NO164980B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive karbapenemderivater. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formelen (I)

hvor

R 1 og R 2 uavhengig av hverandre er hydrogen under forutsetning av at begge ikke er hydrogen, halogen, C^-C^-alkyl eller C^-C^-alkoksy,

R^ er en pyrrolidinylgruppe som er usubstituert eller som

er substituert i 5-stillingen med karbamoyl og/eller på nitro-

genet med en C^-C^-alkanimidoyl- eller metoksyacetimidoylgruppe, eller R"* er en 3,4, 5, 6-tetrahydropyrimidin-5-ylgruppe som eventuelt er substituert i 2-stillingen med C^-C^-alkyl eller C^-C^-alkoksy-C^-C^-alkyl, og

R<4> er et hydrogenatom eller en 1-hydroksyetylgruppe, samt farmasøytisk akseptable salter og estere derav.

Penicillinene utgjør en velkjent klasse av antibiotika som har funnet betydelig anvendelse i menneske- og dyreterapi i mange år. Kjemisk har penicillinene felles en e-laktamstruktur som vanligvis benevnes "penam",'som kan angis med følgende formel:

Men selv om penicillinene fremdeles utgjør et verdifullt våpen i den farmasøytiske beredskap har utvikling av nye og ofte penicillin-resistente stammer av patogene bakterier gjort det stadig mer nødvendig å forske etter nye typer antibiotika.

I de senere år er det vist stor interesse for forbindelser som har en karbapenemstruktur, dvs. forbindelser som har et karbonatom istedenfor svovelatomet i 1-stillingen og som har en dobbeltbinding mellom karbonatomene i 2- og 3-stillingene i penam-grunnstrukturen. Karbapenemstrukturen kan angis med følgende formel:

Disse penam- og karbapenemstrukturer danner basis for penicillinderivatenes halvsystematiske nomenklatur i overens-stemmelse med anbefalingene til International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC), og denne nomenklatur er generelt akseptert av fagfolk på området over hele verden og benyttes her. Nummereringssystemet som benyttes her er det som er vist i formlene ovenfor.

Av de kjente karbapenemderivater er den best kjente en forbindelse som benevnes "tienamycin", hvis halvsystematiske navn er 2-(2-aminoetyltio)-6-(1-hydroksyetyl)karbapen-2-em-3-karboksylsyre. Selv om tienamycin er kjent for å ha bemerkelsesverdig sterk og bred antibakteriell aktivitet, er dens kjemiske stabilitet i det menneskelige legeme dårlig, noe som begrenser dens praktiske anvendelse. Det er blitt gjort forskjellige forsøk på å modifisere tienamycin's kjemiske struktur for å bedre dens kjemiske stabilitet under bibehold eller forbedring av dens gode aktivitet.

I de senere år er det med økende interesse for karbapenem-forbindelsene frembrakt et stort antall karbapenemderivater ifølge forskjellige publikasjoner i et forsøk på å overvinne forskjellige av de problemer som er forbundet med tienamycin, spesielt for å bedre stabiliteten og bedre antibakteriell aktivitet.

Den nærmeste kjente teknikk antas å være europeisk patent-publikasjon 10.317, hvorfra det er kjent en serie karbapenemfor-bindelser hvor substituenter i 1-, 2- og 6-stillingene er valgt fra en meget lang liste av grupper og atomer hvis generelle termer dekker noen av de egnete substituenter ifølge den foreliggende oppfinnelse. Nær kjent teknikk er også representert ved US-patent-søknad 407.914 av 1982, hvorfra det er kjent en begrenset klasse karbapenemderivater med en heterocyklyl-tiogruppe i 2-stillingen. Forbindelsene ifølge nevnte søknad avviker imidlertid fra forbindelsene som fremstilles ifølge den foreliggende oppfinnelse ved at de mangler en substituent i 1-stillingen. Relevant kjent teknikk er også US-patentskrifter 4.206.219 og 4.260.627 ved at det i disse beskrives forbindelser som har substituenter i 1-stillingen. Forbindelsene ifølge nevnte patentskrifter avviker imidlertid fra forbindelsene ifølge oppfinnelsen ved at de henholdsvis er uten en substituent i 2-stillingen, og ved at de selv om de inneholder mange forskjellige substituenter i 2-stillingen ikke har en heterocyklyl-tiosubstituent.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at tilsvarende 3-karboksylater hydrogenereres katalytisk, før eller etter, om nødvendig, dannelse av gruppen R^ fra et forStadium derav, og nåe r gruppen R 3 er en pyrrolidinylgruppe som påo nitrogenatomet er substituert med en C^-C^-alkanimidoylgruppe innføres denne ved en vanlig acyleringsreaksjon.

Det har vist seg at de forbindelser som er undersøkt har langt bedre absorpsjons- og metabolisk stabilitet (noe som viser seg ved høyere gjenvinningsgrad i urinen) enn forbindelsene ifølge ovennevnte US-patentsøknad 407.914 og som har et bredere anti-baktarielt spektrum, sterkere aktivitet og større stabilitet enn tienamycin.

Farmasøytiske preparater inneholder en effektiv mengde av det antibakterielle middel med formelen (I) samt farmasøytisk akseptable salter og estere derav i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller spedningsmiddel.

12 o

R og R kan også være alkylgrupper med 1-4 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sekbutyl, tert-butyl og mest foretrukket er metylgruppen.

Nå• r R I eller R 2 er en alkoksygruppe kan denne være en uforgrenet eller forgrenet gruppe. Eksempler er metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, isobutoksy, sek-butoksy, tert-butoksy og C^-C^-alkoksygruppene (metoksy, etoksy, propoksy og isopropoksy) foretrekkes.

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er som syrer i stand til å danne salter og estere. Typen av disse salter og estere er ikke kritisk for oppfinnelsen, og forbindelsene med formelen (I) er i stand til å danne salter og estere med alle kationer og esterdannende alkoholer som det er kjent at danner salter og estere med forbindelser av denne type. Den eneste begrensning av typen slike salter og estere er at de skal være farmasøytisk akseptable, noe som betyr at den saltdannende kation eller esterdannende alkohol ikke bør, eller ikke bør i uakseptabel grad, nedsette aktiviteten til forbindelsene med formelen (I). Heller ikke bør de øke, eller øke i en uakseptabel grad, forbind-elsenes toksisitet. Men dannelsen av saltene og estrene og anvend-elsen av disse kriterier for valg av saltdannende kationer eller esterdannende alkoholer er så velkjent for fagfolk på området at det ikke behøver noen ytterligere forklaring her.

Eksempler på egnete estrer er: ci~^^~ r fortrinnsvis C1~C4"» alkylestrer, såsom metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl og tert-butyl estrer, ^-Cg-, fortrinnsvis ci~C4~, halogenalkyl-estrer, som kan inneholde ett eller flere halogenatomer (det største antall halogenatomer er bestemt av antallet karbonatomer i alkylgruppen, men er fortrinnsvis 1-3), såsom 2-jod-etyl-, 2,2-dibrometyl- og 2,2,2-trikloretylestrer, alkoksymetylestrer hvor alkoksydelen har 1-6, fortrinnsvis 1-4, karbonatomer, f.eks. metoksymetyl-, propoksymetyl-, isopropoksymetyl,- butoksymetyl- og isobutoksymetylestrer, alifatiske karboksylacyloksymetylestrer hvor acyldelen, som kan inneholde mettede eller umettede karbon-karbonbindinger, fortrinnsvis alle mettede, har 2-7, fortrinnsvis 2-5, karbonatomer, f.eks. acetoksymetyl-, propionyloksymetyl-, butyryloksymetyl-, isobutyryloksymetyl- samt pivaloyloksymetyl-estrer, 1-alkoksykarbonyloksyetylestrer hvor alkoksydelen har 1-6, fortrinnsvis 1-4, karbonatomer, f.eks. 1-metoksykarbonyloksyetyl-, 1-etoksykarbonyloksyetyl-, 1-propoksykarbonyloksyetyl-, 1-isopro-poksykarbonyloksyetyl-, 1-butoksykarbonyloksyetyl- samt 1-isobu-toksykarbonyloksyetylestrer, aralkylestrer hvor aryldelen inneholder 6-10 ringkarbonatomer og er usubstituert eller inneholder én éller flere (fortrinnsvis 1-3) substituenter valgt blant de ovenfor anførte substituenter som mulige substituenter på ring-karbonatomene (fortrinnsvis C^-C^-alkoksy, nitro, C^-C^-alkyl, hydroksy samt halogen), f.eks. benzyl-, p-metoksybenzyl-, o-nitrobenzyl og p-nitrobenzylestrer, benzhydrylestrer, (5-metyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-yl)metylestrer, samt ftalidylestrer.

Estrer av forbindelsene med formelen (I), som inneholder en egnet nitrogenholdig heterocyklisk gruppe representert ved R har en egnet aminosubstituent, og er i stand til å danne syreaddisjonssalter. Som for saltene og estrene som er angitt ovenfor er typen av syrene som anvendes til å danne disse salter ikke kritisk og er bare begrenset av det krav at de resulterende syreaddisjonssalter skal være farmasøytisk akseptable. Følgelig kan det anvendes mange forskjellige syrer til å danne slike syreaddisjonssalter. Eksempler er slike mineralsyrer som saltsyre og hydrobromsyre samt organiske syrer som oksalsyre, vinsyre og sitronsyre, fortrinnsvis saltsyre.

Forbindelsene med formelen (I) kari også danne salter med mange forskjellige kationer. Eksempler på salter som kan anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse er metallsalter, fortrinnsvis alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter, såsom litium-, natrium, kalium, kalsium- eller magnesiumsalter, salter med basiske aminosyrer, såsom lysin eller arginin, ammoniumsalter samt salter med organiske aminer, såsom cykloheksylamin, diisopropyl-amin eller trietylamin. Blant disse foretrekkes alkalimetall-, fortrinnsvis natrium- og kalium-, saltene.

Helst er R 3en usubstituert eller substituert 3-pyrrolidinylgruppe.

