NO148672B - Fremgangsmaate til kontinuerlig fremstilling av epoksyderte lavmolekylaere alkener eller deres derivater, hvor alkenkomponenten omsettes med pereddiksyre eller perpropionsyre - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av epoksyderte lavmolekylære alkener eller deres derivater, hvor alkenkomponenten omsettes med pereddiksyre eller perpropionsyre.

Uttrykket "alken" betyr i det f orel-iggende mono-umettede forbindelser innbefattende substituerte forbindelser hvor substi-tueringen ikke er til hinder for epoksydering.

Ved den epoksyderingsreaksjon som oppfinnelsen angår, benyttes en persyre (også kalt "peroksykarboksylsyre"). Produk-

tet som erholdes ved epoksyderingsreaksjonen, kalles et "oksiran" eller "epoksyd".

Selv om den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i forbindelse med etylen, det laveste alken, antas reaksjonen ikke å ville bli særlig fordelaktig økonomisk sett nå for tiden sammen-lignet med den direkte oksydasjon av etylen. Oppfinnelsen vil sannsynligvis vise seg å medføre de største fordeler i forbindelsevmed propylen og klor- eller hydroksyl-substituert propylen. Propylen kalles for øvrig også propen; den klorsubstituerte forbindelse er allylklorid eller 3-klorpropen, og den hydroksyl-substituerte forbindelse er allylalkohol eller 2-propen-l-ol. I det foreliggende vil uttrykket "propen" bli anvendt i den betydning at det også innbefatter disse substituerte forbindelser, mens uttrykkene "propylen", "allylklorid" og "allylalkohol" betegner de spesifikke forbindelser. Det vil forstås at de tilsvarende oksiraner er epoksypropan, propylenoksyd, epiklorhydrin og glycidol.

Oppfinnelsen synes også økonomisk attraktiv i forbindelse med buten. Uttrykket "buten" skal her innbefatte både uforgrenede og forgrenede isomerer og interne og eksterne olefiner såvel som deres substituerte forbindelser.

Oppfinnelsen kan også anvendes i forbindelse med de forskjellige pentener.

Forskjellige tidligere forslag, som går helt tilbake til 1909, angår den generelle reaksjon mellom olefiner og per-syrer, og man har hittil foretrukket å bruke enten pereddiksyre eller permaursyre. D. Swern, se Chem. Rev. 1945, s. 1-68, be-merker at det er nødvendig å anvende pereddiksyre i et inert løsningsmiddel for oppnåelse av godt utbytte av oksiranforbin-delser. Han mente at dette var en stor ulempe for den generelle anvendelighet av pereddiksyre for epoksydering, og han slo fast, ganske riktig, at fremstilling av pereddiksyre som er fri for eddiksyre, normalt er meget vanskelig.

I britisk patent nr. 900 836 foreslåes i forbindelse med fremstilling av propylenoksyd at pereddiksyre kan anvendes i løsning i eddiksyre, eventuelt i blanding med aceton eller metylal. Samme patentinnehavere angir imidlertid i US-patent nr. 3 341 556 at mengden av eddiksyre bør reguleres nøye, og at acetonet eller annet løsningsmiddel er nødvendig.

Etter å ha studert denne teknikkens stand er vi kommet til den konklusjon at pereddiksyre eller perpropionsyre kan anvendes med fordel, da disse syrer oppviser markerte fordeler frem-for persmørsyre eller permaursyre, selv om sistnevnte er foreslått i britisk patent nr. 1 188 791. Bruk av vannfri perpropionsyre ved fremstilling av klorepoksyder er beskrevet i britisk patent nr. 784 620.

Britisk patent nr. 1 188 791 omhandler også fremstilling av permaursyre under anvendelse av et inert løsningsmiddel, men det er ikke blitt foreslått at en lignende prosess kan benyttes ved fremstilling av perpropionsyre. - Også ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes et organisk løsningsmid-del i forbindelse med en epoksyderings-fremgangsmåte som utføres under anvendelse av en av karboksylsyre fremstilt perkarboksyl-syre. Men som det vil fremgå av den følgende beskrivelse, er det vesentlige forskjeller mellom fremgangsmåten ifølge ovennevnte britiske patent og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, bl.a. med hensyn til arten av de anvendte karboksylsyrer og den måte som løsningsmiddelet anvendes på.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i krav 1, og det vises til dette. Foretrukne utførelsesformer er angitt i krav 2 og 3.

