NO178932B

NO178932B - Polyolefinholdig polymerblanding for anvendelse i transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker

Info

Publication number: NO178932B
Application number: NO862317A
Authority: NO
Inventors: Craig Daniel Tipton; Kent B Grover
Original assignee: Lubrizol Corp
Priority date: 1984-11-21
Filing date: 1986-06-10
Publication date: 1996-03-25
Also published as: NO862317L; FI89179C; ATE76658T1; AU5191086A; BR8507093A; EP0203991B1; FI89179B; DK324186D0; FI862979A; AU589936B2; FI862979A0; NO178932C; NO862317D0; EP0203991A1; DK324186A; WO1986003221A1; DE3586130D1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye polymerblandinger for anvendelse i transmisjonsvæsker (dvs. automatiske transmisjonsvæsker og manuelle transmisjonsvaesker) og hydrauliske væsker. De automatiske transmisjonsvæskene og hydrauliske væskene som oppnås har forbedret skjærstabilitet.

Problemene knyttet til smøringen av automatiske og manuelle overføringer og driften av hydrauliske fluidsystemer er velkjente for fagmannen. Ved smøring av overføringer er f.eks. egnet fluidviskositet ved både lave og høye temperaturer vesentlig for tilfredsstillende drift. God fluiditet ved lav temperatur letter oppstarting i kaldt vær og sikrer at det hydrauliske kontrollsystemet lett kan "skifte gear". Høy viskositet ved forhøyede temperaturer sikrer pumpbarhet og tilfredsstillende funksjon av omformere, ventiler, clutcher, gear og lågere.

Ved drift av hydrauliske fluidsystemer er egnet fluidviskositet ved både lave og høye temperaturer vesentlig for tilfredsstillende drift. Viskositetsretensjon ved høy temperatur er fordelaktig når det gjelder smøring, bidrar til gode strømningsforhold og reduserer lekkasje. God fluiditet ved lav temperatur gir rask kontrollvirkning, mindre varmetap og lavere trykktap.

Disse motstridende fluiditetskravene gjør at det foreligger behov for et produkt som viser følgende egenskaper:

(A) viskositetsretensjon ved høy temperatur,

(B) lavtemperatur-fluiditet, og

(C) skjærstabilitet.

For å fremstille smøremidler som har disse egenskapene er det

blitt vanlig praksis å tilsette en rekke kjemikalier til oljen. For f.eks. å oppfylle viskositetskravene har det vært tilsatt preparater til oljen som er kjennetegnet ved relativt små endringer i viskositet med endret temperatur, og de

inndeles vanligvis ifølge SAE-standarder i overensstemmelse med viskositetene ved lave (f.eks. 32°C) og ved høye temperaturer (f.eks. 99°C). Som et resultat av inkorporeringen av slike additiver betegnes smøreoljene ofte som "helårsoljer" . Innenfor rammen av aksepterte konsepter har slike helårs-smøremidler de ønskede egenskapene at de er i stand til å fungere straks, selv om de er kalde, når de settes i drift og å fortsette og fungere tilfredsstillende når de oppvarmes under drift. Selv om det er utviklet kjemiske preparater som forbedrer viskositetsegenskapene for smøreolje er det ofte ønskelig å ytterligere forbedre lavtemperaturegenskapene ved å innbefatte preparater som virker som fluiditetsmodifikatorer ved lave temperaturer. Fluiditetsmodifikatorer er i stand til å nedsette viskositeten av en smøreolje ved lave temperaturer, generelt ved å retardere dannelsen av uønskede mikrokrystallinske voksspesies.

I tillegg til de ovenfor nevnte forbedringene er det ønskelig, om ikke nødvendig, at smørepreparater som er spesielt utformet for anvendelse som transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker viser skjærstabilitet. Skjærstabilitet betyr at smøreoljene ikke nedbrytes eller mister de ønskelige viskositetsegenskapene som er resultat av skjærkreftene som de utsettes for under anvendelsen. Smøreoljepreparater som viser ønsket skjærstabilitet finnes generelt å ha viskositet innenfor 85-95$ av den opprinnelige viskositeten etter et antall timers (f.eks. 100 timers) drift. Det er funnet at mange av de vanlige viskositetsindeksforbedringsmidlene som vanligvis tilsettes til smøreoljer for veivkasser, så som polyisobuten og polyakrylater av høy molekylvekt, ikke har den ønskede skjærstabiliteten for anvendelse ved forbedring av viskositetsegenskapene for transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker.

Det er nå funnet at helårssmøremidler som viser forbedret skjærstabilitet kan fremstilles ved å anvende polymerblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse smøremidlene er spesielt nyttige ved tilveiebringelse av transmisjonsvæske og hydrauliske væsker.

Ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en polymerblanding for anvendelse i transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker, kjennetegnet ved at den innbefatter: (A) minst en oljeoppløselig homopolymer av et ikke-aromatisk monoolefin som inneholder minst 3 karbonatomer, hvor homopolymeren har en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på fra 750 til 100.000, (B) minst en nitrogenholdig ester av en karboksyholdig kopolymer avledet fra minst to monomerer, hvorav en monomer er (i) et alifatisk olefin eller en vinylaromatisk monomer, og den andre monomeren er (ii) minst en a, e-umettet, alifatisk karboksylsyre, et anhydrid eller en ester derav, hvor kopolymeren har en redusert, spesifikk viskositet på fra 0,05 til 2, den nitrogenholdige esteren utmerker seg ved nærværet i polymerstrukturen av følgende polare grupper som er avledet fra karboksygruppene av nevnte kopolymer: (a) minst en karboksylestergruppe inneholdende minst 8

alifatiske karbonatomer i estergruppen,

(b) minst en karbonylpolyaminogruppe avledet ved omsetning av karboksygruppen av kopolymeren med en polyaminoforbindelse som har en primær eller sekundær aminogruppe og minst en tertiær aminogruppe inkludert heterocyklisk aminogruppe; idet (A) og (B) foreligger i slike mengder at de i den totale væskeblanding utgjør henholdsvis fra 0,1 til 20 vekt-# og fra 0,05

til 10 vekt-#; og

(C) minst ett lavtemperatur-viskositetsreduserende, flytende organisk fortynningsmiddel, hvor vektforholdet

mellom (C) og blandingen av (A) og (B) ligger i området fra 5:1 til 1:5.

Polymerblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes som additiver i transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker, og transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker som inneholder polymerblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse viser forbedret skjærstabilitet samtidig som de ønskede viskositetsegenskapene ved høy og lav temperatur opprettholdes.

Karakteriseringen av polymerene under komponent (A) som oljeoppløselige betyr ikke nødvendigvis at de er oppløselige i alle basisoljer i alle forhold. Derimot er polymerene oppløselige i basisoljene som de er sammensatt med i den grad som er tilstrekkelig til å tillate smøremiddelpreparatet å være "multi-graded" mellom SAE 75W og SAE 250.

De under (A) nevnte homopolymerene kan fremstilles fra ikke-aromatiske mono-olefiner som inneholder minst 3 karbonatomer og fortrinnsvis ikke mer enn 20 karbonatomer ved et antall polymerisasjonsteknikker som er velkjente for fagmannen. Det bør bemerkes at "homopolymer" slik betegnelsen her benyttes, beskriver polymerer fremstilt fra mono-olefiner som inneholder det samme antallet karbonatomer. Følgelig er polymerer fremstilt fra en blanding av buten-1 og isobutylen, med de betegnelsene som benyttes i foreliggende beskrivelse og krav, homopolymerer av butylen. Når de hovedsakelig inneholder enheter avledet fra en enkelt isomer kan de refereres til som polymerer av denne isomeren; men denne terminologien utelukker ikke muligheten for nærværet av en mindre mengde enheter avledet fra andre isomerer. Følgelig kan en "polyisobutylenpolymer" inneholde enheter hvorav 80% er avledet fra isobutylen, 15$ fra 1-buten og 5% fra 2-buten.

Spesielt foretrukket er homopolymerer fremstilt fra C3 til C20 mono-olefiner som propen, 2-buten, isobuten, heksen-1, decen-3, tetradecen-4 osv. Mer foretrukket er homopolymerene avledet fra C4 til Cg alfa-olefiner så som buten, isobuten, penten-1, hepten-1 osv. De mest foretrukne homopolymerene er polymerer av propen og de forskjellige butenene.

Teknikker så som Ziegler-, kationisk-, friradikal-, anion-, emulsjonspolymerisasjon osv. kan anvendes under egnede betingelser for å fremstille disse polymerene. En spesielt hensiktsmessig teknikk for polymerisering av slike olefiner for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse er anvendelse av en Lewissyre-katalysator så som ammoniumklorid, bortri-fluorid, titantetrafluorid o.l. Disse polymerisasjonene er velkjente innen teknikken og vil ikke bli beskrevet nærmere her.

Blant polymerene som er nyttige i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er følgende: en polyisobuten av Mn 1400, en poly(1-okten) av Mn 4300, en poly(3-hepten) av Mn 900, en poly(1-eicosen) av Mn 9500, en poly(1-nonen) av Mn 3700, en poly(2-metyl-l-penten) av Mn 1700, en poly(5-etyl-l-heksen) av Mn 2200, og en poly(8-metyl-l-tetradecen) av Mn 1900.

Generelt er det foretrukket at homopolymerene av komponent

(A), av grunner knyttet til oksydasjonsstabilitet, ikke inneholder mer enn 5$ umettethet på basis av det totale

antallet karbon-til-karbon kovalentbindinger som er tilstede 1 et gjennomsnittlig molekyl. Slik umettethet kan måles ved hjelp av en rekke teknikker som er velkjente for fagmannen, så som infrarød spektroskopi, NMR, osv. Fortrinnsvis inneholder disse polymerene ingen detekterbar umettethet.

