NO155338B

NO155338B - Emballeringsbeholder som kan brukes i en stekeovn.

Info

Publication number: NO155338B
Application number: NO831518A
Authority: NO
Inventors: Peter David Foster; Clifford Stowers
Original assignee: Keyes Fibre Co
Priority date: 1982-05-18
Filing date: 1983-04-29
Publication date: 1986-12-08
Also published as: FI74677B; FI831515L; ZA832553B; FI831515A0; BE896756A; GR77477B; IT1161839B; MX164246B; IT8321160A0; IL68333A0; US4456164A; DK160702B; SE8302266D0; NO155338C; NZ203820A; IE831173L; NO831518L; DE3312519A1; DK160702C; AU552231B2

Description

Oppfinnelsen vedrører en emballeringsbeholder som kan brukes

.i en stekeovn, innbefattende en relativ tykk basis av fibrøst materiale hvor det på minst én del av en side er fastgjort en relativ tynn foring av polymert materiale, idet basis, foring og disses innbyrdes sammenbinding kan tåle temperaturer fra under 0°C og opptil ca. 210°C, hvilken beholder har et sen-

tralt parti for opptak av et produkt som skal emballeres,

hvilket sentrale parti er omgitt av et kantparti for sampas-

sing med et lokk som skal dekke over produktet, hvilket kantparti har en flate hvor lokket kan forsegles til foringen,

idet lokket og forseglingen mellom lokket og foringen også

kan tåle temperaturer innenfor det nevnte område.

Beholdere av den type som er nevnt, vanligvis benevnt brett, erstatter brett av metall, såsom aluminiumsfolie, i næringsmiddel-fryseindustrien. Dette skyldes bl.a. at slike brett er overlegne i mange henseender, og særlig gjelder at de kan an-vendes med fordel i de stadig mer populære mikrobølgeovner'

i hjemmene.

Foreliggende oppfinnelse er særlig anvendbar i forbindelse

med tidligere kjente formmasse-brett forsynt med en foring av en polyesterfilm, se eksempelvis US-PS nr. 4.337.116. Oppfinnelsen kan også utnyttes i forbindelse med pressede papirmassebrett, som kan brukes i stekeovner og er belagt med polyester, se eksempelvis US-PS 3.924.013. Selv om det foran er lagt vekt på at slike beholdere særlig kan benyttes i forbindelse med næringsmidler, så kan oppfinn-

elsen naturligvis også utnyttes for andre formål, eksempelvis som emballeringsbeholdere for andre produkter i de tilfeller hvor det er et problem at lokkavtagingen lett fører til en ødeleggelse eller avskalling av beholderen.

Det problem man står overfor i denne forbindelse anses som

et alvorlig problem. Problemer kan best klargjøres i forbindelse med forholdene ved en beholder som er utformet med en basis som er formstøpt av et fibrøst massemateriale og

er forsynt med en foring av en polyesterfilm som er sammenbundet med basisen under anvendelse av varme og trykk. For at beholderen skal kunne påsettes et lokk har beholderen et kantparti rundt et sentralt parti hvor produktet legges. Kantpartiet har vanligvis form av en sideveis utragende flens som representerer beholderens ytteromkrets. Når et lokk av et gjennomsiktig fleksibelt materiale, eksempelvis en tynn og varmeforseglbar polyesterfilm, forsegles til foringen rundt langs flensen, under anvendelse av varme og trykk, så kan det forekomme at lokkforseglingen kan være sterkere enn sammenbindingen mellom foringen og basisen, eller sammenbindingen mellom fiberne i selve basisen.

Når lokkforseglingen er sterkere enn de nevnte sammenbind-inger så byr det på vanskeligheter å rive av lokket og skille det fra beholderen. Grunnen til dette er at lokket vil forbi sammenbundet med foringen rundt det innpakkede produkt, og foringen vil skille seg fra basisen. Denne fraskillingen mellom foring og basis er vanligvis forbundet med det u-ønskede faktum at fibrøs masse vil hefte seg til undersiden av foringen og følge med denne. Lokk og foring vil således forbli forbundet med hverandre og fremdeles dekke til det innpakkede produkt, slik at man ikke får eksponert produktet og kan få adgang til det.