I de foretrukne forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen er R''" en av gruppene som er angitt ovenfor, helst en metylgruppe, mens R 2 er et hydrogenatom. I dette tilfelle er gruppen R''", særlig metylgruppen, fortrinnsvis i R-konfigurasjon (også kjent som "8-konfigurasjon") . Det har vist seg at de forbindelser som har en 1-metylgruppe i R-konfigurasjonen har overraskende god aktivitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved

(a) omsetning av en forbindelse med formelen (II):

hvor R"*"3, R^a og R4a er en av de grupper eller atomer som er

12 4

definert ovenfor for R , R og R , eller en slik gruppe hvor

20

en reaktiv gruppe er beskyttet, og R er en karboksygruppe eller en beskyttet karboksygruppe,

med en forbindelse med formelen (Ila):

R<21>0H (Ha)

hvor R 21er en alkansulfonylgruppe, en arylsulfonylgruppe, en dialkylfosforylgruppe eller en diarylfosforylgruppe,

eller med et aktivt derivat (f.eks. anhydrid eller halo-genid) av forbindelsen (Ila), til dannelse av en forbindelse med formelen (III):

„la „2a „4a ^,20 „21

hvor R , R , R , R og R er som angitt ovenfor,

(b) omsetning av forbindelsen med formelen (III) med en forbindelse med formelen (Illa):

R<3a>SH (Illa)

hvor R<3a> er en av gruppene som er angitt for R<3> eller en slik gruppe hvor en aktiv gruppe er beskyttet,

til dannelse av en forbindelse med formelen (IV):

eller

(c) omsetning av forbindelsen med formelen (III) med en forbindelse med formelen (V): 10 11 22 23 hvor m og n er lik 1, R og R begge er hydrogen, og R og R er nitrogenbeskyttende grupper, fortrinnsvis p-benzoylkarbonyl,

til dannelse av en forbindelse med formelen (VI):

hvor Rla, R2a, R4a, R10, R11, R20, R2<2>, R23, m og n er som angitt ovenfor, 22 23 (d) fjerning av beskyttelsesgruppene R og R fra forbindelsen med formelen (VI) og omsetning av den derved dannete forbindelse med en forbindelse med formelen (Via):

12 24

hvor R og R er en C^-C4~alkylgruppe,

til dannelse av en forbindelse med formelen (XIV):

hvor Rla, R2a, R4a, R1<0>, R<11>, R12" R"°, m og n er som angitt ovenfor, (e) om nødvendig, fjerning av beskyttelsesgruppene fra forbindelsene med formlene (IV) og (XIV), til dannelse av en forbindelse med henholdsvis formelen (I) eller (Ia): hvor R"*", R2, R3, R4, R"^, R11. R"<2>, m og n er som angitt ovenfor, eller en ester derav, samt (f) om nødvendig, omdann31::a av forbindelsen med formelen (I) eller (Ia) til salt eller ecter.

Alternatnivt kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved følgende fremgangsmåte:

(a) omsetning av en forbindelse med formelen (VII):

hvor R<4a> er som angitt ovenfor, R<25> er en alifatisk acyloksygruppe, fortrinnsvis acetoksy, og R 2 6 er en avspaltbar gruppe, fortrinnsvis en trimetylsilylgruppe,

med en forbindelse med formelen (VIII):

hvor R^"a og R<2a> er som angitt ovenfor og R2^ er en avspaltbar gruppe, fortrinnsvis en trimetylsilylgruppe,

til dannelse av en forbindelse med formelen (IX):

hvor R"1"3, R2a, R4a og R2^ er som angitt ovenfor,

(b) omsetning av forbindelsen med formelen (IX) først med vann og deretter med et hydrogeneringsmiddel (fortrinnsvis hydrogen i nærvær av en hydrogeneringskatalysator, såsom palladium-på-trekull), til dannelse av en forbindelse med formelen (X):

„la „2a _,4a

hvor R , R og R er som angitt ovenfor,

(c) omsetning av forbindelsen med formelen (X) med en forbindelse med formelen (Illa): hvor R<3a> er som angitt ovenfor, eller med et aktivt derivat, såsom et alkalimetallsalt derav, til dannelse av en forbindelse med formelen (XI):

hvor Rla, R2a, R3a og R4a er som angitt ovenfor,

(d) omsetning av forbindelsen med formelen (XI) med et oksalsyrederivat med formelen (Xla): 20 hvor R er som angitt ovenfor og Hal er et halogenatom, fortrinnsvis et kloratom, til dannelse av en forbindelse med formelen (XII): hvor R a, R , R , R og R er som angitt ovenfor, (e) omsetning av forbindelsen med formelen (XII) med en forbindelse med formelen (Xlla):

hvor R 27 er en alkoksygruppe, fortrinnsvis en C^-Cg-alkoksygruppe, en aralkoksygruppe hvor aryldelen fortrinnsvis er en Cg-C^Q karbocyklisk arylgruppe som er usubstituert eller har én eller flere substituenter valgt blant de ovenfor anførte substituenter som mulige substituenter på karbonatomer, en dialkylaminogruppe hvor hver alkyldel inneholder 1-6 karbonatomer, eller en diarylaminog.ruppe hvor hver aryldel er en Cg-C1Q karbocyklisk arylgruppe som er usubstituert eller inneholder én eller flere substituenter valgt fra gruppen av de ovenfor anførte substituenter som mulige substituenter på ringkarbonatomer,

til dannelse av en forbindelse med formelen (XIII):

„la _.2a „3a _4a ^27 hvor R , R , R , R og R er som angitt ovenfor, (f) ringslutning av forbindelsen med formelen (XIII) til dannelse av en forbindelse med formelen (IV):

_la „2a _3a _4a ^20

hvor R , R , R , R og R er som angitt ovenfor, (g) ,om nødvendig, fjerning av beskyttelsesgruppene fra forbindelsen med formelen (IV), samt (h) , om nødvendig, omdannelse av forbindelsen i trinn (f) eller (g) til salt eller ester.

Fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet mer detaljert i de etterfølgende fremgangsmåter.

Fremgangsmåte A

Ifølge denne fremgangsmåte fremstilles forbindelser med formelen (I) som angitt med følgende reaksjonsskjerna:

I formlene ovenfor er R1, R2, R3, R4, Rla, R2a, R3a, R4a, r,20 n21 _

R samt R som angitt ovenfor.

R 4 a er en vilkåorlig av gruppene eller atomene representert ved R , eller en vilkårlig slik gruppe hvor en aktivgruppe er

4 a

beskyttet. Særlig er R fortrinnsvis et hydrogenatom, en C,-C,-30 30 alkylgruppe eller en gruppe med formelen R A-, hvor R er en hydroksygruppe, en alkoksygruppe, en acyloksygruppe, en alkyl-sulfonyloksygruppe, en arylsulfonyloksygruppe, en trialkylsilyloksygruppe, en acyltiogruppe, en alkyltiogruppe, en acylamino-gruppe eller en aralkylaminogruppe, og A er en C^-C^-alkylen-gruppe som eventuelt har en trifluormetyl- eller fenylsubstituent.

Når noen av substituentene i forbindelsen med formelen (II) er eller inneholder en hydroksy-, merkapto-, amino- eller karboksygruppe kan disse grupper være ubeskyttet, men beskyttes fortrinnsvis før det utføres andre reaksjoner. Slik beskyttelse er ikke vesentlig i det totale reaksjonsskjema, som følge av at beskyttelsesgruppene vanligvis fjernes ved avslutningen av reak-sjonssékvensen, men har den vesentlige praktiske fordel at den bedrer totale utbytter ved å minske muligheten for sidereaksjoner. Følgelig er typen av beskyttelsesgruppene som anvendes på ingen måte kritisk for den foreliggende oppfinnelse, og det kan anvendes mange forskjellige beskyttelsesgrupper hvis natur er avhengig av typen gruppe som den skal beskytte. Slike beskyttelsesgrupper er velkjente for fagfolk på dette område og behøver ingen nærmere definisjon her. Men eksempler på egnete beskyttelsesgrupper vil bli diskutert nedenfor i forbindelse med trinn A3, hvor beskyttelsesgruppene fjernes.

I trinn Al i dette reaksjonsskjema omsettes forbindelsen med formelen (II) med en forbindelse med formelen (Ila):

R<21>OH (Ila)

21 21

hvor R er som angitt ovenfor. R er fortrinnsvis en c^~cg~ alkansulfonylgruppe, en benzensulfonyl-, naftalensulfonyl- eller p-toluensulfonylgruppe, en dialkylfosforylgruppe hvor hver alkyldel inneholder 1-6 karbonatomer, eller en diarylfosforylgruppe hvor hver aryldel er en C,-C,n karbocyklisk arylgruppe, for-

21 trinnsvis fenyl eller naftyl. Men naturen til gruppen R er uten total viktighet i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som følge av at denne gruppe fjernes i løpet av reaksjonene og ikke inngår i sluttproduktet.

Istedenfor å anvende forbindelsen med formelen (Ila) som sådan er det mulig å anvende et aktivt derivat av denne forbindelse. Egnete aktive derivater omfatter anhydrider og halogeni-der, særlig klorider. Særlig foretrekkes det å anvende en vannfri alkansulfonsyre, en vannfri arylsulfonsyre, et dialkylfos-forylhalogenid eller et diarylfosforylhalogenid. Foretrukne alkansulfonsyrer er metansulfonsyre og etansulfonsyre. Foretrukne arylsulfonsyrer er benzensulfonsyre og p-toluensulfonsyre. Foretrukne dialkylfosforylhalogenider er dimetylfosforyl-klorid og dietylfosforylklorid. Foretrukne diarylfosforylhalo-genider er difenylfosforylklorid og difenylfosforylbromid. Særlig foretrekkes det å anvende vannfri p-toluensulfonsyre eller difenylfosforylklorid.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en base, hvis type ikke er kritisk, under forutsetning av at den ikke har noen skadelig virkning på reaksjonen eller på reaktantene, særlig B-laktamringen. Foretrukne baser er organiske baser, særlig trietylamin, diisopropyletylamin og 4-dimetylaminopyridin.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et løsningsmiddel hvis natur likeledes ikke er kritisk, under forutsetning av at det ikke har noen skadelig virkning på reaksjonen. Egnete løsnings-midler er halogenerte hydrokarboner, såsom metylenklorid, 1,2-dikloretan samt kloroform, nitriller som acetonitrill, samt amider som dimetylformamid eller dimetylacetamid.

