NO143025B - Difenylaminforbindelser med rodenticid virkning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye rodenticid virksomme difenylaminforbindelser med små alkylsubstituenter på amino-nitrogenet. En av fenylringene er substituert med dinitro-trifluormetyl og den andre er fortrinnsvis substituert med halogen eller pseudohalogen-grupper.

Som kjent prøver man å regulere utbredelsen av rotter og mus. Rotter og mus er kjente bærere av mange sykdommer, hvorav byllepesten er den best kjente. De pestbærende dyr tilgriser og smitter også de områdene de lever i og ødelegger bygninger og bygningenes innhold ved tunnelgraving og redebygging. Dyrene spiser også store mengder matvarer og forurenser det som ikke spises. En rottekoloni i et kornlager kan spise og ødelegge store kornmengder.

Mange typer av rodenticider eller gnagerbekjempende midler har vært og er fremdeles i bruk. Metallgifter som arsen- og tallium-forbindelser brukes fremdeles, men byr åpenbart på fare for folk og nyttedyr. Organiske kjemiske gifter hvorav warfarin er best kjent, brukes i meget utstrakt grad og har gjort stor nytte. Imidlertid har gnagerne utviklet resistens for disse gifter.

Rodenticidene fremlegges vanligvis for rotter og mus i form av blandinger med mat for dyrene. Konsentrasjonen av rodenticid i blandingen tilpasses slik at gnagerne spiser en mengde av gnagergiften som enten er akutt eller kronisk dødelig. Det er en fordel ikke å gjøre blandingen så konsentrert at gnageren dør umiddelbart eller snart etter å ha spist giftblandingen. Gnagere og særlig rotter er intelligente nok til å forstå sammenhengen mellom foring og dødsfall hvis dette tidsintervall er for kort. Således er den beste praksis å avpasse konsentrasjonen av gnagergiften slik at gnagerne vil forgiftes i løpet av en rekke

foringer eller iiiat-inntak.

I spesielle tilfelle blir gnagergiftene blandet i drikke-vannet eller fremstilt som "spor-pulvere" som legges i de gater som benyttes av gnagerne. Etter at dyrene har gått gjennom det løse giftpulveret, slikker de føttene rene og inntar derved gnagergiften.

Tertiære difenylaminer i henhold til foreliggende oppfinnelse, har ikke tidligere vært kjent. Sekundære difenylaminer er imidlertid kjent som fungisider og insektisider. Man må være klar over at den tidligere teknikk på området ikke vil gjøre det mulig for en leser å fremstille de foreliggende forbindelser, hvilket skal forklares nærmere senere. Difenylaminer som gnagergift har hittil ikke vært kjent.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt difenylaminforbindelser med rodenticid virkning, og disse forbindelser er kjennetegnet ved at de har formelen:

hvor R er metyl, etyl eller propyl; R"*" er fluor, klor, brom,

2 3 4 eller cyan; R er hydrogen, fluor, klor eller brom; R og R

er hver hydrogen, fluor, klor eller metyl; og R <5> er hydrogen, fluor, klor eller brom.

To spesielt foretrukne og virksomme forbindelser er 2,4,6,-triklor-N-metyl-2',4<1->dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin og 2,4,6-tribrom-N-metyl-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin .

Alle de aktuelle forbindelser.vil i det følgende betegnes difenylaminer for enkelthets skyld, selv om enkelte forbindelser burde benevnes anderledes etter nomenklaturreglene.

De nye forbindelser med formel I kan ikke fremstilles

ved enkle direkte metoder og fremstilles derfor etter flertrinns-metoder. Man ville anta at slike forbindelser kunne syntetiseres ved direkte omsetning av et substituert N-alkylanilin med 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid. Alternativt kunne man anta at det

var mulig å fremstille det tilsvarende N-H-difenylamin og alkylere nitrogenet med alkyljodid eller et lignende alkyleringsmiddel. Unntatt for slike forbindelser som har enten 2- eller 6-stillingen usubstituert har imidlertid ingen av disse metoder vist seg å virke. For den overveldende majoritet av de aktuelle forbindelser må en av de angitte utførelser benyttes.

I ovenstående formel betegner R 6 , R 7 , R 8 , R 9 og R<10>

12 3 4 "5

de samme grupper som R , R , R-^, R og R respektivt, eller de betegner hydrogen. Fremgangsmåten kan utføres ut fra anilin som bærer noen eller alle av de ønskede R 1 til R 5-substituenter i produktet, eller med et usubstituert anilin, avhengig av substituentene i sluttproduktet. Halogen- og nitro-substituentene på anilinringen kan innføres ved avslutningen av prosessen. Således behøver bare eventuelle cyan-, metyl- eller trifluormetyl-substituenter på anilinringen å være tilstede før de to ringene koples. Slutt-nitreringen i ovenstående prosess vil ikke bare innføre 2-nitro-gruppen i benzotrifluoridringen men kan even-tuelt også innføre en nitrogruppe på anilinringen når en slik gruppe ønskes.

Betegnelsen "hal" betegner at benzotrifluoridringen kan substitueres med et egnet halogenatom. Klor og fluor foretrekkes, og klor er vanligvis mest hensiktsmessig.

Alkyleringstrinnet i utførelse B ovenfor hindres sterisk ved orto-substituenter på anilinringen. Følgelig har gruppene

11 12 13 lk 15

R , R , R , R og R respektivt de samme betydninger som

12 3 4 5 12

R , R , R , R og R bortsett fra at minst en av gruppene R

15

og R betegner hydrogen. Det er en fordel å benytte et utgangs-anilin som har cyan-, nitro-, metyl- eller trifluormetyl-substituenter på sluttproduktet men mangler halogensubstituentene, og å innføre halogenatomene under slutthalogenerings-reaksjonene.