Dette lokkavrivningsproblemet er ikke så kritisk når det gjelder beholdere som er tilformet med en basis av en f>app-bane med et derpå ekstrudert polyesterbelegg. Grunnen til dette er at den mer tett sammenfiltrede fiberbinding i den pressede pappbane vil motstå en avtrekking i så sterk grad at et polyesterfilm-lokk kan rives løs fra polyester-belegget under utøvelse av en mindre kraft enn den som skal til for å delaminere belegget fra pappen eller fiberne i pappen. Pappbasisen i slike beholdere er sterkere komprimert og dette betyr at hele beholderen blir ganske fleksibel eller myk og ikke bestandig er sterk nok å kunne benyttes for så tunge produkter som eksempelvis frossede matvarer. Utvik-lingen av polyesterforéde beholdere hvor det benyttes en basis av formmasse, se det forannevnte US.PS 4.337.116, hvilke beholdere har meget større styrke for en gitt vekt enn et

brett som er bygget opp en presset pappbane, vil kunne føre til at fremstillerne av de nevnte papp-beholdere føler seg tvunget til å bruke en meget tykkere og mindre tett basis,

for å få tilsvarende styrke. En slik endring'av beholder-strukturen vil nødvendigvis medføre at også papp-brett vil få;de samme delamineringsproblemer ved avrivingen av et lokk, dvs. at man får de samme problemer som formmasse- beholderne er beheftet med. Foreliggende oppfinnelse vil derfor også eg-ne seg godt for papp-beholdere som er belagt med polyester.

Det foreligger således et behov for en beholder, eksempelvis et næringsmiddel- brett, som innbefatter en relativt tykk basis av fibrøs materiale hvor det på minst en side er plassert en fSring av polymert materiale, hvilken beholder kan tåle frysetemperaturer og ovnstemperaturer. En slik beholder må ha et lokk som er forseglet til kantdelen av beholderen slik at lokket kan tas av og skilles i fra beholderen på en manuell måte, dvs. at man river av lokket med den ene hånden. Det er vesentlig at dette lokket skal kunne rives av uten å ødelegge eller ta med seg deler av det fibrøse materialet i basisen eller ødelegge sammenbindingen mellom f6ring og basis. Med oppfinnelsen tas det således sikte på å tilveiebringe en emballeringsbeholder som tilfredsstiller de nevnte krav og som gir mulighet for lett og "ren" avriving av lokket ved behov.

Oppfinnelsen angår en emballeringsbeholder, kjennetegnet ved et belegg av slippmateriale på kantpartiet utenfor det område hvor lokket skal forsegles, for derved å sikre at forseglingen manuelt kan brytes og lokket skilles helt fra foringen uten å ødelegge det polymere materialet i foringen eller det fibrøse materiale i basisen, eller sammenbindingen mellom foring og basis, ved en hvilken som helst temperatur innenfor det angitte temperaturområde.

På denne måten er man sikret at lokkforseglingen

kan brytes og at lokket kan skilles fullstendig og rent i

fra ffiringen uten at man ødelegger eller får med seg fibrøst materiale fra basisen, og uten at man ødelegger sammenbindingen mellom foringen og basisen. Dette gjelder for hvilken som helst temperatur innenfor det angitte temperaturområde. En fordelaktig utførelse er en hvor det benyttes et slippmateriale som også har fiber- adhesive egenskaper og som trenger inn og forsterker det fibrøse materiale ved beholderkanten. Det kan også være fordelaktig å komprimere eller fortette det fibrøse materiale rundt beholderkanten i slippmateriale- sonen og i området ved lokkforseglingen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

fig. 1 viser et perspektivriss av en emballeringsbeholder

i form av et brett med tilhørende fleksibelt og gjennomsiktig lokk,

fig. 2 viser et forstørret utsnitt gjennom en presseform og viser hvordan kantflensen til en tredimensjonalt for-met basis kan komprimeres under utøvelse av mekanisk, trykkpåvirkning under fremstillingen, for derved å