Reaksjonen kan utføres i et vidt område av temperaturer, idet reaksjonstemperaturen ikke er kritisk, men det foretrekkes å benytte en forholdsvis lav temperatur for å minske eller styre sidereaksjoner. Følgelig foretrekkes det å benytte en temperatur på fra -20°C til 40°C. Reaksjonstiden vil variere avhengig av mange faktorer, men særlig av reaksjonstemperaturen og typen reaktanter. Imidlertid vil et tidsrom på fra 10 minutter til 5 timer vanligvis være tilstrekkelig.

Den resulterende forbindelse med formelen (III) omsettes deretter i trinn A2 med et merkaptan med formelen (Illa):

hvor R 3 a er som angitt ovenfor, fortrinnsvis uten mellomliggende isolasjon av forbindelsen med formelen (III). Denne reaksjon utføres, slik som reaksjonen i trinn Al, fortrinnsvis i nærvær av en base hvis natur ikke er kritisk under forutsetning av at den ikke påvirker reaksjonen skadelig eller påvirker reaktantene ugunstig, særlig B-laktamringen. Egnete baser er organiske aminer som trietylamin eller diisopropyletylamin samt uorganiske baser, særlig alkalimetallkarbonater, såsom natriumkarbonat eller kaliumkarbonat.

Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, men for å minske eller styre sidereaksjoner benyttes det fortrinnsvis en forholdsvis lav temperatur. En egnet temperatur er fra -20°C til romtemperatur. Reaksjonstiden vil variere avhengig av mange faktorer, men primært av reaksjonstemperaturen og reaktantene. Imidlertid vil et tidsrom på fra 30 minutter til 8 timer vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullføring av reaksjonene ovenfor kan det resulterende produkt med formelen (IV) om ønskelig fjernes fra reaksjonsblandingen på vanlig måte. F.eks. er en egnet utvinningsmåte følgende: destillasjon av reaksjonsløsningsmidlet fra reaksjonsblandingen, tilsetning av et ikke-vannblandbart organisk løs-ningsmiddel til resten, vasking av blandingen med vann og om nødvendig tørking av den, samt destillasjon av løsningsmidlet til dannelse av den ønskete forbindelse. Om nødvendig kan det resulterende produkt renses ytterligere på forskjellige vanlige måter som er tilpasset til produktets nøyaktige natur. Egnete ytterligere rensemetoder omfatter rekrystallisasjon, gjenutfelling samt de forskjellige kromatografiske metoder, f.eks. søyle-kromatografi eller preparativ tynnsjiktskromatografi.

Trinn A3 i reaksjonsskjemaet er valgfri og omfatter et antall mulige reaksjoner, hvorav én eller flere kan benyttes i vilkårlig egnet rekkefølge, om ønskelig.

Dersom således den fremstilte forbindelse med formelen

(IV) slik som beskrevet ovenfor inneholder en karboksybeskyttelsesgruppe, dersom f.eks. gruppen R 20 er en beskyttet karboksygruppe kan karboksybeskyttelsesgruppen fjernes slik at det dannes en fri karboksygruppe. Reaksjonene som benyttes for å ut-føre dette er konvensjonelle og avhenger av beskyttelsesgruppen.

Dersom beskyttelsesgruppen kan fjernes ved reduksjon, dersom den f.eks. er en halogenalkylgruppe, en aralkylgruppe eller en benzhydrylgruppe, kan den fjernes ved hjelp av et reduksjonsmiddel. Når det gjelder halogenalkylgrupper, såsom 2,2-dibrom-metylgruppen eller 2,2,2-trikloretylgruppen, er det foretrukne reduksjonsmiddel en kombinasjon av sink og eddiksyre. Dersom beskyttelsesgruppen er en aralkylgruppe, såsom benzyl- eller p-nitrobenzylgruppen, eller en benzhydrylgruppe foretrekkes det at reduksjonen enten er katalytisk reduksjon med hydrogen og en egnet katalysator, såsom platina- eller paladium-på-trekull, eller reduksjon med et alkalimetallsulfid, såsom natriumsulfid eller kaliumsulfid. Uansett hvilken reduksjonsmetode som benyttes utføres reduksjonen fortrinnsvis i et løsningsmiddel hvis natur ikke er kritisk under forutsetning av at den ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen. Egnete løsningsmidler omfatter alkoholer som metanol eller etanol, etrer som tetrahydrofuran eller dioksan, fettsyrer som eddiksyre, eller en blanding av ett eller flere av disse løsningsmidler med vann. Reaksjonen kan utføres i et vidt temperaturområde, selv om det generelt er hensikts-messig å utføre reaksjonen ved en temperatur i området fra 0°C til romtemperatur. Reaksjonstiden vil variere avhengig av ut-gangsmaterialene og reduksjonsmidlene samt av reaksjonstemperaturen, men et tidsrom på fra 5 minutter til 12 timer vil vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullførelsen av reaksjonen kan den ønskete forbindelse, som vil inneholde en fri karboksygruppe, utvinnes på konvensjonell måte fra reaksjonsblandingen. F.eks. er en egnet ut-vinningsmetode fraskilling av uløselige stoffer, vasking av det organiske løsningsmiddelsjikt med vann og om nødvendig tørking av dette, samt deretter destillasjon av løsningsmidlet til dannelse av det ønskete produkt. Dette kan om nødvendig renses ytterligere på vanlig måte, f.eks. ved rekrystallisasjon eller de forskjellige kromatografimetoder, såsom preparativ tynnsjiktskromatografi eller søylekromatografi.

Dersom gruppen R<4a> i forbindelsen med formelen (IV) inneholder en acyloksygruppe, en trialkylsilyloksygruppe, en acyl-aminogruppe eller en aralkylaminogruppe kan beskyttelsesgruppene om ønsket fjernes på konvensjonell måte, slik som beskrevet nedenfor, for å gjendanne en hydroksygruppe eller en aminogruppe. Fjerning av disse hydroksybeskyttelsesgrupper eller aminobeskyttelsesgrupper kan utføres før, samtidig med eller etter fjerning av eventuelle karboksybeskyttelsesgrupper i en

20

beskyttet karboksygruppe R

Dersom f.eks. beskyttelsesgruppen, f.eks. en slik gruppe

i gruppen R a, er en lavere (f.eks. C-^-C^) alifatisk acyloksygruppe, såsom en acetoksygruppe, kan denne fjernes ved behandling av den tilsvarende forbindelse med en base i nærvær av et vandig løsningsmiddel. Løsningsmidlets natur er ikke kritisk, og ethvert slikt løsningsmiddel som vanligvis anvendes ved hyd-rolysereaksjoner kan anvendes. Men det foretrekkes vanligvis å anvende vann eller en blanding av vann med et organisk løsnings-middel, såsom en alkohol (f.eks. metanol, etanol eller propanol), eller en eter (f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan). Basens natur er heller ikke kritisk for fremgangsmåten under forutsetning av at den ikke påvirker noen annen del av forbindelsen ugunstig, særlig ø-laktamringen. Foretrukne baser er alkalimetallkarbonater, såsom natriumkarbonat eller kaliumkarbonat. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, men det foretrekkes vanligvis å benytte en temperatur på fra 0°C til ca. romtemperatur, for å minske eller styre sidereaksjoner. Reaksjonstiden vil variere avhengig av mange faktorer blant annet utgangsmateri-alenes natur og reaksjonstemperaturen, men et tidsrom på fra 1 til 6 timer vil vanligvis være tilstrekkelig.

Dersom hydroksybeskyttelsesgruppen er en aralkyloksykarbonylgruppe (såsom en benzyloksykarbonyl- eller p-nitrobenzyl-oksykarbonylgruppe) kan denne fjernes for å frembringe en fri hydroksygruppe ved hjelp av et reduksjonsmiddel. Reduksjonsmid-lets natur og reaksjonsbetingelsene er nøyaktig de samme som de som benyttes til fjerning av en karboksybeskyttelsesgruppe når denne karboksybeskyttelsesgruppe er en aralkylgruppe. Dersom forbindelsen inneholder både en aralkyloksykarbonylgruppe (som hydroksybeskyttelsesgruppe) og en aralkylgruppe (som karboksybeskyttelsesgruppe), vil disse følgelig bli fjernet samtidig. På tilsvarende måte kan samme reaksjon benyttes til fjerning av aminobeskyttelsesgruppene når disse er aralkyloksykar-bonylgrupper (såsom benzyloksykarbonyl- eller p-nitrobenzyloksy-karbonylgrupper), aralkylgrupper eller benzhydrylgrupper, for å gjendanne en fri aminogruppe.

Når forbindelsen inneholder en trialkylsilyloksygruppe, hvor hver alkylgruppe inneholder 1-6 karbonatomer (f.eks. en tert-butyldimetylsilyloksygruppe) som en beskyttet hydroksygruppe, kan beskyttelsesgruppen fjernes ved behandling av forbindelsen med tetrabutylammoniumfluorid. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et løsningsmiddel hvis natur ikke er kritisk, under forutsetning av at den ikke har ugunstig virkning på reaksjonen. Egnete løsningsmidler er etrer, såsom tetrahydrofuran eller dioksan. Reaksjonen utføres fortrinnsvis ca. ved romtemperatur, og reaksjonstiden, som vil variere avhengig av reaktantene og reaksjonstemperaturen, vil vanligvis være fra 10 til 18 timer.