De enkelte trinn i ovenstående fremgangsmåte er ikke uvanlige innen organisk kjemi og utføres som en dyktig organisk komiker ville anta. Koplingsreaksjonene som forener anilin- og benzotrifluoridringene gjennomføres enklest ved relativt lave temperaturer i området -20 til 10° i dimetylformamid og i nærvær av natriumhydrid. Andre media kan også brukes. Reaksjonen kan utføres f.eks. i alkanoler som etanol og da kan reaksjons-temperaturene være høyere i området 10 til 25°. Andre oppløs-ningsmidler som ketoner av typen aceton og metyletylketon, og etere inklusive dietyleter og tetrahydrofuran er også tilfreds-stillende oppløsningsmidler..

Generelt kreves en sterk base som syrenøytralisator. Natriumhydrid som ovenfor nevnt er vanligvis den gunstigste base men andre baser som f.eks. uorganiske baser av typen natrium-hydroksyd og natriumkarbonat og organiske tertiære aminer som pyridin og trietylamin og et enkelt overskudd av anilin-utgangs-stoff kan brukes.

Nitrering av benzotrifluoridringen har vært gjennomført enkelt med konsentrert salpetersyre i eddiksyreoppløsning ved romtemperatur. Reaksjonen er ikke noen uvanlig nitrering og kan foretas med andre vanlige nitreringsmidler som f.eks. en blanding av konsentrert salpetersyre og svovelsyre ved forhøyet temperatur. Man benytter ingen oppløsningsmidler til nitreringsreaksjonene andre enn syrene selv.

N-alkylering av difenylaminene foretas med reagenser som dialkylsulfat eller et alkylhalogenid i nærvær av base. Når det brukes dialkylsulfat er det foretrukne reaksjons-oppløsnings-middel aceton. Andre oppløsningsmidler som tetrahydrofuran, dioksan eller dietyleter kan også benyttes i likehet med alkaner som heksan og oktan. Dimetylformamid er det beste oppløsnings-middel for alkyleringer med alkylhalogenider, selv om aceton også er fremragende. Andre oppløsningsmidler som ovenfor kan brukes.

Foretrukne baser for bruk under alkyleringsreaksjonene er slike som har en dehydratiserende virkning, særlig natriumkarbonat. Imidlertid kan andre uorganiske baser som alkalimetall-karbonater, -bikarbonater eller -hydroksyder brukes, i likhet med alkalimetallhydrider.

Den mengde base som benyttes avhenger av reaksjonstemperaturen. Ved høyere reaksjonstemperatur under alkyleringstrinnet kreves større mengder base. Når reaksjonstemperaturen er omtrent romtemperatur, kreves et lite overskudd base, eksempelvis 2 mol base pr. mol difenylamin. Når man benytter meget høye reaksjons-temperaturer som 100°, bør det foreligge stort overskudd av base, i området 10 ganger teoretisk.

Man vil innse at det er viktig å unngå forurensning av alkyleringsblandingen med vann.

Generelt utføres alkyleringer med dialkylsulfater best ved ca. 80 o, selv om temperaturer mellom ca. romtemperatur og tilbakeløpstemperatur kan brukes. Betingelser i nærheten av romtemperatur, eksempelvis 20 til 35°C, foretrekkes ved alkylering med alkylhalogenid, men forhøyet temperatur opp til 150°C kan benyttes.

Helogenering av anilinringen er forholdsvis enkelt. Klorering utføres vanligvis best med elementært klor i eddiksyre eller i metylenklorid eller lignende halogenert oppløsningsmid-del. Bromeringer foretas også lett med elementært brom i surt medium, men andre typiske bromeringsmidler som N-brom-succin-imid og N-dibromisocyanursyre er også temmelig effektive.

Jodering skjer best med jodmonoklorid som reagens.

Når en forbindelse uten ^-substituent skal fremstilles, vil det ofte være nødvendig å blokkere ^-stillingen før halogene-ring. Det er gunstigst å benytte en sulfonsyre som beskyttelses-gruppe fordi den lett kan innføres og lett fjernes.

Utgangsstoffene substituerte aniliner og fenylhalogeni-der fremstilles enkelt på måter som beskrives i litteraturen.

Trifluormetyl-substituerte aniliner fremstilles best

som kjemikere vil innse ved først å danne et karboksylsyre-substituert anilin med syregruppene på de stillinger hvor man ønsker trifluormetylgrupper. Syregruppene fluoreres med svoveltetra-fluorid.

De fluorerte anilinforbindelsene fremstilles ofte ved først å lage et diazonium-fluorboratsalt på den stilling hvor fluoratomet ønskes. Saltet blir derpå dekomponert i varme for binding av et fluoratom i ønsket stilling. Alternativt har man nylig funnet at fluoratomer kan innføres i fenylringer med elementær fluor ved meget lave temperaturer.

De følgende eksempler som viser fremstilling av typiske forbindelser med formel I gjengis for å sikre at organiske kjemikere lett kan fremstille en hver ønsket forbindelse. Eksempel-produktene ble identifisert ved nmr-analyse, elementær mikro-analyse, tynnsjiktkromatografi og i enkelte tilfelle massespektro-fotometri og ir-analyse. Alle prosentangivelsene og mengdefor-hold er vektprosent og vektdeler.

