NO169033B - Apparat for skjaering av en forstoerret tekst paa et arkmateriale - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for skjæring av en forstørret tekst på et arkmateriale for skilt o.l. som ved klebing er båret på et underliggende løsgjørings-mellomlegg, omfattende en materialunderstøttelse med en under-støttelsesflate for å holde arkmaterialet under skjæreoperasjoner, idet arkmaterialet fremføres ved hjelp av en første drivmotor, en verktøyvogn som er anordnet ved understøttelsen og som ved hjelp av en andre drivmotor er bevegelig i en retning på tvers i forhold til materialet, et skjæreverktøy,

en verktøyunderstøttelse som er bevegelig på verktøyvognen mellom en løftet og senket posisjon i forhold til under-støttelsen og som har montert et vertøy for opptakelse av det utskiftbare skjæreverktøy for bevegelse sammen med under-støttelsen mellom de løftede og senkete posisjoner i forhold til valsens overflate samt til og bort fra arbeidsstilling med arkmaterialet på understøttelsen, en løfteraotor forbundet med verktøyunderstøttelsen for å bevege understøttelsen og skjære-verktøyet mellom de løftede og senkete posisjoner for å danne

skjærende inngrep med eller frigjøres fra arkmaterialet.

Oppfinnelsen har særlig befatning med apparater som kan benyttes til å sette sammen og skjære ut skilttekst. med passende kontroll og styring av tegn-mellomrom og plassering for forskjelligartede utseende.

Helt til nå har skilt for spesielle formål samt teksting for reklame, kunngjøringer, instruksjoner eller informasjon stort sett vært en kunstart. Teksten for skiltet planlegges og ordnes manuelt med passende mellomrom og dimensjonering, hvoretter selve teksttegnene males eller tegnes av personer som er dyktige i denne spesielle kunstart. I enkelte tilfelle kan det benyttes utstansete bokstaver, men den samlete utforming av

skiltet overlates til skiltmakeren.

I US-patentskrift 3.82 6.167 beskrives det et mer ut-viklet tegnformingsapparat, hvor det anvendes oppvarmete matriser. Ifølge dette patentskrift blir teksten for skiltet skåret ut i et termoplastisk skiltmateriale som er klebende festet til et løsgjøringsmellomlegg av papir. En strimmel eller et bånd av termoplastmaterialet og mellomlegget mates forbi en skjærestasjon, hvor en oppvarmet stanse presses igjennom termoplastmaterialet frem til mellomlegget for å skjære ut et tegn, såsom en bokstav eller et tall, som utgjør en del av skiltteksten. Gjennom en serie sekvensielle skjæreoperasjoner blir det utarbeidet en hel tekstlinje på mellomlegget, hvor hvert tegn og ord har nøyaktig de mellomrom som ønskes i det ferdige skilt. Inndelingen av de enkelte bokstaver utføres ved hjelp av passende kjennetegn på stansene, og denne inndeling kan endres etter ønske av estetiske eller andre årsaker.

Ved utstansingssystemer er de utskårne tegn begrenset til stansenes spesielle utforming, og endringer i høyde, skråstilling og bredde av tegnene krever et totalt nytt sett stanser. Dessuten må stansene enkeltvis føres fra en oppvarmings-stasjon, bringes i skjærende inngrep med termoplastmaterialet og deretter flyttes til en avkjølingsstasjon, slik at stansen senere kan håndteres manuelt.

US-patentskrift 3,465,627 vedrører en annen type varm-stanse for skjæring av en termoplastfilm med klebemiddelbak-side som er løsbart festet til et løsgjøringsmellomlegg. Stansen ifølge dette patentskrift er konstruert av et materiale som egner seg til å bli varmet opp over filmens smelte-temperatur og har en overtrukket skjæreflate som er utformet for utskjæring av det ønskete tegn eller mønster i filmen.

Ved utstansning eller skjæring av en tekst i et arkmateriale som er lett klebet til et mellomlegg, er det for-øvrig vanlig å anordne arkmaterialet på en forholdsvis stor og plan underlagsflate hvoretter teksten utstanses eller ut-skjæres .

For plotting av teksttegn er det forøvrig i US-patentskrift 3.820.121 omtalt et apparat hvor materialunderstøttel-sen omfatter en roterbar valse, verktøyvognen er bevegelig i en retning som er parallell med valsens rotasjonsakse og plotteren kan beveges langs valsens sylindriske flate. Dette apparat er imidlertid ikke egnet til skjæring av teksttegn i et arkmateriale slik den foreliggende oppfinnelse vedrører. Det skal dessuten henvises til US-patentskrifter 3.857.525 og 4.367.588 samt DE-patentskrift 908.458.

Det ville i høyeste grad være ønskelig å ha et automatisk tegn- eller skiltfremstillingsapparat som tillater hurtig sammensetning av et skilt og den egentlige frembringelse av skilttegnene slik de forekommer i det ferdige produkt. Det ville dessuten være ønskelig å kunne frembringe et apparat for utskjæring av skilttekst i et stort antall forskjellige typesnitt, tegnstørrelser, mellomrom og utseende uten å måtte ha et større antall særskilte sett av samvirkende stanser. Disse og andre trekk er generelle formål med oppfinnelsen.

Apparat ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjenne-tegnet ved at materialunderstøttelsen omfatter en roterbar valse som har en rotasjonsakse som forløper i en retning på tvers av arkmaterialets bevegelsesretning og en sylindrisk flate for å frembringe en anleggsstilling mot materialet og som omslutter valsens akse hvorover en fleksibel lengde av arkmaterialet, som er festet til løsgjøringsmellomlegget, beveges under skjæreoperasjoner for å fremstille tegnene av en bestemt størrelse, at arkmaterialet skal lokaliseres slik at løsgjøringsmellomlegget vender-mot valsen, at verktøyvognen er lokalisert slik at skjæreverktøyet skjærer i materialet i et område av materialet som er oppspent av valsen og som er bøyet til samme krumning som valsen, og apparatet omfatter en mekanisme for å begrense gjennomskjæringen av arkmaterialet, slik at det underliggende løsgjøringsmellomlegg ikke gjennomskjæres.

Ifølge en foretrukket utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter skjæreverktøyet en oppvarmet nål, verktøy-understøttelsen omfatter en holderdel som kan holde den oppvarmede nål og en markør utskiftbart langs en felles verktøy-akse som er vinkelrett på valsens akse. Verktøyunderstøttelsen kan omfatte en lettvekts-plattform forbundet med verktøyvognen ved hjelp av en hengsel som har en hengselakse som forløper i en retning vinkelrett på den felles verktøyakse idet den oppvarmede nål er anordnet på lettvekts-plattformen langs den felles akse for å ligge an mot og skjære gjennom en tynn termoplastisk markørfilm som vedheftende er festet til et papirmellomlegg, uten å skjære i mellomlegget. Løftemotoren omfatter dessuten en roterbar kam i forbindelse med verktøy-understøttelsen for å bevege understøttelsen mellom de løftede og senkede posisjoner, mens skjøreverktøyet omfatter et knivblad-skjæreverktøy som utskiftbart kan monteres langs en felles verktøyakse i verktøyunderstøttelsen idet bladet er innrettet til å rotere rundt aksen, som er vinkelrett på valsens rotasjonsretning og verktøyvognens bevegelsesretning. Knivblad-skjæreverktøyet kan videre være anbrakt for styrt orientering rundt den felles verktøyakse og en orienterings-drivmotor er forbundet med bladet for å styre bladets orientering. Et kalkuleringsverktøy kan videre være montert utskiftbart med skjæreverktøyet i verktøyunderstøttelsens nedre del for å perforere arkmaterialet.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen hvor motorstyreenheter kan bevege arkmaterialet og skjæreverktøyet i forhold til hverandre ettersom verktøyet skjærer hvert skiltteksttegn i arkmaterialet, et lager er forbundet med motorstyreenhetene for lagring av vektorer og andre data som definerer typesnitt av teksttegnene for å styre den relative bevegelse mellom skjæreverktøyet og arkmaterialet under skjæreoperasjonen, en tekstvelger kan velge teksttegnene i lageret og tegnarrangementet av den tekst som skal skjæres i arkmaterialet, kjennetegnes apparatet ved at tekstvelgeren omfatter et tastbord som har nøkler som samsvarer med teksttegnene definert i typesnittet i lageranordningen og et tilknyttet grensesnitt for lagring av nøkkel-tegnene som danner et tegn i lagerets tekstparti og lageret omfatter i teksttegnenes typesnitt en indeksdel som definerer en tilbaketrinns-vektor idet tastbordets tekstinngang omfatter en korresponderende indeksnøkkel. Ved denne utførelse omfatter motorstyreenheten for bevegelse av materialet og skjæreverk-tøyet i forhold til hverandre, en funksjonsstyreenhet med en første styreenhet som gjør det mulig å avsette teksten uten bevegelse av arkmaterialet og skjæreverktøyet i forhold til hverandre, og en andre styreenhet som gjør det mulig å bevege arkmaterialet og skjæreverktøyet i forhold til hverandre i forhold til den tekst som avsettes. Videre kan apparatet omfatte funksjonsstyreenheter for under funksjonsstyringen å forskyve skjæreverktøyet og arkmaterialet i forhold til hverandre i forhold til lengden av en tekstlinje for å sentralregulere flere linjer.