Dersom forbindelsen med formelen (IV) inneholder en halo-genacetylgruppe (såsom en trifluoracetyl- eller trikloracetyl-gruppe) som hydroksybeskyttelsesgruppe eller aminobeskyttelses-gruppe, kan denne fjernes ved behandling av forbindelsen med en base i nærvær av et vandig løsningsmiddel. Basenes natur og reaksjonsbetingelsene er de samme som de som benyttes til fjerning av lavere alifatiske acylgrupper anvendt som hydroksybe-

4 a

skyttelsesgrupper i gruppen R

I dette trinn kan også, nåo r R 3 i den resulterende forbindelse med formelen (I) eller R a i forbindelsen (IV) er en heterocyklisk gruppe med et nitrogenatom bundet til et hydrogenatom dette hydrogenatom erstattes med en imidoylgruppe med formelen: hvor R<5> og R^ er som definert ovenfor. Dette kan utføres ved å omsette den tilsvarende forbindelse med formelen (I) eller (IV) med en imidoester med formelen (XV):

hvor R5 og R6 er som angitt ovenfor og R31 er en C^-Cg-alkylgruppe, fortrinnsvis metyl, etyl, propyl eller isopropyl.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et løsningsmiddel hvis natur ikke er kritisk under forutsetning av at det ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen. Et egnet løsningsmiddel er en vandig fosfatbufferløsning hvis sammensetning er slik at det opprettholdes en pH-verdi på ca. 8. Selv om reaksjonen vil foregå i et vidt temperaturområde, foretrekkes det for å minske eller styre sidereaksjoner å benytte forholdsvis lave temperaturer, f.eks. en temperatur på fra 0°C til ca. romtemperatur. Reaksjonstiden vil variere avhengig av mange faktorer, reaktantenes natur og reaksjonstemperaturen, men et tidsrom på fra 10 minutter til 2 timer vil vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullføring av denne reaksjon kan det ønskete produkt utvinnes fra reaksjonsblandingen på konvensjonell måte og om nødvendig renses ytterligere ved hjelp av slike konvensjonelle metoder som rekrystallisasjon, preparativ tynnsjiktskromatografi og søylekromatografi.

Når forbindelsen med formelen (IV) eller (I) som er oppnådd slik som beskrevet ovenfor inneholder en heterocyklisk gruppe med et ringnitrogenatom bundet til et hydrogenatom, kan dette hydrogenatom erstattes med en acylgruppe ved omsetning av forbindelsen med formelen (IV) eller (I) med en karboksylsyre som tilsvarer acylgruppen som det er ønskelig å innføre eller med et aktivt derivat av en slik karboksylsyre, f.eks. syre-halogenid, syreanhydrid eller aktiv ester. Egnete syrehalogenider er syreklorider som acetylklorid eller propionylklorid. Egnete syreanhydrider er karboksylsyreanhydrider, såsom eddiksyrean-hydrid, eller blandete syreanhydrider, f.eks. anhydrider av en karboksylsyre og etylklorformiat. Egnete aktive estrer er f.eks. p-nitrobenzylesteren, 2,4,5-triklorfenylesteren, cyano-metylesteren, N-ftaloylimidesteren og N-hydroksysuccinimid-esteren av karboksylsyren.

Dersom karboksylsyren selv anvendes foretrekkes det at reaksjonen utføres i nærvær av et dehydratiseringsmiddel (såsom dicykloheksylkarbodiimid eller karbonyldiimidazol) eller et Vilsmeyer-reagens (fremstilt av dimetylformamid og fosforoksy-klorid eller tionylklorid).

Reaksjonen mellom forbindelsen med formelen (IV) eller

(I) og ett av de ovennevnte acyleringsmidler utføres fortrinnsvis enten i en egnet bufferløsning (f.eks. en fosfatbufferløs-ning som er formulert slik at en pH-verdi på 8,0-8,5 opprettholdes) eller i nærvær av et inert organisk løsningsmiddel og en base. Når det anvendes et organisk løsningsmiddel er løsnings-midlets natur ikke kritisk under forutsetning av at det ikke har noen ugunstig virkning på reaksjonen. Egnete organiske løsnings-midler omfatter halogenerte hydrokarboner som metylenklorid, 1,2-dikloretan eller kloroform, nitriller som acetonitrill, etrer som dietyleter, tetrahydrofuran eller dioksan, samt amider som dimetylformamid eller dimetylacetamid. Basens natur er likeledes ikke kritisk under forutsetning av at den ikke har noen ugunstig virkning på andre deler av molekylet, særlig ø-laktamringen. Organiske baser foretrekkes, f.eks. trietylamin, diisopropyletylamin, pyridin eller 2,6-lutidin.

Reaksjonen kan utføres i et vidt temperaturområde, og følgelig er reaksjonstemperaturen ikke kritisk. Men for å minske eller styre sidereaksjoner foretrekkes det en forholdsvis lav temperatur, f.eks. en temperatur på fra -20°C til ca. romtemperatur. Tiden som er nødvendig for reaksjonen vil variere avhengig av mange faktorer, men særlig av reaksjonstemperaturen og reaktantenes natur. Imidlertid vil et tidsrom på fra 10 minutter til 5 timer vanligvis være tilstrekkelig.

Etter fullføring av de ovenfor beskrevne reaksjoner kan den ønskete forbindelse utvinnes fra reaksjonsblandingen på vanlig måte. F.eks. fraskilles den ønskete forbindelse når reaksjonen utføres i en bufferløsning fortrinnsvis ved søyle-kromatograf i , f.eks. gjennom en søyle av "Diaion" HP-20AG. Dersom på den annen side forbindelsen fremstilles ved reaksjon

i et organisk løsningsmiddel vaskes løsningen med vann, om nød-vendig etter overføring av produktet i løsning til et organisk løsningsmiddel som ikke er blandbart med vann, hvoretter løs-ningen om nødvendig tørkes, og deretter avdestilleres løsnings-midlet til dannelse av den ønskete forbindelse. Denne forbindelse kan om nødvendig renses ytterligere ved hjelp av konvensjonelle

metoder, f.eks. ved rekrystallisasjon, gjenutfelling eller de forskjellige kromatografiske metoder, såsom preparativ tynn-sj iktskromatografi eller søylekromatografi.

Fremgangsmåte B

Forbindelser med formelen (I) hvor R 3 er en tetrahydro-pyrimidinylgruppe eller liknende gruppe, dvs. forbindelser med formelen (Ia) kan fremstilles som vist i det etterfølgende reaksjonsskjerna:

t * -y * „1 „2 _4 _la _,2a 04a „10

I formlene ovenfor er R,R,R,R , R ,R , R ,

11 12 20 21 22 23

R ,R , R ,R ,R ,R ,mogn som angitt ovenfor. Eksempler på aminobeskyttelsesgrupper som kan være representert

22 23

ved R og R er aralkyloksykarbonylgruppene (f.eks. benzyloksykarbonyl- eller p-nitrobenzyloksykarbonylgruppene), benzhydryl-oksykarbonylgruppen, aryloksykarbonylgruppene, aralkylgruppene, benzhydrylgruppen og halogenacetylgruppene (såsom trifluoracetyl-eller trikloracetylgruppene).

Forbindelsen med formelen (III) vist som utgangsmaterialet

i dette reaksjonsskjema kan, og er fortrinnsvis, fremstilt som beskrevet i trinn Al i fremgangsmåte A.

I trinn Bl i denne reaksjon omsattes forbindelsen med formelen (III) og merkaptanen med formelen (V) til dannelse av forbindelsen med formelen (VI). Denne reaksjon er nøyaktig den samme som reaksjonen som benyttes i trinn A2 i fremgangsmåte A

og kan utføres ved anvendelse av samme løsningsmidler og under de samme betingelser.

I trinn B2 i dette reaksjonsskjema elimineres først amino-22 23

beskyttelsesgruppene R og R , og daretter omsettes den resulterende diaminoforbindelse med en irr.inoeter til dannelse av forbindelsen med formelen (XIV).

Fjerning av aminobeskyttelsesgruppene kan utføres på vanlig måte, hvorved reaksjonen avhenger av typen beskyttelsesgruppe. Når f.eks. beskyttelsesgruppen er en aralkyloksykarbonylgruppe (f.eks. benzyloksykarbonyl eller p-nitrobenzyloksykarbonyl), kan denne fjernes ved katalytisk reduksjon under anvendelse av hydrogen og en katalysator, såsom platina- eller palladium-på-

kull. Under disse betingelser kan eventuelt også hydroksybe-skyttelsesgruppene, aminobeskyttelsesgruppene eller karboksy-

beskyttelsesgruppene i gruppene R4a, Rla, R2a og R20 elimineres. Produktet ved denne reaksjon omsettes deretter fortrinnsvis med en iminoeter med formelen (Via):

12 24

hvor R og R er som angitt ovenfor, fortrinnsvis uten mellomliggende isolering. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et egnet løsningsmiddel, f.eks. en fosfatbufferløsning som har en slik sammensetning at en pH-verdi på ca. 0,0 bibeholdes. Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved forholdsvis lav temperatur, f.eks. ved fra 0°C til romtemperatur, og reaksjonstiden vil vanligvis variere fra 10 minutter til 2 timer.

Etter fullføring av denne reaksjon kan den ønskete forbindelse med formelen (XIV) utvinnes av reaksjonsblandingen på vanlig måte, og om nødvendig renses ytterligere ved slike konvensjonelle metoder som rekrystallisasjon, preparativ tynnsjiktskromatografi eller søylekromatografi.

I trinn B3, som er et valgfritt trinn, kan beskyttelsesgrupper fjernes og andre reaksjoner utføres, slik som vist i forbindelse med den tilsvarende reaksjon i trinn A3.

Fremgangsmåte C

Som et alternativ til fremgangsmåtene A og B kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved den fremgangsmåte som er vist i det etterfølgende reaksjonsskjema:

■r Æ t r,1^ .,2a „3a Ja „20 „25 „26

I disse formler er R ,R , R ,R ,R ,R ,R og 27

R som angitt ovenfor.