Eksempel 1

2 , h , 6- triklor- N~ etyl- 2'. k 1~ dinitro~ 6' trifluormetyldifenylamin. 3,5 g natriumhydrid fremstilt som en oljedispersjon ble vasket med petroleter og fylt på en kolbe med 20 ml vannfri dimetylformamid. Suspensjonen ble avkjølt til ca. -10° og kolben beskyttet med nitrogen. En oppløsning av 8 g N-etyl-2, k,6-tri-kloranilin i 20 ml vannfri dimetylformamid ble tilsatt i løpet av 5 minutter, og blandingen omrørt 1 time idet man holdt temperaturen konstant. En oppløsning av 8,1 g 2~klor-5-nitrobenzotri-fluorid i 20 ml dimetylformamid ble tilsatt i løpet av 5 minutter og hele blandingen omrørt i 6 timer, mens temperaturen ble til-latt å stige til romtemperatur. Blandingen ble derpå helt ut over is og oppfylt til et samlet volum på ca. 1 liter med vann. Den dannede felling ble frafiltrert, vasket med pentan og ga 7,7 S 2,4,6-triklor-N-etyl-4<1>,-nitro-2'-trifluormetyldifenylamin. 2 g av det ovenstående mellomproduktet ble oppvarmet med 15 ml eddiksyre til det oppløste seg. Oppløsingen ble av-kjølt til romtemperatur og 5 ml konsentrert salpetersyre tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved romtemperatur. Etter to dager ble reaksjonsblandingen stoppet med en stor mengde vann og fellingen frafiltrert og renset ved kolonnekromatografering på silikagel med toluen som elueringsmiddel. Inndamping av de produktholdige fraksjoner ga 0,2 g rent 2, k,6-triklor-N-etyl-2', k1-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin som en olje, NMR-topper ved 1,23, ^»°1» 7,38, 8,55 og 8,76 ppm. Eksempel 2 2, 4 . 6- triklor- N- mety 1- 2 ' . 4 '- dinitro- 6 '- trif luormetyldif enylamin. 10 g 2,4,o-triklor-N-metylanilin ble omsatt med 11 g 2-klor-5-nitrobenzotrifluorid i henhold til ovenstående fremgangsmåte bortsett fra at temperaturen var romtemperatur og reaksjonstiden ca. 2 timer. 5 g 2,4,6-triklor-N-metyl-4<1->nitro-2'-trifluormetyldifenylamin ble opparbeidet og nitrert i henhold til fremgangsmåten i eksempel 1. Prosessen ga 2 g rent stoff, sm.p. 125-126°C

Eksempel 3

2, 4- dibrom- N- metyl~ 21, 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin.

27 g 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid ble satt til

20 g anilin og 75 ml etanol. Etter kort røring ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen podet med en liten prøve av det ønskede mellomprodukt og det dinnet seg umiddelbart en felling. Fellingen ble filtrert fra og identifisert som 28,5 g 2,^-dinitro-6- trif luormetyldif enylamin.

Mellomproduktet ble N-metylert på to forskjellige måter som begge vil forklares.

A. 3,3g av mellomprodukter difenylamin ble opptatt i

15 ml dimetylformamid og 1,3 g natriumhydrid tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur og 1,5 ml metyljodid tilsatt under varmeutvikling. Etter 1,5 time tilsatte man ytterligere 2 ml metyljodid og blandingen oppvarmet noe. Etter ytterligere 2 timer ble reaksjonsblandingen satt til en stor mengde kaldt vann og vannsjiktet dekantert fra. Den gjenværende olje ble opplost i dietyleter og omrørt med magnesiumsulfat og aktivkull. Etter frafiltrering av faste stoffer ble oppløsningen inndampet til tørrhet og ga 2,4 g mørkerød olje som stivnet ved avkjøling. Det faste stoff ble oppvarmet med petroleter, avkjølt og filtrert og ga 2,4 g N-metyl-2 , i|~dinitro-6-trif luormetyldif enylamin, sm.p. 84-86°.

B. 11 g av mellomprodukt-difenylaminet ble blandet med 45 ml dioksan, 14 g natriumkarbonat og 6 ml dimetylsulfat og om-rørt ved tilbakeløpstemperatur i 2k timer. 12 ml ytterligere dimetylsulfat og 10 g natriumkarbonat ble derpå tilsatt og blandingen omrørt ved tilbakeløpstemperatur i 2 timer. Den ble helt opp i vann og omrørt i k timer. Vannsjiktet ble avdekantert og residuet opptatt i metylenklorid og filtrert. Det opp-løste stoff ble identifisert som pa. 10 g rå N-metyl-2,4-dinitro-6-trifluormetyldifenylamin.

Metylenkloridoppløsningen fremstilt under avsnitt B, ble bromert uten ytterligere rensing ved tilsetning av et overskudd elementær brom. Oppløsningen ble rørt og hensatt 1 time og derpå vasket med vann og natriumbisulfittoppløsning. Den organiske oppløsning ble filtrert og inndampet til tørrhet og residuet omkrystallisert fra etanol til 11 g 2,4-dibrom-N-metyl-21, k1-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, sm.p. 110°.

Eksempel k 2,4-dibrom-6-klor-N-metyl-2', k'-dinitro-61 -trifluormetyldifenylamin, 2,5 g av produktet fra eksempel 3 ble oppløst i 10 ml metylenklorid og oppløsningen mettet med elementær gassformig klor,, Etter henstand i 2 timer ble oppløsningen inndampet til tørrhet i vakuum og residuet omkrystallisert fra etanol til 2,1 g produkt, sm.p. 139-141°. Eksempel 5 2 . k . 6-, fcribrom- N- metyl- 2 ' , k ' - dinitro- 6 ' - trif luormetyldif enylamin.

