NO171456B - Fremgangsmaate for fremstilling av en poroes film - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film. Nærmere bestemt angår den en fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film som omfatter blanding av en polyolefinharpiks med bariumsulfat som fyllstoff, smelting av det resulterende harpiksmateriale og forming av dette til en film som deretter strekkes i det minste uniaksialt.

Det foreligger et stort antall velkjente prosesser for fremstilling av porøse filmer ved forming av et harpiksmateriale omfattende en polyolefinharpiks og et hvilket som helst av forskjellige ikke-forenlige fyllstoffer til en film som deretter strekkes. Eksempelvis beskriver japanske offent-liggjørelsesskrifter 47334/82 og 203520/82 en fremgangsmåte for fremstilling av porøse filmer som omfatter smelting av et harpiksmateriale erholdt ved å blande en polyolefinharpiks med et fyllstoff og væskeformig gummi eller et hydroxylert poly-mettet-hydrocarbon, forming av det smeltede harpiksmateriale til et ark eller film, og strekking av dette ark eller film. Ennvidere beskriver japansk offentliggjørelses-skrift 15538/8 3 en fremgangsmåte for fremstilling av porøse filmer som omfatter smelting av harpiksmateriale erholdt ved blanding av en lineær LD polyethylenharpiks med et fyllstoff og en væskeformig eller voksaktig hydrocarbonpolymer, forming av det smeltede harpiksmateriale til et ark eller film, og deretter strekking av dette ark eller film. Imidlertid er filmene fremstilt ved disse fremgangsmåter ufordelaktige ved

at de utviser overflateklebrighet på grunn av den ovenfor angitte komponent inneholdt i tillegg til polyolefinharpik-

sen og fyllstoffet, og ved at de bare kan anvendes i praksis i relativt store tykkelser på grunn av deres lave mekaniske styrke.

Ennvidere er det i japansk offentliggjørelsesskrift 149303/83 beskrevet at slike porøse filmer kan anvendes som

et lekkasjesikkert ark i engangsbleier. Porøse filmer for anvendelse som det lekkasjesikre ark i en engangsbleie fremstilles ved blanding av 100 vektdeler av en polyolefinharpiks med 28 til 200 vektdeler av et fyllstoff og 10 til

70 vektdeler av en væskeformig eller voksaktig hydrocarbonpolymer, forming av det resulterende harpiksmateriale til en film, og deretter strekking av denne film i det minste uniaksialt med en faktor på 1,2 eller større. Imidlertid har denne fremgangsmåte for fremstilling av porøse filmer den ulempe at enkelte typer av fyllstoffer gir dårlig strekkbarhet og gir således ikke fullt ut jevne porer, og ved at den resulterende film er tilbøyelig til å fremkalle uaksept-abel støy. Ennvidere gjør den samtidige anvendelse av en hydrocarbonpolymer denne prosess utilfredsstillende på grunn av at hydrocarbonpolymeren er tilbøyelig til å danne belegg på filmoverflaten og fremkalle en klebrig fornemmelse.

Slike porøse filmer er også anvendbare som lekkasjesikre ark i bind. Konvensjonelt er et ark av papir som er blitt gjort væskeimpermeabel ved hjelp av en syntetisk harpiks slik som polyethylen blitt anvendt for dette formål. Imidlertid har de resulterende bind den ulempe at de bevirker en utilfredsstillende fornemmelse under forlenget bruk på grunn av deres manglende permeabilitet overfor vanndamp.

Et mål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film.

Et annet mål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film som har tilstrekkelig høy porøsitet og som derved utviser høy fuktighetspermeabilitet og gasspermeabilitet mens de bibeholder glimrende vannresistens.

Et annet mål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film som er fri for overflateklebrighet, som har glimrende mykhet og som utviser liten reduksjon i styrke.

Et ytterligere mål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av et forbedret lekkasjesikkert ark for anvendelse i engangsbleier og lignende.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film, omfattende en fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film for anvendelse som lekkasjesikkert ark i engangsbleier og lignende, omfattende smelting av et harpiksmateriale bestående hovedsakelig av en polyolefinharpiks og et uforlikelig fyllstoff med midlere partikkeldiameter i området 0,1 til 7 mikrometer, forming av det smeltede harpiksmateriale til en film og deretter strekking av filmen i det minste uniaksialt med en faktor på 1,5 til 7, kjennetegnet ved at det som fyllstoff anvendes bariumsulfat i en mengde på 50 til 500, fortrinnsvis 100 til 400, vektdeler pr. 100 vektdeler av polyolefinharpiksen.

