NO970432L - Rensesammensetning for glass - Google Patents

Description

Rensesammensetninger for glass Oppfinnelsens område

Dette er en "continuation-in-part" av den svevende US patentsøknad med serienummer 08/284 778, innlevert 2. august, 1994.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører rensesammensetninger for glass, fortrinnsvis flytende detergentsammensetninger for anvendelse ved rensing av glass, spesielt vindusglass, og fortrinnsvis andre harde overflater. Slike sammensetninger inneholder typisk detergentsurfaktanter, løsningsmid-ler, byggere, etc.

Oppfinnelsens bakgrunn

Anvendelse av f. eks. løsningsmidler og organiske vann-løselige syntetiske detergentsurfaktanter i små mengder er kjent for rensing av glass. Det finnes flere kjente sammensetninger som tilveiebringer gode film-/stripeegenskaper slik at glasset renses uten å etterlate vesentlige nivå av flekker og/eller filmer.

Kjente detergentsammensetninger innbefatter organiske løsningsmidler, detergentsurfaktanter og eventuelle byggere og/eller slipemidler. Det tidligere kjente teknikken omta-ler imidlertid ikke fordelen ved å tilføre glassrenseformu-leringer ytterligere materiale for å tilveiebringe en residual hydrofilisitet.

De foretrukne flytende rensesammensetningene har den store fordel at de kan appliseres på harde overflater i ublandet eller konsentrert form slik at en relativ stor mengde av for eksempel surfaktant-materiale og/eller organisk løs-ningsmiddel føres direkte på flekken. Følgelig har de flytende rensesammensetninger evnen til å tilveiebringe overlegen fjerning av såpeskum, fett og oljeflekker sammenlignet med fortynnete vaskeløsninger fremstilt fra pulver-rensesammensetninger. De mest foretrukne sammensetninger er de som tilveiebringer god rensing av tøffe flekker og likefullt renser glass uten å etterlate vesentlige mengder av flekker og/eller filmer.

Innbefatningen av detergentbyggere i flytende rensesammensetninger for harde overflater øker evnen til å tilveiebringe overlegen rensing. Imidlertid har det tidlligere vist seg at innbefatning av slike detergentbyggere normalt har gitt uakseptable resultater for film-/stripedannelse. Innbefatning av detergentbyggere har følgelig vært oppfat-tet som et kompromiss til fordel for rensing.

Flytende rensesammensetninger og spesielt sammensetninger fremstilt for rensing av glass, trenger spesielt gode film-/stripeegenskaper. I tillegg kan disse ha problemer med produktform, spesielt homogenitet, mangel på klarhet eller eksessiv "løsningsmiddel"-lukt for forbrukerens anvendelse.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører detergentsammensetninger som kan rense glass uten å etterlate vesentlige mengder av flekker og/eller striper og som inneholder en effektiv mengde substantivt materiale som gir glass, spesielt vindusglass, en langvarig høyere hydrofilisitet. Fortrinnsvis er sammensetningene i form av en vandig, flytende sammensetning for harde overflater med forbedret rensing og gode flekkdannende karakteristikker etter gjenvæting, hvilke omfatter: (A) detergentsurfaktant valgt fra gruppen omfattende anioniske surfaktanter, amfoteriske detergentsurfaktanter innbefattende zwitterioniske surfaktanter; og blandinger derav; (B) hydrofobe løsningsmidler; (C) alkalisk materiale; (D) substantiv polymer som gjør glasset mer hydrofilt, fortrinnsvis polykarboksylatpolymer, i en mengde som er effektiv for å tilveiebringe en forbedret flekkdan-nelse (og/eller filmdannelse) etter minst tre gjenvætinger av glasset, og (E) balansen er et vandig løsningsmiddel omfattende vann og, alternativt, ikke-vandige polare løs-ningsmidler med kun minimal rensevirkning, valgt fra gruppen omfattende metanol, etanol, isopropanol, etylenglykol, polypropylenglykol, glykoletere med en hydrogenbindingsparameter som er større enn 7,7 og blandinger derav og enhver mindre bestanddel. Sammensetningene kan være formulert ved forbrukskonsentrasjoner eller som konsentrater, enten som faststoff eller væske, og de kan pakkes i en beholder med spraydannende midler for å lette applisering på harde overflater.

