NO152509B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk virksomme cephalosporinforbindelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning for frembringelse av flersifrede binære, vilkårlige tall i en vilkårlig rekke av binærsifre (0, 1) i en n-sifret binærteller som tilføres den vilkårlige tallrekke som tellepulser. Sådanne koplingsanord-ninger er f.eks. hensiktsmessige for sifrerings- eller desifre-ringsanordninger, særlig for fjernskrivertegn og liknende. Det er allerede foreslått sifreringsanordninger hvor det ved koding av en i et alfabet på n tegn foreliggende klartekst tilordnes hvert tegn av klarteksten et fra tegn til tegn vekslende ombyttingsalfabet. For oppbygning av ombyttingsalfabetet er det anordnet en vilkårlighetsgenerator eller kvasivilkårlighetsgene-rator som leverer en rekke binærtegn som tjener til oppbygning av ombyttingsalfabetet. Ved kodingen av fjernskrivertegn blir de enkelte ombyttingsbokstaver fremstilt f.eks. ved hjelp av femsifrede binærtall som må oppbygges av den fra vilkårlighetsgeneratoren kommende binærtegnrekke på mest mulig regelmessig, men likevel reproduserbar måte. Til dette formål tjener såkalte kompilatorer, dvs. tellere som fra vilkårlighetsgeneratoren tilføres tegnrekken som tellepulser, og hvorfra de enkelte femsifrede ombyttingsalfabettegn i hvert tilfelle avsøkes etter en bestemt tellesyklus.

En slik kompilator, hvis spesielle konstruksjon er formålet med oppfinnelsen, kan f.eks. være bygget av åtte trinn, I, II ....VIII, som på fig. 1 er vist skjematisk i en ringformet utførelse. Det skal allerede her bemerkes at oppfinnelsen ikke er innskrenket til en slik åtte-trinns kompilator, idet det også kan anvendes andre trinntall, idet slike kompilatorer også kan finne anvendelse til andre formål som koding med anvendelse av ombyttingsalfabeter og alltid når flersifrede binærtall skal frembringes og særlig når flersifrede binærtall skal frembringes i vilkårlig rekkefølge. Fig. 1 tjener altså bare som eksempel til forklaring av oppfinnelsens oppgavestilling for et spesielt anvendelseseksempel.

Det skal forutsettes at de vilkårlige tall leveres av en rekke oppdelere som seg i mellom har innbyrdes delingsfremmede delingsforhold og som styres av en felles taktpulskilde. Utgangene fra disse oppdelere er koplet vilkårlig til de åtte kompilatortrinns I ....VIII innganger, nærmere bestemt slik at utgangspulsene inntreffer syklisk etter hverandre som inngangs-pulser i disse kompilatortrinn. Delerne leverer altså etter tur en puls eller ingen puls alt etter sin stilling i øyeblikket. Disse pulser koples i overensstemmelse med den valgte kopling av delerutgangene til de åtte innganger i kompilatoren og i vedkommende kompilator addert til i avveiet form. Vektene blir derved de til trinnene I ..... VIII tilordnede potenser av to. Kompilatoren arbeider syklisk med binære overføringer, dvs. den overfører trinnvis fra I til II, fra II til III osv., og fra VIII til I, som vist på fig. 1 ved helt opptrukne piler. Derved er det imidlertid sørget for at en overføring som utgår fra den k-te tallorden, bare høyst kan løpe til den (k-l)-te tallorden. I denne tallorden skal kompilatoren altså i dette øyeblikk være oppdelt, dvs. når nettopp et vilkårlig tall (1 eller 0), innføres i den k-te tallorden. Derved oppnås at sannsynligheten for opptreden av binære enere eller nuller i hvert trinn i kompilatoren er nøyaktig lik 1/2. Hvis det ikke var blitt sørget for dette, kunne kompilatoren aldri anta tallordenen 000.... 0.

Videre skal den beskrevne kompilator ytterligere ha en egenskap. Av de enkelte trinn velges det ut et hvilket som helst. Innholdet av de øvrige sju trinn II.... VIII blir nå, alt etter den binære innstilling av trinnet I, ved hver takt umiddelbart før den eventuelle tilførsel av en puls til et av tellertrinnene i motsatt retning av overføringsforløpet, forskjøvet syklisk én tallorden. Uttakingen av en tallorden for å danne skyvekriteriet krever uttaking av denne tallorden fra skyvesyklusen for ikke å forstyrre symmetrien i sannsynlighetene for opptreden av binære enere og nuller. På fig. 1 er skyveretningen vist ved brutte piler. Utgangene fra fem tallordener i denne kompilator, f.eks. av tallordenene III ....VII, danner etter tilførsel av utgangspulsene fra alle delere til kompilatoren, vilkårlige tegn, av hvilke tegn ombyttingsalfabetet bygges opp.

