NO178327B

NO178327B - Skibinding for hopping

Info

Publication number: NO178327B
Application number: NO924888A
Authority: NO
Inventors: Norbert Eugler; Werner Schindler; Hernan Herrero Dominguez
Original assignee: Silvretta Sherpas Sportartikel
Priority date: 1991-12-20
Filing date: 1992-12-17
Publication date: 1995-11-27
Also published as: ATE111758T1; NO177889B; US5310206A; NO924888L; NO177889C; NO924887D0; NO924887L; DE59209647D1; EP0553468A1; EP0548806B1; DE4143410C2; FI925791A; DE4143411A1; FI925793A0; FI925791A0; NO178327C; US5366235A; EP0548806A2; ATE177331T1; DE59200539D1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en skibinding _f.or hopping, med en fremre såleholdeinnretning og et bånd som er bevegelig til alle sider og forbinder støvelhælen med skien.

Bindinger av denne kjente typen benyttes særlig ved skihop-ping, og omfatter i sin enkleste form et fast, fremre beslag med tilhørende holdere for å holde sålen nede, for å holde støveltuppen mot skien, idet såleholdeinnretningen i hælområdet må muliggjøre heving av hælen under et skihopp, og særlig ved nedslaget. Med slike kjente bindinger har det imidlertid vist seg at vinkelen mellom støvelsålen og skien kan forandre seg, særlig ved vindkast, hvilket ikke bare kan påvirke elegansen ved skihoppet og lengden som kan oppnås, men også kan ha en uheldig innvirkning på sikkerheten til skihopperen.

Et formål med oppfinnelsen er å muliggjøre en nøyaktig skifør-ing under skihoppet, og særlig å unngå fare for at skiene slår opp i vindkast.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at såleholdeinnretningen i seg selv er i stand til å fastholde en støvel, og at båndet utgjør den eneste forbindelse mellom støvelhælen og skien og ikke er tøybart, og muliggjør uhindret heving av støvelhælen til en forutbestemt høyde.

Ved hjelp av båndet, som utgjør et trekkelement som begrenser svingevinkelen til støvelen i forhold til skien til en bestemt verdi, økes stabiliteten under hoppingen, og det unngås den farlige oppsvingningen av skien når det opptrer vindkast.

Selv om en slik utformning medfører vesentlige fordeler under hoppfasen, opptrer det ulemper under nedslaget, som vanligvis gjennomføres i Telemark-stil. Det er derved nødvendig med en enda større svingevinkel for støvelsålen i forhold til skien, særlig for den støvelen som befinner seg bakerst under nedslaget, slik at begrensningen av svingevinkelen til en fast verdi som er tilpasset behovene under skihoppet fremstår som ugunstig.

Et annet formål med oppfinnelsen er derfor ikke bare å forbedre betingelsene under skihoppet, men også å muliggjøre et sikkert nedslag i Telemark-stil. En første mulighet, som imidlertid ikke medfører den ønskede idealtilstand, består i at båndet utøver en økende svingemotstand med økende svingevinkel for støvelen, slik at skihopperen ved nedslaget kan svinge støvelen enda lenger fra skien ved overvinnelse av en større motstand. Denne løsningen utgjør imidlertid et visst kompromiss, ettersom det under svevet ikke foreligger noen entydig, fast begrensning av svingevinkelen, fordi denne kan øke når det overvinnes en større motstand, hvilket er uheldig ved sterke vindkast.

En vesentlig bedre løsning består i at den effektive lengden av båndet kan øke eller at forbindelsen mellom støvelsålen og skien oppheves når det opptrer en trekkraft fra støvelsålen som overskrider en forutbestemt verdi. Den kraften som er nødvendig for å øke den effektive lengden eller å oppheve forbindelsen kan dermed innstilles så høyt at den ikke overskrides under svevet, men at det er mulig ved Telemark-nedslaget å oppheve denne forbindelsen. Med effektiv lengde menes her lengden av båndet i utstrukket tilstand mellom støvelhælen og skien. Denne lengden kan økes ved at en eller annen slags sperring oppheves.

En fordelaktig utførelse av båndet for å oppnå at forbindelsen oppheves består i at båndet er utført todelt, og at de to delene av båndet kan forbindes ved hjelp av et todelt forbindelsesstykke på lignende måte som en trykknapp.

Med denne utførelsen, der forbindelsen mellom sålekanten og skien kan oppheves fra og med en bestemt svingevinkel ved økning av trekkraften, kan det faktum at sålekanten kan heves fritt under visse omstendigheter finnes å være uheldig for en

eller annen skihopper.

For også å unngå denne mulige ulempe kan i henhold til en utførelse av oppfinnelsen to deler av et forbindelsesstykke utformet i likhet med en trykknapp festes til båndet i innbyrdes avstand, slik at den effektive lengden av båndet i sammenkoblet tilstand av forbindelsesstykket er forkortet, og slik at denne lengden opprettholdes under svevet, og etter deling av forbindelsesstykket ved kraftpåvirkning forlenges båndet til den lengde som er nødvendig for Telemark-nedslaget. Dermed oppnår skihopperen en begrensning av svingevinkelen i to trinn, idet svingevinkelen først begrenses til den verdi som er nødvendig for svevet og deretter til en annen verdi som er nødvendig ved Telemark-nedslaget, uten at skihopperen har følelse av å kunne heve sålekanten vilkårlig høyt, dvs. utover den verdi som er nødvendig for Telemark-nedslaget.

