NO132650B - - Google Patents

Description

Vignolesskinneveksel.

Vignolesskinneveksler i konvensjonell utforelse omfatter en såkalt krossingspiss som i det vesentlige består av to vingeskinner, en krossingspiss, to koblingsskinner og diverse fyll-stykker. Delene er skrudd sammen med spesialskruer, hvorved fyllstykkene sorger for korrekt avstand mellom vingeskinnene og krossingspissen, slik at hjulsporkransens passasje sikres. Kjorekanten er brutt i krossingspissområdet. For at hjulsettet skal tvinges inn i den onskede kjoreretning og for at skader på krossingspissen skal unngåes, anordnes vingeskinner på de ytre kjbreskinner. Disse trekker hjulsettet bort fra krossingspissen og fremkaller derved et hopp som ved stor kjørehastighet vil nedsette kjorekomforten.

En av mulighetene for å oppheve bruddet på kjorekanten mellom vingeskinnen og krossingspissen består i anordning av bevegelige vingeskinner. Disse bevegelige vingeskinner ble ved de hittil kjente utforelser sikret til krossingspissen med en lås, men var ubeskyttet mot sidestot i retning av sporvekselens be-gynnelse frem til fastspenningsstedet, slik at det er nodvendig å anordne vingeskinner til opptagelse av disse stot over hele området for de bevegelige vingeskinner og krossingspissen. Ulempene ved vingeskinnene med henblikk på kjorekomfort er al-lerede nevnt. Det er blitt foreslått å avstbtte de bevegelige vingeskinnene i retning mot skinnens akse i deres endestilling, hvor de er i anlegg mot krossingspissen, ved hjelp av bevegelige stbtteledd i forbindelse med svillene. Ved dette kjente for-slag fungerer de avstbttende ledd samtidig som reguleringsinnretning for vingeskinnene. Derved er stbtteleddene utfort som kiler som er forskyvbare i skinnens lengderetning og som ved forskyvning skal bringe vingeskinnene til anlegg mot krossingspissen. En slik utformning vil kreve særdeles store reguler-ingskrefter som folge av de store glideflater som ikke er sikret smbring. Ved slitasjefenomener vil vingeskinnenes anlegg mot krossingspissen ikke lenger være sikret og vingeskinnene er utilstrekkelig sikret i anleggsstilling. Den slags utformninger har derfor ikke slått igjennom og de tilfredsstiller for bvrig heller ikke de krav som stilles i forbindelse med moderne kjb-redrift.

Oppfinnelsen vedrbrer en vignolskiniieveksel med stivt krossingstykke og stiv krossingspiss og to vingeskinner som er lagret svingbare om et punkt beliggende i avstand fra krossingspissen, via sin reguleringsinnretning er tvangsmessig sammenkoblet, i begge stabile endestillinger avvekslende er i anlegg mot krossingspissen med sin frie ende og er avstbttet på glideplater anordnet på svillene*hvorved hver vingeskinne er tilordnet et antall via et felles reguleringsledd med hverandre forbundne, regulerbare stbtteledd, som i en ende er forbundet med fbrings-organer for glideplaten og i den annen ende er i kontakt med vingeskinnenes skinnesteg, og som for den vingeskinne som til enhver tid er i anlegg mot krossingspissen av reguleringsinnretningen er fort i den kontaktstilling som avstbtter vedkom mende vingeskinne. Oppfinnelsen går ut på å unngå ulempene ved de kjente veksler av denne type og består i det vesentlige i at det for svingning av vingeskinnene og for regulering av stotteleddene foreligger to adskilte, innbyrdes tvangskoblede drivanordninger, hvorved svingning av den vingeskinne som er i anlegg mot krossingspissen bare skjer ved lost avstotting og at det felles reguleringsledd for stotteleddene som er tilordnet en vingeskinne er anbrakt i avstand fra vingeskinnen. Ved at stotteleddene ikke selv utgjor reguleringsinnretningen for vingeskinnene, men er lagret uavhengig av disse, kan regulering av vingeskinnene skje ved hjelp av en hensiktsmessig reguleringsinnretning og bevegelsen av vingeskinnene til driftsstilling kan skje ved hjelp av denne reguleringsinnretning, uavhengig av vingeskinnenes avstotting ved hjelp av stotteleddene. Ved at drivanordningen for regulering av stotteleddene er tvangskoblet med drivanordningen for svingning av vingeskinnen, sikres dog at stotteleddene automatisk kommer i stbttestilling. Reguleringen av stotteleddene skjer imidlertid faseforskjbvet i forhold til reguleringen av til enhver tid tilhorende vingeskinne, slik at stotteleddene forst avstbtter vingeskinnen, når denne er i anlegg mot krossingspissen, dg frigir vingeskinnen, når den ved hjelp av reguleringsinnretningen skal lbftes bort fra sitt anlegg mot krossingspissen.