2,5 g produkt fra eksempel 3 ble oppløst i 25 ml dietyleter og 1,5 ml konsentrert svovelsyre. Oppløsningen ble om-rørt ved romtemperatur mens man tilsatte 0,7 g dibromisocyanursyre. Etter 30 minutters røring tilsatte man på nytt 0,7 g dibromisocyanursyre og lr5 ml svovelsyre, og tilsettingen ble gjan-tatt etter ytterligere 15 minutters røring. 5 minutter etter siste tilsetning ble reaksjonsblandingen fortynnet med 50 ml

dietyleter og filtrert. Det organiske sjiktet ble vasket tre ganger med 10$-ig natriumkarbonatoppløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet. Inndampingsresten ble omkrystallisert fra etanol til 2,4 g 2,4,6-tribrom-N-metyl-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, sm.p. 150-151°.

Eksempel 6 2. 4. 6- triklor- 2', 4'- dinitro- N- propyl- 6'- trifluormetyldifenylamin. 5 g difenylamin-mellomprodukt fremstilt under første trinn i eksempel 3» ble alkylert med propyljodid i 80 ml dimetylformamid i nærvær av 20 g natriumkarbonat. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 110° i 72 timer. Mellomproduktet ble utvunnet ved å slukke reaksjonen med vann, ekstrahere produktet med metylenklorid og inndampe oppløsningsmidlet i vakuum. Inndampnings-resten ble oppløst i eddiksyre og oppløsningen mettet med klor, og omrørt under tilbakeløp i 4 timer. Produktet ble renset ved utfelling i vann, ekstraksjon med metylenklorid, vasking av ek-straktet med natriumbikarbonatoppløsning og vann og endelig kro-matografering på silikagelkolonne med pentan:toluen lik 5 sl. Utbytte var 0,35 g 2,4,6-triklor-2',4'-dinitro-N-propyl-6'-trifluormetyldifenylamin, en oljeaktig væske.

Eksempel 7

2- klor- 4- cyan- N- etyl- 2' , 4 '- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

50 g 4-aminobenzonitril, 500 ml n-butylalkohol, 114 g 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid og 47 g trietylamin ble tilsatt til en 1 liters kolbe og reaksjonsblandingen ble omrørt ved til-bakeløp i 4 dager. Blandingen fikk deretter avkjøles, og de flyktige stoffer ble avdampet under vakuum. Råproduktet ble renset ved kromatografi på en silisiumdioksydgel-kolonne med 9:1 toluen-etylacetat som elueringsmiddel. Det rensede produkt ble deretter omkrystallisert fra etanol hivlket ga 19,8 g 4-cyano-

2<1>,4'-dinitro-6-trifluormetyldifenylamin.

5 g av det ovenfor angitte mellomprodukt ble blandet med 12,5 g natriumkarbonat og 10 ml etyljodid i 25 ml metyletylketon,

og blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 4 dager. Blandingen ble deretter avkjølt og 250 ml vann ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter ekstrahert 3 ganger med diklormetan, og de organiske fasene ble kombinert, tørket over natriumsulfat,

filtrert og inndampet til tørrhet under vakuum. Råproduktet ble renset ved kromatografi som beskrevet i første trinn, og dette ga 0,45 g 4-cyan-N-etyl-2',4<1->dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 53-55°C.

Ca. 2 g av det ovenfor oppnådde urene produkt, før kromatografi, ble oppløst i 125 ml eddiksyre, og klor ble boblet gjennom oppløsningen ved romtemperatur i en halv time. Bland-

ingen ble deretter inndampet under vakuum og oppvarming, og dette ga et fast stoff som ble renset ved kromatografi som beskrevet i første trinn ovenfor. Det rensede produkt utgjorde 0,82 g av 2-klor-4-cyan-N-etyl-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin,

smp. 135-136°C.

Eksempel 8

2, 3, 4, 5, 6- pentaklor- N- metyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

5 g natriumhydrid ble blandet med 50 ml dimetylformamid

i en 250 ml kolbe, og suspensjonen ble avkjølt til -10°C. Kolben ble fylt med nitrogengass og en oppløsning av 10 g 2,3,4,5,6-pentaklor-N-metylanilin i 50 ml'dimetylformamid ble tilsatt iløpet av 10 minutter. Temperaturen ble holdt ved -10°C, og blandingen ble omrørt i 1 time. En oppløsning av 8,1 g 2-klor-5-nitrobenzotrifluorid i 50 ml dimetylformamid ble deretter tilsatt iløpet av 15 minutter, og blandingen fikk deretter opp-

varmes under omrøring i 6 timer. Blandingen ble deretter helt over is, og volumet innstilt til 1,8 liter med vann. Blandingen ble deretter ekstrahert med dietyleter, og den organiske fase ble tørket og inndampet til tørrhet under vakuum. Den resulterende olje ble omkrystallisert fra heksan og dette ga 3,25 g 2,3,4,5,6-pentaklor-N-metyl-4'-nitro-6<1->trifluormetyldifenyl-

amin, smp. 153-154°C.

1,85 g av det oppnådde mellomprodukt ble suspendert i

40 ml trifluoreddiksyre, og 0,37 g ammoniumnitrat i 12 ml trifluoreddiksyre ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 45-50°C i 2 timer, og reaksjonen ble deretter stoppet med 100 ml vann. Blandingen ble omrørt i 16 timer, og den vandige fasen avdekantert. Omkrystallisering av produktet fra etanol ga 0,74 g 2,3,4,5,6-pentaklor-N-metyl-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp, 159-161°C.