Ved en redigeringsstyreenhet i funksjonsstyreenheten er det videre mulig å redusere en programmert adskillelse av to teksttegn.

Ifølge en annen foretrukket utførelse innbefattet tekstvelgeren en dataprosessor med en begrenset logisk adressekapasitet, og at lagerenheten omfatter en avbildet lagerenhet med en lageravbildingsenhet (mapper) som aksesserer adresserbare lagerenheter med et større antall adresser enn adressekapasiteten for dataprosessoren i tekstvelgeren, hvilken avbildete lagerenhet inneholder typesnittdata i både en masse-lagerdel, som inneholder detaljerte data som angir tegnene, og en indeksdel som identifiserer adressene i masselagerdelen.

Med apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse elimi-neres behovet for den forholdvis store underlagsflate som er omtalt tidligere. Dessuten har det vist seg at når arkmaterialet beveger seg over valsen bøyes en liten del av materialet og får samme krumning som selve valsen, og det er dette krumme arkparti som skjæres av kutteapparatet. Dessuten ligger mellomlegget an mot valsens ytterflate mens arkmaterialet som kuttes, er lokalisert videre utenfor mellomlegget. Derved strammes arkmaterialet slik at arkmaterialet på begge sider av skjæresnittet i noen grad adskilles fra mellomlegget, og derved lettes knivens skjærebevegelse gjennom arkmateriale langs skjærelinjen. På denne måte oppnås det et forbedret kutt-mønster ved at arkmaterialet krummes over valsen sammenliknet med skjæring i ark som ligger på et plant og flatt underlag.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølg-ende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelsesform av tekstfremstillingsapparat iføle oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et frontriss av apparatet i fig. 1.

Fig. 3 viser et delriss av verktøyhodet og material-matemekanismen, sett forfra i større i målestokk. Fig. 4 viser et tverrsnitt som viser verktøyhodet og material-matemekanismen i fig. 3. Fig. 5 viser et forstørret sideriss av det oppvarmete skjæreverktøy som fastholdes av en bærearm over matevalsen. Fig. 6 viser et delriss som viser bærearmen for skjære-verktøyet og løftekammen både i den hevete og senkete stilling. Fig. 7 viser et forstørret sideriss, delvis i snitt, av plotteverktøyet som er opphengt i bærearmen istedenfor skjære-verktøyet ifølge fig. 5. Fig. 8 viser et sideriss, delvis i snitt, av et knivblad-skjæreverktøy opphengt i bærearmen istedenfor det oppvarmete verktøy ifølge fig. 5. Fig. 9 viser et delriss av knivblad-skjæreverktøyet i fig. Fig. 10 viser et sideriss, delvis i snitt, av et styrbart knivblad i bærearmen. Fig. 11 viser et sideriss, delvis i snitt, av. et styrbart kalkeringsverktøy (pouncing tool) i bærearmen. Fig. 12 viser et sideriss av kalkeringshjulet i fig. 11. Fig. 13 viser et perspektivriss forfra av operatør-tastaturene og styreenhetene for tekstfremstillingsapparatet. Fig. 14 viser et forstørret riss av funksjonstastaturet som er vist i styreenhetene i fig. 13. Fig. 15 viser et diagram som viser apparatets styresystem. Fig. 16 viser et skjematisk riss av konstruksjonen av en typesnitt-datalagerenhet. Fig. 17 er et diagram som viser styre- og dataflytkanalene gjennom operatør-grensesnittet til andre komponenter i styresystemet . Fig. 18 er et diagram som viser de ulike komponenter av tegndataprosessoren i styresystemet. Fig. 19 viser et skilt i to utforminger for å belyse overheng . Fig. 20 viser algoritmen for bestemmelse av tvungen-lengde-faktor F. Fig. 21 viser algoritmen for fastsettelse av innpasningsforskyvningen. Fig. 22 viser et teksttegn modifisert ved hjelp av skrå-stiIlings-algoritmen. Fig. 1 viser et tekstfremstillingsapparat 10 for skjæring av en enkelt tekstlinje på et arkmateriale såsom plottepapir eller et termoplastisk skiltmateriale som er festet ved klebing til et løsgjøringsbelegg. Ett termoplast-materiale som fremstilles spesielt for skilt er en vinyl som markedsføres i forskjellige farger under varemerket "Scotchcal" og har en tykkelse på mellom 0,076 og 0,102 mm. Vinylmaterialet er forsynt med et trykkfølsomt klebemiddel på én flate, og klebemidlet tjener til å gjøre materialet fast til et bærebanelaminat eller løsgjøringsmellomlegg, som kan bestå av 90-pund papir overtrukket med silikon for å løsgjøre vinylen og klebemidlet etter skjæring.

Apparatet 10 skjærer teksten til et skilt med mellomrom og posisjonering av tegnene svarende til ønsket mellomrom og posisjonering i det ferdige skilt. De tegn som er skåret i skiltmateriale kan overføres til et uthengsskilt eller annen gjenstand som en gruppe ved å overdekke de utskårne tegn med

et klebemiddel-belagt papir som trekker tegnene av fra løs-gjøringsmellomlegget. Klebemidlet på tegnene blir deretter av-dekket og muliggjør montering av tegnene på et uthengsskilt med samme mellomrom og posisjonering som da de ble skåret.

Apparatet 10 i fig. 1-4 er en fullstendig integrert maskin som ikke bare innbefatter de mekaniske komponenter som utfører skjæringen i skiltmaterialet M, men også styreenhetene for de mekaniske komponenter og datainngangsutstyret for å sette sammen skiltteksten og iverksette en tegnskjæreoperasjon. Ved en foretrukket utførelsesform av apparatet, har styreenhetene og datainngangsutstyret mikroprosessorutførelse.

Apparatet 10 har et skjæreverktøyhode 12, som er montert på et par styringer 14, 16 over apparatkassen 18, for bevegelse på tvers av en strimmel eller et bånd av skiltmateriale M. Båndet blir på tilsvarende måte matet i sin egen lengderetning under skjærehodet 12 ved hjelp av en matevalse 20 med kjede-hjul 21, 24 ved motsatte ender av valsen for å gripe inn i motsvarende perforeringer i skiltmaterialet M. For å sikre at kjedehjulstennene og perforeringene forblir i inngrep over et betydelig segmetnområde av kjedehjulene, er bueformete styreklemmer 26, 28, som med et bueformet spor griper om kjedehjulstennene, fjærende forspent nedover mot arkmaterialet ved hver ende av drivvalsen 20. Fig. 4 viser at klemmen 28 er lettforbundet med en bærearm 30, som er fjærende eller som i sin tur er svingbart forbundet med kassen 18 og trekkes nedover ved hjelp av en strekkfjær 32. Den motsatte klemme 26 er montert på liknende måte og blir trukket nedover mot skiltmaterialet ved hjelp av en bærearm 34 og fjær 36 som vist i fig. 2. En styrestand 38 strekker seg foran matevalsen 20 parallelt med denne for ytterligere å holde skiltmaterialet og styre dette på og av fra matevalsen mens det finner sted en skjæreoperasjon. En liknende styrestang 41 er plassert bak matevalsen som vist i fig. 4 for samme formål. Skiltmaterialet M kan mates igjennom apparatet i ark eller fra forrådsruller eller fra vifte-brettede materialstabler ved hver side av maskinen.

Sammensatte bevegelser av verktøyhodet 12 i én koordinatretning parallell med matevalsen 20 og av skiltmaterialet på matevalsen i en ortogonal koordinatretning gjør det mulig å frembringe todimensjonale tegn. Som vist i fig. 1 kan det dannes bokstavtegn, men det kan også frembringes talltegn og andre arbitrære todimensjonale skilttegn.