fortette det fibrøse materiale,

fig. 3 viser et lignende utsnitt og viser hvordan en relativ tynn foring kan sammenbindes med basisen, idet det som foring benyttes en film av et termoformbart polymert materiale,

fig. 4 viser et lignende utsnitt >qg viser hvordan den forede basis kan trimmes mekanisk, slik at det fremkommer en ren og jevn ytterkant på flensen rundt beholderen,

fig. 5 viser et lignende utsnitt og viser hvordan et slippmateriale kan påføres foringen rundt flensens ytterkant, idet slippmaterialet også påføres det fibrøse materiale i basisen ved den trimmede flenskant,

fig. 6 viser et forstørret utsnitt hvor det er vist hvor-

dan et lokk kan rives løs fra beholderen uten å ødelegge beholderen, under utnyttelse av oppfinnelsen,

og

fig. 7 viser kjent teknikk, dvs. hva som foregår når et lokk

i en tidligere kjent utførelse rives av og lokket tar med seg fibermateriale fra basisen.

Den i fig. 1 og 6 viste emballeringsbeholder 10 har form av et brett bygget opp av en relativ tykk basis 12 av fibrøst materiale. På denne basisen er det lagt en relativ tynn foring 16 av polymert materiale, og denne foringen er bundet til det fibrøse materiale på egnet måte. Overgangen mellom foring og basis er betegnet med 14. Beholderen 10 har et sentralt parti 18 for opptak av et produkt 2 0 som skal emballeres. Rundt dette sentrale parti 18 er det et kantparti 22. Dette kantparti 22 har en flate 26 hvortil et lokk 24 kan forsegles 28, idet forseglingen skjer mot foringen 16.

Et belegg 30 av et egnet slippmateriale er plassert langs kantpartiet 22, utenfor det område hvor lokket 24 er forseglet 28 til foringen 16. Hensikten med dette slippmateriale-belegget er at man skal kunne bryte lokkforseglingen 2 8 og rive løs lokket 24 på en enhetlig måte uten fare for å ødelegge foringen 16 eller basisens 12 fibrøse materiale, bindingen 14 mellom foring 16 og basis 12, eller det emballerte produkt 20. Fjerningen av lokket skal skje manuelt derved at man griper tak med fingrene i lokket og trekker oppover og river det løs fra beholderen.

I utførélseseksempelet har beholderen en relativt tykk basis

12 fremstilt ved formstøping av en fibrøs formmasse med utgangspunkt i en vandig formmasse som føres inn i en sugeform og der gis en i hovedsaken ferdig, tredimensjonal form. Det dreier seg her om velkjent teknikk. Den ennå fuktige form-gjenstand tørkes deretter, fortrinnsvis mellom et par formstempler som utøver en trykkpåvirkning på formgjenstanden. Alternativt kan formgjenstanden tørkes i en varmluftovn, med

eller innsats av en form for å holde formgjenstandens form under tørkingen. Uansett hvilken tørkemetodikk som benyttes blir formgjenstandene deretter stablet i hverandre og senere mekanisk matet frem til et utstyr hvor en film kan lamineres på for dannelse av den ønskede polyesterforing.

Den relativt tykke basis 12 kan også tilveiebringes med utgangspunkt i en presset fibrøs pappbane. Dersom beholderen skal ha tredimensjonale konturer kan man enten brette eller forme den nevnte pappbanen til ønsket form, se US-PS 3.924.013. Det vil også være velkjent for fagmannen at det finnes andre

måter å tilveiebringe en relativ tykk basis av fibrøst mater-

iale på.

Den relativ tynne foring 16 av polymert materiale kan tilveiebringes på ulike kjente måter. I en foretrukken utførelse, hvor basisen er fiberformmasse, kan foringen tilveiebringes under utnyttelse av en tynn film av polymert materiale, se US-PS 4.337.116. En lignende foring kan legges på en brettet eller presset pappbane, under utnyttelse av en ekvivalent metodikk. Alternativt kan man, når det benyttes en pappbane, legge det polymere materiale på den plane pappen, idet det polymere materiale varm-smeltes og deretter kjøles og tørkes før brettingen eller pres-singen til den ønskede tredimensjonale form, se US-PS 3.924.013.