En spesielt foretrukket polymer som oppfyller alle kravene ovenfor er polyisobuten, selv om andre polymerer, så som polypropylen, kan vise seg like nyttige og ønskelige.

Transmisjonsvæskene som oppnås ved oppfinnelsen inneholder fra 0,1 til 20 vekt-$ av komponent (A). De hydrauliske væskene inneholder generelt fra 0,1 til 20$, mer foretrukket 2 til 10 vekt-$ av komponent (A).

Komponent (B) i polymerblandingen ifølge oppfinnelsen er minst en nitrogenholdig ester av en karboksyholdig kopolymer, hvor kopolymeren har en. redusert spesifikk viskositet på fra 0,05 til 2, den nitrogenholdige esteren "utmerker seg ved nærværet innenfor polymerstrukturen av følgende polare grupper som er avledet fra karboksygruppene i den nevnte kopolymeren: (a) minst en karboksylestergruppe som inneholder minst 8

alifatiske karbonatomer i estergruppen,

(b) minst en karbonylpolyaminogruppe avledet ved omsetning av karboksygruppen av kopolymeren med en polyaminoforbindelse som har en primær eller sekundær aminogruppe og minst en tertiær amino- eller heterocyklisk aminogruppe.

Det bør bemerkes at forbindelsesleddet som er beskrevet som karbonyl-polyaminogruppen kan være amid, imid, eller amidin, og idet ethvert slikt forbindelsesledd er innbefattet innenfor foreliggende oppfinnelse er betegnelsen "karbonyl-polyaminp" anvendt som et hensiktsmessig, generisk uttrykk som er nyttig for det formål å definere de polare gruppene (b). I en spesielt fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er forbindelsesleddet imid eller hovedsakelig imid.

Et annet viktig element vedrørende komponent (B) er molekylvekten av den karboksyholdige kopolymeren. Av hensiktsmessig-hetsgrunner er molekylvekten uttrykt ved hjelp av "redusert spesifikk viskositet" for kopolymeren, som er en meget anvendt fremgangsmåte for å uttrykke molekylstørrelsen av et polymert stoff. Slik betegnelsen her benyttes finnes verdién av den reduserte spesifikke viskositeten (forkortet som RSV) ved hjelp av formelen

hvor den relative viskositeten bestemmes ved å måle viskositeten av en oppløsning av ett gram av kopolymeren i 100 ml aceton og viskositeten av aceton ved 30°±0,02°C, ved hjelp av et fortynningsviskosimeter. For å kunne beregne ved

hjelp av formelen ovenfor er konsentrasjonen regulert til 0,4 g av kopolymeren pr. 100 ml aceton. En mer detaljert diskusjon av den reduserte spesifikke viskositeten, også kjent som spesifikk viskositet, såvel som størrelsens relasjon til den gjennomsnittlige molekylvekten av en kopolymer finnes i Paul J. Fory, "Principles of Polymer Chemistry", (1953-utgave) side 308.

Mens kopolymerer som har en redusert spesifikk viskositet på fra 0,05 til 2 er innbefattet i foreliggende oppfinnelse er de foretrukne kopolymerene de som har en redusert spesifikk viskositet på fra 0,2 eller 0,35 til 0,8 eller 1. Kopolymerer som har en redusert spesifikk viskositet på fra 0,35 til 0,5 eller fra 0,65 til 0,75 er spesielt nyttige.

Blandinger av to eller flere kompatible (dvs. ikke-reaktive med hverandre) kopolymerer som fremstilles separat kan anvendes i forestringsreaksjonen, dersom begge har en RSV som beskrevet ovenfor. Følgelig betegner uttrykket "kopolymer", slik det anvendes i foreliggende beskrivelse og krav, enten en separat fremstilt kopolymer eller en blanding av to eller flere slike kopolymerer. En separat fremstilt kopolymer er en polymer hvori reaktantene og/eller reaksjonsbetingelsene adskiller seg fra betingelsene ved fremstilling av en annen kopolymer.

Kopolymerene er kopolymerer, terpolymerer, og andre kopolymerer av a, e-umettede dikarboksylsyrer eller derivater derav, eller blandinger av to eller flere av disse, og en eller flere vinylaromatiske monomerer som inneholder opptil 12 karbonatomer. Derivatene av dikarboksylsyren er derivater som er polymeriserbare med den mono-olefinske forbindelsen, og som sådanne kan de være estere eller anhydrider av syrene. Kopolymerer av maleinsyreanhydrid og styren er spesielt velegnede, og slike kopolymerer har en RSV i området fra 0,3 til 1,8 (spesielt 0,3 til 0,9) er foretrukket.

Egnede cx, p<->umettede dikarboksylsyrer, anhydrider eller lavere alkylestere derav som er nyttige ved fremstillingen av kopolymerene innbefatter de hvori karbon-til-karbon dobbelt-bindingen er i a, p-posisjon til minst en av karboksyfunksjonalitetene (f.eks. itakonsyre, anhydrid eller lavere estere derav) og fortrinnsvis i en a, p-posisjon til begge karboksyfunksjonalitetene for a, p<->dikarboksylsyren, anhydridet eller den lavere alkylesteren derav (f.eks. maleinsyre, anhydrid eller lavere alkylestere derav). Normalt vil karboksyfunksjonalitetene for disse forbindelsene være separert av opptil 4 karbonatomer, fortrinnsvis 2 karbonatomer.

En klasse av foretrukne a, p<->umettede dikarboksylsyrer, anhydrider eller lavere alkylestere derav, innbefatter forbindelsene svarende til formlene:

(innbefattet de geometriske isomerene derav, dvs. cis og trans) hvori hver R uavhengig av hverandre er hydrogen; halogen (f.eks. klor, brom eller jod); hydrokarbyl eller halogen-substituert hydrokarbyl med opptil 8 karbonatomer ,

fortrinnsvis alkyl, alkaryl eller aryl; (fortrinnsvis er minst en R hydrogen); og hver R' er, uavhengig av hverandre hydrogen eller lavere alkyl med opptil 7 karbonatomer (f.eks. metyl, etyl, butyl eller heptyl). Disse foretrukne a, p-umettede dikarboksylsyrene, anhydridene eller alkylesterne derav inneholder et totalt karboninnhold på opptil 25 karbonatomer, normalt opptil 15 karbonatomer. Eksempler innbefatter maleinsyreanhydrid; benzylmaleinsyreanhydrid; klormaleinsyreanhydrid; heptylmaleat; citakonsyreanhydrid; etylfumarat; fumarsyre; mesakonsyre; etylisopropylmaleat; isopropylfumarat; heksylmetylmaleat; fenylmaleinsyreanhydrid o.l. Disse og andre a, p<->umettede dikarboksylforbindelser er velkjente innen teknikken. Av disse foretrukne a, p<->umettede dikarboksylforbindelsene er maleinsyreanhydrid, maleinsyre og fumarsyre og de lavere alkylesterne derav foretrukket. Kopolymerer avledet fra blandinger av to eller flere av hvilke som helst av disse kan også anvendes.

Egnede vinylaromatiske monomerer med opptil 12 karbonatomer som kan polymeriseres med de a, p<->umettede dikarboksylsyrene, anhydridene og de lavere esterne derav er velkjente. Naturen av den vinylaromatiske monomeren er normalt ikke et kritisk eller vesentlig trekk ved foreliggende oppfinnelse, og disse forbindelsene tjener hovedsakelig som en sammen-bindende enhet for de cx, p-umettede forbindelsene ved dannelse av kopolymerene. De vinylaromatiske forbindelsene innbefatter styren og substituerte styrener så som cx-halogenstyrener, lavere alkyl-substituerte styrener så som oc-metylstyrener, para-tert-butylstyrener, a-etylstyrener, og para-lavere alkoksystyrener. Blandinger av to eller flere vinylaromatiske monomerer kan anvendes.

Spesielt foretrukne blandede alkylestere er estere av kopolymerer fremstilt ved å omsette maleinsyre, eller anhydrid eller de lavere esterne derav med styren. Av disse spesielt foretrukne kopolymerene er de som er fremstilt av maleinsyreanhydrid og styren og som har en RSV i området fra 0,3 til 0,9, spesielt nyttige. Av disse sistnevnte foretrukne kopolymerene er kopolymerer av maleinsyreanhydrid og styren som har et molforhold mellom maleinsyreanhydridet og styren på ca. 1:1, spesielt foretrukne. De kan fremstilles ved fremgangsmåter som er kjente innen teknikken, som f.eks. ved radikalinitiert (f.eks. ved benzoylperoksyd) oppløsnings-polymerisasjon. Eksempler på slike egnede kopolymerisa-sjonsteknikker er beskrevet i U.S. patentene 2,938,016; 2,980,653; 3,085,994; 3,342,787; 3,418,292; 3,451,979; 3,536,461; 3,558,570; 3,702,300 og 3,723,375. Disse patentene er innbefattet heri som referanse på grunn av beskrivelsene av fremstillingene av egnede maleinsyreanhydrid- og styren-holdige kopolymerer. Andre fremstillingsteknikker er kjent innen teknikken.

Molekylvekten (dvs. RSV) for slike kopolymerer kan, om nødvendig, reduseres til området som er krevet ved foreliggende oppfinnelse ved konvensjonelle teknikker, f.eks. ved kontroll av reaksjonsbetingelsene.

