NO167581B - Ester av en karboksyholdig interpolymer og anvendelse derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår estere av karboksyholdige interpolymerer som er nyttige som stivnepunktsenkende midler i råolje, smøreolje og brennstoffsammensetninger, samt anvendelse derav.

Stivnepunktet for en olje er definert som den laveste temperatur ved hvilken oljen vil la seg helle eller flyte i avkjølt tilstand uten forstyrrelse under spesifiserte betingelser. Problemene som er forbundet med stivnepunkt, gjelder vanligvis råoljer, tungoljer slik som smøreoljer, men den senere økede bruk av destillatbrenseloljer har avslørt lignende problemer selv med disse lettere, mer fluide materialene. Stivnepunktproblemer skyldes vanligvis dannelsen av faste eller halvfaste voksaktige partikler i oljen.

US patenter 3.702.300 og 3.933.761 beskriver karboksyholdige interpolymerer hvori noen av karboksygruppene er forestret, og de gjenværende karboksygruppene er nøytralisert ved omsetning med en polyaminoforbindelse som har en primær eller sekundær aminogruppe og minst en monofunksjonell aminogruppe. Disse patentene angir at slike interpolymerer er nyttige som viskositetsindeksforbedrende midler og antislammidler i smøremiddelsammensetninger og brennstoffer.

US patent 4.284.414 beskriver blandede alkylestere fremstilt ved omsetning av en blanding av to eller flere spesielle enverdige alkoholer med interpolymerer oppnådd fra (i) alfa,beta-umettede dlkarboksylsyrer eller derivater derav, og (ii) vinylaromatiske monomerer med opptil 12 karbonatomer, som er nyttige som modifiserende midler for råoljer.

US patent 3.388.106 bekriver kopolymerer av maleinsyre-forbindelser og monoetylenisk umettede monomerer som kan anvendes som flytforbedrende midler.

US patent 4.518.509 bekriver et flytforbedrende middel for råoljer som omfatter kopolymerer av langkjedede alfa-olefiner med en umettet dikarboksylsyre, anhydrid eller et derivat derav. Kopolymeren kan anvendes alene eller i kombinasjon med en lineær polyetylen av lav molekylvekt.

Selv om mange stivnepunktnedsettende midler har vært foreslått, og mange er tilgjengelige på markedet, gjøres det stadig felles anstrengelser for å finne nye stivnepunktsenkende midler som er mer økonomiske og mer effektive enn de tidligere kjente senkende midler.

Foreliggende oppfinnelse angår nye polymere estere som er nyttige som stivnepunktsenkende midler for råolje, smøreolje og brennstoffsammensetninger, samt additivkonsentrater inneholdende slike estere.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en ester av en karboksyholdig interpolymer, hvor interpolymeren har en RSV (redusert spesifikk viskositet) fra 0,05 til 2, og en utragende karboksylisk estergruppe (A), kjennetegnet ved at estergruppen (A) har minst 8 alifatiske karbonatomer i estergruppen, forutsatt at dersom estergruppen

(A) inneholder mindre enn 28 karbonatomer, så innbefatter interpolymeresteren ytterligere en utragende estergruppe (B), hvor (B) er en karboksylisk estergruppe som har en estergruppe med formelen:

hvor R er en hydrokarbylgruppe med 1-50 karbonatomer, R' er en hydrokarbylgruppe med 1-50 karbonatomer, y er et tall i området fra 0 til 50 forutsatt at både y og z ikke kan være nul 1.

Interpolymeren kan også eventuelt være forestret med en estergruppe (C) som er en karboksylisk estergruppe som ikke har mer enn 7 alifatiske karbonatomer i estergruppen.

Ifølge oppfinnelsen anvendes også den ovenfor definerte foreliggende ester i en mengde på 0,1-90 vekt-# sammen med et vesentlig inert normalt flytende fortynningsmiddel, som et konsentrat.

Videre anvendes ifølge oppfinnelsen en mindre mengde av en ester ifølge oppfinnlsen i en større mengde råolje, brenn-stoff sammensetning eller smøremiddelsammensetning, respektivt, for forbedring av deres flytegenskaper.

Ytterligere anvendes ifølge oppfinnelsen en effektiv mengde av foreliggende ester i et hydrokarbonbasert fluid for forbedring av fluidets flytegenskaper.

Betegnelsen "hydrokarbyl" og beslektede betegnelser slik som "hydrokarbon" benyttes her for å innbefatte vesentlig hydrokarbylgrupper (f.eks. vesentlig hydrokarbyloksy, vesentlig hydrokarbylmerkapto, osv.), samt rene hydrokarbylgrupper. Beskrivelsen av disse grupper som vesentlig hydrokarbyl, betyr at de ikke inneholder noen ikke-hydro-karbylsubstituenter eller ikke-karbonatomer som i betydelig grad påvirker hydrokarbylegenskapene til slike grupper som er relevante for deres anvendelser som her beskrevet.

Eksempler på substituenter som ikke i betydelig grad endrer hydrokarbylegenskapene av den generelle type som tilhører hydrokarbylgruppene i foreliggende oppfinnelse, er følgende: estergrupper (spesielt hydrokarbyloksy slik som fenoksy, benzyloksy, metoksy, n-butoksy, osv., og spesielt alkoksygrupper med opptil ca. 10 karbonatomer ); oksogrupper (f.eks. -o- bindinger i karbonhovedkje-den); nitrogrupper; tioetergrupper (spesielt Ci_iq alkyltioeter ); tiagrupper (f.eks. -S- bindinger i karbonhovedkje-den); karbohydrokarbyloksygrupper (f.eks. hydrokarbyl); sulfonylgrupper (f.eks. hydrokarbyl); sulfinylgrupper (f.eks.

hydrokarbyl).

Listen er ment som rent illustrerende og ikke uttømmende, og utelatelsen av en viss substi tuentklasse er ikke ment å nødvendiggjøre dens utelatelse. Generelt, dersom slike substituenter er til stede, vil det ikke være mer enn 2 for hver 10 karbonatomer i den vesentlige hydrokarbylgruppen og fortrinnsvis ikke mer enn 1 for hver 10 karbonatomer siden dette antall substituenter vanligvis ikke i vesentlig grad vil påvirke hydrokarbylegenskapene til gruppen. Ikke desto mindre vil hydrokarbylgruppene vanligvis være frie for ikke-hydrokarbongrupper p.g.a. økonomiske betraktninger; dvs. de vil være rene hydrokarbylgrupper bestående bare av karbon- og hydrogenatomer.

Den her benyttede betegnelse "lavere" i forbindelse med betegnelser slik som alkyl, alkenyl, alkoksy og lignende, er ment å beskrive slike grupper som inneholder et totale på opptil 7 karbonatomer.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse er molekylvekten til interpolymeren før forestring. Molekylvekten er heri uttrykt i form av den "reduserte spesifikke viskositet" for interpolymerene, hvilket er en anerkjent metode for å uttrykke molekylstørrelen for et polymert materiale. Som benyttet heri, er den reduserte spesifikke viskositet (forkortet som RSV), verdien oppnådde ifølge formelen:

hvor den relative viskositet ved hjelp av et fortynnings-viskometer bestemmes ved måling av viskositeten til en oppløsning av 1 gram av interpolymeren i 100 ml aceton og viskositeten for aceton ved 30°±0,02°C. For beregning med formelen ovenfor Justeres konsentrasjonen til 0,4 gram av interpolymeren pr. 100 ml aceton. En mer detaljert omtale av den reduserte spesifikke viskositet, også kjent som den spesifikke viskositet, samt den sammenheng med den gjennom-snittlige molekylvekten til en interpolymer, er angitt i Paul J. Flory, "Principles of Polymer Chemistry" (1953-utgave) sidene 208 og videre.

Blandinger av to eller flere forenlige (dvs. ikke-reaktive med hverandre) interpolymerer som fremstilles separat, er aktuelle for bruk i forestringsreaksjonen, dersom hver har en RSV som beskrevet ovenfor. Som benyttet heri, refererer således terminologien "interpolymer" til enten en separat fremstilt interpolymer eller en blanding av to eller flere slike interpolymerer. En separat fremstilt interpolymer er en hvori reaktantene og/eller reaksjonsbetingelsene er forskjellig fra fremstillingen av en annen interpolymer. Interpolymerene er kopolymerer, terpolymerer eller andre interpolymerer av (i) minst en alifatisk olefinmonomer eller vinylaromatisk monomer, og (ii) minst en alfa.beta-umettet dikarboksylsyre eller derivat derav. Derivatene av dl-karboksylsyren er derivater som er polymeriserbare med olefinmonomerene eller de vinylaromatiske monomerene (i), og kan som sådan være esterene og anhydridene av syrene. Interpolymerene som er nyttige, har en RSV i området fra 0,05 til 2, fortrinnsvis fra 0,1 til 2, mer foretrukket fra 0,2 til 0,9, og fordelaktig fra 0,35 til 0,7. Molarforholdet for enheter av (i) til (ii) er fra 1:2 til 3:1, fortrinnsvis 1:1.

