NO135794B - - Google Patents

Description

Vignolaskinnepenser oppviser såkalte hjertestykker som i alt vesentlig består av en hjertespiss, to forbindelsesskinner tilsluttet denne hjertespissen og to ledeskinner som forer til denne hjertespissen. Ved utforelsesformer hvor ledeskinnene er fast anordnet, oppstår det ved hjertespissen et brudd i kjorekanten som skader kjorekomforten. For å tvinge hjulsatsen i den foronskede kjoreretning, og for å forhindre skade på hjertespissen, blir det anordnet såkalte hjulledd på den ytre kjore-skinnen, hvilke hjulledd angriper hjulenes sporflens på den side som vender bort fra skinnen og trekker hjulsatsen bort fra hjertespissen. Slike hjulledd bevirker derfor spesielt ved hoye has-tigheter et rykk i sideretning og reduserer ytterligere kjore-komf orten .

For å unngå et slikt brudd i kjorekanten er det kjent å anordne ledeskinnene bevegelig, idet den ene ledeskinne til enhver tid ligger an mot hjertespissen og den andre ledeskinne er fjernet fra hjertespissen. Disse ledeskinner er alltid i den anliggende stilling låst fast til hjertespissen ved hjelp av en låseanordning, men likevel vil ledeskinnen som kjores på belastes av hjulenes flenser i en retning bort fra hjertespissen, slik at om-rådet mellom hjertespissen og innspenningsstedet for den bevegelige ledeskinnen er utsatt for sidekrefter. For å oppta disse sidekreftene kan det også her anordnes hjulledd som da oppviser de nevnte ulemper. Det er kjent å avstive de bevegelige ledeskinnene i retning mot skinneaksen i deres endestilling, i hvilken de ligger an mot hjertespissen, ved hjelp av bevegelige avstivningsledd forbundet med svillene. Ved dette kjente forslag danner avstivningsleddene samtidig innstillingsanordningen for ledeskinnene. Herved er avstivningsleddene dannet som kiler som kan forskyves i skinnenes lengderetning, og ved forskyvning av disse kilene skal de bringe ledeskinnen i anlegg mot hjertespisscr .

<-< v- --. v_y"UlXliVj L VJ. UL v-L UW lUOHIUDOl^ OL.V_J.l_v_. J. 1111 O l_ X _L X X11 y O — krefter på grunn av sine store glideflater som ikke kan smores. Når slitasje oppstår, oppnås ikke lenger anlegg av ledeskinnen

mot hjertespissen, og ledeskinnen er dermed utilstrekkelig sikret i anleggsstilling. Slike utformninger har således ikke vist seg brukbare og er dessuten ikke i stand til å oppfylle alle de ovrige betingelser som settes av moderne jernbanedrift. Det er også kjent å anordne slike bevegelige avstivningsledd i tillegg til innstillingsanordningen for ledeskinnene, idet disse avstivningsledd sideveis avstiver ledeskinnene som bringes i stilling av innstillingsanordningen. Ved denne kjente anordning er de bevegelige avstivningsledd av armer svingbart lagret til svillene, hvilke armer er forbundet med hverandre ved hjelp av stenger og avstiver ledeskinnene sideveis når de befinner seg i en stilling svinget mot skinnesteget. Disse avstivningsledd må være anordnet over hele partiet mellom hjertespissen og innspenningsstedet for ledeskinnene, og man får derfor en forholdsmessig stor stanglengde. De dreibare armer må i avstivningsstilling innta en noyaktig svingestilling, og det har vist seg at det på grunn av temperatursvingninger som forbindelsesstangen utsettes for er denne noyak-tige svingestilling ikke alltid mulig å opprettholde, og at avstivningen derfor er mangelfull. Da avstivningen kun er gitt i en noyaktig svingestilling, og da svingearmene forst kan bringes -i denne svingestilling når de tilordnede ledeskinner allerede ligger i riktig anleggsstilling mot hjertespissen, er det nod-vendig med en bevegelse av avstivningsleddene som er faseforskjovet i forhold til ledeskinnebevegelsen, noe som gjor deres bevegelse komplisert. Bortsett fra disse er også slike svingarmer med sine svinglagringer ikke helt egnet for opptagelse av slike sidekrefter.

