NO174923B - Emballasjemateriale for matvarer samt fremgangsmåte for dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse har befatning med et emballasjemateriale av plastfilm, for innpakking av matvarer, og en fremgangsmåte for fremstilling av materialet og vedrører, nærmere bestemt, et matvare-emballasjemateriale som er varmekrympbart og gasstett og består av flere lag av plastfilm med et innerlag av polyolefinharpiks for plassering mot matvaren som skal innpakkes, og en fremgangsmåte for fremstilling av materialet.

Det er fra tidligere kjent mange forskjellige flerlags-plastfilmer som er varmekrympbare og gasstette og anvendbare som emballasjematerialer for behandlet kjøtt o.l. matvarer. Av disse kan nevnes en varmekrympbar og gasstett flerlags-plastfilm med et innerlag av polyolefin for plassering mot matvaren som skal emballeres.

Selv om de er meget brukt, er konvensjonelle flerlags-plastfilmer med et innerste lag av polyolefinharpiks ikke uten mangler. Da dette harpikslag vanskelig kan bringes i tett kontakt med matvaren, særlig i form av skinke, pølser e.l., behandlede kjøttprodukter, vil det oppstå et mellomrom mellom den behandlede kjøttvare og emballasjematerialet under varme-krympings-emballeringen eller etter et visst tidsrom, med etterfølgende frigjøring av sjy eller vann fra det behandlede kjøttprodukt i mellomrommet. Bakterier kan i såfall lett formeres i sjyen eller vannet som er oppsamlet, hvorved holdbarheten av det behandlede kjøttprodukt i emballasjematerialet nedsettes.

Som eksempler på kjent teknikk på området kan nevnes US patentskrifter 4 411 919, 4 560 614 og 4 606 922.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe et matvare-emballasjemateriale som kan avhjelpe de ovennevnte ulemper ved konvensjonell flerlags-plastfilm med et innerlag av polyolefinharpiks for anbringelse mot matvaren som skal emballeres, og som med letthet kan bringes i tett berø-ring med matvaren, og følgelig er utmerket egnet for oppbevaring av matvarer.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe et matvare-emballasjemateriale som ikke vil gjenklebes på tross av dets økede evne til å bringes i tett kontakt med matvaren som skal emballeres.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å angi proses-ser for tilvirking av matvare-emballasjematerialer.

Disse formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved et matvare-emballas jemateriale og en fremgangsmåte for fremstilling av et matvare-emballasjemateriale, som angitt i de etterfølgende, henholdsvis krav 1 og 3. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen fremgår av de øvrige, etterfølgende krav.

Forsøk har vist at når polyolefinharpiks-innerlagets flate i en flerlagsfilm for matvareemballering har vært utsatt for corona-utlading, er polyolefinharpikslagets evne til å bringes i tett kontakt med behandlede kjøttvarer, såsom skinke, pølser e.l., forbedret i påfallende grad, hvilket vil muliggjøre sikker lagring av behandlede kjøttvarer, uten frigjøring av sjy eller vann verken under emballeringen eller på et senere tidspunkt.

Av forsøkene fremgår det videre at når polyolefinharpikslaget som er behandlet ved corona-utlading, inneholder eller er påført et gjenklebingshindrende middel, kan selve gjenkle-bingen forebygges effektivt uten at harpikslagets evne til å bringes i tett kontakt med det behandlede kjøttprodukt nedsettes.

Flerlags-plastfilmen ifølge oppfinnelsen innbefatter et lag av polyolefinharpiks for plassering mot matvaren som skal emballeres. Blant polyolefinharpikser som kan anvendes til et slikt lag, kan nevnes homopolymerer av olefiner, kopolymerer av disse, kopolymerer av olefin og annet monomer som kan kopolymeriseres med dette, såsom andre vinylmonomerer, modifiserte polymerer av disse o.l. Spesielle eksempler på slike harpikser er polyetylen av lav til høy egenvekt, polypropylen, polybuten, kopolymerer av disse, ionomerharpikser, etylen-akrylsyre-kopolymerer, etylenvinylacetat-kopolymerer, modifiserte polyolefinharpikser etc. Typiske eksempler på modifiserte polyolefinharpikser omfatter modifiserte polymerer som er tilberedt ved kopolymerisering, f.eks. podekopolymerise-ring, homopolymeret av olefinet eller kopolymer av dette med umettet karboksylsyre, f.eks. maleinsyre, fumarsyre e.l., eller derivater derav, såsom anhydrid, ester eller metallsalt e.l. Disse modifiserte polymerer kan brukes enkeltvis eller i blanding med hverandre eller med andre harpikskomponenter, eksempelvis andre polyolefinharpikser. Foretrukne eksempler av polyolefinharpiksene omfatter polyetylen av lav egenvekt, lineær-polyetylen av lav egenvekt, ionomerharpikser, modifiserte polyolefinharpikser, etylenvinylacetat-kopolymerer etc. Disse polyolefinharpikser kan anvendes enkeltvis eller minst to av dem kan brukes i blanding.

