NO168974B - Platedrev-styreinnretning og fremgangsmaate for registrering og/eller gjengivelse av digitale data - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en platedrev-styreinnretning for registrering og/eller gjengivelse av digitale data langs et registreringsspor på en magnetplate, hvilken innretning omfatter en kretsanordning for utlesing og/eller innskriving av de digitale data fra og/eller på magnetplaten via en magnetisk omvandler, idet kretsanordningen omfatter en bufferlageranordning for lagring av de digitale data og en direktelager-atkomst-styreenhet for overføring av de digitale data mellom bufferlageranordningen og en ytre anordning.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for registrering og/eller gjengivelse av digitale data på en roterende magnetplate under den betingelse at adressedata til de digitale data gjøres ikke-fortløpende i forhold til en opprinnelig tidssekvens av disse, ved å tilføye feilkorreksjonsbiter til de digitale data og ved å omordne de digitale data, idet et bufferlager er anordnet mellom den roterende magnetplate og en ytre anordning.

En innretning som i hovedsaken er av ovennevnte type, er kjent fra US patentskrift 4 494 157. Dette patentskrift viser en platedrev-styreinnretning som omfatter en kretsanordning for utlesing og/eller innskriving av digitale data fra og/eller på en magnetplate via en magnetisk omvandler, og en bufferlageranordning som er tilkoplet til kretsanordningen for lagring og omordning av de digitale data som skal innskrives på magnetplaten eller utleses fra denne.

NO utlegningsskrift 162 000 viser en liknende kretsanordning for omordning av digitale data som skal innskrives på eller utleses fra en databærer.

En 8-tommers eller 5,25-tommers diskett er standar-disert i sitt format, og nesten alle platedrivanordninger eller platedrev drives under det standardiserte format. Som et resultat av dette er det meget vanskelig å benytte pioner-teknologi for å realisere registrering og/eller gjengivelse med høyere tetthet i systemet ifølge den kjente teknikk. Da videre rotasjonshastigheten av en magnetplate som er innarbei-det i diskettsystemet ifølge den kjente teknikk, vanligvis er 300 eller 600 omdr. pr. minutt, er det umulig å registrere og/eller gjengi et analogt videosignal i sann tid. Dersom videosignalet er digitalisert, kan det registreres og/eller gjengis, men én diskett er i høyden i stand til å registrere bare én stillbilde-videoinformasjon for sin oppbevaringsom-slagsstørrelse på 8 eller 5,25 tommer. I tillegg til en A/D(analog/digital)-omformer og en D/A(digital/analog)-om-former kreves dessuten et rammelager (frame memory), slik at et totalt system derfor blir meget kostbart og stort i stør-relse.

Det er følgelig ikke praktisk å benytte diskettsystemet ifølge den kjente teknikk til å registrere og/eller gjengi videosignaler.

En elektronisk stillbildekamerakonferanse i Japan foreslo derfor en 2-tommers diskett som registreringsmedium for et elektronisk stillbildekamera. Fig. 1 viser en skjema-, tisk fremstilling av en sådan 2-tommers diskett og illustrerer en generell konstruksjon av denne.

På fig. 1 betegner henvisningstallet 1 generelt

en foreslått diskett, og henvisningstallet 2 betegner en magnetplate som er innlagt i disketten 1. Magnetplaten 2

er 47 mm i diameter og 40 ym i tykkelse og er i sitt sentrale parti forsynt med en senterkjerne 3 til hvilken spindelen i en drivmekanisme er tilkoplet. Senterkjernen 3 er forsynt med en magnetstykkedel 4 som bestemmer en rotasjonsstilling når magnetplaten 2 roterer.