Oppfinnelsen er et stivnepunktsenkende middel innbefattende en karboksyholdig interpolymer. Hovedtrekkene ved foreliggende oppfinnelse angår følgelig selve interpolymeren og de forskjellige estergruppene på polymeren. Forestringsgruppene (A), (B) og (C) varierer med de spesifikke resulta-ter som er ønsket. F.eks., bruken av langkjedede estergrupper (A) inneholdende 28-100 karboner uten (C), men med eller uten (B), virker spesielt godt med meget voksholdig Utah-råolje med høyt stivnepunkt. Med mindre voksholdige råoljer anvendes en kortere (A)-kjede med 8-30 karbonatomer i kombinasjon med en estergruppe (B) og eventuelt en gruppe (C) slik sådanne grupper er definert nedenfor.

( I ) A Interpolymeren

Egnede alifatiske olefinmonomerer som er nyttige ved fremstillingen av interpolymerene ifølge oppfinnelsen, er mono-olefiner med fra 2 til 30 karbonatomer. Inkludert i denne gruppen er indre olefiner (dvs. hvori den olefiniske umetning ikke er i "1" eller alfa-stillingen) og mono-1-olefinene eller alfa-olefinene. Alfa-olefinene er foretrukket. Eksempler på olefiner omfatter etylen, propylen, 1-tmten, isobuten, 1-penten, 2-metyl-l-buten, 3-metyl-l-buten, 1-heksen, 1-hepten, 1-okten, 1-dodecen, 1-tridecen, 1-tetradecen, 1-pentadecen, 1-heksadecen, 1-heptadecen, 1-okta-decen, 1-nonadecen, 1-eicosen, 1-henicosen, 1-docosen, 1-tetracosen, 1-pentacosen, 1-heksacosen, 1-oktacosen, 1-nonacosen, osv. Kommersielt tilgjengelig alfa-olefin kan også anvendes. Eksempler på alfa-olefinblandinger omfatter <c>15-18 alfa-olef iner , C12-I6 alf aolef iner , C14_1f) alfa-olef iner, Ci4_ig alfaolefiner, Cib- is alfa-olefiner, Ci6_2o alfa-olefiner, C22-28 alfa-olefiner, osv. Ytterligere kan C30+ alfa-olefinfraksjoner slik som de som er tilgjengelige fra Gulf Oil Company under betegnelsen Gulftene, anvendes. Foretrukne olefinmonomerer innbefatter etylen, propylen og 1-buten.

Mono-olefinene kan oppnås fra krakking av paraffinvoks. Vokskrakkingsprosessen gir både like- og oddetall ^ t- 2Q flytende olef iner, hvorav 85-9056 er rettkjedede 1-olefiner. Resten av olefinene fra krakket voks utgjøres av indre olefiner, forgrenede olefiner, diolefiner, aromater og urenheter. Destillasjon av de ^ t- 2Q flytende olefinene oppnådd fra vokskrakkingsprosessen gir fraksjoner (f.eks. ^15-18 alfa-olefiner) som er nyttige ved fremstilling av foreliggende interpolymerer.

Andre mono-olefiner kan oppnås fra etylenkjede-vekstproses-sen. Denne prosess gir rettkjedede liketall-l-olefiner fra en styrt Ziegler-polymerisasjon.

Andre metoder for fremstilling av mono-olefinene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter klorering-dehydrogenering av paraffin og katalytisk dehydrogenering av praffiner.

De ovenfor nevnte metoder for fremstilling av mono-olefiner er velkjente for fagmannen på området, og er beskrevet i detalj under tittelen "Olefins" i Encyclopedia of Chemical Technology, 2. utgave, Kirk and Othmer, Supplement, sidene 632-657, Intercience Publishers, Div. av John Wiley and Son, 1971.

Egnede vinylaromatiske monomerer som kan polymeriseres med nevnte alfa,beta-umettede dikarboksylsyrer eller derivater derav, innbefatter styren og de substituerte styrenene, skjønt andre vinylaromatiske monomerer kan også anvendes. Typen av den vinylaromatiske monomer er normalt ikke et kritisk eller vesentlig trekk ved oppfinnelsen ettersom disse forbindelser primært tjener som en forbindende gruppedel for nevnte alfa,beta-umettede forbindelser ved dannelsen av interpolymerene. De substituerte styrenene omfatter de halogensubstltuerte styrenene (f.eks. alfa-halogenstyrener) og de hydrokarbylsubstituerte styrenene hvori hydrokarbylgruppen har fra 1 til 12 karbonatomer. Eksempler på de hydrokarbylsubstituerte styrenene er alfa-metylstyren, para-tert-butylstyren, alfa-etylstyren og para-laverealkoksy-styren. Blandinger av to eller flere vinylaromatiske monomerer kan benyttes.

Egnede alfa,beta-umettede karboksylsyrer, anhydrider eller laverealkylestere derav som er nyttige ved fremstillingen av interpolymerene, omfatter mono-karboksylsyrer (f.eks. akrylsyre, metakrylsyre, osv.) eller laverealkylestere derav, samt dikarboksylsyrer, anhydrider eller laverealkylestere derav hvori en karbon-til-karbon-dobbeltbinding er i en alfa,beta-stilling til minst en av karboksyfunksjonene (f.eks. itakonsyre, anhydrid eller lavere estere derav) og fortrinnsvis i en alfa.beta-stilling til begge karboksyfunksjonene i alfa,beta-dikarboksylsyren, anhydridet eller den laverealkylesteren derav (f.eks. maleinsyre, anhydrid eller laverealkylestere derav). Normalt vil karboksyfunksjonene i disse forbindelsene være adskilt av opptil 4 karbonatomer, fortrinnsvis 2 karbonatomer.

En klasse av foretrukne alfa.beta-umettede dikarboksylsyrer, anhydrider eller laverealkylestere derav, inkluderer de forbindelser som tilsvarer formlene:

(inkludert de geometriske isomerene derav, dvs. cis og trans) hvor hver R uavhengig er hydrogen; halogen (f.eks. klor, brom eller jod); hydrokarbyl eller halogensubstituert hydrokarbyl med opptil 8 karbonatomer, fortrinnsvis alkyl, alkaryl eller aryl; (fortrinnsvis er minst en R hydrogen); og hver R' er uavhengig hydrogen eller laverealkyl med opptil 7

karbonatomer (f.eks. metyl, etyl, butyl eller heptyl). Disse alfa,beta-umettede dikarboksylsyrene, anhydridene eller alkylestere derav inneholder et totalt karbon-innhold på opptil 25 karbonatomer, normalt opptil 15 karbonatomer. Eksempler inkluderer maleinsyreanhydrid; benzylmaleinsyreanhydrid; klormaleinsyreanhydrid; heptylmaleat; itakonsyreanhydrid; etylfumarat; fumarsyre; mesakonsyre; etylisopropylmaleat; isopropyl-fumarat; heksylmetylmaleat; fenylmaleinsyreanhydrid og lignende. Disse og andre alfa,beta-umettede di-karboksylsyreforbindelser er velkjente innen teknikken.

Maleinsyreanhydrid, maleinsyre og fumarsyre og de laverealkylestere derav er foretrukne. Interpolymerer oppnådd fra blandinger av to eller flere av hvilke som helst av disse kan også anvendes.

Spesielt foretrukne estere i foreliggende oppfinnelse er de av interpolymerene fremstilt ved omsetning av maleinsyre eller anhydridet eller de lavereestere derav med styren. Av disse pesielt foretrukne interpolymerer er de som er fremstilt av maleinsyreanhydrid og styren og har en RSV i området fra 0,2 til 0,10, fortrinnsvis fra 0,35 til 0,7, spesielt nyttige. Av disse sistnevnte foretrukne interpolymerer er kopolymerer av maleinsyreanhydrid og styren med et molarforhold for maleinsyreanhydrid til styren på ca. 1:1 særlig foretrukket. De kan fremstilles ifølge metoder som er kjent innen teknikken, som f.eks. friradikal-initiert (f.eks. ved benzoylperokyd) oppløsningspolymerisasjon. Eksempler på slike egnede interpolymerisasjonsteknikker er beskrevet i US patenter

Disse patenter refereres til med henblikk på deres beskrivelse av fremstillingen av egnede maleinsyreanhydrid- og styren-holdige "interpolymerer. Andre preparative teknikker er kjent på området.

Molekylvekten (dvs. RSV) for slike interpolymerer kan justeres til det området som er nødvendig i foreliggende oppfinnelse, om nødvendig ifølge konvensjonelle teknikker, f.eks. regulering av reaksjonsbetingelsene.

Følgende eksempler tjener til å illustrere fremstillingen av interpolymerene benyttet i foreliggende oppfinnelse. Med mindre annet er angitt, er i følgende eksempler, samt i beskrivelsen og i de medfølgende krav, alle del- og prosentangivelser beregnet på vekt, og alle temperaturene er i grader Celcius.

Eksempel 1

En styren-melein-interpolymer oppnås ved omsetning av 16,3 deler styren og 12,9 deler maleinsyreanhydrid i 272,7 deler benzen-toluen-oppløsningsmiddelblanding (vektforhold for benzen:toluen er 66,5:33,5) ved 86°C i en ni trogenatmosfære i 8 timer med 0,42 deler av en benzoylperoksyd-katalysator. Det resulterende produktet er en tykk oppslemming av interpolymeren i oppløsnings-middelblandingen. Til oppslemmingen tilsettes det 141 deler mineralolje mens oppløsnlngsmiddelblandingen avdestilleres ved 150°C og deretter ved 150°C under et vakuum på 200 torr. En prøve av interpolymeren isolert fra oljen har en RSV på 0,69.