Det skal understrekes at oppfinnelsens betydning beror på integreringen av fremstillingen av oksiranet ved epoksydering av alkenet ved hjelp av persyre med dannelsen av persyren fra en karboksylsyre og hydrogenperoksyd.

Selv om det omfattende uttrykk "klorerte hydrokarboner" anvendes i det foreliggende, vil det forstås at valget av løs-ningsmidlet vil være begrenset av en rekke praktiske hensyn. Således må løsningsmidlet ikke reagere med noen av de øvrige bestanddeler i systemet og må lett kunne skilles fra produktet og gjenvinnes fra de forskjellige avfalls- eller avgangsstrømmer. Man foretrekker å bruke propylendiklorid (også kalt 1,2-diklorpropan), men det er også mulig å bruke diklormetan, triklormetan, tetra-klormetan, kloretan, 1,1-dikloretan, 1,2-dikloretan, 1,1,1-trikloretan, 1,1,2-trikloretan, 1,1,1,2-tetrakloretan, 1,1,2,2-tetrakloretan, 1-klorpropan, 2-klorpropan, 1,1-diklorpropan, 1,3-diklorpropan, 2,2-diklorpropan, 1,1,1-triklorpropan, 1,1,2-triklorpropan, 1,1,3-triklorpropan, 1,2,2-triklorpropan, 1,2,3-triklorpropan, tetraklorpropaner, klorsubstituerte butaner, pentaner eller heksaner eller klorsubstituerte aromatiske hydrokarboner,

så som klorbenzen.

Når andre klorerte hydrokarboner enn propylendiklorid anvendes, vil det være nødvendig å foreta passende justering av konsentrasjonene av de andre bestanddeler i systemet for at operasjonene skal forløpe på tilfredsstillende måte, og det kan også være nødvendig å kompensere for de endrede fysikalske likevekter ved fysiske endringer av apparaturen. For enkelhets skyld skal bare bruken av propylendiklorid beskrives.

Karboksylsyren som anvendes kan enten være eddiksyre eller propionsyre. I alminnelighet foretrekkes propionsyre for fremstilling av propylenoksyd eller epiklorhydrin<;og eddiksyre for fremstilling av glycidol, idet operasjonene da går særlig glatt.

Det vil sees at det i den foreliggende fremgangsmåte benyttes hydrogenperoksyd og alken for fremstilling av et oksiran med vann som det vesentligste biprodukt. Karboksylsyre, svovel syre og klorert hydrokarbon-løsningsmiddel er vesentlige ingredi-enser i fremgangsmåten, men gjenvinnes og resirkuleres.

Man foretrekker å bruke en motstrøms-ekstråksjonskolonne

som ekstraksjonsapparat, men det er også mulig å bruke blande/ skille-kar eller en eller annen kombinasjon.

Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere i forbindelse med fremstilling og anvendelse av perpropionsyre. En vandig fase tilføres ekstraksjonsapparatet, f.eks. den øvre del av en ekstraksjonskolonne, slik at den vil strømme ned-

over gjennom denne. Den vandige fase inneholder svovelsyre, hydrogenperoksyd og vann. Andelen av svovelsyre er hensiktsmessig mellom 30 og 60 vekt-%, fortrinnsvis ca. 45 vekt-%. Når et relativt lavt utbytte kan godtas, kan andelen av svovelsyre være mel-

lom 15% og 85%. Av praktiske grunner erholdes imidlertid svovelsyren hensiktsmessig fra en 75 vekt-%1 s vandig svovelsyre som returføres fra rensetrinnene, som vil bli beskrevet nedenfor,

sammen med utenfra tilsatt syre. Hydrogenperoksydet er hensiktsmessig ca. 28 vekt-% av den vandige fase, og i praksis er 10-35% meget tilfredsstillende, mens mindre enn 10 vektprosent ikke gir tilfredsstillende utbytter, og over 35% medfører risiko.