For tydelighets skyld er oppfinnelsens prinsipp for-klart ovenfor ved et spesielt anvendelseseksempel. Generelt består oppfinnelsens oppgave i å skaffe en koplingsanordning for frembringelse av flersifrede binære, vilkårlige tall av en vilkårlig rekke binærelementer i en n-sifret binærteller som den vilkårlige rekke tilføres som tellepulser. Det særegne ved oppfinnelsen er at tellerens n binære trinn er sammenkoplet til en ring og at det er anordnet koplingsmidler, ved hjelp av hvilke i uregelmessig rekkefølge avvekslende stadig et annet binærtrinn koples som innmatingstrinn for tellepulsene og ved hjelp av hvilke overføringen stadig avbrytes foran vedkommende innmatingstrinn.

Ifølge et ytterligere trekk er det anordnet ytterligere koplemidler for etter hvert tellertrinn å forskyve tellerinnholdet i avhengighet av et binært kriterium (0 eller 1) innenfor tellerringen med ett trinn i motsatt retning i forhold til overføringen.

Fortrinnsvis tjener innholdet av et binærtrinn i telleren som kriterium for forskyvningen, og dette binærtrinn omgås ved forskyvningen.

Et teknisk utførelseseksempel på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til fig. 2, idet det for enkelhets skyld bare er forutsatt fire binærtrinn for telleren. En mekanisk kopler tjener til omkopling av inngangene, men denne kopler kan i praksis erstattes av en elektronisk utvalgskopler. Telletrinnene fremstilles ved hjelp av flip-flop-kretser Fa, Fb, Fc og Fd. Flip-flop-kretsen Fa tilsvarer tellertrinnet I på fig. 1 og omgås i skyvesyklusen og leverer skyvekriteriet. Flip-floppene er på kjent måte oppbygget slik at de har en innstil-lingsinngang 1, en sletteinngang 2 og en ombyttingsinngang 3. Dessuten har de hver to utganger, f.eks. a og a. Utgangen a har f.eks. en positiv utgangsspenning, når flip-floppen er slettet. Det samme gjelder for utgangene b, b, c, c såvel som for d, d. En syklisk skyving av innholdet av flip-floppen Fb, Fc og Fd bevirkes på kjent måte alltid ved OG-koplingen Us når flip-floppen Fa står på null, dvs. at utgang a har en utgangsspenning, og når det samtidig opptrer en skyvepuls fra skyvepulskilden SI.

Etter hver skyvepuls fra skyvepulskilden SJ kan det inntreffe en tellepuls fra vilkårlighetsgeneratoren ZG, hvilken skyvepuls alt etter koplerens S stilling tilføres en av flip-floppene Fa, Fb, Fc eller Fd over den tilsvarende OG-kopling Uz og den tilsvarende ELLER-kopling OZ på vedkommende flip-flops vekselinngang 3. Ved hjelp av OG-IKKE-koplingen Un åpnes alle overføringsveier, unntatt den som fører til den nettopp matede flip-flop. Hvis kopleren S, som blir innstilt av et adresseregis-ter AR, f.eks. til tallordenen sb, slik at den neste tellepuls fra vilkårlighetsgeneratoren ZG tilføres vekselinngangen 3 på flip-floppen Fb, blir den flip-floppen Fb tilordnede OG-IKKE-kopling Un sperret. De andre tre OG-IKKE-koplinger er åpnet. Når flip-floppen Fb ved hjelp av tellepulsen kastes om fra 1 til 0, frembringer den forreste flanke av den på flip-floppens Fb b-utgang opptredende puls en inngangspuls på vekselutgangen 3 på flip-floppen Fc og kaster også denne flip-flop om. Hvis også flip-floppen Fc står i stilling 1, fortsetter overføringen og bevirker omkasting av Fd osv. Ved sperring av OG-IKKE-koplingen på flip-floppen Fb undertrykkes da en videreoverføring av en på flip-floppen Fa opptredende overføringspuls.

Hvis denne forholdsregel, nemlig at overføringen på de like matede trinn undertrykkes, ikke var truffet, kunne telleren aldri anta stillingen 0000, fordi den fra tallordenen lill ved tilførsel av en ener i flip-floppen Fb, ville springe over null og bli bragt til stillingen 0100. Ved undertrykking av overførin-gen fra Fa til Fb får den imidlertid nå stillingen 0000.

I det følgende skal et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen beskrives, hvilket eksempel er særlig egnet til det innledningsvis nevnte formål å kode fjernskrivertegn som anvender taktstyrte f lip-f lop-kretser som binære tellerelementer. Her skal det under en taktstyrt flip-flop forstås en flip-flop, ved hjelp av hvilken den informasjon som tilføres inngangsklem-men, først opptrer på utgangen når en taktpuls er tilført en spesiell taktinngang. Taktpulskilden er ved slike koplingssyste-mer fortrinnsvis felles for alle f lip-f lopper, slik at det sørges for et strengt synkront forløp av hele maskinen.

Foruten de flip-flopper som ;ved slike koplingskretser lagrer informasjonen, anvendes det dessuten fortrinnsvis også såkalte kraftelementer eller energielementer som leverer den for de logiske sammenkoplinger av flip-flop-utgangene med flip-flop-inngangene nødvendig energi. Kraftelementer av denne art har i motsetning til flip-floppene bare én utgang og i alminnelighet er deres sletteinngang direkte forbundet med utgangen, slik at det ved en inngangsinformasjon innkoplede kraftelement bare forblir innkoplet under en eneste takttid og kopler seg deretter ut automatisk.

