NO178280B - Framgangsmåte og anordning for bestemmelse av batteritype - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår batteridrevet utstyr som har minst en driftsparameter som definerer en driftstilstand for dette. Mer spesielt er det snakk om bestemmelse på basis av en forutbestemt spenning på en avfølingsterminal på batteriet og utvelgelse av en eller flere driftsparametre for det batteridrevne utstyr eller ladeaggregat med henblikk på å optimalisere batteriytelsen.

I drift framviser batterier av forskjellig type (så som de som karakteriseres etter kjemiske komponenter - litium, NiCd, bly/syre, alkalisk, osv. og/eller oppladbare og ikke-oppladbare) forskjellige sluttspenning-karakteristika og effektive serieresistanser. Da forskjellige typer batterier skiftevis kan benyttes til å strømforsyne samme utstyr, f.eks. en radiotelefon, kan kjennskap til den aktuelle batteritypen nyttiggjøres av det angjeldende utstyr ved etablering av driftsparametre, så som sendeutgangseffekt eller alarm til brukeren om "lav" batteri-tilstand.

Ikke-oppladbare batterier bør ikke utsettes for oppladningsforsøk. Videre bør oppladbare batterityper lades med hensyntagen til type. Et batteriladeaggregat som kan tilkoples enhver batteritype bør ideelt sett tilpasse ladehastigheten (ladestrøm) og ladestyring etter batteritypen. Det er kjent at et batteris ladehastighet kan optimaliseres i overensstemmelse med batteriets ladekapasitet. US-patentskrift 4 006 396 viser et batteri og et ladeaggregat som anvender et element i batterihuset til å karakterisere det angjeldende batteris ladetilstand, hvilken karakteristikk av at ladeaggregatet benyttes til å styre oppladningshastigheten. Denne optimalisering er ikke basert på batteritype og er begrenset til ladehastighets-bestemmelse.

US-patentskrift 4 583 085 viser en anordning for å skille batterier av liknende type ved å måle spenningen heller enn typen, og deretter overvåke og lade batteriene basert på deres spenning.

I US-patentskrift 4 593 409 er vist en batteridrevet sender/mottaker som hindrer til-kopling av upassende antenneÆatteripakke ved å lese av en verdi fra en kodeplugg eller spenningen fra en alternativ spenningsdeler som er ekstern til den batteridrevne sender/mottakeren.

Det vil derfor være nyttig om et batteriaggregat automatisk kunne erkjenne hvilken type av batteri som skal opplades, og tilpasse ladeparametrene deretter.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å detektere hvilken type batteri som er forbundet til et batteridrevet utstyr eller et batteriladeaggregat, og å velge og modifisere bruksparametre i overensstemmelse med batteritypen.

Dette oppnås i samsvar med oppfinnelsen i henhold til de trekk som framgår av den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk framgår av de tilhørende uselvstendige krav.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av eksempel og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser et blokkdiagram over en bærbar radiotelefon og et batteri,

fig. 2 viser et blokkdiagram over et batteriladeaggregatog et batteri,

fig. 3 viser skjematisk en vindudetektor som kan anvendes som batteritypedetektor i radiotelefonen i samsvar med fig. 1 og/eller batteriladeaggregatet i samsvar med fig. 2, fig.

4 viser skjematisk en styrekrets for det i fig. 2 viste batteriladeaggregatet,

fig. 5 viser de forskjellige spenningsvinduene som kan avtastes av en batteritypedetektor i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 6a-6d viser flytskjema som anskueliggjør reaksjonene i en radiotelefon i samsvar med fig. 1 på detektert batteritype,

fig. 7 viser sammenhengen mellom normalisert batterispenning og ladenivå for forskjellige batterityper,

fig. 8 viser et flytskjema som anskueliggjør reaksjonene i et batteriladeaggregat i samsvar med fig. 2 på detektert batteritype, og

fig. 9 viser batterispenning som funksjon av tida under batteriets bruk.