Alle prosenter, andeler og forhold heri er "ved vekt", og alle mengdeangivelser er omtrentlige dersom ikke annet er indikert.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det blitt funnet at overlegne detergentsammensetninger for rensing av skinnende overflater så som glass, hvilke sammensetninger etterlater overflaten med et ønsket utseende, dvs. uten markerte nivå av film og/eller flekker, ytterligere kan forbedres for å bidra til å opprettholde ønsket utseende i en forlenget tidsperiode ved å inkorporere et materiale som er substantivt til overflatene og som tilveiebringer en mer hydrofil overflate. Når slike overflater gjenvætes, f. eks. når vinduer vætes ved regn, "sklir" vannet av overflaten,

og overflaten er etter tørking fortsatt uten vesentlige mengder av flekker (og/eller film). Som enhver som har

vasket vinduer kan bekrefte, er en av de mest frustrerende ting som kan skje etter at vinduene har blitt vasket, at en regnskur inntreffer og etterlater flekker på de nylig rensete vinduer. Den foreliggende oppfinnelse avhjelper et

lenge følt savn. De foretrukne vandige, flytende detergentsammensetninger for rensing av skinnende overflater så som glass inneholder (A) detergentsurfaktant valgt fra gruppen omfattende anioniske surfaktanter, amfoteriske detergentsurfaktanter innbefattende zwitterioniske surfaktanter og blandinger derav, fortrinnsvis, C6 _10-"amfokarboksylat"-detergentsurfaktant, zwitterionisk detergentsurfaktant (inneholdende både kationiske og anioniske grupper i i det vesentlige ekvivalente mengder slik at det blir elektrisk nøytralt ved den pH som anvendes) , eller blandinger derav, (B) hydrofobe, flyktige, renseløsningsmidler; (C) alkaliske buffere, fortrinnsvis monoetanolamin eller visse beta-amin-alkanolforbindelser som definert heretter, (D) effektive mengder av materiale som er substantivt til glass og som øker glassets hydrofilisitet, fortrinnsvis polykarboksylatpolymer, som også fortrinnsvis og uventet tilveiebringer en svært signifikant detergentbyggende effekt; og (E) balansen er et vandig, løsningsmiddelsystem omfattende vann og, alternativt, ikke-vandige polare løsningsmidler med kun minimal rensevirkning, valgt fra gruppen omfattende metanol, etanol, isopropanol, etylenglykol, polypropylenglykol, glykoletere med en hydrogenbindende parameter større enn 7,7 og blandinger derav.

( A) DETERGENTSURFAKTANTEN

( 1) Den amfokarboksylate detergentsurfaktant

De foreliggende vandige, flytende detergentsammensetninger (rensemidler) for harde overflater kan inneholde i området 0,001-1 %, fortrinnsvis 0,01-0,5 %, mer foretrukket 0,02-0,2 % og mest foretrukket 0,03-0,08 % av en C6.10-kortkjedet amfokarboksylat detergentsurfaktant. Det er blitt funnet at disse amfokarboksylat-, og spesielt glycinat-, detergentsurfaktanter tilveiebringer god rensing med overlegen filming/striping av detergentsammensetninger som anvendes for å rense både glass og/eller flekker som er relativt vanskelige å fjerne. Trass i den korte kjede, er detergen-sen god, og de korte kjeder tilveiebringer forbedret fil-ming/striping, sogar sammenlignet med de fleste zwitterioniske detergentsurfaktanter beskrevet i det følgende. Avhengig av ønsket rensenivå og/eller mengde av hydrofobt materiale i sammensetningen som trenger å løses opp, kan det enten anvendes kun amfokarboksylate detergentsurfaktanter, eller disse kan kombineres med en ko-surfaktant, fortrinnsvis de zwitterioniske surfaktanter.

"Amfokarboksylat"-detergentsurfaktantene heri, har fortrinnsvis den generiske formel:

hvori R er en C6.10-hydrofob gruppe, typisk en fettacylgruppe inneholdende 6-10 karbonatomer som i kombinasjon med nitrogenatomet former en amidgruppe, R<1>er hydrogen (fortrinnsvis) eller en C^-alkylgruppe, R2 er et C^-alkyl eller substituert C^-alkyl, f. eks. hydroksysubstituert eller karboksymetoksysubstituert, fortrinnsvis hydroksyetyl, hver n er et heltall i området 1-3, hver p er heltallet 1 eller 2, fortrinnsvis 1, og hver m er et vannløselig kation, typisk et alkalimetall, ammonium, og/eller alkanol-ammoniumkation. Slike detergentsurfaktanter er tilgjengelig for eksempel fra Witco under varenavnet "Rewoteric AM-V", med formelen: Mona Industries, under varemerkenavnet "Monateric 1000" med formelen og Lonza under varemerkenavnet "Mophterge KJ-2" med formelen

