NO160209B

NO160209B - Fremgangsmaate for fremstilling av 6-(d-alfa-amino-p-hydroksy-fenylacetamido)-pencillansyre.

Info

Publication number: NO160209B
Application number: NO783025A
Authority: NO
Inventors: Peter Wolfgang Henniger; Johannes Karel Van Der Drift; Gerard Johannes Van Veen; Jagdish Chander Kapur
Original assignee: Gist Brocades Nv
Priority date: 1977-09-06
Filing date: 1978-09-05
Publication date: 1988-12-12
Also published as: EP0001133A1; DK151024C; IE48466B1; FI70714C; DK391478A; IT7869044A0; NO160209C; JPS6354717B2; NO161495B; DE2862468D1; NL162387B; NO854260L; NO161495C; US4358588A; NL162387C; CA1111413A; DE2861547D1; EP0001133B1; NL7709812A; FI70714B

Description

Spesielt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte der: a) 6-aminopencillansyre omsettes i et tørt, inert og med vann ikke-blandbart hovedoppløsningsmiddel med et trialkyl-silylgruppe-avgivende silyleringsmiddel i ca. 2 ekvivalenter i forholdet til 6-aminopenicillansyren, b) den oppnådde reaksjonsblanding som inneholder et derivat av 6-aminopenicillansyre ifølge formelen og/eller hvori hver av R^, R2 og R3 betyr like eller forskjellige alkylgrupper med 1-3 karbonatomer og hver fortrinnsvis betyr en metylgruppe, nedkjøles og deretter hurtig blandes under vannfrie betingelser i et med vann ikke blandbart inert organisk hovedoppløsningsmiddel med en oppløsning inneholdende minst én ekvimolar mengde av et blandet anhydrid med den generelle formel

hvori R7 betyr en alkoksygruppe med 1-2 karbonatomer, R^, betyr en alkoksygruppe med 1-3 karbonatomer, R5 betyr en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer eller et hydrogenatom og R4 betyr en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer, hvilken oppløsning av det blandede anhydrid på forhånd er fremstilt ved omsetning av det tilsvarende Dane-salt med alkylklorformat under vannfrie betingelser i et inert, organisk . hovedoppløsningsmiddel og i nærvær av en

katalytisk mengde av et tertiært amin, hvoretter:

c) alkyleringsreaksjonen tillates å skride frem og den ønskede forbindelse utvinnes.

En fremgangsmåte for fremstilling av 6-[D-a-amino-p(hydroksy-fenyl)acetamido]-penicillansyre er kjent, f.eks. fra GB-PS 1 339 605 som beskriver fremstillingen av en slik forbindelse angitt ved eksemplene 1-5, men i økonomisk uinteressante utbytter (eksempel 1 : 43% med en renhet på 80%, eksempel 3: 20% med en renhet på 16$, eksempel 4: 31% med en renhet på 93%, mens eksemplene 2 og 5 bare viser et nærvær av de ovennevnte forbindelser).

Videre er det kjent en fremgangsmåte som omfatter acylering av et på forhånd silylert cefalosporansyrederivat med formel (III) og/eller (IV) med et blandet anhydrid med formel (V), f.eks. fra NL-søknad 6 912 811, GB-PS 1 073 530 og mer spesielt fra GB-PS 1 460 914.

Det er imidlertid, spesielt fra eksemplene 3 og 13, umulig for en erfaren kjemiker å kunne utlede at en acylering, f.eks. av 7-amino-3-((1H)-1,2,3-triazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre, som på forhånd er blitt omdannet med trimetylklorsilan, f.eks. ved hjelp av etoksykarbonyl D-oc-( 1-karbometoksypropen-2-yl)amino-p-hydroksyfenylacetat, kunne utføres med økonomisk tiltrekkende utbytter.

Mer spesielt finnes i eksempel 13, side 21, omdannelsen av 0,02 mol av 7-amino-3-(1,2,3-triazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre som på forhånd er blitt omdannet med 0,06 mol trimetylklorsilan i nærvær av 0,06 mol av ca. 2:l-blanding av trietylamin og N,N-dimetylanilin, med en reaksjonsblanding fremstilt på vanlig måte i acetonitril fra 0,05 mol av Dane-saltet og etylklorformatet, bare å føre til heller uinteressante utbytter (se. f.eks. side 21, linje 38 i forbindelse med linjene 5-10 på samme side).

Også andre patenter som angår fremstillingen av denne type cefalosporansyrederivater viser bare økonomisk uinteressante prosesser, se f.eks. US-PS B 516 047, eksempel 1, kolonne 7, linje 44, eksempel 5A, linje 52 og eksempel 6, US-PS 3 946 003, eksempel 1 (kolonne 11, linje 65) og eksempel 3 (kolonne 12, linje 62).

Videre fremgår det ifølge kolonne 4, linjene 1 - 5 og eksempel 1, (kolonne 10), at en på forhånd utført silylering av den fenoliske p-hydroksygruppen er helt nødvendig for å oppnå praktiske resultater, og dette fremgår også av eksempel 1 på side 13 og 24 i DE-søknad 26 00 880 og fra eksemplene 1-5 i DE-søknad 26 26 280.

Det var derfor mindre tiltrekkende for fagfolk å utvikle den fremgangsmåte som f.eks. er beskrevet i GB-PS 1 339 605 enn å se seg om etter alternative acyleringsmetoder og for å tilveiebringe nye og forbedrede fremgangsmåter for fremstillingen av de ønskede forbindelser med et økonomisk tiltrekkende utbytte og med relativ høy renhet. Et ytterligere krav som stilles til en fremgangsmåte som skal brukes i teknisk skala, er at de uunngåelige opptredende urenheter må la seg fjerne på en billig og enkel måte for å oppnå de renhetskrav som er fastlagt av helsemyndighetene.

Det er kjent fra litteraturen hvordan man kan fremstille penicillansyre og cefalosporansyrederivater ved å acylere 6-APA eller 7-AC(D)A og deres derivater med hydrokloridet av 2—fenylglycinkloridet og derivater av dette som har en substituert fenylgruppe, hvorved man oppnår nevnte syreklorid ved å omsette det substituerte fenylglycin med reagenser som fosforpentaklorid, tlonylklorid og fosgen.