De ovenfor nevnte utførelser kan benyttes så vel med fremre såleholdeinnretninger som ikke oppviser noen sikkerhetsut-løsning som ved slike innretninger som muliggjør frigjøring av hele støvelen fra skien.

De utførelser som skal nevnes i det følgende er bare aktuelle når den fremre såleholdeinnretningen er utformet som en sikkerhets-holdeinnretning som utløses ved overbelastning. Ved anvendelsen av en fremre såleholdeinnretning som frigjør støvelen fra skien ved overbelastning, for å unngå at skihopperen skades, er det også nødvendig at båndet på en sikker og pålitelig måte frigjør støvelen når denne løsgjøres fra den fremre såleholdeinnretningen, uten at den tilstrebede funksjon under svevet og i nedslagfasen påvirkes.

En fordelaktig utførelse for løsning av en slik oppgave består i at det på den enden av båndet som er tilordnet sålekanten er anordnet en klype av elastisk materiale, for eksempel plast, som kan føres formsluttende inn på en tapp som står vinkelrett på såleoverflaten, mellom to flenser på tappen, på tvers av tappens akse. Ved den trekkbelastning som opp.trer ved svingning av støvelen i forhold til skien under svevfasen og også ved nedslaget fastklemmes klypen mellom flensene på tappen og kan dermed ikke løsgjøres fra denne. Når det derimot ved utløsning og frigjøring av støvelen fra skien oppstår en trekkbelastning hovedsakelig i retning parallelt med støvelsålen, kan tappen som er anordnet på støvelen frigjøres fra klypen, ettersom denne kan festes til tappen med en lett klemvirkning. Dermed oppnås det at når støvelen har løsnet fra den fremre såleholdeinnretningen-virker båndet ikke som en sperrerem, og skihopperen kan frigjøres fullstendig fra skien.

For at klypen også skal kunne løsgjøres fra sålekanten når det virker store krefter i en retning som ikke går hovedsakelig parallelt med støvelsålen, kan i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen klypen oppvise en spalt i et plan i rett vinkel med lengdeaksen til tappen, forløpende fra den enden som kan innføres på tappen og forbi utsparingen som er dannet for tappen, og den ene enden av båndet er festet til skien, mens den andre enden er fast anordnet på klypen. Dersom det med en slik utførelse opptrer sterke kippkrefter mot klypen, kan klypen deformeres på grunn- av spalten, slik at den ikke lenger holdes formsluttende mellom de to flensene på tappen, og klypen kan dermed også løsgjøres fra tappen når trekkretningen ikke er vinkelrett på tappens akse. Dette er fordelaktig ikke bare når støvelen skal løsgjøres fullstendig fra skien, men også når sålekanten ved Telemark-nedslag plutselig må heves lenger fra skien enn tilfellet er i svevfasen.

De øvrige utførelser kan benyttes for på en kontrollerbar måte å muliggjøre en økning av svingevinkelen til støvelsålen i forhold til skien ved overgang fra svevfasen til Telemark-nedslaget, og i alle tilfeller benyttes den ovenfor beskrevne klypen, som muliggjør fullstendig løsgjøring av støvelen fra skien. Dermed kan det benyttes både en klype av kompakt materiale og en klype som kan deformeres ved_hjelp av en spalt.

En fordelaktig utførelse som muliggjør opphevelse av forbindelsen mellom sålekanten og skien består i at den ene enden av båndet er anordnet festet til skien og at den andre enden holder en festebolt som rager på tvers av trekkretningen og rager ut fra båndet på hver side, idet de utragende ender av festebolten kan innføres i et nedover åpent spor som formsluttende kan inneholde bolten og er utformet på undersiden av klypen. En variant av dette prinsippet består i at den ene enden av båndet er festet til klypen, mens den andre enden holder en festebolt som rager på tvers av trekkretningen, ut til hver side fra båndet, idet bolten kan føres ned i en klemlist som er festet til skien og har to oppover åpne spor som formsluttende opptar de utragende endene av bolten.

En fordelaktig utførelse består i at båndet, som ikke er tøybart i trekkretningen, med den enden som er festet til skien er festet til den ene enden av en strekkfjær, som med den andre enden holdes regulerbart i strekkretningen på skien. Dermed kan på en enkel måte motstanden mot økende tøyning økes progressivt, idet motstanden kan reguleres ved hjelp av regulering av fjæren. Fortrinnsvis kan fjæren være anbrakt i et rør som er festet til skien.

I henhold til en annen variant er båndet mellom den enden som er fast anordnet på skien og den frie enden ført S-formet via to avbøyningselementer, av hvilke det første avbøynings-elementet, som befinner seg nærmest den enden som er festet til skien, er avfjæret ved hjelp av en regulerbar trykkfjær, og det andre avbøyningselementet er fast anordnet på skien. Fjæren kan være anordnet i et hus som har en åpning for båndet, idet kanten av åpningen i huset danner det avbøyningselementet som er festet til skien. Også her kan trekkmotstanden endres, og starten av den sterkt progressive

motstandsfasen kan reguleres.