Dette hydrogenperoksyd er selvsagt en frisk-tilført reaktant og

ikke en resirkuleringsstrøm og tilføres meget hensiktsmessig som en ca. 70 vekt-%'s vandig løsning. Den tredje bestanddel, som utgjør resten av den vandige fase, er vann.

Den organiske fase tilføres til den nedre del av ekstraksjonskolonnen og føres oppover i motstrøm til den vandige fase og omfatter, ved fremstilling av propylenoksyd, en løsning av propionsyre i propylendiklorid. Konsentrasjonen av propionsyre er hensiktsmessig mellom 10 og 50 vekt-%, fortrinnsvis 15-30 vekt-%,

av den organiske fase.

Det bemerkes at svovelsyren har en dobbelt funksjon:

den regulerer den vandige fasens spesifikke vekt og regulerer hastigheten av reaksjonen mellom hydrogenperoksyd og propionsyre,

idet det overveiende dannes perpropionsyre i konkurranse med andre reaksjoner.

De relative volummengder av den vandige fase og den organiske fase og deres konsentrasjoner bestemmer forholdet mel-

lom hydrogenperoksyd og propionsyre. Dette forhold er hensiktsmessig 1:1 på mol-basis, men kan være fra 1:0,5 til 1:4 eller -

når en liten grad av omdannelse er akseptabel - fra 1:0,1 til 1:10. Hvis det imidlertid anvendes et overskudd av hydrogenperoksyd, vil dette foreligge i avløpet fra ekstraksjonskolonnen, hvilket ikke er ønsket.

Propylendikloridets funksjon er å ekstrahere perpropionsyre fra den vandige fase i hvilken den dannes ved reaksjon mellom hydrogenperoksyd og propionsyre som ekstraheres fra den organiske fase over i den vandige fase. Operasjonens nettoresultat er å forandre likevekten i favør av dannelse av perpropionsyre. Når prosessen utføres charge-vis, er det - selv ved bruk av den foretrukne sammensetning og et mol-forhold mellom hydrogenperoksyd og propionsyre på 1:1 - bare mulig å oppnå ca. 66% omdannelse av propionsyre eller hydrogenperoksyd til perpropionsyre. Ved anvendelse av motstrømssystemet i fremgangsmåten kan det imidlertid oppnås over 90%'s omdannelse av hydrogenperoksyd til perpropionsyre.

Det ka;n være fordelaktig å utføre en ytterligere ekstraksjon av den vandige fase som forlater bunnen av ekstraksjonskolonnen, under anvendelse av friskt propylendiklorid for ekstraksjon av hovedsakelig all propionsyre og perpropionsyre fra det vandige utløpsmateriale. Det vil forstås at denne ytterligere ekstraksjon kan utføres i den samme ekstraksjonskolonne,

i henhold til kjent ekstraksjonsteknikk. Det kan også være fordelaktig å bruke den øvre del av ekstraksjonskolonnen, eller en separat kolonne, for tilbakeekstraksjon av hydrogenperoksyd som er oppløst i den organiske fase. Dette kan utføres ved at man deler den vandige fase i to porsjoner, hvor den ene er hovedsakelig fortynnet svovelsyre og den andre hovedsakelig hydrogenperoksyd, og tilfører disse to porsjoner på to forskjellige steder i kolonnen. Det er viktig å se forskjellen mellom reaksjonen i denne oppfinnelse og den mer konvensjonelle reaksjonstype hvor hydrogenperoksydet omsettes med propionsyre i vandig løsning i nærvær av svovelsyre, hvoretter den resulterende perpropionsyre ekstraheres med et organisk løsningsmiddel. Dette er den reaksjonstype som er blitt foreslått tidligere, se f.eks. US-patent nr. 2 813 896.