Eksempel 9

2, 6- diklor- 4- cyan- N- metyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

3,9 g 4-cyan-2<1>,4'-dinitro-6<1->trifluormetyldifenylamin, oppnådd som angitt i eksempel 7, ble oppløst i 25 ml aceton. Til denne oppløsning ble det tilsatt 10 g natriumkarbonat og 10 ml dimetylsulfat, og blandingen ble omrørt under tilbake-løp i 5 1/2 time. 25 ml vann ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved konstant temperatur i ytterligere 1

time. Etter dette ble 100 ml vann tilsatt, blandingen ble om-rørt i 16 timer, og de faste stoffer ble deretter separert ved filtrering og vasket med vann. De faste stoffene ble omkrystallisert fra etanol, hvilket ga 2,85 g 4-cyan-N-metyl-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin.

2,1 g av det oppnådde mellomprodukt ble oppløst i 100 ml eddiksyre, og blandingen ble omrørt ved tilbakeløpstemperatur, mens klorgass ble boblet gjennom blandingen i 4 1/2 time. Blandingen fikk deretter avkjøles, og den ble inndampet til tørrhet under vakuum. De således oppnådde faste stoffer ble omkrystallisert fra etanol og dette ga 2,1 g 2,6-diklor-4-cyan-N-metyl-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 192°C. Eksempel 10

2, 4, 6- triklor- 3- fluor- N- metyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

19,8 g 3-fluoranilin ble kombinert med 24,1 g 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid i 100 ml etanol. Blandingen ble om-rørt under tilbakeløp natten over og ble deretter avkjølt. De således dannede faste stoffer ble separert ved filtrering og

omkrystallisert fra etanol, og dette ga 15,9 g 3-fluor-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin,- smp. 147-148°C. 4 g av det således oppnådde mellomprodukt ble kombinert med 25 ml aceton, 10 g natriumkarbonat og 10 ml dimetylsulfat. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 4 timer, og 25 ml vann ble deretter tilsatt. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i ytterligere 1 time, og ytterligere 100 ml vann ble tilsatt.

Blandingen ble deretter omrørt ved omgivelsestemperatur natten over. Det vandige laget ble så avdekantert, og det organiske laget ble renset ved kromatografi over silisiumdioksydgel, med eluering med toluen. Det rensede produkt utgjorde 2,4 g 3-fluor-N-metyl-2',4<1->dinitro-6<1->trifluormetyldifenylamin,

smp. 108-109°C.

2,3 g av det således oppnådde mellomprodukt ble oppløst i 100 ml eddiksyre, og klor ble boblet gjennom blandingen, mens den ble omrørt ved tilbakeløpstemperatur i 2 timer. Blandingen ble avkjølt og inndampet til tørrhet under vakuum, og de faste stoffer ble renset ved kromatografi over silisiumdioksydgel under anvendelse av toluen som elueringsmiddel. Det således oppnådde produkt utgjorde 0,56 g 2,4,6-triklor-3-fluor-N-metyl-2',4'-dinitro-6 ' -trif luormetyldif enylamin, smp. 137-139°C.

Eksempel 11

2, 4, 6- tribrom- N- etyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

25 g anilin og 36,3 g 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid ble kombinert i 200 ml etanol, og blandingen ble omrørt ved til-bakeløp under nitrogen i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt, og det resulterende bunnfall ble separert ved filtrering, og dette ga 45 g 2,4-dinitro-6-trifluormetyldifenylamin . 5 g av dette mellomprodukt ble kombinert med 20 g natriumkarbonat og 11 ml etyljodid i 150 ml aceton, og blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 72 timer. Blandingen ble deretter inndampet til tørrhet under vakuum, og råproduktet ble renset ved kromatografi på en silisiumdioksydgel-kolonne under anvendelse av 1:10 etylacetat:toluen som elueringsmiddel. Det rensede produkt utgjorde 5,6 g N-etyl-2,4-dinitro-6-trifluormetyldifenylamin . 5,5 gav dette mellomprodukt ble oppløst i 100 ml diklormetan, og 10 ml brom ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur, hvoretter de således oppnådde faste stoffer ble separert ved filtrering og omkrystallisert fra etanol. Produktet utgjorde 5,4 g 2,4-dibrom-N-etyl-2<1>,4'-dinitro-6<1->trifluormetyldifenylamin, smp. 131-132°C. 2 g av dette mellomprodukt ble tilsatt til 50 ml dietyleter, og 25 ml konsentrert svovelsyre ble tilsatt. 4 g N-brom-succinimid ble deretter tilsatt iløpet av 2 timer under opprett-holdelse av reaksjonsblandingen ved omgivelsestemperatur, og dette ga 67 g 2,4,6-tribrom-N-etyl-2<1>,4'- dinitro-6'-trifluor-metyldif enylamin, et glassaktig produkt.

Eksempel 12

2, 4, 6- triklor- 3, N- dimetyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

25 g 3-metylanilin ble oppløst i 200 ml n-butylalkohol,

og 26 g trietylamin og 63,2 g 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 16 timer og ble deretter avkjølt. Det oppnådde bunnfall ble separert ved filtrering og omkrystallisert fra etanol og dette ga 73,5 g 3- metyl-2',4'-dinitro-61-trifluormetyldifenylamin, smp. 129-130,5°C.

20 g av dette mellomprodukt ble oppløst i 130 ml aceton, og 51,2 g natriumkarbonat og 51,2 g dimetylsulfat ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 24 timer, 200 ml vann

ble tilsatt, og blandingen ble omrørt under oppvarming i ytterligere 1 time. Ytterligere 600 ml vann ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 dager. De faste stoffer ble deretter separert ved filtrering og omkrystallisert fra etanol og dette ga 12,7 g 3,N-dimetyl-21,4'-dinitro-6'-tri- ' fluormetyldifenylamin.