En annen mulighet for å øke den effektive lengden av båndet ved overgang fra svevfasen til Telemark-nedslaget består i at båndet med den ene enden er fast anordnet direkte eller indirekte på sålekanten og med den andre enden er fast anordnet på skien i området ved anlegget for sålen, og at det i det mellomliggende område er ført rundt en avbøyningsbolt som ved den ene enden er svingbart lagret i et fast punkt på skien og med den andre enden kan innføres i et anlegg som er anordnet på skien og løsgjøres fra dette ved overskridelse av en forutbestemt kraft.

En annen mulighet for regulering av motstanden ved svingning etter forholdene, dvs. i avhengighet av svevfasen og nedslaget, består i at båndet med den enden som er festet til skien er anordnet på en fjærbelastet spolerulle som kan reguleres i dreieretningen.

For å oppnå en definert overgang ved økning av svingevinkelen kan i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen spolerullen være utstyrt med en medbringer, som har anlegg mot et avfjæret anslag som er festet til skien, og som ved overskridelse av en regulerbar trekkraft i båndet frigjør medbringeren og dermed muliggjør en ytterligere omdreining av spolerullen.

En særdeles fordelaktig utførelse for å oppnå den tilstrebede løsning med en definert overgang i svingevinkelområdet fra svevet til landingsfasen kjennetegnes ved at båndet mellom spolerullen og sålekanten er ført via en avbøyningsinnretning som er festet til skien, og at en sperre for en fortykning anordnet på båndet er festet til skien mellom spolerullen og avbøyningsinnretningen, slik at sperren slipper fortykningen gjennom ved overskridelse av en forutbestemt trekkraft, for å muliggjøre videre uttrekking av båndet. På en fordelaktig måte kan fortykningen være forkyvbar og regulerbar i

lengderetningen av båndet.

En fordelaktig utførelse av sperren kjennetegnes ved at sperren er utformet som en U-formet bøyle som med et basisparti er festet til skien, og at benene til bøylen er elastiske.

En konstruktivt fordelaktig løsning består i at sperren er anordnet på avbøyningsinnretningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, ved hjelp av utførelseseksempler vist på de vedføyde tegninger: Fig. 1 viser en fremre sikkerhetsbinding, bestående av en basisdel, en utløserdel og føringsflenser med spenninnretning, vist med delene fra hverandre.

Fig. 2 viser utløserdelen sett nedenfra.

Fig. 3 viser en hælholdeinnretning.

Fig. 4 viser, med delene fra hverandre, hælholdeinnret ningen i fig. 3. Fig. 5 viser en del av en annen utførelsesform av

hælholdeinnretningen.

Fig. 6 viser hælholdeinnretningen i fig. 5 i lengdesnitt og

med delene fra hverandre.

Fig. 7 viser, sett utvendig, en del av en annen utførelse

av en hælholdeinnretning.

Fig. 8 viser en rullemekanisme for hælholdeinnretningen i

henhold til fig. 7.

Fig. 9 viser en sålekant med en del av en hælholdeinn retning. Fig. 10 viser innretningen i fig. 9 delvis gjennomskåret. Fig. 11 viser tilsvarende som fig. 10 innretningen med en

utsvinget del av hælholdeinnretningen ved utløsning.

Fig. 12 viser et snitt gjennom en annen utførelse av en

hælholdeinnretning.

Fig. 13 viser en annen utførelse av en hælholdeinnretning. Fig. 14 viser hælholdeinnretningen i fig. 13 i utløst

tilstand.

Fig. 15 viser en hælholdeinnretning som muliggjør økning av

båndets effektive lengde.

Fig. 16 viser hælholdeinnretningen i fig. 15 i utløst

tilstand.

Fig. 17 viser en annen utførelse av hælholdeinnretningen. Fig. 18 viser hælholdeinnretningen i fig. 17 i utløst

tilstand.

Fig. 19 viser en annen utførelse av hælholdeinnretningen. Fig. 20 viser hælholdeinnretningen i fig. 19 i utløst

tilstand.

Fig. 21 viser en annen utførelsesform av en hælholde innretning. Fig. 22 viser en variant av hælholdeinnretningen i fig. 21. Fig. 23 og 24 viser en annen utførelsesform av en

hælholdeinnretning i forskjellige, tilstander.

Fig. 25 og 2 6 viser en annen utførelsesform av en hælholde innretning i forskjellige tilstander. Fig. 27 og 2 8 viser en annen utførelsesform av en hælholdeinnretning i forskjellige tilstander. Fig. 1 og 2 viser en fremre såleholdeinnretning, som for eksempel kan benyttes i forbindelse med hælholdeinnretningen i henhold til fig. 3-28.

Som det fremgår av fig. 1 og 2 omfatter den fremre sikkerhetsbindingen en basisdel 1, som kan festes til en ikke vist ski, en utløserdel 2 og et festebeslag 3 med spenninnretning 4, festet på utløserdelen.