Foreliggende oppfinnelse er beregnet til bruk i forbindelse med elektrisk utstyr som vilkårlig kan forbindes til to eller flere forskjellige batterityper. Utstyret (eksempelvis en radiotelefon) trekker effekt fra batteriene og bringer deres ladning ned. Alternativt kan det nevnte utstyret være et batteriladeaggregat som leder energi til batteriene for å gjenopplade disse. Foreliggende oppfinnelse er spesielt beregnet for slikt utstyr som gir brukeren alarm ved lav batterispenning og som kan endre utstyres driftskarakteristikker. Når det gjelder en radiotelefon kunne det f.eks. være tale om å endre senderens utgangseffekt. Oppfinnelsen kan også anvendes i et batteriladeaggregat av det slag som kan opplade to eller flere forskjellige batterityper.

Fig. 1 viser et blokkskjema over en radiotelefon 103 der oppfinnelsen kan finne anvendelse. Radiotelefonen er tilkoplet et batteri 101. Det kan være minst tre elektriske forbindelser mellom batteriet 101 og radiotelefonen 103, nemlig for primær batterispenning 105, chassis 107 og avfølingsinngang 109.1 batteriet 101 finnes en eller flere elektrokjemiske celler 111, som frembringer en likespenning på basis av en kjemisk reaksjon. Den elektrokjemiske celletypen kan bestemmes ved kapasiteten, den effektive resistans, den fysiske oppbygging, arten av kjemisk reaksjon eller enhver annen for brukeren viktig parameter. Et batteri kan omfatte et vilkårlig antall av like celler eller en kombinasjon av forskjellige celler. Under visse forhold kan forskjellige batterier ha forskjellige egenskaper, men deres virkemåte i en gitt anvendelse kan være så identisk at batteriene kan betraktes å være av samme type. Når batterier med forskjellige egenskaper opptrer forskjellig ved gitte anvendelser vil det i det følgende bli betraktet som å være av forskjellige typer.

En avfølende elektrisk komponent 113, så som en motstand, en termistor, en åpen krets, en kortslutning eller en annen komponent som kan avføles, benyttes ved den foreliggende oppfinnelse til å gi en elektrisk signatur, som angir batteritype. Ved den foretrukne utfør-elsesform er komponenten 113 forbundet mellom avfølingsterminalen 109 og chassis 107 på batteriet 101, men en annen forbindelsesmåte kan tenkes. Radiotelefonen 103 omfatter en vanlig radiosender 117, en vanlig radiomottaker 119 og et brukergrensesnitt 121, styrekrets 123 og en batteritypedetektor 125.

Batteritypedetektoren 125 skal være kompatibel med, og i stand til å identifisere den batteritypesignatur som frambringes av den karakteriserende komponenten 113 i batteriet 101. Detektoren 125 måler spenningsfallet over komponenten 113 som sammen med en motstand 127 utgjøre en spenningsdeler, som påtrykkes en forutbestemt spenning. Den elektriske komponenten 113 er tillagt en forskjellige elektrisk parameter for hver enkelt batteritype. Ved den foretrukne utførelsen har motstanden 127 en resistans på 15 Kohm mens komponenten 113 er en motstand med resistans som er anført i tabell 1. På basis av spenningsfallet over komponenten 113 i batteriet bestemmes i radiotelefonen typen av det tilkoplete batteriet, og radiotelefonens driftsparametre reguleres i overensstemmelse med dette.

En av de driftsparametre som kan reguleres er den alarmen for minsket batterispenning som ledes til radiotelefonen via brukergrensesnittet 121. Vanligvis måles batterispenningen, og når spenningen underskrider en forutbestemt terskelverdi tennes ei lampe eller det avgis en annen indikasjon til brukeren om at batteriet har nådd enden av sin utnyttbare ladning. Det tilkoplede utstyret vil vanligvis kun være istand til å virke begrenset tidsperiode etter dette. I en konvensjonell krets kan det være innlagt en annen terskelverdi som avbryter utstyret helt slik at batterier av typen NiCd eller litium beskyttes, disse må ikke utlades helt, da dette kan få tilfølge permanent ødeleggelse av de elektrokjemiske cellene tilfølge. Ikke-oppladbare batterier behøver ikke denne beskyttelsen, men kan utlades fullstendig. Ennå en bat-terialarm-parameter kan innlegges i et konvensjonelt utstyr, hysteresespenningen. Hysterese benyttes til å hindre utstyret i å avgi alarm om lav batterispenning hvis utstyret endrer drifts-form, slik at batteriutladningen endres. Denne utladningsendring kan medføre så stor endring av batterispenningen at denne ikke mer underskrider alarmterskelverdien og alarmen bringes til opphør. Ved å sammenknytte hystesespenningen med alarmterskelverdien for lav batteri-spenning kan man hindre utsendelse av alarm. Et andre sett av disse spenningsparametrene kan finne anvendelse i et konvensjonelt utstyr der det forekommer to distinkte driftsformer så som sending og mottak. Videre har forskjellige batterityper forskjellig utladningskurve (se fig. 7). En forutbestemt og fast terskelverdi for lav batterispenning eller avbrytelse av angjeldende utstyr kan således være optimal for en batteritype, men ikke for en annen batteritype.