Skjønt det fra GB-PS 1 460 915 og 1 466 637 er kjent forbedrede fremgangsmåte for fremstillingen av D-(-)-2-(p-hydroksyfenyl)glycylklorid-hydroklorid og dets krystallinske hemidioksansolvat, har acyleringen av 6-APA eller 7AC(D)CA eller dets 3-metyl-modifikasjoner med ovennevnte acyleringsmiddel hittil ikke ført til de ønskede resultater, hoved-sakelig på grunn av at det oppnådde produkt enten var så urent at ytterligere innvinning av produktet i den ønskede kvalitet ikke lot seg oppnå på økonomisk måte eller at den ønskede utgangsforbindelsen D-2-(p-hydroksyfenyl )glycyl-klorid.hydroklorid av den ønskede kvalitet og renhet bare var tilgjengelig til økonomisk uinteressante priser, hvis det i det hele tatt var tilgjengelig. De tilstedeværende urenheter viste seg, hvis man brukte et syreklorid.hydroklorid i nødvendige mengder til akseptable priser, stort sett å være de samme urenheter man fant i sluttproduktene, og man fikk det samme lave utbytte som når man utførte en tilsvarende acylering av nevnte D-(-)-2-(p-hydroksyfenyl)glycylklorid.-hydroklorid av 7-amino-cefalosporansyrederivater slik det er beskrevet i GB-PS 1 460 916 (f.eks. eksemplene 2, 4 og 9, da spesielt side 17, linjene 32-34 og eksempel 8 som angår ytterligere rensing av sluttproduktet) og GB-PS 1 460 914 (f.eks. eksemplene 3, 5, 9 og 10). DE-søknad 25 20 647 beskriver i denne forbindelse på side 2, linjene 1-9, også at det å anvende vanlige brukte acyleringsmidler såsom syre-halogenider, Ikke kan brukes under amoksici11insyntesen. Det er videre sant at de er beskrevet en fremgangsmåte for fremstillingen av amoksicillintrihydrat også fra DE-søknad 26 11 286, hvor man acylerer 6-APA, som på forhånd er silylert, med D-(-)-2-p-hydroksyfenylglycylklorid.hydro-klorid, og hvor fremgangsmåten fører til utbytter som synes å nærme seg de som er ønskelige fra et praktisk og økonomisk synspunkt.

Imidlertid er det slik at fremstillingen av dette utgangs-materialet ifølge GB-PS 1 460 915 og 1 466 637 innbefatter fosgen i en relativt vanskelig prosess hvor et fast stoff omsettes med en gass. En anvendelse av fosgen vil vanligvis innbefatte relativt kostbart utstyr og meget arbeidskrevende rutiner I en rekke land på grunn av meget strenge sikker-hetsreguleringer, hvis det i det hele tatt er mulig. Av samme grunn utgår den fremgangsmåte som er beskrevet i GB-PS 1 268 536 og 1 341 827 hvor man beskriver fremstillingen av 6-isocyanatopenicIllansyre og 7-isocyanatocefalosporansyre-derivater fra 6-APA og 7—A(D)CA-estre med fosgen og etterfølgende reaksjoner til penicilliner og cefalosporiner, og så videre for fremstilling av amoksicillin og de ønskede cefalosporansyrederivater.

På den annen side beskriver DE-søknad 25 20 647 en fremgangsmåte for fremstilling av a-amino-acylpenicillansyrederivater og blant annet amoksicillin, hvor

(i) 6-APA kontaktes med et overskudd av en sterk tertiær aminbase (f.eks. trietylamin) i et inert, vannuoppløse-lig organisk oppløsningsmiddel (f.eks. metylenklorid eller kloroform), hvoretter man får en oppløsning av et salt av 6-APA med basen i nevnte oppløsningsmiddel; (li) hvoretter den gjenværende sterke tertiære aminbase nøytraliseres i oppløsningsmidlet, f.eks. ved å tilsette N,N-dimetylacetamidhydroklorid; (ili) hvoretter den fremstilte nøytraliserte oppløsning kontaktes med en oppløsning av et blandet anhydrid av en kortkjedet alkoksymaursyre og et N-beskyttet derivat av D-2-amino-p-hydroksyfenyleddiksyre, hvor nevnte N-beskyttede gruppe er labil for syre, i et vann-uoppløselig, inert organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer fra -50°C til +30°C, fortrinnsvis -30°C til 0°C, noe som resulterer i en oppløsning av et N-beskyttet amoksicillinderivat; (iv) hvoretter den fremstilte oppløsningen kontaktes med vann og en sterk syre (som f.eks. saltsyre eller p-toluensulfonsyre) ved romtemperatur eller avkjøles til f.eks. 0°C, for å fjerne den syrelabile N-beskyttende

gruppe og

(v) hvoretter det fremstilte amoksicillin isoleres fra det

oppnådde vandige system.

Ulemper ved denne fremgangsmåte er blant annet at fremgangsmåten gjennomføres ved lave konsentrasjoner, at oppløsnings-midlene blir blandet slik at innvinningen blir mer vanskelig og at når man tilsetter dimetylacetamid.hydrokloridet, så vil det på grunn av lokale høye konsentrasjoner visse ganger skje utkrystallisering av 6-APA, 7-ADCA eller 7-ACA eller derivater derav, slik at det er nødvendig med en meget nøyaktig dosering.

Videre beskriver en rekke patenter fremstillingsmetoder for a-aminoacylpenicillansyrederivater ved å acylere 6-APA med blandede anhydrider avledet fra modifiserte Dane-salter av D-2-amino-(p-hydroksyfenyl)eddiksyre, f.eks. slik det er beskrevet i DE-søknad 13 02 847, 20 20 133 og 20 65 879 og GB-PS 1 327 270 og 1 347 979.

Imidlertid har det vist seg at de utbytter man får ved hjelp av slike fremgangsmåter er utilfredsstillende for praktiske formål, og videre er nevnte Dane-salter tilgjengelige bare i økonomisk lite tiltrekkende mengder, hvis de i det hele tatt er tilgjengelige.

NL-søknad 6 401 841 beskriver videre beskyttelsen av karboksylsyregruppen i 6-APA, 7-ACA og andre aminosyrer ved at de omsettes med dihalogensilanderivater. Slike bifunksjonelle silisiumforbindelser er lettere tilgjengelige enn de monofunksjonelle trialkylhalogensilanene og denne anvendelse skulle derfor i en rekke tilfeller føre til bedre utbytter, f.eks. slik det er beskrevet i GB-PS 1 266 544, hvor man beskriver fremstillingen av intermediære organosilanpenl-cilliner ved å omsette 6-APA og nevnte bifunksjonelle silisiumforbindelser. Slike organosilanderivater kan acyleres til f.eks. ampicillin, slik at en kjemisk ekspert på bakgrunn av foreliggende søknad skulle forvente at en anvendelse av de organosilanpenici11iner som er beskrevet i nevnte patent ville føre til interessante utbytter ved fremstillingen av også amoksicillin. Innledende eksperimenter har imidlertid vist at dette ikke er tilfellet.