Uavhengig av hvilken metodikk som benyttes for å forsyne basisen med en foring er det vesentlig å sikre at basisen 12 og foaringen 16 og sammenbindingen 14 mellom dem kan tåle temperaturer fra under 0 grader Celsius og opptil ca. 210 grader Celsius. Det er et krav at holdbarheten ved de høyere temperaturer skal være minst 15 minutter, og opptil ca. 4 5 minutter når beholderen og innholdet er i frossen tilstand når det hele settes inn i en ovn. Beholdere av den type som er beskrevet i de foran nevnte US-patentskrifter, tilfredsstiller disse temperatur- og tidskrav. I US-PS 3.924.013 formes foringen ut i fra en smelte av polyetylentereftalat som ekstruderes på pappbanen før tilformingen,og iUS-PS 4.337.116 tilveiebringes foringen med utgangspunkt i en tynn film av i hovedsaken amorf og uorientert polyetylentereftalat e.l., idet filmen festes til basisen under anvendelse av varme og trykk.

Beholderen 10 har et sentralt parti 18 for opptak av et produkt 20 som skal emballeres, og i utførelseseksemplet er det sentrale parti vist tallerkenformet, med skillevegger 32. Partiet 18 vil vanligvis ha en relativt flat bunn 34, med eller uten reklametegn eller andre dekorasjoner eller funk-sjoneller utforminger, eksempelvis preginger. Fra bunnen skrår det opp sidevegger 36 som går over i kantpartiet 22.

De skrå veggene, som ikke har noen vesentlige vertikale partier, muliggjør en stabling av tomme, like brett i en stabel, for transport og lagring i relativt kompakt tilstand, og egnet for mekanisert mating frem til en stasjon hvor produktet, vanligvis et næringsmiddel, legges på brettet.

I utførelseseksemplet er kantpartiet 22 utformet som en sideveis' rettet flens 38 som strekker seg rundt beholderen. For å lette en forsegling av lokket 24 mot forseglingsflaten 26 bør flensen 38 være i hovedsaken plan på oversiden. Foréde beholdere fremstilt med en basis av fiberformmasse kan lett utføres slik at flensen blir helt jevn eller glatt, slik at man er sikret en skikkelig hermetisk forsegling av lokket. Når det dreier seg om forede beholdere hvis basis er tilformet av en pappbane vil de folder og bretter som nødvendigvis fremkommer gjøre det vanskelig å få en absolutt plan forseglingsflate for lokket.

Kantpartiet 22 prepareres på en spesiell måte ifølge oppfinnelsen, for å lette fjerningen av lokket, og i denne forbind-elsen skal det vises til fig. 2-5. I fig. 2 er det fibrøse materiale i basisen 12 vist under tørking mellom oppvarmede formstempler. Et øvre formstempel er betegnet med 40. Dette formstempel har en polert metallflate. Det nedre formstempel 42 har en flate som er belagt med en sikt. De sampassendé formstempler 40, 42 presses mot hverandre, som antydet med de to pilene. Derved presses vann ut av det fuktige fibrøse materiale, i en høytemperatur- omgivelse. Det nedre formstempel 42 har en forhøyet innsats 44 som strekker seg langs undersiden av flensen på brettet, slik at flensen her vil komprimeres under påvirkning av det utøvede mekaniske trykk, slik at således det fibrøse materiale her blir tettere enn i resten av basisen. Også det øvre formstempel 40 kan eventuelt ha en innsats i likhet med innsatsen 44, eventuelt istedenfor en slik innsats. Den spesielle utformingen her v-il være avhengig av oppvarmingsparameterne for formstemplene og av den ønskede form eller glatthet som man ønsker for flensens øvre flate. Denne mekaniske sammenpressing sikrer at det fortettede fib-røse materiale i flensen vil være sterkt sammenfiltret, slik at fiberne er bundet godt sammen og vil utøve en sterk mot-stand mot frariving, mens den resterende del av basisen 12

vil ha en mer åpen og mindre tett fiberstruktur. Den åpne fiberstruktur gir en stivhet til brettet og gir en god styrke mot de bøyekrefter som beholderen utsettes for. Den økede tett-heten av det fibrøse materiale i flensen bidrar positivt til at et til beholderen forseglet lokk kan rives løs uten å ødelegge lamineringen eller sammenbindingen mellom fiberne i flensen. Når flensen er komprimert som vist vil flenstykkelsen være redusert, og vanligvis vil flenstykkelsen ikke utgjøre mer enn omtrent 2/3 av tykkelsen i resten av basisen.