To bireaksjoner kunne teoretisk finne sted i ekstraksjonskolonnen, nemlig reaksjon mellom hydrogenperoksyd og svovelsyre under dannelse av Caros syre og reaksjon mellom propionsyre og perpropionsyre under dannelse av propionylperoksyd. Den sam-tidige ekstraksjon over i den organiske fase, som utgjøres av propylendikloridet, har imidlertid den generelle virkning å redu-sere disse bireaksjoner til et minimum.

For utførelse av selve epoksyderingsreaksjonen blandes løsningen av perpropionsyre i propylendiklorid fra ekstraksjonskolonnen med et molart overskudd, hensiktsmessig av størrelses-orden 25-50% (dog ikke nødvendigvis innenfor dette område) av alken, eksempelvis propen, og pumpes deretter til en egnet reaktor, eksempelvis en vannkjølt rørreaktor under trykk. Graden av vannkjøling reguleres hensiktsmessig slik at det oppnås en fore-trukken temperatur på ca. 100°C. Hvis en lengre oppholdstid eller lavere utbytte kan aksepteres, kan temperaturer innen et vidt område anvendes. Ifølge oppfinnelsen anvendes temperaturer i området 75-120oC og helst innen området 90-100°C. Det anvendes et trykk som er tilstrekkelig til å holde propenet i løsning ved den valgte temperatur. Ved anvendelse av passende oppholdstid i denne reaktor, f.eks. mer enn 20 minutter og hensiktsmessig ca. 25 minutter ved fremstilling av propylenoksyd, men avhengig av temperaturen, vil det på det nærmeste oppnås fullstendig omdannelse av perpropionsyren, og omdannelse av ca. 99%, basert på perpropionsyren, kan oppnås, med et utbytte av propylenoksyd basert på forbrukt perpropionsyre på mer enn 98%. Det vil forstås at.med utbytter av denne størrelsesorden finner bireaksjoner sted bare i meget liten utstrekning, hvorav den vanligste er ned-brytning av perpropionsyre til propionsyre og oksygen eller til etanol og karbondioksyd. Det fåes dessuten dannelse av acetaldehyd, propionaldehyd, propylenglykol eller propylenglykolestere og andre biprodukter, men vanligvis vil'summen av disse ikke over-stige 2 mol-% av det dannede epoksyd.

Reaktorens fysiske form er ikke særlig viktig, og med-strøms rørreaktorer og kontinuerlige røretanker kan begge anvendes, enten hver for seg eller i en eller annen kombinasjon.

Produktblandingen fra reaktoren føres til en flertrinns destillasjonsprosess for adskillelse av det rene produkt, resirku-ler ingsstrømmer og forurensninger. De nøyaktige detaljer ved renseprosessen vil avhenge av alkenet og relasjonen mellom dettes kokepunkt og oksiranets og andre bestanddelers kokepunkter.

Ved fremstilling av propylenoksyd fra propylen blir produktet fra reaktoren hensiktsmessig underkastet en strippe-operasjon for fjerning av ureagert propylen, og dette propylen gjenvinnes og resirkuleres til reaktoren. Det således uttatte produkt fra reaktoren er egnet for separasjon ved fraksjonert destillasjon.

Etter fjerningen av propylenet er det en rekke forskjellige måter til å separere de forskjellige komponenter, og den foretrukne fremgangsmåte er å bruke en flertrinnsdestilla-sjon.

I det første trinn omfatter den lette fraksjon propylenoksydet, lavtkokende forurensninger så som acetaldehyd, vann og noe propylendiklorid. Den tunge fraksjon fra dette første trinn er propionsyre i propylendiklorid; og denne resirkuleres, men kan destilleres for fjerning av tunge forurensninger så som propylenglykol. Den lette fraksjon fra det første trinn redestil-leres i et annet trinn og gir en annen lettfraksjon omfattende propylenoksydet, acetaldehyd og propionaldehyd og en annen tung-fraksjon omfattende vann og propylendiklorid, som også resirkuleres. Suksessive ytterligere destillasjoner vil rense propylenoksydet.

Resirkuleringsfåsene kan returføres til ekstraksjonskolonnen som den organiske fase etter tilsetning av eventuelt mindre mengder av propylendiklorid og propionsyre for å^kompensere for små uunngåelige tap..