Fra senere patenter, såsom GB-PS 1 356 737, 1 404 846 og 1 459 999 er det videre kjent at man kan anvende trivalente fosforderivater i stedet for de ovennevnte silisiumderivater. Ulemper ved disse derivater er deres høye pris som er fra 10 til 2 ganger høyere og toksisiteten og den spontane brennbar-heten på di(laverealkyl)fosforderivater slik det er angitt i "Inorganic Synthesis 15" (1974), sidene 191-193.

Skjønt det videre er kjent fra en rekke patenter såsom JP-PS 49-014687 og 49-048892, GB-PS 1 367 342 og 1 382 255 og DE-PS 24 60 649 og 26 21 618, hvordan man kan fremstille amoksicillin fra 6-APA og p-hydroksyfenylglycin eller lavere alkylestre derav ved enzymatisk acylering, har det vist seg at fremgangsmåter av denne type også er utilfredsstillende for de fleste formål på bakgrunn av de utbytter man oppnår og/eller at man får et nærvær av det acylerende enzym i den amoksicillinholdige oppløsningen.

Som et resultat av inngående undersøkelser er det nå overraskende funnet at en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av den innledningsvis nevnte 6-(D-cx-amino-p-hydroksyfenylacetamido)-penicillansyre kan oppnås ved en fremgangsmåte som kjennetegnes ved at i trinn (a) eventuelt tilstedeværende mengder fritt trialkylhalogensilan inneholdende 1-3 karbonatomer i alkylrestene, og av tertiært amin i reaksjonsblandingen, gjensidig er avbalansert ved slutten av reaksjonen slik at det med en pH-elektrode registrerte signal ved reaksjonsslutt vises en konstant verdi på en pH-skala på mellom 5,5 og 7,5, ved en temperatur mellom 15 og 25 'C, målt med en radiometer pH-måler, type TTT2, og en radiometer GK 2401C-elektrode eller en Ingold koldelektrode; og at den i trinn (b) anvendte oppløsning av det blandede anhydrid fremstilles ved omsetning av det tilsvarende Dane-salt med alkylklorformat i et med vann-ikke-blandbart hovedoppløsningsmiddel hvortil det settes opp til 30 volum-^ av et inert medoppløsningsmiddel, og at acyleringsreaksjonen i trinn (c) skjer ved en temperatur under 0°C.

Det tørre, inerte, vannuoppløselige oppløsningsmidlet for silyleringsreaksjonen er fortrinnsvis tørr metylenklorid eller acetronitril, mens silyleringsmidlet fortrinnsvis er trimetylklorsilan (TMCS) i nærvær av et tertiært amin. Man oppnår imidlertid gode resultater også med trimetylsilyl-acetamid, bis(trimetylsilyl)acetamid, bistrimetylsilylurea og heksametyldisilazan.

Man har funnet ut at det er meget viktig med hensyn til det endelige utbytte hvorledes silyleringen utføres, og den bør fortrinnsvis utføres i tørr metylenklorid inneholdende 2 eller 3 ekvivalenter av et tertiært amin, såsom trietylamin, og en ekvivalent mengde av TMCS (ca. 2 ekvivalenter for f.eks. amoksicillin og ca. 3 ekvivalenter for f.eks. cefatrizin), og slik at et signal som avleses ved hjelp av en pH-elektrode ved slutten av reaksjonen bør holdes på en konstant verdi, f.eks. mellom 5,5 og 7,5, og fortrinnsvis mellom 6,0 og 6,8, f.eks. ved hjelp av et radiometer pH type TTT2.C og en radiometer GK 2401C-elektrode på et Ingold-apparat, f.eks. en såkalt kald elektrode, ved temperaturer mellom 15'C til 25°C. Disilyleringen av f.eks. 6-APA eller 7-ACA eller dets 3-metyl-modifikasjoner blir derfor fortrinnsvis utført med vel balanserte gjensidige mengder av tri(laverealkyl)halogen-silan, f.eks. TMCS og det tertiære amin (f.eks. TEA).

Det tørre, vannuoppløselige oppløsningsmidlet man bruker for fremstillingen av det såkalte Dane-anhydridet kan være tørr metylenklorid hvortil man har tilsatt dlmetylformamid, sulfolan, tetrahydrofuran, metyl-2-pyrrolidon, 1,4-dioksan, acetonitril, dimetylacetamid eller tetrametylurea eller blandinger av disse, i mengde på opptil 25 volum-5É, eller metylisobutylketon eller tetrahydrofuran som hovedoppløsning til hvilket man har tilsatt en eller flere av de ovennevnte oppløsninger i nevnte mengde. Fortrinnsvis blir kalium eller natrium-D-oc-( 1-kar borne tok syp r open-2-yl )-amino-p-hydroksy-fenylacetat med fortrinnsvis omsatt metylklorformat i motsetning til det som hittil har vært angitt, f.eks. det fremgår fra Houben-Weyl, "Methoden der Organischen Chemie", 4. utgave (1974) vol. XV/2, "Synthese von Peptiden", del II, side 172. Man bruker som katalysator fortrinnsvis N-metyl-mbrfolin. Det anvendte klorformat blir fortrinnsvis tilsatt nevnte Dane-salt, mens reaksjonen blir fortrinnsvis utført ved temperaturer på -ICC eller lavere, fortrinnsvis mellom -10°C og -35^. Blandinger av metylenklorid og de ovennevnte hjelpeoppløsningsmidler som kan tilsettes i mengder på opptil 20 volum-#, og fortrinnsvis opptil 10 volum-#, er foreslått som de optimale oppløsningsmidler for fremstillingen av det blandede anhydrid. Fortrinnsvis blir konsentrasjonene av et eventuelt hjelpeoppløsningsmiddel valgt slik at man unngår blanding av oppløsningsmidler.

Fortrinnsvis blir tetrahydrofuran, N,N-dimetylacetamid, N,N-dimetylformamid, N-metylpyrrolidon og N,N,N',N'-tetrametylurea brukt som medoppløsningsmidler.