Fig. 3 viser hvordan en relativ tynn foring av polymert materiale kan påføres den ene siden av basisen 12. I fig. er naturligvis filmtykkelsen vist i overdreven målestokk. For selve sammenbindingen mellom basis og foring skal det vises til US-■PS. 4.33 7.116. Stort sett går man frem på den måten at en tilformet basis 12 plasseres i en oppvarmet form 46. Formen er forsynt med midler 48 for tilveiebringelse av et undertrykk i formen, under den innlagte basis. Den oppvarmede form 4 6 bevirker en forv.arming av basis 12 til en ønsket temperatur, slik at basisens øvre flate vil ha den ønskede sammenbindingstemperatur. En film 5o av polymert materiale, eksempelvis en tynn film av i hovedsaken amorf og i hovedsaken uorientert polyetylentereftalat, plasseres like i nær-heten av den forvarmede basis 12, og filmen forvarmes hurtig. Så snart filmen 50 er forvarmet til den ønskede sammenbindingstemperatur settes formen under undertrykk gjennom portene 48. Derved trekkes filmen mot basisen og vil binde seg til det øvre fiberlag i basisen. På denne måten tilveiebringes det en i hovedsaken integrert foring av polymert materiale på basisen, slik at det fremkommer et brett som har en tett øvre flate, godt egnet for opptak av frosne næringsmidler som senere skal varmes opp i en ovn. Fordelaktig har filmen 50 et større flate-areal enn brettet med flensen, slik at noe av filmen vil henge utover flensen etter at filmen er laminert på plass.

I utførelseseksemplet er det vist en i hovedsaken horisontal flens. Naturligvis kan flensen skrå mer eller mindre, oppover eller nedover, enten av rent dekorative eller av funksjons-messige årsaker.

Fig. 4 viser hvordan den ujevne flenskanten og den overheng-ende filmandel kan trimmes vekk for tilveiebringelse av den

avsluttende flensytterkant rundt beholderen, hva enten flensen er fortettet eller ikke. Den forede basis kan plasseres mot en støttering 52, hvoretter et skarpt trimmeelement 45 kan beveges nedover mot ringen 52 og skjære gjennom filmen og formmassen,

hvorved det frembringes en trimmet og dimensjonsmessig jevn ytterkant. Andre kjente kanttrimmingsmetoder kan benyttes.

Deretter,som man ser i fig. 5, blir et slippmateriale påført beholderens 10 kantparti. Dette kan skje ved hjelp av en

I

valse 56 som er belagt med slippmateriale i flytende form. Valsen beveges sideveis i forhold til beholderen 10 slik

at det rundt den trimmede flenskant påføres en vulst av et flytende slippmateriale 30. I fig. 5 og 6 er tykkelsen til belegget 30 vist sterkt overdrevet, for å anskueligjøre oppfinnelsen. I praksis vil et slikt væskebelegg kunne være meget tynt. Som best vist i fig. 5, befinner belegget 30 seg på kantpartiet, utenfor det område 26 hvor lokket forsegles.

Man ser at belegget av slippmaterialet befinner seg på oversiden, av foringen 16 ved flensens 38 ytterkant, og at lokkets forseglingsflate 26 befinner seg innenfor dette kantbelegget.