Der skal nå under henvisning til fig. 3 beskrives oppbygningen av den symbolske fremstilling av en flip-flop, slik den i det følgende utførelseseksempel med fordel kan benyttes til lagring av binær informasjon. Flip-floppen består av to på kjent måte kryssvis tilbakekoplede transistorer, av hvilke bare den ene er ledende ad gangen, mens den andre da tvangsmessig er sperret. Denne flip-flop har to inngangsklemmer a' til å innstille og a' til å slette, samt to utgangsklemmer a og a som påtrykkes en spenning på -7 V når flip-floppen er innstilt henholdsvis slettet. Spenningen på den i øyeblikket "andre" utgangsklemme er på omtrent 0 V. Videre er det på flip-floppen en taktinngangs-klemme T som påtrykkes en taktpuls på -7 V, mens hvilespenningen er 0 V. Ved påtrykking av en inngangsspenning på -7 V over en motstand, fastholder dioden Dlt så lenge T er null, potensialet på klemmen a', dvs. at for-lagringskondensatoren ikke kan opplades. I det øyeblikk taktpulsen ankommer, sperres den mellom taktinngangsklemmen T og kondensatoren C liggende diode Dlr slik at kondensatoren C nå kan lades opp til -7 V over dioden D2. Så snart taktpulsen igjen faller bort, utlader kondensatoren C seg over diodene Dx og D3 i basisledningen for transistoren T1 og sperrer denne. Derved går utgangsspenningen på utgangsklemmen a over fra 0 til -7 V. Den tidligere sperrede transistor T2 åpnes, og spenningen på utgangsklemmen a går opp fra -7 til 0 V. Den tidligere sperrede transistor T2 åpnes, og spenningen på utgangsklemmen a går opp fra -7 til 0 V. Nærmere detaljer om virkemåten for en slik styrt flip-flop er kjent fra tysk patent 1.167.071. På høyre side av fig. 3 er vist det i det følgende utførelseseksempel anvendte symbol for en slik flip-flop-krets.

Fig. 4 viser et kraftelement som fortrinnsvis benyttes til utstyring i en koplingskrets med de nevnte flip-flopper. Dette kraftelement oppviser også en bistabil kopling som er oppbygget av to komplementære transistorer T3, T4 som begge enten er sperret (nulltilstand) eller åpnet (én-tilstand). Omkoplingen av kraftelementet skjer ved hjelp av en inngangskop-ling som er oppbygget på samme måte som flip-floppens inngangs-kopling, fig. 3. Ved hjelp av klemmen A' innstilles (innkoples) kraf telementet ved hjelp av en inngangsspenning på -7 V ved neste taktpuls, og ved en inngangsspenning på -7 V på klemmen A' sletter den ved neste taktpuls.

Som allerede nevnt, innkoples kraftelementet i alminnelighet under én takttid og skal da kople seg ut igjen automatisk. Med dette formål for øyet er det innkoplet en motstand r mellom utgangsklemmen A og utkoplingsklemmen A' . Det tilsvarende symbol for kraftelementet er vist på høyre side av fig. 4.

Systemet med logiske forbindelser, som det vil bli anvendt i det følgende utførelseseksempel, skal forklares i tilknytning til fig. 5. Fig. 5a viser en inngangslogikk for innstillingsklemmen a' for en flip-flop a ved hjelp av de vanlige symboler for OG- og ELLER-koplinger. På vanlig fremstillingsmåte for logiske kretser angis den viste forbindelse ved likningen:

a' = Rpq v Sqt.

Her betyr de små bokstaver på en måte som vil bli benyttet i hele den følgende beskrivelse, flip-floppenes inn- eller utganger, de store bokstaver betyr kraftelementenes inn- og utganger; innganger er dessuten forsynt med en apostrof. Flip-flop a skal altså koples inn (innstilles) ved hjelp av den neste taktpuls på klemmen T, når enten de ikke viste f lip-f lopper p og q og kraftelementet R innstilles eller når flip-floppene q og t og kraftelementet S innstilles. Fig. 5b viser en kopling med dioder og motstander for gjennomføring av den nevnte logiske forbindelse, idet igjen -7 V tjener som kriterium for tilstedeværelsen av inngangsinfor-masjonen R hhv. S. Kraftelementene er også hver gang tilkoplet over motstandene i OG-koplingen, mens flip-floppene er tilkoplet over dioder. ELLER-koplingen skjer ganske enkelt ved hjelp av en tilsvarende parallellkopling over ytterligere dioder. Fig. 5c viser en symbolsk måte til fremstilling av den samme logiske kopling på en måte som tilsvarer en kryss-skinne-fordeler, hvor inngangsklemmene og utgangsklemmene er forbundet med de loddrette ledere, mens de vannrette ledere tjener til forbindelse av disse inngangsledere med utgangslederne. I krysningspunktet er det enten sørget for motstander eller dioder, eller det er i det hele tatt ikke noen forbindelse. Her symboli-seres en motstand ved et punkt i vedkommende krysningspunkt og en diode ved en skråstrek i vedkommende krysningspunkt. Fig. 5c viser altså på den symbolske kryss-skinnefremstilling den samme kopling som fig. 5b, idet den første horisontalledning viser forbindelsen a' = Rpq og den andre horisontalledning forbindelsen a' = Sqt. Fig. 6 viser tidsforløpet for en slik kopling med f.eks. det innkoplede kraftelement R. I første rekke er vist forløpet av den takt som stadig påtrykkes flip-floppens a klemme T. I andre rekke er vist et eksempel på forløpet av inngangsin-formasjonen p, idet p ved hver takt veksler mellom 0 og -7 V. Den i den tredje linje viste informasjon q veksler ved hver andre takt mellom 0 og -7 V. Ved slutten av tredje takt innkoples det i fjerde rekke viste kraftelement R, slik at betingelsen Rpq er oppfylt ved begynnelsen av fjerde takt ved tiden t1. Nå lades kondensatoren C i flip-floppen a, som det ses av femte rekke, fig. 6, og utlader seg med taktpulsens bakre flanke ved tiden t2 i basis for transistoren, slik at spenningen -7 V nå opptrer på utgangsklemmen a, hvilket betyr at flip-floppen er innkoplet. Hvis flip-floppen ikke allerede på forhånd var blitt innkoplet hadde intet forandret seg i denne flip-flops tilstand, men den ville fortsatt ha vært innkoplet.