Plastfilmen ifølge oppfinnelsen er sammensatt av 2 til 5 eller flere harpikslag som er fremstilt i overensstemmelse med de ønskede egenskaper såsom styrkegrad eller gasstetthetsgrad. Blant polyolefinharpikser som er egnet for tilvirking av innerlag som skal bringes i kontakt med matvarer, inngår de som i liten grad er tett overfor gasser såsom oksygen e.l.

Når slik polyolefinharpiks benyttes for tilvirking av et innerlag, må ihvertfall ett harpikslag i den laminerte film bestå av annen harpiks som er gasstett. Som eksempel på sistnevnte harpikser kan nevnes nylon 6, nylon 6.6, kopolymerer av disse o.l. polyamidharpikser (nylon), aromatiske polyamidharpikser, polyakrylnitrilharpikser, polyvinylidenklorid-harpikser, etylenvinylalkohol-kopolymerer etc. Eksempler på harpiksene med liten gasstetthet er de ovennevnte polyolefi-ner, kopolymerer av disse, kopolymerer av disse med vinylace-tat eller akrylsyre, modifiserte polyolefinharpikser, ionomerharpikser o.l. polyolefinharpikser, etc. Polyesterharpikser er blant dem som ansees å ligge mellom de to harpikstyper, hva gasstetthet angår.

En laminert film ifølge en foretrukket versjon av oppfinnelsen omfatter en polyolefinharpiksfilm som innerlag for plassering mot matvaren, og en bærefilm av stor slagfasthet og meget slitasjebestandig som ytterlag, med eller uten en mellomliggende film. En foretrukket type av slike laminerte filmer består av et trelags-laminat med et ytre bærelag, et mellomliggende klebelag og et innerlag av polyolefinharpiks. Av foretrukket harpiks for bærefilmen med de ovennevnte egen skaper er nylon 6, nylon 6.6, kopolymerer av disse o.l. polyamidharpikser, polyesterharpikser, polyakrylnitrilharpikser etc. Mest foretrukket av disse er nylon 6, nylon 6.6 og kopolymerer av disse o.l. polyamidharpikser. Hvis bærelaget er helt gasstett og innerlaget av polyolefinharpiks hefter til polyolefinharpiks-ytterlaget, er det ikke behov for et mellomlag. Hvis det derimot er liten eller ingen vedhefting, må det anordnes et mellomlag med vedhefting til de to øvrige lag. Hvis bærelaget ikke er gasstett eller gasstett i utilstrek-kelig grad, kan kravet om gasstetthet oppfylles ved anvendelse av et mellomlag av tilstrekkelig gasstetthet. Mellomlaget kan bestå av ett sjikt eller av to eller flere laminerte sjikt. Mange forskjellige harpikser kan brukes til mellomlag. Som eksempler kan nevnes modifiserte polyolefinharpikser, ionomerharpikser, etylenetylakrylatharpikser, etylenakrylsyreharpik-ser, etylenvinylalkohol-kopolymerer, aromatiske polyamidharpikser, etylenmetakrylsyre-kopolymerer og blandinger av disse etc. Harpikser for mellomlaget velges av den som har stor vedhefting til tilgrensende lag. Hvis mellomlaget må være gasstett og sterkt, utvelges egnede harpikser fra dem som har de ønskede egenskaper. Hvis f.eks. det ytterste bærelag består av nylon 6, nylon 6.6 e.l. polyamidharpiks av tilfreds-stillende gasstetthet og stor styrke, kan det som mellomlag benyttes modifisert polyolefinharpiks, ionomerharpiks, etylenvinylalkohol-kopolymer e.l. med ønsket vedhefting til innerlaget av polyolefinharpiks og ytterlaget av polyamidharpiks. Av disse foretrekkes gasstett og luktbevarende etylenvinylalkohol-kopolymerharpiks eller modifisert polyolefinharpiks an-vendt som mellomlag. Ved bruk av to eller flere laminerte sjikt som mellomlag kan gasstettheten forbedres hos den laminerte film eller det kan oppnås egenskaper som er nødvendig for et spesielt anvendelsesformål.