Som vist i fig. 5 vil slippmaterialbelegget også strekke seg

ned forbi den trimmede foringskant 16 og rundt og under den ytre flenskant, slik at slippmaterialet til en viss grad kan trenge inn i det trimmede fibrøse materiale i basisen 12. Som vist strekker slippmaterialbelegget seg ikke bare forbi foringen og rundt flensens ytterkant, men dekker også en liten del av undersiden av basisen 12 ved den fortettede flens 38, selv om dette i seg selv ikke i vesentlig grad bidrar til å oppnå den inventive hensikt. I fig. 5 er det bare vist et enkelt brett. Selvfølgelig kan flere brett i en stabel behandles med en og samme valse, slik at altså slippmaterialet påføres flere brett samtidig, forutsatt at deres ytterkanter er trimmet på en måte som gjør at de er jevne og like.

Slippmaterialet er fortrinnsvis et som kan påføres i væske-

form eller pastaform og som vil tørke hurtig. Slippmaterialet skal ha ikke-klebende egenskaper som hindrer en vesentlig adhesjon mellom lokk og foring. Mange kjente polyester-adhesive materialer er i denne kategori, men et foretrukket materiale vil klebe seg til foringen såvel som til lokket, slik at det dannes en svak forsegling mellom lokk og foring. Når man ønsker å fore-

ta en fysisk adskillelse av lokket fra foringen vil et slikt slippmateriale lett overvinnes, slik at man lett kan trekke lokket av fra beholderforingens ytterkant. Dette gir en mer utstrakt sidebinding mellom foringen og basisen enn tilsvar-

ende utstrekningen av den direkte forsegling mellom lokk og foring, slik at man kan overvinne den sterke men nesten line-ære smale hermetiske forsegling direkte mellom lokk og foring uten i vesentlig grad å forstyrre eller ødelegge det firbrøse materiale i basisen, eller ødelegge bindingen mellom basisen og foringen, og lokket kan rives løs i ett stykke uten å rive istykker brettet.

Egnede slippmaterialer innenfor denne kategori innbefatter materialer valgt fra gruppen som innbefatter celluloseetere såsom metylcellulose, hydroksy-propylcellulose, hydroksy-etylcellulose, karboksy-metylcellulose og polymere silikoner, alginater, stivelse, stivelsederivater og blandinger herav.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen skal slippmaterialet i tillegg til de polyester- abhesive egenskaper også ha fiber- adhesive egenskaper, slik at materialet som påføres den vertikale kantflate vil trenge inn i det trimmede fibrøse materiale, i det minste i en viss grad, og forsterke fiberne og sammenbindingen mellom dem ved ytterkanten, for derved i ytterligere grad å motvirke en fiber- fibersepa-rasjon i de øvre lag nær den til fiberne bundede foring.

I tillegg bør slippmaterialene ha andre egenskaper når beholderen skal benyttes for næringsmidler. Slippmaterialet bør således ikke ha uønsket lukt, smak, toksisitet og andre unønskede egenskaper, og det bør også ha motstandsdyktighet med hensyn til sprekking eller avflaking som vil kunne bevirke en fysisk ødeleggelse av det emballerte næringsmiddel. Ideelt sett bør slippmaterialet ha de ønskede egenskaper ved en hvilken som helst temperatur, i fra godt under 0 grader Celsius og opp til temperaturer i området ca. 210 grader Celsius. For de lavere temperaturområder bør disse egenskapene kunne bibeholdes i mange måneder, og i det øvre temperaturområde bør egenskapene bibeholdes i det minste ca. 15 minutter. Av estetiske grunner bør slippmaterialet legges på i et meget tynt lag, det bør være fargeløst, og slippmaterialet bør heller ikke være av en slik art at det bevirker noen kjemiske reaksjoner som vil kunne påvirke innfargingen av eksempelvis foringen av polymert materiale, eller lokket av polymert materiale eller av andre materialer, eller den direkte forsegling mellom lokk og foring innenfor det nevnte temperaturområde.