Utgengen av detektorens 125 kan så informerere logikk- og styrekretsen 123 om det tilkoplede batteritypen. Logikk- og styrekretsen 123 vil gå gjennom de tilhørende lagre for å søke etter en eller flere terskel-verdier som er optimale for det tilkoplede batteriet.

På tilsvarende måte kan andre utstyrsparametre reguleres i overensstemmelse med den tilkoplete batteritypen. Eksempelvis kan for en radiotelefon i et celledelt nett, senderens 117 utgangseffekt innstilles til en maksimalverdi som avhenger av den tilkoplede batteritypen. I et celledelt nett kan de mobile eller bærbare radiotelefonene arbeide i forskjellige sender-utgangseffekter (se Fisher, "A Subscriber Set for the Equipment Test", Bell System Technical Journal, Vol. 58, No. 1, January 1979, side 123-143, som angår eldre radiotelefoner med forskjellige sendereffekter). Effektvalg som kan endres under en transmisjon, baseres på det signalnivå som mottas av basisstasjonene. Hvis et mottatt signal er for kraftig vil basisstasjonene beordre de mobile eller bærbare radiotelefonen til å redusere senderens utgangseffekt ett eller flere trinn. På liknende måte vil et for svakt mottatt signal medføre at basisstasjonen beordrer radiotelefonen til å øke senderens utgangseffekt ett eller flere trinn (opp til en maksimalverdi gjeldende for det angjeldende nett). EIA Interrim Standard IS-3-D (Mars 1987), "Cellular System Mobile Station - Landstation Compatibility Specifications" definerer seks 4dB effektnivå-trinn fra -2 dBW til -22dBW for bærbare radiotelefoner (avsnitt 2.1.2.2). Hvert av disse effektnivåtrinn har en toleranse på +2dB/-4dB fra det nominelle nivå.

Selv om noen radiotelefonsystemer pålegger brukeren strenge krav om minimum utgangseffekt, benytter andre systemer valgbar utgangseffekt for å øke batterilevetida. Etterhvert som batteriene utlades ved bruk i en radiotelefon vil batterispenningen falle. Hver batteritype har sin utladningskarakteristikk (fig. 7). Styrekretsen 123 (fig. 1) kan utnytte kjennskap til det tilkoplede batteris type som bestemt av detektoren 125 og komponenten 113 til å avgjøre hvilken brukerkarakteristikk som kan forventes og til å regulere sender-utgangseffektens maksimalverdi i samsvar med gjenværende batteriladning (som indikert på batterispenningen). Batteriets levetid kan videre forlenges ved at den maksimale utgangseffekten reduseres ved visse batteriladningsnivåer avhengig av batteritypen. En foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen benytter tre utgangsnivåer for visse batterityper. Denne foranstaltning underbygges av tabell 2. Således kan en batteritype som har en utladningskurve som framviser et kraftig spenningsfall etter en viss batteriutladning, opprettholdes på maksimalverdien i en lang periode for deretter å bli redusert. Ved en batteritype med en forholdsvis lineært fallende utladningskurve skal utgangseffekten reduseres før.