Henvisningstallet 5 betegner et oppbevarings-omslag for magnetplaten 2. Dette omslag 5 er 60 x 54 x 3,6 mm i størrelse og opptar magnetplaten 2 i fritt roter-bar tilstand. Omslaget 5 omfatter en sentral åpning 5A

for gjennom denne å avdekke senterkjernen 3 og magnetstykkedelen 4 mot utsiden. Omslaget 5 er videre forsynt med en ytterligere åpning 5B gjennom hvilken et magnethode (ikke vist) kommer i kontakt med magnetplaten 2 ved registrering og/eller gjengivelse. Når disketten 1 ikke er i bruk, er åpningen 5B lukket av en glidbar, støvtett klaff eller lukker 6. Henvisningstallet 7 betegner et tellehjul for å indikere det antall bilder som er tatt av et elektronisk kamera, og henvisningstallet 8 betegner en flikdel for å hindre tilfeldig, utilsiktet registrering. Flikdelen 8 er fjernet når registrering er hindret.

Ved registrering kan 50 magnetspor dannes kon-sentrisk på den ene overflate av magnetplaten 2, og det ytterste spor er representert som det første spor og det innerste spor er representert som det femtiende spor. Hver sporbredde er 60 ym, og beskyttelsesbåndbredden mellom de respektive spor er 40 ym.

Ved tagning av et bilde roteres magnetplaten 2

med 3600 omdr. pr. minutt (delbildefrekvens), og et fargevideosignal på ett delbilde (field) som er oppnådd fra det elektroniske kamera, registreres på hvert spor av magnetplaten 2. I dette tilfelle er det fargevideosignal som skal registreres, som vist på fig. 2. Idet det henvises til fig.

2, frekvensmoduleres et luminanssignal Sy til et frekvensmodulert signal Sf hvor synktoppnivået av dette signal er

6 MHz og hvitt-toppnivået 7,5 MHz. Når det gjelder krominanssignalet, dannes et linjefølge-fargesignal Sc

som består av et frekvensmodulert signal (med en senter-frekvens på 1,2 MHz) ved hjelp av et rødt fargedifferanse-signal, og et frekvensmodulert signal (med en senterfre-kvens på 1,3 MHz) ved hjelp av et blått fargedifferanse-signal. Et signal Sa som oppnås ved å addere det frekvensmodulerte fargesignal Sc og det frekvensmodulerte luminanssignal Sy, registreres på magnetplaten 2.

Slik som beskrevet foran, har den på fig. 5

viste diskett 1 en riktig størrelse, funksjon eller egenskap som et registreringsmedium for de 50 stillbilde-fargevideobilder.

Da imidlertid disketten 1 først er standarisert

for å registrere og/eller gjengi det analoge fargevideosignal som angitt foran, kan den ikke lettvint håndtere digitale data. Dersom for eksempel digitale data omformes til et kvasi-videosignal og deretter registreres på disketten 1 på samme måte som en audio-PCM(pulskodemodulasjon)-prosessor for en videobåndspiller (VTR = video tape recorder), er disketten 1 liten med hensyn til lagerkapasitet for de opprinnelige digitale data, og det eksisterer også mange problemer, såsom datakompatibilitet med en eksistererende 8- eller 5,25-tommers diskett.

Alternativt kan det overveies at når fargevideosignalet registreres på eller gjengis fra disketten 1, utføres dette i overensstemmelse med ovennevnte format,

mens det utføres i overensstemmelse med formatet til disketten ifølge den kjente teknikk når de digitale data registreres på eller gjengis fra disketten. I dette tilfelle, når disketten 1 betraktes ut fra videosignalet, er det imidlertid en meget høy registreringstetthet, mens det er en lav registreringstetthet når den betraktes ut fra de digitale data, og disketten 1 utnyttes således ikke effektivt.