Forskjellige harpikskombinasjoner er tilgjengelig for fremstilling av lagene som danner den laminerte film ifølge oppfinnelsen. I det etterfølgende er det angitt foretrukne eksempler på kombinasjoner hvor harpiksene forekommer i rekke-følgen ytterlag/mellomlag av ett eller flere laminerte sjikt/innerlag. Mellomlaget av to eller flere laminerte sjikt er betegnet med laminerings-rekkefølgen. Harpiksene representeres ved respektive bokstaver eller symboler.

A: Polyamidharpiks

B: Modifisert polyolefinharpiks

C: Polyolefinharpiks

D: Gasstett harpiks av annen type enn polyamidharpiks

A/B/C, A/D/C, B/A/B, B/D/B, A/D/B, B/A/B/C, B/D/B/C, A/D/B/C, A/B/D/B, B/D/A/B, B/A/D/B, C/B/D/B/C, A/B/D/B/C, B/A/D/B/C, B/D/A/B/C, B/D_1/D_2/B/C, D/A/B/C, A/B/C_1/C_2.

Symbolene C^ og C_2i kombinasjonene betegner ulike typer av polyolefinharpikser og symbolene D.^og D_2ulike typer av gasstette harpikser.

Videre foretrekkes en kombinasjon hvor B er erstattet av ionomerharpiks, og en kombinasjon hvor harpiksen for ytterlaget er erstattet av vinylidenkloridharpiks (D) eller belagt med harpiksen (D). Etylenvinylalkohol-kopolymer (gasstett) kan også anvendes som, harpiksen (D).

Matvarene som skal innpakkes i emballasjematerialet ifølge oppfinnelsen, kan f.eks. bestå av behandlet kjøtt såsom skinke, pølser, bacon o.l., behandlet fiskekjøtt, innebefattet kokt fiskefarse, etc. Emballasjematerialet ifølge oppfinnelsen kan være fremstilt i form av esker, poser e.l. En flerlags-plastfilm som er tilvirket som et sømløst rør, kan på hensiktsmessig måte formes til én eske, en pose e.l., f.eks. etter å være kappet i ønsket lengde. En plan plastfilm får sin rette form under den vanlige prosess. Laget av poly-olef inharpiks som skal bringes i kontakt med matvaren som skal emballeres, kan fungere som et varmeforseglende lag alt etter formen av emballasjematerialet.