Oppfinnelsen vedrorer en slik vignolaskinnepens med en hjertespiss og svingbart anordnede ledeskinner, av hvilke alltid en befinner seg i endestilling i anlegg mot hjertespissen og er i denne stilling avstivet i retning av anlegget mot hjertespissen av bevegelige avstivningsledd avstivet mot svillene, idet bevegelsen av avstivningsleddene og bevegelsen av ledeskinnene skjer i gjensidig avhengighet. Oppfinnelsen har til hensikt å avhjelpe de mangler som hefter ved kjente anordninger. Oppfinnelsen består i alt vesentlig i at avstotningsleddene ved svillene er fort i lengderetningen av de tilhorende ledeskinner, og at de samvirker med fremspringende anslag festet til ledeskinnene, fortrinnsvis til disses steg. Ved at avstivningsleddene er bevegelig fort på svillene i ledeskinnens lengderetning, virker en temperaturutvidelse kun på den korte distansen mellom foringen for stotte-leddet og ledeskinnen, og en slik temperaturutvidelse kan sees bort fra. Ved foringen av avstivningsleddene i lengderetningen blir det også overflodig med en eksakt faseforskjovet betjening av disse. Disse avstivningsleddene kan forskyves en onsket strek-ning for de kommer i beroring med ledeskinnenes anslag, og når de kommer i beroring med disse anslagene, kan de ytterligere forskyves en onsket distanse uten endring av avstivningseffekten. Anordningen ifolge oppfinnelsen har fordel av storre presisjon, enklere betjening og gir mulighet for å beherske lengdeforandringer av alle deler på grunn av temperatursvingninger, fordi avstivningsleddene ligger i ledeskinnenes lengderetning, slik at varme-utvidelse virker likt på ledeskinnene og avstivningsleddene.

Ifolge en foretrukket utforelsesform av oppfinnelsen er avstivningsleddene dannet av en avstivningsstang tilordnet hver ledeskinne, hvilken avstivningsstang oppviser frigivende utsparinger ved de flater på ledeskinnenes anslag som tjener som avstivningsflater. På denne måte er alle avstivningsflater tilordnet en ledeskinne forenet i en komponent, og disse komponenter kan på enkel måte fores pålitelig på svillene, slik at driftsforstyrrel-ser ikke er å frykte. Utsparingene strekker seg hensiktsmessig over et lengdeparti av avstivningsstangen, hvilket parti er storre enn bredden av anslaget i ledeskinnens lengderetning, hvorved oppnås den ytterligere fordel at en eksakt faseforskjovet betjening av disse avstivningsledd i forhold til ledeskinnene blir unodvendig. Avstivningsleddene kan ifolge oppfinnelsen ved hjelp av fast lagrede vinkelarmer være koblet sammen med skyvestangen som tjener til omstilling av pensen.

Ved vignolaskinnepenser er det av sikkerhetsgrunner anordnet et overvåkningssystem. Dette overvåkningssystem består av en overvåkningsstang som angriper ved ledeskinnen og i endestilling be-tjener en tilsvarende signalbryter. Når overvåkningsstangen kun er koblet til ledeskinnen, blir bare den riktige stilling av ledeskinnen kontrollert, og ikke avstivningsleddets funksjon. Ifolge oppfinnelsen er denne overvåkningsstangen ikke kun festet til ledeskinnen, men også til avstivningsleddet, og dermed kontrolleres også den riktige stilling av avstivningsleddet. Når avstivningsleddene ifolge oppfinnelsen for hver ledeskinne dannes av en eneste avstotningsstang med tilsvarende utsparinger, blir det på grunn av at overvåkningssystemet også kontrollerer avstivningsstangens stilling tilveiebrakt fullstendig sikkerhet for at ikke bare ledeskinnene, men også den tilsvarende avstivningsstang befinner seg i riktig stilling når pensen kjores over. Dette er av spesiell viktighet ved store kjørehastigheter fordi at når avstivningen ikke funksjonerer kan en sideveis deformasjon av ledeskinnen fore til avsporing. Den samtidige overvåkning av ledeskinnenes stilling og avstivningsleddene kan ifolge oppfinnelsen utfores ved at overvåkningsstangen er leddet til vippearmer nær midten av disse, idet den ene ende av hver vippearm er festet til en ledeskinne, og den andre ende er festet til avstivningsleddet som horer til denne ledeskinnen. Vippearmene kan således kun innta sin riktige stilling når de to festepunktene i endene av vippearmen befinner seg i riktig stilling, og kun da kan overvåkningsstangen betjene den tilsvarende bryteren. Ifolge en fordelaktig utforelsesform av oppfinnelsen er anordningen utfort slik at den ende av vippearmen som er festet til ledeskinnen er forbundet med ledeskinnen via et ledd, og at den ende av vippearmen som er festet