Under henvisning til fig. 7 til 12 skal nå beskrives en kompilator for den tidligere i forbindelse med fig. 1 beskrevne oppgave. Den er bygget opp etter det foran gjennomgåtte koplingssystem. Da oppbygningen ville blitt meget uoversiktlig hvis samtlige koplingselementer skulle medtas på den samme figur, er flip-floppene og kraftelementene med sine inn- og utganger på fig. 7 vist særskilt, og de logiske koplinger for de enkelte trinn, som blir virksomme etter hverandre i enkelte skritt, er i de følgende figurer vist atskilt.

Kompilatoren består ifølge fig. 7 av flip-floppene clf c2, c3, c4, c5, c6, c7 og c8 som tilsvarer de åtte binærtrinn I VIII på fig. 1.

Som allerede nevnt ovenfor, skal den av disse åtte flip-flopper dannede binærteller ha følgende særlige egenskaper: 1) De åtte binærtrinn gir sine overføringer videre, slik at det av clr c2 ....c8 oppstår en sluttet ring, ved hjelp av hvilken den fra c8 uttredende overføring igjen tilføres c 1. 2) hvert av de 8 binærtrinn kan bli virksomme som ringens laveste trinn, dvs. tjene som innmatingssted for de eventuelle enere som skal adderes; 3) overføringsforløpet slutter senest foran dette i hvert tilfelle laveste trinn; 4) innholdet av trinnene c2, c3 ...c8 skal forskyves syklisk før hver addisjon motsatt overføringsforløpet og alltid da når det står en null i flip-floppen clr dvs. når cx er -7 V.

For å oppfylle disse krav er kompilatoren oppdelt i fire grupper, hver på to naboflip-flopper; hver sådan toergruppe er tilordnet et kraftelement henholdsvis Rx, R2, R3 og R4. Disse kraftelementer er, som nevnt, utført slik at de kopler seg selv ut automatisk etter en takt. Det er anordnet ytterligere et liknende utført kraftelement for å styre de nevnte sykliske forskyvninger av kompilatorinnholdet. For å innlede addisjonen er det sørget for et kraftelement P3, og for innledning av hele skyve- og addisjonssyklusen er det anordnet et ytterligere kraftelement E som likeledes, som P3, kopler seg ut automatisk og som først kopler seg inn igjen samtidig med klarstillingen av et nytt binærsiffer som skal adderes.

Tre ytterligere flip-flopper a5, a6 og a7 angir adressen til de steder, hvor de enere eller nuller som skal adderes, skal innføres. Denne innstilling skjer samtidig med innkoplingen av kraftelementet E fra nøkkelmaskinen, hvorav den beskrevne kompilator kan være en del og skal derfor ikke forklares nærmere i den foreliggende sammenheng. Det skal bare nevnes at disse adresser kan forandre seg ved hver syklus som består av forskyvning og addisjon. En ytterligere flip-flop cQ mates fra den ikke viste vilkårlighetsgenerator og får fra denne hver gang ved hjelp av kraftelementet E et nytt vilkårlig tall (0 eller 1) og tjener altså som kilde for den vilkårlige rekkefølge, av hvilken fjernskrivertegnene skal oppbygges.

Betydningen av de på fig. 7 viste ytterligere flip-flopper t4 og t5 skal forklares nærmere nedenfor. De tjener til å karakterisere bestemte takter under addisjonsprosessen.

Forskyvningen og addisjonen i kompilatoren foregår i flere takter. Den logiske kopling for en forberedelsestakt er vist på fig. 8. Kraftelementet E er innstilt og viser ved sin utgang altså en spenning på -18 V. Her er vist den kopling som innleder forskyvningen av tellerinnholdet. Kraftelementet R5 innstilles når innholdet av flip-floppen er cx = 0, og utgangen c x altså er -7 V. Samtidig innstilles kraftelementet P3 i alle tilfelle for innledning av addisjon. På logisk skrivemåte

gir det de to følgende likninger:

R*5 = Ec1# P'3 = E

Når kraftelementet R5 er blitt innstilt i forberedelsestakten, blir logikken ifølge fig 9 virksom. Denne logikk bevirker, som det uten videre vil erkjennes, forskyvningen av innholdet av f lip-f loppene c3 til c2, c4 til c3 osv. inntil c2 til c8.