Uttrykket "et harpiksmateriale bestående hovedsakelig av en polyolefinharpiks og; 50 til 500, fortrinnsv 100 til 400, vektdeler bariumsulfat pr. 100 vektdeler av polyolefinharpiksen" som anvendt her angir at harpiksmat» erialet ytterligere kan inneholde (1) minst ett additiv valgt fra vanlige stabilisatorer, antioxydanter, farvestoff, UV-lys-absorbenter og smøremidler og/eller (2) i tillegg til bariumsulfatet, andre uorganiske fyllstoffer (slik som kalsiumcarbonat og lignende) eller vanlige uorganiske og organiske modifiseringsmidler i en mengde som er mindre enn mengden av anvendt bariumsulfat (f.eks. ikke mer enn 20 % basert på mengden av anvendt bariumsulfat), men tilsetning av væskeformig gummi, et hydroxylert poly-mettet hydrocarbon eller en hydrocarbonpolymer som beskrevet i de ovenfor angitte japanske offentlig-gjørelsesskrifter 47334/82, 203520/82, 15538/83 og 149303/83 må unngåes for å oppnå en porøs film fri for overflateklebrighet.

Ifølge oppfinnelsen kan porøse filmer som er fri for overflateklebrighet og som har glimrende egenskaper og som hittil ikke har kunnet erholdes ifølge teknikkens stand, produseres uten anvendelse av noen av de ovenfor beskrevne additiver anvendt ifølge teknikkens stand. Dette kan oppnåes enkelt ved å spesifisere typen på fyllstoffet, dets anvendte mengde og dets midlere partikkeldiameter, fortrinnsvis under anvendelse av en LD polyethylenharpiks med et spesifikt smelteindeks og densitet og fortrinnsvis en lineær LD polyethylenharpiks (i særdeleshet en lineær LD polyethylenharpiks omfattende en copolymer av ethylen og hexen og/eller octen) som fortrinnsvis har en spesifikk smelteindeks og densitet, og strekking av filmen med en spesifisert faktor.

De polyolefinharpikser som kan anvendes ifølge oppfinnelsen innbefatter homopolymerer slik som polypropylen, LD polyethylen, HD polyethylen, lineært LD polyethylen, polybutylen, etc; copolymerer slik som ethylen-propylencopolymer, ethylen-butylencopolymer, ethylen-vinylacetatcopolymer etc. og blandinger derav.

Blant harpiksene er LD polyethylenharpikser med et smelteindeks på 0,5 til 7 (0,5 til 8,5 for lineære LD polyethylenharpikser) og en densitet på 0,915 til 0,9 35 foretrukne. Selv om det foretrekkes å anvendes én enkelt harpiks, kan enhver blanding av polyethylenharpikser med forskjellige densiteter anvendes. Fortrinnsvis er smelteindekset i området 1 til 5. Hvis smelteindekset er mindre enn 0,5 eller større enn 7 (8,5 for lineære LD polyethylenharpikser), vil harpiksen ha signifikant nedsatt formbarhet til en film og kan mislykkes når det gjelder å danne en film med liten og jevn tykkelse.

Hvis på den annen side densiteten er lavere enn 0,915 eller høyere enn 0,9 35 vil harpiksen ha nedsatt strekkbarhet og øket stivhet og kan svikte når det gjelder å danne en myk film.

Særlig foretrukne polyolefinharpikser er lineære LD polyethylenharpikser. Lineære LD polyethylenharpikser er copolymerer av ethylen og én eller flere a-olefiner, og avviker fra LD polyethylenharpikser fremstilt ved konvensjonell høy-trykksprosess. Lineære LD polyethylenharpikser fremstilles ved lavtrykksprosessen, og anvendbare a-olefiner innbefatter buten, hexen, octen, decen og lignende. Forskjellen mellom høytrykksfremstilt LD polyethylenharpikser og lavtrykksfrem-stilt LD polyethylenharpikser ligger i det faktum at når de sees ut fra kjemisk struktur er de førstnevnte sterkt for-grenede polymerer mens de sistnevnte er rettkjedede polymerer. Blant slike lineære LD polyethylenharpikser er copolymerer

av ethylen og hexen og/eller octen særlig foretrukket.

