NO20161748A1 - Bor og fremgangsmåte for boring - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for boring av dype borehull i arbeidsstykker, som angitt i innledningen til patentkravene 1, 26og 15.

Dybdeboring antas å foreligge allerede ved et forhold mellom hulldybden og diameteren lik eller større enn 5 til 10. Ved hulldybde-diameterforhold over ca 100, stilles det store krav til fremgangsmåten. Ved hulldybde-diameterforhold av denne størrelsesordenen blir det stadig vanskeligere å oppnå et rett borehull. En økonomisk fordelaktig metode for dybdeboring er anvendelsen av såkalt enleppebor.

Et slikt enleppebor er eksempelvis kjent fra DE 63 29 033 C2. Der beskrives et enleppe-fullbor med en kjølemiddel-tilførselskanal og et borhode som bærer en skjærplate. Borhodet av et massivt hardmetall er festet til et borskaft, og kjølemiddel-tilførselsboringen er utformet som en aksial boring gjennom borskaftet og borhodet. Borskaftet har et V-formet sponfjerningsspor eller -renne.

Fra DE 44 30 331 Al er det kjent en fremgangsmåte og en anordning for påvirkning av retningen til dype hulls boringer. Påvirkningen av borehullets retning skjer ved at det i spalten mellom boringen og borstangen henholdsvis borskaftet innføres et trykkstykke, som bevirker en avbøyning av borskaftet i en bestemt retning og dermed gir borhodet en ønsket retning. På denne måten tar man sikte på å bringe et borforløp tilbake til den ønskede retning henholdsvis undertrykke en skjevboring.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for boring av dype hull, med hvilken anordning og fremgangsmåte påvirkningen av borehullets forløp i rommet kan bedres. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte hvor med påvirkningen av borehullets romlige lengdeforløp kan automatiseres i størst mulig grad.

. For fremgangsmåten er fortrinnsvis et bor som har et borehode med en diameter D,karakterisert vedat borehodet på en borkrone bare strekker seg over en del av

diameteren D er en forløpende skjærekant anvendt. Denne er utformet med en V-formet sponfjerningsspor henholdsvis -renne samt en kanal med en utløpsåpning i borhodet for tilføring av et borfluid. På en relativt renne fravent borside av borhodet er det mellom en første og en andre sylindermanteldelflate av borhodet utformet en inntrekning som reduserer borhodets tverrsnitt relativt en omhyllende sylindermantelflate for borhodet.

En fordel er at den sideveis inntrekning i borhodet til boret står til rådighet for dannelse av et volum mellom borhodets tilsvarende overflateområde og boringens sidevegg. Borfluid, som føres inn i borhodeområdet under boringen, vil utfylle dette volum og danne et trykkpolster, som vil utøve en reaksjonskraft i form av en sideveis radialkraft på borhodet. Boret i følge oppfinnelsen medfører således den fordelen at det på en målrettet måte kan utøves en radialkraft på borhodet for på den måten og kunne påvirke borehullets romlige lengdeforløp.

Ifølge en videreutvikling av boret danner en normal på inntrekningen en vinkel i et område fra -50° til +50°, fortrinnsvis -30° til +30°, med det V-formede sponfjerningsspor eller -rennes halveringsvinkel. En fordel er her at man ved valg av denne vinkel kan oppnå en optimal innretning av radialkraften på borhodet, for understøttelse av den kraft som skjæret utøver på arbeidsstykket.

Videre kan inntrekningen befinne seg i et mot borspissen vendt endeområde av borhodet og strekke seg i aksialretningen henholdsvis være utformet med en bredde, i det forholdet mellom borhodets diameter og innrekningens bredde har en verdi som ligger i et område fra 0,1 til 0,8. En fordel er at det derved oppnås et tilstrekkelig stort volum for dannelse av borfluid-trykkpolstret, med en tilstrekkelig stor effektiv tverrsnittflate for tilveiebringelse av radialkraften.

Utformingen av boret, med en andre utløpsåpning i et av inntrekningen dannet overflateområde på borhodet, for utstrømming av borfluid i borhodets område, medfører den fordelen at den med den pulserende borfluidstrøm tilveiebrakte trykkbølge vil rettes direkte mot borets sidevegg, med tilhørende gunstig innvirkning.

En utførelse av boret hvor munningsaksen til utløpsåpningen i inntrekningsområdet er skråstilt i forhold til normalen og inntrekningen, henholdsvis hvor denne skråstilling har en verdi i et område fra 0° til 70°, medfører den fordelen at den av det utstrømmende borfluid innledede trykkbølge vil gi en reaksjonskraft som understøtter skjærkraften, det vil si at den med trykkbølgens tilveiebrakte radialkraft og skjærkraften vil ha tilnærmet samme romlige retning.

Ifølge et ytterligere utførelseseksempel er det i tillegg til utløpsåpningen i inn-trekningens overflateområde anordnet en ytterligere utløpsåpning i et av rennen dannet overflateområde på bordhodet, i det denne ytterligere utløpsåpning er anordnet i et borhodeområde som ligger lengre fra borhodets borspiss. En fordel med en slik ut-førelse er at et slikt bor gir mulighet for bruk av et dreiemoment for endring av dreie- akselsretning. Et slikt bor vil således ha en ekstra selvstendig påvirkning av borehullets lengdeforløp til rådighet, det vil si at det i tillegg til radialkraften også kan benyttes et dreiemoment for påvirkning av borhodet.

I følge en alternativ utførelsesform er det sørget for at det i området ved inntrekningen er anordnet et piezoelektrisk element på borhodet, henholdsvis at dette piezoelektriske element er utformet med en anleggsside, hvilken anleggsside er utformet flukt med borhodets omhyllende sylindermantelflate. En fordel er her at det derved kan tilveiebringes en på borhodet virkende radialkraft ved hjelp av elektriske impulser. Dermed blir det også mulig å kunne tilveiebringe omløpssynkroner radialkrefter for særlig høye bor-turtall.

Videre kan det være sørget for at borets borhode har et element som sender ut en elektromagnetisk stråling, henholdsvis at dette elementet dannes av en del av et kjemisk element som sender ut en gammastråling. Dette medfører den fordelen at det i samvirke med en stråledetektor, som fremføres fra utsiden mot arbeidsstykket, kan foretas en måling av avstanden fra arbeidsstykkets overflate, henholdsvis at borehullets romlige forløp kan måles. Fordelaktig er det i denne oppfinnelse særlig at målingen også kan skje kontinuerlig, dvs. uten avbrudd i boringen.

Boret viser seg særlig fordelaktig som når det brukes i en anordning for boring av et borehull i et arbeidsstykke,karakterisert vedat forholdet mellom dybde og diameter D er større enn 100. Enheten er utstyrt med et borespindel, og med et bor som omfatter et borehode, en boreskaft og en kanal for tilførsel av et borefluid, og med en Bohrfluidkreislauf for borefluid,karakterisert vedat et borfluidkretsløp minst omfatter en pumpe og en tilførselsledning og danner en rotasjonsoverføring til borespindel en for å forsyne borefluid inn i kanalen av boret.