I trinn Cl i dette reaksjonsskjema omsettes forbindelsen med formelen (VII) med en forbindelse med formelen (VIII) til dannelse av en forbindelse med formelen (IX). Denne forbindelse med formelen (IX) omsettes i trinn C2 først med vann og deretter med hydrogen i nærvær av en katalysator, f.eks. palladium-på-kull, til dannelse av forbindelsen med formelen (X). Dersom en av gruppene R a, R2a eller R4a inneholder en beskyttelsesgruppe som kan fjernes ved reduksjon, kan denne fjernes i dette trinn.

I trinn C3 omsettes forbindelsen med formelen (X) med en merkaptan med formelen R aSH til dannelse av forbindelsen med formelen (XI). Denne reaksjon er nøyaktig den samme som den tilsvarende reaksjon i trinn A2 og kan utføres med de samme reaktanter og under de samme betingelser.

Forbindelsen med formelen (XI) omsettes deretter i trinn C4 med et oksalylhalogenidderivat med formelen (Xla):

til dannelse av forbindelsen med formelen (XII).

Denne forbindelse med formelen (XII) omsettes i trinn

C5 med en fosforforbindelse med formelen P(R 27)^. Særlig foretrukne fosforforbindelser er trialkylfosfitter, hvor trietylfos-fitt, tripropylfosfitt og triisopropyfosfitt er de mest foretrukne. Denne reaksjon utføres fortrinnsvis i et inert løsnings-middel, f.eks. et alifatisk eller aromatisk hydrokarbon som heksan, benzen, toluen eller xylen, et halogenert hydrokarbon som kloroform, metylenklorid eller 1,2-dikloretan, en ester som etylacetat, en eter som tetrahydrofuran eller dioksan, et ni-trill som acetonitrill eller et amid som dimetylformamid.

Reaksjonen i trinn C5 utføres fortrinnsvis under oppvarming, f.eks. ved en temperatur i området fra 50 til 150°C. Reaksjonstiden vil avhenge av mange faktorer, såsom reaktantenes natur og reaksjonstemperaturen, men et tidsrom på fra 1 til 10 timer vil vanligvis være tilstrekkelig. Ved slutten av dette tidsrom avdestilleres løsningsmidlet og andre substanser under senket trykk, hvorved forbindelsen med formelen (XIII) oppnås. Avhengig av reaksjonstemperaturen og reaksjonstiden kan forbindelsen med formelen (XIII) allerede ha gjennomgått cyklisering, hvorved en del av eller hele mengden av forbindelsen er omdannet til forbindelsen med formelen (IV). Dersom således reaksjonen i trinn C5 utfores ved en temperatur i området fra 80 til 150°C i et tidsrom på fra 10 timer til 5 dager uten isolering av forbindelsen med formelen (XIII) oppnås forbindelsen (IV) direkte. Dersom imidlertid forbindelsen ikke har gjennomgått cyklisering oppvarmes den deretter fortrinnsvis, f.eks. til en temperatur i området fra 80 til 150°C i et tidsrom på fra 10 timer til 5 dager, for å frembringe den ønskete forbindelse med formelen (IV) som trinn C6.

Dersom det er ønskelig kan den resulterende forbindelse med formelen (IV) omsettes ved én eller flere av de reaksjoner som er beskrevet ovenfor i trinn A3 i fremgangjsmåte; A for. å" frembringe forbindelsen med formelen (I.), allier: et s.alt. e>l<!>Ier' em ester- derav.

Forbinde:! sejae: s©m frem still e-s ved! eui av/ f.teemg;angjsmå*.e.ne: ovenfor kan dersom' det. ear ønskelig- omdannes, till salt og/eller ester på vanl.i.g måte, s:lik- at det dannes; salter og/eller estrer derav, som. det: e-r gitt. eiksemplear på ovenfor.

Ntoera. av forbindelsene med formelen (I) har i seg selv meget god antibakteriell aktivitet, mens andre, selv om de generelt har noe antibakteriell aktivitet, er mer verdifulle som mellom-produkter ved fremstillingen av andre forbindelser som har god antibakteriell aktivitet. Forbindelsene som har antibakteriell aktivitet utøver denne effekt mot mange forskjellige patogene mikroorganismer, inklusive både gram-positive bakterier (som Staphylococcus aureus og Bacillus subtilis) og gram-negative bakterier (såsom Escherichia coli, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae, Proteus vulgaris, Serratia-arter f.eks. Serratia marcescens, Enterobacter-arter f.eks. Enterobacter cloacae, Salmonella enteritidis og Pseudomonas aeruginosa) og er således nyttige i behandlingen av sykdommer forårsaket av slike mikroorganismer .

Visse forbindelser som ble fremstilt ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble undersøkt vedrørende aktivitet mot forskjellige mikroorganismer. De testede forbindelser var: A: (5R)-6(S)-[l(R)-hydroksyetyl]-l(R)-metyl-2- [(3S)-pyrrolidin-3-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylsyre,

B: (5R)-2-[(3R)-l-acetimidoylpyrrolidin-3-yltio]-6(S)-[1(R)-hydroksyetyl]-1(R)-metylkarbapen-2-em-3-karboksylsyre,

C: (5R)-2-[(3S)-5(S)-karbamoylpyrrolidin-3-yltio]-6(S)-[1(R)-hydroksyetyl]-1(R)-metylkarbapen-2-em-3-karboksylsyre, samt

D: tienamycin.

Aktivitetene til disse forbindelser ifølge oppfinnelsen, angitt med de bokstaver de er gitt ovenfor, mot forskjellige bakterier er vist i den etterfølgende tabell, uttrykt som minste inhiberende konsentrasjoner (pg/ml).

Som det fremgår av tabellen ovenfor er aktivitetene til forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen, i in vitro testen, sammenliknbare med eller bedre enn aktivitetene til den kjente forbindelse, tienamycin, og er generelt også bedre enn forbindelsene ifølge amerikansk patentsøknad 407.914. Men som allerede nevnt har forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen langt bedre stabilitet i kroppen enn tienamycin, og de viser derved mye bedre aktiviteter enn tienamycin ved testing in vivo.

Det er velkjent på området at forbindelser som har en lav minste inhiberende konsentrasjon, og som et resultat av dette ventes å være verdifulle i kjemoterapi til sine tider ikke viser god anitbakteriell effekt når de administreres t.i.1 mennesker eller dyr. Dette kan ha forskjellige ar sak eat» five&si.. kjemi.sk eJilsat fysiologisk instabilitet, hos: føarteiirJle»!sene*,, cPårlig; fordeling; av. forbindelsene i kroppen; eller bindin.gj av forbindelsene i blod-serumet.. Forbindelsene: som: fremstilles ifølge' oppfinnelsen har imidlertid ikke s.like' problemer og antas* derved å ha en betydelig in vivo aktivitet.

Forbindelsene som: fremstilles ifølge, oppfinnelsen) kan» administreres enten oralt eller parenterålt for behandlingen av sykdommer hos mennesker og dyr forårsaket av patogene mikroorganismer. Forbindelsene kan formuleres i vilkårlig form for administrering. F.eks. er for oral administrering egnete formuleringer tabletter, granulater, kapsler, pulver og sirup, mens formuleringer for parenteral administrering omfatter injiserbare løsninger for intramuskulær eller, fortrinnsvis intravenøs, injeksjon.

Forbindelsene administreres fortrinnsvis parenteralt, særlig ved intravenøs injeksjon.

Dosen av forbindelsen vil variere avhengig av alderen, kroppsvekten og tilstanden til pasienten, samt av formen for og tidene for administrering. Den generelle daglige dose for voksne er imidlertid fra 200 til 300 mg av forbindelsen, som kan administreres i en eneste dose eller i enkelte doser.

Fremstillingen av forbindelser er ytterligere beskrevet i de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1 , A

p- nitrobenzyl-( lS, 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- l- metyl- 2- [ ( 3R) - 1-( N- p- nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)- pyrrolidin- 3- yltio]-karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 115)

0,174 ml diisopropyl(etyl)amin og 0,245 ml difenylfosforylklorid ble under en nitrogenatmosfære og med iskjøling tilsatt til 5 ml av en acetonitrill-løsning som inneholdt 363 mg p-nitrobenzyl- (lS,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-oksokarbapenam-3-karboksylat. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved samme temperatur, og deretter ble ytterligere 0,2 ml diisopropyl(etyl)amin og 330 mg 3(R)-merkapto-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimi-doyl)pyrrolidin tilsatt til blandingen, som deretter ble omrørt

i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med etylacetat, vasket med vann og med en mettet vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert. Den resulterende rest ble deretter underkastet kromatografi gjennom en kort søyle som var pakket med silikagel, for fjerning av forurensninger, hvorved det ble oppnådd 450 mg av tittelforbindelsen som en oljeaktig substans som var delvis krystallisert.

NMR-spektrum: (60MHz, CDC13 + tilstrekkelig CD30D til å løse testforbindelsen) 6 ppm:

1.3 (3H, dublett),

1.4 (3H, dublett),

1,8-2,4 (3H, multiplett),

2,3 (3H, singlett),

3,0-4,3 (8H, multiplett),

5,15 (2H, singlett),

5,32 (2H, AB),

7,3, 8,1 (A2B2),

7,5, 8,1 (A2B2).

B

( IS, 5R, 6S)- 2-[( 3R)- l- acetimidoylpyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-hydroksyetyl ] - l- metylkarbapen- 2- em- 3- karb' oksylsyre ( forbindelse nr. 23)

80 ml vann og 1,6 g av 10 vektprosentig palladium-på-

kull ble tilsatt til 50 ml av en tetrahydrofuranløsning som inneholdt 450 ml p-nitrobenzyl-(IS,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(3R)-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)pyr-

rolidin-3-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylat (fremstilt slik som beskrevet i eksempel 1), og blandingen ble omrørt i 2 timer i en hydrogenatmosfære. Katalysatoren ble avfiltrert, tetrahydrofuran ble avdestillert under senket trykk, og resten ble vasket med etylacetat. Det vandige sjikt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk til et volum på ca. 50 ml og deretter underkastet søylekromatografi under anvendelse av "Diaion" CHP-20P. 62 mg av den ønskete forbindelse ble oppnådd fra den frak-sjon som ble eluert med 5 volumprosentig vandig aceton. NMR-spektrum: (90 MHz, D20) 6 ppm:

1.02 (3H, dublett),

1,06 (3H, dublett),

2.03 (3H, singlett),

1.8- 2,3 (2H., multiplett.):,

3,0'-4,2 (;9,H, multiplett)!..