I den samme takt forberedes ifølge fig. 10 addisjonen av enere ved innstilling av ett av kraftelementene Rx, R2, R3 eller R4, når det står en ener i c0. Samtidig innstilles flip-floppen t4 som bare er tilordnet den siste takt. Innstillingen av de nevnte kraftelementer skjer i henhold til de i adresse-flip-floppene a5 og a6 stående adresser. Hertil er å bemerke at følgende tilordning for det valgte eksempel skal gjelde til trinnene i kompilatoren:

I forberedelsestakten ifølge fig. 10 utnyttes begge de første tallordener av kompilatoradressen til styring av vedkommende kraftelement Rx, R2, R3 eller R4. Dessuten innkoples flip-floppen t4 for den neste takt.

Selve addisjonen skjer så i to ytterligere takter, idet addisjonen i den av det valgte kraftelement bestemte toergruppe såvel som de overføringer som gjøres virksomme innenfor denne toergruppe, gjennomføres i første takt (t4), mens de ovrføringer som gjøres virksomme i de andre toergrupper, gjennomføres i andre takt (t5). Fig. 11 viser de logiske koplinger som er gjort virksomme under takten t4 og for oversiktens skyld, bare for det tilfelle at kraftelementet Rx er blitt påvirket, altså at addisjonen også er blitt utført enten i cx eller c2 som laveste tellertrinn. Som ovenstående tabell viser, styres de like tellertrinn når a7 har innholdet én, og de ulike tellertrinn når a7 har innholdet null. Linjene 1 og 2 på fig. 11 viser den logiske kopling for addisjon av en ener i trinnet cl7 linjene 3 og 4 viser de ved denne addisjon eventuelt opptredende overførin-ger i trinnet c2, linjene 5 og 6 viser addisjonen av en ener i trinn c2 (a7 = 1), og linjene 7 og 8 viser en overføring som skjer i trinn c^. Dette siste kan bare være tilfellet når samtlige øvrige trinn c3, c4....c8 har innholdet én.

I linjene 9 til 14 er vist de logiske koplinger til forberedelse av overføringer i de øvrige trinn ved innstilling av kraftelementene R2, R3 og/eller R4. Slike overføringer er i alle fall å vente, når de tilsvarende tellerf lip-f lopper er i stilling én.

Dessuten innstilles i takt t4 den for utførelse av neste takt vesentlige flip-flopp t5, nærmere bestemt hver gang også ett av kraftelementene R2, R3 eller R4 er innstilt, dvs. når det overhodet opptrer en overføring i de øvrige tellertrinn (linje 15 og 16). I alle tilfelle slettes flip-floppen t4 igjen i neste takt (linje 17).

Når det opptrer en overføring ved addisjon i ett av trinnene cx eller c2 til ett av de øvrige trinn, vil flip-floppen t5 bli innstilt og den logiske kopling ifølge fig. 12 bli virksom i den neste takt. Linjene 1 til 4 viser den kopling som blir virksom når overføring løper inn i den andre toergruppe c3, c4 som styres av kraftelementet R2. Linjene 5 til 8 viser de koplinger som dessuten blir virksomme når overføringen styres inn i tredje toergruppe c5, c6 ved at kraftelementet R3 arbeider, og linjene 9 til 12 viser de koplinger som dessuten blir virksomme når overføringen styres inn i fjerde gruppe c7, c8 og fortsetter ved hjelp av R4. Som det vil forstås, kan overføringen ikke gå videre i gruppen clf c2 slik at den ovenfor nevnte betingelse, nemlig at overføringsforløpet skal oppdeles foran tellerens innmatingstrinn, er oppfylt ved den beskrevne oppdeling av overføringsforløpet i to takter.

På fig. 11 og 12 er nå bare gjengitt de koplinger som gjelder for addisjon i tellerens andre toergruppe clr c2, altså da når innholdet av adresse-f lip-f loppene a5 og a6 begge er null (fig. 10, linje 1). De tre andre tilfeller (linje 2, 3 og 4 på fig. 10) gir seg av fig. 11 og 12 ved syklisk ombytting av indeksene på teller-flip-floppene Ci og kraftelementene R2, idet det som det uten videre fremgår, hver gang det adderes én til kraftelementets indeks, foretas en addisjon av to til indeksene for de tilsvarende teller-flip-flopper og denne addisjonsmodul 4 henholdsvis 8 blir å gjennomføre.

For den i innledningen oppstilte oppgave med koding av fjernskriver tegn henholdsvis oppstilling av ombyttingsalf abet med femsifrede binære tall, kan man hver gang etter et antall forskyvnings- og/eller addisjonsskritt utskille fem elementer av teller-flip-floppene (cx, c2....c8) parallelt. Til andre formål kan det også samtidig utskilles færre eller flere, i det beskrevne eksempel inntil åtte elementer samtidig. Til fremstilling av femsifrede binærtall kan f .eks. f lip-f loppenes c3, c4, c5, c6, c7 utganger anvendes.