Basisdelen 1 består av et hus 5, i hvilket en utløsermekanisme befinner seg, og omfatter en gruppe av flere fjærer 6, som har anlegg mot et ikke vist anslag som kan reguleres ved hjelp av en skrue 7 og mot en ikke vist skyver, som holder en styrerulle 9 som rager ut fra huset 5 gjennom en sliss 8. På huset 5 er det dessuten fritt dreibart lagret tre føringsruller 10, som er utstyrt med rundtgående spor 11. Føringsrullene er med sine ikke viste dreieakser anordnet langs en sirkel i like innbyrdes avstander, og tjener til dreibar opplagring av utløserdelen 2. Denne har langs omkretsen nedover og innover bøyde føringsflenser 12 i et antall som tilsvarer antallet føringsruller 10, og flensene avgrenser utsparinger 13 i et antall som tilsvarer antall føringsruller. Føringsflensene 12 griper med sine innover-bøyde kanter inn i de rundtgående sporene 11, slik at utløserdelen 2 er dreibart lagret ved hjelp av føringsrullene 10. Anordningen av føringsflensene 12 er slik at i bruksstillingen ligger føringsrullene 10 ved midten av førings-flensene 12. Ved dreining av utløserdelen tilsvarende den halve omkretslengden av hver føringsflens 12 forlater disse de rundtgående sporene, og føringsrullene kommer inn i områdene til utsparingene 13, slik at utløserdelen 12 således frigjøres fra føringsrullene 10 og fra basisdelen 1.

En utløserkam 14 er fest forbundet med utløserdelen 2, og har på sin frie ende en midtre utsparing 15 og fra denne symmetrisk utformede styrekurver 16. I bruksstillingen griper styrerullen 9 inn i utsparingen 15. Styrekurvene 16 som grenser til utsparingen 15 bevirker først, på grunn av sin form, en motstand mot dreining av utløserdelen 2. Når styrerullen 9 befinner seg i utsparingen 15 i bruksstillingen, er dreining av utløserdelen 2 bare mulig når styrerullen 9, som ved denne dreiebevegelsen ruller langs en av styrekurvene 16, er forskjøvet i det langstrakte hullet 8 mot motstanden fra fjæren 6. Alt etter innstillingen av det regulerbare anslaget kan således motstanden mot utløsning bestemmes.

Festebeslaget 3 som er anordnet på utløserdelen 2 er hovedsakelig U-formet, og oppviser et basisparti 17 og to oppoverragende flenser 18 og 19, som langs de frie kanter 20 og 21 er bøyd innover og er i avstand fra basisdelen 17 som hovedsakelig tilsvarer tykkelsen til støvelsålen, slik at denne etter innføring i retning av pilen 22 holdes både i sideretningen ved hjelp av flensene 18 og 19 og oppover ved hjelp av kantene 20, 21. For at støvelen ikke. skal kunne forskyves bakover, dvs. mot retningen av pilen 22, er det anordnet en spenninnretning 4 som er utformet som en vinklet arm 23, 24 og ved hjelp av en bolt 25 er svingbart lagret i flensene 18, 19. Ved innføring av støvelen i festebeslaget svinges først spenninnretningen 4 slik at grenen 23 rager forover og nedover, slik at et V-formet, bakover åpent beslag 26 på oversiden av støvelsålen 27 kan innføres under den korte grenen 24. Etter svingning av spenninnretningen 4 oppover fasthektes grenen 24 til beslaget 26.

I det følgende skal beskrives forskjellige utførelsesformer av . en hælholdeinnretning som kan benyttes i forbindelse med en fremre såleholdeinnretning i henhold til fig. 1 og 2, men også sammen med en ikke utløsbar såleholdeinnretning.