I R-spektrum. (iKBr); v .. cm"<1>:: 3Æ0.0j„ 177601,, r males Eksempel! 2 ,. A

pr- nl. tr. ob. eTV2Xd-( :iS;,, 5^ l-({N:-p-n;i±r,Qbeng.yloksykarbQiiyliaggti ;m'dJ.dtoyl0'pyrro.l |idæra.-3 :-yltio:-]l-karfoapen- 2>- eim- 3-- karbo;ksylat ( forbindelse nr. 115)

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel IA ble gjentatt, men under anvendelse av 365 mg p-nitrobenzyl-(IS,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 390 mg 3(S)-merkapto-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)-pyrrolidin, hvorved det ble oppnådd 360 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (60 MHz, CDC13) ppm:

1.3 (3H, dublett),

1.4 (3H, dublett),

2,29 (3H, singlett),

1,6-2,5 (3H, multiplett),

2.9- 4,5 (8H, multiplett),

5,21 (2H, singlett),

5,28, 5,44 (2H, AB),

7,59, 8,20 (4H, A2B2),

7,67, 8,24 (4H, A2B2).

B

( IS, 5R, 6S)- 2-[( 3S)- l- acetimidoylpyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-hydroksyetyl]- l- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 23)

Den katalytiske hydrogenering som er beskrevet i eksempel IB ble gjentatt, men under anvendelse av 360 mg p-nitrobenzyl-(IS,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(3S)-1-(N-p-nitro-benzyloksykarbonylacetimidoyl)pyrrolidin-3-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylat (fremstilt som beskrevet i eksempel 2A , hvorved det ble oppnådd 60 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (400 MHz, D20) 6 ppm:

1,09 (3H, dublett, J=6,4Hz),

1,16 (3H, dublett, J=6,8Hz),

1.7- 2,0 (1H, multiplett),

2,07, 2,08 (hver 1,5H, singlett),

2,1-2,3 (1H, multiplett),

3,1-3,95 (8H, multiplett),

4,0-4,2 (1H, multiplett).

UV-spektrum (H20) Xmaks nm(e): 289 (4790).

IR-spektrum (KBr) v rn SK scm-1: 3400, 1760, 1675.

Eksempel 3, A

p- nitrobenzyl-( IR, 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- l- metyl- 2-[( 3R)-1-( N- p- nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl) pyrrolidin- 3- yltio]-karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 115)

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel IA ble gjentatt, men under anvendelse av 363 mg p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 430 mg 3(R)-merkapto-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimi-doyl)pyrrolidin, hvorved det ble oppnådd 430 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (60 MHz, CDC13 + tilstrekkelig CD30D til å løse forbindelsen) 6 ppm:

1.3 (3H, dublett),

1.4 (3H, dublett),

1.8- 2,4 (3H, multiplett),

2.3 (3H, singlett),

3,0-4,3 (8H, multiplett),

5,20 (2H, singlett),

5,35 (2H, AB),

7.5, 8,2 (4H, A2B2),

7.6, 8,2 (4H, A2B2).

B

( IR, 5R, 6S)- 2-[( 3R)- l- acetimidoylpyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-hydroksyetyl]- l- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 23)

Den katalytiske hydrogenering som er beskrevet i eksempel IB ble gjentatt, men under anvendelse av 430 mg p-nitrobehzy-l-(IR, 5R, 6S) -6- [ 1 (R) -hydroksyetyl ] -l-metyl-2- [ ( 3R) -1- (,N-p-nitro-benzyloksykarbonylacetimidoyl)pyrrolidin-3-yltio ]1k:arbapen-2-em-3-karboksylat (fremstilt slik som beskrevet i. eksempel 3A, hvorved! det bie oppnådd 1.10' mg. asw titt.e?Mbr.&iindeise-n)..

NMR-spektrum C4 0J0) MHiz:, D^O)<*> Si ppm.:'

1.04 (3H, dublett,. J=6>8i H>z)V

1,101 (.3,Hi„ dublett,, J=6,4!HTz:))„

1, 85-2 ,, 0'5 OB, muiLfcipOiett:)) „

2>Q>8) fl,5H, singlett),

2,09 (1,5H, singlett),

2,2-2,35 (1H, multiplett),

3,2-3,75 (6H, multiplett),

3,8-3,95 (1H, multiplett),

4,0-4,25 (2H, multiplett).

UV-spektrum (H 2 ~0) v mak, s nm(e): 298 (7960).

IR-spektrum (KBr) v . cm<-1>: 3400, 1760, 1675.

Eksempel 4, A

p- nitrobenzyl-( IR, 5R, 6S)- 6-[ KR)- hydroksyetyl]- l- metyl- 2-[( 3S)-1-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrroiidin- 3- yltio] karbapen- 2- em-3- karboksylat ( forbindelse nr. 116)

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel lA ble gjentatt, men under anvendelse av 1,35 g p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 1,43 g 3(S)-merkapto-1-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin, hvorved det ble oppnådd 1,8 g av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CDC13)6 ppm:

1,30 (3H, dublett, J=6Hz),

1,38 (3H, dublett, J=6Hz),

1.6- 2,5 (2H, multiplett),

3.1- 4,4 (10H, multiplett),

5,17 (1H, dublett, J=15Hz),

5,20 (2H, singlett),

5,52 (1H, dublett, J=15Hz),

7,47 (2H, dublett, J=9Hz),

7,62 (2H, dublett, J=9Hz),

8,20 (4H, dublett, J=9Hz).

IR-spektrum (KBr) vmaks cm<-1>: 3400, 1770, 1705.

B

( IR, 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- l- metyl- 2-[ ( 3S)- pyrrolidin- 3-yltio} karbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 14)

Den katalytiske hydrogenering som er beskrevet i eksempel IB ble gjentatt, men under anvendelse av 0,8 g p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(3S)-1-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-3-yltio)]karbapen-2-em-3-karboksylat (fremstilt som beskrevet i eksempel 4A , hvorved det ble oppnådd 0,25 g av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (D20) 6 ppm:

1,03 (3H, dublett, J=7Hz),

1,10 (3H, dublett, J=6Hz),

1.7- 1,9 (1H, multiplett),

2.2- 2,4 (1H, multiplett),

3,0-4,1 (9H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) vmaks cm"<1>: 3400, 1760, 1590.

UV-spektrum (H20) *maks nm(e): 296,8 (8460).

Eksempel 5

( IR, 5R, 6S)- 2-[( 3S)- l- acetimidoylpyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-hydroksyetyl]- l- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 23)

100 mg (lR,5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-[(3S)-pyrrolidin-3-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylsyre (fremstilt som beskrevet i eksempel 4B ble løst i 1,2 ml fosfatbuffer (pH 7,1), og denne løsnings pH ble deretter regulert til 8,5 ved tilsetning av IN vandig natriumhydroksydløsning under kjøling med is, 200 mg etylacetimidathydroklorid ble tilsatt til den resulterende løsning, og blandingens pH ble igjen regulert til 8,5 ved tilsetning av IN vandig løsning av natriumhydroksyd. Blandingen; ble. deretter omrørt i 30 minutter \inder. kjøling med is. Denne løsnings. pH) ble regulert til en verdi på 7 ved tilsetning av tynnet saltsyre:,, og, blandingen ble deretter renset ved kroma-togxafi gjerrøonv. en søyle; arø "Diaion"' HP' 20, AG;~ D.easi f.rra>ks»j,on. som bie. eluert. med 3 volumprosent igu- vaansBigf acetom hl& lydfil iser t, hvorved det ble oppnådd. 10'2' mg; av tit.te:]i.£or.ofiBid'eJlsen'...

NMR-spektrum (D20) 6 ppm:

1.04 (3H, dublett, J=7Hz),

1,10 (3H, dublett,. J=6Hz),

1,8-2,0 (1H, multiplett),

2.05 (1,5H, singlett),

2,09 (1,5H, singlett),

2,2-2,4 (1H, multiplett),

3,1-4,2 (9H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) vmaks cm"<1>: 3400, 1755, 1680, 1635, 1590.

UV-spektrum (H20) Xmaks nm(e): 297,2 (8660).

Eksempel 6, A

p- nitrobenzyl-( IR, 5R, 6S)- 2-[( 3S, 5S)- 5- karbamoyl- l-( p- nitrobenzyloksykarbonyl ) pyrrolidin- 3- yltio ] - 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 1- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 117)

1 g p-nitrobenzyl-(lR,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-1-metyl-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 898 mg (2S,4S)-2-karbamoyl-4-merkapto-1-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin ble omsatt og behandlet slik som beskrevet i eksempel3A, hvor-

ved det ble oppnådd 385 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CD3COCD3) 6 ppm:

1,25 (6H, dublett, J=7Hz),

2,90 (2H, singlett),

1,7-4,7 (11H),

5,22 (2H, singlett),

5,30, 5,48 (2H, AB-kvartett, J=14Hz),

7,60, 8,13 (2H, AB-kvartett, J=8Hz),

7,76, 8,20 (2H, AB-kvartett, J=8Hz).

IR-spektrum (KBr)vmaks cm"1: 3450, 3350, 1770, 1700.

B

( lR, 5R, 6S)- 2-[( 3S, 5S)- 5- karbamoylpyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-hydroksyetyl]- l- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 75)

225 mg p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-2-[(3S,5S)-5-karbamoyl-1-p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-3-yltio]-6-ti(R)-hydroksy-etyl ]-l-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat ble katalytisk hydrogenert slik som beskrevet i eksempel IB, hvorved det ble oppnådd 51 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (400 MHz, DjO « ppm:

1,02 (3H, dublett, J=7,3Hz),

1,10 (3H, dublett, J=6,3Hz),

1,62 (1H, multiplett),

2,55 (1H, multiplett),

2,85 (1H, kvartett),

3,17-3,25 (2H, multiplett),

3,56-3,64 (1H, multiplett),

3,78 (1H, triplett, J=8Hz),

4,00-4,10 (2H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) *maks cm"1: 3270, 3200, 1750, 1670, 1590.