Et oppvarmet skjæreverktøy 40 er som vist montert i verktøy-hodet 12 i fig. 1-5 for å skjære gjennom det termoplastiske skiltmateriale M til det underliggende løsgjøringsmellomlegg L i en skiltskjæreoperasjon. Skjæreverktøyet, som er vist i detalj i fig. 5, innbefatter et legeme 4 6 med en varmestang 48, som strekker seg nedover fra dets nedre ende, samt en nål eller stift 50, som mottar varme fra stangen for å skjære igjennom det termoplastiske skiltmaterialet M. Energi for oppvarmingen tilføres gjennom en kabel 52, og styreenheten for apparatet i fig. 1 innbefatter en av/på-bryter 54 og en velgerbryter 56 for høyt eller lavt varmenivå. Det kan alternativt benyttes en variabel styreenhet 58 vist i fig. 13 for å regulere en variabel transformator koplet sammen med verktøyet 40 eller for å omkople tilkoplings-kontaktene på fleruttaks-transformatoren på trinnvis måte. Mulig-heten til å kunne velge varmenivå er ønskelig for materialer

med forskjellige tykkelser og også for forskjellige skjærehas-tigheter. Eksempelvis er det lettere å trenge igjennom en tynn vinyl med den oppvarmete stift 50 enn en tykkere vinyl, og for å hindre at stiften brenner og trenger igjennom mellomlegget

L i tillegg til vinylen, blir det valgt et lavere varmenivå. Etter skjæring blir skilttegnene således hengende fast i ett

med mellomlegget, båret av dette, og med samme mellomrom og posisjonering som da de ble skåret ut.

For å begrense gjennomtregningen av nålen/stiften 50 gjennom skiltmaterialet M av vinyl til mellomlegget L, er skjæreverktøyet dessuten montert ved den ytre ende av en verktøyunderstøttelse i form av en bærearm 60, som er forbundet med det bakre parti av hodet 12 ved hjelp av en hengseltapp 62 (fig. 4), som strekker seg parallelt med valsen 20. Armen tjener til å opplagre verktøyet slik at dets midt-akse 64 skjærer matevalsens 20 omdreiningsakse 65 og virker som en lettvekts-plattform som tillater at verktøyet 40

presser lett på vinylmaterialet M under verktøyets vekt.

Et brodannende parti av armen 60 passerer over en roterende løftekam 66, og kammen roteres ved hjelp av en løftemotor 68

for å senke og heve skjæreverktøyet inn i og ut av skjærende inngrep med skiltmaterialet. Som vist i fig. 6 har kammen en

løftenese 70, og når nesen har rotert fra den fullt opptrukne stilling til den innstiplete stilling, er armen 60 løftet opp sammen med skjæreverktøyet. Rotasjon av kamnesen til den fullt opptrukne stilling bringer kammen og armen ut av inngrep, for å tillate at den oppvarmete stift 50 trenger igjennom vinylmaterialet under vekten av skjæreverktøyet.

Som vist i fig. 5 innbefatter matevalsen 20 en ytterhylse

22 av hardgummi som avgrenser understøttelsesflaten som ligger under skiltmaterialet M og mellomlegget L under en skjæreoperasjon. Hylsen er fast forbundet med valsens indre del for rotasjon rundt valsens akse, og hylsens understøttelsesflate strekker seg periferisk omkring valseaksen for å holde og plassere ark-.materialet korrekt for bearbeidelse ved hjelp av verktøyet.

Matevalsen 20 drives roterbart ved hjelp av en første servodrivmotor 80 som vist i fig. 2. Motoren står i drivbar forbindelse med valsen gjennom en reduksjonsveksel 82 og settes i gang som reaksjon på kommandosignaler fra en mikroprossesor som beskrives i det etterfølgende, for å bevege materialet frem og tilbake under skjæreverktøyet 40.

Verktøyhodet 12 omfatter en verktøyvogn som beveges frem

og tilbake på styringene 14, 16 ved hjelp av en annen servodrivmotor 8 6 og en drivrem 8 8 for verktøyhodet, hvilken rem er lagt rundt remskiver 90 (bare én er vist) ved motsatte ender av styringene. Den ene enden av drivremmen er forbundet med verk-tøyvognen ved én side og remmens andre ende er forbundet med vognen ved den motsatte side, slik det tydeligst fremgår av' fig.

3. Servo-drivmotoren 8 6 beveger verktøyet frem og tilbake i forhold til arkmaterialet og matevalsen som svar på styresignaler fra mikroprosessoren. Begge servomotorer 80, 86 innbefatter posisjons-transduktorer for nøyaktig plassering av skjæreverk-tøyet på skiltmaterialet ved hvert punkt langs skjærekonturene som bestemmer omrisset for skilttegnene som i fig. 1. Dessuten mottar løftemotoren 68 styresignaler for å bevege verktøyet inn i og ut av skjærende inngrep med materialet i forbindelse med de styrte forskyvninger som servomotorene 80, 8 6 frembringer. Styrekabler forløftemotoren og likeledes for tilførsel av energi til det oppvarmet skjæreverktøy 40 har fortrinnsvis form av en båndkabel som kan rulles inn og ut av et trau, som er opplagret nær hodet, når dette beveger seg frem og tilbake over matevalsen 20

En gruppe på fem brytere 92 vist på kassen 18 i fig. 1 setter servomotorene 80, 86 i stand til å energiseres manuelt for utkopling av de automatiske styreenheter og svinge skjære-verktøyet 40 til enhver ønsket posisjon over skiltmaterialet M. Hver av bryterne er knyttet til enten materialet eller skjære-verktøyet. To av bryterne sørger for å bevege materialet i den ene eller annen retning under skjæreverktøyet, idet to andre brytere sørger for å bevege skjæreverktøyet i den ene eller annen retning på styringene 14, 16, mens den femte bryter benyttes til å heve og senke skjæreverktøyet. En skala kan være fast montert på kassen 18 parallelt med styringene 14, 16 for å tillate at skjærehodet 12 manuelt kan svinges mer nøyaktig til gitte posisjoner langs matevalsen 20. En sjette bryter 94 er anbrakt for å manøvrere skjæreverktøyet 40 i en verktøy-ned-stilling og skille et parti av materialet som inneslutter et tegn fra det omgivende materiale.

Skjærehodet 12 kan eventuelt opplagre et plotteverktøy 100 som vist i fig. 7. Det fremgår f.eks. i fig. 5 og 7 at verktøy-ene er festet med gjenger i en åpning ved den fremskytende ende av løftearmen 60 langs en felles verktøyakse 64. Plotteverktøyet 100 kan typisk bestå av en trykkpåvirket kulepenn, og blir holdt fast i armen ved hjelp av en gjenget bøssing 102 med to skrue-hetter 104, 106, én ved hver ende. En elastomer ring 108 omslutter pennen tett og fastspenner den i nærheten av den øvre hetten 104 for å kunne løfte pennen bort fra matevalsen 20 når løftearmen 60 heves. En smekk- eller klemring 110 omslutter pennen i nærheten av den nedre hetten 10 6 for å utsette pennen for nedadrettet trykk gjennom fjærer eller vekten a armen og bøssingen, for å avsette et merke på et plottepapir P som er spent over matevalsen 20 på den harde hylse 22. Hylsen tjener som et hardt underlagsmateriale for å gjøre det mulig for pennen å frembringe merker på papiret mens det iverksettes relativ bevegelse mellom penn og papir enten manuelt gjennom bryterne 92 eller automatisk gjennom mikroprosessoren.

Om nødvendig kan fjærer være forbundet med løftearmen 60 for å sikre at plottepennen presses i inngrep med plottepapiret med tilstrekkelig trykk til å frembringe et merke på papiret.

Verktøyhodet 12, som tillater utskiftbar anvendelse av

så vel skjære- som plotteverktøy på forskjellige arbeidsmate-rialer, er fordelaktig å benytte i apparatet etter som pennen

tillater å prøvefremvise et programmert skilt på forholdsvis billig plottepapir P før den egentlige skjæring av skiltteksten i dyrere skiltmateriale M som er festet ved klebing til et løs-gjøringsmellomlegg. Prøvefremvisning av skiltet og .apparatets arbeidsmåte setter maskinoperatøren i stand til å eliminere feil og utføre fine justeringer i posisjonering og mellomrom for teksttegnene med minimale utgifter. Selv om prisforskjellen mellom skiltmaterialet og plottepapiret ikke var av betydning, er den innbyrdes utskiftbarhet for skjære- og plotteverktøyet ønskelig etter som plotteverktøyet kan beveges med en meget høyere hastighet enn skjæreverktøyet og prøvetrinn kan således utføres på

en meget kortere tid enn den egentlige skjæring av skiltet.

Fig. 8 og 9 illustrerer et annet skjæreverktøy 120 som

kan være montert i løftearmen 60 istedenfor skjæreverktøyet 40

og plotteverktøyet 100. Som vist er skjæreverktøyet 120 satt sammen av et lite skalpellblad som har en skarp skjærekant ved sin nedre ende. Bladet blir holdt fast i en patron 122 ved hjelp av en klemskrue 124. Patronen holdes fast i en gjenget bøssing 126 ved hjelp av kulelagre 128, 129, slik at skalpellbladet vil rotere fritt rundt verktøyaksen 64 når retningen for innsnittet i skiltmaterialet M endres. Det fremgår f.eks. av fig. 9 at den nedre spiss av skjærekanten er forskjøvet i forhold til verktøy-aksen 64, og ved denne utforming roteres den nedre kant i en slepende stilling bak aksen 64 i flukt med en skjæringslinje når det finner sted retningsendringer.