En beholder fremstilt ifølge oppfinnelsen vil løse et lokk-problem som man kjenner i fra tidligere kjente brett, eksempelvis av den typen som er vist og beskrevet i US-PS 4.33 TL 116. Hvilket problem det her dreier seg om er vist nærmere i fig. 7 hvor det er vist et kjent brett 110. Brettet har en relativ tykk basis 112 av fibrøst materiale. På oversiden er det lagt en relativt tykk foring 116 av polyestermateriale. Et nærings-middelprodukt 20 er emballert i det sentrale parti av brettet. Et lokk 24, som består av en tynn film av polyester, er ved hjelp av varme og trykk forseglet direkte til foringen 116 langs flensen 138. Som vist kan lokket 24 ha en trekkflik 60

i et hjørne. Denne trekkfliken henger utover flensen 138 og kan gripes med fingrene når man ønsker å rive lokket 24 løs fra beholderen 110. Som vist i fig. 7 vil den direkte forsegling mellom lokket 24 og foringen 116 være sterkere enn sammenbindingen mellom fiberne i det fibrøse materiale, og når man trekker i fliken 60 vil man rive med seg foringen sammen med lokket og det skjer en oppriving av det fibrøse materiale i basisen 112. Derved ødelegges brettet 110 og man får ikke frigjort lokket i forhold til foringen, slik at det emballerte produkt 20 fremdeles vil være emballert og utilgjengelig. Grunnen til dette er at man ikke har et slippmateriale ifølge oppfinnelsen.

Ved et brett ifølge oppfinnelsen, hvor man har slippmaterialbelegget 30, og hvor flensmaterialet er fortettet, vil en manuell skillekraft utøvet via en trekkflik 60 bevirke at lokket 24 kan rives løs fra foringen 16 uten å ta med seg foringen eller det fibrøse materiale i basisen 12, og uten at sammenbindingen 14 mellom foring og basis ødelegges. Se i denne forbindelse fig. 6. Denne gunstige fjerning av lokket oppnås også- når brettet og innholdet er under frysepunktet, og man får den samme gunstige virkningen også etter en oppvarming, eksempelvis opptil ca. 210 grader Celsius. Med et brett i-følge oppfinnelsen kan man således lett og enkelt rive lokket 24 løs på en ren og pen måte, uten fare for å delaminere beholderen, og man oppnår således at det innpakkede produkt 20 frilegges på en enkel og grei måte.

Claims

1. Emballeringsbeholder som kan brukes i en stekeovn, innbefattende en relativ tykk basis (12) av fibrøst materiale hvor det på minst én del av en side er fastgjort en relativ tynn foring (16) av polymert materiale, idet basis, foring og disses innbyrdes sammenbinding kan tåle temperaturer fra under 0°C og opptil ca. 210°C, hvilken beholder har et sentralt parti (18) for opptak av et produkt (20) som skal emballeres, hvilket sentrale parti er omgitt av et kantparti (22) for sampassing med et lokk (24) som skal dekke over produktet, hvilket kantparti har en flate (26) hvor lokket kan forsegles til foringen, idet lokket og forseglingen mellom lokket og foringen også kan tåle temperaturer innenfor det nevnte område, karakterisert ved et belegg (30) av slippmateriale på kantpartiet (22) utenfor det område hvor lokket (24) skal forsegles, for derved å sikre at forseglingen manuelt kan brytes og lokket (24) skilles helt fra foringen (16) uten å ødelegge det polymere materialet i foringen (16) eller det fibrøse materiale i basisen (12) eller sammenbindingen mellom foring og basis, ved en hvilken som helst temperatur innenfor det angitte temperaturområde.

2. Beholder ifølge krav 1, hvor kantpartiet (22) har form av en sideveis rettet flens som danner beholderens ytteromkrets, karakterisert ved at slippmaterialbelegget (30) er på foringen (16) ved flensens ytterkant.

3. Beholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at slippmaterialet (30) er fra gruppen som innbefatter metylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksy-etylcellulose, karboksymetylcellulose og polymere silikoner, alginater, stivelse, stivelsesderivater og blandinger derav.

4. Beholder ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at slippmaterialbelegget strekker seg forbi foringen (16) og rundt ytterkanten av flensen, og at slippmaterialet har adhesive egenskaper som tjener til å forsterke det fibrøse materiale i basisen.

5. Beholder ifølge krav 1, hvor foringen er fremstilt med utgangspunkt i en film av en i hovedsaken amorf og i hovedsaken uorientert polyetylentereftalat, karakterisert ved at slipppmaterialet er metylcellulose.