Den laminerte filmen ifølge oppfinnelsen kan fremstilles i plan form, rørform o.l. hvorav det sømløse rør helst foretrekkes. Coronautladings-behandling av plan film foregår på vanlig måte. Selv om behandlingsmåten ikke er spesielt begrenset, vil et sømløst rør som er oppblåst med gass, fortrinnsvis behandles ved coronautlading fra røryttersiden til - innersiden, i overensstemmelse med oppfinnelsen. Denne metode kan i betydelig grad øke våt-strekkfastheten hos rørets innerlag av polyolefinharpiks. Derimot kan coronautladings-behandling fra yttersiden av et ikke oppblåst filmrør ikke forbedre våt-strekkfastheten hos polyolefinharpikslaget. Røret som skal gjennomgå coronautladings-behandling, oppblåses med gass i tilstrekkelig grad til å forhindre at rørets innerveggflater berører hverandre. Når røret oppblåses med gass, vil avstanden mellom rørinnerflåtene stort sett tilsvare avstanden mellom elektrodene for coronautlading, og av den grunn vil det generelt innblåses gass i røret i tilstrekkelig mengde til å opprettholde denne avstand. Konvensjonelle anordninger for coronautlading kan anvendes for behandling såvel av en plan film som en rørfilm. Anordningen for coronautladings-behandling omfatter generelt minst én utladingselektrode og minst én motelektrode. Filmen som skal behandles, anbringes mellom elektrodene, hvoretter avstanden mellom elektrodene justeres nøyaktig ved forskyving av en av de bevegelige elektroder, og den elektriske strømmen utlades fra utladingselektroden til motelektroden og frembringer derved en corona. Betingelsene for coronautlading bestemmes eksempelvis av typen, tykkelsen og fremmatingshastigheten av filmen som skal behandles. Coronautladings-behandlingen medfører en påfallende økning av evnen hos polyolefinharpiks-innerlaget i den behandlede film til å opprettholde tett kontakt med behandlede kjøttvarer. Selv om denne evne er så liten hos en bestemt film at filmen kan avtrekkes fra det behandlede kjøttprodukt uten motstand like etter varmekrympingsemballeringen, kan denne egenskap hos filmen forbedres ved coronautladings-behandlingen ifølge oppfinnelsen, ihvertfall i slik grad at filmen vil yte svak motstand under avskrellingen fra det behandlede kjøttprodukt. Denne egenskap vil ved coronautladings-behandling øke i en grad som tiltar med økende behandlingsintensitet. Ifølge oppfinnelsen kan denne egenskap uten vanskelighet forbedres i slik grad at avskrellingen vil møte betydelig motstand pg endog slik at matvareoverflaten hefter delvis eller nesten fullstendig til filmen etter avskrellingen. For anvendelse velges en film som har denne egenskap i passende grad med henblikk på arten av matvarer som skal emballeres. Ved pak-king av behandlede kjøttvarer foretrekkes en film med slik vedhefting at avskrellingen i det minste møter sterk motstand eller resulterer i at ihvertfall deler av det behandlede kjøttprodukt blir fasthengende på filmen. Det gjenstår å forklare hvorfor coronautladings-behandling forbedrer poly-olef inharpikslagets evne til å opprette tett kontakt med matvarer som skal pakkes. Det antas at dette tildels skyldes den økede våt-strekkfasthet hos polyolefinharpikslagets ytterflate. Uten å være spesielt begrensende er det derfor viktig at betingelsene for coronautladings-behandling. tilrettelegges slik at behandlingen vil gi polyolefinharpikslagets ytterflate en våt-strekkfasthet av minst 35 dyn/cm, fortrinnsvis minst 37 dyn/cm og helst 40-50 dyn/cm.

Etter å ha gjennomgått en slik coronautladings-behandling har emballasjematerialet ifølge oppfinnelsen meget lett for å opprette nær kontakt med behandlede kjøttvarer. Hvis filmen ifølge oppfinnelsen inneholder behandlede kjøttvarer, vil den bevare denne evne i et visst tidsrom, også ved varmekrympings-emballering, og kan derfor benyttes for sikker oppbevaring av de behandlede kjøttprodukter i lengre tid, uten utskilling av vann.

Ved en foretrukket versjon av emballasjematerialet ifølge oppfinnelsen er polyolefinharpikslaget behandlet med et gjenklebingshindrende middel i det minste på det flateparti som har gjennomgått eller skal gjennomgå coronautladings-behandling. Denne behandling kan effektivt forebygge gjenklebing praktisk talt uten at evnen til å opprette tett kontakt med behandlede kjøttvarer avtar. For behandlingen kan det gjenklebingshindrende middel inngå i polyolefinharpikslaget som skal behandles ved coronautlading, eller kan være avsatt på ytterflaten av harpikslaget som er behandlet eller skal behandles. Det gjenklebingshindrende middel kan utlegges på polyolefinharpikslaget, eksempelvis ved overføring av en løsning eller dispersjon av gjenklebingshindrende middel til ytterflaten av polyolefinharpikslaget og tørke den belagte flate før coronautladings-behandlingen eller ved at det gjen klebingshindrende middel i pulverform blir utstrødd og avsettes på den flate av harpikslaget som er behandlet ved corona-utlading. En egnet fremgangsmåte for påstrøing av et gjenklebingshindrende middel i pulverform over et sømløst rør av laminert film er detaljert beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger. Det finnes forskjellige gjenklebingshindrende midler, og hvilket som helst av disse som kan forhindre gjenklebing uten å gjøre matvarene helsefarlige, kan komme til anvendelse. Av disse midler foretrekkes stivelse, maisstivelse e.l. Mengden av gjenklebingshindrende middel kan variere i stor grad og er ikke spesielt begrenset. En passende mengde av gjenklebingshindrende middel for tilsetting i polyolefinharpiksen utgjør 0,1 - 4 vekt-% og fortrinnsvis 1,5-3 vekt-%, basert på harpikslaget. Videre kan det gjenklebingshindrende middel avsettes, ved belegging eller påstrøing, i en passende mengde av 0,3 - 3,5 og fortrinnsvis 0,5 - 2,5 gram pr. m<2>av polyolefinharpikslaget, beregnet som middelmengde.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser et skjematisk sideriss av en versjon av anordningen for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser et skjematisk sideriss bare omfattende fire par coronautladings-innretninger ved en annen versjon av anordningen.