Når videosignalet og de digitale data registreres

på eller gjengis fra en diskett 1 mens de er blandet, er begge signaler i høy grad forskjellige med hensyn til opp-tatte bånd og egenskaper, slik at det blir vanskelig å registrere og gjengi videosignalet og de digitale data sammen under optimal tilstand i betraktning av en elektromagnetisk omvandleregenskap, en magnethode-plate-kontakttil-stand osv. Når videre videosignalet og de digitale data registreres og/eller gjengis mens de er blandet, må driven-heten for rotasjon av disketten 1 roteres med 300 (600) omdr. pr. minutt i tilfelle av digitale data, og 3600 omdr. pr. minutt i tilfelle av et videosignal, slik at når omdreinings-hastigheten av disketten 1 endres selektivt, eksisterer det problemer, f.eks. at det blir umulig å skaffe tilgang til disketten 1 i flere sekunder inntil servoen er stabilisert, at fremstillingsomkostningene blir øket osv.

Det kan derfor overveies at disketten 1 benytter følgende format for å bli i stand til å registrere og gjengi også de digitale data på riktig måte.

På fig. 3A betegner henvisningstallet 2T det ene

av sporene på magnetplaten 2. Dette spor 2T er likt inndelt i fire intervaller på 90° i sin omkretsretning, med magnetstykkedelen 4 som referanse. Hvert av de inndelte,

fire intervaller kalles en blokk BLCK, og blokken for det intervall som inneholder magriétstykkedelen 4, er representert som blokk 0, og de etterfølgende tre blokker er representert som henholdsvis blokken 1, blokken 2 og blokken 3.

Som vist på fig. 3B, er et intervall på 4° i

hver blokk BLCK fra dennes begynnelse representert som et åpnings- eller mellomromsintervall GAP som gir en margin ved utlesing og innskriving. Et etterfølgende intervall på 1° er representert som et pulstogintervall BRST. I dette tilfelle svarer sentrum av mellomromsinter-vallet GAP i blokken 0 til stillingen av magnetstykkedelen 4. Pulstogintervallet BRST er et intervall i hvilket det registreres og/eller gjengis et pulstogsignal BRST som tjener som

i) et innledningssignal,

ii) et signal som indikerer en registreringstetthet av det registrerte signal, og

iii) et flaggsignal som indikerer at et registrert signal er et digitalt signal.

Pulstogintervallet BRST er etterfulgt av et intervall for et indekssignal INDX. Som vist på fig. 3C, består indekssignalet INDX i dette tilfelle av et flaggsignal FLAG på 8 biter, et adressesignal IADR på 8 biter,

et reservert signal RSVD på 40 biter og et kontrollsignal ICRC på 8 biter. Flaggsignalet FLAG kan indikere hvorvidt det spor 2T som blokken BLCK tilhører, er dårlig eller ikke, eller hvorvidt sporet 2T er slettet, eller ikke, osv. Adressesignalet IADR skal indikere nummeret (1 til 50) på sporet 2T og nummeret (0 til 3) på blokken BLCK, og kontrollsignalet ICRC er en CRC-kode (cyclic redundancy check code) for flaggsignalet FLAG, adressesignalet IADR og det reserverte signal RSVD.

Et intervall som følger etter indeksintervallet INDX, er likt inndelt i 128 intervaller, og et signal som kalles ramme (frame) FRM, registreres på eller gjengis fra hvert av disse intervaller.

Dette innebærer, som vist på fig. 3D, at en ramme FRM fra sin begynnelse fortløpende inneholder et ramme-synkro-niseringssignal SYNC på 8 biter, et ramme-adressesignal FADR på 16 biter, et kontrollsignal FCRC på 8 biter, en datablokk DATA på 16 "bytes" eller bitgrupper (én bitgruppe = 8 biter), redundans- eller paritetsdata PRTY på 4 bitgrupper, en ytterligere digital datablokk DATA på 16 bitgrupper og ytterligere redundans- eller paritetsdata PRTY på 4 bitgrupper. I dette tilfelle er kontrollsignalet FCRC en CRC-kode for ramme-adressesignalet FADR. Datablokken DATA er de opprinnelige data til hvilke det må skaffes tilgang ved hjelp av en vertsdatamaskin eller vertsinnretning, og disse data DATA er innfelt innenfor en periode av digitale data i én blokk BLCK. De redundante data PRTY er paritetsdata Cj. og C2 som genereres ved hjelp av "Reed Solomon"-kodingsmetoden som en har minimumsav-stand 5 for digitale data i én blokk (32 bitgrupper x 128 rammer).