Med hensyn til ekstraksjonskolonnen vil det erindres

at den vandige fase tilføres til den øvre del av kolonnen og uttas fra kolonnens nedre del. Den vandige fase som uttas fra kolonnens nedre del, inneholder svovelsyre og vann sammen med eventuelt små mengder av hydrogenperoksyd, skjønt betingelsene i ekstraksjonskolonnen som forklart fortrinnsvis er slik at det oppnås nesten fullstendig reaksjon av hydrogenperoksydet. Det vil erindres at den annen ekstraksjon vil ha fjernet hovedsakelig all propionsyre og perpropionsyre fra det vandige avløp. Den fortynnede svovelsyre blir fortrinnsvis oppkonsentrert, hensiktsmessig ved inndampning eller destillasjon, hvorved det uønskede vann fjernes og deretter resirkuleres til ekstraksjonskolonnen.

De modifikasjoner som er nødvendige for at den generali-serte beskrivelse ovenfor vedrørende propylen også skal gjelde propen eller annet lavere alken, vil forstås av fagmannen. For ytterligere å belyse oppfinnelsen, skal to utførelsesformer

nå beskrives som eksempel under henvisning til tegningen:

Fig. 1 er et flytskjema vedrørende fremstilling av propylenoksyd, og Fig. 2 er et flytskjema vedrørende fremstilling av epiklorhydrin.

Den foreliggende oppfinnelse, som angår en kontinuerlig fremgangsmåte, kan best beskrives under angivelse av konsentrasjonen av reaktantene som strømmer i de forskjellige deler av systemet. De tallmessige angivelser tilsvarer en halvteknisk målestokk, men fagmannen vil forstå hvordan fremgangsmåten kan oppskaleres i den ønskede grad.

Det vises nå til tegningens fig. 1. Det vil sees at anlegget omfatter en 3-delt ekstraksjonskolonne 10 til hvilken det via et innløp 11 ved toppen av den midtre del tilføres en vandig fase inneholdende fortynnet svovelsyre fra resirkulerings-ledningene 12 og 13 og hydrogenperoksyd fra en lagertank 14 via ledning 15. Den øvre del av kolonne 10 virker som en syrevasker-seksjon, og for dette formål blir fortynnet svovelsyre fra re-sirkuleringsledning 12 blandet med tilsatssyre fra en lagertank 16 via ledning 17 og føres gjennom en ledning 18 til et innløp 19 ved toppen av kolonnen 10. Ved bunnen av den midtre del av ekstraksjonskolonnen 10 er det er innløp 20 for en organisk fase omfattende en løsning av propionsyre i propylendiklorid, og denne tilføres fra en lagertank 21 via ledning 22 og en første returledning 23 for organisk materiale. Den nedre del av ekstraksjonskolonnen 10 utgjør en strippeseksjon og får for dette formål til-ført resirkulert propylendiklorid, som tilføres fra en annen returledning 24 for organisk materiale til et innløp 25 ved bunnen av kolonne 10.

En organisk løsning av perpropionsyre i propylendiklorid uttas fra kolonne 10 gjennom ledning 26, blandes med propylen til-ført fra en lagertank 27 via ledning 28 og føres til en reaktor 29.

Fra reaktoren 29 føres reaksjonsblandingen via en ledning 30 til en strippeenhet 31, hvor alle spor av ureagert propylen fjernes. Propylenet uttas fra enheten 31 gjennom ledning 32, og en del føres gjennom ledning 33, og en del pumpes tilbake gjennom ledning 34 til ledning 28.

Væsken fra strippeenheten 31 føres via en ledning 35 til en rekke destillasjonskolonner (fire kolonner). Fra den første destillasjonskolonne 36 uttas den tunge fraksjon gjennom en ledning 37 og føres til en kolonne 38 for rensing av løsnings-middel. I denne kolonne 38 destilleres løsningsmiddelblandingen fra ledning 37, hvorved det erholdes en lettfraksjon som omfatter en løsning av propionsyre i propylendiklorid som uttas fra kolonne 38 via ledning 23 (returledning for organisk materiale). Den tunge fraksjon fra kolonne 38 føres til avløp gjennom ledning 39. Hele strømmen i ledning 37 eller en del av denne kan føres direkte til ledning 23, uten å gå gjennom rensekolonnen 38.