Oppfinnelsen medfbrer således spesielle fordeler ved en vignolesskinneveksel, hvor vingeskinnene, f.eks. ved hjelp av en klemlås, betjenes faseforskjbvet på en slik måte at den vingeskinne som til enhver tid er i avstand fra krossingspissen beveges forut for den vingeskinne som er i anlegg mot krossingspissen. Ved en slik sporveksel, som oppfinnelsen spesielt vedrbrer, er anordningen ifblge oppfinnelsen slik at de stbtteledd som avstbtter den ene vingeskinne, er koblet sammen med den andre vingeskinnen. På denne måte vil stotteleddene ved svingning av vingeskinnen automatisk bringes i stbttestilling uten at det kreves noen ekstra betjening. Det er hensiktsmessig anordnet flere stbtteledd fordelt over den lengde hvor vingeskinnene er bevegelige. Den vingeskinne som det til enhver tid kjbres på vil således med sikkerhet avstbttes i sideretning, slik at den kan oppta siderettede krefter på samme måte som re-guleringsskinnen som ligger i sporet.

Ved en foretrukket utforelsesform av oppfinnelsen er stotteleddene dannet av armer som er hengslet til svillene hhv. til glideplatene som er forbundet med svillene. Disse armer vil i avstottende stilling ligge i en selvsperrende stilling, hvor de f.eks. står. perpendikulært på skinnenes lengderetning. Derved oppnåes den fordel at armsystemet er fullstendig avlastet i driftsstilling. Ifblge oppfinnelsen er alle stbtteledd som er tilordnet vingeskinnene fortrinnsvis koblet sammen ved hjelp av et armsystem for likerettet bevegelse.

Ifblge et annet trekk ved oppfinnelsen er minst ett stbtteledd, fortrinnsvis det.stbtteledd som ligger nærmest krossingspissen, ved hver vingeskinne utfort som dobbeltarmet vektarm, hvis ene arm avstbtter vingeskinnen og hvis annen arm er koblet sammen med den andre vingeskinnen via et forbindelsesledd. 1 tegningen er oppfinnelsen illustrert ved hjelp av et skjema-tisk utfbrelseseksempel.

Fig. 1 viser krossingspissen for en sporveksel i oppriss. Fig.

2 er et snitt etter linjen II-II i fig. 1 og fig. 3 er et snitt etter linjen III-III i fig. 1. Fig. 4 viser anordningen av skinnene med vekselen ifblge oppfinnelsen.

Den fast anordnede krossingspiss er betegnet med 1 og de bevegelige vingeskinner er betegnet med 2 og 3. I den stilling som er vist i fig. 1, er vingeskinnen 2 i anlegg mot krossingspissen 1 og i driftsstilling, mens vingeskinnen 3 er loftet fra krossingspissen og er ute av driftsstilling. Pensing av sporvekselen skjer via en skyvestang 4 for en såkalt klemspisslås. Denne lås består av en skyvestang 4, sperrestykkene 5 hhv. 6 og låseklemmene 7 hhv. 8, som er hengslet til vingeskinnene 2 hhv.

3 ved hjelp av leddbolter 9 hhv. 10.