2 g av dette mellomprodukt ble oppløst i 100 ml eddiksyre, og klorgass ble boblet gjennom blandingen i 1 time ved omgivelsestemperatur, hvoretter blandingen ble omrørt uten ytterligere gass i 1 1/2 time. Blandingen ble deretter inndampet til tørrhet under vakuum, og resten ble omkrystallisert fra etanol, og dette ga 2,05 g 2,4,6-triklor-3,N-dimetyl-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 90-91°C. Eksempel 13

4- cyan- N- etyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

Dette produkt ble oppnådd som vist i eksempel 7 oven-

for .

Eksempel 14

2, 4, 6- tribrom- 3, N- dimetyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

2 g 3,N-dimetyl-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, oppnådd som angitt i eksempel 12, ble oppløst i 15 ml eddiksyre og 15 ml vann. 5 ml brom ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur, hvoretter den ble om-rørt under tilbakeløp i 4 timer. Blandingen ble deretter omrørt ved omgivelsestemperatur natten over, og en stor mengde vann ble tilsatt. De faste stoffer ble separert ved filtrering og omkrystallisert fra etanol, og dette ga 2,21 g 2,4,6-tribrom-3,N-dimetyl-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 117- 118,5°C.

Eksempel 15

2, 6- diklor- 4- cyan- N- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

4 g 4-cyan-N-etyl-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, oppnådd som vist i- eksempel 7, ble oppløst i 130

ml eddiksyre, og klorgass ble boblet gjennom blandingen under tilbakeløp i 3 timer. Blandingen ble deretter hensatt ved omgivelsestemperatur natten over, og ble deretter inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble renset ved kromatografi over silisiumdioksydgel-kolonne med toluen:etylacetat (9:1) som elueringsmiddel. Det rensede produkt utgjorde 0,99 g 2,6-diklor-4-cyan-N-etyl-2',4'-dinitro-6-trifluormetyldifenylamin, smp. 118- 120°C.

Eksempel 16

2 , 4- dif luor- N- metyl- 2 ' ,' 4 ' - dinitro- 6 1 - trif luormetyldif enylamin

10 g 2,4-difluoranilin og 10,5 g 2-klor-3,5-dinitrobenzo-trifluorid ble oppløst i 100 ml metanol, og blandingen ble om-rørt under tilbakeløp i 16 timer. Den ble deretter avkjølt og filtrert, og de faste stoffene ble omkrystallisert fra etanol, og dette ga 4,92 g 2,4-difluor-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 89,5-90°C. 2,6 g av dette mellomprodukt ble kombinert med 18 ml aceton, 6,8 g natriumkarbonat og 6,8 ml dimetylsulfat. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 4 timer, og 50 ml vann ble deretter tilsatt. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i ytterligere 1 time, og ytterligere 100 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble deretter omrørt ved omgivelsestemperatur natten over. Det vandige laget ble deretter avdekantert, og det organiske lag renset ved kromatografi over silisiumdioksydgel under anvendelse av toluen som elueringsmiddel. Det rensede produkt utgjorde 0,82 g 2,4-difluor-N-metyl-2<1>,4'-dinitro-6<1->trifluormetyldifenylamin, smp. 108-109°C. Eksempel 17 2, 4- dibrom- 6- klor- N- etyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin 2 g 2,4-dibfom-N-etyl-2<1>,4'-dinitro-6<1->trifluormetyl-dif enylamin, fremstilt som angitt i eksempel 11, ble oppløst i 100 ml eddiksyre, og klorgass ble boblet gjennom blandingen under oppvarming og omrøring i 2 timer under tilbakeløp. Reaksjonsblandingen ble deretter kromatografert over silisiumdioksydgel med toluen som elueringsmiddel, og de produkthoIdige fraksjoner .ble kombinert og inndampet til tørrhet og dette ga 0,5 g 2,4-dibrom-6-klor-N-etyl-2',4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 49-51°C.

Eksempel 18

4- brom- N- metyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

34,1 g N-metyl-2,4-dinitro-6-trifluormetyldifenylamin, fremstilt som angitt i eksempel 11, ble oppløst i 150 ml eddiksyre, og 35,2 g brom i 50 ml eddiksyre ble tilsatt dråpvis. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert, og dette ga 40 g

av vesentlig ren 4-brom-N-metyl-2',4<1->dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin, smp. 167-168°C.

Eksempel 19

4- brom- N- etyl- 2', 4'- dinitro- 6'- trifluormetyldifenylamin

15,7 g 4-bromanilin ble kombinert med 150 ml n-butylalkohol og 12,3 g 2-klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid. Blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 16 timer, avkjølt og inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble vasket med varm toluen og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet under vakuum, og resten ble omkrystallisert fra etanol, og dette ga 17 g 4-brom-2<1>,4'-dinitro-6'-trifluormetyldifenylamin.

2,6 g av dette mellomprodukt ble oppløst i 13 ml metyletylketon, og 6,5 g natriumkarbonat og 4 ml etyljodid ble tilsatt. Blandingen ble deretter omrørt under tilbakeløp i 4 dager, og ble deretter tilsatt til 200 ml vann, og den vandige blanding ble ekstrahert med diklormetan. Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble renset ved kromatografi over silisiumdioksydgel med toluen som elueringsmiddel. De produktholdige fraksjoner ble kombinert og inndampet til tørrhet, og dette ga 0,24 g 4-brom-N-ety 1.-2 1 , 4 '-dinitro-6 '-trif luormetyldif enylamin, som viste følgende elementanalyse:

Eksempel 20 2, 6- diklor- N- metyl- 2', 4'- dinitro- 4, 6'- bis( trifluormetyl) difenylamin 10 g 4-trifluormetylanilin og 8,4 g 2-klor-3,5-di-nitrobenzotrifluorid ble tilsatt til 100 ml etanol, og blandingen ble tilbakeløpskokt i 3 dager. Blandingen ble deretter avkjølt og inndampet til tørrhet. Resten ble oppløst i toluen og filtrert, og filtratet ble inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble omkrystallisert fra etanol, og dette ga 4,4 g 2,4-dinitro-4<1>,6-bis(trifluormetyl)difenylamin.