Fordelaktig er også en videreutvikling av anordningen for boring av et borehull, ifølge hvilken videreutvikling borfluidkretsløpet innbefatter en pulsledning med en ventil, hvilken pulsledning grener av fra borfluidets tilførselsledning til boret umiddelbart før dreieoverføringen. Dermed kan det for tilveiebringelse ha den i et ønsket rotasjonsvinkelområde virkende radialkraft nødvendige, periodiske, omløpssynkroner trykk-forløp til borfluidet tilveiebringes ved bare å foreta en kortvarig åpning eller lukking av ventilen i pulsledningen. Utover den ene pumpen for tilveiebringelse av borfluid-strømmen, kreves det således ingen ytterligere pumpe for tilveiebringelse av det pulserende trykkforløp.

Videre er det sørget for at det i borfluidkretsløpet i anordningen forefinnes en filter-innretning med et grovfilter henholdsvis et finfilter for borfluidet. Derved unngås i sterk grad friksjon som skyldes smusspartikler som transporteres med borfluidet, ved ventilens ventil-/styrekanter og ventilens levetid ble derfor merkbart forlenget.

Fordelaktig er også en utforming av anordningen hvor tilførsel sl edningen henholdsvis pulsledningen i borfluidkretsløpet er utformet som en ledning med en høy stabilitet med hensyn til en radiell eller longitudinell utvidelse. På den måten unngår man uønskede svekkinger av trykkpulsene i det periodiske trykkforløp til borfluidet, og man unngår også en for stor avflating av trykkforløpets stigende eller fallende flanker.

Videre er det sørget for at anordningen også kan innbefatte en måleanordning for måling av borehullets lengdeforløp i rommet. En slik måleanordning muliggjør på en fordelaktig måte en avstemming av radialkraften i samsvar med den respektive posisjonen eller avviket til borhodet fra borehullets ønskede lengdeforløp.

Likeledes er det sørget for at anordningen for boring av borehullet kan innbefatte en styreinnretning, som er forbundet med dreiegjveren, med måleanordningen og med ventilen. Dette muliggjør en sterk automatisert boring.

Ifølge en videreutvikling av anordningen er det sørget for at den også innbefatter et borlederør med den borhylse og et borhylseskaft, idet det i borhylsen er utformet et eksentrisk anordnet borstyrehull henholdsvis at borstyrehullet er innrettet skrått i forhold til borhylsens sentrale lengdeakse. Dette borlederør gir en ytterligere mulighet for innvirkning av en radialkraft på boret, fordi man ved hjelp av borlederøret og et ytterligere bor, med en tilsvarende mindre diameter, som føres gjennom borstyrehullet i borhylsen, kan tilveiebringe en såkalt eksentrisk stikkhullboring eller eksentrisk forboring. En derpå følgende fortsettelse av boringen med det opprinnelige bor, med borehullets diameter D, vil da medføre at dette boret påvirkes med en tilsvarende radialkraft når det trenger inn i det forborede borehull. Grunnen til dette er den eksentriske anordning.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås med en fremgangsmåte som angitt i patentkrav 1. En fordel er her at man med denne fremgangsmåten muliggjør en fremstilling av et borehull med et ønsket lengdeforløp. Måles nemlig borehullets lengdeforløp under boringen, så kan retningen så vel som også størrelsen til den innvirkende radialkraft påvirkes slik at det i arbeidsstykket kan tilveiebringes et mest mulig rettlinjet borehull. På en annen side vil det også være mulig å gjennomføre et krummet, det vil si ikke-rettlinjet lengdeforløp i rommet ved hjelp av fremgangsmåten, i det man da under boringen i arbeidsstykket påvirker radialkraftens retning og størrelse og også bestemmer det vinkelområdet eller den såkalte åpningsvinkel for radialkraftens virkning.

Ytterligere fordelaktige utførelser av fremgangsmåten er angitt i patentkravene 2 til 15.

For bedre forståelse av oppfinnelsen skal den nå forklares nærmere under henvisning til den skjematiske tegning, hvor:

Fig. 1 viser en anordning for boring av et dybdeborehull i et arbeidsstykke,

Fig. 2 viser et sideriss av boret loddrett på boraksen,

Fig. 3 viser et grunnriss av borhodet til boret i fig. 2,

Fig. 4 viser nok et utførelseseksempel av boret, med en andre utløpsåpning, i sideriss,

Fig. 5 viser et grunnriss av borhodet til boret i fig. 4,

Fig. 6 viser nok et utførelseseksempel av boret,

Fig. 7 viser et sideriss av boret i fig. 6,

Fig. 8 viser et borlederør med et bor for tilveiebringelse av en eksentrisk forboring, i

perspektiv,

Fig. 9 viser en borhylse for borlederøret i fig. 8, i snitt,

Fig. 10 viser nok et utførelseseksempel av borhylsen til borlederøret i fig. 8,

Fig. 11 viser nok et utførelseseksempel av anordningen for boring av et borehull i et

arbeidsstykke,

Fig. 12 viser et bor i samsvar med det utførelseseksempel av anordningen som er vist i

fig. 11, i et grunnriss sett mot borspissen.

Innledningsvis skal det bemerkes at i de ulike, her beskrevne utførelsesformer er like deler gitt de samme henvisningstall eller betegnelser, slik at de i beskrivelsen gitte opp-lysninger vil gjelde tilsvarende for like deler, det vil si deler med de samme henvisningstall eller betegnelser. Også de i beskrivelsen valgte stillingsangjvelser, son som eksempelvis oventil, nedentil, sideveis osv, gjelder den beskrevne henholdsvis viste figur, og slike betegnelser må derfor endres tilsvarende ved en stillingsendring. Videre kan også enkelttrekk eller trekk-kombinasjoner av de viste og beskrevne, ulike ut-førelseseksempler utgjøre selvstendige, inventive løsninger.

Fig. 1 viser en anordning 1 for boring av et dypt borehull 2 i et arbeidsstykke 3. Virkemåten til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for boring av dype borehull, skal forklares nærmere under henvisning til den skjematiske fig. 1.

Arbeidsstykket 3 er festet på et oppspenningsbord i en dybdeboremaskin (ikke vist). Arbeidsstykket 3 er en meget langstrakt del, og borehullet 2 er rettet omtrent parallelt med arbeidsstykkets 3 lengdeutstrekning.

Borehullet 2 tilveiebringes ved hjelp av et bor 4, som har et borhode 5 og et borhodet bærende borskaft 6. Boret 4 drives ved hjelp av en borspindel 7 hvor borskaftet 6 er innfestet.

Anordningen 1 innbefatter videre et borfluidkretsløp 8 for et kjølesmøremiddel eller borfluid 9. Under boringen med boret 4 suges borfluidet fra en beholder 10 ved hjelp av en pumpe 11 og pumpes gjennom en kanal 12 i borskaftet 6 henholdsvis borhodet 5 til borhodet 5 henholdsvis en borspiss 13. Borfluidet 9 forlater borehullet 2 sammen med spon og oppsamles i en oppsamlingsbeholder 14 i området ved borspindelen 7. Deretter føres borfluidet 9 gjennom et grovfilter 15 og et finfilter 16 og tilbake til beholderen 10. For innføring av borfluidet 9 i borskaftets 6 kanal 12 er det i borspindelen 7 anordnet en dreieoverføring 17, hvor en tilførselsledning 18 for borfluidet 9 er koblet til kanalen 12 henholdsvis borskaftet 6.