Det er i figur 1 vist en varmekrympbar og gasstett plastfilm av flerlagstype som er fremstilt i form av et sømløst rør ved anvendelse av en oppblåsingsmetode og hvor det innerste lag består av polyolefinharpiks (filmens 1 laminatstruktur er ikke vist). Filmen 1 er viklet på en materrulle 2 som er dreibart opplagret på et fundament (ikke vist). Filmen 1 ledes over en styrerulle 3. Etter å være oppblåst med luft e.l. gass, fastholdes filmrøret lufttett og fullstendig oppblåst mellom parvise klemruller 4, 4' samt 5 , 5'. Coronautladingen foregår fra yttersiden av det oppblåste filmrør 1 mot rørets innerside. En innretning A for coronautlading kan være av konvensjonell type. Den viste innretning A omfatter to par coronautladere, et ovre par og et nedre. Det øvre par består av en coronautladings-elektroderulle 6 og en overforliggende motelektroderulle 6', og det nedre par består av en coronautladings-elektroderulle 7 og en overforliggende motelektroderulle 7'. Rullen 4, rullene 6, 6' samt 7, 7' og de bakenforliggende, midtre klemruller 8, 8' drives av en motor (ikke vist) gjennom en overføringstransmisjon (ikke vist), og den ikke viste motor driver også klemrullene 5 gjennom et hastighetsreduksjonsgir (ikke vist), hvorved filmen som er viklet på materrullen 2, trekkes ut med forutbestemt hastig-het. Anordningen for coronautlading i coronautladings-elek-troderullene 6 og 7 er kjent i seg selv og ikke vist. Avstanden mellom hvert elektrodepar, dvs. henholdsvis utladingselektroderullene 6 og 7 og motelektroderullene 6' og 7', innstilles nøyaktig ved forskyving av den av elektrodene (utladingselektrode eller motelektrode) som er bevegelig montert. Når avstanden mellom elektrodene er riktig innstilt vil den tilstedeværende luften i filmrøret 1 holde rørets motsatt beliggende innerflatepartier ute av berøring med hverandre, ihvertfall under coronautladingen. Kontakt mellom innerflåtene må unngås under coronautladings-behandlingen, fordi utladingseffekten ikke vil virke mot innerlagets ytterflate, dersom behandlingen foregår med innerflatene i berøring med hverandre. Coronautladings-behandlingen i retning fra utladingselektroderullene 6 og 7 mot de overforliggende motelektroderuller 6' og 7'. Nærmere bestemt vil coronautladingen fra yttersiden av rørfilmen 1 til innersiden av denne ved oveføring av elektrisk strøm fra rørets ytterside, gjennom rørinnersiden og til den motsatte ytterside. Ved behandlingen får ytterflaten av rørets polyolefinharpiks-innerlag øket våt-strekkf asthet . Hvis det anvendes en enkelt utladingselektrode kan virkningen av coronautladings-behandlingen bli ujevn fordi behandlingen bare utføres på én side. Det er derfor ønskelig

at det, slik som vist, monteres minst to utladingselektroder mot overforliggende motelektroder i symmetrisk mønster, som om

behandlingen vil kunne gjennomføres både fra venstre og fra høyre side, hvilket er foretrukket ifølge oppfinnelsen.

Intensiteten av coronautladings-behandlingen er varierbar i avhengighet av filmens type og fremføringshastighet, rørets tykkelse og diameter og andre faktorer. Behandlingsintensite-ten kan variere i utstrakt grad, men vil generelt justeres slik at ytterflaten av polyolefinharpiks-innerlaget får en våt-strekkfasthet av minst 35 dyn/cm, fortrinnsvis minst 37 dyn/cm og helst 40-50 dyn/cm.