Tit fra anvendelighet såvel som av kommersielle og økonomiske grunner er nitrogenholdige estere hvori estergruppen (a) har fra 8 til 24 alifatiske karbonatomer, fortrinnsvis 12 til 18 karbonatomer, og mest foretrukket 14 eller 15 karbonatomer og karbonylpolyaminogruppen (b) er avledet fra et primært-aminoalkyl-substituert tertiært amin, spesielt heterocyklisk amin, foretrukket. Spesifikke eksempler på karboksylester-gruppen som inneholder minst 8 karbonatomer, dvs. (OR)-gruppen i esterresten (dvs. -(0)(0R)) innbefatter isooktyl-oksy, dekyloksy, dodecyloksy, tridecyloksy, tetradecyloksy, pentadecyloksy, oktadecyloksy, eikosyloksy, trikosyloksy, tetrakosyloksy, osv. Polare substituenter kan være tilstede i slike estergrupper. Eksempler på polare substituenter er klor, brom, eter, nitro, osv. Blandinger av de nevnte karboksylestergruppene kan også anvendes. For eksempel er blandinger av estergrupper som inneholder fra 12 til 18 karbonatomer funnet å være nyttige. Blandinger av estergrupper som inneholder 14 og 15 karbonatomer er funnet å være spesielt fordelaktige.

Eksempler på karbonylpolyaminogruppen innbefatter grupper avledet fra polyaminoforbindelser som har en primær eller sekundær aminogruppe og minst en monofunksjonell aminogruppe, som er en tertiæramino— eller heterocyklisk aminogruppe. Slike forbindelser kan følgelig være tertiær-aminosubstitu-erte primære eller sekundære aminer. Eksempler på slike polyaminoforbindelser innbefatter dimetylamino-etylamin, dibutylamino-etylamin, 3-dimetylamino-l-propylamin, 4-metyl-etylamino-l-butylamin, pyridyl-etylamin, N-morfolino-etylamin, tetrahydropyridyletylamin, bis-(dimetylamino)propylamin, bis-(dietylamino)etylamin, N,N-dimetyl-p-fenylendiamin, piperidyl-etylamin, 1-aminoetylpyrazol, l-(metylamino)-pyrazolin, l-metyl-4-aminooksylpyrazol, 1-aminobutylimidazol, 4-aminoetyltiazol, 2-aminoetyltriazin, dimetylkarbamylpropyl-amin, N-metyl-N-aminopropylacetamid, N-aminoetylsuksinimid, N-metylaminomaleimid, N-aminobutyl-a-klorsuksinimid, 3-aminoetylurasil, 2-aminoetylpyridin, orto-aminoetyl-N,N-dimetylbenzensulfamid, N-aminoetylfenotiazin, N-aminoetyl-acetamidin, 1-aminofenyl-2-metyl-imidazolin, N-metyl-N-aminoetyl-S-etyl-ditiokarbamat, osv. Foretrukne polyaminoforbindelser innbefatter de N-aminoalkyl-substituerte morfolinene så som N-3-aminopropylmorfolin. Den tertiære aminogruppen er fortrinnsvis en heterocyklisk aminogruppe. Polyaminoforbindelsene kan være aromatiske eller alifatiske aminer, og er fortrinnsvis heterocykliske aminer, så som amino-alkyl-substituerte morfoliner, piperaziner, pyridiner, benzopyrroler, pikoliner, kinoliner, pyrroler, pyrrolidin-oner, osv. De er vanligvis alkylaminer som inneholder fra 4 til 30 karbonatomer, fortrinnsvis fra 4 til 12 karbonatomer. Polare substituenter kan på tilsvarende måte være tilstede i polyaminene.

De nitrogen-holdige esterne fremstilles mest hensiktsmessig ved først å forestre den karboksyholdige kopolymeren med alkoholen av høyere molekylvekt, eller en blanding av alkoholer med høy og lav molekylvekt, slik at minst 50$, og ikke mer enn 99$, av karboksyrestene i kopolymeren omvandles til ester-rester, og deretter nøytraliseres de gjenværende karboksyrestene med en polyaminoforbindelse som beskrevet ovenfor. Når de blandede esterne fremstilles bør molforholdet mellom alkoholen av høy molekylvekt og alkoholen av lav molekylvekt som anvendes i fremgangsmåten, være innenfor området fra 2:1 til 9:1. I de fleste tilfeller vil forholdet være fra 2,5:1 til 5:1. Mer enn en alkohol av høy molekylvekt eller alkohol av lav molekylvekt anvendes i fremgangsmåten. Kommersielle alkoholblandinger så som de såkalte "okso-alkoholene", som f.eks. innbefatter blandinger av alkoholer som inneholder fra 8 til 24 karbonatomer kan også benyttes. En spesielt nyttig klasse av alkoholer er de kommersielle alkoholblandingene, eller blandinger av kommersielle alkoholblandinger innbefattende oktylalkohol, decylalkohol, dodecylalkohol, tridecylalkohol, tetradecyl-alkohol, pentadecylalkohol, heksadecylalkohol, heptadecyl-alkohol og oktadeckylalkohol. Kommersielle alkoholblandinger av tetradecyl- og pentadecylalkoholer er spesielt nyttige. Flere egnede kilder for disse alkoholblandingene er alkoholene av teknisk renhet som selges under betegnelsen "Neodols" av Shell Chemical Corporation under betegnelsen "Alfols" av Continental Oil Company. Andre alkoholer som er nyttige i fremgangsmåtene er de som, ved forestring, gir estergruppene som er angitt ovenfor.

Omfanget av forestringen kan, som angitt ovenfor, variere fra 50$ til 99$, fortr innsvis 75$ til 97$, omvandling av karboksyrestene i kopolymeren til ester-rester. I en foretrukket utførelse er graden av forestring ca. 95$.

Forestringen kan oppnås ganske enkelt ved å oppvarme den karboksyholdige kopolymeren og alkoholen eller alkohol-blandingen under betingelser som typisk vil bevirke forestring. Slike betingelser innbefatter f.eks. en temperatur på minst 8C<T>C, fortrinnsvis fra 15C<P>C til 350°C, forutsatt at temperaturen er under dekomponeringspunktet for reaksjons-blandingen, og fjernelse av forestringsvann ettersom reaksjonen forløper. Slike betingelser kan eventuelt innbefatte anvendlesen av et overskudd av alkoholreaktanten for å lette forestringen, anvendelsen av et oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel så som mineralolje, toluen, benzen, xylen e.l. og en forestringskatalysator så som toluensulfonsyre, svovelsyre, aluminiumklorid, bortrifluorid-trietyl-amin, saltsyre, ammoniumsulfat, fosforsyre, natrium-metoksyd o.l. Disse betingelsene og variasjoner derav er velkjente innen teknikken.

En spesielt velegnet fremgangsmåte for å bevirke forestring når blandede estere er ønsket innbefatter først omsetning av den karboksyholdige kopolymeren med alkoholen av relativ høy molekylvekt og deretter omsetning av den delvis forestrede kopolymeren med alkoholen av relativ lav molekylvekt. En variasjon av denne teknikken innbefatter initiering av forestringen med alkoholen av relativ høy molekylvekt og før slik forestring er fullført innføres alkoholen av relativ lav molekylvekt i reaksjonsmassen, slik at det oppnås en blandet forestring. I ethvert tilfelle er det oppdaget at en to-trinns forestringsprosess hvorved den karboksyholdige kopolymeren først forestres med alkoholen av relativ høy molekylvekt, slik at fra 50$ til 75$ av karboksyrestene omvandles til ester-rester og deretter med en alkohol av relativt lav molekylvekt, slik at man oppnår den endelige ønskede graden av forestring, gir produkter som har uvanlige fordelaktige viskositetsegenskaper.

Den forestrede kopolymeren behandles deretter med en polyaminoforbindelse i en slik mengde at i det vesentlige alle de uforestrede karboksyrestene i kopolymeren nøytrali-seres. Nøytralisasjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på minst 80°C, ofte fra 120°C til 300°C, forutsatt at temperaturen ikke overskrider dekomponeringspunktet for reaksjonsmassen. I de fleste tilfeller er nøytralisasjons-temperaturen mellom 150°C og 250°C. Et svakt overskudd relativt til den støkiometriske mengden av polyaminoforbind-elsen er ofte ønskelig, slik at man sikrer en i det vesentlige fullført nøytral i sasjon, dvs. ikke mer enn 2-5$ av karboksyrestene som innledningsvis er tilstede i kopolymeren forblir unøytraliserte.

De følgende eksemplene illustrerer fremstillingen av de nitrogen-holdige esterne og blandede esterne som anvendes i foreliggende oppfinnelse. Med mindre annet er angitt er alle deler og prosentangivelser vektdeler og vektprosent.

Eksempel 1 - B

En styren-maleinsyre kopolymer oppnås ved å fremstille en oppløsning av styren (536 deler) og maleinsyreanhydrid (505 deler) i toluen (7585 deler) og bringe oppløsningen ved en temperatur på 99-101"C ved et absolutt trykk på 480-535 mm Hg, i kontakt med en katalysatoroppløsning fremstilt ved å oppløse benzoylperoksyd (2,13 deler) i toluen (51,6 deler). Katalysatoroppløsningen tilsettes i løpet av et tidsrom på 1,5 timer, temperaturen holdes ved 99-101°C. Mineralolje (2496 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen holdes ved 99-101°C og 480-535 mm Hg i 4 timer. Det resulterende produktet er en oppslemming av kopolymeren i oppløsnings-middelblandingen. Den resulterende kopolymeren har en redusert spesifikk viskositet på 0,42.