Den lette fraksjon fra destillasjonskolonne 36 føres via ledning 40 til en annen destillasjonskolonne 41. Den tunge fraksjon fra destillasjonskolonne 41 føres via en ledning 42 til en overløpsanordning 43 som separerer ut en vandig fase, som føres til avløp gjennom ledning 44. Den organiske fase fra anordningen 43 føres gjennom den annen returledning 24 for organisk materiale tilbake til ekstraksjonskolonnen 10. Den lette fraksjon fra den annen destillasjonskolonne 41 føres gjennom en ledning 45 til den tredje destillasjonskolonne 46, og fra denne kolonne uttas en lett fraksjon som føres til avløp gjennom en ledning 47. Denne fraksjon består hovedsakelig av acetaldehyd. Den tunge fraksjon fra destillasjonskolonne 46 føres via en ledning 48 til den siste destillasjonskolonnen 49, i hvilken den til slutt renses og deretter uttas som avfall via ledning 50, idet denne tunge fraksjon i det vesentlige består av propionaldehyd. Produktet uttas fra kolonne 49 og føres til en lagertank 51 for propylenoksyd.

Fra bunnen av ekstraksjonskolonnen 10 erholdes en strøm av vandig fase gjennom en ledning 52, og en del av denne fase føres til avløp gjennom en ledning 53 og utgjør syre-avløpet. Resten av strømmen i ledning 52 føres til en destillasjonskolonne 54, hvor svovelsyre gjenvinnes. I destillasjonskolonnen 54 er den lette fraksjon hovedsakelig vann, som føres til avløp gjennom en ledning 55, mens den tunge fraksjon utgjør retur-svovélsyre og uttas fra kolonne 54 gjennom ledning 12 og føres tilbake til kolonne 10, som beskrevet ovenfor.

Driften av det ovenfor beskrevne anlegg vil belyses ytterligere av de data som er angitt i tabell I og II, som viser materialstrømmen (i kg/time) i forskjellige deler av det beskrevne anlegg. Det vil sees at det anvendes ca. 70% hydrogenperoksyd. Hvis man anvendte 86% hydrogenperoksyd, ville den eneste for-skjell være en reduksjon på 5 kg vann/time i råmaterialstrømmen gjennom ledning 14 og en tilsvarende reduksjon i vannavløpet fra ledning 55.

Anlegget for fremstilling av epiklorhydrin fra allylklorid er vist på fig. 2, og det vil sees at det avviker fra anlegget for fremstilling av propylenoksyd hovedsakelig når det gjelder rensetrinnene. Det vises til fig. 2. Den organiske løsning av perpropionsyre i ledning 26 blandes med allylklorid som tilføres fra en lagertank 60 via ledning 61, og føres til reaktoren 29.

Fra reaktoren 29 føres reaksjonsblandingen gjennom ledning 62 til en fraksjoneringskolonne 63, hvor allylklorid, propylendiklorid og vann fraskilles som en lett fraksjon. Denne lette fraksjon føres gjennom ledning 64 til en annen fraksjoneringskolonne 65, hvor allylklorid fraskilles som en lett fraksjon og uttas via ledning 66. En del av allylkloridet i ledning 66 fø-

res til avløp gjennom ledning 67, og en del returføres gjennom ledning 68 til ledning 61.

Den tunge fraksjon fra den annen kolonne 65 føres gjennom ledning 69 til en overløpsanordning 70 som separerer ut en vandig avfallsfase som føres bort gjennom ledning 71. Den organiske fase fra anordningen 70 føres gjennom ledning 72 og for-deles på returledning 24 (organisk materiale) som fører til bunnen av ekstraksjonskolonne 10, og en ledning 73 som fører til en blandeinnretning 74.