I dette utførelseseksemplet bestemmes borehullets 2 romlige lengdeforløp ved at det innføres en periodisk over et på forhånd bestembart rotasjonsvinkelområde virkende radialkraft 19. Denne radialkraften 19 tilveiebringes ved hjelp av trykksvingninger i borfluidet 9.

For tilveiebringelse av de periodiske trykksvingninger er det anordnet en pulsledning 25, som munner i tilførselsledningen 18 like foran dreieoverføringen 17. Pulsledningen 25 går til en ventil 26, hvilken ventil fortrinnsvis er utformet som en servoventil. Ved å åpne ventilen 26 fradeles en delstrøm av borfluidet 9, hvorved det tilveiebringes en tilsvarende reduksjon av trykket i borfluidet 9. Ved en periodisk åpning henholdsvis lukking av ventilen 6 blir det således tilveiebrakt et periodisk pulserende trykkforløp i borfluidet 9 i borets 4 kanal 12 henholdsvis i området ved borspissen 13. Som nærmere beskrevet nedenfor, muliggjør disse trykksvinger i borfluidet 9 i området ved borspissen 13 at det tilveiebringes en periodisk virkende radialkraft 19 på borhodet 5, hvilken radialkraft muliggjør en målrettet påvirkning av borehullets 2 romlige lengdeforløp. Det periodiske pulserende trykkforløp i borfluidet 9 synkroniseres med borhodets 5 henholdsvis borets 4 rotasjon, i samsvar med den ønskede radielle retning av eller det ønskede rotasjonsvinkelområdet for radialkraften 19. Ved at ventilen 26 er utformet som en servoventil, kan det på fordelaktig måte oppnås at det kan tilveiebringes periodisk foranderlige trykkforløp i borfluidet 9, hvorved man målrettet kan oppnå en avflating av stigende og fallende flanker i trykkforløpets profil. Spranglignende stig-ninger eller senkninger i trykkforløpet unngås derved, slik at man derved unngår en for stor mekanisk belastning på de ulike komponenter i borfluidkretsløpet 8 så vel som på arbeidsstykket 3.

For bestemmelse av borhodets 5 momentane relative stilling med hensyn til en rotasjon om en borakse 27, er det i området ved borspindelen 7 anordnet en dreiegiver 28. Ved hjelp av denne dreiegjveren 28 kan den momentane vinkel stillingen til borhodet 5 relativt boraksen 27 så vel som borets 4 vinkelhastighet eller dreiehastighet måles. Dreigjveren 28 dannes fortrinnsvis av en lysstråle og en til bordspindelen 7 festet blende eller blendeskive. For synkronisering av de periodiske trykksvingninger i borfluidet 9 med borets 4 dreiebevegelse, er anordningen 1 forsynt med en styreinnretning 29, hvor-med dreiegiverens 28 signaler kan registreres og ventilen 26 i pulsledningen 25 kan åpnes henholdsvis lukkes. Styreinnretningen 29 dannes fortrinnsvis av en stor PC (personal computer).

For at boringen av borehullets 2 skal skje med det ønskede romlige lendeforløp, er anordningen 1 forsynt med en måleanordning 30, som er signalforbundet med styreinnretningen 29. Måleanordningen 30 innbefatter et målehode 31, hvor med borehullets 2 romlige lengdeforløp eller borhodets 5 momentane posisjon kan måles. Dette skjer fortrinnsvis ved at det måles en radiell avstand 32 mellom borhodet 5 eller borehullet 2 og et relativ borehullet 2 nestliggende overflate 33 på arbeidsstykket 3. Målehodet 31 i måleanordningen 30 er montert på en målehodebærer 34, hvor med målehodet kan beveges langs arbeidsstykkets 3 overflate 33 og innrettes med hensyn til en romlig stilling. Styringen av målehodebæreren 34 skjer ved hjelp av styreretningen 29.1 tillegg til målesignalene fra måleanordningen 30 målehodet 31 registrerer styreinnretningen 29 også data fra en posisjonsmåleinnretning som er forbundet med målehodebæreren 34. Ved hjelp av disse data kan målehodets 31 momentane posisjon bestemmes. For en forsyvning av målehodet 32 langs arbeidsstykkets 3 overflate 33 skjer ved hjelp av styring av tilsvarende trinnmotorer eller pneumatikksylinderer. Målehodet 31 blir fortrinnsvis under boringen av borehullet 2 medført ved en bevegelse i Z-retningen, i samsvar med borehullets dybde 35. Skal det foretas en måling av den radielle avstand 32, så blir målehodet 31 ved hjelp av målehodebæreren 34 ført i X-retningen mot arbeidsstykkets 3 overflate 33, hvorved man kan detektere målehodets 31 radielle avstand 32. Denne detekteringen kan skje med en forsyvning av målehodet 31 i Y-retningen, det vil si i en retning loddrett på tegneplanet i fig. 1 henholdsvis i en retning loddrett på X-Z-planet, med ulike Y-posisjoner for målehodet 31. Ut fra de ulike verdier for den radielle avstanden 32 i de ulike Y-posisjoner, kan man ved triangulering beregne borehullets 2 stilling i forhold til den tilsvarende Z-verdi. De med målingen av borehullets 2 radial-avstand 32 tilveiebrakte X-Y-verdier kan også tolkes som midtawik for borehullet 2, i det de respektive X-Y-verdier relateres til X- henholdsvis Y-verdien ved begynnelsen av borehullet 2, det vil si at for et ideelt, rett forløpende borehull 2 skal forskjellen mellom X-Y-verdiene og vilkårlige Z-verdi er for borehullet 2 og X-Y-verdien ved begynnelsen av borehullet 2, alltid være 0.

Måleanordningen 30 for måling av borehullets 2 romlige lengdeforløp, er fordelaktig utformet som et ultralyd-lokaliseringssystem. Den radielle avstanden 32 blir således målt ved hjelp av løpetiden til en i borehullet 2 eller fra borhodet 5 reflektert lydpuls. Måleanordningen 30 innbefatter såldes minst en ultralydsender 36 og minst en ultralyd-mottaker 37. Ultralydsenderen 36 og ultralydmottakeren 37 er fortrinnsvis anordnet i et felles ultralyd-målehode henholdsvis det felles målehodet 31.

Før begynningen av målingen med måleanordningen 30 blir det i området mellom målehodet 31 og arbeidsstykkets 3 overflate 33 tilført et kontaktmiddel fra en kontakt-middelbeholder. Kontaktmiddelet skal gi en så liten uønsket svekking av ultralyd-signalene ved overflaten 33 som mulig.