Ved en sådan anvendelse av oppfinnelsen kan kraftelementet s E funksjon også overtas av andre deler av nøkkelmaski-nen. Kraftelementet E er derfor ingen nødvendig del av den beskrevne utførelse og tjener bare til å kunne beskrive et sluttet funksjonsforløp. Dets oppgaver vil kunne overtas av styre- og utskillelsessignaler som kan innføres utenfra i koplingsordningen i henhold til oppfinnelsen. Oppfinnelsen er heller ikke begrenset til den ved de beskrevne utførelser benyttede koplingsteknikk, men kan gjennomføres ifølge de forskjelligste andre former for teknikk.

Ved et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen er det ved et like antall av tellertrinn sørget for to bistabile koplingselementer, av hvilke det ene blir virksomt når den neste tellepuls mates inn i et ulike tellertrinn, mens det andre blir virksomt hvis neste tellepuls mates inn i et like tellertrinn. Videre er hver av de liketallige trinn tilordnet en styre-flip-flop, hvilke likeledes i avhengighet av de nevnte adresser, én er virksom for å utvelge en gruppe som inneholder vedkommende liketallige trinn av to nabotellertrinn, slik at enten vedkommende liketallige trinn selv eller det forangående trinn danner inngangstrinnet. Addisjon av tellepulsen for viderekopling av telleren skjer derfor fortrinnsvis i tre takter, slik at i første takt blir det som inngangstrinn ved hjelp av adressen utvalgte tellertrinn selv eller den til dets etterfølgende trinn tilordnede styre-flip-flop koplet inn; i en andre takt innkoples det av adressen utvalgte kraftelement som bestemmer innkoplingstrin-nets liketallighet henholdsvis uliketallighet såvel som mulige ytterligere styre-flip-flopper som innkoples i avhengighet av den øyeblikkelige tellerstilling av hensyn til overføringer; og i tredje trinn gjennomføres så den fullstendige addisjon av enere inklusive alle overføringer i avhengighet av det innkoplede kraftelement og de innkoplede styre-flip-flopper.

Til styring av den nevnte ytterligere forskyvning av tellerinnholdet én tallorden kan det, som forutsatt ved utførel-seseksemplet på fig. 7 og 9, anvendes et kraftelement (R5) som innstilles i tredje takt og som er virksomt under den første takt. Mens altså fire kraftelementer i en åttetrinns teller ved utførelseseksemplet ifølge fig. 7 til 12 tjener til utvalg av en toer-gruppe og en adresse-flip-flop tjener til utvalg av like-og uliketallige elementer, vil ifølge oppfinnelsen liketallheten og uliketallheten av innmatingselementet bli fastlagt ved hjelp av ett av to kraf telementer og den utvalgte toergruppe ved hjelp av én av fire styre-f lip-f lopper. Derved vil man oppnå den fordel at belastningen av tellertrinnet reduseres og blir mer fordel-aktig fordelt og at regnearbeidet i kompilatoren kan gjennomføres i et eneste trinn.

Under henvisning til fig. 13 til 17 skal det i det følgende beskrives et slikt utførelseseksempel. Det er her forutsatt at telleren, som i eksemplet på fig. 7 til 12, skal tjene som kompilator for oppnåelse av femsifrede utskiftingsalfa-bet-tegn, og bygges opp under anvendelse av det der beskrevne koplingssystem. På fig. 13 er vist de til oppbygningen anvendte flip-flopper og kraftelementer med sine innganger og utganger. På fig. 14 er vist tidsforløpet for en koplingsanordning ifølge oppfinnelsen og på fig. 15, 16 og 17 atskilt de koplinger som i de enkelte takter blir virksomme etter hverandre mellom på den ene side utgangene og på den andre side inngangene til flip-floppene og kraftelementene ifølge fig. 14.

Anordningens arbeidssyklus er som nevnt karakterisert ved tre takter som langsomt gjentar seg og ved hjelp av hvilke det frembringes tre kraf telementer Px, P2 og P3 på fig. 13, idet elementets Pl utgang hver gang, som vist, tilføres elementets P2 inngang, P2' s utgang tilføres P3' s inngang og P3' s utgang tilføres Pl's inngang, slik at det nettopp innkoplede element hver gang utkoples ved hver taktpuls' T sluttflanke og det neste innkoples.

Telleren dannes ved hjelp av åtte flip-flopper cl, c2, c3, c4, c5, c6, c7 og c8 på fig. 1 og skal ha de samme egenskaper som telleren på fig. 7.

For gjennomføring av disse funksjoner er det anordnet to kraf telementer RI og R2 som styrt av en adresse-f lip-f lop a7 fastlegger om inngangstrinnet er et tellertrinn med like eller ulike tall. Fire flip-flopper gl, g2, g3 og g4 er tilordnet tilsvarende liketallige tellertrinn c2, c4, c6, c8 og utvelges av to ytterligere adresse-flip-flopper a5, a6.

