlevering.

Som en følge av de høye rotasjonshastighetene som anvendes for tromlene 73 og 74 tenderer arkene 71 (gods) til å slå ut h.h.v. avløses fra trommeloverflaten. Med innretningen som angår oppfinnelsen lar det seg gjøre ved innstilling av lufttrykket foruten avstøvningen å innstille tilfredsstillende denne avløsningen. Men blir lufttrykket innstilt slik at bare en feilfri avstøvning oppnås kan dette være for lite for "fikseringen" av arkene. I dette tilfellet overtar da sikkerhetsrullen 77 den ønskede nedtrykkingen.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for fjerning av støvpartikler (S) fra en relativt beveget, spesielt stabil materialoverflate (1, 71) med en berøringsfritt arbeidende avstøvningsinnretning, karakterisert ved at et jordet potensialflateområde (6, 33, 54a, 54b) til en innblåsningsenhet (3a, 3b, 53) i avstøvningsinnretningen som vender mot materialbaneoverflaten (1, 71) blir plassert i en avstand (d, d/53) til materialbaneoverflaten (1, 71), hastigheten og trykket (p) på gassen (G) som kommer ut av innblåsnmgsinnretningen (3a, 3b, 53) mellom et materialbaneoverflateområde som skal avstøves og potensialflaten (6, 33, 54a, 54b) blir innstilt slik at den tilordnete kritiske spenningen (U/krit) som produkt av trykk (p) og avstand (d, d/53) ifølge Paschens lov under den elektrostatiske spenningen (E) til støvpartiklene (S) ligger på materialbaneoverflaten (1, 71), slik at deres nøytralisering følger og dermed er en overvinnelse av holdekreftene (E/W) til støvpartiklene på materialbaneoverflaten gitt, og uten en ioniseringsenhet som trenger elektrisk energi blir disse (S) bare tatt opp av gasstrømmen (G) og suget ut av i det minste en avsugsenhet (7a, 7b, 65).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at gasstrømmen, spesielt en luftstrøm (G) blir blåst under en vinkel (a, 5) mellom 20° og 100°, fortrinnsvis mellom 30° og 55° mot materialbaneoverflaten (1, 71) og mot gasstrørnnmgsretningen koblet etter, d.v.s. i materialtransport-retningen (11, 70) suget av av minst en avsugsenhet (7a, 7b, 65) som er lagret foran.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at støvpartiklene (S) som av gasstrømmen (G) blir hevet opp fra materialbaneoverflaten blir fanget opp av en første avsugsåpning (27, 65) som er bøyd i en vinkel (a, O) mellom 20° og 70°, fortrinnsvis under 45° mot gasstrømnings-retningen og også fortrinnsvis i tillegg med en andre avsugsåpning (29) som står tilnærmet vinkelrett på materialbaneoverflaten (1).

4. Avstøvningsinnretning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foregående krav med en innblåsningsenhet (3a, 3b, 53) forbundet med en forsynings-enhet (13, 57) og også en avsugsenhet (7a, 7b, 65), karakterisert ved at innblåsningsenheten (3a, 3b, 53) som går ut fira forsyningsenheten (13, 57) har et dysetverrsnitt (15, 59) som stadig smalner av, som etter en innsnevring (17, 55) går over i et tverrsnitt (19, 61) som stadig utvider seg, innblåsningsenheten (3a, 3b, 53) har et jordet elektrisk ledende overflateområde (6, 33, 54a, 54b) som vender mot materialbaneoverflateområdet (1,71) som bærer støvpartiklene (S), hvorved gasstrykket i forsyningsenheten (13, 57) og avstanden (d, d/53) fira overfla-teområdet (6, 33, 54a, 54b) som er jordet til materialbaneoverflateområdet (1, 71) som kontinuerlig skal avstøves kan innstilles slik at støvpartiklene (S), her uten noen bruk av en ioniseringsenhet som må tilkobles en elektrisk energikilde til ionisering av gasstrøm-men, kan løses og suges av gjennom avsugsenheten (7a, 7b, 65).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at gasstrykket i forsyningsenheten (13, 57), avstanden (d, d/53) til potensialflaten (6, 33, 54a, 54b) som er jordet fra materialbaneoverflateområdet (1, 71) som skal avstøves og utformingen av dysetverrsnittet (15, 17, 19, 59, 56, 55, 61) og dens stilling til området som skal avstøves er innstilt slik, at den kritiske spenningen (U/krit) i Paschens lov avhengig av produktet av avstanden (d, d/53) og et andre gass-trykk (p) som kan dannes av gasstrykket i forsyningsenheten (13, 57) mellom over-flateområdet (6, 33, 54a, 54b) som er jordet og materialbaneoverflateområdet (1,71) som kontinuerlig kan trekkes forbi og som skal avstøves med innblåsnmgsinnretningen (3a, 3b, 53) hvor støvpartiklene (S) er bl.a. ligger i området for holdende elektrostatisk spen-ning (E).

6. Innretning ifølge krav 4-5, karakterisert ved at dyseutgangen er plassert slik at gasstrømmen som kommer ut av den treffer materialbanen (1,71) mot transportretningen (11, 70).

7. Innretning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at aksen til dysekanalen (21, 55) til innblåsningsenheten (3a, 3b, 53) ligger i et plan som ligger i en vinkel (a, 5) mellom 20° og 100°, fortrinnsvis mellom 30° og 55° til materialbanen (1,71) h.h.v. dens tangent (68).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at veggen i dysen til innblåsningsenheten (3a, 3b, 53) i forhold til sin akse har et veggområde som er formet usymmetrisk, spesielt i området ved åpningen (20, 60), mens en av dysekanalmantellinjene til innblåsningsenheten (3a, 3b, 53) er en rett linje (21, 55) som ligger i et plan som til materialbanen (1, 71) har en vinkel (a, 8) mellom 20° og 100°, fortrinnsvis mellom 30° og 55°.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den rette dysekanalmantellinjen (21,55) ved dyseutgangen (20, 60) ender i en skarp kant (22, 63) for å danne et strømvirvelområde, som herfra går ut mot materialbaneoverflaten.

10. Innretning ifølge krav 4-9, karakterisert ved at avsugsmunningen (35) til avsugsenheten (27, 65) som går ut fra avsugsåpningen (31a) smalner av traktformet, hvor en av dysemantellinjene er en første normal (36a) som løper gjennom et plan som ligger i en vinkel (13, O) mellom 15° og 50°, spesielt mellom 33° og 39°.

11. Innretning ifølge krav 4-10, karakterisert ved at innblåsningsenheten (3a, 3b, 53) er formet av minst to del-stykker (3', 3", 54a, 54b) og fortrinnsvis at (en av) skillelinjen -(e) (47) løper gjennom normalen (21, 55) til dysekanalmantellinjen.

12. Innretning ifølge krav 4-11, karakterisert ved en blokkvis oppdeling fortrinnsvis parallelt til relativbevegelsesretningen (11, 70) for materialbanen (1, 71) for på enkel måte konstruktivt å kunne tilpasse innretningens bredde til bredden på materialbanen (1,71).

13. Innretning ifølge krav 4-12, karakterisert ved en første og en andre i relativbevegelsesretningen (11) til materialbanen (1) plassert innblåsningsenhet (3 a) med en viss avstand fra hverandre, som er anordnet på begge sider av avsugsenheten (7a), hvor aksene til innblåsnings-dysekanalene til den første og den andre innblåsningsenheten fortrinnsvis er rettet mot hverandre.