.til avstivningsleddet er leddforbundet med avstivningsstangen som danner avstivninssleddet, eventuelt under innskyting av et fra avstivningsstangens drivmekanisme adskilt og lengdeinnstillbart mellomledd via en fast lagret vinkelarm anordnet i tillegg til den vinkelarm som utgjor avstivningsstangens drivmekanisme. Ved anordning av adskilte vinkelarmer for overvåkningssystemet, og ved eventuell anordning av lengdeinnstillbare mellomledd uavhengig av avstivningsstangens drivmekanisme, oppnås at stillingen av avstivningsstangen umiddelbart kontrolleres, og feil som kan opp-stå på grunn av brudd i ledd som inngår i drivmekanismen blir

med sikkerhet unngått. Ved hjelp av slike lengdeinnstillbare mellomledd kan ifolge oppfinnelsen avstivningsleddene dannet av stenger være forbundet med de tilhorende vinkelarmer. Denne lengdeinnstillbare forbindelse tjener til innstilling av avstivningsleddene, selv om disse i stor grad er uomfintlige overfor upresis innstilling.

Oppfinnelsen er vist skjematisk ved hjelp av det utfbrelses-eksempel som er angitt på tegningen. Fig. 1 viser skjematisk en skisse av en brukssikker vignolaskinnepens hvor de detaljer som tjener til avstivning og betjening er utelatt. Fig. 2a og 2b viser et oppriss av en del av vignolaskinnepensen, idet fig. 2a viser et oppriss av hjertestykket, og fig. 2b viser et oppriss av den del av pensen som ligger til venstre for fig. 2a.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III-III på fig. 2a.

Fig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 2a.

Fig. 5 viser et snitt langs linjen V-V på fig. 2a.

På fremstillingen ifolge fig. 1 angir 1 hovedskinnelegemet og

2 grenskinnelegemet. 3 og 4 er tungeskinner som alt etter sin stilling muliggjor kjoring på hovedskinnelegemet 1 eller grenskinnelegemet 2. Innstillingsanordningen for tungeskinnene er antydet med 5. 6 er hjertespissen. Forbindelsesskinnene 7 og 8 er tilsluttet denne hjertespissen. 9 og 10 er ledeskinnene. På fremstillingen ifolge fig. 1 ligger den rette ledeskinnen 10 an mot hjertespissen 6, hvilken stilling tilsvarer kjoring på hoved-banelegemet, mens den boyede ledeskinne 9 er skjovet bort fra hjertespissen. Betjeningsanordningen for bevegelse av ledeskinnene 9 og 10 er angitt med 11.. Ledeskinnen 9 er forbundet med tungeskinnen 3 via en mellomskinne 12, og ledeskinnen 10 er forbundet med tungeskinnen 4 via en mellomskinne 13. På overgangs-stedene 14 og 15 mellom ledeskinne 9 og mellomskinne 12, hhv. mellom ledeskinne 10 og. mellomskinne 13, er ledeskinnene stivt festet til svillene. På disse stedene 14 og 15 er ledeskinnene 9 og 10 tilsluttet partier 9<*> og 10' hvor ledeskinnenes fot er hovlet bort, slik at ledeskinnene kan boyes elastisk sideveis.

Den tungeskinne 3 eller 4 som kjbres på, trykkes av hjulflensen mot tilsvarende stokkskinne 16 eller 17. Her er derfor avstivningsledd unodvendig. Den av ledeskinnene 9 eller 10 som kjbres på, blir av hjulflensen trykket bort fra hjertespissen 6. For å oppta denne belastning, er avstivningsledd anordnet.

På fig. 2a, 2b, 3 og 4 er disse avstivningsleddene vist. Ved ledeskinnens 9 steg er det med innbyrdes avstand skrudd eller naglet fast anslag 18. Ved ledeskinnens 10 steg er anslag 19 skrudd eller naglet fast. Ved svillene 20 er det fastskrudd underlagsplater 21, og til disse underlagsplatene er det festet foringer 22. Disse foringene består av to med hverandre for-bundne plater 23 stilt på hoykant, hvilke plater er sveiset til underlagsplatene 21, og en dekkplate 24 som.er skrudd fast til platene 23 ved hjelp av en skrue 25. Avstivningsstenger 26 og 27 er fort i disse foringene 22, hvilke avstivningsstenger er forskyvbare i lengderetningen av den tilhorende ledeskinne 9 og

10. Avstivningsstengene 26 og 27 oppviser utsparinger 28.

Som vist på fig. 2a og 2b ligger ledeskinnen 10 an mot hjertespissen 6, mens ledeskinnen 9 er presset bort fra hjertespissen.