( 2) Zwitterioniske detergentsurfaktanter

De foreliggende vandige, flytende detergentsammensetninger (rensemidler) for harde overflater kan inneholde i området 0,02-15 5 av passende zwitterioniske detergentsurfaktanter inneholde en kationisk gruppe, fortrinnsvis en kvaternær ammoniumgruppe, og en anionisk gruppe, fortrinnsvis karboksylat, sulfat og/eller sulfonatgruppe, mer foretrukket sulfonat. En mer foretrukket mengde innbefattete zwitterioniske detergentsurfaktanter er i området 0,02-5 % surfaktant og mest foretrukket 0,05-0,2 %.

Zwitterioniske detergentsurfaktanter inneholder, som nevnt ovenfor, både en kationisk og en anionisk gruppe og er i hovedsak elektrisk nøytrale når antallet anioniske ladninger og kationiske ladninger på detergentsurfaktantmolekylet er i hovedsak det samme. Zwitterioniske detergenter, som typisk inneholder både en kvaternær ammoniumgruppe og en anionisk gruppe valgt fra gruppen omfattende sulfonat- og karboksylatgrupper, er ønskelige siden de opprettholder sin amfoteriske karakter over mesteparten av pH-området som er interessant ved rensing av harde overflater. Sulfonatgrup-pen er den foretrukne anioniske gruppe.

Foretrukne zwitterioniske detergentsurfaktanter har den generiske formel:

hvori hver Y fortrinnsvis er en karboksylat (COO~) - eller sulf onat (S03~) gruppe, mer foretrukket sulfonat, hvori hver

R3 er et hydrokarbon, f. eks. en alkyl- eller alkylengruppe inneholdende 8-20, fortrinnsvis 10-18, mer foretrukket 12-16 karbonatomer; hvori hver (R<4>) enten er hydrogen eller et kortkjedet alkyl eller substituert alkyl, inneholdende 1-4 karbonatomer, fortrinnsvis grupper valgt fra gruppen omfattende metyl, etyl, propyl, hydroksysubstituert etyl eller propyl og blandinger derav, fortrinnsvis metyl; hvori hver (R<5>) er valgt fra gruppen omfattende hydrogen- og hydroksygrupper med ikke mer enn en hydroksygryppe i hver (CR52)p1-gruppe; hvori (R<6>) er lik R<4>unntatt fortrinnsvis hydrogen; hvori m er 0 eller 1; og hvori hver n<1>og p<1>er heltall fra 1-4, fortrinnsvis 2-3, mer fortrinnsvis om lag 3. R<3->gruppene kan være forgrenet, umettet eller begge, og slike strukturer kan tilveiebringe film-/stripedannende fordeler, selv når de anvendes som en del av en blanding med rettkje-dete alkyl-R<3->grupper. R<4->gruppene kan også forbindes slik at de danner en ringstruktur så som imidazolin, pyridin etc. Foretrukne hydrokarbylamidalkylensulfobetain(HASB)-detergentsurfaktanter, hvori m=log Y er en sulfonatgruppe, tilveiebringer overlegen fettflekkfjerning og/eller film-/ stripedannende og/eller "anti-tåking" og/eller parfymeoppløsende egenskaper. Slike hydrokarbylamidalkylen-sulfobetainer og, i en mindre grad hydrokarbylamidalkylen-betainer, er utmerket for rensing med detergentsammensetninger for harde overflater, spesielt de formulert for anvendelse både på glass og flekker som er vanskelige å fjerne. De er enda bedre når de anvendes med monoetanolamin og/eller spesifikke beta-aminalkanoler som beskrevet heri.

En mer foretrukket spesifikk detergentsurf aktant er et C<10>"<14->fettsyreacylamidpropylen(hydroksypropylen)sulfobetain, f.eks. detergentsurfaktanten som er tilgjengelig fra Witco Company med 4 0 % aktivt produkt under varenavnet "REWOTERIC AM CAS Sulfobetain".