Eksempel 2

En interpolymer fremstilles ved omsetning (under opprettholdelse av temperaturen mellom 99 og 105°C av 536 deler styren og 505 deler maleinsyreanhydrid i 7585 deler toluen i nærvær av en katalysatoroppløsning fremstilt ved oppløsning av 1,5 deler benzoylperoksyd i 50 deler toluen. Toluenen fjernes ved vakuum-stripping idet 2228 deler mineralolje tilsettes. 01jeoppløsningen oppnådd på denne måten inneholder 55,4# olje. Den resulterende interpolymer (fri for olje) har en RSV på 0,42.

Eksempel 3

Metoden i eksempel 1 følges med unntagelse for at Interpolymeren fremstilles ved omsetning (under opprettholdelse av temperaturen mellom 65 og 106°C) av 416 deler styren og 392 deler malelnsyreanhydrid 1 en blanding av 2153 deler benzen og 5025 deler toluen i nærvær av 1,2 deler benzoylperoksyd. Den reulterende interpolymer (fri for olje) har en RSV på 0,45.

Eksempel 4

Metoden i eksempel 1 følges med unntagelse for at interpolymeren oppnås ved omsetning (under opprettholdelse av temperaturen mellom 78 og 92°C) av 416 deler styren og 392 malelnsyreanhydrid i en blanding av 6101 deler benzen og 2310 deler toluen i nærvær av 1,2 deler benzoylperoksyd. Den resulterende interpolymer (fri for olje) har en RSV på 0,91.

Eksempel 5

Metoden i eksempel 1 følges med unntagele for at interpolymeren oppnås ved oppløsning av 392 deler malelnsyreanhydrid i 6870 deler benzen. Til denne blanding ved 76°C tilsettes først 416 deler styren, deretter 1,2 deler benzoylperoksyd. Blandingen holdes ved 80-82°C i 5 timer. Den resultarende interpolymer (fri for olje) har en RSV på 1,24.

Eksempel 6

Metoden i eksempel 5 følges med unntagelse for at 1340 deler aceton anvendes istedenfor benzen som oppløsnings-middel og at 0,3 deler azobis-isobutyronitril benyttes istedenfor benzoylperoksyd som katalysator.

Eksempel 7

Metoden i eksempel 1 følges med unntagelse for at interpolymeren fremstilles som følger. Til en oppløs-ning av 69 deler malelnsyreanhydrid i 805 deler benzen ved 50°C tilsettes 73 deler styren. Den resulterende blanding oppvarmes til 83°C og 0,19 deler benzylperoksyd tilsettes. Blandingen holdes deretter ved 80-85°C. Den resulterende interpolymer (fri for olje) har en RSV på 1,64 .

Eksempel 8

Metoden 1 eksempel 1 følges med unntagelse for at interpolymeren fremstilles ved følgende metode. 176,4 deler malelnsyreanhydrid oppløses i 2641 deler xylen. Til denne blanding ved 105°C tilsettes først 188 deler styren. Deretter blir 1,83 deler benzoylperoksyd oppløst i 32 deler xylen tilsatt i løpet av en periode på 1,5 timer. Blandingen holdes ved 104-106°C i 4 timer. Den resulterende interpolymer (fri for olje) har en RSV på 0,25.

Når det gjelder størrelsen på estergruppene, skal det nevnes at en karboksylisk estergruppe er representert ved formelen:

og at antallet av karbonatomer i en karboksylisk estergruppe således er det kombinerte totale av

karbonatomer i karbonylgruppen og karbonatomene i estergruppen, dvs. (OR )-gruppen.

KB) Forestrlng

Forestringen av foreliggende interpolymerer kan oppnås enten ved sekvensmessig eller samtidig reaksjon med alkoholene med minst 8 alifatiske karbonatomer for dannelse av den karboksyliske estergruppen (A), alkoksylatene med formelen omtalt nedenfor for dannelse av de karboksyliske estergruppene (B), og eventuelt alkoholene med ikke mer enn 7 alifatiske karbonatomer for dannelse av de karboksyliske estergruppene (C). Forestrlng for dannelse av gruppen (B) må utføres bare dersom estergruppen (A) inneholder mindre enn 28 karbonatomer, men kan utføres for oppnåelse av estergruppe (B) selv om estergruppen (A) inneholder 28 karbonatomer eller mer. I hvert tilfelle er forestringen med (C) valgfri.

Egnede alkoholer med minst 8 alifatiske karbonatomer for tilveiebringelse av den karboksyliske estergruppen (A) er de enverdige alkoholene med minst 8 alifatiske karbonatomer. Dersom forestrlng skal utføres bare med en estergruppe (A), vil alkoholen være en som inneholder 28-100 karbonatomer og vil fortrinnsvis være en enverdig alkohol inneholdende 28-48 karbonatomer. Disse langkjedede forestringsgruppene kan anvendes alene eller i kombinasjon med forestringsgruppen (B) og (C). Når den forestrede interpolymeren ifølge oppfinnelsen skal benyttes 1 forbindelse med en mindre voksholdig råolje, vil (A)-gruppen generelt være avledet fra en enverdig alkohol inneholdende 8-30 karbonatomer, fortrinnsvis 12-30 karbonatomer, og vil bli benyttet med en forestrings-gruppe (B). For bruk med mindre voksholdige råoljer omfatter en særlig fordelaktig utførelse den mer kortkjedede estergruppen (A) med estergruppen (B). Mer spesielt, minst 50 mol-56, fortrinnsvis minst 70 mol-56 av alkoholene benyttet for tilveiebringlse av den karboksyliske estergruppen (A) har fra 16 til 30, fortrinnsvis fra 18 til 24, mer foretrukket fra 18 til 22 alifatiske karbonatomer. 1-alkanolene er særlig foretrukne. Eksempler på alkoholer som er nyttige, omfatter oktanolene, nonanolene, dekanolene, undekanolene, dodekanolene, tetradekanolene, heksadekanolene, oktadekanolene, eikosanolene, dokosanolene, trikosano-lene, tetrakosanolene, heptakosanolene, triakontanolene, og blandinger derav. Kommersielt tilgjengelige alkoholer og alkoholblandinger er naturligvis aktuelle heri, og disse kommersielle alkoholene kan omfatte mindre mengder av andre alkoholer som, selv om de ikke er spesifisert her, ikke skader dannelsen av de ønskede esterene. Blant de kommersielt tilgjengelige alkoholene og alkoholblandingene som er nyttige, er alkoholene tilgjengelige fra Fallek Chemical Company under betegnelsene Behenyl (identifisert som en blanding av 1556 C18, 1556 C2o og 7056 C22 fettalkoholer) og Stenol 1822 (identifisert som en blanding av 40-45$ C18, 80-2056 <C>20» 40-4556 <C>22 °g 1# C24 fettalkoholer); Shell Chemical Company under betegnelsen Neodol 45 (identifisert som en blanding av C14 og C15 lineære, primære alkoholer); Continentaal Oil Company under betegnelsene Alfol 1618 (identifisert om en blanding av Cj^ og C^g primære, rettkjedede alkoholer) og Alfol 1412 (identifisert som en blanding av <C>^2 °g <C>14 alkoholer). Ytterligere alkoholer som kan benyttes, omfatter Alfol 20+ alkoholene og Alfol 22+ alkoholene som markedsføres av Continental Oil Corporation. Alfol 20+ alkoholene er identifisert som blandinger av Cig_28 primære alkoholer som bestemt ved GLC (gass-væskekromatografi). Alfol 22+ alkoholene er Identifisert som C^g_28 primære alkoholer som for det meste har, på en alkoholbasis, C22 alkoholer som bestemt ved GLC. Disse Alfol-alkoholene kan inneholde en temmelig stor prosentandel (f.eks. opptil ca. 40 vekt—Sé) av paraffiniske forbindelser. Disse paraffiniske forbindelsene kan fjernes før forestrlng, skjønt en slik fjerning er ikke nødvendig. Andre kommersielt tilgjengelige alkoholblandinger som er nyttige, omfatter blandinger inneholdende alkoholer med 18-22 karbonatomer slik som de som er tilgjengelige fra Ashland Oil ("Adol 60") og Henkel.

Når den forestrede interpolymeren benyttes med en meget voksholdig råolje, er estergruppen (A) en alifatisk gruppe inneholdende 28-100 karbonatomer, fortrinnsvis 28-48 karbonatomer. Eksempler på alkoholer som fortrinnsvis benyttes for oppnåelse av slike langkjedede estergrupper, er forskjellige langkjedede, mettede, enverdige alkoholer inneholdende 28-48 karbonatomer. Alkoholer solgt av Petrolite som Polywax OH Alcohols er funnet å være nyttige, spesielt Polywax OH 425 (29 karbonatomer), Polywax OH 550 (38 karbonatomer), Polywax OH 700 (48 karbonatomer).