Skalpellen eller knivbladet 120 kan benyttes istedenfor

den oppvarmete stift 50 i fig. 1-4 for å skjære storskala-tegn, hvor små rundinger forårsaket av rotasjoner av bladet ikke er kritiske. Knivbladet 120 er å foretrekke for store tegn etter .som skalpellens maksimale hastighet er meget større enn den oppvarmete stift, og den totale tid som medgår for å skjære et stort tegn reduseres tilsvarende. Når det gjelder små tegn, blir den samlete tid dog ikke vesentlig påvirket av den oppvarmete stiftens lavere maksimumshastighet, og stiftens evne til nøyaktig frembringelse av fine detaljer er klart overlegen knivbladet.

I tilfelle det ønskes eksakte, skarpe hjørner på storskala-tegn istedenfor konkave eller konvekse rundinger frembrakt av det fritt roterte knivblad 120, kan det benyttes et orientert skjæreblad 121 i verktøyhodet 12 som vist i fig. 10. Bladet 121 har en skarp lede-skjærekant på samme måte som knivbladet 120, men bladet 121 er plassert med den nedre spiss stort sett konsen-trisk med verktøyaksen 64. Den øvre ende av patronen 122 er dessuten gjennom et system av remskiver og fortannet drivrem 123 koplet til en orienterings-servomotor 125 montert på verktøy-hodet. Servomotoren mottar bladorienterings-signaler fra mikroprosessoren for å orientere bladet i retningen for relativ bevegelse frembrakt av servomotorene 80, 86, som er koplet til henholdsvis valsen 20 og verktøyhodet.

Foruten de skjære- og plotteverktøy, som er beskrevet i forbindelse med fig. 5-10, kan det brukes andre verktøy såsom frem- og tilbakegående nåler eller gnistverktøy for kalkering (pouncing) eller perforering av materialer langs omrisset av hvert skilttegn. Kalkering blir enkelte ganger benyttet av skilt-makere for å "pudre" (dust) inn omrisset av bokstavene på et uthengsskilt eller annen gjenstand. Gjenstanden dekkes med et hensiktsmessig belegg og deretter berørt lett med en pudderpute for å avsette svake spor av støv gjennom perforeringen på gjenstanden langs omrisset av tegnene. Stiften 50 uten oppvarming og løftemotoren 68 kan drives som et kalkeringsverktøy. Ved å

la motoren løpe kontinuerlig fører løftekammen 66 og en nedhol-derfjær (ikke vist) bærearmen 60 og stiften frem og tilbake på en periodisk måte og frembringer en serie av perforeringer langs omrisset av et tegn som kalkert ved hjelp av verktøyhodet 12

og matevalsen 20.

Et annet kalkeringsverktøy, hvor det benyttes en oriente-ringsmotor 12 5 ifølge fig. 10 og et styrbart åk 119 i lagrene,

er vist i fig. 11 og 12. Verktøyet innbefatter et kalkeringshjul 127 med et større antall radialtrettede nåler eller stansetapper 117 som blir skjøvet igjennom et plottepapir P eller liknende materiale når hjulet ruller for å frembringe en serie av perforeringer som bestemmer omrisset for skilttegnene. Relativ bevegelse mellom hjulet og papiret styres av servomotorene 80, 86 på samme måte som ved plotting eller skjæring for å avmerke tegnomrissene, og orienteringsmotoren 125 sikrer at hjulet 127 er hensiktsmessig orientert ved hvert punkt av en kontur.

Tegn- eller skilt-fremstillingsapparatet 10 frembyr således allsidighet med hensyn til innbyrdes utskiftbare verktøy for flere ulike operasjoner med tilknytning til fremstilling av skilt.

Apparatet 10 i utførelsesformen ifølge fig.

1 har en mikroprosessor-basert utførelse med et datatastatur

130 for å entre skiltteksten, et funksjonsstyretastatur 132 for å styre datainngang og maskinoperasjoner, og en dataskjerm 134. Datatastaturet 130 likner et standard skrivemaskintastatur og setter maskinoperatøren i stand til å identifisere skilttekst-tegnene og sette sammen teksten til et skilt fra et utvalgt typesnitt av tegn. Typesnittet av tegn kan lagres uttrykt ved de forskjellige streker i en lagerskive eller annen utstyrsenhet som er lest gjennom en drivenhet inn i et direktelager knyttet til mikroprosessoren, eller et større antall typesnitt kan bygges opp i apparatet i en serie leselagre.

Fig. 14 viser funksjonstastaturet 132 i større detalj og gjengir de forskjellige funksjoner som kan styres av maskinopera-tøren. Tasten 140 trykkes inn for å sette maskinen i modus for å entre tekst gjennom datatastaturet 130. I denne operasjons-modus kan operatøren entre en hel linje av skilttekst, bare begrenset av maskinvarens lagerkapasitet. Under tekstinngangsmo-dusen opptrer de entrede tegn i den lysemitterende diode-dataskjerm 134 mens tastene trykkes ned, og gjennom en rullings-prosess forblir de sist entrede tegn synlige dersom lengden av teksten overskrider fremvisingens kapasitet. Mens teksten entres

.er verktøyhodet 12 og matevalsen 20 uvirksomme.

Tegn- og skiltfrembringerapparatet innbefatter også trekk som tillater at maskinoperatøren velger ut spesielle karakteri-stika for teksten til det ferdige skilt under tekstinngangsopera-sj onsmodusen.

Dersom apparatet f.eks. er forsynt med et større antall typesnitt, må operatøren presse ned tasten 142 og deretter ved passende kodetall gjennom tastaturet 130 å identifisere det typesnitt som skal benyttes. Store bokstaver og små bokstaver, dersom slike finnes i noe særskilt typesnitt, utvelges med skiftnøkler i tastaturet 13 0 på samme måte som ved tradisjonelle skrivemas-kiner .

Etter utvelging av typesnittet, kan operatøren velge enten nøkkelen (tasten) 144 for normalisert lengde eller nøkkelen 146 for tvungen lengde. Nedpressing av nøkkelen 144 setter operatøren i stand til å spesifisere at tekstlinjen vil bli trykket eller tegnet ved en normalisert lengde bestemt av den kumulative sum av de utvalgte tegns bredder og mellomrom programmert i det utvalgte typesnitt. Denne lengde er også vist på skjermen dersom teksten har blitt entret. Nedpressing av nøkkelen 146 for tvungen lengde setter operatøren i stand til å taste inn fra datatastaturet 13 0 og vise en ønsket lengde, hvor tegnlinjen må kompri-meres eller strekkes. Dette trekk er fordelaktig ved fremstilling av skilt hvor operatøren ønsker å fylle ut et bestemt vindu eller mellomrom på gjenstanden hvor teksten vil forekomme eller hvor plassen er begrenset. Operatøren taster ganske enkelt inn den ønskete eller tvungne lengde for teksten, og mikroprosessoren frembringer automatisk teksten ved den ønskete lengde, slik som beskrevet mer detaljert i det følgende.

Ved hjelp av nøkkelen 148 og de passende datanøkler på tastaturet 130 fikserer operatøren prosenten av maksimal hastighet ved hvilken verktøyet og arkmaterialet beveger seg relativt hverandre. Som nevnt i det foregående, er det når knivbladet 120 benyttes mulig å opprettholde en høyere skjærehastighet,

og når plottepennen 100 er i bruk, tillates det en enda høyere maksimumshastighet.

Nøkkelen 150 har en liknende funksjon som nøkkelen 146, men setter operatøren i stand til å taste inn fra datatastaturet 130 samt vise høyden på bokstavene i skiltet. Dersom det ikke spesifiseres noen bestemt høyde under maskinoperasjonens data-inngangsdel, blir bokstavene skåret eller tegnet med en normalisert høyde, f.eks. én tomme (24,4 mm), programmert i typesnittet.

En nøkkel 152 og hensiktsmessige datanøkler bevirker at teksttegnene blir skråstilt i en utvalgt grad mot høyre, hvilket gir tegnene et utseende som minner om kursiver. Den entrede hellingsvinkel vises på skjermen.

En innpasnings- eller stillenøkkel 154 setter operatøren

i stand til å plassere flere tekstlinjer i en forarrangert posisjon i forhold til hverandre. Eksempelvis kan hver tekstlinje være rettet inn langs enten den høyre eller venstre marg, eller flere linjer kan være sentrert på hverandre, slik det vil bli forklart mer detaljert senere.