Coronautladings-behandlingen ifølge oppfinnelsen er ikke begrenset til den fremgangsmåte som utøves ved hjelp av anordningen som er vist i figur 1, og kan gjennomføres på forskjellige måter. Således kan det f.eks., som vist i figur 2, anordnes ytterligere utladingselektroderuller 14 og 15 og overforliggende motelektroderuller 14' og 15' vinkelrett mot utladingselektroderullene 6 og 7 og motelektroderullene 6' og 7'. I et slikt tilfelle kan coronautladings-behandlingen gjennomføres fra utladingselektroderullene 6, 7, 14 og15 til motelektroderullene 6', 7', 14' og 15', dvs. at den foregår på fire sider. Det kan alternativt utføres plasmabehandling ved anvendelse av en dertil egnet anordning i stedet for anordningen for coronautladings-behandling.

Etter coronautladings-behandlingen innsnevres filmrøret 1 ved hjelp av de midtre klemruller 8, 8', hvorav den ene er bevegelig montert for justering av avstanden mellom rullene8, 8', hvoretter et gjenklebingshindrende middel påstrøes over rørinnerflaten. Den viste anordning er av den type som kan spre dette middel ved vibrering. Nærmere bestemt er to motsatt beliggende løperuller 9, 9 plassert i en innbyrdes avstand som er mindre enn diameteren av det oppblåste rør. En applikator 10 for spreding av det gjenklebingshindrende middel er løst anbragt over rullene 9, 9 i røret. Størrelsen av applikatoren 10 er litt mindre enn diameteren av det oppblåste rør, men litt større enn avstanden mellom rullene 9, 9, for å forhindre at appliktoren faller gjennom passasjen mellom rullene 9, 9. Rullene 9, 9 er dekket med uvevet stoff, fla-nell e.l., mykt materiale, for å unngå at rørets innerlag beskadiges av applikatoren 10. Applikatoren 10 omfatter en firkantet eller sylindrisk beholder som er fylt med gjenklebingshindrende middel i pulverform og har en bunn bestående av et nett 11 av slik maskestørrelse at det gjenklebingshindrende middel kan spredes. Rullene 9, 9 dreies mens røret fremmates, idet applikatoren 10 samtidig påføres oppad- og nedadrettede vibrasjonsbevegelser over rullene 9, 9, grunnet bevegelser som innebefatter rotasjonen av rullene 9, 9, kraften som utføres i rørets fremmatingsretning, tyngden av applikatoren o.l. De gjenklebingshindrende partikler vil derved falle gjennom nettet 11 på applikatoren 10 og spredes over rørets innerflate. De således utspredte partikler avsettes på hele ytterflaten av harpikslaget som er behandlet ved coronautlading. Innretningen for vibrering av applikatoren 10 kan være av hvilken som helst type som kan vibrere applikatoren 10 for spreding av de gjenklebingshindrende partikler. Om ønskelig kan fordelingen foretas ved anvendelse av en omrører som er innmontert i applikatoren 10, i stedet for løperullene e.l. vibratorer. En sekk e.l. kan om ønskelig benyttes som en egnet vibrator hvor de gjenklebingshindrende partikler eksempelvis utstrøes gjennom smådimensjonerte, maskelignende perfo-reringer i sekken. Filmrøret 1 med det påførte gjenklebingshindrende middel passerer mellom klemrullene 5, 5' og over en styrerulle 13, for å vikles på en opptakerrull 12 som drives

av motoren (ikke vist). Som foretrukne eksempler på gjenklebingshindrende middel for påføring kan nevnes stivelses- eller maisstivelsespulver o.l. Disse midler vil ikke innvirke ugunstig på matvarene og er derfor fordelaktig fra et hygie-nisk synspunkt, og kan forhindre gjenklebing uten å nedsette filmens evne til å bringes i tett kontakt med matvarene. Gjenklebingshindrende partikler som er egnet for påstrøing, har en, riktignok ikke spesielt begrenset, middelpartikkel-størrelse av 5 - 50/im og fortrinnsvis 10 - 20/xm. Det gjenklebingshindrende middel kan hensiktsmessig påstrøes i en middelmengde som er meget varierende, men som fortrinnsvis utgjør 0,3 - 3,5 og helst 0,5 - 2,5 gram/m<2>av rørinnerflaten.

Ved de tidligere beskrevne utførelsesformer vil det fortrinnsvis benyttes luft for oppblåsing av røret. Det kan også anvendes andre gasser, såsom nitrogengass, karbondioksydgass, inert gass e.l. som kan øke virkningen av coronautladings-behandlingen. Som vist, fremføres røret i retning ovenfra og nedad, men dette er ikke begrensende. Røret kan f.eks. frem-føres nedenfra og oppad på slik måte at påføringen av det gjenklebingshindrende middel, som vist i figur 1, foregår underveis. En annen anordning er også tenkbar, hvor coronautladings-behandlingen foregår i et rør i figurplanets tver-retning. Det er ingen begrensning vedrørende rørets frem-føringsretning, og følgelig kan den ønskede anordning utformes fritt for å lette påføringen av gjenklebingshindrende middel og coronautladings-behandlingen.