Innledningen av en måling av den radielle avstand 32 med hjelp av måleanordningen 30, kan valgvist utløses med et styresignal fra styreinnretningen 29 eller av en maskin-operatør. Målehodet 31 med ultralydsenderen 36 og ultralydmottakeren 37, blir da trykket mot arbeidsstykkets 3 overflate 33 ved hjelp av en pneumatisk lineærstyring

(ikke vist) av målehodebæreren 34. Etter tilførselen av kontaktmiddelet skjer målingen av den radielle avstand 32 for to ulike Y-posisjoner av målehodet 31. Ut fra avstandene 32 for de respektive Y-posisjoner av målehodet 31, blir så borehullets 2 tilsvarende X-og Y-verdier beregnet for målehodets 31 momentane Z-posisjon. Ved tilsvarende målinger eller beregninger av borehullets 2 X- og Y-verdier for på hverandre følgende Z-posisjoner av målehodet 31, kan man bestemme borehullets to romlige lengdeforløp.

Dersom denne måling fastslår et for stort avvik fra borehullets 2 ønskede, vanligvis rette romlige lengdeforløp, så vil styreinnretningen 29 først beregne den for korreksjon av avviket nødvendige retning av henholdsvis det tilsvarende rotasjonsvinkelområdet for radialkraften 19.1 kombinasjon med borets 4 momentane turtall eller vinkelhastighet, som bestemt med dreiegjveren 28, beregner styreinnretningen 29 det nødvendige tidsmessige forløp for den periodiske trykkendring i borfluidet 9 henholdsvis en frekvens og fasestilling for en åpning henholdsvis lukking av ventilen 26 for tilveiebringelse av tilsvarende trykksvingninger eller trykkpulser i borfluidet 9. Frekvensen til borfluidets 9 trykksvingninger vil vanligvis være lik borets 4 turtall. Et bestemt rotasjonsvinkelområde for radialkraften 19 kan oppnås ved at trykksvingningene tilveiebringes med en tilsvarende tidsmessig faseforskyvning relativt en definert utgangsstilling for borhodet 5. Utgangsstillingen tilsvarer borhodets 5 relative vinkelstilling med hensyn til borspindelen 7. Vinkelverdier for radielle retninger relativt det faststående arbeidsstykket 3, må således omregnes til tilsvarende brøkdeler av periodetiden for borets 4 omdreining. Dette skjer fortrinnsvis automatisk i styreinnretningen 29.

Ved den beskrevne fremgangsmåte for tilveiebringelse av radialkraften 19 ved at det tilveiebringes rotasjonssynkrone trykksvingninger i borfluidet 9, blir det i styreinnretningen 29 tatt hensyn til andre innflytelsesstørrelser ved beregningen av det tidsmessige forløp for den periodiske trykkendring i borfluidet 9. Den relative vinkelstilling for borhodet 5 relativt borspindelen 7 fastlegges når boret 5 innspennes i borspindelen 7 og vil således være kjent. Denne relative vinkel stillingen til borhodet 5 vil imidlertid endres under boringen som følge av den torsjonskraft som virker på borhodet 5 under boringen. Denne endringen av den relative vinkelstilling er avhengig av de krefter som virker på skjæret på borhodet 5, men kan i det minste tilnærmelsesvis tas hensyn til i styreinnretningen 29. Likeledes må man ta hensyn til den forsinkede tilveiebringelsen av radialkraften 19 som følge av den endelige forplantningshastigheten som trykkpulsene har i ledningene i borfluidkretsløpet 8 henholdsvis i kanalen 12 i boret 4. Betjeningen av ventilen 26 må derfor skje tidligere ved hjelp av styreinnretningen 29, i samsvar med løpetiden for trykkpulsene i ledningene. Bestemmende her er lengden til ledningene henholdsvis kanalen 12 og luftforplantningshastigheten i borfluidet 9. For måling av det virkelige tidsforløp for trykket i borfluidet 9, er det i det minste i borfluid-kretsløpets 8 tilførselsledning 18 anordnet en trykksensor 38. Denne trykksensoren 38 er fortrinnsvis plassert i nærheten av dreieoverføringen 17 i borspindelen 7.

Vanligvis velges frekvensen for tidsforløpet til de periodiske trykksvingninger henholdsvis trykkpulsene i borfluidet 9 like store som turtallet til boret 4, det vil si at for hver omdreining av boret 4 skal det gjennom borhodet 5 innledes en trykkpuls i borehullet 2.1 følge en alternativ utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det sørget for at innledningen av trykkpulsene ikke skjer ved hver omdreining av bordet 4. Således kan det eksempelvis være sørget for at innledningen av en trykkpuls i borfluidet 9 for tilveiebringelse av radialkraften 19 bare skjer for hver andre, tredje, fjerde osv omdreining. Det vil si at forholdet mellom frekvensen til borets 4 omdreininger henholdsvis det turtall og frekvensen til tidsforløpet til den periodiske endring av trykket henholdsvis trykkpulsene i borefluidet 9, vil være et helt tall, eksempelvis 2, 3, 4 osv. En slik fremgangsmåte, hvor trykkpulsen i borfluidet 9 tilveiebringes ved hjelp av styreinnretningen 29 med en frekvens som bare utgjør en brøkdel av borets 4 turtall, med-fører den fordelen av det oppnås en ekstra mulighet for påvirking av borhodets 5 av-bøyningsstyrke eller -intensitet for påvirkning av borehullets 2 romlige lengdeforløp. Borehullets 2 krumning kan reduseres alene ved en tilsvarende reduksjon av frekvensen til det periodiske trykkforløp, i det tilsvarende færre trykkpulser virker på borhodet 5 under borets 4 inntrengning i arbeidsstykket 3. Det vil si at trykkpulsene som tjener til en avbøyning av borhodet 5 fordeles over et større lengdeområde av borehullets 2 dybde 35. Nok en fordel er at den lavere trykkpulsfrekvens i borfluidet 9 gir en tilsvarende mindre mekanisk belastning på ventilen 26.

Som borfluid 9 benyttes handelsvanlige boreoljer med en viskositet ved 40 °C på maksimal 30 mm<2>pr sekund. Borfluidet 9 har fortrinnsvis en viskositet ved 40 °C i et område opptil maksimalt 22 mm<2>pr sekund. Ved hjelp av pumpen 11 i borfluid-kretsløpet 8 blir det for tilveiebringelse av radialkraften 18 tilveiebrakt et trykk i et området på minst 60 bar. Som tidsmessig foranderlige komponenter av trykket benyttes trykkforskjeller i et område fra 15 til 30 bar. For med større trykkforskjeller å kunne tilveiebringe en tilsvarende større radialkraft 19, blir det med pumpen 11 tilveiebrakt et trykk fra et område på minst 160 bar henholdsvis også et trykk fra et område på minst 300 bar. Alt etter arbeidsstykkets 3 materialfasthet kan man også gå frem slik at borfluidtrykket tas fra et område på minst 600 bar. I spesialtilfeller kan borfluidtrykket også tas fra et område på minst 4000 bar. Dessuten må man særlig passe på at ledningene som danner borfluidkretsløpet 18, det vil si at i det minste tilførsels-ledningen 18 og pulsledningen 25 er av materialer som har en høy stabilitet med hensyn til en radiell henholdsvis også en utvidelse henholdsvis en høy elastisitetsmodul. Derved kan man i stor grad hindre uønskede trykktap i de til borspissen 13 ledede trykkpulser for tilveiebringelse av radialkraften 19.

Et første utførelseseksempel av boret 4 ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 2 og 3.