Egnede alkoksylater for dannelse av den karboksyliske estergruppen (B) er representert ved formelen:

hvor R er en hydrokarbylgruppe med fra 28 til 50 karbonatomer. Når interpolymeresteren ifølge oppfinnelsen skal benyttes med en mindre voksholdig råolje, inneholder estergruppen (A) 8-30 karbonatomer og gruppen (B) er definert ved den ovenfor angitte formel hvori R fortrinnsvis har fra 4 til 30 karbonatomer, mer foretrukket fra 12 til 24 karbonatomer, og fordelaktig fra 12 til ca. 18 karbonatomer; R' er en hydrokarbylgruppe med fra 1 til 50 karbonatomer, fortrinnsvis fra 4 til 30 karbonatomer; y er et tall i området fra 0 til

50, fortrinnsvis fra 1 til 30, mer foretrukket fra 1 til 8; z er et tall i området fra 0 til 50, fortrinnsvis fra 1 til 30, mer foretrukket fra 1 til 8. R er fortrinnsvis alifatisk og mer foretrukket lineær alifatisk. R<*> er fortrinnsvis alifatisk, mer foretrukket lineær alifatisk, og den er fordelaktig metyl. I en foretrukken utførelse er R' metyl, y og z er hver minst 1. I en annen foretrukken utførelse er y 0; z er et tall i området fra 1 til 25, fortrinnsvis fra 1 til 10, mer foretrukket fra 1 til 5; og R har fra 4 til 30 karbonatomer, fortrinnsvis fra 12 til 18 karbonatomer. I en ytterligre foretrukken utførelse er Y et tall i området fra 1 til 30, fortrinnsvis fra 1 til 8; z er et tall i området fra 1 til 30, fortrinnsvis fra 1 til 8; R' er metyl; og R har fra 4 til 30 karbonatomer. Estergruppene (B) som definert ovenfor, kan benyttes i kombinasjon med enhver estergruppe (A), dvs. kortkjedede ;(A)-grupper med 8-30 karbonatomer eller langkjedede (A)-grupper med 28-100 karbonatomer. (B)-gruppene er ;nødvendigvis til stede sammen med (A)-gruppene med kortere kjede, men er nødvendigvis ikke til stede sammen med (A)-gruppene med lengre kjede. Kommersielt tilgjengelige alkoksyalkoholer om er nyttige, omfatter Alfonics-materialene som er produkter fra Conoco identifiert som en serie etoksylater med formelen: ;;hvor x er et tall i området fra 4 til 16, og n er et tall i området fra 3 til 11. Andre kommersielt tilgjengelige etoksylater som kan benyttes, omfatter de som er tilgjengelige fra Shell Chemical Co. under betegnelsene Neodol 23-6,5 (identifisert som et Ci2-13 lineær-primær-alkoholetoksylat), og Neodol 25-3 (identifisert som et C^2-15 lineær-primær-alkoholetoksylat ). ;Egnede alkoholer for dannelse av den eventuelle karboksyliske estergruppen (C) omfatter C^ til C7 alifatiske alkoholer, fortrinnsvis 1-alkanolene. Innbefattet i denne gruppen er metanol, etanol, propano-lene, butanolene, pentanolene, heksanolene og heptano-lene. Uansett kjedelengden til (A)-estergruppen eller tilstedeværelsen av (B)-gruppen, er tilstedeværelsen av ;(C)-gruppen valgfri. ;Forestringen utføres inntil minst ca. 50$, fortrinnsvis ;minst ca. 70$, mer foretrukket minst ca. 90$, og fordelaktig minst ca. 95$ av karboksyfunksjonene i interpolymerene er forestret for dannelse av de tilknyttede estergruppene (A), (B) og idet (B) eventuelt er avhengig av lengden av karbonkjeden til (A) og (C) er valgfri i ethvert tilfelle. Fortrinnsvis er vesentlig alle karboksyfunksjonene forestret. Når gruppe (A) inneholder mindre enn 28 karbonatomer, dvs. 8-28 karbonatomer, er molarforholdet for tilknyttede grupper (A) til tilknyttede grupper (B) generelt i området fra 100:1 til 1:2, fortrinnsvis fra 20:1 til 1:1, mer foretrukket fra 10:1 til 3:1. Molarforholdet for (A):(B):(C) er (30-99 ):(1-70 ):(0-20 ). Som angitt ovenfor er den tilknyttede gruppe (C) valgfri. Når tilknyttet gruppe (C) er til stede, er den fortrinnsvis til stede i bare meget små mengder. Den tilknyttede gruppe (C)er fortrinnsvis ikke til stede. ;Forestrlng av interpolymerene kan oppnås ved oppvarming av en hvilken som helst av interpolymerene (som har den nødvendige I!SV) og den ønskede alkohol (er) og alkok-sylat(er) under betingelser som er typiske for utførelse av forestrlng. Slike betingelser omfatter f.eks. en temperatur på minst 80°C, men mer foretrukket fra 150 til 350°C, forutsatt at temperaturen holdes ved et nivå under dekomponeringen for reaksjonsblandingen eller produktet derav. Vann eller laverealkohol fjernes normalt etter hvert som forestrlngen forløper. Disse betingelsene kan eventuelt omfatte bruken av et vesentlig inert, normalt væskeformig, organisk opp-løsningsmiddel eller fortynningsmiddel slik som mineralolje, toluen, benzen, xylen, eller lignende, og en forestringskatalysator slik som toluensulfonsyre, svovelsyre, aluminiumklorid, bortrifluorid-trietylamin, metansulfonsyre, saltsyre, ammoniumsulfat, fosforsyre, natriummetoksyd og lignende. Disse betingelser og variasjoner derav er velkjent innen teknikken. ;Det er foretrukket at vesentlig alle karboksyfunksjonene i interpolymerene reageres med alkoholene og alkoksylatene, men som angitt ovenfor kan nyttige produkter oppnås når minst 50$, fortrinnsvis minst 70$, mer foretrukket minst 90$ og fordelaktig minst 95$ av karboksyfunksjonene har blitt reagert på denne måten. Et overskudd av alkoholer og alkoksylater over det støkiometriske behov for fullstendig forestrlng av karboksyfunksjonene blir derfor i alminnelighet fortrinnsvis benyttet. I praksis kan imidlertid fullstendig forestrlng være vanskelig eller tidkrevende å oppnå. Dessuten behøver overskudd (over støkiome-trisk behov) av alkoholer og alkoksylater eller ureagerte alkoholer og alkoksylater ikke bli fjernet ettersom slike alkoholer og alkoksylater f.eks. kan tjene som fortynningsmiddel eller oppløsningsmiddel ved bruken av esterene. Likeledes behøver eventuelle reaksjonsmedier, f.eks. toluen, ikke bli fjernet siden de på samme måte kan tjene som fortynningsmiddel eller oppløsningsmiddel ved bruken av esterene. ;( I( C) Eksempler på forestrlng av interpolymeren ;Følgende eksempler tjener til å illustrere fremstillingen av esterene ifølge oppfinnelsen. ;Eksempel 9 ;En blanding av 4554 deler av interpolymeroljeoppløsnin-gen i eksempel 2, 1525 deler av en behenylalkoholblanding levert av Henkel (en blanding av 17,4 mol-% C^g primaeralkohol, 15,6 mol-$ C20 primaeralkohol og 67 mol-% C22 primaeralkohol), 416 deler Alfonic 1412-40, et produkt fra Conoco identifisert som et etoksylat med formelen: 73 deler paratoluensulfonsyre og 48,6 deler av en isomer blanding av butylfenol, oppvarmes til en temperatur på 105°C i løpet av en periode på 1,75 timer under omrøring og nitrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen begynner å tilbakeløpskoke på jevn måte. Temperaturen heves til 150°C i løpet av 3,5 timer. 3463 deler azeotrop oppsamles. Nitrogenblåsehastlgheten reduseres til 8,5 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes ved 150°C i 18 timer. 350 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen under omrøring, og reaksjonsblandingen holdes ved 150°C i 2 timer. 303 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen, og destillasjon av gjenværende toluen i reaksjonsblandingen påbegynnes. Etter 2,25 timer med fortsatt oppvarming ved 150°C tilsettes 355 deler xylen. Etter 0,75 timer med fortsatt oppvarming ved ca. 148°C tilsettes 423 deler xylen. Etter 0,25 timers oppvarming ved 148°C tilsettes 360 deler xylen. Etter ytterligere 0,5 timer med opprettholdelse av reaksjonsblandingen ved 148°C, avbrytes oppvarmingen. Ved dette punkt er den totale mengde oppsamles azeotrop 4304 deler. Reaksjonsblandingen avkjøles til 95°C. 3847 deler av reaksjonsblandingen fortynnes med 1219 deler xylen for tilveiebringelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 10 ;En blanding av 613 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 201 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 16 deler av en isomer blanding av C^ alkanoler, 27,2 deler Alfonic 1412-40, 11 deler paratoluensulfonsyre og 2 deler av en isomer blanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 358 deler azotrop fjernes, idet den gjenværende massen er 512 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 152°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i ca. 26 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 100°C, og 143 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 11 ;En blanding av 721 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 184 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 44 deler Neodol 45 (et produkt fra Shell Chemical Co. identifisert som en C^4_ 15 lineær-primæralkoholblanding), 46 deler Alfonic 1412-40, 12,7 deler para-toluensulfonsyre og 2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 394 deler azeotrop fjernes, idet den resterende massen er 616 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i ca. 24 timer. 93,1$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren forestres. 1,0 deler para-toluensulfonsyre, 8,1 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 2,1 deler Alfonic 1412-40 og 2,0 deler Neodol 45 tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbake-løpsbetingelser i 5 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 80°C og 137 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 12 ;En blanding av 715 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 8, 236 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 64,5 deler Alfonic 1412-40, 12,2 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 412 deler azeotrop fjernes, idet den gjenværende massen utgjør 619 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 151°C. Hastigheten for nitrogenblåing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser ved ca. 25,5 timer. 95,0$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 60°C, og 179 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 13 ;En blanding av 731 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 187 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i ekempel 9, 33,3 deler Neodol 45, 64,5 deler Alfonic 1412-40, 12 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 420 deler azeotrop fjernes. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 149°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 5,7 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i ca. 24 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 90°C, og 156 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede proukt. 94,2$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. ;Eksempel 14 ;En blanding av 731 deler av interpolymeroljeoppløsningen 1 eksempel 2, 232 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 61,2 deler Tergitol 15-S-3 (et produkt fra Union Carbide identifisert som et etoksylat med tre etoksygrupper og C^.^s 1ineæralkohol) og 13,4 deler paratoluenulfonsyre, omrøres og oppvarmes ved nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. Ved 128°C klares reaksjonsblandingen og blir gelatinøs. Oppvarming ved 140°C fortsettes inntil det ønskede delvis forestrede gelatlnøse produkt er oppnådd. ;Eksempel 15 ;En blanding av 733 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 187 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 20 deler 2-etylheksanol, 64 deler Alfonic 1412-40, 12,9 deler paratoluenulfonsyre og 2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 404 deler azeotrop fjernes, idet den resterende massen er 615 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time-. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 23,5 timer. 8,5 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 2,9 deler Alfonic 1412-40, 0,9 deler 2-etylheksanol og 1 del paratoluensulfonsyre tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 4 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 80°C, og 145 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 16 ;En blanding av 720,4 deler av interpolymeroljeoppløsnin-gen i eksempel 2, 190 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 55 deler 1-oktadecanol, 46,7 deler Alfonic 1412-40, 13 deler paratoluensulfonsyre og 2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 447 deler azeotrop fjernes, idet den gjenværende massen utgjøres av 580 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 154°C. Hastigheten for nitrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 26,5 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 80°C, og 202 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. 95,4$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. ;Eksempel 17 ;En blanding av 715 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 209 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 28,6 deler av en isomerblanding av C13 alkanoler, 40,5 deler Alfonic 1412-40, 13,2 deler paratoluensulfonsyre og 2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 402 deler azeotrop fjernes, idet den gjenværende massen utgjøres av 606 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 151°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 25 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 70°C, og 154 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. 95,2$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. ;Eksempel 18 ;En blanding av 721 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 220 deler Stenol 1822, 63,5 deler Alfonic 1412-40, 163 deler paratoluensulfonsyre og 2,2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 407 deler azeotrop fjernes, idet den gjenværende massen utgjøres av 611 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 26 timer. 10 deler Stenol 1822, 2,8 deler Alfonic 1412-40 tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes ved 150°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 90°C, og 140 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. 94,1$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. ;Eksempel 19 ;En blanding av 770 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 221 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 103,5 deler Alfonic 1412-40, 12,8 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 440 deler azeotrop fjernes, idet den resterende massen utgjøres av 671 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 5,7 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 24 timer. 10 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblandlng og 4,6 deler Alfonic 1412-40, tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbake-løpsbetingeler natten over. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 90°C, og 206 deler xylen tilsettes til 652 deler av reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 20 ;En blanding av 710 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 8, 187 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 117 deler Alfonic 1412-40, 12,1 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes under tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 434 deler azeotrop fjernes, idet den gjenværende massen utgjøres av 596 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 152°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser natten over. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 100°C, og 143 deler xylen tilsettes til 572 deler av reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 21 ;En blanding av 726 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 186 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 43 deler Alfol 1618, 64 deler Alfonic 1412-40, 12,8 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 367 deler azeotrop fjernes. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til 2,8-5,7 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbeingelser i 24 timer. 18,6 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 5 deler Alfol 1618, 0,5 deler Alfonic 1412-40 og 3,3 deler paratoluenulfonsyre tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 16,5 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 100°C, og 166 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 22 ;En blanding av 704 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 182 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 42 deler oleylalkohol, 62 deler Alfonic 1412-40, 15 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylalkohol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 400 deler azeotrop fjernes. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 5,7 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 17,3 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter, og 164 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. 92,8$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. ;Eksempel 23 ;En blanding av 696 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 8, 230 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 97 deler Alfonic 1412-60, et produkt fra Conoco identifisert som et etoksylat med formelen: ;12.6 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 352 deler azeotrop fjernes, idet den gjenværende massen utgjøres av 687 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 152°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 23 timer. 20,7 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 703 deler Alfonic 1412-60 og 1,2 deler paratoluensulfonsyre tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 4,5 timer. 2,0 deler paratoluensulfonsyre tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbake-løpsbetingelser i 18,5 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 80°C, og 199 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 24 ;En blanding av 719 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 232 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 98 deler Alfonic 1412-60, 12.7 deler paratoluensulfonsyre og 3 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes under tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 373 deler azeotrop fjernes, idet den resterende massen utgjøres av 692 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 5,7 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 22 timer. 20,8 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 7,3 deler Alfonic 1412-60 og 2,4 deler paratoluensulfonsyre tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 4 timer. 2,4 deler paratoluensulfonsyre tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbake-løpsbetingelser i 23 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 90°C, og 216 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 25 ;En blanding av 698 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 178 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 29 deler av en isomerblanding av C13 alkanoler, 61 deler Alfonic 1412-40, 12,2 deler paratoluensulfonsyre og 2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 373 deler azeotrop fjernes, idet den resterende massen utgjøres av 607 deler. Reaksjonsblandingstemperaturen økes til 148°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløps-betingelser i 25 timer. 8 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 2,8 deler Alfonic 1412-40, 1,3 deler av den ovenfor angitte blanding av C^3 alkanoler og 1,0 deler paratoluensulfonsyre, tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 3,75 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 100°C, og 131 deler xylen tilsettes til reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Eksempel 26 ;En blanding av .750 deler av interpolymeroljeoppløsningen i eksempel 2, 240 deler av behenylalkoholblandlngen identifisert i eksempel 9, 92 deler Neodol 23-6,5, et produkt fra Shell Chemical identifisert som et etoksylat med formelen: ;13,4 deler paratoluensulonsyre og 2 deler av en isomerblanding av butylfenol, omrøres og oppvarmes til tilbakeløp under nltrogenblåsing ved 28,3 dm<3>/time. 359 deler azeotrop fjernes idet den resterende massen utgjøres av 738 deler. Reaksjonsblandlngstemperaturen økes til 150°C. Hastigheten for nltrogenblåsing reduseres til ca. 2,83 dm<3>/time. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløp i 22,5 timer. 