Ifølge en foretrukken fremgangsmåte blir oppløsningen av anhydridet avkjølt til -15°C eller lavere hvoretter en avkjølt oppløsning av silylert 6-APA, 7-ACA eller 3-metyl-modifikasjoner av disse raskt blir tilsatt under omrøring slik at man får en temperatur på -15'C til -30" C, hvoretter reaksjonsblandingen omrøres i ytterligere en halv time til 3 timer. Et lite overskudd av forbindelsen med formel V er foretrukket ide overskuddet er avhengig av den eventuelle substituenten på 3-metyl-gruppen i cefalosporankjernen.

For fremstillingen av amoksicillin bør reaksjonsblandingen fortrinnsvis blandes med en fortynnet oppløsning av en uorganisk syre som fortynnet vandig saltsyre, fortrinnsvis på en slik måte at temperaturen blir liggende mellom —5°C og +5°C, fortrinnsvis omkring CC, og pH-verdien blir mellom 1,0 og 1,5. Blandingen omrøres i ytterligere en halv til 2 timer ved samme temperatur.

Etter separasjon av sjiktene blir de vandige lag som inneholder den ønskede forbindelsen som f.eks. dets hydro-klorid bli vasket med et inert, vannuoppløselig organisk oppløsningsmiddel, f.eks. metylisobutylketon eller metylenklorid. Det organiske sjikt blir vasket med vann, og dett vann blir så Igjen ekstrahert med den organiske vaskeoppløs-ning. Deretter blir vaskeoppløsningen av det vandige sjikt tilsatt det vaskede vandige sjikt. Det vandige sjikt blir holdt på 0°C eller lavere, og amoksicillinet blir innvunnet ved utkrystallisering på vanlig måte.

Det er innlysende at det opprinnelige isolerte amoksicillintrihydrat ytterligere kan omdannes til ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter på kjent måte.

For fremstillingen av f.eks. cefatrizin blir den først fremstilte forbindelsen fortrinnsvis isolert fra reaksjonsblandingen I form av det tilsvarende metanolat eller propylenglykolat. Solvatene av cefatrizin kan omdannes til ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter på kjent måte.

For fremstillingen f.eks. av metanolatet av cefatrizin, så blir den først oppnådde reaksjonsblandingen blandet med metanol og deretter med en fortynnet vandig oppløsning av en uorganisk syre slik at den endelige pH-verdi er 1,0 til 1,5.

Fra den oppnådde blandingen blir så metanolatet fremstilt på vanlig måte, f.eks. ved å justere pH-verdien til 1,7 til 2,4, konsentrere den organiske fasen og tilsette et inert organisk oppløsningsmiddel for en klar separasjon, ekstrahere det organiske lag med isvann, konsentrere de kombinerte vannsjiktene, tilsette et organisk oppløsningsmiddel som etylacetat, konsentrere den oppnådde oppløsningen, tilsette metanol i et stort overskudd og justere pH-verdien til 5,5, hvoretter man kan oppsamle bunnfallet og vaske det og tørke det.

For fremstillingen av f.eks. cefadroksil kan denne forbindelsen fortrinnsvis isoleres fra den først oppnådde reaksjonsblandingen ved å blande denne med en vandig oppløsning av en uorganisk syre slik at man oppnår en endelig pH-verdi på ca. 1, deretter utføre en rensing og tilsette N,N—dimetyl-formamid i et stort overskudd, justere pH-verdien til 5,5 ved ca. 10°C, oppsamle solvatkrystallene, vaske disse med DMF-vannblandinger og deretter utføre en tørking.

Cefadroksilet kan innvinnes fra det oppnådde solvatet ved å oppløse dette i vann og tilsette utfellingskrystaller av cefadroksilmonohydrat.

Cefadroksil kan imidlertid også oppnå lettere fra den opprinnelig oppnådde reaksjonsblandingen ved å tilsette utfellingskrystaller av cefadroksilmonohydrat i vannfasen som oppnås etter hydrolyse og rensing.

Det fremgår at fordelene ved foreliggende acyleringsprosess er følgende: - man unngår en på forhånd uført og selektiv silylering av p-hydroksygruppen, - utgangsreagensene så vel som reaksjonsproduktet opptrer i høyere konsentrasjoner, - man unngår å bruke et acyleringsmiddel som uunngåelig måtte fremstilles ved en relativt vanskelig prosess og som er ekstremt kostbar i en rekke land på grunn av meget strenge helsereguleringer, hvis det i de hele tatt var

mulig å fremstille det,

- man unngår bruken av store mengder av andre kjemikalier, det endelige og ønskelige sluttprodukt kan overraskende fremstilles i økonomisk tiltrekkende utbytter, og kan deretter oppnås i den ønskede kvalitet ved få etter-følgende rensingstrinn, dvs. med små tap av den ønskede

forbindelsen og derfor på en rimelig måte,

man får ingen blanding av oppløsningsmidler i foreliggende fremgangsmåte slik at man får en innvinning av de brukte oppløsningsmidler på en relativt enkel og økonomisk fordelaktig måte, foruten at det opprinnelige oppløsnings-middelsystem lettere kan tørkes,

det er praktisk talt ingen sjanse for uønsket og uventet utkrystallisering av 6-APA, 7-ACA eller dets 3-metyl-modifikasjoner slik at man oppnår en problemfri prosess.

De bør være innlysende at minst to uønskede sidereaksjoner alltid vil kunne komme i betraktning når man utfører en acylering ved hjelp av et blandet anhydrid uavhengig av type av beskyttende grupper.

Disse sidereaksjoner er følgende:

1) en uønsket acylering hvorved det kan danne seg alkoksy-karbonylamino-penicillansyre eller cefalosporansyrederivater; 2) delvis racemisering av den N-beskyttede aminosyren, f.eks.

under omdannelsen av den N-beskyttede aminosyre eller salt over i et blandet anhydrid.

Det å unngå den første sidereaksjonen på enkel måte er vanligvis betraktet som umulig av kjemisk ekspertise da denne sidereaksjonen ofte er meget triviell på grunn av det faktum at blandede anhydrider naturlig er mer eller mindre labile og har en tendens til å falle fra hverandre i to symmetriske anhydrider. Derfor må fremstillingen av de blandede anhydrid så vel som den etterfølgende omdannelsen av dette anhydrid med en aminosyre alltid utføres ved meget lave temperaturer.

Den andre uønskede sidereaksjonen (racemisering) kan bare unngås ved forsøk, alt avhengig av reaktiviteten på amino-gruppen i den aminosyre som skal anvendes, og utgangspunktene kan være å variere de acylklorider man bruker, de oppløs-ningsmidler hvor man fremstiller det blandede anhydrid, reaksjonstemperaturer og katalysemetoder etc.