Fig. 2 viser et sideriss av boret 4 sett loddrett på borets akse 27. Av bordskaftet 16 som bærer borets 4 borhodet 5, er det bare vist en kort del. Borets 4 grunnleggende form ligner den til et enleppebor. Det vil si at borhodet 5 ved borspissen 13 bare har et skjær 52 som strekker seg over en del av borets 4 diameter D51. Skjæret 52 består av et første skjæravsnitt 53 som er vendt mot boraksen 27, og av et andre skjæravsnitt 54 som vendt fra bordaksen 27. Mellom de to skjæravsnittene 53, 54 er det utformet en skjærspiss 55. Kanalen 12 for tilføring av borfluidet 9 (fig. 1) har en utløpsåpning 55 anordnet i området til en endeside 57 av borspissen 13, og en munningsakse 58 for utløpsåpningen 55 henholdsvis kanalen 12, går tilnærmet parallelt med boraksen 27.

Fig. 3 viser et enderiss av borhodet 5 til det i fig. 2 viste bor 4.

Boret 4 henholdsvis borhodet 5 har en sideveis tverrsnittsinnsnevring i form av et V-formet sponfjerningsspor henholdsvis -renne 59.1 denne rennen 59 vil spon som oppstår ved skjæret 52 under boringen, transporteres bort og ut fra borehullet 2 (fig. 1) sammen med borfluidet 9.

Rennen 59 har en åpningsvinkel 60 på ca 120° og strekker seg omtrent inn til boraksen 27. På en relativ renne 59 fravent borside 61 er det utformet en inntrekning 63 som reduserer borhodets 5 tverrsnitt relativt en omhyllende sylindermantelflate 62 for borhodet 5. Inntrekningen 63 ved borhodet 5 er plassert mellom en første sylindermanteldelflate 64 og en andre sylindermanteldelflate 65 av borhodet 5, henholdsvis begrenses sideveis av de to sylindermanteldelflater 64, 65. Inntrekningen 63 strekker seg med hensyn til en med boraksen 27 parallell retning over minst 50 % av en lengde L66 av borhodet 5. Fortrinnsvis strekker inntrekningen 63 seg i aksialretningen over minst 75 % av lengden L66 for borhodet 5 henholdsvis over hele lengden L66 til borhodet 5.1 følge dette utførelseseksempelet er inntrekningen 63 plan, og en normal 67 på inntrekningen 63 danner en vinkel 69 på ca 10° med halveringsvinkelen 68 i rennene 59. Anordningen av inntrekningen på borhodet 5 relativt renne 59 er slik at vinkelen 69 vil ha en verdi i et område på fra - 50° til + 50°, og fortrinnsvis ligger vinkelen 69 i et område fra - 30° til +30°. Inntrekningen 63 går kontinuerlig mot borspissen 13. Under boringen av borehullet 2 (fig. 1) strømmer borfluid 9, som gjennom kanalen 12 føres inn i området ved borhodet 5 og går ut i området ved borspissen 13 i borehullet 2 gjennom utløpsordningen 56, også i området ved inntrekningen 63 og utfyller det av denne inntrekningen 63 og borehullets 2 sidevegg (tilsvarer den omhyllende sylindermantelflate 62) dannede volum. Det i området ved inntrekningen 63 forhåndenværende borfluid 9 danner således et trykkpolster som gir en sideveisvirkende radialkraft 19 mot borhodet 5. Forblir borfluidets 9 trykk konstant, så vil også radialkraften 19 være konstant og således ikke ha noen merkbar virkning over en total omdreining på 360°. Det er bare når det foreligger et periodisk varierende trykkforløp, synkront med borets 4 rotasjonsbevegelse, at det oppstår en pulserende radialkraft 19 som gir en resulterende kraftvirkning hvis retning relativt arbeidsstykket 3 vil ha en konstant romlig tilstand. Derved utøves det på borets 4 borhodet 5 en avbøyende virkning i den tilsvarende romlige retning. Utformingen av inntrekningen 63 i kombinasjon med et omløps-synkront periodisk trykkforløp i det til området ved borspissen 13 tilførte borfluid 9, muliggjør således en målrettet påvirkning av borehullets 2 (fig. 1) romlige lengdeforløp.

Inntrekningen 63 utformes fortrinnsvis med en bredde 70, slik at forholdet mellom borhodets 5 diameter D51 og bredden 70 er lik en verdi fra et område opp til maksimalt 0,8. Forholdet mellom diameteren D51 og bredden 70 velges fortrinnsvis fra et område mellom 0,1 til 0,7. Forholdet mellom borhodets 5 lengde L66 og borhodets 5 diameter D51 ligger i et område fra 0,5 til 10. Fortrinnsvis utformes borhodet 5 slik at forholdet mellom lengden L66 og diameteren D51 ligger i et område fra 1 til 4.

Den målrettede påvirkningen av borehullets 2 romlige lengdeforløp kan også under-støttes med et spesielt valg av formen til skjæret 52 ved borhodets 5 borspiss 13. En første skjærvinkel 71 for det første skjæravsnitt 53 i forhold til boraksen 27, har da en verdi på minst 70°. Fortrinnsvis blir det for den første skjærvinkel en 71 valgt en vinkel på minst 80°. På en annen side skal da en andre skjærvinkel 72, mellom det andre skjæravsnittet 54 og boraksen 27, ligge i et område fra 20° til 90°. Fortrinnsvis velges den andre skjærvinkel 72 i et område fra 35° til 80°. Den mellom de to skjæravsnittene 53, 54 dannede skjærspiss 55 har en kantavstand 73 fra borhodets 5 omhyllende sylindermantelflate 62, og størrelsen av kantavstanden 73 velges fortrinnsvis i et område fra 1/10-del til 1/3-del av diameteren D51. Særlig gunstig har en størrelse av kantavstanden 73 i et område fra l/5del til 1/4-del av diameteren D51 vist seg å være. En slike form-givning av skjæret 72 med den relativt store første skjærvinkelen 71, muliggjør en effektiv sideveis avbøyning under påvirkning av radialkraften 19.

I en annen utførelsesvariant av borhodet 5 ifølge oppfinnelsen er det andre skjæravsnittet 54 på sin relativt boraksen 27 henholdsvis skjærspissen 55 fravente endeområde 74, avrundet mot den omhyllende sylindermantelflate 62. Denne alternative utførelsen er vist med stiplede linjer i fig. 2. Det andre skjæravsnittet 54 har da en krumningsradius 75 ved dette endeområde 74, hvis verdi maksimalt tilsvarer en halvpart av diameteren D51.1 samsvar med den mot den omhyllede sylindermantelflate 62 av-rundede form av borhodet 5, er det også sørget for at den til det andre skjæravsnittet 54 tilsluttede og mot den omhyllende sylindermantelflate 62 vendte kant av borspissen 13 likeledes er avrundet henholdsvis har en rundt om løpende fase (ikke vist).

Borets 4 diameter D51 velges fortrinnsvis i et område fra 3 mm til 40 mm. Fordelaktig er særlig bor 4 med en diameter D51 i område fra 4 mm til 20 mm.