Videre er det anordnet et kraftelement Co som på samme måte som flip-floppen Co på fig. 7 alltid innstilles på 1 når en 1 i den syklus som nettopp begynner, skal adderes inn i et eller annet trinn i telleren, altså når vilkårlighetsgeneratoren fører frem en 1 (ledning x på fig. 3). Dessuten er det som i eksemplet på fig. 7 anordnet et ytterligere kraftelement R5 som i avhengighet av innholdet i tellertrinnet Cl bevirker den sykliske forskyvning av det tellerinnhold som til enhver tid finnes mellom to regneskritt. Da dette skjer på teknisk sett fullstendig likeartet måte ved det tidligere beskrevne eksempel, skal i det følgende bare utstyringen av elementet R5 beskrives, men ikke på nytt de ved hjelp av dette element utløste ytterligere koplinger som finner sted nøyaktig etter skjemaet på fig. 9.

De enkelte trinn som i telleren kan tjene som innmatingstrinn, er ved det viste eksempel på samme måte som ved eksemplet på fig. 7 til 12, tilordnet adressene i henhold til følgende tabell, idet det i tredje og fjerde spalte i tabellen på nytt er angitt de styre-f lip-f lopper og kraftelementer som deltar.

Hvis det for neste viderestilling av telleren står f.eks. adressen a5, a6, a7 = 101, skal trinnet c4 anvendes som trinnet med den laveste verdi, dvs. at i dette trinn skal én adresseres, mens de øvrige trinn på tilsvarende måte skal innstille de derved opptredende overføringer på nytt. Ved et tellertrinninnhold cl ...c8 = 10011010, skal altså tallet 1 i c4 bli til 0. Overføringen bevirker at tallet 1 i c5 blir til 0, og at den opptredende overføring gjør at 0 i c6 blir til 1. Overføringen løper altså ettersom det tidligere tellerinnhold er bredere eller mindre bredt. I yttertilfellet, når tellerinnholdet er 11111111, må overføringen løpe til det trinn som er foran innmatingsstedet, men ikke lenger, slik at tellerinnholdet ved innmating i fjerde trinn blir 00000000 og ikke 00010000.

Fig. 14, gir, foruten taktskjemaet og den allerede nevnte tretaktrytme av kraftelementene Pl, P2, P3, en oversikt over tidsforløpet ved de øvrige kraftelementer og flip-flopper som deltar i koplingen. Man ser at utgangsinformasjonen 0 eller 1 i den første takt foreligger ved kraftelementet R5. Det betyr skyving eller ikke-skyving i denne takt. I den andre takt foreligger utgangsinformasjonen 1 eller 0 ved kraftelementet Co. Det betyr at det i neste takt skal eller ikke skal adderes en ener. Videre blir i andre takt allerede en av flip-floppene gl ...g4 innstilt, hvilket definerer innmatingstrinnet. I tredje takt innkoples enten kraftelementet RI eller R2, hvilket angir restinformasjonen over innmatingstrinnet, nemlig om dette har like eller ulike tall. Videre innkoples det ytterligere styre-flip-flopper gl ...g4 som bestemmer overføringsforløpet for vedkommende addisjon. Da informasjonen i adressene a5, a6, a7 må foreligge før innstillingen av kraftelementene RI, R2 og styre-f lip-f loppene gl, g2, g3, g4, hver av dem én takt tidligere, er adresse-flip-floppenes a5, a6, a7 utgangsinformasjon til stede i taktene I og II. I tredje takt slettes adressene og forberedes deres nyinnstilling. På tilsvarende måte slettes i første takt flip-floppene gl ...g4, og forberedes deres nyinnstilling.

De i de forskjellige takter virksomme koplinger fremgår i detalj av fig. 15, 16, 17, idet fig. 15 viser de koplinger som blir virksomme i takt I, fig. 16 de koplinger som blir virksomme i takt II og fig. 17 de koplinger som blir virksomme i takt III. Her er igjen koplingene vist som kryss-skinnefordelere, idet de loddrette skinner viser utgangs- og inngangsledningene for de forskjellige elementer som skal forbindes, mens de horisontale skinner er selve koplingsledningene. Et punkt i krysningen betyr at her er skinnene blitt forbundet ved hjelp av en motstand, mens en skråstrek betyr at her er skinnene blitt forbundet ved hjelp av en diode. På denne måte skal de på inngangsledningene opptredende dioder oppfattes som elementer i ELLER-koplinger, og de på utgangsledningene opptredende dioder som elementer i 0G-koplinger.

Fig. 15 viser de koplinger som blir virksomme i takt I og som utløses av kraftelementet P2. En av styre-flip-floppene gl ...g4 innkoples i avhengighet av adressene a5, a6. Dessuten innkoples kraftelementet Co i avhengighet av den på en ledning x utenfra meddelte informasjon når en ener skal adderes i vedkommende taktsyklus.

På fig. 16 viser delen a de koplinger ved hjelp av hvilke ytterligere styre-flip-flopper gl ...g4 innstilles i avhengighet av adressedelen a7 og av innholdet i teller-flip-floppene cl ...c8 for å gjennomføre overføringen. I delen b innstilles kraftelementet RI eller R2 i avhengighet av adresse a7, og i delen c på fig. 16 forberedes slettingen av adressene a5, a6, a7 ved hjelp av kraftelementet P3.