I denne stilling ligger ledeskinnens 10 anslag 19 an mot avstivningsstangen 27, slik at ledeskinnen 10 stottes i retning av anlegget mot hjertespissen 6. I denne stilling er avstivningsstangen 27 skjovet til sin venstre endestilling. Avstivningsstangen 26 er skjovet til sin hoyre endestilling. Ledeskinnens 9 anslag 18 kan således tre inn i utsparingene 28, slik at disse anslagene fri-gjores fra avstivningsstangen 26 og ledeskinnen 9 presses bort fra hjertespissen. På partiet 9' av ledeskinne 9 og partiet 10' av ledeskinne 10 er ledeskinnenes fot avhovlet, slik at dissé -ledeskinnene kan boyes elastisk sideveis og bringes til de for-skjellige stillinger i forhold til hjertespissen 6.

Omstillingen av ledeskinnene 9 og 10 skjer ved hjelp av en mo-difisert klammerlås. Denne låseanordning oppviser en skyvestang 29 som er lagret forskyvbar i retning av pilen 30 i låsestykker

31 og. 32. Denne skyvestangen 29 oppviser utsparinger 33 og 34,

i hvilke klammer 35, 36 kan fores inn. Klammeren 35 er ved 37 leddet til ledeskinnen 9, og klammeren 36 er ved 38 leddet til ledeskinnen 10. I den på fig. 2a viste oppoverskjovne stilling av skyvestangen 29 ligger klammeren 35 sikret inne i låsestykket 32 og holder ledeskinnen 9 i avstand fra hjertespissen 6. Klammeren 36 ligger her ovenfor låsestykket 31 og trekker ledeskinnen

10 i anlegg mot hjertespissen 6. Når som vist på fig. 2a skyvestangen 29 er trukket nedover, blir forst klammeren 35 trukket nedover til den loper ut av låsestykket 32, slik at ledeskinnen 9 bringes til anlegg mot hjertespissen 6. I mellomtiden trer klammeren 36 inn i utsparingen 34 av skyvestangen 29 og blir i denne stilling så skjovet inn i låsestykket 31 og fastholdt i dette, slik at ledeskinnen 10 fores bort fra hjertespissen.

Til svillen 39, som er utformet som trausville, eller til stål-plater 40 festet til denne svillen, er det festet leddbolter 41 og 42. Til disse leddboltene er vinkelarmer 43 og 44 svingbart lagret. Disse vinkelarmene er på den ene side festet til bolter 45, som igjen er festet til skyvestangen 29 ved hjelp av en slissforing 46, og er på den annen side leddet til avstivningsstengene 26 og 27 via et lengdeinnstillbart mellomstykke 47.

På denne måte blir ved forskyvning av skyvestangen 29 samtidig også avstivningsstengene 26, 27 forskjovet tilsvarende overset-ningsforholdet for vinkelarmene 43 og 44, idet de avstiver (ved forskyvning mot venstre) anslagene 19 eller 18 for den ledeskinne som befinner seg i anlegg mot hjertespissen, eller de frigjor utsparingene 28 for innforing av anslagene 18 eller 19 for den ledeskinne som ikke ligger an mot hjertespissen. Som vist på tegningen er utsparingene 28 lenger enn bredden av anslagene 18 og 19 målt i ledeskinnenes lengderetning, slik at forskyvningen av avstivningsstengene 26 og 27 kan skje kontinu-erlig under hele skyvebevegelsen av skyvestangen 29. Forskyvningen av avstivningsstengene 26 og 27 er avstemt etter ledeskinnenes bevegelsesforlop som igjen er forutbestemt av låsean-ordningen.

På tegningens fig. 4 er vist hvorledes anslagene 18 naglet til ledeskinnen 9 fores inn i utsparingene 28 (ledeskinnen 9 er fjernet fra hjertespissen), mens anslagene 19 for ledeskinnen 10 er avstottet mot avstivningsstangen 27 (ledeskinnen 10 ligger an mot hjertespissen 6). 48 er en overvåkningsstang som skal betjene signalene når den angjeldende ledeskinne 9 eller 10 befinner seg i anlegg mot hjertespissen og samtidig den andre ledeskinne er fjernet fra hjertespissen 6 for å melde om pensens riktige innstilling. Denne overvåkningsstangen er leddet til midtpartiet av de to vippearmene 49 og 50. Den hoyre ende av vippearmen 49 er leddet til ledeskinnen 9 via et ledd 51 ved 52. Den hoyre ende av vippearmen 50 er leddet til ledeskinnen 10 via et ledd 51 ved 53.