Et ytterligere utførelseseksempel av boret 4 ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 4 og 5. Fig. 4 viser et sideriss av boret 4, med en andre utløpsåpning 76, anordnet i et overflateområde 77 i inntrekningen 63. Fig. 5 viser et enderiss av borhodet 5 til det i fig. 4 viste bor 4. En munningsakse 78 for utløpsåpningen 76 er rettet parallelt med normalen 67 på inntrekningen 73 henholdsvis overflateområdet 77. Ved at borfluidet 9 (fig. 1) kan strømme direkte ut i området ved inntrekningen 63 gjennom denne andre utløpsåpningen 76, unngås en hindring av trykkpulsene i borfluidet 9 som følge av en omvei via borspissens 13 endeside 57, og dette begunstiger dannelsen av radialkraften 19.

I en ytterligere utførelsesvariant kan det i borets 4 borhode 5 være anordnet en eller flere utløpsåpninger 76 bare i området ved inntrekningen 63. En slik alternativ utførelse er da utløpsåpningen 56 i området ved borspissens 13 endeside 57 utelatt. Dermed blir det mulig at i det minste en del strøm av borfluidet 9 går med den utstrømningsretning som er rettet mot en sideveisinnervegg i borehullet 2 (fig. 1). Fig. 6 viser et ytterligere utførelseseksempel av boret 4 med en utløpsåpning 76 i området ved inntrekningen 63 som i fig. 5. Fig. 6 er et enderiss sett mot borspissen 13. Denne andre utløpsåpningen 76 er skråstilt i forhold til en normal 67 på inntrekningen 63, det vil si at munningsaksen 78 danner en skråvinkel 79 med normalen 77. Skråvinkelen 69 velges i et område opptil maksimalt 80°. Munningsaksen 78 til denne andre utløpsåpningen 76 er fortrinnsvis rettet slik at skråvinkelen 79 vil ligge i et område fra 30° til 60°. Fig. 7 viser et sideriss av det i fig. 6 viste bor 4. Inntrekningen 63 er her til forskjell fra de foran beskrevne utførelseseksempler av boret 4 begrenset mot borspissen 13 med en ytterligere sylindermanteldelflate 80 som ligger i den omhyllende sylindermantelflaten 62 med diameteren D51. Denne sylindermanteldelflaten 80 virker som en styrefase for borhodet 5 for glidende anlegg mot innerveggen i borehullet 2 (fig. 1) og hindrer også at borfluid 9 undviker fra området ved inntrekningen 63 og inn i rennen 59 via borspissens 13 endeside 57. Begrensningen av inntrekningen 63 ved hjelp av sylindermanteldelflaten 80, begunstiger en oppbygging av radialkraften 19 ved en innledning av trykkpulser.

I følge en ytterligere utførelsesform er det utformet to innbyrdes avstandsplasserte inntrekninger 63, atskilt fra hverandre med to eller flere mellomliggende sylindermanteldelflater, i det respektive overflateområdet 77 til inntrekningene 63 er anordnet en utløpsåpning 76 fra kanalen 12.

I de i fig. 2-5 viste utførelseseksempler av boret 4 er inntrekningen 73 anordnet parallelt med boraksen 27 henholdsvis borets 4 senterakse. Ifølge en alternativ ut-førelsesform av boret 4 kan inntrekningen 63 også være utformet skrått i forhold til boraksen 27.

Et ytterligere utførelseseksempel av boret 4 muliggjør en innvirkning av et dreiemoment på borets 4 borhode 5. For dette er det ved siden av utløpsåpningen 26 i området ved inntrekningen 63 (fig. 4) anordnet en ytterligere utløpsåpning (ikke vist) i et av rennen 59 dannet overflateområde av borhodet 5. Utløpsåpningen 76 i området ved inntrekningen 63 er således anordnet nærmere borspissen 13 enn den andre utløpsåpningen i rennen 59. En gjennom kanalen 12 i området ved borets 4 borhode 5 innledet trykkpuls i borfluiden 9 vil som følge av de tilsvarende reaksjonskrefter på borhodet 5 gi en virkning tilsvarende et dreiemoment. Den utformingen av borhodet 5 gir mulighet for en ekstra, selvstendig påvirkning av borehullets 2 (fig. 1) lengdeforløp.

Ved gjennomføringen av fremgangsmåten i følge oppfinnelsen for boring av dype borehull 2 blir, for påvirkning av borehullets 2 romlige lengdeforløp, boringen med boret 4 med diameteren D51 avbrutt og en dellengde av borehullet 2 blir boret ved hjelp av et borlederør i kombinasjon med et konvensjonelt enleppebor eller et bor 4 som beskrevet foran. Med et bor, hvis diameter er mindre enn diameteren D51, blir det forboret et borehull eksentrisk relativt borehullets 2 (fig. 1) lengdeakse. Fortsettes så boreprosessen med det opprinnelige bor 4 med diameteren D51, så vil borhodet 5 ved inntrekningen i det på forhånd borede borehull henholdsvis ved oppboringen av dette, bli avbøyet med en radialkraft 19 i samsvar med den eksentriske anordningen av det på forhånd borede borehull. Fig. 8 viser et borelederør 91 med et bor 92 for tilveiebringelse av en eksentrisk forboring.

Borlederøret 91 innbefatter et borhylseskaft 93, i hvis ene ende det er innsatt og festet en borhylse 94. Borhylsen 94 har et borføringshull 95, som er anordnet eksentrisk i forhold til en lengdeakse 96 i borhylsen 94. Føres nå borlederøret 91 inn i borehullet 2 (fig. 1) og blir borføringshullet 95 ved hjelp av en dreiebevegelse innrettet til tilsvarende, så kan man ved hjelp av boret 92 forbore et eksentrisk borehull med en tilsvarende mindre diameter.

Som borhylseskaft 93 benyttes det fortrinnsvis et metallrør, i hvis ene endeområde borhylsen 94 settes inn og eksempelvis fastklebes. Fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom en borhylse 94 for et borlederør 91 ifølge fig. 8. Borføringshullet 95 er eksentrisk anordnet i forhold til borhylsens 94 lengdeakse 96.1 dette utførelseseksempelet av borhylsen 94 er en akse 97 i borføringshullet 95 innrettet parallelt med borhylsens 94 lengdeakse 96. En ytterdiameter 98 for borhylsen 94 er litt mindre enn diameteren D51 til borets 4 (fig. 2) borhode 5 og kan således føres inn i borehullet 2 (fig. 1). Borføringshullet 95 har en diameter 99 som er dimensjonert slik at boret 92 (fig. 8) kan føres gjennom med minst mulig klaring. Fig. 10 viser nok et utførelseseksempel av en borhylse 94 for et borlederør 91 ifølge fig. 8, i snitt.