Ifølge litteraturen skulle etylklorformat og 1 forbindelse med racemisering, i mindre grad også isobutylklorformat, pivaloylklorid og benzoylklorid, være godt egnede reaktanter, og ifølge den samme litteratur så skulle bruken av metylklorformat ikke være særlig foretrukket. Nå har det Imidlertid vist seg at det rimelige metylklorformat overraskende har ført til sterkt forbedrede resultater.

De bør være innlysende at for fremstillingen av det blandede anhydrid og den etterfølgende acylering kan man bare bruke oppløsningsmiddelsystemer hvor man kan utføre en relativt lett innvinning og resirkulering av oppløsningsmidlene ved økonomisk tiltrekkende konsentrasjoner.

Disse betingelser er oppfylt ved hjelp av det foreliggende oppløsningsmiddelsystem.

En anvendelse av det angitte oppløsningsmiddelsystem under fremstillingen av det blandede anhydrid synes overraskende å føre til: a) en forbedret og mer reproduserbar og pålitelig dannelse av det blandede anhydrid og følgelig en forbedret omdannelse

til den ønskede forbindelsen;

b) et forbedret utbytte av den ønskede forbindelsen i kombinasjon med en samtidig økning av konsentrasjonene til

et tiltrekkende nivå med hensyn til økonomiske betrakt-ninger ;

c) den heller uventede anvendelsen av N,0-silylert 6—APA og —7—ACA eller derivater derav for reaksjonen med de

blandede anhydrider ved de angitte utbytter;

d) en forbedret omdannelse når man bruker medoppløsnings-midler av amidtypen for visse omdannelser av silylerte

7-ACA derivater;

e) muligheten for å utføre så vel silyleringsreaksjonen som fremstilling av det blandede anhydrid i et og det samme

vannublandbare hovedoppløsningsmiddel, mer spesielt diklormetan, noe som drastisk forenkler innvinningen av oppløsningsmidlene.

Under fremstillingen av det blandede anhydrid har man vanligvis uført en katalytisk omsetning med N-metylmorfolin som foretrukket katalysator; foruten at man også fra litteraturen kjenner andre tilsvarende (cyklo)alifatiske tertiære aminer for dette formål, har det vist seg at den katalytiske reaksjonen fullstendig kan elimineres ved å bruke betydelige mengder,f.eks. en tredjedel av det totale oppløsninsmiddelvolum, av medoppløsningsmidler av amidtypen.

Når man skal gjennomføre en industriell prosess i stor skala, er det nesten umulig å anvende fullstendig tørkede oppløs-ningsmidler og/eller Dane-salter av meget høy renhet, det er derfor foretrukket å bruke svakt overskudd av det angjeldende Dane-salt og av nevnte (lavere)alkylklorformater.

I en av de foretrukne utførelser av foreliggende fremgangsmåte blir amoksicillintrihydrat fremstilt ved at man går ut fra tørr metylenklorid, 6-aminopenicillansyre, trimetylklorsilan i nærvær av trietylamin i en nøyaktig balansert gjensidig mengde, og i en mengde på ca. 2 ekvivalenter med hensyn til 6-APA, kalium-D-cx-(l-karbometoksypropen-2-yl )-amino-p-hydroksyfenylacetat, N-metylmorfolln som katalysator, et medoppløsningsmiddel valgt fra gruppen bestående av N,N-dimetylacetmid, N-metylpyrrolidon, N,N-dimetylformamid og tetrametylurea eller blandinger av disse, samt metylklorformat, mens oppløsningene av den in situ fremstilte silylerte 6-APA-syre og det blandede anhydrid forkjøles til -40°C, og reaksjonen gjennomføres i løpet av 2 timer ved -30°C, hvoretter man innvinner amoksicillinet på kjent måte.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel I

a) Fremstilling av metoksykarbonyl D-a-(1-karbometoksypropen-2- yl) amlno- p- hydroksvfenylacetat

Til et 2 liters reaksjonskar ble det tilsatt 58 g kalium-D-a-(l-karbometoksypropen-2-yi)amlno-p-hydroksyfenylacetat og man tilsatte 200 ml metylenklorid som på forhånd var tørket ved hjelp av en molekylsikt A4. etter å ha avkjølt blandingen til -40°C tilsatte man 25 ml tetrametylurea, noe som gjorde at temperaturen steg til ca. —35°C. Deretter tilsatte man 0,5 ml N-metylmorfolin og 16 ml metylklorformat. Temperaturen steg til ca. -30°C, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved denne temperatur og en pH-verdi på ca. 4. Blandingen ble så avkjølt til -40°C.

b) Silylering av 6- APA

Til 1 liters reaksjonskar ble det tilsatt 35 g 6-aminopenicillansyre og 350 ml metylenklorid ble så tilsatt. Under omrøring tilsatte man 45 ml trietylamin ved romtemperatur og deretter 38 ml trimetylklorsilan (TMCS) i løpet av 10 minutter idet man holdt temperaturen på 20° C til 25° C ved avkjøling. Etter omrøring i 1 time ved denne temperatur var pH ca. 7,5.

Ved å tilsette 4 ml TMCS viste et radiometer pH-meter type TTT2.C en pH-verdi på 6,0 0,2.

c) Fremstilling av 6-(D-a-amino-p-hydroksyfenylacetamido)-penicillansvre

Reaksjonsblandingen fremstilt som angitt under avsnitt b) ovenfor ble avkjølt til —40°C og på en gang tilsatt oppløs-ningen av det blandede anhydrid, hvorved temperaturen steg til -30°C. Blandingen ble omrørt ved mellom -30°C og -25°C i 1 time og tilsatt 800 ml vann slik at temperaturen steg til 0°C og pH-verdien til 2,5 til 3. pH-verdien i blandingen ble Justert til 1,1 til 1,2 ved å tilsette 18 ml konsentrert saltsyre (36 vekt-% kjemisk ren syre). Etter omrøring ved 0"C i 80 minutter var hydrolysen fullstendig.

Sjiktene ble skilt og det vandige sjikt vasket med 100 ml metylenklorid. Det organiske lag ble vasket med 50 ml destillert vann, og etter ekstrahering av vaskevannet med vaskemetylenklorid ble det vaskede vann tilsatt det vandige sjikt. Koblingsutbyttet er ca. 92%. Det vandige sjikt ble raskt avkjølt til 0°C.

Ved utkrystallisering oppnådde man den ønskede forbindelsen som etter filtrering ble vasket med 100 ml 50% aceton-vann og 100 ml aceton, og så tørket i vakuum ved ca. 30°C.