En nøkkel 15 6 reverserer de programmerte forskyvninger

av verktøyhode og materialet langs den ene koordinat parallell med tekstlinjen (i den viste utførelsesform de forskyvninger som frembringes av matevalsen 20) og forårsaker at tegnene blir trykket med et omsnudd eller speilbilde, f.eks. som vist i fig.

1. Omsnudde bilder er ofte nødvendige når vinylen, som er festet ved klebing, må gjøres fast til innsiden av en transparent gjen-

stand såsom et vindu og betraktes fra utsiden eller der hvor

et skilt vanligvis betraktes gjennom et speil såsom frontpanelet av et ambulanse- eller annet hjelpekjøretøy.

En nøkkel 158 setter maskinoperatøren i stand til å endre det forprogrammerte mellomrom mellom nærliggende jbegn på et selek-tivt grunnlag for å gi teksten et estetisk tiltalende utseende. Dette trekk vil bli beskrevet mer utførlig i forbindelse med

det i fig. 19 viste eksempel. En nøkkel 160 forårsaker at den entrede tekst blir skåret eller tegnet på arkmateriale ved hjelp av verktøyhodet 12 ved en normalisert størrelse, f.eks. ca. 25,4 mm høye bokstaver ved normaliserte lengder. Nøkkelen 160 kan i et typisk tilfelle benyttes til å prøvefremvise et sammensatt skilt når plotteverktøyet 100 er installert i verktøyhodet og et plottepapir beveges under hodet ved hjelp av matevalsen 20.

Til slutt benyttes en nøkkel 162 til å skjære eller plotte skiltteksten i endelig form med alle de spesielle trekk, med-regnet en tvungen lengde, særlig bokstavhøyde og skråstilling dersom det er gitt beskjed om dette.

Fig. 15 er et diagram som viser den generelle utforming

av en mikroprosessor-basert utførelse for styring av apparatets operasjoner. Prosessorens forskjellige funksjonskomponenter er vist separat. Ved virkelig konstruksjon er imidlertid en enkelt mikroprosessor såsom en Model Z8002 fremstilt av Zilog of Cuper-tino, California, i stand til å utføre de viste databehandlings-funksjoner med supplerende lagerenheter for de forskjellige typesnitt, tekst- og kommanderte data. Lagerenheten for maskinprogrammet er ikke vist, men i et typisk tilfelle benyttes et 48K leselager som har tilstrekkelig kapasitet for maskinprogrammet med de funksjoner som er vist og beskrevet i fig. 15 til og med 22.

I fig. 15, 17 og 18 representerer de stiplete linjer mellom ulike funksjonskomponenter styresignalkanaler, mens de brede bånd representerer databusser for å overføre adresser og data mellom funksjonskomponentene. F.eks. passerer tastede inndata fra tastaturet 130 mellom tastaturets inndekoder 172 og et opera-sjonsgrensesnitt 170 sammen med styresignaler fra funksjonstastaturet 132 som også tolkes av dekoderen. Adresser og data passerer imidlertid bare mellom operasjonsgrensesnittet, et tekst-datalager 17 4 og et parameterdatalager 17 6.

Operasjonsgrensesnittet 17 0 tjener som den primære styre-komponent for å håndtere både data og kommandoer mellom tastaturene 130, 132 og resten av mikroprosessoren. Dessuten svarer operasjonsgrensesnittet på en del av maskinprogrammet for å bringe utdekoderen 13 5 til å kjøre den lysemitterende diode-skjerm 134 med passende data i samsvar med de funksjoner valgt av operatøren gjennom funksjonstastaturet 132.

Tekstdatalageret 174 mottar og holder teksttegnene etter hvert som de tastes inn av operatøren fra tastaturet 13 0, og tilfører den lagrete tekst til skiltdataprosessoren 180 under maskinoperasjonens utføringsfase når verktøyhodet reduserer dataene til en visuelt manifestert form på enten skiltmateriale eller plottepapir. I et typisk tilfelle er lageret 174 et direktelager, og i én utførelsesform har lageret en 8K lagerkapasitet som er tilstrekkelig til å holde en tekstlinje som består av 255 tegn.

På liknende måte mottar parameterdatalageret 17 6 parameter-data innført fra tastaturet 130 når maskinoperatøren fra først av setter de forskjellige parametre såsom hastighet, bokstav-høyde, linjelengde og hellingsvinkel. Lageret 176 er et direktelager og har i én utførelsesform en 8K lagerkapasitet.

Den i fig. 15 viste utførelsesform innbefatter et antall typedatalagerenheter 182, 184, 186, som hver inneholder samtlige data som avgrenser ett fullstendig typesnitt av tekstdata eller data som bestemmer utforminger, symboler såsom sammenstøpte bokstaver eller varemerker, som ofte er ønsket i skilt, i tillegg til mer ordinære teksttegn. I forbindelse med denne beskrivelse skal henvisning til "skilttekst" eller "teksttegn" tolkes slik at uttrykkene omfatter slike spesialutforminger likesom mer tradisjonelle bokstaver, tall og skilletegn.

Fig. 16 viser skjematisk konstruksjonen av typedatalager-enheten 182. En hoveddel 190 av lagerenheten, som aksesseres av operasjonsgrensesnittet, inneholder en identifikasjonskode og gitt normalisert informasjon for samtlige typetegn i denne lagerenhet. Eksempelvis representerer høydestandarden en referanse hvorfra høydene av alle typetegn er proporsjonert. Alle de store bokstaver kan ha samme høyde som nevnte høydestandard,

mens en liten "a"-bokstav kan være en tredjedel av høydestandar-den og en liten "b"-bokstav to tredjedeler av høydestandarden.

Etter hoveddelen 190 følger en indeksdel 192 som innbefatter overhengene for å justere det normaliserte mellomrom som ellers sørges for i typedataene. Et overheng utgjør et separat tegn i de data som danner en tekstlinje og er funksjonelt ana-logt med et inkrementelt tilbakeslag. Flere overheng av ulik lengde er inkludert i hvert typesnitt.

Hoveddelen av indeksdelen 192 omfatter en liste av hvert tegn av typesnittet sammen med en viss geometrisk informasjon om bokstaven og en peker som identifiserer adressen i massedata-settet eller -filen 194 av lagerenheten hvor strekene eller vek-torene, som fullstendig avgrenser bokstavens profiler, er plassert. Oppdelingen av typesnittlagerenheten i en indeks- og masse-datafil reduserer tilgangstidene for dataene og muliggjør hur-tigere behandling av informasjon når det blir gitt beskjed om visse spesialiserte funksjoner såsom "innpasse" eller "tvungen lengde". I indeksdelen 192 blir hver bokstav eller annet tegn identifisert av en ASCII-tallordkode for å tillate tilgang gjennom operasjonsgrensesnittet 172 fra tastaturet 130. Også inkludert med koden er dimensjonsbredden av bokstaven ved samme skala som høydestandarden eller -normen i hoveddelen 19 0, og en mellom-romsdimensjon som adderes foran og etter hver bokstav for å sørge for passende mellomrom ved de fleste kombinasjoner av bokstaver.

I noen tilfelle forekommer imidlertid visse kombinasjoner av bokstaver ikke med hensiktsmessige mellomrom sammen med det pro-grammerte mellomrom, og i slike tilfelle utnyttes kjernene for å skaffe til veie et skilt som er mer estetisk tiltalende for øyet.

Når operatøren setter sammen skilttekst og gir ordre om

et spesielt tegn fra et typesnitt under en tekstentringsopera-sjon, oppnås direkte tilgang til tegnet i indeksdelen gjennom tegnkoden. Bare indeksdataene lastes inn i tekstdatalageret adres-sert i logisk rekkefølge med tilsynekomsten av tegnene i teksten. Strekdata i massedatafilen 194 behøves ikke i lagerenheten og utnyttes ikke før utføring av plotte-, skjære- eller kalkér-kommandoene.

I alminnelighet har mikroprosessoren, fra hvilken operasjonsgrensesnittet 170 dannes, ikke tilstrekkelig adressekapasitet til å aksessere hver adresse i datalageret 174, parameterdatalageret 17 6 og samtlige typedatalagerenheter. Av denne årsak innbefatter det mikroprosessor-baserte skiltfremstillingsapparat et avbildet (mapped) lagersystem som gir grensesnittet 17 0 tilgang til utvalgte typesnitt eller segmenter av et typesnitt gjennom et logisk adressemellomrom 191 på et hvilket som helst gitt tidspunkt. Det logiske adressemellomrom (adresserom) er ikke noe virkelig lagerutstyr i motsetning til lagerenhetene 174,

176. Adresserommet 191 representerer derimot en adresseringskapa-sitet for grensesnittet gjennom et begrenset antall- dataporter. På et gitt tidspunkt kan grensesnittet således adressere og laste bare et segment av data i en bestemt typedatalagerenhet inn i tekstdatalageret 174.