22 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 10,5 deler Neodol 23-6,5 og 1,0 deler paratoluenulfonsyre, tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 10 timer. 12,6 deler av den ovenfor angitte behenylalkoholblanding, 4,9 deler Neodol 23-6,5 og 2,0 deler paratoluensulfonsyre, tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbakeløpsbetingelser i 19 timer. 2,0 deler paratoluensulfonsyre tilsettes til reaksjon-blandingen. Reaksjonsblandingen holdes under tilbake-løpsbetingelser i 5 timer. 93,4$ av karboksyfunksjonene i interpolymeren er forestret. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 70°C, og 202 deler xylen tilsettes ;til 708 deler av reaksjonsblandingen for oppnåelse av det ønskede produkt. ;Forestrede interpolymerer ifølge foreliggende oppfinnelse som innbefatter estergrupper (A) med lang kjedelengde, kunne fremstilles på vesentlig samme måte som angitt ovenfor ved å erstatte noen eller alle alkoholene og/eller alkoksylatene som er benyttet ovenfor med en alkohol inneholdende 28-100 karbonatomer, fortrinnsvis enverdige alkoholer med 28-48 karbonatomer. ;Råol. 1 e sammen setn inger ;Esterene ifølge oppfinnelen er egnet for modifikasjon av f lytegenskapene til vaeskeformige hydrokarbonsammenset-ninger i form av råoljer. Den her benyttede betegnelse "råoljer" refererer til alle de vanlig kjente mineral-oljene som oppnås fra brønner. Nyttevirkningene oppnådd ved inkorporeringen av de ovenfor beskrevne estere fremgår spesielt tydelig når slike estere inkorporeres i råoljer med meget høyt voksinnhold og som har høye kokepunkter og stivnepunkter over ca. 25°C. Nord-afrlkanske råoljer betegnet Zelten, samt indiske og indonesiske råoljer, er eksempler på voksholdige råoljer som kan behandles med esterene ifølge oppfinnelsen for å forbedre flytegenskapene. ;Mengden av ester som vil bli benyttet for å forbedre råoljenes flytegenskaper, vil vanligvis være den mengde som er effektiv når det gjelder de ønskede endringene i råoljens flytegenskaper. Denne mengde vil avhenge av visse faktorer inkludert konsentrasjonen og typen av voksen i råoljen og den laveste temperatur som vil bli oppnådd av råoljen under den tid flytbarhet er viktig. Denne mengde kan lett bestemmes ved tilsetning av økende mengder av esteren til prøver av råoljer, justering av temperaturen til den laveste temperatur som skal nås 1 råoljen, og notering av konsentrasjonen ved hvilken vokskrystallisering ikke lenger forekommer. Denne mengde vil vanligvis variere fra minst 0,001 vekt-$ til så høyt som 1 eller 2 vekt-$. Vanligvis er imidlertid et område fra 0,003$ til 0,01$ eller endog 0,2$ eller 0,3 vekt-$ tilstrekkelig til å gi et ønsket nivå av flytforbedring og stivnepunktsenkning til råoljene. Høyere nivåer, f.eks. 1$ eller høyere kan benyttes, men disse nivåer er vanligvis uøkonomiske. ;Foreliggende estere kan fluidiseres i oppløsningsmiddel-eller f ortynningsmiddelbaerere • Kombinasjonen av en eller flere fluidiserte estere og en oppløsningsmiddel-eller fortynningsmiddelbærer betegnes her som en konsentratsammensetning. Konsentratsammensetningene i foreliggende oppfinnelse er spesielt fordelaktige for lagring, transport og tilsetning av esteren til råoljer. Esteren kan inneholde fra 0,1 til 90 vekt-$ av den totale konsentratsammensetningen, fortrinnsvis fra 10 til ca. 70 vekt-$, av den totale vekt av konsentratsammensetningen . ;Den her benyttede betegnelse "fluidlsert" skal gjelde oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner av esteren i oppløsningsmiddel- eller f ortynningsmiddelbaerere. Mens en viss sedimentering eller separering over en tids-periode av den fluidiserte esteren, normalt kan tolereres i de her aktuelle konsentratsammensetningene, er det vanligvis foretrukket at mesteparten av esteren enten er oppløst eller er jevnt dispergert i form av en stabil suspensjon, i oppløsningsmiddel- eller for-tynningsmiddelbæreren. Esterens fluidiserte natur i oppløsningsmiddelet eller oppløsningsmiddelbaereren vil lett forstås av en fagmann på området. Resten av konsentratsammensetningen, dvs. oppløsningsmiddel- eller f ortynningsmiddelbaereren, omfatter normalt ett eller flere normalt flytende oppløsningsmidler eller for-tynnlngsmidler, som her betegnes oppløsningsmiddel-eller fortynnlngsmlddelbærere. Disse oppløsningsmidler eller fortynningsmidler har vesentlig lnerte (dvs. de reagerer ikke med den blandede alkylesteren eller oljen til hvilken de skal tilsettes, i noen særlig grad) normalt væskeformige organiske materialer. Oppløsnings-middelet eller fortynningsmidlene kan velges fra en rekke forskjellige materialer og kan innbefatte ureagerte enverdige alkoholer og reaksjonsmedier, som beskrevet ovenfor, lavtkokende oppløsningsmidler, mineraloljer og lignende. Den spesielle råoljen hvortil konsentratet skal tilsettes, kan også anvendes alene eller i kombinasjon som en oppløsningsmiddel- eller fortynnlngsmiddelbærer. Mest vanlig vil kombinasjoner av disse oppløsningsmiddel- eller fortynnlngsmlddelbærere bli benyttet. Eksempler på lavtkokende opp-løsningsmiddel- eller fortynnlngsmlddelbærere omfatter aromatiske hydrokarboner, alifatiske hydrokarboner, klorerte hydrokarboner, etere, alkoholer og lignende, slik som benzen, toluen, xylen, heptan, oktan, dodecan, cykloheksan, metylcykloheksan, kerosin, klorbenzen, heptylklorid, 1,4-dioksan, n-proyleter, cykloheksanol, etyl-n-amyleter samt blandinger av to eller flere av disse. Typiske nyttige oppløsningsmiddel- eller fortynningsmidelbærere er xylen, toluen, mineralolje og kombinasjoner derav. Konsentratet kan inneholde andre additiver slik som rustinhibitorer, antioksydasjons-midler og lignende som det er ønsket skal inkorporeres i råoljene. Disse ytterligere additivene og deres formuleringer i oljesammensetnlnger er velkjente innen teknikken. ;Generelt er det foretrukket at råoljen befinner seg ved en temperatur i området fra 25 til 95°C, fortrinnsvis fra 50 til 60°C for å lette sammenblanding av de ovenfor beskrevne estere eller konsentrater med slike råoljer. ;Ifølge foreliggende oppfinnelse blir flytgenskapene til råoljer forbedret ved tilsetning dertil av en liten mengde av esteren i fluidisert form som beskrevet ovenfor. Når de ovenfor beskrevne estere innbefattes i råoljer i tilstrekkelige mengder, blir stivnepunkt, plastisk viskositet og flytverdi for råoljen, spesielt råoljer med høyt voksinnhold eller voksholdige råoljer, redusert i betydelig grad. Reduksjonen i verdiene for disse egenskapene indikerer en behandlet råolje som har forbedrede flytgenskaper. Stivnepunktet for både behandlede og ubehandlede råoljer kan bestemmes ved ASTM-metoden D 97. Plastisk viskositet og flytverdier for behandlede og ubehandlede råoljeprøver kan bestemmes ved bruk av Fann-viskometere (Modell 35A med SI12 gearboks) utstyrt med rotor, lodd og fjær. Verdier for plastisk viskositet og flyt er viktige egenskaper siden disse er mål på avvike fra newtonsk flyt for en gitt fluid. ;Brennstoffsammensetninger: ;De normalt flytende brennstoffsammensetningene hvori foreliggende interpolymer anvendes, er generelt avledet fra petroleumkilder, f.eks. normalt flytende petroleum-destillatbrennstoffer skjønt de kan innbefatte de som er fremstilt syntetisk ved Fischer-Tropsch-prosessen og beslektede prosesser, behandlingen av organisk av-fallsmateriale eller behandlingen av kull, lignitt eller skifer. Slike brennstoffsammensetninger har varierende kokeområder, viskositeter, blaknings- og stivnepunkter, osv., ifølge deres sluttanvendelse som velkjent for fagmannen på området. Blant slike brennstoffer er de som er vanlig kjent som dieseldrivstoffer, destillat-brennstoffer, oppvarmingsoljer, restoljer, bunkersolJer, ovs. , som kollektivt her betegnes som brennoljer. Egenskapene til slike brennstoffer er velkjent for fagmannen som illustrert f.eks. i ASTM spesifiksjon D nr. 396-73, tilgjengelig fra American Society for Testing Materials, 1916 Race Street, Philadelphia, Pa., 19103. ;Nevnte brennstoffsammensetninger kan fremstilles ved bare å dispergere esterene ifølge oppfinnelsen i brennstoffet ved det ønskede konsentrasjonsnivået. Generelt, avhengig av det benyttede brennstoffet, kan slik oppløsning kreve blanding og noe oppvarming. Blanding kan oppnås ved hjelp av hvilke som helst av de mange kommersielle metodene, idet vanlige tankrøreverk er tilstrekkelig. Oppvarming er generelt nødvendig for å lette blanding, idet slik oppvarming vanligvis finner sted ved en temperatur i området fra 25 til 95°C, fortrinnsvis fra 50 til 60°C. ;Esterene ifølge oppfinnelsen kan alternativt blandes med egnede oppløsningsmidler for dannelse av konsentrater som lett kan oppløses i de passende brennstoffsammensetninger ved de ønskede konsentrasjoner. Praktiske betraktninger som er aktuelle ved håndtering slik som flammepunkt, må tas hensyn til ved valg av oppløsnings-middel. Siden konsentratene kan utsettes for kalde temperaturer, er flyt ved disse lave temperaturene også et nødvendig hensyn. Flytegenskaper er avhengig av de spesielle esterene som benyttes og deres konsentrasjon. Vesentlig inerte, normalt flytende, organiske fortynningsmidler slik som mineralolje, nafta, benzen, toluen, xylen eller blandinger derav, er foretrukne for dannelse av silke additivkonsentrater. Disse konsentratene inneholder vanligvis fra 0,1 til 90 vekt-$, fortrinnsvis fra 10 til 70 vekt-$ av esterene Ifølge oppfinnelsen og kan i tillegg inneholde ett eller flere andre additiver som er kjent innen teknikken. ;En fordel med foreliggende estere er at slike estere er særlig egnet for å gi brenseloljer stivnepunktsenkende egenskaper. Følgelig tilveiebringes esterene ifølge oppfinnelsen i effektive mengder for å gi allsidighet til slike brenseloljer ved lavere brukstemperaturer. Generelt er tilsetningsnivået for slike estere til slike brenseloljer i området fra 0,0002 til 0,2 vekt-*, fortrinnsvis fra 0,00025 til 0,015 vekt-$, og fordelaktig fra 0,003 til 0,005 vekt-$.