Kapasitetene for digitale data for én blokk BLCK, ett spor 2T og én plate 1 er følgelig som følger: Én blokk: 4096 bitgrupper (= 32 bitgrupper x 128

rammer),

ett spor: 16 K bitgrupper (= 4096 bitgrupper x 4

blokker), og

én plate: 800 K bitgrupper (=16 K bitgrupper x 50

spor).

Antallet av biter i én ramme FRM og én blokk BLCK er som følger: Én ramme: 352 biter (8+16+8 biter + (16 + 4 bit grupper ) x 8 biter x 2 rammer), og

én blokk (bare indeksintervall og rammeintervall):

45120 biter (= 352 biter x 128 rammer).

I praksis, når det digitale signal registreres på eller gjengis fra platen 1, må imidlertid en DS-verdi (digital sum value) være liten, og en Tmin (minimumslengde mellom overganger)/Tmaks (maksimumslengde mellom overganger) må

være liten, mens en Tw (vindusmargin) må være stor. Bare de foran omtalte digitale signaler utsettes således for en 8/10(åtte-til-ti)-omforming med Tmaks = 4T, og registreres deretter på platen 1. Ved registrering utsettes signalene for en omvendt omforming og utsettes deretter for den etterfølgende, iboende signalbehandling.

Når det dreier seg om den foran beskrevne data-tetthet, multipliseres følgelig det praktiske antall av biter i platen 1 med 10/8 og presenteres som:

Én ramme: 440 kanalbiter, og

én blokk (bare indeksintervallet og rammeinterval-let): 56400 kanalbiter.

Antallet av biter i hele intervallet på én blokk svarer således til 59719 kanalbiter (« 56400 kanalbiter x 90°/85°). Da lengden av hvert intervall i praksis er anvist ved antallet av kanalbiter slik som foran omtalt, er den totale lengde av rammeintervallene noe kortere enn 85°.

Den bithastighet med hvilken platen 1 gis tilgang ved hjelp av det digitale signal (signal etter at det er omformet ved hjelp av 8/10-omforming), presenteres følgelig som

14,32 M bits/s (« 59719 biter x 4 blokker x delbildefrekvens), og én bit svarer til 69,8 nano-sekunder (« 1/14,32 M bits).

Ifølge det format som er vist på fig. 3 kan digitale data på 800 K bitgrupper slik som foran beskrevet innskrives på eller utleses fra disketten 1 med 2-tommers størrelse, og denne kapasitet er mer enn det dobbelte av kapasiteten (320 K bitgrupper) til den 5,25-tommers diskett ifølge den kjente teknikk. Denne 2-tommers diskett 1 har således en stor kapasitet på tross av sin lille størrelse.

Når fargevideosignalet og de digitale data registreres på eller gjengis fra platen 1 mens de er blandet, blir begge signaler som skal registreres på eller gjengis fra platen 2, - da platen 2 roteres med samme omdreinings-tall som når det dreier seg om en fargevideosignalregi-strering -, like i frekvensspektrum osv., slik at de kan registreres på eller gjengis fra platen 2 under den opti-male tilstand, f.eks. med hensyn til den elektromagnetiske omformingsegenskap, kontakttilstanden med et magnethode og liknende. Selv når de to signaler registreres på eller gjengis fra platen 2 mens de er blandet, er det videre ikke nødvendig, da omdreiningstallet for platen 2 ikke veksles, å skaffe ekstra tid til å omkople servokretsen,

og således kan de to signaler selektivt benyttes umiddel-bart. Da dessuten omdreiningstallet for platen 2 er eget,

og en sådan mekanisme som et elektromagnetisk omvandler-system eller liknende er eget med hensyn til egenskap og funksjon, er dette fordelaktig sett fra en pris-synsvinkel.