Etter som grensesnittet 170 har en adressekapasitet som

er mindre enn den som kreves for å nå dataene i hvert av lagerenhetene, innkoples det en typesnittlager-avbildende styreenhet 193 mellom en adressebuss 195 koplet til grensesnittet 170 og de tre busser 196, 198, 200 for å gi tilgang til typedata i hver av lagerenhetene. Under operasjon identifiserer adresseinforma-sjonen på bussen 195 typesnittet eller segmentet av et spesielt typesnitt, hvorfra det ønskes data, og kartleggerenheten (the mapper) 193 sikrer at det ønskete typesnitt eller segment av typesnittet adresseres gjennom det logiske adresserom 191 ved hjelp av den databuss som er knyttet til lageret 174 og dataprosessoren 180. Som et resultat av denne kartleggings- eller avbild-ningsteknikk kan det lagres flere typesnitt i leselagrene innenfor skiltfremstillingsapparatet, og operatøren har et meget bredere utvalg av teksttegn for bruk i et skilt.

Fig. 17 viser svært generelt styresignal- og dataflytkanalene gjennom operasjonsgrensesnittet 170 for de forskjellige kommandoer og datastykker som kan bli beordret av maskinopera-tøren ved hjelp av tastaturene 130, 132. innenfor operasjonsgrensesnittet 17 0 aksepterer en kommandodekoder 210 styresignalene fra funksjonstastaturet 132 og behandler disse signaler i overensstemmelse med prosedyrer svarende til de forskjellige, på tastaturet utpekte funksjoner. Eksempelvis blir det signal som frembringes av nøkkelen 160 i fig. 11 dekodet og ledet til en prøveprosedyre 212 for å aktivere programmet i skiltdataprosessoren og generere den entrede tekst ved den normaliserte skala uten hensyn til de spesielt beordrete høyde-, lengde- og skråstillings-kommandoer som ønskes ved det ferdige skilt. Signalet for ferdig-typeskilt vil, når det beordres, aktivere prosedyren 214, og i dette tilfelle kopler skiltdataprosessorens 180 program inn alle de relative posisjonerings- og datatrekk som har blitt beordret og lagret i datalagrene 174, 176 gjennom dataomkodings-kretser 220, 222, 224, 226 og tekstomkodingskretser 228, 230,

232. Det vil legges merke til at hver av omkodingskretsene mottar styresignaler fra dekoderen 210 og datasignaler fra tastaturet 13 0. Derrsom det f.eks. har blitt beordret en tvungen

lengde, aktiverer dekoderen 210 omkodingskretsen 222 for tvungen lengde og den ønskete tekstlinjelengde entres som. data fra tastaturet 130 i parameterlageret 176. Under maskinoperasjonens data-inngangsdel blir tvungen-lengde-data utelukkende lagret i lagerenheten og ingen modifikasjon av tekstdata, dersom slike entres, finner sted. På liknende måte blir beordrete høyde-, skråstillings- og hastighetsdata utelukkende omkodet for lagring og frem-tidig bruk etter at en typekommando er mottatt av prosedyren 214 eller alternativt den omsnudde prosedyre 216.

Tekstinngangsfunksjonen og dataflyten blir utført på en måte som avviker fra de umiddelbart ovenfor beskrevne parameter-datainngangssteg. Det utvalgte typesnitt identifiseres ved en passende kode gjennom prosedyren 228, og koden lagres i tekstdatalageret 174. På samme tid vil lager-kartleggerenheten (mapper) (ikke vist) selvfølgelig assosiere lageret 174 med den tilsvarende typesnitt-lagerenhet eller typesnittsegment som begge har en indeks- 192 og massedatadel 194. Mens tekst tastes inn i tastaturet 130, er det bare identifikasjonsdataene i typesnittindeksen 192 som anbringes i tekstdatalageret. I den foretrukne utførelsesform er de data som holdes i indeksen tilstrekkelige til å utføre alle de funksjoner som er knyttet til en innpasse-rutine 218 og rutinen 222 for tvungen lengde, som kan beordres før egentlig skriving av et skilt. Massedataene som angir tegn-strekene i massedatadelen 194 av lageret blir ikke benyttet under datainngangsdelen av skiltfremstillingsoperasjonen.

Innpasse-kommandoen som håndteres i prosedyren 218 krever de mellomrom- og breddedata som ble tatt fra typesnittindeksen og lagret i parameterlageret 176 før utføring av en skilt-plotte-eller -skjæreoperasjon. Innpasse-kommandoen tillater at flere tekstlinjer rettes inn med hverandre langs enten en høyre eller venstre marg eller en midtlinje. Innpasse-algoritmen, som utføres innenfor prosedyren 218 og sørger for disse funksjoner, er vist i fig. 21 og består i en enkel beregning på basis av addisjon og divisjon for å fastsette en innpasningsforskyvning for posisjonering av verktøyhodet 12 og skiltmaterialet M før eller etter genereringen av hver tekstlinje. Innpasningsforskyvningen utgjør halvdelen av en linjelengde og kan bestemmes på grunnlag av summen av alle breddene (W) av de utpekte tegn pluss mellomrommene (2S) plassert foran og etter hvert mellomliggende tegn pluss mellomrommet (Sa) etter utgangstegnet og mellomrommet (Sk) foran det siste tegn. Dersom et overheng er innført i teksten, ville overhengets dimensjoner måtte bli subtrahert fra .summen. Denne sum representerer den totale lengde L av tekstlinjen som skrevet under antakelse av at linjen ikke er tvunget inn i en spesiell linjelengde. I det sistnevnte tilfelle benyttes den sammentrykte eller utvidete lengde istedenfor den normaliserte lengde L.

Lengden L blir deretter delt i to og matevalsen 20, som oppretter basislinjekoordinaten i den viste utførelsesform, energiseres for å forskyve arkmaterialet en halvdel av linjelengden fra en ønsket linjelengde mot begynnelsen av linjen. På dette tidspunkt befinner plotte- eller skjæreverktøyet på verktøyhodet 12 seg ved midtpunktet av tekstlinjen i lagerenheten som enten er i ferd med å bli skåret eller som allerede har blitt skåret. Dersom teksten fremdeles har igjen å bli skåret, trykkes inn-pasningsnøkkelen 154 ifølge fig. 11 inn nok en gang, og matevalsen fører derved arkmaterialet et annet likt inkrement, slik at det kan påbegynnes en plotte- eller skjæreoperasjon, idet tekstlinjen vil bli sentrert ved referanse-midtpunktet.

En annen tekstlinje kan sentreres på den første ved å trykke inn innpasningsnøkkelen 152 igjen etter at teksten har blitt skåret eller plottet og før den annen tekstlinje er entret, hvilket fører materialet tilbake til den sentrerte posisjon i den første tekstlinje. Den annen tekstlinje blir deretter entret og innpasningsnøkkelen 152 presses ned for å forflytte arkmaterialet med en halvpart av den annen linjes lengde. Verktøyhodet 12 kan deretter svinges manuelt på styringene 14, 16 til en annen basislinjeposisjon under den første tekstlinjen, og den annen tekstlinje kan plottes med teksten sentrert under den første linje. Prosessen kan gjentas for så mange tekstlinjer som vil passe inn på båndet av skiltmateriale M.

Innpasningstrekket kan utnyttes til å sørge for høyre-innpasning av fler-linjer ved å presse ned innpasningsnøkkelen to ganger etter at teksten av hver linje har blitt entret men før teksten er plottet eller skåret. Innpasning ved den venstre marg oppnås ved å presse inn innpasningsnøkkelen to ganger etter at teksten av hver linje har blitt skåret eller plottet men før teksten av den neste linje er entret. Under alle omstendigheter gjennomføres innpasning av tekstlinjene ved midten eller margene gjennom anvendelsen av den samme algoritme som vist i fig. 21.

Algoritmen for tvungen lengde som utnyttes av prosedyren (delrutinen) 222 er vist i detalj i fig. 20. Denne.algoritme ut-nytter også de mellomrom- og breddedata som er lagret i tekst-lageret 174 for å bestemme den normaliserte linjelengde L på samme måte som algoritmen i fig. 21. Dessuten divideres den tvungne eller beordrete lengde Lf med den normaliserte lengde L for å fastsette lengdefaktoren ( j— = )F. Denne faktor lagres i parameteret 176 og blir senere utnyttet av dataprosessoren 180 under en skjære- eller plotteoperasjon.