Ved utøvelse av oppfinnelsen anvendes bariumsulfat som har en midlere partikkeldiameter på 0,1 til 7 mikrometer og fortrinnsvis 0,5 til 5 mikrometer. Hvis den midlere partikkeldiameter er mindre enn 0,1 mikrometer kan veldefinerte porer ikke erholdes. Hvis derimot den er større enn 7 mikrometer vil den resulterende film ha dårlig strekkbarhet og veldefinerte porer kan derfor vanskelig erholdes slik som tilfellet er hvor den midlere partikkeldiameter er for liten.

Bariumsulfatet anvendes i en mengde på 50 til 500 vektdeler og fortrinnsvis 100 til 400 vektdeler pr. 100 vektdeler av polyolefinharpiksen. Hvis mengden av anvendt bariumsulfat er mindre enn 50 vektdeler kan tilstrekkelig høy porøsitet ikke erholdes, mens hvis den er større enn 500 vektdeler kan ikke den resulterende film fullt ut strekkes på grunn av dets økede stivhet og vil derfor utvise en reduksjon i porøsitet.

Det foretrekkes å underkaste bariumsulfatet en over-flatebehandling med en fettsyre eller et metallisk salt derav, silikon, silan, en harpikssyre eller lignende fordi denne behandling er effektiv når det gjelder å forbedre dets dis-pergerbarhet i harpiksen og danne veldefinerte porer.

Såfremt effekten av filmen fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse ikke svekkes kan andre uorganiske fyllstoffer slik som kalsiumcarbonat og lignende eller vanlige uorganiske og organiske modifiseringsmidler anvendes i tillegg til bariumsulfatet. Imidlertid må disse additiver anvendes i en mengde som ikke er større enn 20 % basert på mengden av anvendt bariumsulfat.

Foreliggende fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film vil bli spesifikt beskrevet i det etterfølgende.

Alt etter behov tilsettes minst ett additiv valgt fra stabilisatorer, antioxydanter, farvestoffer, UV-lysabsor-benter og smøremidler til en polyolefinharpiks og bariumsulfat. Disse bestanddeler blandes med en Henschel-blander, super-blander eller trommelblander. Under anvendelse av en vanlig enkelskru-eller dobbelskru-ekstruder blandes deretter den resulterende blanding og pelletiseres. Under anvendelse av en inflasjonsekstruder eller T-dyseekstruder smeltes deretter disse pellets (alene eller i blanding med polyolefinharpiks-pellets) ved en temperatur høyere enn polyolefinharpiksens smeltepunkt (fortrinnsvis 20°C eller mer over dette) og lavere enn spaltningstemperaturen, og formes til en film. I enkelte tilfeller kan den ovenfor angitte blanding formes direkte til en film med ekstruder i stedet for å bli pelleti-sert. Deretter strekkes filmen i det minste uniaksialt med en faktor på 1,5 til 7 ifølge konvensjonell teknikk slik som valsestrekking, rammestrekking eller lignende. Denne strekking kan utføres i trinn og/eller i to eller flere retninger. Når det gjelder biaksial strekking er det imidlertid fordelaktig å strekke filmen samtidig i de to retninger. For å øke den morfologiske stabilitet av porer kan den strukne film herdes ved oppvarmning.

Porøsiteten bestemmes av mengden av anvendt bariumsulfat, strekkfaktoren og lignende. Hvis strekkfaktoren er mindre enn 1,5 kan tilstrekkelig høy porøsitet ikke erholdes, mens hvis den er mer enn 7 kan en porøs film ikke jevnt produseres på grunn av dets hyppige brekkasje under strekkprosessen.

Porøse filmer fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved høy proøsitet, glimrende mykhet og liten reduksjon i styrke.

Da ennvidere den gode affinitet mellom polyolefinharpiksen og bariumsulfatet gir god strekkbarhet kan ikke bare en god bearbeidbarhet men også en jevn fordeling av porer oppnåes, og en porøs film kan derfor produseres stabilt. Spesielt når en lineær LD polyethylenharpiks anvendes som basisharpiks vil den resulterende film utvise meget liten reduksjon i styrke. Således er det mulig å fremstille porøse filmer som er tynnere (f.eks. ca. 10 mikrometer i tykkelse) enn de som fremstilles etter kjente prosesser.

Da ennvidere harpiksmaterialet ikke inneholder væskeformig gummi, hydroxylert poly-n»ettet hydrocarbon og hydro-carbonpolymerer slik som anvendes i de kjente prosesser er de resulterende porøse filmer frie for overflateklebrighet.