Utbyttet var ca. 55,5 g amoksicillintrihydrat. Dette utbyttet er 82% av det teoretiske. Den gjenværende moderluten inneholder ca. ytterligere 10% amoksicillin.

Eksempel II

Ved å bruke samme fremgangsmåten som angitt i eksempel I, forutsatt at man bruker 20 ml dimetylacetamid i stedet for 25 ml tetrametylurea, får man et koblingsutbytte på 92%, og igjen oppnår man 55,5 g rent amoksicillintrihydrat. 82% utbytte av det teoretiske.

Eksempel III

a) Fremstilling av etoksykarbonyl-D-a-(1-karbometoksypropen-2- yl)- amino- p- hydroksyfenylacetat

En omrørt suspensjon av 12,97 g (42,8 mmol) kalium-D-oc-( 1-karbometoksypropen-2-yl)-amino-p-hydroksyfenylacetat i 98 ml metylisobutylketon (destillert over K2CO3) og 33 ml tetrahydrofuran destillert over "Redal", avkjøles til -10°C under tørr 1& 2- Deretter ble 0,05 ml (5 dråper fra en Pasteur-pipette) N-metylmorfolin tilsatt, og deretter tilsatte man en oppløsning av 4,2 ml (44 mmol) på forhånd destillert etylklorformat og under N2 i 15 ml metylisobutylketon. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved samme temperatur i 30 minutter, og suspensjonen ble avkjølt til —20°C.

b) Silvlerlng av 6- APA

I en nitrogenatmosfære ble 8,65 g (40 mmol) 6—APA suspendert

i 130 ml tørr metylenklorid, hvoretter man tilsatte 11,2 ml (80,6 mmol) trietylamin og 10,3 ml(82 mmol) trimetylklorsilan. Denne blandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time og så avkjølt i et isbad til under 5°C.

c) Fremstilling av 6-(D-cx-amino-p-hydroksyfenylacetamido )-penicillansvre

Under kraftig omrøring ble en turbid oppløsning av Dane-anhydridet fremstilt som beskrevet under avsnitt a) ovenfor og avkjølt til -20° C, tilsatt på en gang til en avkjølt oppløsning av det silylerte 6-APA fremstilt som beskrevet under avsnitt b) ovenfor, og blandingen ble omrørt i ytterligere 20 minutter i et isbad. Deretter ble isbadet fjernet mens omrøringen fortsatte under tilførsel av nitrogen inntil man nådde romtemperatur i løpet av ca. 45 minutter. Blandingen ble helt over i 75 ml isvann hvoretter pH-verdien som nå var ca. 2,5 til 3 ble justert til 1 til 1,2 med konsentrert saltsyre slik den kunne måles med en Electrofact KCl-elektrode eller 0,5 til 0,7 med en AgCl-elektrode.

Etter 30 minutters omrøring med isavkjøling fikk man ikke dannet et bunnfall, og under isavkjøling og omrøring tilsatte man langsomt dråpevls en oppløsning av 10% KOH eller NaOH inntil pH-verdien ble konstant 5,2 til 5,3 (i løpet av ca. 1 time).

Reaksjonsblandingen ble omrørt i et kjøleskap i 20 timer, og det dannede bunnfall ble frafiltrert idet man brukte et G3-glassfilter. Produktet ble vasket på filteret med vann og deretter ved hjelp av aceton.

Produktet ble tørket i vakuum (ved hjelp av en oljepumpe om ga et trykk på 1 mm Hg) over "SIcapent" i 16 til 24 timer. Man oppnådde amoksicillintrihydrat i et utbytte på 71,2% med en renhet på 98,4% og en biologisk målt kvalitet på 96,9%.

Eksempel IV

På samme måte som beskrevet i eksempel III oppnådde man amoksicillintrihydrat I et utbytte på 75,6% med en kvikksølv-metrisk målt renhet på 98,3%, en biologisk målt kvalitet på 96% og en optisk rotasjon [a]§o = +302°, idet man gikk ut fra 42,8 mmol kalIum-D-a-(l-karboetoksypropen-2-yl )-amino-p-hydroksyfenylacetat i 98 ml metylisobutyketon og 33 ml tetrahydrofuran, 0,05 ml N-metylmorfolin, 44 mmol metylklorformat i 15 ml metylisobutylketon, 40 mmol 6—APA i 130 ml tørr metylenklorid, 80,6 mmol trietylamin og 82 mmol trimetylklorsilan.

Eksempel V

På samme måte som beskrevet 1 eksempel III ble amoksicillintrihydrat oppnådd I et utbytte på 83,5% med en renhet på 96% ved hjelp av en hydroksylaminmållng, en biologisk målt kvalitet på 94,4% og en optisk rotasjon [a]§o = +294°C, Idet man gikk ut fra 45,6 mmol kalium-D-a-(l-karbometoksypropen-2-yl)-amino-p-hydroksyfenylacetat 1 98 ml metylisobutylketon og 33 ml tetrahydrofuran, 0,05 ml N-metylmorfolin, 46,8 mmol metylklorformat (renhet 97%) i 15 ml metylisobutylketon, 40 mmol 6-APA i 130 ml tørr metylenklorid, 80,6 mmol trietylamin og 82 mmol trimetylklorsilan.

pH-verdien målt med et radiometer pH-meter TTT2.C og en radiometer GK 2401C elektrode ble justert til 6,4 ved slutten av sllyleringsreaksjonen.

Eksempel VI

På samme måte som beskrevet i eksempel III ble amoksicillintrihydrat oppnådd i et utbytte på 79,3% med en renhet på 97,6% ifølge hydroksylaminmåling, en biologisk målt kvalitet på 95,4% og en optisk rotasjon [a]§o~ +300°, idet man gikk ut fra 45,6 mmol kalium-D-o<-(l-karbometoksypropen-2-yl )-amino-p-hydroksyfenylacetat 1 110 ml metylisobutylketon og 10 ml N-metylpyrrolldon, 0,05 ml N-metylmorfolin, 46,8 mmol metylklorformat (renhet 97%) i 15 ml metylisobutylketon, 40 mmol 6-APA i 130 ml tørr metylenklorid, 80,6 mmol trietylamin og 82 mmol trimetylklorsilan.

pH-verdien målt med en radiometer pH-meter type TTT2,C og en radiometer GK 2401C-elektrode ble justert til 6,7 ved slutten av silyleringsreaksjonen.