Forskjellige batterityper framviser forskjellig batterispenningsendringer med endring av batteriladningen. Når batterispenningsterskelverdier etableres må det tas hensyn til virkning-en av ladningsendringer og hysterese (fig. 9). Når senderen er i drift vil batterispenningen falle med tida (kurve 901). Hvis senderens utgangseffekt forminskes ved batterispennings-nivåer som bestemmes i overensstemmelse med oppfinnelsen, vil den reduserte belastningen av batteriet normalt medføre at batterispenningen stiger. Uten hysteresefunksjon vil en slik spenningsstigning medføre at senderen vender tilbake til den høyere utgangseffekten som medfører at batterispenningen faller, osv. Hysterese av en passende størrelse tilsvarende aktuell batteritype vil hindre at en slik bistabil tilstand oppstår. Når batterispenningen (kurve 901) når terskelspenningen Vthl mellom senderens utgangseffektnivå 1 og 2 (ved 903) endres senderens utgangseffekt til nivå 2.1 samsvar med oppfinnelsen økes terkselspenningenV^ med en valgt hystereseverdi V (som vist ved 905). En liknende terskelendring skjer i punkt 907.

En annen radioparameter som kan endres i overensstemmelse med batteriets type er indikasjon av ladetilstand. Ved en fortrukket utførelsesform i forbindelse med en radiotelefon i et celledelt nett framviser en slik ladetilstandsindikasjon for brukeren via grensesnitt 121. Vanligvis bestemmes i en slik indikator ladetilstanden på basis av batterispenningen. Som vist i fig. 7 er sammenhengen imidlertid avhengig av batteritypen, og det er derfor nødvendig å ta hensyn til batteritypens utladningskurve. Dette muliggjøres ved foreliggende oppfinnelse.

En indikasjon på batteriets ladetilstand kan oppnås ved å sammenholde driftstid og effekt-forbruk. Det anvendte utstyret kan trekke forskjellig effekt pr. tidsenhet avhengig av den anvendte batteritypen, og forskjellige batterityper kan ha forskjellige ladningskapasiteter. En forutbestemt og fast beregning av ladningstilstanden på denne måten kan derfor være kor-rekt for en gitt batteritype men ikke for andre. Ved bestemmelse av batteritypen i samsvar med oppfinnelsen kan det tas hensyn til denne.

Fig. 2 viser et blokkdiagram over et batteriladeaggregat 201, hvori oppfinnelsen kan be- . nyttes. Aggregatet 201 kan omfatte en vanlig likeretterkrets 203 og en reguleringskrets 205. Aggregatet omfatter videre en batteritype detektor 207 og en ladekontrollkrets 209. Detektoren 207 måler spenningsfallet over komponenten 113 som sammen med motstanden 210 utgjør en spenningsdeler som påtrykkes en forutbestemt spenning. Detektoren avgjør på grunnlag av spenningen over komponenten 113 hvilken type batteri 101 som er tilkoplet, og denne avgjørelsen gis videre til kontrollkretsen 209. Denne kretsen 209 inneholder forut-bestemte informasjoner om parametre for forskjellige batterityper og etablerer optimal oppladning av et oppladbart batteri, men avviser å opplade ikke-oppladbare batterier.

Ved det viste batteriladeaggregatet kan det benyttes en indikator for batteriets ladetilstand som tidligere omtalt. Batterispenningen benyttes til denne bestemmelsen. Når et batteri er under oppladning er det imiderltid ikke gitt at batterispenningen entydig viser ladetilstanden. Dette er f.eks. tilfelle ved NiCd batterier som opplades hurtig og anvendes i noen ladeappa-rater til å bringe den hurtige oppladningen til opphør. (Denne teknikk er kjent som "Av-ladning"). Et ladeaggregat kan opplade en batteritype på en annen måte enn en annen batteritype, og sammenhengen mellom batterispenning og ladetilstand kan være forskjellig. Således kan en sammenheng mellom batterispenning og ladetilstand være optimal for en batteritype, men ikke for andre, ved utnyttelse av oppfinnelsen kan man velge forskjellige sammenhenger mellom batterispenning og ladetilstand for forskjellige batterityper.