Således har de porøse filmer fremstilt ifølge oppfinnelsen tilstrekkelig høy porøsitet og utviser således god fuktighetspermeabilitet og gasspermeabilitet mens de bibeholder glimrende vannfasthet slik at de kan anvendes innen beklednings- og sanitærområdet. I tillegg kan de også anvendes som et filtermedium på grunn av deres jevne fordeling av porer.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere i de etterfølg-ende eksempler.

I eksemplene ble smelteindekset(MI) bestemt i henhold til ASTM D-12 38 og densiteten ble bestemt i henhold til

ASTM D-1505.

I eksemplene ble filmegenskapene bestemt i henhold til følgende prosedyrer:

(1) Styrke og forlengelse

Under anvendelse av en Tensilon-testemaskin ble en hvit film på 25 mm x 100 mm testet ved en strekkgrad på 200 mm/min. Dets styrke og bruddforlengelse ble bestemt med hensyn til maskinretningen (MD) og den motsatte retning (TD).

(2) Fuktighetspermeabilitet

Fuktighetspermeabiliteten ble testet i henhold til

ASTM E96 (Metode D).

(3) Mykhet

Mykheten ble vurdert følelsesmessig og gradert i henhold til følgende kriterier:

A = meget myk og glatt

B = relativt myk og glatt

C = hard og ru

Eksempler 1 - 19 og Sammenligningseksempler 1- 9

Hver av fyllstoffende angitt i tabell 1 ble tilsatt

til den tilsvarende basisharpiks i den mengde som er angitt i tabell 1, og blandet med denne ved hjelp av en Henschel-blander. Under anvendelse av en dobbelskru-blander ble deretter den resulterende blanding intimt blandet og dannet til pellets. Under anvendelse av en T-dyseekstruder ble deretter disse pellets smeltet ved en temperatur på 80°C høyere enn smeltepunktet for basisharpiksen og ble formet til en film. Denne film ble strukket uniaksialt eller biaksialt (eksempel 3) med den faktor som er angitt i tabell 1, under dannelse av en porøs film med den tykkelse som er angitt i tabell 1. Filmen ble imidlertid ikke strukket i sammenlingings-eksempel 1 og kunne ikke strekkes til en porøs film i sammenligningseksempler 2 og 9. I sammenligningseksempler 5 og 8 kunne filmen bare strekkes med en faktor opp til 2. I sammenligningseksempler 3 og 7 var ingen utprøvning mulig på grunn av hyppig brekkasje under strekkeprosessen.

Styrken, forlengelsen, fuktighetspermeabilitet og mykhet for de således erholdte porøse filmer ble bestemt i henhold til de ovenfor beskrevne prosedyrer, og resultatene er angitt i tabell 1.

Porøse filmer fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har høy porøsitet og glimrende mykhet og utviser ennvidere liten reduksjon i styrke, slik at disse er meget egnet for anvendelse som et lekkasjesikkert ark i engangsbleier. Selv om et slikt lekkasjesikkert ark generelt anvendes som det ytterste lag i en engangsbleie, kan et materiale (slik som en vanlig utstanset film eller sterisk preget ark) som ikke svekker dets permeabilitet anbringes oppå den ytre side av det lekkasjesikre ark for å gi et tøylignende utseende.

I slike engangsbleier kan det anvendes en hvilken som helst av de vanlige væskeabsorberingsmidler innbefattende dun sammensatt av massefibre slik som dunmateriale innviklet i absorberende papir eller lignende, polymere absorberende materialer som har høy vannabsorberende evne og lignende.

Som det væskepermeable ark som vil være i direkte kon-takt med huden kan det fortrinnsvis anvendes et ikke-vevet dukmateriale sammensatt av polyesterfibre, nylonfibre, poly-olefinfibre eller lignende.

I tillegg kan det anvendes trykkfølsomme tape for festing av bleien, og elastiske stykker (slik som gummistyk-ker) tilveiebragt langs sidekantene for å forhindre lekkasje.

Engangsbleier fremstilles ved å anbringe et væskeabsorberende materiale på det ovenfor angitte lekkasjesikre ark, hvoretter et væskepermeabelt ark anbringes derpå.