Den tunge fraksjon fra den første kolonne 63 føres via ledning 75 til en destillasjonskolonne 76. Den lette fraksjon fra kolonne 76 utgjør produktet og føres til en produkt-lagertank 77, mens den tunge fraksjon føres gjennom ledning 78 til kolonne 79. I kolonne 79 destilleres fraksjonen fra kolonne 76 (hovedsakelig propionsyre), hvorved det erholdes en lett fraksjon som er fri for tunge forurensninger. Den tunge fraksjon fra kolonne 79 er avfall og føres til avløp gjennom ledning 80.

Den lette fraksjon fra kolonne 79 føres via en ledning

81 til blandeinnretningen 74, hvor den blandes med løsningen fra ledning 73 og føres inn i ledning 23 (returledning for organisk materiale).

For øvrig er det på fig. 2 viste anlegg hovedsakelig

som beskrevet i forbindelse med fig. 1, og de data som er angitt i tabell III og IV, vil ytterligere belyse driften av anlegget, hvilke data viser materialstrømmen (i kg/time) i forskjellige deler av anlegget på fig. 2, for så vidt som de avviker fra fig. 1.

Det vil. sees av disse utførelseseksempler vedrørende oppfinnelsen at de hovedmaterialer som tilføres er hydrogenperoksyd og propen (propylen eller allylklorid), med relativt meget små tilsatsmengder av svovelsyre, propionsyre og propylendiklorid. Resirkuleringsstrømmene og avløpsstrømmene vil klart vise at fremgangsmåten i følge oppfinnelsen under de anvendte betingelser gir epoksydet (propylenoksyd eller epiklorhydrin)

i høyt utbytte og med høy renhet.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av epoksyderte lavmolekylære alkener eller deres derivater, hvor alken-komponenten omsettes med pereddiksyre eller perpropionsyre i væskeformig fase i nærvær av et løsningsmiddel, reaksjonsblandingen underkastes fraksjonert destillasjon for fra-skillelse av løsningsmidlet, og hvor nevnte persyre er fremstilt ved omsetning av eddiksyre eller propionsyre med hydrogenperoksyd i et vandig medium inneholdende svovelsyre som katalysator, fulgt av motstrøms-ekstraksjon ved hjelp av et klorert hydrokarbon, karakterisert vedat (a) reaksjonen mellom utgangssyren (eddiksyre eller propionsyre) og det vandige hydrogenperoksyd utføres i et to-fasesystem ved at en oppløsning av 10-50 vekt% karboksylsyre i et klorert hydrokarbon bringes i kontakt med en vandig fase inneholdende 15-85 vekt% svovelsyre og 10-35 vekt% hydrogenperoksyd, og at den dannede persyre samtidig fraskilles ved hjelp av væske/væske-ekstraksjo-nen i form av en organisk ekstrakt, (b) den organiske ekstrakt blandes med et overskudd av alken-komponenten, blandingen føres til en reaksjonssone for epoksydering og omsettes der ved temperaturer mellom 75 og 120°C ved et trykk som er tilstrekkelig til å holde alken-komponenten i oppløsning, (c) produktblandingen underkastes en flertrinns fraksjonert destillasjon, og eventuelt løsningsmiddel inneholdende ureagert eddiksyre eller eddiksyre dannet ved selve reaksjonen, henholdsvis ureagert propionsyre eller propionsyre dannet ved selve reaksjonen, resirkuleres til trinn (a), og ved at, om nødvendig, (d) den vandige svovelsyrefase som uttas fra ekstraksjonstrinnet (a), oppkonsentreres ved fjerning av overflødig vann og også resirkuleres til ekstraksjonstrinnet (a) etter tilsetningen av hydrogenperoksyd.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at den vandige svovelsyrefase som uttas fra ekstraksjons trinnet (a) underkastes en ytterligere ekstraksjonsbehandling med klorert hydrokarbon-løsningsmiddel og først da resirkuleres til trinn (a) i henhold til trinn (d).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den organiske fase som dannes i trinn (a), underkastes en tilbakevaskningsoperasjon ved hjelp av en fortynnet svovelsyre før nevnte organiske fase tilføres trinn (b).