Mengde av zwitterionisk detergentsurfaktant, f. eks. HASB, i sammensetninger er typisk i området 0,02-15 %, fortrinnsvis 0,05-10 %. Mengden i sammensetningen avhenger av det eventuelle fortynningsnivå for å lage vaskeløsningen. For glassrensing bør sammensetningen når den anvendes ved full styrke, eller vaskeløsningen inneholdende sammensetningen, inneholde i området 0,02-1 %, fortrinnsvis 0,05-0,5 %, mer foretrukket 0,05-0,25 % detergentsurfaktant. For fjerning av flekker som er vanskelige å fjerne, så som fett, kan og bør mengden være høyere, typisk i området 0,1-10 %, fortrinnsvis 0,25-2 %. Konsentrerte produkter vil typisk inneholde i området 0,2-10 %, fortrinnsvis 0,3-5 %. Det er en fordel ved den zwitterioniske detergent, f. eks. HASB, at sammensetninger inneholdende denne, enkelt kan fortynnes av forbrukeren siden den ikke reagerer med hardhetskationer så lett som konvensjonelle detergentsurfaktanter. Zwitterioniske detergenter er også ekstremt effektive ved svært lave

mengder, f. eks. under omlag 1 %.

Andre zwitterioniske detergentsurfaktanter er vist i kol. 4 i US Patent Nr. 4.287.080, Siklosi. En annen detaljert liste over passende zwitterioniske detergentsurfaktanter for detergentsammensetninger heri, kan finnes i US Patent Nr. 4.557.853, Collins, utgitt 10. des., 1985. Kommersielle kilder for slike surfaktanter kan finnes i McCutcheons EMULSIFIERS AND DETERGENTS, North American Edition, 1984, McCutcheon Division, MC Publishing Company.

( 3) Anioniske og eventuelle ikke- ioniske

detergentsurfaktanter

Som en mindre foretrukket primære detergentsurfaktant eller som ko-surfaktant, kan de foreliggende detergentsammensetninger, fortrinnsvis vandige, flytende detergentsammensetninger for harde overflater, inneholde i området 0,01-2,0 %, mer foretrukket 0,01-1,0 % passende anioniske derter-gentsurfaktanter. De anioniske surfaktanter er passende vannløselige alkyl- eller alkylarylforbindelser, og alkyl har i området 6-20 karboner og innbefatter en sulfat- eller sulfonatsubstituentgruppe. Avhengig av ønsket rensenivå kan den anioniske detergentsurfaktant anvendes alene, eller mer foretrukket kan den anioniske detergentsurfaktant kombine res med en ko-surfaktant, fortrinnsvis en amfoterisk ko-surfaktant. Ikke-ioniske surfaktanter, f. eks. etoksylerte alkoholer og/eller fenoler kan også anvendes som ko-surfaktanter .

De foreliggende anioniske detergentsurfaktanter har fortrinnsvis den generiske formel:

hvori R9 er en C6-C20-alkylkjede, fortrinnsvis en C8-C16-alkylkjede; R<10>er når den er til stede, en CE-C20-alky-lenkjede, fortrinnsvis en C8-C16-alkylenkjede, en C6H4-fenylengruppe, eller 0; og M er det samme som tidligere.

Patenter og referanser gitt ovenfor, beskriver også andre detergentsurfaktanter, f. eks. anioniske og, mindre fordel-aktig, ikke-ioniske detergentsurfaktanter, som kan anvendes i små mengder, fortrinnsvis som ko-surfaktanter for de foretrukne amfoteriske/zwittterioniske detergentsurfaktanter, og ko-surfaktantnivået er lavt i forhold til den primære surfaktant. Typisk for disse er alkyl- og alkyle-toksylat(polyetoksylat)-sulfater, parafinsulfonater, ole-finsulfonater, alkoksylerte (spesielt etoksylerte) alkoholer og alkylfenoler, alkylfenolsulfonater, alfa-sulfonater av fettsyrer og fettsyreestre og lignende, som er velkjent innen rensemiddelfaget. Når pH er over 9,5, er surfaktan-tene som er amfoteriske ved en lavere pH, ønskede anioniske detergent-ko-surfaktanter. For eksempel er detergentsurfaktanter som er C12-C1B-acylamidalkylenaminalkylensulfonater, f. eks. forbindelser med formelen R-C(O) -NH- (C2H4) -N(C2H4_ 0H)-CH2CH (OH) CH2S03M hvori R er en alkylgruppe inneholdende 9-18 karbonatomer, og M er et kompatibelt kation, ønskede ko-surfaktanter. Disse detergentsurfaktanter er tilgjengelige som "Miranol" CS, OS, JS, etc. Det CTFA-adopterte navn for slike surfaktanter er cocoamfohydroksypropylsulfonat. Det er foretrukket at sammensetningene i hovedsak er fri

for alkylnaftalensulfonater.