Smørende sammensetninger:

Esterene ifølge oppfinnelsen er nyttige som additiver for smøremidler hvori de primært virker som stivnepunktsenkende midler. Smøreoljer inneholdende effektive mengder av foreliggende estere viser gode stivnepunkt-egenskaper.

Esterne ifølge oppfinnelsene kan effektivt anvendes i en rekke forskjellige smørende sammensetninger formulert for forskjellige anvendelser. Disse smørende sammensetninger er basert på forskjellige oljer med smørende viskositet, Inkludert naturlige og syntetiske smøreoljer og blandinger derav. Disse mørende sammensetninger inneholdende foreliggende estere er effektive som sveivkassesmøreoljer for gnistantente og kompresjons-antente forbrenningsmotorer, inkludert motorer for biler og lastebiler, totaktsmotorer, stempelmotorer for fly, båt- og lavbelastning-dieselmotorer og lignende. Også automatiske transmisjonsfluider, "transaxle"-smøre-midler, gearsmøremiddel, metallbearbeidelsesmøremidler, hydrauliske fluider og andre smøreolje- og fettsammen-setninger kan dra nytte av inkorporeringen av slike estere.

Naturlige oljer innbefatter animalske oljer og vegeta-bilske oljer (f.eks. ricinusolje, spekkolje), samt mineralsmøreoljer slik som flytende petroleumoljer og oppløsningsmiddelbehandlede eller syrebehandlede mineralsmøreolJer av paraffinisk, naftenisk eller blandet paraffinisk-naftenisk type. Oljer med smørende viskositet oppnådd fra kull eller skifer er også nyttige. Syntetiske smøreoljer omfatter hydrokarbonoljer og halogensubstituerte hydrokarbonoljer slik som polymeriserte og interpolymeriserte olefiner (f.eks. polybutylener, polypropylener, propylen-isobutylen-kopolymerer, klorerte polybutylener, osv.); poly(l-heksener), poly(1-oktener), poly(1-decener), osv., og blandinger derav; alkylbenzener (f.eks. dodecylbenzener, tetradecylbenzener, dinonylbenzener, di-(2-etylheksyl)-benzener, osv.); polyfenyler (f.eks. bifenyler, ter-fenyler, alkylerte polyfenyler, osv.); alkylerte difenyletere og alkylerte difenylsulfider og derivater, analoger og homologer derav og linende.

Alkylenoksydpolymerer og interpolymerer og derivater derav hvor de terminale hydroksylgruppene har blitt modifisert ved forestrlng, foretring, osv., utgjør en annen klasse av kjente, syntetiske smøreoljer som kan anvendes. Disse eksemplifiseres av oljene fremstilt gjennom polymerisasjon av etylenoksyd eller propylen-oksyd, alkyl- og aryleterene av disse polyoksyalkylen-polymerene (f.eks. metylpolylsopropylenglykoleter med en gjennomsnittlig molekylvekt på 1000, difenyleter av polyetylenglykol med en molekylvekt på ca 500-1000, dietyleter av polypropylenglykol med en molekylvekt på 1000-1500, osv.) eller mono- og polykarboksyliske estere derav, f.eks. eddiksyresterene, blandede C3~Cg fettsyreestere eller C13 oksosyredlesteren av tetretylenglykol.

En annen egnet klasse av syntetiske smøreoljer som kan benyttes, omfatter esterene av dikarboksylsyrer (f.eks. ftalsyre, ravsyre, alkylravsyrer, alkenylravsyrer, maleinsyre, azelainsyre, suberinsyre, sebacinsyre, fumarsyre, adipinsyre, linolsyredimer, malonsyre, alkylmalonsyrer, alkenylmalonsyrer, osv.) med en rekke foskjellige alkoholer (f.eks. butylalkohol, heksyl-alkohol, dodecylalkohol, 2-etylheksylalkohol, etylenglykol, dietylenglykolmonoeter, propylenglykol, osv.), spesifikke eksempler på disse estere omfatter dibutyl-adipat, dl(2-etylheksyl)sebacat, di-l-heksylfumarat, dioktylsebacat, diisooktylazelat, diisodecylacelat, dioktylftalat, didecylftalat, dieicosylsebacat, 2-etylheksyldiesteren av linolsyredimer, den komplekse esteren dannet ved omsetning av 1 mol sebacinsyre med 2 mol tetraetylenglycol og 2 mol 2-etylheksansyre og lignende.

Estere som er nyttige som syntetiske oljer omfatter også de fremstilt fra C5 til C12 monokarboksylsyrer og polyoler og polyoletere slik som neopentylglykol, trimetylolpropan, pentaerytritol, dipentaerytritol, tripentaerytritol osv.

Silisiumbaserte oljer slik som polyalkyl-, polyaryl-, polyalkoksy- eller polyaryloksy-siloksanoljer og silikatoljer omfatter en annen nyttig klasse av syntetiske smøremidler (f.eks. tetraetylsilikat, tetraisopropylsilikat, tetra-(2-etylheksyl)silikat, tetra-(4-metylheksyl )silikat, tetra-(4-metylheksyl)-silikat, tetra-(p-tert-butylfenyl)silikat, heksyl-(4-metyl-2-pentoksy )disiloksan, poly(metyl)siloksaner, poly(metylfenyl )siloksaner, osv. Andre syntetiske smøreoljer omfatter flytende estere av fosforholdige syrer (f.eks. tricresylfosfat, trioktylfosfat, dietyl-ester av dekanfosfonsyre, osv.), polymere tetrahydro-furaner o.l.

Uraffinerte, raffinerte og reraffinerte oljer, enten naturlige eller syntetiske (samt blandinger av to eller flere av noen av disse) av den type som er beskrevet ovenfor, kan anvendes i foreliggende konsentrater. Uraffinerte oljer er de som er oppnådd direkte fra en naturlig eller syntetisk kilde uten videre rense-behandllng. F.eks., en skiferolje oppnådd direkte fra retortebehandlingsoperasjoner, en petroleumolje oppnådd direkte fra primærdestillasjon eller esterolje oppnådd direkte fra en forestringsprosess og benyttet uten ytterligere behandling, ville være en uraffinert olje. Raffinerte oljer er lik de uraffinerte oljene med unntagelse for at de har blitt ytterligere behandlet i ett eller flere rensetrinn for å forbedre en eller flere egenskaper. Mange slike renseteknikker er kjent for fagmannen på området slik som oppløsningsmiddelekstrak-sjon, sekundær destillasjon, syre- eller bare ekstrak-sjon, filtrering, perkolering, osv. Reraffinerte oljer oppnås ved prosesser lik de som benyttes for oppnåelse av raffinerte oljer benyttet på raffinerte oljer som allerede har vært brukt. Slike reraffinerte oljer er også kjent som regenererte eller gjenvunnede oljer og blir ofte ytterligere behandlet ved hjelp av teknikker som er rettet mot fjerning av brukte aditiver og oljenedbrytingsprodukter.

Generelt inneholder smøremidlene med foreliggende estere en mengde av en eller flere av disse estere tilstrekkelig til å gi dem forbedrede stivnepunktsenkende egenskaper. Normalt vil den benyttede mengde være fra 0,01 til 20$, fortrinnsvis fra 0,1 til 10$, mer foretrukket fra 0,1 til 1$ av totalvekten av den smørende sammensetning.

Oppfinnelsen angår også bruken av andre additiver i kombinasjon med foreliggende estere. Slike additiver omfatter f.eks. detergenter og dispergeringsmidler av den askeproduserende eller askefrie typen, korrosjons-og oksydasjonsinhiberende midler, ytterligere stivnepunktsenkende midler, høytrykksmidler, antislltasje-midler, fargestabilisatorer og antiskummidler.

De askeprod\iserende detergentene eksemplifiseres av oljeoppløselige nøytrale og basiske salter av alkali-eller jordalkalimetaller med sulfonsyrer, karboksylsyrer, eller organiske fosforsyrer som er kjennetegnet ved minst en direkte karbon-til-fosfor-binding slik som de fremstilt ved behandling av en olefinpolymer (f.eks. polyisobuten med en molekylvekt på 1000) med et fosforiseringsmiddel slik som fosfortriklorid, fosfor-heptasulfid, fosforpentasulfid, fosfortriklorid og svovel, hvitt fosfor og et svovelhalogenid, eller fosforotionkiLorid. De mest vanlig benyttede saltene av slike syrer er de av natrium, kalium, litium, kalsium, magnesium, strontium og barium.

Uttrykket "basisk salt" anvendes for å betegne metall-salter hvori metallet er til stede i støkiometrisk større mengder enn det organiske syreradikale. De vanlig benyttede metodene for fremstilling av de basiske saltene innebærer oppvarming av en mineral-oljeoppløsning av en syre med et støkiometrisk overskudd av et metallnøytraliseringsmiddel slik som metall-oksydet, -hydroksydet, -karbonatet, -bikarbonatet eller —sulfidet ved en temperatur på ca. 50°C og filtrering av den resulterende massen. Bruken av en "promotor" i nøytraliseringstrinnet for å hjelpe inkorporeringen av et større overskudd av metall er likeledes kjent. Eksempler på forbindelser som er nyttige som promotor, omfatter fenollske stoffer slik som fenol, naftol, alkylfenol, tiofenol, forsvovlet alkylfenol, og kondensasjonsprodukter av formaldehyd med et fenolisk stoff; alkoholer slik som metanol, 2-propanol, oktyl-alkohol, cellosolve, karbitol, etylenglykol, stearyl-alkohol og cykloheksylalkohol; og aminer slik som anilin, fenylendiamin, fenotiazin, fenyl-beta-naftylamin og dodecylamin. En særlig effektiv metode for fremtil-ling av de basiske saltene omfatter blanding av en syre med et overskudd av et basisk jordalkalimetall-nøytraliseringsmiddel og minst en alkohol-promotor, og karbonering av blandingen ved en forhøyet temperatur slik som 60-200°C.