En toluenoppslemming (2507 deler) som inneholder 11,06$ faststoff og 88,94$ flyktige bestanddeler, av denne maleinsyreanhydrid/styren-kopolymeren "Neodol 45" (631 deler), et produkt fra Shell Chemical Company, identifisert som en blanding av C^4 og C^5 lineære, primære alkoholer, mineralolje (750 deler), og "Ethyl Antioxidant 733" (4,2 deler), et produkt fra Etyl identifisert som en isomerblanding av butylfenoler, fylles i en beholder. Blandingen oppvarmes med middels risting under nitrogengjennomstrømning ved 0,014 m<3 >pr. time inntil temperaturen når 115"C. 70$ metansulfon-syrekatalysator i vann (10,53 deler) tilsettes dråpevis i løpet av et tidsrom på 20 minutter. Nitrogengjennomstrøm-ningen økes til 0,028 m<3> pr. time og temperaturen heves ved fjernelse av toluen-vann-destillat. Blandingen holdes ved en temperatur på 150"C i 5 timer under en nitrogengjennomstrøm-ning på 0,003-0,006 m<3> pr. time. Ytterligere metansulfonsyre-oppløsning (15,80 deler) tilsettes til blandingen i løpet av et tidsrom på 15 minutter. Blandingen holdes ved 150°C i 3,5 timer. Forestringsgraden er 95,08$. Aminopropylmorfolin (35,2 deler) tilsettes dråpevis til blandingen i løpet av et tidsrom på 20 minutter. Blandingen holdes ved 150°C i ytterligere 30 minutter, deretter avkjøles den under omrøring. Blandingen splittes fra 50°C til 141°C ved et trykk på 102 mm Hg, deretter får den avkjøles. Ved en temperatur på 100°C tilsettes mineralolje (617 deler). Avkjøling fortsettes til 60°C, diatoméjord (36 deler) tilsettes og blandingen oppvarmes til 100°C. Blandingen holdes ved 100-105'C i 1 time under omrøring og filtreres deretter slik at man får det ønskede produktet.

Eksempel 2 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 1 - B gjentas, med det unntak at både "Neodol 45" (315,4 deler) og "Alfol 1218" (312,5 deler), et produkt fra Continental Oil Company identifisert som en blanding av syntetiske, primære, rettkjedede alkoholer som inneholder 12 til 18 karbonatomer, innledningsvis fylles i beholderen, istedenfor de 631 delene av "Neodol 45" som var innbefattet i den innledende fyllingen i eksempel 1.

Eksempel 3 - B

En toluenoppslemming (1125 deler) som inneholder 13,46$ faste stoffer og 86,54$ flyktige stoffer, av maleinsyreanhydrid/- styren-kopolymeren fra eksempel 1 - B, mineralolje (350 deler) og "Neodol 45" (344 deler) fylles i en beholder. Blandingen oppvarmes under middels risting under nitrogen-gj ennomstrømning på 0,014 m<3> pr. time inntil temperaturen når 110°C. Paratoluensulfonsyre (8,55 deler) i vann (9 deler) tilsettes dråpevis i løpet et tidsrom på 24 minutter. Temperaturen av "blandingen økes til 152° C ved å fjerne toluen-vann-destillat. Temperaturen holdes ved 152-156°C under nitrogengjennomstrømning på 0,014 m<3> pr. time inntil nettosyretallet angir at forestringen er minst 95$ fullført. Aminopropylmorfolin (15,65 deler) tilsettes dråpevis i løpet av et tidsrom på 10 minutter. Temperaturen av blandingen holdes ved 155°C i 1 time og avkjøles deretter under nitrogengjennomstrømning. "Ethyl Antioxidant 733" (1,48 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen splittes ved 143°C og 99 mm Eg-trykk. Blandingen avkjøles under nitrogen-gjennomstrømning. Mineralolje tilsettes slik at det tilveiebringes en total fortynning på 63$. "Ethyl Antioxidant 733" (1,79 deler) tilsettes til blandingen og blandingen omrøres i 30 minutter. Blandingen oppvarmes til 60°C under omrøring med en nitrogengjennomstrømning på 0,014 m<3> pr. time. Diatoméjord (18 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen oppvarmes til 90°C. Temperaturen av blandingen holdes ved 90-100°C i 1 time og blandingen filtreres deretter gjennom et teppe av diatoméjord (18 deler) i en oppvarmet trakt, slik at man får det ønskede produktet.

Eksempel 4 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 3 - B gjentas, med det unntak at både "Neodol 45" (172 deler) og "Alfol 1218" (169 deler) tilføres til utgangsblandingen, fremfor de 344 delene av "Neodol 45" som anvendes i eksempel 4.

Eksempel 5 - B

Produktet fra eksempel 1 - B (101 deler), "Neodol 91" (56 deler), et produkt fra Shell Chemical Company identifisert som en blanding av Cg, C10 og C-^ alkoholer, "TA-1618" (92 deler) et produkt fra Procter & Gamble identifisert som en blanding av C-j^ og C18 alkoholer, "Neodol 2$" (62 deler), et produkt fra Shell Chemical Company identifisert som en blanding av C12, c13»<c>14 °S c15 alkoholer og toluen (437 deler) fylles i en beholder. Beholderen omrøres og innholdet oppvarmes. Metansulfonsyre (5 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen oppvarmes under tilbakestrømningsbeting-elser i 30 timer. Aminopropylmorfolin (12,91 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen oppvarmes under tilbakestrøm-ningsbetingelser i ytterligere 4 timer. Diatoméjord (30 deler) og en nøytral, parafinisk olje (302 deler) tilsettes til blandingen som deretter splittes. Resten filtreres slik at man får 497,4 deler av en orange-brun, viskøs olje.

Eksempel 6 - B

Produktet fra eksempel 1 - B (202 deler) "Neodol 91" (112 deler), "TA 1618" (184 deler), "Neodol 25" (124 deler) og toluen (875 deler) fylles i en beholder. Blandingen oppvarmes og omrøres. Metansulfonsyre (10 deler) tilsettes til blandingen som deretter oppvarmes ved tilbakestrømnings-betingelser i 31 timer. Aminopropylmorfolin (27,91 deler) tilsettes til blandingen som deretter oppvarmes under tilbakestrømningsbetingelser i ytterligere 5 timer. Diatoméjord (60 deler) tilsettes til blandingen som deretter splittes, 600 deler polymer forblir igjen i beholderen. En nøytral, parafinisk olje (600 deler) tilsettes til blandingen som deretter homogeniseres. Blandingen filtreres gjennom en oppvarmet trakt, slik at man får 1063 deler av en klar, orange-brun, viskøs olje.

Eksempel 7 - B

Produktet fra eksempel 1 - B (101 -deler), "Alfol 810" (50 deler), et produkt fra Continental Oil Company identifisert som en blanding av Cg og C10 alkoholer, "TA-1618" (92 deler), "Neodol 25" (62 deler) og toluen (437 deler) fylles i en beholder. Blandingen oppvarmes og omrøres. Metansulfonsyre (5 deler) tilsettes til blandingen som oppvarmes under tilbakestrømningsbetingelser i 30 timer. Aminopropylmorfolin (15,6 deler) tilsettes til blandingen som deretter oppvarmes under tilbakestrømningsbetingelser i ytterligere 5 timer. Blandingen splittes slik at man får 304 deler av en gul-orange, viskøs væske. Diatoméjord (30 deler) og en nøytral parafinisk olje (304 deler) tilsettes til blandingen som deretter homogeniseres. Blandingen filtreres gjennom en oppvarmet trakt, slik at man får 511 deler av en klar, ravgul, viskøs væske.

Eksempel 8 - B

En toluenoppslemming (799 deler) av en maleinsyreanhydrid/- styren kopolymer (17,82$ polymer) fylles i en beholder. Den reduserte spesifikke viskositeten av kopolymeren er 0,69. Beholderen spyles med nitrogen under omrøring av innholdet i 15 minutter. "Alfol 1218" (153 deler), "Neodol 45" (156 deler) og 93$ svovelsyre (5 deler) tilsettes til blandingen. Toluen (125 deler) tilsettes deretter til blandingen, blandingen oppvarmes til 150-156°C i 18 timer. Aminopropylmorfolin (1,3 deler) tilsettes til blandingen som deretter oppvarmes i ytterligere 1 time ved 150°C. Blandingen avkjøles til 80°C. "Ethyl Antioxidant 733" (1,84 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen splittes ved 143°C og 100 mm Hg. Mineralolje (302 deler) og "Ethyl Antioxidant 733" (218 deler) tilsettes og blandingen omrøres. Temperaturen av blandingen holdes ved 90°C og det spyles med nitrogen. Diatoméjord (44 deler) tilsettes til blandingen som omrøres i 1 time ved 90-95°C. Blandingen filtreres gjennom diatoméjord, slik at man får 1312 deler av en mørkebruk, klar, viskøs væske.

Eksempel 9 - B

En toluenoppslemming (973 deler) av en maleinsyreanhydrid/- styren kopolymer (17,28$ faststoff) fylles i en beholder. Den reduserte spesifikke viskositeten av kopolymeren er 0,69. Oppslemmingen omrøres og spyles med nitrogen ved 0,021-0,28 m<3> pr. time i 20 minutter. "Neodol 45" (368 deler) og 80$ svovelsyre (6,84 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen oppvarmes til 150-156°C i 23 timer. Ytterligere 80$ svovelsyre (1 del) og toluen (50 deler) tilsettes etter ca. 9 timers oppvarming. Ytterligere 80$ svovelsyre (2,84 deler) tilsettes ca. etter 13 timers oppvarming. Ytterligere "Neodol 45" (18,4 deler) og 80$ svovelsyre (2 deler) tilsettes etter ca. 16 timers oppvarming. Aminopropylmorfolin (2,33 deler) tilsettes til blandingen som oppvarmes til 153-154°C i ytterligere 1 time og 20 minutter. "Ethyl Antioxidant 733" (2,06 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen splittes ved 142°C og 100 mm Hg. Mineralolje (481 deler) tilsettes til blandingen. "Ethyl Antioxidant 733"

(2,5 deler) tilsettes til blandingen mens blandingen omrøres. Diatoméjord (25 deler) tilsettes til blandingen. Temperaturen av blandingen holdes ved 70°C i 45 minutter og blandingen oppvarmes deretter til 110°C. Diatoméjord (25 deler) tilsettes til blandingen. Blandingen filtreres gjennom diatoméjord, slik at man får det ønskede produktet.