Eksempel VII

På samme måte som beskrevet i eksempel III, ble amoksicillintrihydrat oppnådd i et utbytte på 75% med en kvikksølvmetrisk målt renhet på 97,5% og en biologisk målt kvalitet på 96,5%, idet man gikk ut fra 42,8 mmol natrium-D-a-( 1-karbometoksy-propen-2-yl)-amino-p-hydroksyfenylacetat i 195 ml metylisobutylketon og 65 ml tetrahydrofuran, 0,05 ml N-metylmorfolin, 44 mmol etylklorformat i 30 ml metylisobutylketon, 40 mmol 6—APA i 260 ml tørr metylenklorid, 80,6 mmol trietylamin og

82 mmol trimetylklorsilan.

Eksempel VIII

a) Fremstilling av metoksykarbonyl-D-a-(1-karbometoksypropen-2- vi)- amlno- p- hydroksyfenylacetat

Til et 2 liters reaksjonskar satte man 58 g kalium-D-a-(1-karbometoksypropen-2-yl )-ramino-p-hydroksyf enylacetat og deretter 400 ml tørr metylisobutylketon. Etter avkjøling under omrøring til —15°C tilsatte man 0,5 ml N-metylmorfolin og 16 ml metylklorformat. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved

-11°C i 1>A time og så avkjølt til -43°C.

b) Sllylerlng av 6- APA

Til et 1 liters reaksjonskar ble det tilsatt 35 g 6-amino-penlcillansyre og så tilsatte man 400 ml metylenklorid. Etter tilsetning av 73 g bis(trimetylsilyl)urea ble blandingen kokt under tilbakeløp i ca. 2Vi time. Blandingen ble avkjølt til 20° C. pH-verdien på skalaen på et pH-meter type TTT2.C, forbundet med en radiometer GK-2401C-elektrode, viste 6,3.

c) Etter avkjøling ble blandingen fremstilt som beskrevet under avsnitt b) ovenfor, så raskt som mulig tilsatt den

avkjølte oppløsning av det blandede anhydrid, slik at man fikk en temperatur på —30°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved mellom -30°C og -25°C i en time og så tilsatt 800 ml vann, slik at temperaturen ble 0°C og pH-verdien 2,5 til 3. Utvinning ble utført på samme måte som beskrevet i eksempel

I.

Man fikk et utbytte på 48,4 g amoksicillintrihydrat med en biologisk målt kvalitet på 96,8%. Utbyttet var 71,3% av det teoretiske. Den gjenværende moderluten inneholder ytterligere ca. 10% amoksicillin.

Eksempel IX

På samme måte som beskrevet i eksempel XIII fikk man fremstilt 48,3 g amoksicillintrihydrat med en renhet på 97,7%, oppnådd ved en omsetning mellom metoksykarbonyl-D-a-(l-karbometoksypropen-2-yl)-amino-p-hydroksyfenylacetat og 35 g 6-aminopenicillansyre som på forhånd var silylert med 72,5 g bis(trimetylsilyl)acetamid i stedet for bis(trimetyl-silyl)urea.

Eksempel X

a) Fremstilling av metoksykarbonyl-D-a-(1-karbometoksypropen-2- yl)- amino- p- hydroksyfenylacetat

En omrørt suspensjon av 58 g kalium-D-cx-( 1-karbometoksy-propen-2-yl)amlno-p-hydroksyfenylacetat i 400 ml tørr metylisobutylketon (destillert over K2CO3) ble avkjølt til -17°C under nitrogen. Deretter tilsatte man 0,5 ml N-metylmorfolln fulgt av 16 ml metylklorformat. Temperaturen steg til—12°C og reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i VA time. pH-verdien på et pH-meter type TTT2.C, viste 3,7. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til -40°C.

b) Sllylerlng av 6- APA

35 g 6-APA ble satt til 400 ml metylenklorid. Etter tilsetning av 43 ml trietylamin ved romtemperatur og under omrøring, tilsatte man 35 ml trimetylklorsilan i løpet av 10 minutter ved 20-25°C. Etter ytterligere omrøring i en time ble pH-verdlen justert til en sluttverdi på 6,7 ved å tilsette 4,9 ml trimetylklorsilan. Blandingen ble så avkjølt til -40°C.

c) Den avkjølte oppløsningen, fremstilt som beskrevet under avsnittet b) ovenfor, ble så raskt som mulig tilsatt til en

avkjølt oppløsning av det blandede anhydrid fremstilt som beskrevet under avsnitt a) ovenfor, og temperaturen steg til

—30°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved samme temperatur i en time, og deretter satt til 800 ml vann og 15 ml konsentrert HCl-oppløsning, hvis temperaturen var —10°C. Etter ytterligere omrøring ved 0°C ble sjiktene skilt, og det vandige sjikt ble vasket med 100 ml metylenklorid. Det organiske sjikt ble vasket med 50 ml destillert vann, og etter ekstrahering av vaskevannet med vaske-metylenklorid ble vannsjiktene slått sammen. Acyleringsutbyttet synes å være

89% ifølge en mikrobiologisk prøve. Det vandige sjikt ble raskt avkjølt til 0°C, og man fikk en pH-verdi på 5,2. Den krystallinske ønskede forbindelse ble vasket med 100 ml av en aceton-vannblanding (1/1), og deretter med 100 ml aceton og så tørket under vakuum ved ca. 30° C.

Utbyttet er 54,0 g amoksicillintrihydrat med en kvikksølv-metrisk målt renhet på 98,7% og en renhet på 99,8% målt ved hjelp av hyroksylaminmetoden, og en optisk rotasjon [a]§o = +300°, basert på tørr forbindelse.

Utbyttet er 80% av det teoretiske.

Den gjenværende moderluten synes å inneholde ytterligere 6-7% amoksicillin.

Eksempel XI

På samme måte som beskrevet i eksemplene VIII - X fikk man fremstilt 55,3 g amoksicillintrihydrat i et utbytte på 81,5% og med en renhet på 99,8% målt ved hydroksylaminmetoden, en biologisk målt renhet på 95%, en kvikksølvmetrlsk målt renhet på 98,6% og en optisk rotasjon på [a]J?o = 300°, idet man gikk ut fra 58 g kalium-D-a-(l-karbometoksypropen-2-yl^amino-p-hydroksyf enylacetat i 200 ml metylenklorid og 20 ml N-metylpyrrolidon, 0,5 ml N-metylmorfolin, 16 ml metylklorformat, 35 g 6-APA i 200 ml metylenklorid, 43 ml trietylamin og 35 ml trimetylklorsilan. pH-verdien, målt på pH-meter TTT2,C, var justert til 6,7 ved slutten av silyleringsreaksjonen, mens oppløsningen av det blandede anhydrid og oppløsningen av de silylerte 6-APA på forhånd var avkjølt til -40°C og ble omsatt ved -30°C i 2 timer (påvist acyleringsutbytte var 93,1%).