Hælholdeinnretningen vist i fig. 3 og 4 omfatter et ikke tøybart bånd 27 som kan beveges til alle sider, i form av et bånd som med sin ene ende er festet til en strekkfjær 28 som befinner seg i et rør 2 9 som er festet til skiens overside. Dette røret befinner seg bak sålekanten på skioverflaten, og oppviser på den enden som vender mot støvelen et førings-element 30 i form av en propp som er festet i røret 29. Føringselementet 30 oppviser en tverrgående sliss 31 for gjennomføring av båndet 27. Den enden av fjæren 28 som vender bort fra båndet 27 er festet- til et regulerbart anslag 32, som befinner seg forskyvbart i røret 29 og har et gjenget parti 33 for innskruing i fjæren 28. For regulering av anslaget 32 innskrues en gjenget bolt 34 med et hode 35 som ligger mot enden av røret 29 i indre gjenger 36 i anslaget 32. For å gjøre stillingen til anslaget 32 synlig har dette en stift 37 som rager gjennom et langstrakt hull 38 i røret 39. Tøynings-lengden til fjæren 28 og dermed uttrekkslengden til båndet 27 begrenses ved at den fremre enden 3 9 til strekkfjæren 28 kommer til anlegg mot føringselementet 30, slik at det er dannet et fast anslag for svingebevegelsen til sålekanten. Tøyningslengden til fjæren 28 kan endres ved forskyvning av anslaget 32. Dermed kan motstanden under uttrjskkingen reguleres. Den andre enden av båndet 27 er festet til en klype 40, som er utformet på lignende måte som en avbitertang og oppviser et hode 41 som omfatter to gripere 42. I ett med hodet 41 er det utformet to grener 43 som en stift 44 er ført gjennom, og som rager i mellomrommet mellom de to grenene 43 og tjener til fastgjøring av båndet 27, som med enden er ført omkring denne stiften og ved hjelp av en spenne 45 kan festes regulerbart for regulering av uttrekkslengden. Klypen 40 kan føres inn på en tapp 47 i retning av pilen 46, idet tappen er festet hovedsakelig vinkelrett på støvelsåleflaten ved kanten og oppviser et sylindrisk midtparti 48 og to begrensnings-flenser 49. Avstanden mellom flensene 49 tilsvarer tykkelsen til hodet 41 på klypen 40, som er fremstilt av en elastisk plast og med sine griperarmer 42 kan fastklemmes på den sylindriske delen 48 av tappen 47, slik at klypen kan løsgjøres fra tappen mot en viss motstand. Ettersom klypen passer nøyaktig inn mellom de to flensene 49, er skråstilling av klypen ikke mulig. Den kan således bare anbringes vinkelrett på tappens akse og trekkes løs fra tappen. Dermed kan klypen ikke løsgjøres fra tappen 47 ved heving av sålekanten, slik at ved heving av sålekanten trekkes båndet 27 ut av røret 29 mot virkningen av fjæren 28. Dersom støvelen på grunn av virkningen av et dreiemoment frigjøres fra den fremre sikkerhetsbindingen og skien blir hengende igjen i snøen, skjer i motsetning til den svingebevegelsen der båndet 27 trekkes i retning av pilen 50, som danner en vinkel på omtrent 90° med skiens overside, en trekkvirkning hovedsakelig parallelt med støvelsålen, slik at klypen utsettes for en trekkbelastning i en retning motsatt av pilen 46 og således kan løsgjøres fra tappen 47. Ettersom gripearmene 42 er tilpasset formen av den sylindriske delen 48 av tappen 47, er en dreining av klypen 40 om tappens akse mulig, slik det fremgår av fig. 11. Den sideveise svingebevegelsen av støvelen ved utløsning fra den fremre sikkerhetsbindingen vil dermed ikke påvirkes. Den utførelsen som er vist i fig. 9-11 avviker bare fra utførelsen vist i fig. 3 ved at tappen 47 ikke er anordnet på oversiden av den utragende, sålekanten, men i en utsparing 51 i sålekanten, slik at det er oppnådd en gunstigere anbringelse av tappen 47. Dermed holdes tappen 47

i den øvre og nedre begrensningsveggen 51.1 og 51.2, og befinner seg i en viss avstand fra den vertikale begrensningsveggen 51.3. Avstanden mellom de parallelt med såleoverflaten forløpende begrensningsvegger 51.1 og 51.2 tilsvarer tykkelsen til hodet 41 på klypen 40, slik at disse begrensningsvegger overtar oppgaven til flensene 49 i utførelsesformen i henhold til fig. 3. og forhindrer kipping av klypen 40 i forhold til tappen 47. Fig. 10 viser anvendelsen av et til alle sider bevegelig men ikke tøybart bånd 27, som er festet til skien ved hjelp av en skrue 27.1 og bare tjener til svinge-

begrensning for sålekanten, idet størrelsen til svingevinkelen til støvelsålen i forhold til skien kan reguleres ved lengde-forandring av båndet 27 ved hjelp av spennen 45.

I fig. 5-8 er det vist to andre utførelsesformer når det

gjelder utformingen av hælholdeinnretningen, med hensyn til den delen som den enden av båndet 27 som er festet til skien er festet til, og som tjener til å bevirke en motstand ved uttrekking av båndet 27.

I utførelsesformen i henhold til fig. 5 og 6 er en trykkfjær

53 anordnet i et hus 52 som er festet til skien, og fjæren er med sin ene ende ført inn på en tapp 54 i huset 52 og oppviser på sin andre ende et T-formet avbøyningselement 55, som med en langsgående gren 56 er ført inn i fjæren 53, mens den tverrgående gren 57 styres i sideveise, langsgående slisser 58 i huset 52. Båndet 27 er med den enden som er festet til skien festet ved hjelp av en skrue til huset 52 eller til skien, og er ført S-formet omkring avbøyningselementet 57 og omkring et annet avbøyningselement 59 som danner en begrensning av en sliss 59.2 i huset 52. Fastgjøringen av den frie enden til båndet 27 på skistøvelen skjer på samme måten som vist i fig. 3 og 9-11, og er derfor ikke vist i fig. 5 og 6. Dersom det skjer en strekkvirkning i båndet 27, trekkes dette ut av huset 52, idet båndet under denne bevegelsen trykkes, mot avbøynings-elementet 57 og forskyver dette mot virkningen av fjæren 53. Forskyvningslengden kan begrenses ved hjelp av slissen 58, slik at heving av støvelsålen under økende motstand skjer inntil et fast anslag. Fig. 7 og 8 viser en annen utførelsesform av hælholdeinnretningen. Denne omfatter en spolerulle 67 som er anordnet i et hus 65 og er belastet av en fjær 66, og søker å trekke båndet 27 inn i huset 65 gjennom en sliss 68, og båndet 27 spoles opp på spolerullen 67, fra hvilken båndet spoles av ved heving av sålekanten mot virkningen av fjæren 66. Fig. 12 viser en utformning av hælholdeinnretningen som er endret i forhold til fig. 5 og 6. Båndet 27 er med sin ene ende festet i et hus 52.1 som er festet til skien, og er ført S-formet rundt to avbøyningselementer 55.1 og 59.1, idet avbøyningselementet 59.1 utgjør den øvre begrensningen til en sliss 59.3, fra hvilken båndet 27 er ført ut av huset. Avbøyningselementet 55.1 er utformet som en dreibart lagret rulle, som er dreibart lagret i et gaffelhode 57.1, som er forskyvbart i huset i skiens lengderetning. Gaffelhodet 57.1 oppviser en i lengderetningen av huset og dermed i lengderetningen av skien forløpende, sylindrisk ansats 56.1, på hvilken en trykkfjær 53 er montert. Den andre enden av trykkfjæren har anlegg mot en indre flens 68 i en hul skrue 70 som er utformet med en ytre flens 69, og skruen kan skrues inn i en gjenget boring 71 i huset 52.1. Denne hule skruen 70 danner med sin indre flens 68 et regulerbart anlegg for fjæren 53. Den hule skruen 70 har en fra den ytre flensen 69 utoverragende, hulsylindrisk ansats 72, som er utstyrt med innvendige gjenger 73 som en gjenget bolt 74 kan skrues inn i, og fjæren 53 rager inn i skruen 70. På den ytre enden er den gjengede bolten 74 utstyrt med en dreieknast 75, som er hul og omgir ansatsen 72. Dreieknasten 75 tjener til regulering av den gjengede bolten 74, som med den enden som befinner seg inne i huset 52.1 tjener som anslag for ansatsen 56.1, slik at