Askefrie detergenter og dispergeringsmidler har en slik betegnelse til tross for det faktum at, avhengig av dets sammensetning, dipergeringsmiddelet ved forbrenning kan gi et ikke-flyktig materiale slik som boroksyd eller fosforpentoksyd; det inneholder Imidlertid ikke vanligvis metall og gir derfor ikke en metallholdig aske ved forbrenning. Mange typer er kjent innen teknikken, og et hvilket som helst av dem er egnet for bruk i foreliggende smøremiddelsammensetninger. Følgende er illustrerende: (1) Reaksjonsprodukter av karboksylsyrer (eller derivater derav) inneholdende minst ca. 34 og fortrinnsvis minst ca. 54 karbonatomer med nitrogenholdige forbindelser slik som amin, organiske hydroksyforbindel-ser slik som fenoler og alkoholer, og/eller basiske uorganiske materiaer. Eksempler på disse "karboksyliske dispergeringsmidlene" er beskrevet i GB patent 1.306.529 og i mange US patenter inkludert følgende: (2) Reaksjonsprodukter av alifatiske eller alicykliske halogenider av relativt høy molekylvekt med aminer, fortrinnsvis olyalkylenpolyaminer. Disse kan kjennetegnes som "amin-dispergeringsmidler" og eksempler på slike er beskrevet f.eks. i følgende US patenter: (3) Reaksjonsprodukter av alkylfenoler hvori alkylgruppen inneholder minst ca. 30 karbonatomer, med aldehyder (spesielt formaldehyd) og aminer (spesielt polyalkylenpolyaminer), som kan kjennetegnes som Mannich-dipergeringsmidler. Materialene beskrevet i følgende US patenter er illustrerende: (4) Produkter oppnådd ved etterbehandling av de karboksyliske, amin- eller Mannich-dispergeringsmidlene med slike reagenser som urea, tiourea, karbondisulfid, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, hydrokarbonsubstitu-erte ravsyreanhydrider, nitriler, epoksyder, bor-forbindelser, fosforforbindelser eller lignende. Eksemplifiserende materialer av denne type er beskrevet i følgende US patenter: (5) Interpolymerer av oljeoppløsellggjørende monomerer slik som decylmetakrylat, vinyldecyleter og olefiner av høy molekylvekt med monomerer inneholdende polare substituenter, f.eks. aminoalkylakrylater eller akrylamider og poly-(oksyetylen)-substituerte akrylater. Disse kan kjennetegnes som "polymere dispergeringsmidler", og eksempler på slike er beskrevet i følgende US patenter:

De ovenfor angitte patenter refereres til med henblikk på deres beskrivelser av askefrie dispergeringsmidler.

Høytrykksmidler og korrosjons- og oksydasjonsinhiberende midler som kan innbefattes i foreliggende smøremidler, eksemplifiseres av klorerte alifatiske hydrokarboner slik som klorert voks; organiske sulfider og poly-sulfider slik som benzyldlsulfid, bis(klorbenzyl)-disulfid, dibutyltetrasulfid, forsvovlet metylester av oleinsyre, forsvovlet alkylfenol, forsvovlet dipenten og forsvovlet terpen; fosforforsvovlede hydrokarboner slik som reaksjonsproduktet av et fosforsulfid med terpentin eller metyloleat, fosforestere inkludert hovedsakelig dihydrokarbon- og trihydrokarbonfosfitter slik som dibutylfosfitt, diheptylfosfitt, dicykloheksylfosfitt, pentylfenylfosfitt, dipentylfenylfosfitt, tridecyl-fosfitt, distearylfosfitt, dimetylnaftylfosfitt, oleyl-4-pentylfenylfosfitt, polypropylen (molekylvekt 500 )-substituert fenylfosfitt, diisobutyl-substituert fenylfosfitt; metalltiokarbamater slik som sinkdioktyl-ditiokarbamat og bariumheptylfenylditiokarbamat; gruppe II metallfosforoditioater slik som sinkdicykloheksyl-fosforoditioat, sinkdioktylfosforoditioat, barium-di-(heptylfenyl(fosforoditioat, kadmiumdinonylfosforo-ditioat, og sinksaltet av en fosforoditionsyre fremstilt ved omsetning av fosforpentasulfid med en ekvimolarblanding av isopropylalkohol og n-heksyl-alkohol.

Mange av de ovennevnte høytrykksmidlene og korrosjon-oksydasjonsinhibitorene tjener også som antislitasje-midler. Slnkdialkylfosforoditioater er et velkjent eksempel.

Ytterligere stivnepunktsenkende midler kan anvendes. Disse omfatter polymetakrylater; polyakrylater; polyakrylamider; kondensasjonsprodukter av halogen-paraffinvokser og aromatiske forbindelser; vinyl-karboksylatpolymerer og terpolymerer av dlalkylfumara-ter, vinylestere av fettsyrer og alkylvinyletere. Stivnepunktsenkende midler som er nyttige, teknikker for deres fremstilling og deres anvendelser er beskrevet i US patenter:

Antiskummidier anvendes for å redusere eller hindre dannelsen av stabilt skum. Typiske antiskummidler Omfatter silikoner eller organiske polymerer. Ytterligere antiskumsammensetninger er beskrevet 1 "Foam Control Agents" av Henty T. Kerner (Noyes Data Corporation, 1976), sidene 125-162.

Esterene ifølge oppfinnelsen kan tilsettes direkte til smøremiddelet. Esterene blir imidlertid fortrinnsvis fortynnet med et vesentlig inert, normalt flytende fortynningsmiddel slik som mineraloljer, naften, benzen, toluen eller xylen for dannelse av et additivkonsentrat. Disse konsentratene inneholder vanligvis fra 0,1 til 90$, fortrinnsvis fra 10 til 70 vekt-$ av en eller flere av de foreliggende estere. Disse konsentratene kan også inneholde ett eller flere av de ovenfor omtalte smøremiddeladditiver.

Claims (11)

1. Ester av en karboksyholdig Interpolymer, hvor interpolymeren har en RSV (redusert spesifikk viskositet) fra 0,05 til 2, og en utragende karboksylisk estergruppe (A), karakterisert ved at estergruppen (A) har minst 8 alifatiske karbonatomer i estergruppen, forutsatt at dersom estergruppen (A) inneholder mindre enn 28 karbonatomer, så innbefatter interpolymeresteren ytterligere en utragende estergruppe (B), hvor (B) er en karboksylisk estergruppe som har fen estergruppe med formelen: hvor R er en hydrokarbylgruppe med 1-50 karbonatomer, R' er en hydrokarbylgruppe med 1-50 karbonatomer, y er et tall i området fra 0 til 50 forutsatt at både y og z ikke kan være null.

2. Ester ifølge krav 1, karakterisert ved at interpolymeren er avledet fra minst to monomerer (1) hvor en av nevnte monomerer er minst en alifatisk olefinmonomer eller en vinylaromatisk monomer, og (ii) den andre monomeren er minst en alfa.beta-umettet alifatisk syre, anhydrid eller ester derav, hvor nevnte interpolymer har en RSV i området 0,2-0,9.

3. Ester ifølge krav 2, karakterisert ved at interpolymeren har en RSV i området 0,35-0,7, og hvor den vinylaromatiske monomeren er styren eller en substituert styren, og hvor nevnte alifatiske olefin er en alfa-olefin med 2-30 karbonatomer, idet nevnte alifatiske olefin er valgt fra etylen, propylen eller 1-buten.

4. Ester ifølge krav 1, karakterisert ved at estergruppen (A) inneholder minst 28 karbonatomer, og estergruppen (B) ikke er til stede.

5. Ester ifølge krav 1, karakterisert ved at estergruppen (A) inneholder 28-48 karbonatomer, og at estergruppen (B) er til stede.

6. Ester ifølge krav 2, karakterisert ved at estergruppen (A) inneholder 28-48 karbonatomer, og estergruppen (B) er til stede, idet R er alifatisk og har 4-30 karbonatomer, R' er metyl, y er et helt tall i området 1-30, og z er et tall i området fra 1 til 30, hvor interpolymeren er avledet fra styren og malelnsyreanhydrid, og hvor molforholdet for (i):(ii) er i området 1:2 til 3:1.

7. Ester ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en estergruppe (C) som ikke har mer enn 7 alifatiske karbonatomer.

8. Ester ifølge krav 7, karakterisert ved at molarforholdet for (A):(B):(C) er (30-99) : (1-70) : (1-20).

9. Anvendelse av en ester ifølge krav 1, i en mengde på 0,1-90 vekt-$ sammen med et vesentlig inert normalt flytende fortynningsmiddel, som et konsentrat.

10. Anvendelse av en mindre mengde av esteren ifølge krav 7, 8 eller 1-6 i en større mengde råolje, brenn-stoff sammensetning eller smøremiddelsammensetning, respektivt, for forbedring av deres flytegenskaper.

11. Anvendelse av en effektiv mengde av esteren ifølge krav 1 i et hydrokarbonbasert fluid for forbedring av fluidets flytegenskaper.