Eksempel XII

På samme måte som beskrevet eksemplene VIII - X fikk man fremstilt 56,1 g amoksicillintrihydrat i et utbytte på 82,7% og med en renhet på 99,7% målt ved hjelp av hydroksylamln-metoden, en biologisk målt renhet på 95%, en kvikksølvmetrisk målt renhet på 98,7% og en optisk rotasjon [a]§o" +300°, idet man gikk ut fra 58 g kalium-D-oc-(l-karbometoksypropen-2-yl )-amlno-p-hydroksyfenylacetat i 200 ml metylenklorid og 20 ml N.N-dimetylacetamid, 0,5 ml N-metylmorfolin, 16 ml metylklorformat, 35 g 6-APA i 200 ml metylenklorid, 43 ml trietylamin og 35 ml trimetylklorsilan. pH-verdien, målt ved hjelp av et pH-meter TTT2,C, og en radiometer GK-2401C-elektrode ble justert til 6,7 ved slutten av silyleringsreaksjonen. Oppløsningen av det blandede anhydrid og av nevnte silylerte 6-APA var avkjølt til -40°C og de ble omsatt ved -30°C i 2 timer. (Påvist acyleringsutbytte 95%.)

Eksempel XIII

På samme måte som beskrevet i eksemplene VIII - X fikk man fremstilt amoksicillin i et utbytte på 80% med hensyn til acylering idet man gikk ut fra 58,0 g kallum-D-a-( 1-karbo-metoksypropen-2-yl)-amino-p-hydroksyfenylacetat i 400 ml metylenklorid, 20 ml N,N-dimetylformamid, 0,5 ml N-metylmorfolln, 16 ml metylklorformat, 35 g 6-APA i 200 ml metylenklorid, 43 ml trietylamin og 35 ml trimetylklorsilan. pH-verdien ble målt ved hjelp av samme utstyr som i de foregående eksempler, men ble justert til 6,7 ved slutten av silyleringsreaksjonen mens oppløsningen av det blandede anhydrid og av det nevnte silylerte 6-APA var forkjølt til

-40°C og ble omsatt ved -30°C i 2 timer.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av 6-(D-a-amino-p-hydroksy-fenylacetamido)-penicillansyre der a) 6-aminopencillansyre omsettes i et tørt, inert og med vann ikke-blandbart hovedoppløsningsmiddel med et trialkyl-silylgruppe-avgivende silylerlngsmiddel i ca. 2 ekvivalenter i forholdet til; 6-aminopenicillansyren, b) den oppnådde reaksjonsblanding som inneholder et derivat av 6-aminopenicillansyre ifølge formelen og/eller hvori hver av R^, R2 og R3 betyr like eller forskjellige alkylgrupper med 1-3 karbonatomer og hver fortrinnsvis betyr en metylgruppe, nedkjøles og deretter hurtig blandes under vannfrie betingelser i et med vann ikke blandbart inert organisk hovedoppløsningsmiddel med en oppløsning inneholdende minst én ekvimolar mengde av et blandet anhyrid med den generelle formel hvori R7 betyr en alkoksygruppe med 1-2 karbonatomer, R5 betyr en alkoksygruppe med 1-3 karbonatomer, R5 betyr en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer eller et hydrogenatom og R4 betyr en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer, hvilken oppløsning av det blandede anhydrid på forhånd er fremstilt ved omsetning av det tilsvarende Dane-salt med alkylklorformat under vannfrie betingelser i et inert, organisk hovedoppløsningsmiddel og i nærvær av en katalytisk mengde av et tertiært amin, hvoretter: c) alkyleringsreaksjonen tillates å skride frem og den ønskede forbindelse utvinnes, karakterisert ved at i trinn (a) eventuelt tilstedeværende mengder fritt trialkylhalogensilan inneholdende 1-3 karbonatomer i alkylrestene, og av tertiært amin i reaksjonsblandingen, gjensidig er avbalansert ved slutten av reaksjonen slik at det med en pH-elektrode registrerte signal ved reaksjonsslutt vises en konstant verdi på en pH-skala på mellom 5,5 og 7,5, ved en temperatur mellom 15 og 25°C, målt med en radiometer pH-måler, type TTT2, og en radiometer GK 2401C elektrode eller en Ingold koldelektrode; og at den i trinn (b) anvendte oppløsning av det blandede anhydrid fremstilles ved omsetning av det tilsvarende Dane-salt med alkylklorformat 1 et med vann-ikke-blandbart hovedoppløsningsmiddel hvortil det settes opp til 30 volum-% av et inert medoppløsningsmlddel, og at acyleringsreaksjonen i trinn (c) skjer ved en temperatur under 0"C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at 6-aminopenicillansyren omsettes med trimetylklorsilan i nærvær av et tertiært amin og i metylenklorid.

3. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at det blandede anhydrid på forhånd er fremstilt ut fra det tilsvarende Dane-salt og metylklorformat under vannfrie betingelser i nærvær av tertiært amin som katalysator, fortrinnsvis N-metylmorfolin i tørr metylenklorid, blandet med et medoppløsningsmiddel eller i metylisobutylketon, eventuelt blandes med et medoppløsningsmiddel.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det blandede anhydrid er fremstilt i tørr metylenklorid med tilsatt dimetylformamid, tetrahydrofuran, N-metylpyrrolidon, dimetylacetamid eller tetrametylurea om medoppløsningsmiddel, eller i metylisobutylketon som hovedoppløsningsmiddel hvortil det kan tilsettes av nevnte oppløsningsmiddel.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at oppløsningsmidlet er tørr metylenklorid hvortil det er satt dimetylformamid, tetrahydrofuran, N-metylpyrrolidon, dimetylacetamid eller tetrametylurea.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at medoppløsningsmidlet tilføres i en mengde av opptil 10 volum-%.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at fremstillingen av Dane-blandingsanhydridet skjer ved en temperatur av -10°C til -35"C.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at Dane-blandingsanhydridet fremstilles ved at natrium- eller kalium-D-a-(1-karbometoksypropen-2-yl)-amino-p-hydroksyfenylacetat omsettes med metylklorformat.