Selv om disketten 1 på fig. er beregnet for det analoge signal slik som omtalt foran, kan disketten 1, dersom formatet på fig. 3 anvendes på denne, oppnå en ny virk-

ning som diskett for den neste generasjon.

Når det dreier seg om disketten ifølge den

kjente teknikk, utføres forresten dataoverføringen mellom denne og periferianordningene direkte med en hastighet som er bestemt av platens omdreiningshastighet uten å

benytte et bufferlager derimellom. Videre er data tildelt på disketten slik at data innleses på eller utlses fra disketten i en sektorenhet, idet dennes adressedata gjøres fortløpende. Tidsrekkefølgen for de data som registreres på disketten, er med andre ord kontinuerlig i forhold til den opprinnelige tidsrekkefølge.

I ovennevnte diskett av den neste generasjon kreves imidlertid høyere overføringshastighet da den digitale, magnetiske registrering får høyere tetthet. Da videre dataene forsynes med en redundant bit for feilkorreksjon og omordnes ved innfelling, blir tidsrekkefølgen for de resulterende data ikke-suksessiv for den opprinnelige tidsrekkefølge på disketten. Som et resultat av dette kan disketten ikke forbindes med periferianordningene i denne tilstand.

Det kan derfor overveies å anbringe et bufferlager mellom disketten og periferianordningene. Dersom imidlertid dataene med den datatildeling som svarer til det registrerte mønster på disketten, innskrives i eller utleses fra bufferlageret slik som de er, er den logiske dataadresse slik den ses fra periferianordningene, ikke kontinuerlig. Når dataene overføres på DMA-måte (DMA = direct memory access) for å overføre dataene med høy hastighet, blir følgelig dataadressen, da dataene må over-

føres med sin adresse fortløpende, ikke tilpasset til bufferlageret, og dataene kan derfor ikke overføres med høy hastighet.

For å overvinne den foran omtalte mangel, kan

det overveies at dataene i bufferlageret - ved registrering etter tilføyelse av paritetsdataene og C2 og ved gjengivelse etter feilkorreksjonsprosessen - omordnes slik at dataene lagres i bufferlageret med sin adresse suksessiv . for den opprinnelige tidsrekkefølge. Dette krever imidler-

tid ekstra lagerkapasitet og en omformingstid for omordning av dataene, hvilket ikke er å foretrekke.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en styreinnretning for platedrev for innspilling og/eller gjengivelse av digitale data, og som klarer en betydelig høyere overføringshastighet enn kjente anordninger ved direkte over-føring av digitale data fra en diskett til en ytre anordning.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en styreinnretning som tillater en betydelig øket pakningstetthet ved den digitale, magnetiske innspilling.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en platedrev-styreinnretning av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de digitale data omfatter i det minste virkelige data og feilkontrolldata som skal anordnes vekselvis langs registreringssporet og skal lagres i separate områder av bufferlageranordningen, og at innretningen omfatter

en feilkorreksjons-kodingsanordning for generering av feilkontrolldataene basert på de virkelige data som over-føres fra den ytre anordning til bufferlageranordningen,

en feilkorreksjons-dekodingsanordning for feilkor-rigering av de virkelige data som utleses fra det nevnte spor på magnetplaten, på basis av feilkontrolldataene, og

en adresseomformingsanordning for tilordning av bufferlageranordningens adresser på ikke-fortløpende måte betraktet fra det registrerte mønster på det nevnte spor på platen, men på fortløpende måte betraktet fra den ytre anordning.