I engangsbleier hvor det anvendes den porøse film fremstilt ifølge oppfinnelsen som det lekkasjesikre ark, har det ytterste lekkasjesikre ark et stort antall porer. Da disse porer tillater vanndamp å passere mens små vanndråper holdes tilbake blir barnets hud ikke bløt, men holdes i tørr tilstand hvilket resulterer i en liten tendens til å utvikle bleie-utslett. Ennvidere har den også den fordel at de vanskelig kan rives i stykker på grunn av deres høye styrke og er ennvidere tilstrekkelig m^fe til å ikke fremkalle uønsket støy.

De etterfølgende eksempler illustrerer anvendelse av den porøse film fremstilt ifølge oppfinnelsen som et lekkasjesikkert ark i engangsbleier.

Eksempler 20 - 22 og Sammenligningseksempler 10 - 14

Bariumsulfat med en midlere partikkeldiameter på 5,5 mikrometer eller hvert av de andre fyllstoffer angitt i tabell 2 ble tilsatt til 100 vektdeler LD polyethylen (LDPE) med en smelteindeks (MB på 3 (eksempler 20 og 21) eller lineær LD polyethylen (L-LDPE) med en smelteindeks (MI) på 5 (eksempel 22 og sammenligningseksempler 10-14) i den mengde som er angitt i tabell 2, og ble blandet ved hjelp av en Henschel-blander. Under anvendelse av en dobbelskru-blander ble den resulterende blanding deretter intimt blandet og formet til pellets. Under anvendelse av en T-dyseekstruder ble deretter disse pellets smeltet ved 130°C og formet til en film. Denne film ble uniaksialt strukket mellom en varmevalse oppvarmet til 50°C og en strekkvalse med en faktor som angitt i tabell 2, under dannelse av en porøs film med en tykkelse på 50 mikrometer. Egenskapene av den således erholdte porøse film ble bestemt og resultatene er vist i tabell 2. Engangsbleier ble fremstilt ved å anbringe en fyllin av dunet masse og en ikke-vevet polyesterduk på hver av de porøse filmer erholdt i eksempler 20 - 22 og sammenligningseksempler 10, 13 og 14, som deretter ble utstyrt med trykk-følsomme tape og gummideler.

Engangsbleiene ifølge eksempler 20 - 22 var overlegne

i styrke, fuktighetspermeabilitet og mykhet i forhold til de i sammenligningseksempler 10, 13 og 14, slik at de bare fremkalte en svak knitrende lyd og føltes behagelig ved be-røring. Når disse engangsbleier ble testet ved praktisk anvendelse på barn fremkalte de ifølge eksempler 20-22 ingen utslett på huden. Derimot fremkalte engangsbleier ifølge sammenligningseksempler 10, 13 og 14 kraftig utslett eller mindre utslett (sammenligningseksempel 13).

Eksempel 23

Under anvendelse av en biaksial strekkemaskin oppvarmet til 70°C ble den utstrukne film dannet i eksempel 20 samtidig strukket både i maskinens retning og den motsatte retning (med faktorer på 2 x 2) under dannelse av en porøs film med en tykkelse på 50 mikrometer. Egenskapene til denne porøse film ble bestemt og resultatene er vist i tabell 2. Engangsbleier under anvendelse av denne porøse film som det lekkasjesikre ark utviste en god ydeevne slik som de ifølge eksempel 20.

Eksempel 24

Det samme harpiksmateriale som anvendt i eksempel 22 ble formet til en film. Under anvendelse av en valse oppvarmet til 50°C ble denne film uniaksialt strukket med en faktor på 4 under dannelse av en porøs film med en tykkelse på 15 mikrometer. Egenskapene til denne porøse film ble bestemt og resultatene er vist i tabell 2.

På den ytre side av denne porøse film ble anbragt en LDPE-film med 70 mikrometers tykkelse med åpninger på 1 mm diameter (20/cm 2) over hele overflaten. Engangsbleier under anvendelse av dette sammensatte materiale som det lekkasjesikre ark utviste også like god ydeevne som de ifølge ekssmpler 20 - 23.