5,3 g av dette mellomprodukt ble oppløst i aceton,

og 13 g natriumkarbonat og 13 ml dimetylsulfat ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under tilbakeløp i 3 timer, 50 ml vann

ble tilsatt, blandingen ble omrørt under oppvarming i 1 time,

og ca. 200 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble omrørt natten over ved omgivelsestemperatur, og ble deretter filtrert. De faste stoffene ble omkrystallisert fra etanol, og dette ga 3,9 g N-metyl-2,4-dinitro-4<1>,6-bis(trifluormetyl)disfenylamin. 2 g av dette mellomprodukt ble oppløst i 150 ml eddiksyre, og klor ble boblet gjennom blandingen under omrøring og tilbakeløpskoking i 3 timer. Blandingen ble deretter avkjølt ved omgivelsestemperatur i 16 timer, og ble inndampet til tørrhet under vakuum. Resten ble omkrystallisert fra etanol, og dette ga 1,6 g 2,6-diklor-N-metyl-2',4<1->dinitro-4,6<1->bis(trifluormetyl) difenylamin, smp. 98,5-99°C.

Virkningen av oppfinnelsens rodenticider er undersøkt ved å gi forbindelser med formel I til gnagere ved laboratorie-prøver. De følgende rapporter fra typiske forsøk illustrerer den kraftige virkning av gnagergiftene med formel I.

Den første forsøksserie som skal beskrives ble foretatt ved å blande de aktuelle forbindelser med dyrefor av korntypen og gi de behandlede for til hann-albinorotter av Sprague-Dawley-stammen. Det anvendte foret hadde følgende sammensetning:

Forbindelser med formel I ble blandet med deler av ovenstående for i konsentrasjoner beskrevet nedenfor, Kontroll-rotter ble ved hvert eksperiment gitt samme for uten gift.

En behandlingsgruppe på k eller 5 rotter ble gitt mu-ligheten for ubegrenset foring og ubegrenset tilgang på vann. Rottene ble veid individuelt ved dødsfall eller avslutning av hvert eksperiment som strakte seg over 10 dager hvis rottene over-levde ,

Tabellene nedenfor gjengir konsentrasjonen av forbindelsene i foret i ppm for (ppm), antall dager etter at rottene be-gynte å spise det behandlede foret regnet fra dødsdagen og vekt-forandringen, positiv eller negativ, hos hver rotte etter eksperi-mentet på 10 dager.

Den andre forsøksserie som skal beskrives ble utført på samme måten bortsett fra at forsøksdyrene var ville husraus (Mus musculus) og dét ble brukt et annet for. Ved disse for-søkene oppsatte man ikke dyrenes vektforandring.

De gode resultater som ble oppnådd med ovenstående forbindelser vil fremgå av tallene. Man ser at forbindelsene er effektive ved meget lave konsentrasjoner. Videre er det meget viktig at forbindelsene dreper rottene med sikkerhet, men ikke umiddelbart. Som tidligere nvent bør en god rottegift gi mulig-het for at mange eller alle rotter eller mus i en koloni spiser giftåten før dyrene begynner å dø. Det er klart at forbindelsene med formel I når de brukes i riktig konsentrasjoner, arbeider på-den ønskede sikre, men forsinkede måte.

Foreliggende oppfinnelse kan således anvendes for reduk-sjon av utbredelsen av rotter eller mus hvorved man på et sted som besøkes av rottene eller musene utlegger en effektiv mengde gnagergift som inneholder en effektiv rodenticid konsentrasjon av ovenstående forbindelser. De aktuelle rottegifter består gjerne av inerte bærestoffer og effektive giftkonsentrasjoner av foreliggende difenylaminforbindelser.

Ved effektiv regulering av rotte- og museutbredelsen

kan f.eks. nedenstående pestbærende dyr bekjempes med riktig bruk av foreliggende oppfinnelse:

husmus (Mus musculus)

norsk rotte (Rattus norvegicus)

svart rotte (R. rattus rattus)

takrotte (R. r. frugivorus)

hvitfotet mus (Peromyscus leucopus)

pakkrotte (Neotoma cinerea)

byggmus (Microtus pennsylvanicus)

Fagfolk på området vil forstå at foreliggende oppfinnelse også kan brukes for bekjempelse av andre gnagere enn rotter og mus. Siden slike andre gnagere ofte er ønskelige, anser man at bekjempelse av disse ikke faller innenfor rammen for vanlig bruk av oppfinnelsen. Imidlertid kan man benytte oppfinnelsen for slike formål hvis bekjempelse av andre gnagere i spesielle tilfelle skulle være ønskelig.

Rotter og mus bekjempes effektivt ved både akutt og kronisk giftvirkning. Riktig tilpasning av konsentrasjonen for giften i det benyttede preparat vil som man forstår, gjøre det mulig å redusere utbredelsen av rotter eller mus enten ved umiddelbart å forgifte dyrene, eller ved kronisk å forgifte dem over flere forinntak.

Som imidlertid forklart er den forsinkede dødelige virkning for de aktuelle forbindelser en viktig faktor for at de skal brukes med hell som gnagergifter. Den maksimale virkning av oppfinnelsen oppnås ved å utlegge på de områder hvor rottene eller

musene går, et giftpreparat som inneholder en konsentra-

sjon av den giftige forbindelse som ikke er akutt dødelig etter et enkelt måltid, men som bidrar til en dødelig virkning i løpet av minst to måltider og fortrinnsvis et større antall måltider. Følgelig foretrekkes det også å fremlegge en tilstrekkelig stor mengde av gnagergiften til at alle medlemmer av stammen får an-ledning til å spise av preparatet to eller flere ganger.