Fig. 3 viser skjematisk en batteritype-detektor 125 eller 207. Det er snakk om en vindus-detektor med sammenliknende krets og når/end porter. Deteksjonen kunne også skje ved hjelp av en analog/digital omformer og en mikroprosesser. Eksempelvis en mikroprosessor av type MC 68HC11A8 fra Motorola har en intern analog/digitalomformer og kan program-meres til den nødvendige sammenlikningen. I fig. 3 spenningsdeles en regulert spenning av motstandene 301, 303, 305, 307, 309 og 311 til dannelse av N spenningsnivåer, som påtrykkes den positive inngangsporten på N konvensjonelle sammenliknende kretser 313, 315, 317 og 319. Et avfølingssignal (fra komponenten 113) ledes til de sammenliknendes krets-enes negative inngang. Utgangssignalet fra de sammenliknende kretsene 313, 315, 317 og 319 ledes til innganger på AND/NOR portene og NOR portene 321, 323, 325 og 327 som vist til dannelse av deteksjonsvinduer for batterityper. Detektorens 125, 207 utgangssignaler avgis på N utgangslinjer.

En kontrollkrets 209 for batteriladeaggregatet er vist mer detaljert i fig. 4. En mikroprosessor (f.eks. PIC 160055 fra Motorola) benyttes her til å styre ladebetingelsene på basis av den detekterte batteritype, som overføres fra detektoren 125, 207 via ledninger 403. Når batteritypen er fastlagt, trekker mikroprosessoren fra sitt interne lager ladekarakteristika for den angjeldende batteritypen. Batterispenningen avføles på konvensjonell måte og påtrykkes mikroprosessoren 401, hvori det skjer en sammenlikning med en fra lagret framtrukket karakteristikk, hvoretter den passende strømmen påtrykkes batteriet fra reguleringskretsen 205.

US-patentskrift 4 006 396 viser en framgangsmåte til bestemmelse av batteriladehastig-heten ved detektering av en gitt batteritype. Forskjellige batterityper krever typespesifikke ladereguleringer for oppnåelse av optimal ladning. Eksempelvis kan den foreliggende oppfinnelsen anvendes ved valg av slike ladeparametre som spenningsavbrudd (hvor oppladning bringes til opphør når batterispenningen overstiger en gitt terskel), tid (når batteriopplad-ningen bringes til opphør eller reduseres til en liten strøm etter ei gitt tid), temperaturav-brudd (hvor den hurtige opplad-ningen avbrytes når de elektrokjemiske cellene overskrider en gitt temperatur). Temperaturstyrt spenningsavbrudd (hvor den valgte spenningsterskel selektivt etterjusteres i overensstemmelse med de elektrokjemiske cellenes temperatur), og V ladning (hvor en valgt helling av kurven for batteri-spenning som funksjon av tida benyttes til å bestemme det tidspunkt der oppladningen reduseres eller avsluttes). Disse oppladnings-parametrene er vist i tabell 3.

Noen batterityper (f. eks. NiCd) kan ødelegges dersom ikke hurtigladning styres meget omhyggelig. Høye temperaturer som frembringes under hurtig ladning kan ødelegge batteriets celler og under ekstreme forhold kan batteriet eksplodere. Som det framgår av US-patentskrift 4 727 306 kan et batteri videre ødelegges hvis det lades opp med en hastighet under det maksimale men over det minimale. Ved foreliggende oppfinnelse framfinnes for hver batteritype disse grenser, og batteriet opplades optimalt. Fig. 5 anskueliggjør de forskjellige spenningsvinduer over den elektriske komponenten 113 i batteriet når en kjent regulert spennig påtrykkes en spenningsdeler hvori komponenten inngår. Fig. 6A er et flytskjema for virkemåter av en mikroprosessor i en radiotelefon styrekrets 123 (fig. 1) ved en foretrukket utførelsesform. Etter at radiotelefonen er slått på i trinn 601 avleses detektorinngangen i trinn 603. (Benyttes en analog digitalomformer ved implementering av detektoren inneholder trinn 603 avlesing av omformerens utgangssignal). En bestemmelse av det detekterte nivået er større en 1 volt (trinn 605) medfører en avprøving av om nivået ligger mellom 1 volt og en trinnsspenning (AV) over 1 volt (trinn 607). Hvis dette er tilfellet undersøkes om nivået ligger mellom 1 volt + AV volt og IV + 2AV (trinn 609). Denne undersøkelsen fortsetter til det angjeldende vindu er bestemt. Når det er fastlagt at avfølingsspenningen ligger i et bestemt vindu, fastlegges batterispenningsterskelen og terskel for brudd av utstyret med den bestemte batteritypen tilkoplet. Dette er angitt i trinn 611 eller 613. Når terskelverdiene er framkalt fra lagret og innsatt fortsetter prosessen sine normale rutiner (trinn 615).

