NO151163B - Vignolaskinnepens - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en vignolaskinnepens med en krossingspiss og svingbart anordnede vingeskinner, en av hvilke til enhver tid er i anlegg mot krossingspissen i sin endestilling og i denne stilling er avstøttet i retning av anlegg mot krossingspissen ved hjelp av bevegelige støtteledd som er avstøttet mot svillene, hvorved støtteleddenes og vingeskinfenei bevegelse skjer i gjensidig avhengighet. Ved en slik kjent utformning,

som oppfinnelsen spesielt henfører seg til, er støtteleddene ført på svillene i lengderetning av tilordnede vingeskinner og samvirker med fremspringende anslag på vingeskinnene, fortrinnsvis på vingeskinnenes steg, idet hvert støtteledd dannes av en støttestang som er tilordnet en vingeskinne og som ved siden av de for avstøtning tjenende støtteflater oppviser uttagninger som frigir vingeskinnens anslag. Ved hjelp av støttestangen som befinner seg i støttestilling blir den vingeskinne som til enhver tid er i anlegg mot krossingspissen avstøttet i sin anleggsstilling, slik at den holder stand mot sidepåkjenningene som følge av hjulenes hjulflenser. Først når denne støtte-

stang forskyves slik at støttestangens uttagninger ligger overfor vingeskinnens anslag og dermed frigir disse anslag, kan vedkommende vingeskinne løftes av krossingspissen og da vil den andre vingeskinne ved hjelp av sin tilordnede støttestang avstøttes i anleggsstilling mot krossingspissen. Ved penser må alle regulerbare deler - som tunger og bevegelige vingeskinner - ved hjelp av kontrollstenger via et sikringsanlegg overvåkes med henblikk på funsjonsriktig stilling.

Hvis vingeskinnen befinner seg i korrekt stilling, men tilordnede støttestang ikke befinner seg i støttestilling,

kan vingeskinnen av hjulenes hjulflenser presses ut av anlegget mot krossingspissen og det kan derved oppstå fare for avsporing. Ved denne kjente utformning er derfor kontrollstangen, som også

kan betegnes som overvåkningsstang, både koblet til vingeskinnene og til de tilordnede stottestenger, slik at sikringsanlegget varsler en feilstilling ved en feilstilling av en stottestang, som f.eks. kan inntreffe ved brudd på en del av bevegel-sesoverforingen til stottestangen. Dette forutsetter en kompli-sert utformning av tilkoblingen mellom kontrollstang og stottestang.

Oppfinnelsen går ut på å forenkle denne kjente utformning og består i det vesentlige i at skyvestangen som benyttes til pensing har anslag og at en del av stottestengene eller en del som er stivt forbundet med stottestengene rager inn i disse anslags forskyvningsbane så lenge vedkommende stottestang befinner seg i en stilling hvor den frigir tilordnede vingeskinnes anslag, hvorved vedkommende stottestang hhv. den del som er stivt forbundet med vedkommende stottestang bare frigir nevnte anslags forskyvningsbane, når vedkommende stottestang befinner seg i stottestilling. På denne måte umuliggjores en fullstendig omstilling av pensen, når den vingeskinne som skal avstottes i

den tilsiktede pensstilling ikke avstottes av sin tilordnede stottestang, idet skyvestangen da bare kan forskyves så langt som muliggjort av den del av stottestangen hhv. den med stottestangen fast forbundne del, som er blitt igjen i forskyvnings-banen for skyvestangens anslag som folge av brudd på en eller annen konstruksjonsdel. Vingeskinnen som åpner seg kan ikke fjerne seg fra krossingspissen til den fastsatte avstand (85 mm) og tilordnede vingeskinne-kontrollstang vil derfor ikke bevege

overvåkningsskyveren for den elektriske drivanordning langt nok, slik at overvåkningskontakten (som står i forbindelse med still-verket hhv. sikringsanlegget) for endestillingskontroll ikke kan gå inn i den uttagning som er bestemt for endestilling. Da en feilstilling av en stottestang også medforer feilstilling av vingeskinnen, er den omtalte overvåkning av vingeskinnenes endestillinger tilstrekkelig for overvåkning av hele krossingspissen. Ifolge oppfinnelsen kan derfor kontrollstengene ved hjelp av hvilke ikke bare vingeskinnenes endestillinger, men også den funksjonsriktige stilling av stottestengene, kan overvåkes, utelukkende være tilkoblet vingeskinnene, fortrinnsvis deres fot.