Generelt inneholder anvendelige detergentsurfaktanter i henhold til foreliggende oppfinnelse en hydrofob gruppe, typisk inneholdende en alkylgruppe i C9-C18-området og alternativt en eller flere forbindende grupper så som eter eller amid, fortrinnsvis amidgrupper. De anioniske detergentsurf aktanter kan anvendes i form av deres natrium, kalium eller alkanolammonium, f. eks. trietanolammoniumsal-ter; de ikke-ioniske, ikke foretrukne inneholder generelt 5-17 etylenoksidgrupper. C12-C18-paraf insulf onater og alkyl-sulfater er spesielt foretrukne anioniske detergentsurfaktanter i sammensetninger ifølge den foreliggende type.

Noen passende surfaktanter for anvendelse heri i små mengder, er en av de følgende: natrium lineært C8-C18-alkylben-zensulfonat (LAS), spesielt Cn-C12-LAS, natriumsaltet av et kokosnøttalkyletersulfat inneholdende 3 mol av etylenoksid; adduktet av en tilfeldig sekundær alkohol med alkylkjede-lengder på 11-15 karbonatomer og et midlere antall etyleok-sidgrupper på 2-10, flere kommersielt tilgjengelige eksempler på slike er "Tergitol 15-S-3", "Tergitol 15-S-5", "Tergitol 15-S-7" og "Tergitol 15-S-9", alle tilgjengelige fra Union Carbide Corporation; natrium- og kaliumsaltene av kokosnøttfettsyrer (kokosnøttsåper); kondenseringsproduktet av en rett-kjedet primær alkohol inneholdende 8-16 karbonatomer og med en midlere karbonkjedelengde på 10-12 karbonatomer med fra 4-8 mol etylenoksid per mol alkohol; et amid med en av de foretrukne formler:

hvori R<7>er en rett-kjedet alkylgruppe inneholdende 7-15 karbonatomer og med en midlere karbonkjedelengde på 9-13 karbonatomer, og hvori R<8>er en hydroksyalkylgruppe inneholdende 1-3 karbonatomer; en zwitterionisk surfaktant med

en av de foretrukne formler i det følgende; eller en fos-finoksidsurfaktant. Andre passende grupper av surfaktanter er fluorkarbonsurfaktanter, og eksempler på slike er "FC-129", et kaliumfluorinert alkylkarboksylat og "FC-170-C", en blanding av fluorinerte alkylpolyoksyetylenetanoler, begge tilgjengelige fra 3M Corporation, samt "Zonyl" fluor-surfaktanter tilgjengelig fra DuPont Corporation. Det er forslått at blandinger av ulike surfaktanter kan anvendes.

( 4) Blandinger

Blandinger av amfokarboksylater, zwitterioniske detergentsurf aktanter, og/eller anioniske detergentsurfaktanter som diskutert ovenfor, kan foreligge i den aktuelle oppfinnelse. De zwitterioniske detergentsurfaktanter kan foreligge i mengder i intervallet 0,02-15 %. De amfokarboksylate detergentsurf aktanter kan foreligge i mengder i området 0,001-15 %. Forholdet mellom zwitterioniske detergentsurfaktanter og amfokarboksylate detergentsurfaktanter er typisk fra ca.

3:1 til ca. 1:3, fortrinnsvis fra ca. 2:1 til ca. 1:2, mer foretrukket ca. 1:1. Forholdet mellom primær detergentsurfaktant og ko-surfaktant eller ko-surfaktanter er typisk i området ca. 3:1 til ca. 1:1.

B. HYDROFOBE LØSNINGSMIDLER

For å forbedre renseevne av flytende sammensetninger, kan det anvendes et hydrofobt løsningsmiddel som har en rensen-de aktivitet. Løsningsmiddelet som anvendes i de foreliggende rensesammensetningene for harde overflater, kan være ethvert av de velkjente "avfettende" løsningsmidler som hyppig anvendes for eksempel i tørr-renseindustrien, hard-overflate-renseindustrien og metallarbeidende industri.