En rotte spiser ca. 5 til 50 g mat pr. dag, en mus inntar ca. 1 til 5 g pr. dag avhengig i alle tilfelle av dyrenes alder, størrelse og helse. En spesialist på pestbekjempelse kan anslå antall av dyr i en koloni og kan utlegge på dyrenes områder de riktige mengder av giftbehandlet for.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet på basis av for-gifter kan den også anvendes ved å tilføre gnagergiften i form av spor-pulvere eller drikkevannsblandinger. Man vil forstå at slike preparater benyttes på samme måten som forgifter idet man til-passer konsentrasjonene til inntaket av giften. Konsentrasjonen av forbindelser i foretrukket drikkevann- eller forpulver-preparat avpasses slik at den blir effektiv rodenticid ved to eller flere vanninntak eller fot-rensinger respektivt. Betegnelsen "foring" eller lignende omfatter herved både vanninntak og slik fot-renslikking som er nevnt innledningsvis.

Gnagergiftene er basert på inerte bærestoffer som består av mat for dyrene, drikkevann og finpulveriserte faste stoffer. Preparater som er basert på forskjellige matvarer for dyrene, og som er foretrukne inerte bærestoffer, kan bestå av en hvilken som helst spiselig forbindelse siden rotter og mus er altetende. For eksempel kan slike preparater bestå av korn, biprodukter fra kjøttproduksjon eller fettstoffer. Korn-varer som kan brukes omfatter produkter som havremel, malt korn eller mais, soyabønneprodukter, hvete og hvetebiprodukter, avfallsris og lignende. Alle typer korn kan være grunnlaget i slike forblandinger. Søtningsmidler og smaksforbedrende midler kan også tilsettes for å øke tiltrekningen til åte.

Fettholdige rottegift-åter lages oftest på basis av inerte bestanddeler som peanutsmør, andre nøttesmør, melkestof-fer, animalsk fett, vegetabilske oljer og lignende. Rottegift-preparater er også enkelte ganger basert på animalske produkter som benmel og forskjellige kjøttprodukter inklusive animalske biprodukter.

Sporpulvere er sammensatt av gnagergiften dispergert

i pulveriserte faste stoffer. Praktisk talt et hvert pulver kan brukes, bl.a. talkum, kritt, oppmalt leire, mel, nøtteskallmel og lignende, bl.a. pulverisert stein.

Gnagergiftpreparater i drikkevann består av suspensjoner eller dispersjoner av disse stoffer. Forbindelsene er relativt vannuoppløselige og det er der-for vanligvis nødvendig å opp-male forbindelsene til fin partikkelform og suspendere dem i vann. Suspensjonsmidler benyttes med fordel og velges blant fortykkingsmidler som karboksymetylcellulose, polyvinylpyrro-lidon, gelatin eller alginater samt overflateaktive midler som lecitin, alkylfenolpolyetylenoksyd-addukter, alkylsulfater, naftalensulfonater, alkylbenzensulfonater og polyoksyetylen-sorbitanestere. Noen ganger kan man også bruke silikonanti-skummidler, glycoler, sorbitol og sukkere som suspensjonsmid-1 er.

Tidspunktet for utleggelse av rottegift på steder hvor

en koloni av rotter eller mus holder til, er ikke avgjørende.

Det er ingen årstider hvor en gnagerkoloni er særlig ømfintlig eller særlig immun for gnagergifter. Det er vanligvis en fordel først å legge ut et for-åte i kolonien bestående av ubehandlet, dvs. giftfri forblanding. Fortrinnsvis bør man som nevnt gi giftholdig preparat i tilstrekkelig mengde til å vare så lenge at koloniens beboere spiser minst to ganger.

Forbindelsenes konsentrasjon i preparatene avhenger

av den valgte forbindelse, siden de har forskjellig effekt,

på hvor hurtig man ønsker at befolkningen skal reduseres og andre faktorer. Hvis f.eks. rottekolonien kan isoleres slik at dens eneste mat- eller vann-kilde blir giftåte, bør konsentrasjonen åpenbart være lavere enn hvis det foreligger mange forskjellige matkilder. Generelt bør gnagergiften inneholde konsentrasjoner på 5 til 2000 ppm. Fortrinnsvis benyttes konsentrasjoner på 10 til 500 ppm selv om man vil forstå at mengde både

over og' under dette vil være effektivt og til og med ønskelig i uvanlige tilfeller.

Det vil videre være klart at tilsetninger og åtelok-kende stoffer av forskjellig slag med fordel kan tilsettes til preparatene. Slike lokkemidler•er f.eks. luktstoffer, kjønns-hormoner og smaksmidler av den typen som vanligvis benyttes i rottegifter og de kan med fordel benyttes for å bryte gjennom rottenes mistanke.

Claims (3)

1. Difenylaminforbindelser med rodenticid virkning, karakterisert ved at de har formelen: hvor R er metyl, etyl eller propyl; R er fluor, klor, brom 2 3 4 eller cyan; R er hydrogen, fluor, klor eller brom; R og R er hver hydrogen, fluor, klor eller metyl; og R^ er hydrogen, fluor, klor eller brom.

2. Difenylaminforbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den utgjøres av 2,4,6-triklor-N-metyl-2<1>,4'-dinitro-6<1->trifluormetyldifenylamin.

3. Difenylaminforbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den utgjøres av 2,4,6-tribrom-N-metyl-2',4<1->dinitro-6<1->trifluormetyldifenylamin.