Eksempel 7, A

p- nitrobenzyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- l- metoksy- 2-[( 3S)-1-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 3- yl] karbapen- 2- em- 3-karboksylat (forbindelse nr. 118) 1 g p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metoksy-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 820 mg 3(S)-merkapto-l-(p-nitrobenzyloksykarbonoyDpyrrolidin ble omsatt og deretter behandlet slik som beskrevet i eksempel IA, hvorved det ble oppnådd 392 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (60 MHz, CDC13) «ppm:

1,35 (3H, dublett, J=6Hz),

1,8-2,4 (2H, multiplett),

3,40, 3,45 (tilsammen 2H, hver singlett),

3,2-4,4 (9H, multiplett),

5,18 (2H, singlett),

5,18 5,46 (2H, AB, J=14Hz),

7,46, 8,13 (4H, *- 2* 2' J=9Hz>'

7,57, 8,13 (4H, ^ 2^ 2' J=9Hz>-

B

C 5R6. S) - 6 - 12 . Q , m )) - RiyÆrofcsyety/ l Jj- l- meÆoiksy^- Z- E (( 3' ff))- pyr. EO 1 i dl;n-- 3i-yltio ]! k:arbapeni- 2- em- 3'- karhok. s, y] Islyr. e' (' forbande- lse- nr.. IIQ)))

15® mg; p-nitrobenzy/1- (,5R,..6S:))-&- ['I.((RX-ftjfdteofcs.ye€yl<! >metoksy-2- [ (3iS) -l- (ip-niitrobenzy/loksykaarboxDyl )pyrrolidin-3-yltiQi]ikarbapÆffl-2-em-3-karboksylat ble underkastet den katalytiske hydrogenering som er beskrevet i eksempel IB', hvorved det ble oppnådd 13 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (400 MHz, D20) «ppm:

1.04, 1,16 (tilsammen 3H, hver dublett, J=6,4Hz), 1,85-1,95 (2H, multiplett),

2,2-2,35 (4H, multiplett),

3,13-3,5 (2H, multiplett),

3,31 (3H, singlett),

3,8-3,9 (1H, multiplett),

4.05, 4,07 (hver 1H, dublett, J=3,4Hz),

4,08-4,18 (1H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) vmaks cm-1: 3450, 1765, 1610.

UV-spektrum (H20) xmaks nm( ): 278 (7320).

Eksempel 8, A

p- nitrobenzyl-( 5R, 6S)- 6-[- 1( R)- hydroksyetyl]- l- metoksy- 2-[( 3S)-1-( N- p- nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl) pyrrolidin- 3- yltio] - karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 119)

270 mg p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-1-metoksy-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 292 mg 3(S)-merkapto-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)pyrrolidin ble omsatt og behandlet slik som beskrevet i eksempel IA, hvorved det ble oppnådd 670 mg av tittelforbindelsen, i en uren form.

NMR-spektrum (CDCl^) «ppm:

1,2-1,5 (3H, multiplett),

2,36 (3H, singlett),

2,9-3,5 (2H, multiplett),

3,0-4,4 (9H, multiplett),

3,47 (3H, singlett),

5,20, 5,46 (2H, AB, J=13Hz),

5,25 (2H, singlett),

7,4-8,2 (8H, A2B2 x 2).

B

( 5R, 6S)- 2- f( 3S)- l- acetimidoylpyrrolidin- 3- yltiol6-[ 1( R)- hyd-roksyetyl ]- l- metoksykarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 84)

670 mg p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-1-metoksy-2- [ (3S)-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)pyrrolidin-2-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylat ble underkastet katalytisk hydrogenering slik som beskrevet i eksempel IB, hvorved det ble oppnådd 75 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (400 MHz, D20 6ppm:

1,13-1,18 (3H, multiplett),

1,87-2,02 (1H, multiplett),

2,05, 2,07, 2,09, 3,00 (tilsammen 3H, hver singlett),

3,29, 3,31 (tilsammen 3H, hver singlett),

3,4-4,15 (9H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) vmaks cm=1: 3330, 1765, 1675, 1590.

UV-spektrum (H2<0>) <x>maks nm(e): 202,8 (16800), 296,6 (5490).

Eksempel 9, A

p- nitrobenzyl-( 5R, 6S)-1-fluor-6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-[( 3S) - l-( N- p- nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl) pyrrolidin- 3- yltio] - karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 120)

800 mg p-nitrobenzyl-(5R,6S)-1-fluor-6-[1(R)-hydroksy-etyl ] -2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 756 mg 3(S)-merkapto-1-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)pyrrolidin ble omsatt med hverandre og behandlet slik som beskrevet i eksempel IA, hvorved det ble oppnådd 1,2 g av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum ( CDCl^) «ppm:

1,1-1,3 (3H, multiplett),

2,25 (3H, singlett),

2 , 0.-2',. 3i (. 2H.P mult iplett)) „

3;, 0 - 4.,. 45 (' mr multiplett)},.

5',.15 ((2ff,, s-.ing;let.t.))*

5,2,2, 5>,.4:2 (!2K,, AB,, J-15H'z,),,

7/,3-8'>3i im., A2,<B>'2, x- 2 )i.

B

( 5R, 6S)- 2-[( 3S)- l- acetimidoylpyrrolidin- 2- yltio]-1-fluor-6-[ 1( R)- hydroksyetyl] karbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 109)

670 mg p-nitrobenzyl-(5R,6S)-1-fluor-6-[1(R)-hydroksy-etyl ] -2-[ (3S) -1- (N-p-ni.trobenzyloksykarbonylacetimidoyDpyr-rolidin-3-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylat.ble katalytisk hydrogenert slik som beskrevet i eksempel IB, hvorved det ble oppnådd 16 mg av tittelforbindelsen.

IR-spektrum (KBr) vmaks cm-1: 3250, 1750, 1680.

Eksempel 10, A

p- nitrobenzyl-( IR, 5R, 6S)- 2-[( 3S, 5S)- 5- karbamoyl- l-( N- p- nitro-benzyloksykarbonylacetimidoyl) pyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-hydroksyetyl]- l- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat ' ( forbindelse nr. 121)

264 mg p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-1-metyl-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 311 mg (2S,4S)-2-karbamoyl-4-merkapto-l-(N-p-nitrobenzyloksykarbonylacetimidoyl)pyrrolidin ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 1, hvorved det ble oppnådd 839 mg av tittelforbindelsen i rå til-stand. Dette råprodukt ble anvendt uten ytterligere rensing i trinn B.

B

( lR, 5R, 6S)- 2-[( 3S, 5S)- l- acetimidoyl- 5- karbamoylpyrrolidin- 3-yltio]- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 1- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 79)

839 mg av råproduktet som var fremstilt slik som beskrevet i trinn A ble behandlet på samme måte som i eksempel IB, hvorved det ble oppnådd 67 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (270 MHz, D20) 6 ppm:

1,00 (3H, dublett, J=6,0Hz),

1,09 (3H, dublett, J=6,0Hz),

2,06, 2,17 (tilsammen 3H, hver singlett),

1,97-2,25 (1H, multiplett),

2,58-2,86 (2H, multiplett),

3,06-3,22 (1H, multiplett),

3,24-3,40 (2H, multiplett),

3,77-3,94 (2H, multiplett),

3,94-3,96 (2H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) ^maks cm-1: 1755, 1690, 1590.

UV-spektrum (H20) xmaks nm: 298.

Eksempel 11, A

p- nitrobenzyl-( 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 1, l- dimetyl- 2-[( 3S)- 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrroiidin- 3- yltio] karbapen-2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 122) 1 g p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-l,l-dimetyl-2-oksokarbåpenam-3-karboksylat og 84 0 mg 3(S)-merkapto-l-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin ble omsatt og behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel IA, hvorved det ble oppnådd 390 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CDCl3) 6 ppm:

1.08 (3H, dublett, J=5Hz),

1,28 (3H, singlett),

1,33 (3H, dublett, J=4Hz),

1,7-2,6 (3H, multiplett),

3,0-4,5 (8H, multiplett),

5,15 (2H, singlett),

5,20, 5,40 (2H, AB-kvartett, J=14Hz),

7,47, 8,12 (2H, AB-kvartett, J=9.Hz).„

7,59, 8,12 (2H, AB-kvartett,, J=9Hz.) ..

B

(( SR.,,, 6S') >- 6,-[ 1 ( ;R) i- h! ydroksye^ y/ lI] ;- l-„ I.- diimety' l- 2'- p ( 3S) - pyrrolidin-3:- yI. ti. o;] jkarbapea- 2!- em— 3^- karbok. syd' sy- r. e: (', f:orbindelse nr. 123)

3;0JØ! mg; av fbr.bin.dielsen som ble oppnådd, slik. sonv beskrevet i eksempel 2:0; ble behandlet på samme måte som i eksempellA, hvorved det ble oppnådd 4 9 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (40.0 MHz:, D^.O))) 6 ppm::

0,93. ((3H, singlett) „

1.09 (3H, dublett,, J=6,3Hz)',

1,14 (3H, singlett),

1,82-1,88 (1H, multiplett),

2,03 (1H, singlett),

2,16-2,26 (1H, multiplett),

3,13 (1H, dublett av dubletter, J=12,7 og 3,9Hz), 3,19-3,24 (1H, multiplett),

3,27 (1H, dublett av dubletter,, J=5,9 og 2,9Hz), 3,32-3,39 (2H, multiplett),

3,68 (1H, dublett, J=2,4Hz),

3,88-3,95 (1H, multiplett),

4,03-4,09 (1H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) ^maks cm"1: 3300, 1765, 1600.