En særlig prosess inntrer hvis avfølingsspenningen detekteres som liggende i vinduet mellom 0 volt og 1 volt. Ved en implementering av den foretrukne utførelsesform inntrer da en manuell subrutine (trinn 617). Denne subrutinen tillater servicepersonell manuelt å strøm-forsyne senderfunksjonen og er især nyttig når radiotelefonen 103 plasseres i et passende prøvestand med spenningsforsyning ved feilretting i selve radiotelefonen 103. Det anvendes også et sikkerhetssystem til å hindre ødeleggelse av et batteri ved for kraft utladning, dersom avfølingsterminalen 109 blir uvirksom. Radiotelefonen vil oppfatte dette som et utladet batteri og avbryte.

En liknende framgangsmåte anvendes til å innstille senderens utgangseffekt (fig. 6B) og til å bestemme ladningstilstandens sammenheng med batterispenningen for en gitt spenningstype (fig. 6C). Likeledes kan hysterese og forventet spenningssprang for hver gitte batteritype (fig. 6D velges). I en radiotelefon 103 kan en eller flere av disse framgangs-måter anvendes samtidig.

Fig. 7 viser den generelle form av sammenhengen mellom batterispenning og ladetilstand for forskjellige batterityper.

Flytskjemaet i fig. 8 viser rutiner i en mikroprosessor 401 i et batteriladeaggregat under anvendelse av oppfinnelsen. Etter bestemmelse av at et batteri er tilkoplet (trinn 803) avleses detektorens 207 utgang og batteritypen bestemmes i trinn 805. Den optimale ladehastigheten finnes fra et lager i mikroprosessoren 401 (trinn 807). I lagret undersøkes også det angjeldende batteriets Iadeparametre (trinn 809). For den foretrukne utførelsesformen er ladeparametre og verdier vist i tabell 3.

Claims (7)

1. Batteridrevet utstyr som har minst en driftsparameter som definerer en driftstilstand for dette,karakterisert ved et batteri som er av en av et flertall av batterityper, organ til frambringelse av et forutbestemt blant flere avfølingsnivåer svarende til en batteritype, idet organet i det minste delvis er anordnet innenfor batteriet, en detektor for å detektere det ene av flere avfølingsnivåer, og styringskrets for optimal styring av den minst ene driftsparameter, i respons til detektor og batteritype.

2. Batteridrevet utstyr i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den minst ene driftsparameteren er en konstant for endring av batteriladehysterese.

3. Batteridrevet utstyr i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den minst ene driftsparameteren er en spenningstrinnkarakteristikk.

4. Batteridrevet utstyr i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den minst ene driftsparameteren er en manuell testmodus.

5. Batteridrevet utstyr i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den minst ene driftsparameteren er sender-utgangseffektnivå.

6. Batteridrevet utstyr i samsvar med krav 1, der organet til frambringelse av et forutbestemt blant flere avfølingsnivåer videre erkarakterisert ved: organ for å generere en regulert spenning, et første resistivt element som er anordnet innenfor et hus av det batteridrevne utstyret, hvilket element er koplet mellom organet for generering av en regulert spenning og en avfølingsterminal, og en elektrisk komponent som har en verdi som er valgt i samsvar med batteritype, anordnet innenfor et hus for batteriet og koplet mellom avfølingsterminalen og elektrisk jord.

7. Batteridrevet utstyr som omfatter en krets som har minst en driftsparameter som definerer en driftstilstand for dette,karakterisert ved et batteri som omfatter identifikasjonsmidler, internt lokalisert i batteriet, for å framskafte en indikasjon på typen av batteri i det batteridrevne utstyret, et lager som inneholder en utladningskarakteristikk for minst en batteritype, overvåkningsorgan for å overvåke en strømladning til batteriet, og styringskrets som blir styrt av overvåkningsorganet, lageret og indikasjonen av batteritype, for styring av kretsen, idet styringskretsen er anordnet for å styre minst en driftsparameter i respons til strømladning av batteriet, den identifiserte batteritypen, og en tilsvarende utladningskarakteristikk for denne, for å optimalisere ytelsen ved det batteridrevne utstyret i driftstilstanden.