Videre er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at bufferlageret har en kapasitet som er i stand til å fullføre omordningen av de digitale data,

at de digitale data tildeles til bufferlageret slik at virkelige data og feilkorreksjonsbitene lagres i respektive, forskjellige lagerområder av bufferlageret, og

at adressedata omformes ved innskriving eller utlesing av de digitale data fra bufferlageret, for å tildele adressedataene slik at adressedataene blir ikke-fortløpende slik de betraktes fra et registrert mønster på magnetplaten,

og fortløpende slik de betraktes fra den ytre anordning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det føl-gende ved hjelp av utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der like deler er betegnet med like hen-visningstall, og der fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av en diskett ifølge den kjente teknikk og illustrerer den totale konstruksjon av denne, fig. 2 er et bølgeform-diagram som viser et eksempel på et fargesignal som er registrert på disketten på fig. 1, fig. 3A - 3D viser respektive diagrammer som er nyttige for forklaring av et format på disketten, fig. 4 er et system-blokkskjerna som viser en utførelse av en platedrev-styreinnretning ifølge oppfinnelsen, og fig. 5 viser et diagram som er nyttig for forklaring av en hoveddel av blokkskjemaet.

En utførelse av platedrev-styreinnretningen ifølge oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvisning til tegningene. Fig. 4 er et blokkskjema som viser en utførelse av platedrev-styreinnretningen ifølge oppfinnelsen som er et tilfelle i hvilket digitale data registreres på og/eller gjengis fra den- forannevnte diskett av den neste generasjon.

På fig. 4 er et magnethode 10 vist å innskrive data på den roterende magnetplate 2 (fig. 1) og å utlese data fra denne, og et direktelager (RAM) 20 er tilpasset til å tjene som bufferlager. En vertsdatamaskin 30 er vist som en periferianordning. Da dataene som tidligere bemerket er innfelt, hvilket fullføres i én blokk BLCK,

og er forsynt med den redundante bit, blir det som RAM-lager 20 benyttet et lager som har en slik kapasitet at det er i stand til å. lagre data av minst én blokk BLCK.

Som vist på fig. 5, er videre lageradresser tilordnet

slik at rene data DATA og paritetsdataene C^ og C2 lagres i forskjellige områrder av bufferlageret.

Det er tilveiebrakt en DMA-styreenhet 51 (dvs.

en styreenhet for direkte lagertilgang = Direct Memory Access) som frembringer fortløpende adressedata. Disse fortløpende adressedata avgis til vertsdatamaskinens 30 adressebuss og tilføres til RAM-lagerets 20 adresseterminal ADRS via en velger 52.

En teller 53 er innrettet til å telle klokkepul-ser CK som tilføres til denne, og frembringer fortløpende adressedata. De fortløpende adressedata fra denne teller 53 tilføres til og omformes ved hjelp av en adressedata-omformingskrets 54, slik at de svarer til de innfelte adressedata. De omformede adressedata tilføres via velgeren 52 til RAM-lagerets 20 adresseterminal ADRS.

Det er anordnet en velger 55 som selektivt til-fører dataene DATA til hver del av systemet.

Det er anordnet en feilkorrigeringskoder 56 som danner paritetsdataene og C2 ut fra dataene DATA ved registrering, og det er videre anordnet en feilkorrige-ringsdekoder 57 som utfører feilkorreksjonen ved benyttelse av paritetsdataene og C2 ved gjengivelse.

En signalbehandlingskrets 58 utfører omformingen i form av seriedata til parallelldata, åtte-til-ti (8/10)-omforming og den omvendte omforming. Henvisningstallet 59 betegner en innspillings- og avspillingsforsterker.

Virkemåten av det foran beskrevne system skal

beskrives i det følgende.