Eksempel 10 - B

En toluen— og mineraloljeoppslemming (699 deler) inneholdende 17,28$ faststoff av en maleinsyreanhydrid/styren kopolymer (redusert spesifikk viskositet på 0,69), "Neodol 45" (139 deler), "Alfol 1218" (138 deler), "Ethyl Antioxidant 733"

(2,9 deler) og toluen (50 deler) fylles i en beholder. Blandingen oppvarmes under nitrogengjennomstrømning på 0,014 m<3> pr. time. 70$ metansulfonsyre (3,9 deler) tilsettes dråpevis i løpet av et tidsrom på 9 minutter. Blandingen oppvarmes under tilbakestrømningsbetingelser i 35 minutter. Toluen (51 deler) tilsettes til blandingen som deretter oppvarmes i ytterligere 3 timer og 15 minutter under tilbakestrømningsbetingelser. 70$ metansulfonsyre (3 deler) tilsettes dråpevis i løpet av et tidsrom på 3 minutter. Blandingen oppvarmes under tilbakestrømningsbetingelser i 3 timer og 15 minutter. 70$ metansulfonsyre (3,9 deler) tilsettes dråpevis i løpet av et tidsrom på 12 minutter. Blandingen oppvarmes til 150-152°C i 3 timer og 45 minutter. Aminopropylmorfol in (14,3 deler) tilsettes dråpevis til blandingen i løpet av et tidsrom på 15 minutter. Blandingen holdes ved en temperatur på 149-150°C i ytterligere 30 minutter. Blandingen splittes ved 140°C og 100 mm Hg.

Blandingen avkjøles til 50°C. Mineralolje (338 deler) og diatoméjord (19 deler) tilsettes til blandingen. Temperaturen av blandingen holdes ved 100-105°C i 1,5 timer og blandingen filtreres deretter gjennom ytterligere diatoméjord (18 deler), slik at man får det ønskede produktet.

Eksempel 11 - B

En styren-maleinsyre kopolymer oppnås ved å fremstille en oppløsning av styren (16,3 vektdeler) og maleinsyreanhydrid (12,9 deler) i en benzen-toluenoppløsning (270 deler; vektforhold benzen:toluen 66,5:33,5) og oppløsningen bringes ved 86 °C i en nitrogenatmosfære i 8 timer i kontakt med en katalysatoroppløsning fremstilt ved å oppløse 70$ benzoylperoksyd (0,42 deler) i en tilsvarende benzen-toluenblanding (2,7 deler). Det resulterende produktet er en tykk oppslemming av kopolymeren i oppløsningsmiddelblandingen. Til oppslemmingen tilsettes det mineralolje (141 deler) mens oppløsningsmiddelblandingen avdestilleres ved 150"C og deretter ved 150"C/200 mm Hg. Til 209 deler av den splittede mineralolje-kopolymeroppslemmingen (kopolymeren har en redusert spesifikk viskositet på 0,72) tilsettes det toluen (25,2 deler), n-butylalkohol (4,8 deler), en kommersiell alkohol bestående hovedsakelig av primære alkoholer som inneholder fra 12 til 18 karbonatomer (56,6 deler) og en kommersiell alkohol, som i det vesentlige består av primære alkoholer som inneholder fra 8 til 10 karbonatomer (10 deler) og til den resulterende blandingen tilsettes det 96$ svovelsyre (2,3 deler). Blandingen oppvarmes deretter til 150-160°C i 20 timer hvorpå vann avdestilleres. En ytterligere mengde svovelsyre (0,18 deler) sammen med en ytterligere mengde n-butylalkohol (3 deler) tilsettes og forestringen fortsettes inntil 95$ av karboksyrestene i polymeren er forestrede. Til den forestrede kopolymeren tilsettes det aminopropylmorfolin (3,71 deler; 10$ i overskudd av den støkiometriske mengden som kreves for å nøytralisere de gjenværende frie karboksyrestene) og den resulterende blandingen oppvarmes til 150-160°C/10 mm Hg for å destillere av toluen og eventuelle andre flyktige komponenter. Det splittede produktet blandes med en ytterligere mengde mineralolje (12 deler) og filtreres. Filtratet er en mineraloljeoppløsning av den nitrogen-holdige blandede esteren som har et nitrogeninnhold på 0,16-0,17$.

Eksempel 12 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at forestringen utføres i to trinn, det første trinnet er forestringen av styren-maleinsyre kopolymeren med de kommersielle alkoholene som inneholder fra 8 til 18 karbonatomer og det andre trinnet er den ytterligere forestringen av kopolymeren med n-butylalkohol.

Eksemepl 13 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at forestringen utføres ved først å forestre styren-maleinsyre kopolymeren med de kommersielle alkoholene som inneholder fra 8 til 18 karbonatomer inntil 70$ av karboksyrestene i kopolymeren er omvandlet til ester-radikaler og deretter fortsettes forestringen med eventuelle fremdeles uomsatte kommersielle alkoholer og n-butylalkohol inntil 95$ av karboksylrestene i kopolymeren er omvandlet til ester-rester.

Eksempel 14 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at kopolymeren fremstilles ved å polymerisere en oppløsning bestående av styren (416 deler), maleinsyreanhydrid (392 deler) i benzen (2153 deler) og toluen (5025 deler) i nærvær av benzoylperoksyd (1,2 deler) ved 65-106°C. (Den resulterende kopolymeren har en redusert spesifikk viskositet på 0,45 ).

Eksempel 15 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at styren-maleinsyreanhydridet oppnås ved å polymerisere en blanding av styren (416 deler), maleinsyreanhydrid (392 deler), benzen (6101 deler) og toluen (2310 deler) i nærvær av benzoylperoksyd (1,2 deler) ved 78-92°C. (Den resulterende kopolymeren har en redusert spesifikk viskositet på 0,91).

Eksempel 16 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at styren-maleinsyreanhydridet fremstilles ved følgende fremgangsmåte: Maleinsyreanhydrid (392 deler) oppløses i benzen (6870 deler). Til denne blandingen tilsettes det styren (416 deler) ved 76 °C hvorpå benzoylperoksyd (1,2 deler) tilsettes. Polymerisasjonsblandingen holdes ved 80-82° C i ca. 5 timer. (Den resulterende kopolymeren har en redusert spesifikk viskositet på 1,24).

Eksempel 17 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 16 - B følges, bortsett fra at aceton (1340 deler) benyttes istedenfor benzen som polymer-isasjonsoppløsningsmiddel og at azobis-isobutyronitril (0,3 deler) benyttes istedenfor benzoylperoksyd som polymerisa-sj onskatalysator.

Eksempel 18 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at toluensulfonsyre (3,5 deler) benyttes istedenfor svovelsyre som forestringskatalysator.

Eksempel 19 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at fosforsyre (2,5 deler) benyttes istedenfor svovelsyre som forestringskatalysator.

Eksempel 20 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at dodecylalkohol (0,7 mol pr. karboksyekvivalent av styren-maleinsyreanhydrid-kopolymeren) benyttes istedenfor alkoholblandingene som inneholder 8 til 18 karbonatomer og isobutylalkohol (0,2 mol pr. karboksyekvivalent av kopolymeren) benyttes istedenfor n-butylalkohol.

Eksempel 21 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at eikosylalkohol (0,8 mol forbruk pr. karboksyekvivalent av kopolymeren) benyttes istedenfor de kommersielle alkoholene som inneholder fra 8 til 18 karboatomer og n-pentylalkohol

(0,15 mol forbruk pr. karboksyekvivalent av kopolymeren)

benyttes istedenfor n-butylalkohol.

Eksempel 22 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at oktylalkohol (0,8 mol forbrukt pr. karboksyekvivalent av kopolymeren) benyttes istedenfor de kommersielle alkoholene som inneholder fra 8 til 18 karbonatomer, isopentylalkohol

(0,1 mol forbrukt pr. karboksyekvivalent av kopolymeren)

benyttes istedenfor n-butylalkoholen, og N-aminoetyl og 1-metyl-4-aminoetylpiperazin (0,1 mol forbruk pr. karboksyekvivalent av kopolymeren) benyttes istedenfor aminopropylmorfolin.

Eksempel 23 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at dimetylamino-etylamin substitueres for aminopropylmorfolinet anvendt på en molar basis.

Eksempel 24 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at dibutylamino-propylamin substitueres for aminopropylmorfolinet på en molar basis.

Eksempel 25 - B

En kopolymer (0,86 karboksylekvivalenter) av styren og maleinsyreanhydrid (fremstilt fra en blanding av like store molare mengder styren og maleinsyreanhydrid og som har en redusert spesifikk viskositet på 0,67-0,68) blandes med mineralolje slik at det dannes en oppslemming, og deretter forestres med en kommersiell alkoholblanding (0,77 mol; innbefattende primære alkoholer som inneholder fra 8 til 18 karbonatomer) ved 150-160°C i nærvær av en katalyttisk mengde av svovelsyre inntil ca. 70$ av karboksylrestene er omvandlet til ester-rester. Den delvis forestrede kopolymeren forestres deretter ytterligere med n-butylalkohol (0,31 mol) inntil 95$ av karboksylrestene av kopolymeren er omvandlet til de blandede ester-restene. Den forestrede kopolymeren behandles deretter med aminopropylmorfolin (svakt overskudd av den støkiometriske mengden for å nøytralisere de frie karboksylrestene i kopolymeren) ved 150-160"C inntil det resulterende produktet er i det vesentlig nøytralt (syretall på 1 ved fenolftaleinindikator). Det resulterende produktet blandes med mineralolje, slik at det dannes en oljeoppløsning inneholdende 34$ av det polymere produktet.

Eksempel 26 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalentbasis, med N-aminoetylpyrrol.

Eksempel 27 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med N-aminopropyltiopyrrolidon.

Eksempel 28 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes på en kjemisk ekvivalent basis, med N-aminoetylkaprolaktam.