innskruingslengden til den gjengede bolten 74_Jbevirker et regulerbart anslag for begrensning av uttrekkslengden av båndet 27.

De utførelser av hælholdeinnretninger som er vist i fig. 13-28 tar hensyn til de forskjellige betingelser som stilles til en slik hælholdeinnretning under svevet og ved nedslaget, på en enda bedre måte enn tilfellet er med de ovenfor beskrevne utførelsesformer.

I disse utførelsesformer benyttes en klype for fastgjøring av båndet til sålekanten, slik denne i sin grunnleggende oppbygning er beskrevet i forbindelse med fig. 3 og 4.

Utførelsesformen vist i fig. 13 og 14 omfatter et ikke tøybart og til alle sider bevegelig bånd 27, i form av et bånd, idet en klype 40 for fastgjøring til en tapp 47 på sålekanten er anordnet på én ende av båndet, mens den andre enden av båndet 27 holder en til hver side av båndet utragende bolt 70, som kan føres ned i en klemlist 71 som er festet til skien, og har to oppover åpne spor 72 som formsluttende kan oppta de utragende ender av bolten. Under svevet befinner bolten seg i den innførte stilling som er vist i fig. 13, idet båndet 27 begrenser svingevinkelen mellom støvelsålen og skien til det som er nødvendig under svevet. Ved nedslaget i Telemark-stil, der skihopperen bøyer det ene benet vesentlig mere, slik at sålekanten heves mere, vil på grunn av den dermed opptredende, sterkere trekkraften bolten 70 trekkes løs fra sporene 72, som den holdes i med klemvirkning. Klemlisten 71 er for å muliggjøre dette fortrinnsvis fremstilt av en elastisk deformerbar plast.

Ved utførelsen i henhold til fig. 15 og 16 er det anordnet et lengre bånd 27.1, som med én ende, slik som i utførelsen i fig. 13, ved hjelp av klypen 40 er festet til tappen 47, mens den andre enden av båndet 27.1 i området ved såleanlegget er festet til skien ved hjelp av en skrue 73. Det mellomliggende område av båndet 27.1 er ført omkring en avbø_yningsbolt 74, som med sin ene ende er svingbart lagret i et fast punkt 75 på skien og med sin andre ende kan innføres i en holder 76 som er anordnet på skien, og ved overskridelse av en forutbestemt kraft kan båndet løsgjøres fra holderen, slik det fremgår av fig. 16. Dermed muliggjøres det i forhold til føringen av båndet i henhold til fig. 15 en fortsatt oppsvingning av sålekanten for Telemark-nedslaget.

Utformningen i henhold til fig. 17 og 18 tilsvarer hovedsakelig i prinsippet utformningen i henhold til fig. 13 og 14. Også her er det anordnet en bolt 7 0 som rager ut fra hver side av båndet 27. Denne bolten kan innføres i et nedover åpent spor 77, som formsluttende kan oppta de utragende endene av bolten 70, og som er utformet på undersiden av klypen 40. Den andre enden av båndet 27 er festet til skien ved hjelp av en skrue 73.

I utførelsesformen i henhold til fig. 19 og 2 0 er den ene enden av båndet 27 festet til skien ved hjelp av en skrue 73, mens den andre enden er festet til klypen 40.1 ved hjelp av en stift 44, slik som vist i fig. 4. For at klypen til tross for den faste forbindelsen mellom båndet 27 på skien og klypen skal kunne muliggjøre frigjøring av sålekanten under nedslaget, er den utstyrt med en bolt 78 som forløper fra den enden som kan innføres på tappen 47 og forbi utsparingen 79 som er anordnet for tappen og er dannet mellom griperne 42 og klypen 40.1 for innføring på tappen 47. På grunn av denne spalten 78 kan den delen av klypen som skal samvirke med tappen 47, slik det fremgår av fig. 20, deformeres, slik at klypen ikke lenger utfyller hele området mellom flensene 49 på tappen 47, og klypen kan dermed trekkes løs fra tappen 47 i retning av pilen 80, hvilket ikke er mulig med klyper 40 som er utført av kompakt materiale. Fig. 19 viser stillingen til båndet og klypen under svevfasen, mens fig. 20 viser tilstanden til klypen i det øyeblikket klypen løsgjøres.