Borføringshullet 95 er i dette utførelseseksempelet av borhylsen 94 skråstilt i forhold til lengdeaksen 96. Det vil si at aksen 97 i borføringshullet 95 danner en skråvinkel eller hellingsvinkel 100 i forhold til borhylsens 94 lengdeakse 96. Hellingsvinkelen 100 velges i et område mellom 0° og 5°, fortrinnsvis mellom 0,5° og 1,5°. Med denne borhylsen 94 kan det således tilveiebringes en tilsvarende skrått rettet forboring i borehullet 2 (fig. 1). Dersom det etter forboringen med anvendelse av denne borhylsen 94 fortsettes en boring med det opprinnelige bor 4 med diameteren D51, så vil borhodet 5 ved inntrengingen i det forborede borehull henholdsvis ved oppboringen av dette, få en av-bøyning henholdsvis påvirkes av en radialkraft 19, i samsvar med hellingsvinkelen 100 og den ved innsettingen av borelederøret 91 i borehullet 2 (fig. 1) valgte radielle retning av borføringshullet 95.

Fig. 11 viser nok et utførelseseksempel av anordningen 1 for boring av borehullet 2 i arbeidsstykket 3, rent skjematisk.

Tilveiebringelsen av radialkraften 19 skjer i dette eksempelet av innretningen 1 på en elektromekanisk måte. På borets 4 borhode 5 er det anordnet et piezoelektrisk element 105. Dette piezoelektriske element 105 har via en ledning 106 forbindelse med en styre-elektronikk 107. For målrettet påvirkning av borehullets 2 romlige lengdeforløp vil styreinnretningen 29 registrere data fra dreiegiveren 28 og derved bestemme turtallet henholdsvis frekvensen til borets 4 rotasjon og skjærets 52 (fig. 3) momentane stilling eller innretting. Ved en overføring av tilsvarende signaler til styreelektronikken 107 påvirkes det piezoelektriske element 105 slik at det vil tilveiebringe omløpssynkrone, periodiske trykkpulser. Innstillingen av radialkraftens 19 romlige retning skjer, som nevnt foran, ved hjelp av et tilsvarende valg av den tidsmessige faseforskyvning med hensyn på borets 4 rotasjonsbevegelse.

Også i dette utførelseseksempelet av anordningen 1 blir borfluid 9 (fig. 1) ført inn i borehullet 2 i området ved borets 4 borhode 5, gjennom kanalen 12 i boret 4, og borfluidet benyttes på vanlig måte for kjøling og smøring av boret 4 så vel som for fjerning av spon. For å bedre oversikten er et borfluidkretsløp (fig. 1) ikke vist i fig. 11.

Måleanordningen 30 for måling av borehullets 2 romlige lengdeforløp er i dette utførelseseksempelet av anordningen 1 utformet som et målesystem med elektromagnetisk stråling. Målehodet 31 er således forsynt med en stråledetektor 108. Dessuten er det på borhodet 5 anordnet et element som sender ut en elektromagnetisk stråling. Den radielle avstand 32 kan etter en tilsvarende kalibrering av stråledetektoren 108, måles på basis av intensiteten til den fra borhodet 5 utgående elektromagnetiske stråling. I det mellom borhodet 5 og strål edetektoren 108 forhåndenværende materiale i arbeidsstykket 3 vil den utsendte elektromagnetiske stråling svekkes, og denne svekk-ingen kan benyttes som grunnlag for en bestemmelse av den radielle avstanden 32.

Fig. 12 viser et bor 4 i samsvar med det i fig. 11 viste utførelseseksempel av anordningen 1.

På den relativt renne 59 fravente borside 61 er det anordnet et piezoelektrisk element 105 på siden av borhodet 5. En ytre anleggsside 109 på det piezoelektriske element 105 er utformet i flukt med borhodets 5 omhyllende sylindermantelflate 62. Det vil si at når boret 4 befinner seg i borehullet 2, så vil det piezoelektriske element 105 med sin anleggsside 109 ligge an mot dens sideveis innervegg i borehullet 2 henholdsvis gli langs denne. Ved hjelp av tilsvarende elektriske pulser, tilført gjennom ledningen 106, kan det piezoelektriske element 105 påvirke for tilveiebringelse av en trykkpuls henholdsvis en kraft, som er rettet mot sideveggen i borehullet 2 (fig. 11). Som reaksjonskraft vil da radialkraften 19 virke på borhodet 5.

I borhodet 5 er det videre anordnet et element 110 som sender ut en elektromagnetisk stråling. Elementet 110 er fortrinnsvis anordnet så nært boraksen 27 som mulig. Dette element 110 som sender ut elektromagnetisk stråling, tjener til i samvirke med måle-anordningens 30 (fig. 11) stråledetektor 108 og måle det romlige lengdeforløpet til borehullet 2 henholdsvis borehullets avstand 32 fra arbeidsstykkets 3 overflate 33. Som element 110 for utsending av elektromagnetiske stråling benyttes fortrinnsvis en del av et element som sender ut en gammastråling. Elementet 110 og strål edetektoren 102 utgjør da deler av et gamma-stråle målesystem.

Med anordningen ifølge oppfinnelsen vil det således være mulig å gjennomføre en fremgangsmåte for boring av særlig dype borehull 2. Selv ved dybde/diameter-forhold i borehullene 2 større en 100, men også større en 300, vil det med denne fremgangsmåten være mulig å oppnå en målrettet påvirkning av borehullets 2 lengdeforløp.

En anvendelse av styreinnretningen 29 muliggjør en størst mulig automatisering av fremgangsmåten. En typisk boring med anvendelse av anordningen 1 innbefatter de følgende fremgangsmåtetrinn. Først påbegynnes sporingen av borehullet 2 uten en innvirkning av en periodisk radialkraft 19. Under borets 4 økende inntrengning i arbeidsstykket 3 blir den momentane stillingen til borehullet 2 målt med hjelp av måleanordningen 30 i på forhånd valgte Z-posisjoner (fig. 1) eller eventuelt også kontinuerlig. Fastlåste på basis av de målte X-Y-verdier et avvik fra det ønskede vanligvis rettlinjede - lengdeforløp for borehullet 2, så vil styreinnretningen 29 beregne den tilsvarende radielle retning for den radialkraft 19 som er nødvendig for tilbakeføring av borehullets 2 lengdeforløp til det ønskede ideelle forløp. Denne prosessen kan obser-veres ved hjelp av ytterligere, kontinuerlig eller intermitterende gjennomførte målinger av avstanden 32 ved hjelp av måleanordningen 30, idet borehullets 2 videre romlige lengdeforløp fastslås ved hjelp av måling av de tilsvarende X-Y-verdier. Med styreinnretningen 29 kan det således også i løpet av den videre boring hele tiden foretas en ny beregning av den nødvendige radielle retningen for radialkraften 19 og en tilsvarende styring av ventilen 26 i borfluidkretsløpet 8 (fig. 1) henholdsvis en styring av styre elektronikken 107 for det piezoelektriske element 105 (fig. 11). Anordningen 1 ifølge opprinnelsen danner således en reguleringskrets eller et reguleringssystem, idet reaksjonen til borets 4 forløp på den pulserende innførte radialkraften 19 måles og den derved tilveiebrakte informasjon benyttes for en styrende nyinnstilling av radialkraftens 19 retning.