Oppfinnelsen er nærmere belyst i det etterfølgende eksempel .

Eksempel

Et 3-lags filmrør ble fremstilt ved en oppblåsingsmetode innbefattende samtidig ekstrudering gjennom en ringform og under anvendelse av et kopolymer av nylon og nylon 6.6 for et bærelag som dannet filmens ytterside, en modifisert poly-olef inharpiks for et klebende mellomlag hvor harpiksen inne-holdt et modifisert kopolymer tilberedt ved podings-kopolymerisering av lineært lavtetthets-polyetylen med maleinanhydrid, og lineært lavtetthets-polyetylen som innerlag. 3-lags film-røret som således var støpt ved ekstrudering gjennom en ringform ved hjelp av oppblåsingsmetoden, ble behandlet for biak-sial orientering som resulterte i et sømløst rør av varmekrympbar og gasstett flerlagsfilm med en varmekrymping av ca. 20%, målt i vertikalretning og sideretning, under påvirkning av en temperatur av 80°C (varmt vann) i 30 sekunder. Det ble på denne måte tilberedt to prøvetyper (prøve nr. 1 og nr. 2). Prøve nr. 1 besto av tre lag av tykkelse henholdsvis 20, 5 og 20 /nm i rekkefølgen ytterlag til innerlag og med en bredde av 160 mm i flat tilstand. Prøve nr. 2 besto av tre lag av tykkelse henholdsvis 25, 5 og 25 /m i rekkefølge fra ytterlaget og med en bredde av 100 mm i flat tilstand.

Det fremstilte filmrør gjennomgikk coronautladings-behandling ved utlading av elektrisk strøm fra utladingselektroderullene 6, 7 over filmen som ble fremført med en hastig-het av 35 m/min., ved anvendelse av den coronautladings-be-handlingsinnretning som er vist i figur 1, for frembringelse av en corona. En avstand av 1,3 mm ble innstilt mellom utla-dingselektroderullen (dekket med gummi og med en lengde av 420 mm) og motelektroderullen (tilvirket av metall med en lengde av 420 mm). Dette er vist i overdreven målestokk i figur 1 og 2, for lettere å kunne oppfattes visuelt. Under coronautladings-behandlingen var røret fullstendig oppblåst med luft. For å gjennomføre denne behandling, ble det oppblåste rør innsnevret til en bredde av ca. 1,3 mm, for å bringes i stort sett flat tilstand men med avstand mellom innerflåtene. Fra en sylindrisk beholder 10 (med diameter 97 mm for prøve nr. 1 og 59 mm for prøve nr. 2) med en perforert bunn 11 i anordningen ifølge figur 1 ble deretter maisstivelsespulver utstrødd over og avsatt på rørinnerflaten. For vibrering av beholderen 10 ble det oppblåste røret innsnevret ved hjelp av løperullene 9, 9 til en rørveggavstand som var mindre enn diameteren av beholderen 10. Beholderen 10 ble plassert over løperullene 9, 9 i røret gjennom det mellomliggende rørparti, og ble vibrert vertikalt i røret under fremføringen av dette mens løperullene 9, 9 roterte, hvorved maisstivelsespulveret ble fordelt på denne gunstige måte.

Begge disse flerlags-filmrør, prøvene nr. 1 og 2, ble kappet i 40 cm lengde, for å danne hylstre for behandlet kjøtt. Under samtidig luftavleding ble skinke og pølser pakket i prøvene henholdsvis nr. 1 og 2 og forseglet hermetisk i begge ender med en messingringklemme. De emballerte produk-ter ble oppvarmet for sterilisering ved 80°C i 2 timer (eller ved 100°C i 1 time). Etter avkjøling ble de emballerte pro-dukter kontrollert og det viste seg at det var opprettet tett kontakt i ønsket grad mellom rørets innerflate og det behandlede kjøttprodukt. Dette kjøttet ble bevart i tilfredsstil- lende emballert tilstand ved varmekrymping av røret. Rørene lot seg dessuten åpne fullstendig under emballeringen av det behandlede kjøttprodukt, og ingen gjenkleb-ing ble observert.