Eksempel 29 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med N-aminofenyloksazolidon.

Eksempel 30 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med 4-aminoetyltiazol.

Eksempel 31 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med 2-cykloheksyltriazin.

Eksempel 32 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med l-aminoetyl-2-heptadecylimida-zolin.

Eksempel 33 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med N-aminooktylsuksinamid.

Ekesmpel 34 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med 3-aminobutylurasil.

Eksempel 35 - B

Fremgangsmåten fra eksempel 11 - B følges, bortsett fra at det anvendte aminopropylmorfolinet erstattes, på en kjemisk ekvivalent basis, med 4-aminobutylpyridin.

Transmisjonsvæskene oppnådd ved oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis fra 0,1 til 10 vekt-# av komponent (B). De hydrauliske væskene ifølge oppfinnelsen inneholder

fra 0,05 til 10, mer foretrukket fra 0,1 til 4 vekt-% av komponent (B).

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder også (C) en effektiv mengde av minst ett flytende, organisk fortynningsmiddel som reduserer viskositeten ved lav

temperatur. Generelt er fortynningsmiddelet (C) kjennetegnet ved at det har en viskositet ved 40" C lavere enn 4x10"^ m<2>/sek. og mer foretrukket en viskositet ved 40°C på mellom 2,0xl0-<6> og 3,8xl0-<6>m2/sek.

Fortynningsmiddelet (C) kan være et hvilket som helst organisk fortynningsmiddel som har de ønskede viskositets-reduserende egenskapene, og slike fortynningsmidler kan være naturlige eller syntetiske fortynningsmidler. Blant de foretrukne organiske fortynningsmidlene som viser de ønskede viskositetsegenskapene er de nafteniske oljene, visse syntetiske oljer og alkylerte aromatiske materialer. De nafteniske oljene som er nyttige i blandingene ifølge oppfinnelsen er de som er avledet fra nafteniske råoljer som f.eks. forekommer i Louisiana-området. Viskositeten av slike nafteniske oljer ved 40° C er generelt lavere enn 4x10"^ m<2>/sek. og ligger mer generelt i området fra 3,0x10"^ til 3,8xl0~<6> m<2>/sek. Ved 100°C er viskositeten av de ønskede nafteniske råoljene i området fra 0,8x10"^ til 1,6x10"^ m<2>/sek. Slike nafteniske oljer er funnet å gi utmerkede fluiditetsegenskaper til polymerblandingene ifølge oppfinnelsen, spesielt ved lav temperatur.

De syntetiske oljene som er nyttige som fortynningsmiddel (C) er oljer som har en viskositet ved 40°C på fra 2,0x10"^ til 3,8xl0-<6> m<2>/sek. og fortrinnsvis mellom 2,0xl0~<6> og 3,0xl0~<6 >m<2>/sek. centistokes. Eksempler på slike oljer innbefatter esterne av dikarboksylsyrer (f.éks. ftalsyre, ravsyre, alkylravsyrer, azelainsyre, malonsyre) med en rekke alkoholer innbefattende f.eks. butylalkohol, dodecylalkohol, osv. De syntetiske oljene, spesielt estertypene, som er nyttige som fortynningsmiddel (C) er beskrevet i større detaljer nedenfor.

De alkylerte, aromatiske materialene er spesielt nyttige som fortynningsmiddel (C) i de hydrauliske væskene oppnådd ved oppfinnelsen. Disse alkylerte, aromatiske materialene er fortrinnsvis mono- eller di- (mer foretrukket mono-)substituerte "benzener hvori substituentene er hydrokarbon-baserte grupper på 8 til 30, fortrinnsvis 10 til 14 karbonatomer. Et eksempel er en kommersielt tilgjengelig blanding av alkylerte benzener inneholdende maksimalt 2$ <Cio> maksimalt 10$ <c>io-12, 70-90$ <C>13-14»°g maksimalt 5$ >C14 hydrokarbongrupper.

Mengden av det flytende organiske fortynningsmiddelet som reduserer viskositeten ved lav temperatur som innbefattes i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er en mengde som effektivt reduserer viskositeten av bladningen til det ønskede nivå ved lave temperaturer, spesielt ved temperaturer under 0°C. Følgelig vil mengden av fortynningsmiddel (C) som innbefattes i polymerblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse avhengig av mengdene og relative mengder av komponentene (A) og (B) som er tilstede i preparatet, egenskapene for det spesielle fortynningsmiddelet, og viskositetsegenskapene som ønskes i det endelige produktet. Generelt vil vektforholdet mellom fortynningsmiddel (C) og blandingen av komponenter (A) og (B) ligge i området fra 5:1 til 1:5. I tilfelle transmisjonsvæsker, vil fortynningsmiddelet (C) fortrinnsvis være tilstede i et nivå på fra 1 til 90 vekt-$. Med hydrauliske væsker er fortynningsmiddelet (C) fortrinnsvis tilstede i et nivå på fra 1 til 35, mer foretrukket fra 2 til 10 vekt-$.

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse som innbefatter blandinger av komponentene (A), (B) og (C) beskrevet ovenfor, er nyttige i en rekke smøremiddelpreparater formulert for en rekke anvendelser. Spesielt er blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse nyttige ved sammensetning av transmisjonsvæsker (dvs. både automatiske og manuelle transmisjonsvæsker) og hydrauliske væsker som viser forbedrede og ønskede lavtemperaturegenskaper. Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer utmerket lavtemperatur-fluiditet.

Videre har transmisjonsvæskene og de hydrauliske væskene som oppnås ved foreliggende oppfinnelse den uventede kombina-sjonen av høy skjærstabilitet, utmerket lavtemperatur-fluiditet, og viskositet ved 100°C ekvivalent med konven-sjonelt sammensatte væsker.

Når blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse som innbefatter komponentene (A), (B) og (C) skal benyttes i smøre-oljesammensetninger, og spesielt, i transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker, vil preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse i tillegg til komponentene (A), (B) og (C) inneholde andre additiver som gir visse ønskede egenskaper til transmisjonsvæskene og de hydrauliske væskene. Slike additiver innbefatter f.eks. rensemidler og dispersjonsmidler av den askeproduserende eller askeløse typen, korrosjons- og oksydasjonsinhiberende midler, midler for reduksjon av stivnepunktet, midler for ekstreme trykk, antislitasjemidler, rust-inhiberende midler, forseglingssvellemidler, friksjons-modifiserende midler, fargestabilisatorer og anti-skummemidler.

De askeproduserende rensemidlene er f.eks. oljeoppløselige, nøytrale og basiske salter av alkali- eller jordalkali-metaller med sulfonsyrer, karboksylsyrer, eller organiske fosforsyrer som er kjennetegnet ved minst en direkte karbon-til-fosforbinding, som de som fremstilles ved behandlingen av en olefinpolymer (f.eks. polyisobuten som har en molekylvekt på 1000) med et fosforiserende middel så som fosfortriklorid, fosforheptasulfid, fosforpentasulfid, fosfortriklorid og svovel, hvitt fosfor og et svovelhalogenid, eller fos-forotioinklorid. De mest benyttede saltene av slike syrer er salter av natrium, kalium, litium, kalsium, magnesium, strontium og barium.

Betegnelsen "basisk salt" benyttes for å beskrive metall-salter hvori metallet er tilstede i støkiometrisk større mengder enn den organiske syreresten. De vanlig anvendte fremgangsmåtene for fremstilling av de basiske saltene innbefatter oppvarming av en mineralolje-oppløsning av en syre med et støkiometrisk overskudd av et metall-nøytrali-seringsmiddel så som metalloksydet, hydroksydet, karbonatet, bikarbonatet, eller sulfidet ved en temperatur på ca. 50°C og filtrering av den resulterende massen. Anvendelsen av en "promoter" i nøytraliseringstrinnet for å bevirke innbefat-ning av et stort overskudd av metall er også kjent. Eksempler på forbindelser som er nyttige som promoter innbefatter fenoliske stoffer så som fenol, naftol, alkylfenol, tiofenol, forsvovlet alkylfenol, og kondensasjonsprodukter av formaldehyd med et fenolisk stoff; alkoholer så som metanol, 2-propanol, oktylalkohol, cellosolve, karbitol, etylenglykol, stearylalkohol, og cykloheksylalkohol; og aminer så som anilin, fenylendiamin, fenotiazin, fenyl-e-naftylamin, og dodecylamin. En spesielt effektiv fremgangsmåte for fremstilling av de basiske saltene innbefatter blanding av en syre med et overskudd av et basisk jordalkalimetall-nøytrali-seringsmiddel og minst en alkoholpromotor, og karbonering av blandingen ved en forhøyet temperatur, så som 60-200°C.