Først skal systemets registreringsmodus beskrives. De rene data i én blokk tilføres via databussen fra vertsdatamaskinen 30 og via velgeren 55 til RAM 20. Ved dette tidspunkt tilføres de fortløpende adressedata fra DMA-styreenheten 51 via velgeren 52 til RAM 20. I RAM 20 lagres således de rene data med sin opprinnelige tidsrekkefølge uforandret og i fortløpende tilstand på lagerets fortløpende adresse i et datalagerområde 20D

som er vist på fig. 5. Når alle de rene data i en blokk er lagret i RAM 20, danner feilkorrigeringskoderen 56 paritetsdataverdien C2 ut fra disse data, og denne paritetsdataverdi C2 lagres i et lagerområde 20C2 i RAM 20 idet den gjøres fortløpende.

I overensstemmelse med de omformede adressedata fra adresseomformingskretseen 54 utleses de rene data og paritetsdataverdien C2 fra RAM 2 0 i den utleveringsorden som svarer til det registrerte mønster på platen, forsynes med paritetsdataverdien C1 i feilkorrigeringskoderen

56 og tilføres deretter til signalbehandlingskretsen 58.

I signalbehandlingskretsen 58 utføres 8/10-omformingen,

og parallelldata omformes til seriedata som deretter mates via innspillings- og avspillingsforsterkeren 59 til magnethodet 10 ved hjelp av hvilket dataene registreres på magnetplatens 2 spor 2T i det parti av dette som svarer til intervallet på 90°, f.eks. blokken 0.

Etter at utlesningen av én blokk av data fra RAM

20 er avsluttet, blir de rene data i eh etterfølgende blokk som reaksjon på et skriveanmodningssignal tilført fra vertsdatamaskinen 30 til RAM 20, og de rene data i én blokk forsynes deretter med paritetsdataene og C2,

innfelt på nøyaktig samme måte som ved den foran omtalte operasjon, og registreres deretter på magnetplatens 2 spor 2T i det parti av dette som svarer til det etterfølgende intervall på 90°, f.eks. blokken 1. Etter at registre-ringen av dataene i fire blokker er avsluttet, registreres dataene på et annet spor på liknende måte.

Selv om det i denne utførelse av lagerområdet av RAM-lageret 20 ved registrering ikke benyttes noe område 20^ for paritetsdataverdien Clf er det mulig at etter at den genererte paritetsdataverdi Cx kan være lagret én gang i dette område 20CX, kan dataene DATA og paritetsdataene C\ og C2 utleses fra RAM 20 i rekkefølgen for de registrerte mønstre.

I avspillingsmodusen, når magnethodet 10 følger sporet 2T, uttrekkes data fra magnethodets 10 utganger ved hver blokk svarende til intervallet på 9 0°, og behandles deretter på følgende måte.

De uttrukne data tilføres nærmere bestemt via forsterkeren 59 til signalbehandlingskretsen 58 i hvilken de omformes fra 10-bits data til 8-bits data og serie-dataene omformes til 8-bits parallelldata. Parallell-dataene tilføres via velgeren 55 til RAM 20 og lagres i RAM 20 slik at dataene DATA og paritetsdataene C1 og C2 lagres i respektive lagerområder 20D, 20C^ og 20C2 i overensstemmelse med adressedataene svarende til innfel-lingen ved registrering. Med andre ord lagres dataene i

RAM 20 slik at datarekken fordelt ved hjelp av adressedataene fra adressedataomformingskretsen 54 blir den fortløpende datarekke.

Når alle data i én blokk er innskrevet i RAM 20

i overensstemmelse med adressedataene fra adresseomformings-kretsen 54, korrigeres dataene DATA i RAM 20 med hensyn til feil ved hjelp av paritetsdataene og C2 ved hjelp av feilkorrigeringsdekoderen 57, og innskrives deretter på nytt i RAM 20. Til slutt lagres de feilkorrigerte data DATA i RAM 20.

Når således dataene DATA alle er lagret i RAM

20 i den fortløpende orden av den opprinnelige tidsrekke-følge og adressene er fortløpende, returneres et signal READY til DMA-styreenheten 51, databussen avstenges fra vertsdatamaskinens 30 CPU eller sentralenhet, og dataene DATA som er lagret i RAM 20 overføres på DMA-måte til periferianordningen i overensstemmelse med DMA-styreen-hetens 51 styring.