I utførelsesformen i henhold til fig. 21 er båndet utformet todelt, idet de to deler er betegnet med 27.2 og 27.3. De to delene er forbundet med hverandre ved hjelp av et delbart forbindelsesstykke 81, som er utformet i likhet med en trykknapp. De to delene av forbindelsesstykket er betegnet med 81.1 og 81.2. Begge delene er utstyrt med elementer som muliggjør regulerbar fastgjøring til endene av delene 27.2 og 27.3 på båndet. Delen 81.2 oppviser et fortykket hode 83, som kan innføres i en motsvarende utsparing 84 i delen 81.1. Ettersom de to delene består av en elastisk plast, kan hodet 83 trekkes ut av utsparingen 84 under påvirkning av en øket trekkraft. Denne løsgjøringen skjer ved overgangen fra svevfasen, som er vist i fig. 21 når det gjelder anordningen av båndet, ved begynnelsen av nedslaget, når sålekanten svinges høyere opp. Den ene enden av båndet er festet til skien ved hjelp av en skrue 73, mens den andre enden er festet til klypen 40, slik dette er beskrevet i forbindelse med fig. 19 og 20.

I utførelsen i henhold til fig. 22 er båndet 27 festet til skien og til sålekanten på samme måten som i utførelsen i henhold til fig. 21. Den eneste forskjellen mellom den tidligere beskrevne utførelsen består i at båndet er i ett stykke, og at de to delene 81.1 og 81.2 av forbindelsesstykket 81 er festet i avstand fra hverandre på båndet, slik at det når forbindelsesstykket 81 er sammenkoblet er det dannet en sløyfe 85, slik at den effektive lengden av båndet ved frakobling av forbindelses- stykket 81 øker med lengden av sløyfen, hvorved det muliggjøres en øket hevning av sålekanten under nedslaget.

I utførelsen i henhold til fig. 23 og 24 er den ene enden av båndet 27 festet til sålekanten ved hjelp av klypen 40, slik som i de ovenfor beskrevne utførelsesformer, mens den andre enden av båndet 27 er spolet opp på en spolerulle 67, slik det for eksempel er vist i fig. 8 og beskrevet i forbindelse med denne figur. De ytterligere trekk som inngår i fig. 2 3 og 24 i forhold til utførelsen vist i fig. 7 og 8 muliggjør økning av den effektive lengden til båndet 27 ved overgang fra svevfasen til nedslaget, med en fast definert svingevinkel. Denne fast definerte svingevinkelen, som kan reguleres for svevfasen, oppnås ved hjelp av en medbringer 86 som er anordnet på spolerullen 67 og et avfjæret anslag 87 som er festet til skien, og som medbringeren 86 ved dreining av spolerullen 67 i retning av pilen 88 kommer til anlegg mot, slik det fremgår av fig. 23. Dersom det etter at medbringeren 88 har kommet til anlegg mot anslaget 87 opptrer en øket trekkraft, slik som under nedslaget, drives anslaget 87 sideveis i retning av pilen 89, slik at spolerullen utfører en ytterligere omdreining, og derved kan en ekstra lengde av båndet 27 som tilsvarer omkretsen av spolerullen frigis, slik at svingevinkelen til sålekanten økes.

Fig. 25 - 28 viser to varianter av en utførelse som er innbyrdes like. Det benyttes et bånd 27 som kan festes til en sålekant ved hjelp av en klype 40, og som er oppspolt på en spolerulle 67, tilsvarende som i utførelsene i henhold til fig. 23 og 24. Til forskjell fra utførelsen i fig. 23 og 24 er båndet i utførelsesformen i henhold til fig. 25 - 28 ført via en avbøyningsinnretning 90 som er festet til skiene, og som omfatter en rulle 92 som er dreibart lagret ved hjelp av et beslag 91. På dette beslaget 91, som er festet til skien, er det anordnet en sperre 93, som består av en U-formet bøyle med et basisparti 94 som er festet til beslaget eller til skien, mens de oppoverragende armer 95 er utført elastisk fjærende.

Båndet 27 som er utført som et bånd er i utførelsen i henhold til fig. 25 og 26 utstyrt med en fast anordnet fortykning 96, som under svevfasen, når svingevinkelen til støvelen er begrenset til en bestemt verdi, befinner seg mellom spolerullen 67 og sperren 93, som fortykningen 96.1 ligger mot og dermed begrenses svingevinkelen til sålekanten. Når det inntreffer en øket trekkraft under nedslaget, drives benene 95 på sperren 93, slik som antydet med pilen 97 ^.elastisk fra hverandre, slik at fortykningen kan beveges gjennom sperren 93, hvorved det skjer den nødvendige ekstra uttrekking av båndet 27.