Tekstredigeringsprosedyren 232 fører inn et overheng eller inkrementelt tilbakeslag i tekstlinjen når som helst over-hengs-nøkkelen på tastaturet 130 trykkes ned på en måte som er analog med innsettingen av et mellomrom når mellomroms-typestan-gen presses inn. Overhenget er ekvivalent med et tilbakeslag og subtraherer en inkrementmengde av mellomrom mellom hvilke som helst to bokstaver. Algoritmen innenfor tekstredigeringsprosedyren 232 bringer skjermen 134 til å vise frem to av teksttegnene som operatøren har identifisert gjennom datatastaturet 130 og ønsker posisjonen tettere sammen av estetiske eller andre årsaker. Fig. 19 viser f.eks. navnet DAVID i to former. I den øvre form opptrer navnet slik det vil gjøre med det normale bok-stavmellomrom som er opprettet i typesnittindeksen. Det vil legges merke til at bokstavene A og V synes å ha for stor innbyrdes avstand. Denne illusjon oppstår imidlertid etter som de tilÆøtende sider på bokstavene A og V skråner parallelt med hverandre, hvilket forhold gjør at øyet øker det programmerte mellomrom.

I dette tilfelle er det ønskelig å innføre mellom bokstavene ett eller flere overheng som er representert i den nedre form ifølge fig. 19 ved pilen 238. Overhengstegnet subtraherer et inkrementmellomrom for å anbringe bokstaven V nærmere bokstaven A, og, om ønskes, kan overhengs-nøkkelen trykkes inn et antall ganger for å flytte den annen bokstav av et identifisert par i kontakt med den første bokstav for å danne en dobbelttype, eller to bokstaver kan faktisk anbringes på toppen av hverandre såsom en bindestrek og bokstaven "O" for å danne sammensatte tegn.

Som svar på kommandoer fra prosedyrene 212, 214, 216 og 218, trekker skiltdataprosessoren 180 data fra lagrene 174, 176 og typesnittlagerdelene 192, 194 og frembringer de motorkomman-doer som energiserer servomotorene 80, 86 samt fremkaller relativ bevegelse mellom hodet 12 med verktøyet og skiltmaterialet M.

Et detaljert diagram av skiltdataprosessoren -180 ifølge fig. 15 og dens forbindelser med maskinstyregrensesnittet 178 mellom prosessoren og servomotorene er illustrert i fig. 18. Data fra lagrene 174, 194 entrer en kommandosignalgenerator 250 som sekvensielt genererer absolutte posisjon- og verktøy-kommandoer i overensstemmelse med de lagrete data og tekst og maskinprogrammet skriver, når det prøves, eller innpasningskommandoer beordres av operatøren. Én av maskinprograminstruksjonene 252 som blir benyttet gjentatte ganger under en tekst-manifesterende operasjon innhenter de lagrete teksttegn i lageret 174 i den rekkefølge hvori tegnene forekommer i skiltteksten. En delinstruksjon 254 trekker i sin tur hver av strekene av det innhentede tegn gjennom det avbildete (mapped) lagersystem fra typesnittdatadelen 194. Strekinformasjonen omformes til absolutte posisjoner, innlemmet f.eks. i et 32-bit-kommandoord for hver koordinatakse, og kommandoene blir deretter behandlet sekvensielt gjennom skråstillings-algoritmen 258 som mottar skråningstangent- eller -grad-informasjon fra parameterdatalageret 17 6 som svar på den fikserte skråstillingsinstruksjon 256. Skråstillings-algoritmen utfører en datamodifikasjon på hvert absoluttposisjonsdatapunkt over basislinjen b av teksten som vist i fig. 22, og flytter punktet mot høyre (eller venstre dersom det beordres en negativ skrånings-vinkel) med en strekning som er proporsjonal med punktets avstand over grunnlinjen b og tangenten av skråningsvinkelen t fiksert av maskinoperatøren under datainngangsoperasjonen. Som et resultat skråstilles hvert tegn litt mot høyre (eller venstre for en negativ-stump-vinkel) fra den grunnlinjeposisjon som er etablert ved bredden og mellomrommet ved teksttegnene. Den samlete effekt gir tegnene utseende av kursiv.

Når teksttegnene er modifisert i overensstemmelse med skrå-stillingskommandoene, blir deretter det absolutte data behandlet gjennom en skaleringsalgoritme 260, hvor parametrene for tvungen lengde og beordret høyde fra datalageret 17 6 modifiserer posi-sjonsdataene for å skalere størrelsen på tegnene i samsvar med kommandoene. Når det dreier seg om en tvungen lengde, virker lengdefaktoren F, som er opprettet ved algoritmen i fig. 20,

på absoluttposisjonsdataene og øker eller minsker hver av koordi-

natene i grunnlinjeretningen med tilknytning til matevalsen slik at tekstlinjen passer innenfor den tvungne lengde Lf. Det vil forstås at lengdefaktoren F ikke bare blir anvendt på tegndataene, men også på overhengene og mellomrommene mellom tegn for å frembringe en avpasset ekspansjon eller kontraksjon av linjen fra det første til det siste tegn. Når skiltteksten prøves (nøkkel 160), påføres en annen skaleringsfaktor av algoritmen 260 på så vel den beordrete høyde-som lengdefaktorer for å redusere tekstlinjen proporsjonalt med en normalisert prøvehøyde, f.eks. ca. 25,4 mm. Denne reduksjon gjør at"maskinoperatøren 'kan se over teksten i forminsket målestokk og sløser ikke bort store materialmengder dersom det utføres flere korreksjoner.

Høydejusteringen påføres også i proporsjonalt forhold på hver koordinat perpendikulær på grunnlinjeretningen for å bevare det proporsjonale forhold mellom de forskjellige tegn i teksten som opprettet i det programmerte typesnitt. Høydefaktorene og lengdefaktorene blir imidlertid påført uavhengig av hverandre slik at en samlet forvrengning av det programmerte typesnitt kan fremkalles med ulike skaleringsfaktorer som anvendes for lengde og høyde.

De data som er behandlet av kommandosignalgeneratoren 250 gjennom skråstillings- og skaleringsalgoritmene er absolutte signaler som angir den absolutte posisjon av skjære- eller plotte-verktøyet fra et arbitrærstartpunkt etablert av maskinoperatøren med omkoplerne 92. I tillegg til de absolutte signaler blir det også frembrakt et verktøy-signal av generatoren 250 for å anbringe verktøyet enten dets nedsenkete posisjon i inngrep med materialet eller en oppløftet posisjon ute av inngrep. Det vil forstås at verktøysignalene er en del av den informasjon som er lagret i typedatafilen 194 etter som det frembringes mange

alfanumeriske tegn av maskinen når verktøyet befinner seg nede og når det befinner seg oppe.

Etter at styresignalene har blitt modifisert med passende skråstillings- og skaleringsinformasjon, behandles de gjennom en signalomformer 262 som endrer de absolutte posisjonsdata til inkrementvektorer som angir de egentlige bevegelser av verktøyet og materialet i forhold til hverandre. Inkrementvektorene behandles i en kontur-oppstrekende styreenhet 264 som sikrer at inkrement-kommandoene blir lastet sekvensielt inn i et bufferlager 266. Bufferlageret overfører i sin tur kommandoene etter behov til en hastighetsgenerator 268 som oppretter maskinbevegelseskomman-doer som korrekt profilerer teksttegnene i samsvar med standard servo- og kurvealgoritmer knyttet til verktøyhodet 12 og matevalsen 20. Bevegelseskommandoene behandles gjennom-en dobbelt-bufret inngang 270 til maskinstyregrensesnittet 178. Den dobbelte bufring sikrer at verktøyet og arkmaterialet beveges i forhold til hverandre uten avbrudd i tilførselen av styresignaler til tross for store variasjoner i de ønskete hastigheter og kvanti-teten av data som må behandles for å opprettholde høy resolusjon ved konturene av teksttegnene. Maskinstyregrensesnittet frembringer de servosignaler som påføres drivmotorene 68, 80, 86 i et styresystem i lukket sløyfe omfattende både hastighets- og posisjons -tilbakemelding .