Den venstre ende av vippearmen 49 er leddet til en vinkelarm 55

via en leddtapp 54, hvilken vinkelarm likeledes er svingbar om den faste akse 41. Den venstre ende av vippearmen 50 er leddet til en vinkelarm 57 via en leddtapp 56, hvilken vinkelarm er dreibar om aksen 42. Den andre arm av vinkelarmen 55 er leddet til avstivningsstangen 26 via et lengdeinnstillbart mellomstykke 58, og den andre ende av vinkelarmen 57 er likeledes leddet til avstivningsstangen 27 via et lengdeinnstillbart mellomstykke 59. Overvåkningsstangen 48 kan således kun innta riktig koblings-stilling når begge armene av de to vippearmene 49 og 50 ligger i riktig stilling, og samtidig kontrolleres stillingen av ledeskinnene 9, 10 (ved hjelp av leddene 51) og den riktige stilling av avstivningsstengene 26 og 27 (ved hjelp av vinkelarmene 55 og 57) .

Utsparingene 60 ved foten av ledeskinnene 9 og 10 på fig. 5 er anordnet for installasjon av elektrisk pensoppvarming.

Claims (9)

1. .1. Vignolaskinnepens med en hjertespiss og svingbart anordnede ledeskinner, av hvilke en til enhver tid ligger i endestilling an mot hjertespissen og i denne stilling avstives i retning av anlegget mot hjertespissen ved hjélp av bevegelige avstivningsledd avstottet mot svillene, idet bevegelsen av avstivningsleddene og bevegelsen av ledeskinnene skjer med gjensidig avhengighet, karakterisert ved at avstivningsleddene fores i lengderetningen av de tilhorende ledeskinner (9, 10) ved hjelp av foringer (22) på svillene (20) og samvirker med utragende anslag (18, 19) festet til ledeskinnene, fortrinnsvis til disses steg.
2. 2. Vignolaskinnepens ifolge krav 1, karakterisert ved at avstivningsleddene hver består av en avstivningsstang (26, 27) tilordnet en ledeskinne (9, 10), hvilke avstivningsstenger oppviser utsparinger (28) ved de til avstivning tjenende flater på anslagene (18, 19).'
3. 3. Vignolaskinnepens ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utsparingene (28) strekker seg langs-etter et parti av avstivningsstangen (26, 27) som er storre enn bredden av anslagene (18, 19) målt i ledeskinnenes (9, 10) lengderetning.
4. 4. Vignolaskinnepens ifolge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at avstivningsleddene via fast lagrede vinkelarmer (43, 44) er koblet til skyvestenger (29) som tjener til omstilling av pensen.
5. 5. Vignolaskinnepens ifolge ett av kravene 1 til 4, karakterisert ved at de av avstivningsstenger (26, 27) dannede avstivningsledd er forbundet med vinkelarmene (43, 44) ved hjelp av lengdeinnstillbare mellomledd (47) leddet til stengene.
6. 6. Vignolaskinnepens ifolge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at vinkelarmene (43, 44) med slissfb-ringer (46) griper om faste bolter (45) i skyvestangen (29).
7. 7. Vignolaskinnepens ifolge ett av kravene 1 til 6, karakterisert ved at de vanligvis anordnede overvåknings-stenger (48) for overvåkningssystemet ikke kun er koblet til ledeskinnene, men også til avstivningsleddene.
8. 8. Vignolaskinnepens ifolge krav 7, karakterisert ved at overvåkningsstangen (48) er leddet til midtpartiet av vippearmer (49, 50), idet den ene ende av hver vippearm er festet til en ledeskinne (9, 10) og den andre ende er festet til avstivningsleddene (26, 27) som tilhorer denne ledeskinne.
9. 9. Vignolaskinnepens ifolge krav 7 og 8, karakterisert ved at den ende av vippearmene (49, 50) som er festet til ledeskinnen (9, 10) er forbundet med angjeldende ledeskinne ved hjelp av et ledd (51), og at den ende av vippearmen som er festet til avstivningsleddene er leddforbundet med avstivningsstangen (26, 27) som danner avstivningsleddene, eventuelt under innskytning av et fra drivverket for avstivningsstangen adskilt lengdeinnstillbart mellomledd (58, 59), via en fast lagret vinkelarm (55, 57) som er anordnet i tillegg til vinkelarmen (43, 44) som bevirker bevegelsen av avstivningsstangen (26, 27).