Fig. 17 viser de addisjoner som blir virksomme i takt III sammen med de nødvendige overføringer, idet tellertrinnenes cl ...c8 innganger styres av ett av kraftelementene RI eller R2 i avhengighet av de innkoplede styre-flip-flopper gl ...g4. Samtidig forberedes i takt III ifølge fig. 17b den eventuelle forskyvning av tellerinnholdet i avhengighet av innholdet av tellertrinnet cl, idet kraftelementets R5 inngang tilkoples. Dessuten forberedes slettingen av styre-flip-floppene gl ...g4. Videre kan en ny adresse a5, a6, a7 eventuelt innføres i takt

III.

Den i koplingene på fig. 15, 16 og 17 viste logikk skal nedenfor angis på nytt i form av følgende Boole'ske likninger for de enkelte takter.

dessuten forskyvninger ved hjelp av R5.

Claims (8)

1. Koplingsanordning for frembringelse av flersifrede binære vilkårlige tall i en vilkårlig rekke med binærsifre (0, 1) i en n-sifret binærteller som tilføres den vilkårlige rekke som tellepulser, KARAKTERISERT VED at tellerens n binære trinn er sammenkoplet til en ring og at det er anordnet koplemidler, ved hjelp av hvilke i uregelmessig rekkefølge avvekslende stadig et annet binærtrinn koples som innmatingstrinn for tellepulsene og ved hjelp av hvilke overføringen stadig avbrytes foran vedkommende innmatingstrinn.

2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det er anordnet ytterligere koplemidler for etter hvert tellertrinn å forskyve hele tellerinnholdet i avhengighet av et binært kriterium (0 eller 1) innenfor tellerringen med ett trinn i motsatt retning i forhold til overføringen.

3. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at innholdet av et binærtrinn (I) i telleren tjener som kriterium for forskyvningen, og at dette binærtrinn omgås ved forskyvningen (fig. 1).

4. Anordning ifølge krav 1, med taktstyrte flip-flopper som binærtrinn i telleren, KARAKTERISERT VED at flip-floppene (clf c2, c8) er sammenfattet i grupper på to og to som hver styres av et bistabilt kraftelement (Rx, R2, R3, R4), og at addisjonen av tellepulsene gjennomføres i tre takter, slik at det vedkommende flip-flop tilordnede kraftelement innkoples i første takt i avhengighet av en for hver addisjon klarstilt ny adresse (a5, a6), at det i den andre takt (t4) adderes en ener i første eller andre flip-flop tilhørende den valgte toergruppe av flere flip-flopper, og eventuelt en opptredende overføring i avhengighet av en ytterligere adresse (a7), og innkoplingen skjer ved hjelp av de kraf telementer som forbereder overføringen i de andre toergrupper, og at addisjonen av overføringene i de andre toergrupper gjennomføres (fig. 7, 10, 11, 12) i tredje takt (t4).

5. Anordning ifølge kravene 2, 3 og 4, KARAKTERISERT VED at det for styring av forskyvningen er anordnet et kraftelement (R5) som ved tilstedeværelse av skyvekriteriet ( c1) innkoples før første addisjonstakt (fig. 8), og hvilket kraftelements utgang over et logisk nettverk (fig. 9) styrer de i forskyvningen medvirkende flip-flopper (c2 ....c8).

6. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at to bistabile kraftelementer (Rx, R2) er anordnet, av hvilke det ene (Rx) er virksomt i avhengighet av adressen (a7) når neste tellepuls innmates i et ulike tellertrinn (cx, c3, c5, c7) og det andre er virksomt når det skal innmates i et like tellertrinn (c2, c4, c6, c8), at videre hvert av de liketallige trinn (c2, c4, c6, c8) er fast tilordnet en styre-f lip-f lop ( glr <g>2, <g>3, <g>4), av hvilke én blir virksom i avhengighet av adressen (a5, a6) for to nabogrupper for å utvelge en av de grupper som inneholder vedkommende liketallige trinn, slik at alt etter hvilket kraftelement (RI eller R2) som er blitt virksomt, danner enten vedkommende liketallige trinn selv etter trinnet foran dette innmatingstrinn.

7. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at addisjonen av tellepulsen for videreføring av telleren foregår i tre takter, slik at i første takt (P2) innkoples den styre-f lip-f lop (9i/ 92» 93 hhv. g4) som inneholder innmatingstrinnet og som er tilordnet den gruppe som er valgt ved hjelp av adressen (a5, a6), at i andre takt (P3) innkoples det ved hjelp av adressen (a7) utvalgte kraftelement (RI eller R2) som bestemmer liketalligheten henholdsvis uliketalligheten innenfor gruppen, såvel som at eventuelt ytterligere styre-flip-flopper innføres i avhengighet av den øyeblikkelige tellerstilling av hensyn til overføring, og at i tredje takt (Pi) gjennomføres den fullstendige addisjon av enere innbefattet alle overføringer i avhengighet av det innkoplede kraftelement og de innkoplede styre-flip-flopper.

8. Anordning ifølge kravene 2 og 7, KARAKTERISERT VED at det til styring av forskyvningen er anordnet et kraftelement (R5) som innstilles under tredje takt (P:) og blir virksomt under første takt (P2).