Det er følgelig blitt vist og beskrevet et apparat som tillater at skilttekst kan settes sammen, korrekturleses i en forminsket form og bli tegnet, skåret eller skissert for kalkering i et skiltmateriale med samme posisjonering og mellomrom mellom teksttegnene som ønsket i det endelige produkt (sluttproduktet)

på et uthengsskilt eller annen gjenstand. Apparatet er i stand til å lagre et antall typesnitt i leselagre, og hvert av typesnittene kan aksesseres gjennom et avbildet lagersystem. Apparatet basert på en mikroprosessorutførelse har mange fordeler overfor tidligere kjente systemer, hvor det ble benyttet oppvarmete stanser. Eksempelvis kan det fra et enkelt typesnitt av tegn frembringes flere tegn med forskjellige proporsjoner, størrelser og spesialeffekter såsom skråstilling, mens det ved tidligere kjente maskiner ville kreves ulike stansesett for hver variasjon. Ved å kjøre apparatet én gang med plotteverktøy og igjen med kalkérverktøy, kan det lages et klart og synlig omriss av perforeringene på plottepapir. Apparatet er tydeligvis langt mer kompakt enn stansemaskinene og opptar i én utførelsesform ikke større plass enn en elektrosta-tisk kopieringsmaskin. Apparatet ifølge oppfinnelsen er også i stand til å trykke sammen eller strekke ut en tekstlinje for å

få denne til å passe på et foreskrevet areal. Mellomrommet mellom enkeltteksttegn kan justeres for å gi sluttproduktet et mer estetisk tiltalende utseende, og uttegningsteknikk tillater at ulike tekstlinjer kan sentreres eller innpasses ved enten venstre eller høyre marg. Alle disse funksjoner utføres automatisk, noe som eliminerer den arbeidskrevende uttegningsprosess som var nødven-dig i forbindelse med tidligere kjent utstyr. Ved enkel utvelging

av én bryter eller en annen kan tegnteksten klargjøres i skiltmateriale som ved klebing er festet til et løsgjøringsmellomlegg med enten et direktevisende eller et speilbilde, noe som tidligere nødvendiggjorde to separate stansesett.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med et foretrukket utførelseseksempel, kan det foretas tallrike modifika-sjoner innenfor rammen for oppfinnelsen. Selv om maskinen eksempelvis er omtalt som inneholdende et antall typesnitt i lese-lageret, vil det forstås at en magnetplate- eller hullbåndleser kan installeres i maskinen for å akseptere et ubegrenset antall typesnitt eller utforminger for fremvising i skiltet. Det utskiftbare verktøyhodet er ønskelig for å tillate både korrekturlesing, skjæring og kalkering av et sammensatt skilt. Imidlertid kan det i maskinen installeres et hode for et enkelt formål og som tillater enten plotting, skjæring eller perforering av et skilt.

Claims (12)

1. Apparat for skjæring av en forstørret tekst på et arkmateriale for skilt o.l. som ved klebing er båret pa et underliggende løsgjøringsmellomlegg, omfattende en materialunderstøttelse (20) med en understøttelsesflate for å holde arkmaterialet (M) under skjæreoperasjoner, idet arkmaterialet fremføres ved hjelp av en første drivmotor (80) en verktøyvogn (12) som er anordnet ved understøttelsen (20) og som ved hjelp av en andre drivmotor (86) er bevegelig i en retning på tvers i forhold til materialet, et skjæreverktøy (50,120,121), en verktøyunderstøttelse (60) som er bevegelig på verktøy-vognen mellom en løftet og senket posisjon i forhold til under-støttelsen (20) og som har montert et verktøy for opptagelse av det utskiftbare skjæreverktøy for bevegelse sammen med under-støttelsen mellom de løftede og senkede posisjoner i forhold til valsens overflate samt til og bort fra arbeidsstilling med arkmaterialet (M) på understøttelsen (20), en løftemotor (68) forbundet med verktøyunderstøttelsen (60) for å bevege understøttelsen og skjæreverktøyet mellom de løftede og senkede posisjoner for å danne skjærende inngrep med eller frigjøres fra arkmaterialet, karakterisert ved at materialunderstøttelsen omfatter en roterbar valse (20) som har en rotasjonsakse som forløper i en retning på tvers av arkmaterialets (M) bevegelsesretning og en sylindrisk flate for å frembringe en anleggsstilling mot materialet og som omslutter valsens akse hvorover en fleksibel lengde av arkmaterialet (M), som er festet til løsgjøringsmellomlegget (L), beveges under skjæreoperasjoner for å fremstille tegnene av en bestemt størrelse, at arkmaterialet (M) skal lokaliseres slik at løsgjørings-mellomlegget (L) vender mot valsen, at verktøyvognen (12) er lokalisert slik at skjæreverktøyet (50,120,121) skjærer i materialet (M) i et område av materialet som er oppspent av valsen (20) og som er bøyet til samme krumning som valsen, og apparatet omfatter en mekanisme for å begrense gjennom-skjærningen av arkmaterialet, slik at det underliggende løsgjør-ingsmellomlegg (L) ikke gjennomskjæres.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skjæreverktøyet omfatter en oppvarmet nål (50), verk-tøyunderstøttelsen (60) omfatter en holderdel som kan holde den oppvarmede nål og en markør utskiftbart langs en felles verktøy-akse (64) som er vinkelrett på valsens akse.

3. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at verktøyunderstøttelsen (60) omfatter en lettvekts-plattf orm forbundet med verktøyvognen ved hjelp av et hengsel (62) som har en hengselakse som forløper i en retning vinkelrett på den felles verktøyakse (64) idet den oppvarmede nål (50) er anordnet på lettvekts-plattformen langs den felles akse for å ligge an mot og skjære gjennom en tynn termoplastisk markørfilm (M) som vedheftende er festet til et papirmellomlegg (L), uten å skjære i mellomlegget.

4. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at løftemotoren (68) omfatter en roterbar kam (66) i forbindelse med verktøyunderstøttelsen (60) for å bevege under-støttelsen mellom de løftede og senkede posisjoner.

5. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skjæreverktøyet omfatter et knivblad-skjæreverktøy (120) som utskiftbart kan monteres langs en felles verktøyakse (64) i verktøyunderstøttelsen idet bladet er innrettet til å rotere rundt aksen, som er vinkelrett på valsens rotasjonsretning og verktøyvognens bevegelsesretning.

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at knivbladskjæreverktøyet (120) er anbrakt for styrt orientering rundt den felles verktøyakse (64) og en orienterings-drivmotor (125) er forbundet med bladet for å styre bladets orientering.

7. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at et kalkeringsverktøy er montert utskiftbart med skjæreverktøyet i verktøyunderstøttelsens (60) nedre del for å perforere arkmaterialet.

8. Apparat for skjæring av en tekst i et arkmateriale i samsvar med krav 1, hvor motorstyreenheter (80,86) kan bevege arkmaterialet og skjæreverktøyet (50,120,121) i forhold til hverandre ettersom verktøyet skjærer hvert skiltteksttegn i arkmaterialet, et lager (182) er forbundet med motorstyreenhetene for lagring av vektorer og andre data som definerer typesnitt av teksttegnene for å styre den relative bevegelse mellom skjære-verktøyet og arkmaterialet under skjæreoperasjonen, en tekstvelger (130,132) kan velge teksttegnene i lageret og tegnarrangementet av den tekst som skal skjæres i arkmaterialet, karakterisert ved at tekstvelgeren omfatter et tastbord (13 0) som har nøkler som samsvarer med teksttegnene definert i typesnittet i lageranordningen og et tilknyttet grensesnitt (170) for lagring av nøkkeltegnene som danner et tegn i lagerets tekstparti (174) og lageret (182) omfatter i teksttegnenes typesnitt en indeksdel (192) som definerer en tilbaketrinns-vektor idet tastbordets tekstinngang omfatter en korresponderende indeksnøkkel (158).

9. Apparat i samsvar med krav 8, karakterisert ved at motorstyreenhetene for bevegelse av materialet og skjæreverktøyet i forhold til hverandre omfatter en funksjonsstyreenhet med en første styreenhet (230) som gjør det mulig å avsette teksten uten bevegelse av arkmaterialet og skjæreverk-tøyet i forhold til hverandre, og en andre styreenhet (214) som gjør det mulig å bevege arkmaterialet og skjæreverktøyet i forhold til hverandre i forhold til den tekst som avsettes.

10. Apparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved funksjonsstyreenheter (154,218) for under funksjonsstyringen å forskyve skjæreverktøyet og arkmaterialet i forhold til hverandre i forhold til lengden av en tekstlinje for å sentralregulere flere linjer.

11. Apparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved at en redigeringsstyreenhet (158,232) i funksjonsstyreenheten gjør det mulig å redusere en programmert adskillelse av to teksttegn.

12. Apparat i samsvar med krav 8, karakterisert ved at tekstvelgeren innbefatter en dataprosessor (180) med, en begrenset logisk adressekapasitet, og at lagerenheten omfatter en avbildet lagerenhet med en lageravbildingsenhet (mapper) (191,193) som aksesserer adresserbare lagerenheter (182- 186) med et større antall adresser enn adressekapasiteten for dataprosessoren i tekstvelgeren, hvilken avbildete lagerenhet inneholder typesnittdata i både en masselagerdel (194), som inneholder detaljerte data som angir tegnene, og en indeksdel (192) som identifiserer adressene i masselagerdelen.