UV-spektrum (H20) * k nm(e ): 279 (5750).

Eksempel 12

( 5R, 6S)- 2-[ ( 3S)- l- acetimidoylpyrrolid' in- 3- yltio] - 6-[ 1 ( R)- hyd-roksyetyl] - 1, l- dimetylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 97)

190 mg (5R,6S)-6-[l(R)-hydroksyetyl]-l,l-dimetyl-2-[(3S)-pyrrolidin-3-yltio]karbapen-2-em-3-karboksylsyre (fremstilt som beskrevet i eksempel 11B og 560 mg etylacetimidathydroklorid ble omsatt på samme måte som i eksempel 5, hvorved det ble oppnådd 120 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (90 MHz, D-pO) 6 ppm:

0,92 (3H, singlett),

1,09 (3H, dublett, J=6,0Hz),

1,13 (3H, singlett),

2,06 (3H, singlett),

1,56-2,58 (2H, multiplett),

3,06-4,25 (8H, multiplett).

IR-spektrum (KBr) \>maks cm"1: 3350, 3250, 1755, 1670 , 1630, 1600 .

UV-spektrum (H2<0>) <X>maks nrti(e): 280 (5250).

Eksempel 13

( IR, 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 2-( 2- metoksymetyl- 3, 4, 5, 6-tetrahydropyrimidin- 5- yltio)- 1- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylsyre ( forbindelse nr. 90) (a) 1,0 g p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-6-[1(R)-hydroksyetyl]-l-metyl-2-oksokarbapenam-3-karboksylat og 2,0 g 1,3-bis(p-nitro-benzyloksykarbonylamino)-2-merkaptopropan ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel IA, hvorved det ble oppnådd 1,7 g p-nitrobenzyl-(IR,5R,6S)-l-metyl-2-[1,3-bis(p-nitrobenzyloksy-karbonylamino)propan-2-yltio]-6-[1(R)-hydroksyetyl]karbapen-2-em-3-karboksylat.

NMR-spektrum (CDC13) 6 ppm:

1,3 (6H, dublett),

2,9-3,8 (7H, multiplett),

5,1 (4H, singlett),

5,1, 5,4 (2H, AB-kvartett, J=13Hz),

7.4, 8,1 (4H, A2B2, J=9Hz),

7.5, 8,1 (4H, A2B2, J=9Hz).

IR-spektrum (KBr) ^maks cm<-1>: 3400, 1770, 1705.

(b) 0,8 g av forbindelsen som ble oppnådd i trinn (a) ovenfor ble løst i 80 ml tetrahydrofuran, og deretter ble det tilsatt 80 ml av en fosfatbufferløsning (pH 6,0) og 0,45 g platinaoksyd-på-karbon. Blandingen ble omrørt i 2,5 timer under en hydrogenstrøm. Ved slutten av dette tidsrom ble katalysatoren avfiltrert, og løsningsmidlet ble avdestillert ved under 20°C

og senket trykk. Resten ble ekstrahert to ganger med etylacetat. Det vandige sjikt ble filtrert for fjerning av uløselig mate-riale. Filtratet ble kjølt med is og regulert til en pH-verdi på 8,5 ved tilsetning av en vandig natriumhydroksydløsning.

1,7 g etylmetoksyacetimidathydroklorid ble deretter tilsatt, og blandingens pH-verdi ble igjen regulert til 8,5. Blandingen ble omrørt i 20 minutter, og deretter ble dens pH-verdi regulert til 7,0 ved tilsetning, av tynnet, saltsyre. Blandingen ble konsentrert ved: inndampning; under senket trykk. ved< en temperatur på under 20lOC til et volum på c:a. 70* ml. Konsentratet ble underkastet, søylekromato-.graf:L gjennomi "Diaiojii"' CHE-20P

og eluert mesH 10) volumpurosjeii-tig; vandig; aæ-ttonu. El^atet. bie: lyo£iiisert.„ hivorvedi. dteÆ ble oppnå'ddl 0l,,.l gj av/ tittelfoxbindelsemi.

IR-spektr.umi ( KBr )) v^. fe em"<1>: 333350),, 177555,, MÆ®„ 1580<>>.

Fremstilling' av utgangsmaterialer

Eksempel UJl

p;- nitrobenzyl- ( IR, 5R, 6S) - l- metyl- 2 - [ ( 3S) - 1- ( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 3- yltio]- 6-[ 1( R)-( trimetylsilyloksy) etyl]-karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 124)

980 |il trietylf osf itt og 10 mg hydrokinon ble tilsatt

til en løsning av 746 mg (3S,4R)-4-{1(R)-[(3S)-1-(p-nitrobenzyloksykarbonyl)pyrrolidin-3-yltio]karbonyletyl}-1-(p-nitrobenzyl-oksyoksalyl)-3-[1(R)-(trimetylsilyloksy)etyl]-2-azetidinon i 50 ml toluen, og blandingen ble kokt med tilbakeløp i 1 dag. Toluenen ble avdestillert, og resten ble løst i 80 ml xylen. Løsningen ble kokt med tilbakeløp i 1 dag, hvoretter løsnings-midlet ble avdestillert under senket trykk. Resten ble renset ved søylekromatografi gjennom silikagel, eluert med en 1:2 volumblanding av cykloheksan og etylacetat, hvorved det ble oppnådd 415 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CDC13) 6 ppm:

0,10 (9H, singlett),

1.25 (6H, dublett, J=6Hz),

1,7-2,4 (2H, multiplett),

3,1-4,4 (9H, multiplett),

5,11 (1H, dublett, J=14Hz),

5,15 (2H, singlett),

5,24 (1H, dublett, J=14Hz),

7,43 (2H, dublett, J=9Hz),

7.57 (2H, dublett, J=9Hz),

8.14 (2H, dublett, J=9Hz).

IR-spektrum (CHC13) vmaks cm<-1>: 1765, 1700.

Eksempel U2

p- nitrobenzyl-( IR, 5R, 6S)- l- metyl- 2-{( 3S)- 1-[ N-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) acetimidoyl] pyrrolidin- 3- yltio}- 6-[ 1( R)-( trimetyl-silyloksy) etyl] karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 125)

550 mg (3S,4R)-4-{1(R)-[(3S)-1-(N-p-nitrobenzyloksykar-bonylacetimidoyl)pyrrolidin-3-yltio]-karbonyletyl}-3-[1(R)-(trimetylsilyloksy)etyl]-2-azetidinon ble omsatt og behandlet på samme måte som i eksempel Ul, hvorved det ble oppnådd 204 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CDCl^) 6 ppm:

0,12 (9H, singlett),

1.26 (6H, dublett, J=7Hz),

1,7-2,6 (2H, multiplett),

2,28 (3H, singlett),

3,0-4,4 (9H, multiplett),

5,13 (1H, dublett, J=14Hz),

5.15 (2H, singlett),

5.27 (1H, dublett, J=14Hz),

7,48 (2H, dublett, J=9Hz),

7.58 (2H, dublett, J=9Hz),

8,15 (4H, dublett, J=9Hz).

Eksempel U3

p- nitrobenzyl-( IR, 5R, 6S)- 6-[ 1( R)- hydroksyetyl]- l- metyl- 2-[( 3S)- 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyl) pyrrolidin- 3- yltio] karbapen- 2- em- 3- karboksylat ( forbindelse nr. 115)

279 mg av forbindelsen som ble fremstilt som beskrevet i

eksempel Ul ble løst i 3 ml acetonitril ., og deretter ble en løsning av 65 mg kaliumfluorid i 1 ml vann tilsatt, etterfulgt av 130 ul eddiksyre, og hele blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Ved slutten av dette tidsrom ble etylacetat tilsatt til reaksjonsblandingen, og hele blandingen ble vasket med vann. Løsningsmidlet ble fjernet ved inndampning under senket trykk, og deretter ble resten renset ved kromatografi gjennom en kort søyle av silikagel og eluert med en 10:1 volumblanding av etylacetat og metanol, hvorved det ble oppnådd 237 mg av tittelforbindelsen.

NMR-spektrum (CDC13) 6 ppm:

1,30 (3H, dublett.,, J=6Hz),,,

1,38 (3H, dublett,. 3M>Mz. y „

l,6-2:,,5) (t23B„ muifc±p:Ie-fct;)i„

3i,. 1-41 „4! CIO®,, mu01tip)lerfe.t)) „

5„17/ ((Iffi,, dubleÆt.,, Æ=-15H'Z'.))„

5.„2<© «2:H:„ singlett).,

5,.5.2 ((HE,, dublett,. J-15':Hiz:))„

7/„4;7/ ((2>Hi, dublett., J=9Hz).,

?,.& 2. ('2E, dublett,, J=9Hz),

8,20 (4H, dublett, J=9Hz).

IR-spektrum (KBr) vmaks cm<-1>: 3400, 1770, 1705.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive

   forbindelser med formelen (I)

   hvor 1 2 R og R uavhengig av hverandre er hydrogen under forutsetning av at begge ikke er hydrogen, halogen, C-^-C^-alkyl eller C^-C^-alkoksy, R<3> er en pyrrolidinylgruppe som er usubstituert eller som er substituert i 5-stillingen med karbamoyl og/eller på nitrogenet med en C-^-C^-alkanimidoyl- eller metoksyacetimidoylgruppe, eller R<3> er en 3,4,5,6-tetrahydropyrimidin-5-ylgruppe som eventuelt er substituert i 2-stillingen med C^-C^-alkyl eller C^-C^-alkoksy-C^-C^-alkyl, og R er et hydrogenatom eller en 1-hydroksyetylgruppe, samt farmasøytisk akseptable salter og estere derav, karakterisert ved at tilsvarende 3-karboksylater hydrogeneres katalytisk, før eller etter, om nødvendig, dannelse av gruppen R<3 >fra et forstadium derav, og når gruppen R er en pyrrolidinylgruppe som på nitrogenatomet er substituert med en C^-C^-alkan-imidoylgruppe innføres denne ved en vanlig acyleringsreaksjon.