I den stilling som er vist i fig. 1, griper låsklemmen 8 inn i en uttagning 12 i skyvestangen 4. I denne uttagning er låsklemmen 8 fastholdt av sperrestykket 6^Når nå skyvestangen 4 beveges i pilens 11 retning, vil vingeskinnen 3 beveges i pilens retning via låsklemmen 8 og leddbolten 10 inntil klemmen 8 fri-gis av sperrestykket 6 og presses ut av uttagningen 12, som vist ved klemmen 7. På denne måte fores vingeskinnen 3 til anlegg mot krossingspissen 1. Mens vingeskinnen 3 fortsatt er i bevegelse, trer det svalehaleformete hode av klemmen 7 inn i uttagningen 13 i skyvestangen 4 og kan i denne stilling trekkes inn i sperrestykket 5. Ved den videre bevegelse vil vingeskinnen 2 via leddbolten 9 loftes fra krossingspissen 1. Nå er begge vingeskinner samtidig i bevegelse i pilens 11 retning. Ved pensing betjenes vingeskinnene således faseforskjbvet på en slik måte at den vingeskinne som ikke er i anlegg mot krossingspissen (i tegningen vingeskinnen 3), beveges forut for den vingeskinne (i tegningen vingeskinnen 2) som er i anlegg mot krossingspissen.

På svillene 14 er det festet glideplater 15 og 15', på hvilke vingeskinnene 2 og 3 glir under pensing. På glideplaten 15 er det sveiset fast sylindriske sokler hhv. svingtapper 16 og 17, om hvilke dobbeltarmete vektarmer 18,19 hhv. 20,21 er svingbare. Ved 22 er et koblingsledd 23 hengslet til vektarmen 19, og koblingsleddet 23 er også hengslet til vingeskinnens 3 skinnefot 25 ved hjelp av en leddbolt 24. Ved 26 er et koblingsledd 27 hengslet til vektarmen 21 og koblingsleddet 27 er igjen hengslet til vingeskinnens 2 skinnefot 29 ved hjelp av en leddbolt 28. De ovrige vektarmer 18 og 20 danner stbtteledd.

På glideplatene 15' er det sveiset fast svingtapper hhv. sylindriske sokler 29 hhv. 30, om hvilke enarmete armer 31 hhv. 32 er dreibare. Også disse armer utgjor stotteledd. Armene 31 er forbundet med hverandre ved en koblingsstang 33, mens armene 32 er forbundet med hverandre ved en koblingsstang 34. Til disse koblingsstenger er det ved 35 hhv. 36 hengslet forbindelses-stenger 37 hhv. 38, som i sin tur er hengslet til armene 18 hhv.

20 ved 39 hhv. 40.

Anordningens virkemåte er som folger:

I den stilling som er vist i fig. 1, kjores det på den vingeskinne 2 som er i anlegg mot krossingspissen 1. I denne stilling står alle armer 18 og 31 omtrent perpendikulært på skinnens lengderetning og avstottejr vingeskinnen 2 i retning mot krossingspissen 1. Armene 18 og 31 står derved i selvsperrende stilling, slik at avstotningskreftene overfores til svingtappe- ne 16 og 29, mens armsystemet er praktisk talt ubelastet. Ved denne stilling er vingeskinnen 2 således sikret mot siderettede krefter.

Når skyvestangen 4 beveges i pilens 11 retning, beveges forst vingeskinnen 3 mot krossingspissen 1, mens vingeskinnen 2 fortsatt er i ro. Derved vil den dobbeltarmete vektarm 18,19 svinges i urviserens retning via koblingsleddet 23 og frigi vingeskinnen 2. Likeledes vil armene 31 svinges i urviserens retning via forbindelsesstangen 37 og koblingsstangen 33 og frigi vingeskinnen 2. Ved den fortsatte bevegelse av skyvestangen vil vingeskinnen2, etter å være frigitt av armene 18 og 31, loftes bort fra krossingspissen 1.. Den dobbeltarmete vektarm 20,21 er nå via koblingsleddet 27 koblet med denne vingeskinne 2 og vil ved vingeskinnens 2 bevegelse dreies så langt mot urviserens retning at.armen 20 kommer i sin tilnærmet perpendikulære stilling mot skinnens lengderetning, hvor den avstotter vingeskinnen 3 i retning mot krossingspissen 1. Samtidig vil armene 32 med-bringes via forbindelsesstangen 38 og koblingsstangen 34 og likeledes dreies mot urviserens retning til den avstottende stilling perpendikulært på skinnens lengderetning. I denne stilling er vingeskinnen 3 således avstbttet mot siderettede krefter og sikret i sin anleggsstilling mot krossingspissen 1.