Utførelsesformen i henhold til fig. 27 og 28 skiller seg fra den som er vist i fig. 25 og 26 bare ved at fortykningen 96 oppviser to slisser 98, gjennom hvilke båndet kan føres, slik at fortykningen er forkyvbar og dermed regulerbar på båndet 27.

Claims

1. Skibinding for hopping, med en fremre såleholdeinnretning og et bånd som er bevegelig til alle sider og forbinder støvelhælen med skien, karakterisert ved at såleholdeinnretningen (3, 4) i seg selv er i stand til å fastholde en støvel, og at båndet (27) utgjør den eneste forbindelse mellom støvelhælen og skien og ikke er tøybart, og muliggjør uhindret heving av støvelhælen til en forutbestemt høyde.

2. Skibinding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den effektive lengden av båndet (27) øker eller forbindelsen mellom støvelhælen og skien oppheves ved utøvelse av en strekkraft fra støvelhælen som overstiger en forutbestemt verdi.

3. Skibinding som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndet (27) er delbart utført, ved at to deler (27.2, 27.3) av båndet kan forbindes ved hjelp av et todelt forbindelsesstykke (81) utformet i likhet med en trykknapp. (Fig. 21)

4. Skibinding som angitt i krav 3, karakterisert ved at de to deler (81.1, 81.2) av f orbindelsesstykket (81) som er utformet i^. likhet med en trykknapp kan festes regulerbart i forhold til hverandre på båndet (27), slik at dette kan reguleres til ønsket effektiv lengde. (Fig. 21)

5. Skibinding som angitt i et av kravene 1 - 4, karakterisert ved at det på den enden av båndet (27) som er tilordnet støvelhælen er anordnet en klype (40) av elastisk materiale, og som formsluttende kan festes til en sylindrisk, vinkelrett på støvelsåleoverflaten ragende tapp (47) mellom to flenser (49) på tappen, på tvers av tappens akse. (Fig. 3, 4, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 17 - 28)

6. Skibinding som angitt i krav 5, karakterisert ved at klypen (40.1) i et plan i rett vinkel med lengdeaksen til tappen (47) oppviser en spalt (78), som rager fra den enden som kan innføres på tappen (47) og forbi en utsparing (79) som er anordnet for tappen, for å muliggjøre deformasjon av klypen (40.1) for løstrekking fra tappen (47). (Fig. 19, 20)

7. Skibinding som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at den ene enden av båndet (27) er fast anordnet på skien og at den andre enden holder en på hver side av båndet utragende bolt (70) som rager på tvers av trekkretningen og kan innføres i et nedentil åpent spor (77) utformet på undersiden av klypen (40). (Fig. 18)

8. Skibinding som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at én ende av båndet (27) er festet til klypen (40), mens den andre enden holder den til hver side av båndet utragende bolt (70) som rager på tvers av trekkretningen, hvilken bolt (70) kan innføres i en klemlist (71) som er festet til skien og har to oppover åpne spor (72) som formsluttende kan oppta de utragende endene av bolten (70). (Fig. 14)

9. Skibinding som angitt i krav 4, karakterisert ved at båndet (27.1) er ført omkring en avbøyningsbolt (74), som med sin ene ende er svingbart lagret i et fast punkt (75) på skien og med den andre enden løsbart kan innføres i en holder (76) som er anordnet på skien, slik at den innførte enden av avbøyningsbolten (74) ved overskridelse av en forutbestemt kraft kan løsgjøres fra holderen for oppsvingning av avbøyningsbolten (74). (Fig. 16)

10. Skibinding som angitt i et av kravene 3-9, karakterisert ved at båndet (27) med den enden som er festet til skien på i og for seg kjent måte er anordnet på en spolerulle (67), som er regulerbart fjærbelastet i dreieretningen, og at spolerullen (67) er utstyrt med et anslagselement (86), som etter en bestemt dreining av spolerullen (67) danner anlegg mot et avfjæret anslag (87) som er festet til skien, slik at ved overskridelse av en regulerbar trekkraft i båndet (27) frigis anslagselementet (86) og muliggjør fortsatt dreining av spolerullen (67). (Fig. 23, 24)

11. Skibinding som angitt i krav 10, karakterisert ved at båndet (27) mellom spolerullen (67) og støvelhælen er ført omkring en avbøyningsinnretning (90) som er festet til skien, og at det på skien mellom spolerullen (67) og avbøyningsinnretningen (90) er anordnet en sperre (93) som er festet til skien, for en fortykning (96, 96.1) som er anordnet på båndet (27), hvilken sperre (93) slipper fortykningen (96, 96.1) gjennom ved overskridelse av en forutbestemt trekkraft, for økning av den effektive lengden av båndet (27). (Fig. 25 - 28)

12. Skibinding som angitt i krav 11, karakterisert ved at fortykningen (96.1) er forskyvbar i lengderetningen av båndet (27) og kan festes i ønsket stilling. (Fig. 27, 28)

13. Skibinding som angitt i krav 11 eller 12^._ karakterisert ved at sperren (93) er utformet som en U-formet bøyle som med et basisparti er festet til skien, idet benene (95) er elastiske. (Fig. 25 - 28)

14. Skibinding som angitt i et av kravene 11 - 13, karakterisert ved at sperren (93) er anordnet på avbøyningsinnretningen (90). (Fig. 25 - 28)