Ved en foretrukket utforelsesform av oppfinnelsen griper vinkelarmene kulisseaktig inn i uttagninger i stottestengene. Ved at vinkelarmen griper inn i vedkommende stottestangs uttagning,

kan stottestangen forlenges ut over vinkelarmens angrepssted, slik at stottestangens ende eller en del som er stivt forbundet med stottestangen på en enkel måte kan samvirke med vedkommende anslag på skyvestangen.

Ved en annen fordelaktig utforelsesform av oppfinnelsen er stottestengene tvangsmessig fort i uttagninger i foringsvanger som er stasjonært anordnet på begge sider av hvert anslag på vingeskinnene, hvorved stottestengenes uttagninger dannes av åpninger i disse. Som folge av den tvangsmessige foring av stottestengene sikres samvirkningen mellom skyvestangens anslag og stottestengenes ender hhv. med deler som er stivt forbundet med disse ender. Stottestengene er fort så noyaktig i sin lengderetning langs hele sin lengde at de ikke kan forskyves på tvers av sin lengderetning av skyvestangens anslag, hvilket oker sikkerheten. Ved at uttagningene dannes av huller i stottestengene, er stbttestengenes overkanter gjennomgående glatte, hvilket muliggjor tvangsmessig foring av alle flater av stottestengene.

I tegningen er oppfinnelsen skjematisk illustrert ved et utfo-relseseksempel.

Fig. 1 viser en sikker vignolaskinnepens, der detaljene til av-stotting og betjening er utelatt. Fig. 2a og 2b er oppriss av en del av vignolaskinnepensen, idet fig. 2a viser krossingspissen og fig. 2b viser den del som folger til venstre for krossingspissen. Fig. 3 er et snitt etter linjen III-III i fig. 2b i storre målestokk og fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV i fig. 2a i storre målestokk.

I fig. 1 betegner 1 hovedsporet og 2 sidesporet. 3 og 4 er tungeskinnene, som i avhengighet av sin stilling muliggjor kjoring på hovedsporet 1 eller sidesporet 2. Med 5 er stillanordningen for tungeskinnene antydet. 6 er krossingspissen. I tilslutning til krossingspissen folger koblingsskinnene 7 og 8. Vingeskinnene er betegnet med 9 og 10. I fig. 1 er den rette vingeskinne 10 i anlegg mot krossingspissen 6, hvilket svarer til kjoring på hovedsporet, mens den buede vingeskinne 9 er loftet bort fra krossingspissen. Betjeningsanordningen for bevegelse av vingeskinnene 9 og 10 er antydet med 11. Vingeskinnen 9 er forbundet med tungeskinnen 3 via en mellomskinne 12 og vingeskinnen 10 er forbundet med tungeskinnen 4 via en mellomskinne 13. På over-gangsstedene 14 og 15 mellom vingeskinnen 9 og mellomskinnen 12 "hhv. mellom vingeskinnen 10 og mellomskinnen 13 er vingeskinnene stivt festet til svillene. På disse steder 14 og 15 folger partier 9' og 10' av vingeskinnene 9 og 10, hvor vingeskinnens fot er hovlet av og vingeskinnene derfor kan bdyes elastisk til side.

Den tungeskinne 3 eller 4 som det til enhver tid kjores på, vil av trykket fra hjulflensen presses mot vedkommende stokkskinne 16 hhv. 17. Her er stotteledd således overflodige. Den vingeskinne 9 hhv. 10 som det til enhver tid kjores på vil imidlertid presses bort fra krossingspissen 6 av trykket fra hjulflensene. For opptagelse av denne belastning er det anordnet stotteledd.