Askeløse rensemidler og dispersjonsmidler kalles slik på tross av det faktum at, avhengig av sammensetningen, dispersjonsmiddelet ved forbrenning kan gi et ikke-flyktig materiale så som boroksyd eller fosforpentoksyd; imidlertid inneholder det ordinært ikke metall og gir derfor ikke en metallholdig aske ved forbrenning. Mange typer er kjent innen teknikken, og en hvilken som helst av disse er egnet for anvendelse i smøremiddelpreparatene som oppnås ved oppfinnelsen. Eksempler er følgende: (1) Reaksjonsprodukter av karboksylsyrer (eller derivater derav) som inneholder minst 34, og frotrinnsvis minst 54 karbonatomer med nitrogen-holdige forbindelser så som amin, organiske hydroksyforbindelser så som fenoler og alkoholer, og/eller basiske, uorganiske materialer. Eksempler på disse "karboksyldispersjonsmidlene" er beskrevet i britisk patent nr. 1,306,529 og i mange U.S. patenter innbefattet følgende: (2) Reaksjonsprodukter av alifatiske eller alicykliske halogenider av relativt høy molekylvekt med aminer, fortrinnsvis oksyalkylenpolyaminer. Disse kan betegnes som "amindis-persjonsmidler" og eksempler på slike er beskrevet f.eks. i følgende U.S. patenter: (3) Reaksjonsprodukter av alkylfenoler hvori alkylgruppen inneholder minst 30 karbonatomer med aldehyder (spesielt formaldehyd) og aminer (spesielt polyalkylenpolyaminer), som kan betegnes som "Mannich dispersjonsmidler". Materialene beskrevet i følgende U.S. patenter er illustrerende: (4) Produkter oppnådd ved etterbehandling av karboksyl-, amin- eller Mannich-dispersjonsmidler med slike reagenser som urea, tiourea, karbondisulfid, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, hydrokarbon-substituerte ravsyreanhydrider, nitriler, epoksyder, borforbindelser, fosforforbindelser e.l. Eksempler på materialer av denne typen er beskrevet i følgende U.S. patenter: (5) Kopolymerer av olje-oppløsende monomerer så som decylmetakrylat, vinyldecyleter og olefiner av høy molekylvekt med monomerer inneholdende polare substituenter, f.eks. aminoalkylakrylater eller -akrylamider og poly-(oksyetylen)-substituerte akrylater. Disse kan betegnes som "polymere dispersjonsmidler" og eksempler på slike er beskrevet i følgende U.S. patenter:

De ovenfor nevnte patentene er innbefattet heri som referanser vedrørende beskrivelsen av akseløse dispersjonsmidler.

Rensemidlene/dispersjonsmidlene benyttes, når de anvendes, i et nivå fra 0,01 til 20 vekt-$, eller høyere avhengig av naturen av dispersjonsmiddelet. Vanligvis anvendes slike rensemidler/dispersjonsmidler i et nivå på fra 0,1 til 15 vekt-$, basert på den totale vekten av transmisjonsvaesken.

Midler for ekstreme trykk og korrosjons- og oksydasjonsinhiberende midler som kan innbefattes i preparatene som oppnås ved oppfinnelsen kan eksemplifiseres ved klorerte alifatiske hydrokarboner, så som klorert voks; ograniske sulfider og polysulfider, så som benzyldisulfid, bis(klor-benzyl)disulfid, dibutyltetrasulfid, forsvovlet metylester av oleinsyre, forsvovlet alkylfenol, forsvovlet dipenten, og forsvovlet terpen; fosforforsvovlede hydrokarboner, så som reaksjonsproduktet mellom et fosforsulfid og terpentin eller metyloleat, fosforestere innbefattet hovedsakelig dihydro-karbon- og trihydrokarbonfosfitter, så som dibutylfosfitt, diheptylfosfitt, dicykloheksylfosfitt, pentylfenylfosfitt, dipentylfenylfosfitt, tridecylfosfitt, distearylfosfitt, dimetylnaftylfosfitt, oleyl 4-pentylfenylfosfitt, polypropylen (molekylvekt 500 )-substituert fenylfosfitt, diisobutyl-substituert fenylfosfitt; metalltiokarbamater, så som sinkdioktylditiokarbamat, og bariumheptylfenylditiokarbamat; gruppe II metallfosforditioater, så som sinkdicykloheksyl-fosforditioat, sinkdioktylfosforditioat, bariumdi(heptyl-fenyl)fosforditioat, kadmiumdinonylfosforoditioat, og sinksaltet av en fosforditioinsyre fremstilt ved reaksjonen mellom fosforpentasulfid med en like stor molar mengde isopropylalkohol og n-heksylalkohol.

Mange av de ovenfor nevnte midlene for ekstreme trykk og korrosjons-oksydasjonsinhibitorene tjener også som anti-slitasjemidler. Sinkdialkylfosforditioater er et velkjent eksempel.

Anti-slitasjemidler som er spesielt nyttige i de hydrauliske preparatene som oppnås ved oppfinnelsen er de anti-slitasjemidlene som fremstilles ved å bringe et salt av en fosforsyre av formelen (R'0)2PSSH, hvori hver R' uavhengig er en hydrokarbon-basert gruppe, eller fosforsyreforløperne derav i kontakt med minst ett fosfitt av formelen (R''0 , hvori R'' er en hydrokarbon-basert gruppe, under reaksjonsbetingelser ved en temperatur på 50° C til 200° C. R' er fortrinnsvis en alkylgruppe med 3 til 50 karbonatomer, og R'' er fortrinnsvis aromatisk. Saltet er fortrinnsvis et sinksalt, men kan være et blandet salt av minst en av de nevnte fosforsyrene og minst en karboksylsyre. Disse anti-slitasjemidlene er beskrevet mer utførlig i U.S. patent nr. 4,263,150, som er innbefattet heri som referanse. Disse anti-slitasjemidlene såvel som anti-slitasjemidlene referert til ovenfor kan tilveiebringes i de hydrauliske væskene som oppnås ved oppfinnelsen i mengder på 0,1 til 5%, fortrinnsvis 0,25 til 1 vekt-$, basert på den totale vekten av de flytende preparatene.

Oksydasjonsinhibitorer som er spesielt nyttige i de hydrauliske væskene er de hindrede fenolene (f.eks. 2,6-di-(t-butyl)fenol); aromatiske aminer (f.eks. alkylerte difenyl-aminer); alkylpolysulfider; selenider; borater (f.eks. epoksyd/borsyre reaksjonsprodukter) ; fosforditioinsyrer, estere og/eller salter; og ditiokarbamat (f.eks. sink-ditiokarbamater). Disse oksydasjonsinhibitorene såvel som oksydasjonsinhibitorene omtalt ovenfor er fortrinnsvis tilstede i de hydrauliske væskene som oppnås ifølge oppfinnelsen i nivåer på 0,05 til 5$, mer foretrukket 0,25 til 2 vekt-$, basert på den totale vekten av slike preparater.

Rust-inhibitorene som er spesielt nyttige i de hydrauliske væskesammensetningene er alkenylravsyrene, -anhydridene og -esterne, fortrinnsvis tetrapropenylravsyrene, syrer/estere og blandinger derav; metall (fortrinnsvis kalsium og barium) sulfonater; aminfosfåtene; og imidazolinene. Disse rust-inhibitorene er fortrinnsvis tilstede i de hydrauliske væskene som oppnås ifølge oppfinnelsen i nivåer på 0,01 til 5$, fortrinnsvis 0,02 til 1 vekt-$, basert på den totale vekten av nevnte væsker.

Midler for reduksjon av stivnepunktet kan innbefattes i preparatene beskrevet ovenfor. Anvendelsen av slike midler for undertrykkelse av stivnepunktet i oljebaserte preparater for å forbedre lavtemperaturegenskapene av de oljebaserte preparatene er velkjente innen teknikken. Se f.eks. side 8 av "Lubricant Additives" av CV. Smalheer og R. Kennedy Smith (Lezius-Hiles Co. forlag, Cleveland, Ohio, 1967).

Eksempler på nyttige midler for reduksjon av stivnepunktet er polymetakrylater; polyakrylater; polyakrylamider; kondensasjonsprodukter av halogenparaffinvokser og aromatiske forbindelser; vinylkarboksylatpolymerer; og terpolymerer av dialkylfumarater, vinylestere av fettsyrer og alkylvinyl-etere. Midler for reduksjon av stivnepunktet som er nyttige for formålene med foreliggende oppfinnelse, fremgangsmåter til fremstilling derav og anvendelse av midlene er beskrevet i U.S. patentene 2,387,501; 2,015,748; 2,655,479; 1,815,022; 2,191,498; 2,666,746; 2,721,877; 2,721,878; og 3,250,715, som er innbefattet heri som referanser vedrørende de relevante beskrivelsene.

Anti-skummemidler benyttes for å redusere eller forhindre dannelsen av stabilt skum. Typiske anti-skummemidler innbefatter silikoner eller organiske polymerer. Ytterligere anti-skummepreparater er beskrevet i "Foam Control Agent", av Henry T. Kerner (Noyes Data Corporation, 1976), side 125-162.

Når ytterligere additiver benyttes i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse ved sammensetning av transmisjonsvaesker og hydrauliske væsker anvendes de ytterligere additivene i de konsentrasjonene hvori de normalt anvendes innen teknikken. Følgelig vil de generelt anvendes i en konsentrasjon på fra 0,001$ opptil 25 vekt-$ av det totale preparatet, naturligvis avhengig av naturen av additivet og naturen av den automatiske transmisjonsvæsken.

Transmisjonsvæsken og den hydrauliske væsken som oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse kan naturligvis fremstilles ved en rekke fremgangsmåter som er kjent innen teknikken. En hensiktsmessig fremgangsmåte er å blande blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse innbefattende komponentene (A), (B) og (C) beskrevet ovenfor, og de ytterligere additivene i form av en konsentrert oppløsning eller i det vesentlige stabil dispersjon (dvs. et additivkonsentrat) i en tilstrekkelig mengde av en basisolje som kan være en ytterligere mengde av fortynningsmiddelet (C) beskrevet ovenfor, eller en hvilken som helst annen naturlig eller syntetisk olje som normalt anvendes ved fremstillingen av slike transmisjonsvæsker eller hydrauliske væsker til fremstilling av den ønskede endelige transmisjonsvæsken eller den hydrauliske væsken. Slike konsentrater inneholder additivene i egnede mengder, slik at den ønskede konsentrasjonen av hvert additiv i den endelige automatiske transmisjonsvæsken eller den hydrauliske væsken oppnås ved blanding med en forhåndsbestemt mengde av en basisolje.

Som nevnt ovenfor kan blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse som innbefatter komponentene (A), (B) og (C) og eventuelle valgfrie og ønskelige additiver blandes med ytterligere fortynningsmiddel så som komponent (C) eller andre naturlige og syntetiske basisoljer.