Når signalet READY returneres til vertsdatamaskinen 30, blir inn/ut-overføringen til denne vertsdatamaskin 30 selvsagt mulig.

Slik som foran angitt, er ikke bare bufferlageret

anordnet mellom magnetplaten og periferianordningen, men også når dataene innleses i bufferlageret eller utleses fra dette, utføres adresseomformingen slik at adressene er tildelt slik at de er ikke-suksessive sett fra platen, men suksessive sett fra periferianordningen. Det er følgelig ikke nødvendig å utføre adresseomformingen etter feilkorreksjonen og til-føyelsen av paritetsdataene, og den tid som er nødvendig ved sådan omforming kan forkortes, og rammelageret kan redu-seres. Da videre adressen kan behandles som den fort-løpende adresse av periferianordningen, kan denne plate-drevstyreinnretning være egnet for benyttelse i et slikt tilfelle hvor de fortløpende adressedata på samme måte som DMA-overføringsanmodningen genereres fra utsiden.

Da dessuten platedrev-styreinnretningen kan benyttes som den forløpende adresse av periferianordningen, blir det lett å bygge platedrev-styreinnretningen ifølge oppfinnelsen.

Claims (2)

1. Platedrev-styreinnretning for registrering og/eller gjengivelse av digitale data langs et registreringsspor (2T) på en magnetplate (2), hvilken innretning omfatter en kretsanordning for utlesing og/eller innskriving av de digitale data fra og/eller på magnetplaten (2) via en magnetisk omvandler (10), idet kretsanordningen omfatter en bufferlageranordning (20) for lagring av de digitale data og en direktelagerat-komst-styreenhet (51) for overføring av de digitale data mellom bufferiageranordningen (20) og en ytre anordning (30), KARAKTERISERT VED at de digitale data omfatter i det minste virkelige data (DATA) og feilkontrolldata (PRTY) som skal anordnes vekselvis langs registreringssporet (2T) og skal lagres i separate områder (20^, 20C2) av bufferlageranordningen (20), og at innretningen omfatter en feilkorreksjons-kodingsanordning (56) for generering av feilkontrolldataene (PRTY) basert på de virkelige data (DATA) som overføres fra den ytre anordning (30) til bufferlageranordningen (20), en feilkorreksjons-dekodingsanordning (57) for feil-korrigering av de virkelige data (DATA) som utleses fra det nevnte spor (2T) på magnetplaten (2), på basis av feilkontrolldataene (PRTY), og en adresseomformingsanordning (53, 54) for tilordning av bufferlageranordningens (20) adresser på ikke-fort-løpende måte betraktet fra det registrerte mønster på det nevnte spor (2T) på platen (2), men på fortløpende måte betraktet fra den ytre anordning (30).

2. Fremgangsmåte for registrering og/eller gjengivelse av digitale data på en roterende magnetplate (2) under den betingelse at adressedata til de digitale data gjøres ikke-fortløpende i forhold til en opprinnelig tidssekvens av disse, ved å tilføye feilkorreksjonsbiter til de digitale data og ved å omordne de digitale data, idet et bufferlager (20) er anordnet mellom den roterende magnetplate (2) og en ytre anordning (30), KARAKTERISERT VED at bufferlageret (20) har en kapasitet som er i stand til å fullføre omordningen av de digitale data, at de digitale data tildeles til bufferlageret (20) slik at virkelige data og feilkorreksjonsbitene lagres i respektive, forskjellige lagerområder av bufferlageret (20), og at adressedata omformes ved innskriving eller utlesing av de digitale data fra bufferlageret (20), for å tildele adressedataene slik at adressedataene blir ikke-fort-løpende slik de betraktes fra et registrert mønster på magnetplaten (2), og fortløpende slik de betraktes fra den ytre anordning (30).