I fig. 2a og 2b er anslag 18 skrudd fast på vingeskinnens 9 steg i innbyrdes avstand. På vingeskinnens 10 steg er det skrudd fast anslag 19. 20 og 21 er stottestenger, som er fort i huller 22 i stasjonært anordnede foringsvanger 23. Foringsvangene 23 er anordnet parvis på hver sin side av hvert anslag 18 hhv. 19 og av-stivet av et tverrsteg 24. I disse foringsvanger 23 er stottestengene 20,21 lengdeforskyvbart fort. Stottestengene 20,21 har uttagninger 25,26. Når disse uttagninger ligger overfor anslagene 18,19, kan anslagene passere og vingeskinnene 9,10 kan loftes bort fra krossingspissen 6, som vist med anslagene 18 ved vingeskinnen 9. Når hele stottestengenes 20,21 tverrsnitt ligger overfor anslagene 18,19, er disse anslag 18,19 avstottet overfor stottestengene 20, 21 og den vingeskinne 9 eller 10 som er tilordnet vedkommende stottestang er sikret i sitt anlegg mot krossingspissen, slik det er vist ved vingeskinnen 10 og anslagene 19.

Forskyvning av vingeskinnene 9 og 10 skjer med en vanlig anord-ning (Klammerspitzenverschluss). Denne forskyvningsanordning om-fatter en skyvestang 29, som i pilens 30 retning er forskyvbart fort i låsestykker 31 og 32. Skyvestangen 29 har uttagninger 33 og 34, hvor klemmer 35,36 kan tre inn. Klemmen 35 er ved 37 hengslet til vingeskinnen 9 og klemmen 36 er ved 38 hengslet til vingeskinnen 10. Når skyvestangen 29 som er forskjøvet oppad på fig. 2 a, ligger klemmen 35 sik-

ret i sin stilling i låsestykket 32 og holder vingeskinnen 9

på avstand fra krossingspissen 6. Klemmen 36 ligger derved ovenfor låsestykket 31 og trekker vingeskinnen 10 til anlegg mot krossingspissen 6. Hvis skyvestangen 29 forskyves nedad i forhold til fig. 2a, vil klemmen 35 forst skyves ned inntil den trer ut av låsestykket 32, hvorved vingeskinnen 9 kommer i nærheten av krossingspissen 6. Deretter trer klemmen 36 inn i uttagningen 34 i skyvestangen 29 ,og holdes deretter i denne stilling ved at den skyves inn i låsestykket 31, hvorved vingeskinnen 10 loftes av krossingspissen. I mellomtiden oppnås vingeskinnens 9 anlegg mot krossingspissen 6.

Flere sviller 27 er forbundet med hverandre til en enhet med skinnestykker 28. På en av disse svillene 27 er en plate 39 festet, på hvilken dobbeltarmede vinkelstykker 40 og 41 er lag-ret med tapper 42. En arm 43 av hvert vinkelstykke 40,41 er gaffelformet og griper om skyvestangens 29 tapp 44. Den andre armen 45 av disse to vinkelstykker 40,41 griper inn i uttagninger 46 i stottestengene 20 hhv. 21. Når skyvestangen 29 forskyves nedad i forhold til fig. 2a, dreies vinkelstykkene 40,41 i ur-viserens retning og stottestangen 20 som er tilordnet vingeskinnen 9 forskyves mot venstre, mens stottestangen 21 som er tilordnet vingeskinnen 10 forskyves mot hoyre. Ved oppadforskyvning av skyvestangen 29 i forhold til fig. 2a, skjer bevegelsen om-vendt. På denne måte kommer vinkelstykkene 40,41, stottestengene 20,21 og vingeskinnene 9,10 i den stilling som er vist i fig. 2a, hvorved vingeskinnen 10 er i anlegg mot krossingspissen 6 og vingeskinnen 9 er loftet bort fra denne.