Når sporvekselen penses over ved forskyvning av skyvestangen 4 mot pilens 11 retning, omstilles vekselen analogt i motsatt retning, slik at stotteleddene 18,31 og 20,32 igjen kommer i den stilling som er vist i tegningen.

Som vist i tegningen, påvirker armene 18,31 og 20,32 skinneste-get og forbindelsesstengene 37 "hhv. 38 samt koblingsstengene 33 hhv. 34 er lagret overfor disse armene. Dette har den fordel at forbindelsesstengene bg også armene ligger hbyest mulig, slik at de ikke kan blokkeres av sne og is. Koblingsstengene 33 og 34 er hengslet til armene 31 hhv. 32 nær deres frie ender, slik at de ligger nær skinnene og ikke hindrer sporpakkmaskiner.

Leddboltene 39 og 40 (se fig. 2) er stivt forbundet med forbindelsesstengene 37 og 38 og er leddet fort i byne i armene 18

og 20.

Koblingsstengene 33 hhv. 34 er forbundet med armene 31 hhv. 32

ved hjelp av leddtapper 41 hhv. 42. Hodene 43 hhv. 44 av disse leddbolter dannes av plater som er fastspent mellom skruemutte-

re 45 hhv. 46 (se fig. 3). For dette formål er gjengestykker 47

hhv. 48 sveiset fast i koblingsstangen 33 hhv. 34. På denne må-

te muliggjores en noyaktig innstilling av armene 31 hhv. 32.

Såvel tappene 16 og 29 hhv. 17 og 30 som tappene 39 og 41 hhv.

40 og 42 kan være lagret i kunststoff-spennbbssinger/slik at de ikke trenger ettersyn.

Ved hjelp av stotteleddene oppnåes en avstotting i sideretning.

Til supplering av denne avstotting kan det også være anordnet anslagslister 49, som griper over de mot hverandre vendende flenser av skinnefottene 25 og 29 for vingeskinnene og er svei-

set fast på glideplaten 16.

Fig. 4 illustrerer anordningsplanen for skinnene med sporvekse-

len ifblge oppfinnelsen og krossingspissen. Også her sees krossingspissen 1 mot hvilken vingeskinnene 2 eller 3 valgfritt kan bringes til anlegg. Likesom i fig. 1 er vingeskinnen 2 i anlegg mot krossingspissen 1. Det skal således kjores på spor A. Når vingeskinnen 2 fjernes fra krossingspissen 1 og vingeskinnen 3 bringes til anlegg mot krossingspissen, kjores det på spor B.

Når det kjores på vingeskinnen 2 og spor A,, vil hjultrykket på-

virke vingéskirinén 2 i retning av pilen A<1>". Når det kjores på ' spor ^3 og dermed på vingeskinnen 3, vil hjultrykket virke i retning av pilen B'.Hjultrykket A' opptaes av armene 31 og hjultrykket B' av armene 32. Armene 31 og 32 og det tilhbrende armsystem er ikke vist i fig. 4 på grunn av den ringe målestokk.

Skinnetungené 50 og 51 penses på vanlig måte. Dette kan skje

ved hjelp av en separat drivanbrdning; Penseinnretningen for skinnetungene 50 og 51 kan eventuelt også via et ikke vist armsystem være koblet sammen med penseanordningen for vingeskinnene 2 og 3 som er omtalt i forbindelse med fig. 1-3.