Særlig når målingen av borehullets romlige lengdeforløp muliggjør den slutning at radialkraftens 19 innvirkning på den foran beskrevne måte ikke er tilstrekkelig, kan boringen med boret 4 avbrytes, for gjennomføring av en såkalt stikkhullboring under anvendelse av borlederøret 91 med boret 92 (fig. 8). Borlederøret 91 med det eksentriske borføringshull 95 i borhylsen 94 blir innført i borehullet 2 (fig. 1) og borføringshullet 95 innrettes slik at det ligger nærmest mulig det ønskede, ideelle romlige lengdeforløp for borehullet 2. Boret 92 føres så gjennom borføringshullet 95 og det gjennomføres en boring over en lengde som omtrent tilsvarer lengde L66 til borets 4 borhode 5. Boret 92 og borlederøret 91 fjernes fra borehullet 2, hvoretter boringen fort-setter med boret 4 med diameteren B51.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir fortrinnsvis anvendt for tilveiebringelse av mest mulig rettlinjede borehull 2 i arbeidsstykket 3. Ved å måle borehullets 2 romlige lengdeforløp under boringen henholdsvis borets 4 inntrengning i arbeidsstykket 3 og den avstemte innvirkningen av radialkraften 19 på borets 4 borhode 5, kan det såkalte midtawik, det vil si borehullets 2 avvik fra det ideelle, rettlinjede lengdeforløp, holdes minst mulig. Selvfølgelig vil det også være mulig å tilveiebringe borehull 2 med et krummet, det vil si ikke-rettlinjet, romlig lengdeforløp ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Utførelseseksemplene viser mulige utførelsesvarianter av anordningen 1 for boring av dype borehull 2, og det skal her bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielt viste utførelsesvarianter, men at det tvert i mot er mulig med diverse kombinasjoner av de enkelte utførelsesvarianter og at disse variasjonsmuligheter ligger innenfor den tekniske lære som en fagperson vil få ved et studium av foreliggende oppfinnelse. Beskyttelsesomfanget dekker således også samtlige tenkelige utførelsesvarianter, som er mulige ved kombinasjon av enkelte detaljer av de viste og beskrevne utførelses-varianter.

Det skal også for ordens skyld vises til at for bedre forståelse av oppbygningen av anordningen 1 for boring av dype borehull 2, er anordningen henholdsvis kompo-nentene delvis vist uten riktig målestokk og/eller forstørret eller forminsket.

Den hensikt som ligger til grunn for de selvstendige inventive løsninger, finnes i beskrivelsen.

Fremfor alt kan de enkelte i fig. 1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 8; 9; 10; 11; 12 viste utførelser utgjøre egne inventive løsinger. De tilordnede hensikter med løsninger finnes i detaljbeskrivelsen av disse figurer.

Henvisningstall

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for boring av dype borehull i arbeidsstykker (3) med et bor (4) med et borhode (5), at det på borhodet (5) periodisk utøves en i et på forhånd bestembart rotasjonsvinkelområde virkende radialkraft (19), hvis radialkraft (19) er danne av et trykkpolster,karakterisert vedat - borehode (5) er tilveiebrakt i en form av et enleppebor, - borhodet er tilveiebrag med et sideveis, V-formet sponfjerningsspor henholdsvis - renne (59) samt en kanal (12) med en utløpsåpning (56) i borhodet (5) for tilføring av et borfluid (9), - på en relativt renne (59) fravent borside (61) av borhodet (5) er det mellom en første og en andre sylindermanteldelflate (64, 65) av borhodet (5) utformet en inntrekning (63) som reduserer borhodets (5) tverrsnitt relativt en omhyllende sylindermantelflate (62) for borhodet (5), - og at trykkpolsteret er dannet av borefluidet (9) som er lokalisert i området til et volum dannet av inntrekningen (63) og en sidevegg i borehullet (2).

2. Fremgangsmåte ifølge 1,karakterisert vedat under boreprosessen blir målingen av borehullets (2) romlige lengdeforløp gjennomføres ved hjelp av ultralyd.

3. Fremgangsmåte ifølge 68,karakterisert vedat målingen av borehullets (2) romlige lengdeforløp gjennomføres ved hjelp av elektromagnetiske stråler, borhodet (5) av drillen (4) har et element (110) som sender ut en elektromagnetisk stråling, spesielt en gammastrålingssender.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3,karakterisertved at på basis av måleverdiene fra målingen av borehullets (2) romlige lengdeforløp, beregnes retning og verdi for et midtawik i borehullet (2).

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4,karakterisertved at det gjennomføres en måling av et turtall henholdsvis en vinkelhastighet og en momentan stilling henholdsvis innretting av et skjær (52) på boret (4).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat det på basis av den momentane stillingen henholdsvis innrettingen til borets (4) skjær (52) og retningen og verdien av borehullets (2) midtawik, beregnes et tidsmessig forløp av radialkraftens (19) periodiske endring og at trykket til borefluidet (9) endres i henhold til det beregnede tidsmessige forløpet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat et forhold mellom en frekvens tilsvarende borets (4) omdreining og en frekvens for det tidsmessige forløpet til radialkraftens (19) periodiske endring, er et helt tall.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat frekvensen tilsvarende borets (4) omdreining og frekvensen til det tidsmessige forløpet til radialkraftens (19) periodiske endring, er like.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8,karakterisertv e d at boringen med boret (4) med diameteren D(51) avbrytes og at det bores videre med et bor (92) med en diameter (99) som er mindre enn diameteren D(51), hvilket bor føres i et eksentrisk anordnet borføringshull (95) i et borlederør (91), idet en borhylse (94) i borlederøret (91) har en ytterdiameter (98) som er litt mindre enn diameteren D(51).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat borføringshullet (95) er skrått innrettet relativt en lengdeakse (96) i borhylsen (94), og en akse (97) i borføringshullet (95) danner en skråvinkel (79) med borhylsens (94) lengdeakse (96), hvilken skråvinkel (79) er valgt i et område mellom 0° og 5°.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-10,karakterisertved at trykkendringen skjer ved styring av en trykkreduserende ventil (26).

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 - 11,karakterisertv e d at det for trykket benyttes en verdi fra området minst 60 bar.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 - |1,karakterisertv e d at det benyttes borfluid (9) med en viskositet ved 40 °C i et område på maksimalt 30 mm<2>pr sekund.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat det benyttes borfluid (9) med en viskositet ved 40 °C i et område på maksimalt 22 mm<2>pr sekund.

15. Fremgangsmåte for boring av dype borehull i arbeidsstykker (3) med et bor (4) med et borhode (5), at det på borhodet (5) periodisk utøves en i et på forhånd bestembart rotasjonsvinkelområde virkende radialkraft (19), hvis radialkraft (19) er danne av et trykkpolster,karakterisert vedat - borehode (5) er tilveiebrakt i en form av et enleppebor, - borhodet er tilveiebrag med et sideveis, V-formet sponfjerningsspor henholdsvis - renne (59) samt en kanal (12) med en utløpsåpning (56) i borhodet (5) for tilføring av et borfluid (9), - på en relativt renne (59) fravent borside (61) av borhodet (5) er det mellom en første og en andre sylindermanteldelflate (64, 65) av borhodet (5) utformet en inntrekning (63) som reduserer borhodets (5) tverrsnitt relativt en omhyllende sylindermantelflate (62) for borhodet (5), og at radialkraften (19) tilveiebringes med etpiezoelektrisk element (105) anordnet i inntrekningen (63).