Basisoljene som anvendes ved fremstilling av transmisjonsvæskene og de hydrauliske væskene kan være naturlige oljer eller syntetiske oljer. Naturlige oljer innbefatter animalske oljer og vegetabilske oljer (f.eks. ricinusolje, spekkolje) såvel som mineralske smøreoljer så som flytende petroleums-oljer og oppløsningsmiddel-ekstraherte eller syre-behandlede mineralsmøreoljer av de paraffiniske, nafteniske eller blandede paraffiniske-nafteniske typene. Oljer av smørende viskositet avledet fra kull eller skifer er også nyttige. Syntetiske smøreoljer innbefatter hydrokarbonoljer og halogensubstituerte hydrokarbonoljer så som polymeriserte og kopolymeriserte olefiner (f.eks. polybutener, polypropylener, propylenisobutylenkopolymerer, klorerte polybutylener, osv.); poly(1-heksener ), poly(1-oktener ), poly(1-decener ), osv. og blandinger derav; alkylbenzener (f.eks. dodecylbenzener, tetradecylbenzener, dinonylbenzener, di-(2-etylheksyl )-benzener, osv.); polyfenyler (f.eks. bifenyler, perfenyler, alkylerte polyfenyler, osv.); alkylerte difenyletere og alkylerte difenylsulfider og derivater, analoger og homologer derav o.l.

Alkylenoksydpolymerer og kopolymerer og derivater derav hvor de terminale hydroksylgruppene er modifisert ved forestring, foretring, osv., utgjør en annen klasse av kjente syntetiske smøreoljer som kan anvendes. Disse eksemplifiseres ved oljer fremstilt ved polymerisasjon av etylenoksyd eller pro-pylenoksyd, alkyl- og aryleterne av disse polyoksyalkylen-polymerene (f.eks. metylpolyisopropylenglykoleter som har en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 1000, difenyleter av polyetylenglykol som har en molekylvekt på 500-1000, dietyleter av polypropylenglykol som har en molekylvekt på 1000-1500, osv.) eller mono- og polykarboksylsyre-estere derav, f.eks. eddiksyre-esterne, blandede C3-C3 fettsyre-estere, eller C^-oksosyrediesteren av tetraetylenglykol.

En annen egnet klasse av syntetiske smøreoljer som kan anvendes innbefatter esterne av dikarboksylsyrer (f.eks. ftalsyre, ravsyre, alkylravsyrer, alkenylravsyrer, maleinsyre, azelainsyre, suberinsyre, sebacinsyre, fumarsyre, adipinsyre, linoleinsyredimer, malonsyre, alkylmalonsyrer, alkenylmalonsyrer, osv.) med en rekke alkoholer (f.eks. butylalkohol, heksylalkohol, dodecylalkohol, 2-etylhek-sylalkohol, etylenglykol, dietylenglykolmonoeter, propylen-glykol, osv.). Spesifikke eksempler på disse esterne innbefatter dibutyladipat, di(2-etylheksyl)sebakat, di-n-heksylfumarat, dioktylsebakat, diisooktylacelat, diisodecyl-acelat, dioktylftalat, didecylftalat, dieikosylsebakat, 2-etylheksyldiesteren av linoleinsyredimer, kompleksesteren dannet ved å omsette 1 mol av sebacinsyre med 2 mol tetraetylenglykol og 2 mol 2-etylheksansyre o.l.

Estere som er nyttige som syntetiske oljer innbefatter også de som er fremstilt fra C5 til C^2 monokarboksyl syrer og polyoler og polyoletere så som neopentylglykol, trimetylol-propan, pentaerytritol, dipentaerytritol, tripentaerytritol, osv.

Silisium-baserte oljer så som polyakyl-, polyaryl-, polyalk-oksy- eller polyaryloksy-siloksaholjer og silikatoljer utgjør en annen nyttig klasse av syntetiske smøremidler (f.eks. tetraetylsilikat, tetraisopropylsilikat, tetra-(2-etylhek-syl)silikat, tetra-(4-metyl-heksyl)silikat, tetra-(p-tert-butylfenyl)silikat, heksyl-(4-metyl-2-pentoksy)disiloksan, poly(metyl)siloksaner, poly(metylfenyl)siloksaner, osv.). Andre syntetiske smøreoljer innbefatter flytende estere av fosfor-holdige syrer, f.eks. tricresylfosfat, trioktylfosfat, dietylester av dekanfosfonsyre, osv.), polymere tetrahydro-furaner o.l.

TJraf finerte, raffinerte og reraffinerte oljer, enten naturlige eller syntetiske (såvel som blandinger av to eller flere av disse) av typen beskrevet ovenfor, kan benyttes i konsentratene. Uraffinerte oljer er oljer som oppnås direkte fra en naturlig eller syntetisk kilde uten ytterligere rensebehandling. For eksempel er en skiferolje som oppnås direkte fra retorte-operasjoner, en petroleumsolje oppnådd direkte fra en primær destillasjon eller esterolje oppnådd direkte fra en forestringsprosess og benyttet uten ytterligere rensing, en uraffinert olje. Raffinerte oljer tilsvarer de uraffinerte oljene, bortsett fra at de er behandlet ytterligere i ett eller flere rensetrinn for å forbedre en eller flere egenskaper. Mange slike rensetek-nikker er kjente for fagmannen, så som oppløsningsmiddel-ekstraksjon, sekundær destillasjon, syre- eller base-ekstraksjon, filtrering, perkolering, osv. Reraffinerte oljer oppnås ved fremgangsmåter tilsvarende de som benyttes for å oppnå raffinerte oljer anvendt på raffinerte oljer som allerede har vært i drift. Slike reraffinerte oljer er også kjente som regenererte eller gjenbehandlede oljer og bearbeides ofte i tillegg ved teknikker rettet mot fjernelse av brukte additiver og oljenedbrytningsprodukter.

Følgende eksempler illustrerer preparatene som oppnås. Med mindre annet er angitt er alle deler og prosentangivelser vektdeler og vektprosent.

Eksempel A

Et preparat fremstilles som innbefatter 35 vektdeler av en polyisobutylen som har en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på 900 og 5 deler av en nitrogen- og bor-holdig forbindelse ifølge eksempel 1 - B.

Eksempel B

Et preparat som er egnet for fremstilling av en automatisk transmisjonsvæske fremstilles og innbefatter 35 deler av en polyisobutylen som har en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på 900, 5 deler av produktet fra eksempel 1 - B og 30 deler av en naftenisk hydrokarbonolje som har en viskositet ved 40°C på ca. 3,5xl0-<6> m<2>/sek.

Eksempel C

Et preparat egnet for anvendelse ved fremstilling av automatiske transmisjonsvæsker fremstilles og innbefatter 35 deler av en polyisobutylen som har en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på ca. 900, 5 deler av produktet fra eksempel 1-B, 29 deler av en kommerisielt tilgjengelig naftenisk olje som har en viskositet ved 40°C på ca. 3,5x10"^ m<2>/sek., 9,52 deler av reaksjonsproduktet fra polyisobutenyl ravsyre-anhydrid med etylenpolyamin og karbondisulfid, 1,67 deler av et forseglingssvellemiddel fremstilt som i U.S. patent nr. 4,029,587 og 1,33 deler silikon anti-skummemiddel.

Eksempler på sammensetninger av hydraulisk væske oppnådd ved oppfinnelsen er angitt i tabellen nedenfor. I den følgende

tabellen er alle tallverdiene uttrykt i vektdeler.

Claims

1. Polymerblanding for anvendelse i transmisjonsvæsker og hydrauliske væsker, karakterisert ved at den innbefatter: (A) minst en oljeoppløselig homopolymer av et ikke-aromatisk monoolefin som inneholder minst 3 karbonatomer, hvor homopolymeren har en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på fra 750 til 100.000, (B) minst en nitrogenholdig ester av en karboksyholdig kopolymer avledet fra minst to monomerer, hvorav en monomer er (i) et alifatisk olefin eller en vinylaromatisk monomer, og den andre monomeren er (ii) minst en a, e-umettet, alifatisk karboksylsyre, et anhydrid eller en ester derav, hvor kopolymeren har en redusert, spesifikk viskositet på fra 0,05 til 2, den nitrogenholdige esteren utmerker seg ved nærværet i polymerstrukturen av følgende polare grupper som er avledet fra karboksygruppene av nevnte kopolymer: (a) minst en karboksylestergruppe inneholdende minst 8 alifatiske karbonatomer i estergruppen, (b) minst en karbonylpolyaminogruppe avledet ved omsetning av karboksygruppen av kopolymeren med en polyaminoforbindelse som har en primær eller sekundær aminogruppe og minst en tertiær aminogruppe inkludert heterocyklisk aminogruppe; idet (A) og (B) foreligger i slike mengder at de i den totale væskeblanding utgjør henholdsvis fra 0,1 til 20 vekt-$ og fra 0,05 til 10 vekt-$; og (C) minst ett lavtemperatur-viskbsitetsreduserende, flytende organisk fortynningsmiddel, hvor vektforholdet mellom (C) og blandingen av (A) og (B) ligger i området fra 5:1 til 1:5.

2. Polymerblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at molforholdet mellom de polare gruppene (a) og (b) er 85:15 til 99:1.

3. Polymerblanding ifølge krav 2, karakterisert v e d at (A) er en homopolymer avledet fra propen eller buten.

4. Polymerblanding ifølge krav 3, karakterisert ved at monomeren (i) er styren og monomeren (ii) er maleinsyre, maleinsyreanhydrid eller en blanding derav.

5. Polymerblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at karbonylpolyaminogruppen (b) er avledet fra et pri.mært-aminoalkyl-substituert tertiært amin.

6. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at (C) er en naftenisk olje eller en syntetisk olje som har en viskositet ved 40"C på fra 2,0xl0~<6> til 3,8xl0~<6> m<2>/sek.