Claims (13)

1. Vignolesskinneveksel med stivt krossingstykke og stiv krossingspiss og to vingeskinner som er lagret svingbare om et punkt beliggende i avstand fra krossingspissen, via .sin reguleringsinnretning er tvangsmessig sammenkoblet, i begge stabile endestillinger avvekslende er i anlegg mot krossingspissen med sin frie ende og er avstottet på glideplater anordnet på svillene, hvorved hver vingeskinne er tilordnet et antall via et felles reguleringsledd med hverandre forbundne, regulerbare stotteledd, som i en ende er forbundet med foringsorganer for glideplatene og i den annen ende er i kontakt med vingeskinnens skinnesteg, og som for den vingeskinne som til enhver tid er i anlegg mot krossingspissen av reguleringsinnretningen er fort i den kontakt stilling som avstotter vedkommende vingeskinne,karakterisert vedat dett for svingning av vingeskinnene (2,3) og for regulering av stotteleddene (31,18 og 32,20) foreligger, to adskilte, innbyrdes tvangskoblede drivanordninger, hvorved svingning av den vingeskinne (2 hhv. 3) som er i anlegg mot krossingspissen (1) bare skjer ved lost avstotting og at det felles reguleringsledd (33 hhv. 34) for stotteleddene som er tilordnet en vingeskinne, er. anbrakt i avstand fra vingeskinnen.

2. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 1, hvor vingeskinnene f.eks. ved hjelp av en klemspisslås beveges faseforskjbvet på en slik måte at den vingeskinne som til enhver tid ikke er i anlegg mot krossingspissen, beveges forut for den vingeskinne som er i anlegg mot krossingspissen,karakterisertved at stotteleddene (31,18 hhv. 32,20) som avstotter den ene vingeskinnen (2 hhv. 3) er koblet sammen med den andre vingeskinnen (3 hhv. 2).

3. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 1 eller 2, ka r a;k-terisert ved at stotteleddene (31, 18 hhv. 32,20)^1^ dannes av vektarmer som er hengslet til svillene hhv. til gli- : ' deplater (15,15') som er forbundet med svillene.. ; ' .v? '

4. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 3,karakterisert vedat vektarmene (31,18 hhv. 32,20) i avstottende stilling inntar en selvsperrende stilling, fortrinnsvis perpendikulært på skinnens lengderetning.

5. Vignolesskinneveksel som angitt i et av kravene 1-4,karakterisert vedat vektarmenes (31,18 hhv.

32,20) svingtapper (29,16 hhv. 30,17) dannes av sokler som er sveiset sammen med glideplatene (15,15').

6. Vignolesskinneveksel som angitt i et av kravene 1-5,karakterisert vedat minst ett stotteledd, fortrinnsvis det stotteledd (18,20) som ligger nærmest krossingspissen, ved hver vingeskinne (2,3) er utfort som dobbeltarmet vektarm (18,19 hhv. 20,21), hvis ene arm (18,20) avstotter vingeskinnen og hvis andre arm (19,21) er koblet sammen med den andre vingeskinnen via et koblingsledd (23,27).

7. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 6,karakterisert vedat koblingsleddet (23,27) griper under vingeskinnene (2,3) og er hengslet til skinnefoten for den andre vingeskinnen.

8. Vignolesskinneveksel som angitt i et av kravene 1-7,karakterisert vedat den dobbeltarmede vektarm (18,19 hhv. 20,21) via en forbindelsesstang (37 hhv. 38) er leddforbundet med en koblingsstang (33 hhv. 34) til hvilken alle andre vektarmer som er tilordnet en vingeskinne er hengslet.

9. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 8,karakterisert vedat forbindelsesstangen (37,38) og koblingsstangen (33,34) ligger ovenfor vektarmene (31,32).

10. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 8 eller 11,karakterisert vedat leddboltene (39,40) er stivt forbundet med koblingsstangen (33,34) hhv. med forbindelsesstangen (37,

38) og griper inn i byne for vektarmene.

11. Vignolesskinneveksel som angitt i krav 10,karakterisert vedat koblingsstangen (33,3/4) har en skrue-gjenging og at leddboltene (39,40) for vektarmene er reguler- bart festet mellom muttere (45,46) på koblingsstangen.

12. Vignolesskinneveksel som angitt i et av kravene 1-11,karakterisert vedat koblingsstangen (33,34) er hengslet til de vektarmer som danner stotteledd nær deres frie ender.

13. Vignolesskinneveksel som angitt i et av kravene 1 til 12,karakterisert vedat de mot hverandre vendende flenser av vingeskinnenes (2,3) skinnefotter overgripes av en anslagslist (49) som er anordnet på svillen hhv. på en glide-plate (15') som er forbundet med svillen.