En nyttig definisjon på slike løsningsmidler kan avledes fra løselighetsparametrene gitt i "the Hoy", en publikasjon av Union Carbide. De mest anvendelige parametre ser ut til å være den hydrogenbindende parameter som beregnes ved formelen: hvor yH er den hydrogenbindende parameter, a er aggrege ringstallet.

YT er løselighetsparameteren som erholdes fra formelen:

hvor AH25er fordampningsvarme ved 25°C, R er gasskonstan-ten (1,987 cal/mol/grad), T er den absolutte temperatur i °K, Tb er kokepunktet i °K, Tcer den kritiske temperatur i °K, d er tetthet i g/ml, og M er molekylvekten.

For de foreliggende sammensetninger, er hydrogenbindingspa-rametrene fortrinnsvis mindre enn om lag 7,7, mer foretrukket i området 2-7 eller 7,7, og mest foretrukket i området 3-6. Løsningsmidler med lavere tall er økende vanskelige å løse opp i sammensetninger og har en større tendens til å forårsake uklarhet på glass. Høyere tall krever mer løs-ningsmiddel for å tilveiebringe en god fjerning av fett/- ol je.

Hydrofobe løsningsmidler anvendes typisk i en mengde i området 0,5-30 %, fortrinnsvis 2-15 %, mer foretrukket i området 3-8 %. Fortynnete sammensetninger har typisk løs-ningsmiddelmengder i området 1-10 %, fortrinnsvis 3-6 %. Konsentrerte sammensetninger inneholder 10-3 0 %, fortrinnsvis 10-20 % løsningsmiddel.

Mange slike løsningsmidler omfatter hydrokarbon eller halogenerte hydrokarbongrupper av alkyl- eller sykloalkyl-gruppé og har et kokepunkt godt over romtemperatur, dvs. over om lag 20°C.

Ved valg av ko-løsningsmiddel vil produsenten av sammensetninger av den foreliggende type styres delvis av behovet for å tilveiebringe gode fett-spaltende egenskaper og delvis av estetiske hensyn. For eksempel fungerer kerosene hydrokarboner ganske bra som fett-spaltere i de foreliggende sammensetninger, men de kan være illeluktende. Kerosener må være spesielt rene før de kan anvendes, også i kommersielle situasjoner. For hjemmebruk hvor dårlig lukt ikke kan aksepteres, vil produsenten være tilbøyelig til å velge løsningsmidler med en relativt behagelig lukt eller lukter som kan modifiseres ved parfyme.

De C6-C9-alkyl aromatiske løsningsmidler, spesielt C6-Cg-alkylbenzener, fortrinnsvis oktylbenzen, utviser utmerkede fettfjerningsegenskaper og har en lav, behagelig lukt. Likeledes er olefinløsningsmidler med et kokepunkt på minst om lag 100°C, spesielt alfa-olefiner, fortrinnsvis 1-deken eller 1-dodeken, utmerkede fettfjerningsløsningsmidler.

Generisk har glykoletere som er anvendelige heri formelen R110-(R120-) mlH hvori hver R<11>er en alkylgruppe som inneholder 3-8 karbonatomer, hver R<12>er enten etylen eller propylen, og m<1>er et tall fra 1 til 3. De mest foretrukne glykoletere velges fra gruppen omfattende monopropylengly-kolmonopropyleter, dipropylenglykolmonobutyleter, monopro- pylenglykolmonobutyleter, etylenglykolmonoheksyleter, etylenglykolmonobutyleter, dietylenglykolmonoheksyleter(monoetylenglykolmonoheksyleter, monoetylenglykolmonobutyl-eter og blandinger derav.

En spesielt foretrukken type løsningsmidler for disse rensesammensetninger for harde overflater omfatter dioler med 6-16 karbonatomer i deres molekylstruktur. Foretrukne diol-løsningsmidler har en løselighet i vann i området 0,1-20 g/i00 g vann ved 20°C.