Resultatene fremgår av den etterfølgende Tabell 1.

Resultatene som i dette eksempel ble oppnådd ved emballering av de behandlede kjøttvarer med prøvene som var tilberedt i overensstemmelse med oppfinnelsen, er angitt i Tabell 1 sammen med resultatene fra kontrollforsøk med et sømløst filmrør som ikke var behandlet ved coronautlading eller med gjenklebingshindrende middel.

A : Det behandlede kjøttet heftet fortsatt til hylsteret etter at selve hylsteret var forsøkt fjernet (graden av oppnådd nærkontakt var helt utmerket).

B : Det behandlede kjøttet heftet delvis til hylsteret etter at selve hylsteret var forsøkt fjernet (graden av oppnådd nærkontakt var utmerket).

C : Fjerningen av hylsteret møtte betydelig motstand (graden av oppnådd nærkontakt var god).

D : Fjerningen av hylsteret møtte svak motstand (graden av oppnådd nærkontakt var rimelig).

E : Fjerningen av hylsteret møtte ingen motstand (graden av oppnådd nærkontakt var dårlig).

(<*>3) Utskillingen av vann ble bedømt ved oppvarming av det emballerte og behandlede kjøttprodukt for sterilisering ved 80°C i2timer og kontrollering av det avkjølte kjøttpro-' dukt med det blotte øye.

(<*>4) Åpningsmuligheten ble gradert som følger:

A : Lett å åpne med fingrene.

B : Gjenklebing forekom.

(<*>5) Holdbarheten ble bedømt ved klassifisering av hylsteret som godt dersom det ikke oppsto mellomrom mellom hylsteret og det behandlede kjøttprodukt, og som dårlig dersom det oppsto et mellomrom.

Emballasjematerialet ifølge oppfinnelsen har fremragende evne til å opprette tett kontakt med behandlet kjøtt e.l. matvarer som derved vil kunne oppbevares i lang tid uten at det utskilles vann. Emballasjematerialets innerlag som har gjennomgått coronautladings-behandling, er ytterligere behandlet med et middel som hindrer gjentetting praktisk talt uten forringelse av materialets evne til å bringes i tett kontakt med det behandlede kjøttprodukt.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det sømløse rør av flerlags-plastfilm for anvendelse som emballasjemateriale for matvarer behandles, slik det er, ved coronautlading fra yttersiden, for oppnåelse av den ønskede virkning på innerlaget, og coronautladings-behandlingen kan gjennomføres med stor letthet over det sømløse filmrør.

Claims (5)

1. Matvare-emballasjemateriale for emballering av behandlet mat såsom kjøtt og fisk, omfattende en varmekrympbar, gasstett

flerlags plastfilm med et innerlag av polyolefinharpiks som skal bringes i kontakt med matvaren som skal emballeres, idet polyolefinharpikslagets matvarekontaktende overflate er blitt behandlet ved coronautladning for å gi overflaten en våt-strekkf asthet på minst 37 dyn/cm,karakterisertved at et gjenklebingshindrende næringsmiddel-pulver med en midlere partikkelstørrelse fra 5 til 50 nm er blitt avsatt på den coronautladningsbehandlete overflate i en mengde på 0,3 2 til 3,5 g/m overflate.

2. Emballasjemateriale ifølge krav l,karakterisert vedat det gjenklebingshindrende pulver består av stivelse eller maisstivelse.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av et matvare-emballasjemateriale for emballering av behandlete matvarer såsom kjøtt og fisk, omfattende et sømløst rør av varmekrympbart, gasstett flerlags-plastfilm med et indre polyolefin-harpikslag, idet rørets innerlag, når røret er oppblåst med en gass, utsettes for coronautladning fra rørets utside for derved å øke innerlagets våt-strekkfasthet til minst 37 dyn/cm,karakterisert vedat et gjenklebingshindrende næringsmiddel-pulver med midlere partikkelstørrelse fra 5 til 50/xm spredes over den coronautladningsbehandlete overflate av det oppblåste rørets innerlag.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisertved at det gjenklebingshindrende pulver avsettes i en mengde på 0,3 til 3,5 g/m av polyolefinharpiksen.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 3-4,karakterisert vedat det gjenklebingshindrende pulver spredes fra en spreder (10) som er anordnet innvendig i det sømløse rør når dette er oppblåst med gass.