Samitienligningseksempel 15

120 vektdeler kalsiumcarbonat med en midlere partikkeldiameter på 1,2 mikrometer og 20 vektdeler av et hydroxylert poly-mettet hydrocarbon (væskeformig polybutadien GI-2000) ble tilsatt til 100 vektdeler lineær LD polyethylen (L-LDPE) med et smelteindeks (MI) på 5, og ble blandet ved hjelp av en Henschel-blander. Under anvendelse av en dobbelskrublander ble deretter den resulterende blanding intimt blandet og formet til pellets. Under anvendelse av en 4 0 mmø inflasjonsekstruder ble disse pellets formet til en film. Filmen ble valsestrukket ved 80°C med en faktor på 3,0 under dannelse av en porøs film med en tykkelse på 50 mikrometer. Denne porøse film varierte i fuktighetspermeabilitet alt etter lokaliseringen og utviste en svak grad av overflateklebrighet. Engangsbleier fremstilt under anvendelse denne porøse film som det lekkasjesikre ark fremkalte små utslett på huden.

Sammenligningseksempel 16

Prosedyren beskrevet i sammenligningseksempel 15 ble gjentatt med det unntak at væskeformig polybutadien eller gummi EPR ble anvendt som hydroxylert poly-mettet hydrocarbon.

Det ble således erholdt filmer med en tykkelse på

50 mikrometer. Disse porøse filmer utviste overflateklebrighet og varierte i fuktighetspermeabilitet i henhold til lokaliseringen. Engangsbleier fremstilt under anvendelse av hver av disse porøse filmer som det lekkasjesikre ark fremkalte svake utslett på huden.

Porøse filmer erholdt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har høy porøsitet og glimrende mykhet, og utviser ennvidere liten reduksjon i styrke til tross for den lille tykkelse, slik at de er meget egnet for anvendelse som et lekkasjesikkert ark i bind. Vanlige bind er konstruert slik at væskeabsorberende materiale slik som dunet masse, bomull, absorberende harpiks eller lignende er delvis dekket med en film av papir som er blitt gjort væskeimpermeabel ved behandling med en syntetisk harpiks slik som polyethylen eller lignende, og den resulterende struktur er deretter viklet inn i en ikke-vevet duk. I sanitærbind under anvendelse av den porøse film fremstilt ifølge oppfinnelsen som det lekkasjesikre ark, har dette lekkasjesikre ark et stort antall porer som muliggjør at vanndamp kan passere. Følgelig kan disse holde huden i en tørr tilstand og fremkaller ingen utilfredsstillende fornemmelse selv under forlenget bruk.

De etterfølgende eksempler illustrerer anvendelse av den porøse film fremstilt ifølge oppfinnelsen som et lekkasjesikkert ark i sanitærbind.

Eksemplér 25 - 27

Bariumsulfat med en midlere partikkeldiameter på 0,8 mikrometer ble tilsatt til 100 vektdeler lineær LD polyethyl-len (L-LDPE) med et smelteindeks (MI) på 2,1 i den mengde som er angitt i tabell 3, og ble blandet ved hjelp av en Henschél-blander. Under anvendelse av en dobbelskrublander ble deretter den resulterende blanding intimt blandet og formet til pellets. Under anvendelse av en T-dyseekstruder ble deretter disse pellets smeltet ved 230°C o formet til en film. Denne film ble

o uniaksialt strukket mellom en varmevalse oppvarmet til 80 C

og en strekkvalse med en faktor som angitt i tabell 3, under dannelse av en porøs film med en tykkelse på 20 mikrometer. Egenskapene av denne porøse film ble bestemt og resultatene

er vist i tabell 3. Sanitærbind ble fremstilt ved å dekke et fyllstoff av dunet masse delvis med hver av de porøse filmer erholdt i eksempler 25 - 27, omvikling av den resulterende struktur i et ikke-vevet dukmateriale, hvoretter dets over-lapne deler ble varmeforseglet. Når disse bind og kommersielt tilgjengelige bind med en væske-impermeabel film av polyethylen-belagt papir sammenligningsvis ble testet ved anvendelse av disse praktisk i lengre tidsrom, fremkalte bindene fremstilt ifølge oppfinnelsen ikke noen utilfredsstillende tett fornemmelse.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs film for anvendelse som lekkasjesikkert ark i engangsbleier og lignende, omfattende smelting av et harpiksmateriale bestående hovedsakelig av en polyolefinharpiks og et uforlikelig fyllstoff med midlere partikkeldiameter i området 0,1 til 7 mikrometer, forming av det smeltede harpiksmateriale til en film og deretter strekking av filmen i det minste uniaksialt med en faktor på 1,5 til 7,

   karakterisert ved at det som fyllstoff anvendes bariumsulfat i en mengde på 50 til 500, fortrinnsvis 100 til 400, vektdeler pr. 100 vektdeler av polyolefinharpiksen.