Til vingeskinnens 10 skinnefot er en lask 47 sveiset fast og til vingeskinnens 9 skinnefot er en lask 48 sveiset fast. Til disse laskene er sikringsstenger 50 og 51 hengslet ved hjelp av bolter 49. Sikringsstengene 50 og 51 vil via sikringsanlegget varsle om vingeskinnen 9 eller 10 er i anlegg mot krossingspissen. Når vingeskinnen 10 er i anlegg mot krossingspissen, må stottestangens 20 uttagninger 25, som vist i fig. 2a, la vingeskinnens 9 anslag 18 passere og stottestangen 21 må avstotte vingeskinnens 10 anslag 19 for å sikre vingeskinnen 10 i anlegg mot krossing-stykket. Ved et brudd på en del i bevegelsesoverfbringen kan en av stottestengene 20,21 komme i en feilstilling, slik at vingeskinnens 9 eller 10 avstotning ikke er sikret. For at dette ik-ke skal kunne skje, er skyvestangen 29 forsynt med anslag 52 og 53 (se også fig. 4). På stottestangen 20 er det skrudd fast en forlengelsesdel 54 og på stottestangen 21 er det skrudd fast en forlengelsesdel 55. Forlengelsesdelen 55 rager f.eks. inn i an-slagets 53 bane, når vedkommende stottestang 21 er forskjovet mot hoyre i forhold til fig. 2a og uttagningene 26 frigir anslagene 19 i stedet for å avstotte dem. Hvis f.eks. bolten 44 eller vinkelstykket 40 er brukket og stottestangen 20 folgelig ved forskyvning av skyvestangen 29 nedad i forhold til fig. 2a forblir i sin hoyre stilling og ikke fores til stottestilling, vil skyvestangens 29 anslag 52 kollidere med forlengelsen 54. Vingeskinnen 9 kan rett nok fores til anlegg mot krossingspissen 6, men vingeskinnen 10 kan ikke åpnes til den fastsatte ver-di (85 mm), fordi skyvestangen 29 ikke kan forskyves de 150 mm som den elektriske drivanordning tilsier. Dermed vil sikringsan-ordningen som betjenes av kontrollstengene 51 hhv. 50 som bare er hengslet til vingeskinnene 9 hhv. 10 varsle feilstilling, slik at det ikke er nodvendig å overvåke den korrekte stilling av stottestengene 20 og 21 for seg.

Ved at vinkelstykkenes 40,41 armer 45 griper inn i stottestengenes 20,21 uttagninger 46, er stottestengenes 20,21 ender frie for tilknytning med forlengelsesdelene 54,55.

Claims (4)

1. Vignolaskinnepens med en krossingspiss og svirigbart anordnede vingeskinner, av hvilke en til enhver tid er i anlegg mot krossingspissen i sin endestilling og i denne stilling er avstøttet i retning av anlegg mot krossingspissen ved hjelp av bevegelige støtteledd som er avstøttet mot svillene, hvorved støtteleddenes og vingeskinnenes bevegelse skjer i gjensidig avhengighet og hvorved støtteleddene er ført på svillene i lengderetning av tilordnede vingeskinner og samvirker med fremspringende anslag på vingeskinnene, fortrinnsvis på vinge-skinnaies steg, idet hvert støtteledd dannes av en støttestang som er tilordnet en vingeskinne og som ved siden av de for av-støtning tjenende støtteflater oppviser uttagninger som frigir vingeskinnens anslag, karakterisert ved at skyvestangen (29) som benyttes til pensing har anslag (52, 53) og at en del av støttestengene (20, 21) eller en del (54, 55) som er stivt forbundet med støttestengene (20, 21) rager inn i disse anslags (52, 53) forskyvningsbane så lenge vedkommende støttestang befinner seg i en stilling hvor den frigir tilordnede vingeskinnes (9,10) anslag (18, 19), hvor vedkommende støttestang hhv. den del som er stivt forbundet med den bare frigir nevnte anslags forskyvningsbane, når vedkommende støttestang befinner seg i støttestilling.

2. Vignolaskinnepens som angitt i krav 1, karakterisert ved at kontrollstengene (50, 51) , som via en sikrings-anordning varsler den driftssikre stilling av krossingspissen, utelukkende er tilkoblet vingeskinnene (9, 10), fortrinnsvis deres fot.

3. Vignolaskinnepens som angitt i krav 1 eller 2, hvor støttestengene er koblet til skyvestangen for omstilling av pensen via stasjonært lagrede vinkelarmer, karakterisert ved at vinkelarmene (40, 41) griper kulisseaktig inn i uttagninger (46) i støttestengene (20, 21).

4. Vignolaskinnepens som angitt i krav 1, 2 eller 3 karakterisert ved at støttestengene (20, 21) er tvangsmessig fort i uttagninger (22) i foringsvanger (23) som er stasjonært anordnet på begge sider av hvert anslag (18, 19) på vingeskinnene (9,10) og at stottestengenes uttagninger dannes av huller (25,26)i dem.