Løsningsmidler så som furuolje, appelsinterpen, benzylalko-hol, n-heksanol, ftaliske syreestre av (^.«-alkoholer, butoksypropanol, "Butyl Carbitol" og 1(2-n-butoksy-l-metyletoksy)propan-2-ol (også kalt butoksypropoksy-propanol eller dipropylenglykolmonobutyleter), heksyldiglykol ("He-xyl Carbitol"), butyltriglykol, dioler så som 2,2,4-trime-tyl-1,3-pentandiol, og blandinger derav, kan anvendes. Butoksypropanol-løsningsmiddelet bør ikke ha mer enn om lag 20 %, fortrinnsvis ikke mer enn 10 %, mer foretrukket ikke mer enn om lag 7 % av den sekundære isomer, hvori butoksy-gruppen er festet til det sekundære atom av propanolen for forbedret lukt.

C ALKALITETSKILDE

De foreliggende vandige, flytende sammensetninger for harde overflater kan inneholde i området 0,05-10 % av sammen-setningens vekt av alkalisk materiale, fortrinnsvis inneholdende eller bestående essensielt av monoetanolamin og/eller beta-aminalkanolforbindelser.

Monoetanolamin og/eller beta-aminalkoholforbindelser tjener primært som løsningsmidler når pH er over om lag 10 og spesielt over om lag 10,7. De tilveiebringer også stor alkalisk bufferkapasitet ved anvendelse. Imidlertid er deres mest unike bidrag å forbedre film-/stripeegenskaper av detergentsammensetninger for harde overflater inneholdende zwitterionikse detergentsurfaktanter, amfokarboksy-latdetergentsurfaktant eller blandinger derav, mens de ikke tilveiebringer en vesentlig forbedring i film-/stripedannelse når anvendt sammen med konvensjonelle anioniske eller etoksylerte ikke-ioniske detergentsurfaktanter. Årsaken til denne forbedringen er ukjent. Siden forbedringen ikke sees med konvensjonelle alkaliske kilder, er dette ikke bare en pH-effekt. Andre lignende materialer som er løsningsmidler tilveiebringer ikke de samme fordeler, og effekten kan være ulik avhengig av de andre materialer som foreligger. Når parfymene som har høyere andel av terpener inkorporeres, er fordelen større for beta-alkanolaminer, og disse foretrekkes ofte mens monoetanolaminer foretrekkes normalt.

Monoetanolaminer og/eller beta-alkanolaminer anvendes i mengder i området 0,05-10 %, fortrinnsvis 0,2^5 %. For fortynnete sammensetninger foreligger de typisk i mengder i området 0,05-2 %, fortrinnsvis 0,1.1,0 % og mer foretrukket 0,2-0,7 %. For konsentrerte sammensetninger foreligger de typisk i mengder i området 0,5-10 %, fortrinnsvis 1-5 %.

Foretrukne beta-aminalkanoler har en primær hydroksygruppe. Passende betaaminalkanoler har formelen:

hvori hver R<13>er valgt fra gruppen omfattende hydrogen- og alkylgrupper inneholdende 1-4 karbonatomer, og det totale antall karbonatomer i forbindelsen er 3-6, fortrinnsvis 4. Amingruppen er fortrinnsvis ikke bundet til et primært karbonatom. Mer foretrukket er amingruppen knyttet til et

tertiært karbonatom for å minimalisere reaktiviteten av amingruppen. Spesifikt foretrukne beta-aminalkanoler er2-amin,1-butanol; 2-amin,2-metylpropanol; og blandinger derav. Den mest foretrukne beta-aminalkanol er 2-amin,2-metylpropanol siden denne har den laveste molekylvekt av alle beta-aminalkanoler som har amingruppen bundet til et tertiært karbonatomer. Beta-aminalkanolene har fortrinnsvis kokepunkt under 175°C. Fortrinnsvis ligger kokepunktet innen intervallet 5-165°C.

Slike beta-aminalkanoler er rent generelt utmerkede materialer for rensing av harde overflater, og i den foreliggende applikasjon har de visse ønskelige karakteristikker.

Beta-aminalkanolene er uventet bedre egnet for detergentsammensetninger for harde overflater, hvilke sammensetninger inneholder parfymeingredisenser som terpener og lignende materialer, enn f. eks. monoetanolamin. Imidlertid foretrekkes normalt monoetanolamin grunnet dennes evne til å forbedre film-/ stripeegenskaper av sammensetninger inneholdende zwitterionisk detergentsurfaktant. Forbedringen i film-/ stripedannelsen på harde overflater som oppnåes ved å kombinere monoetanolamin og/eller beta-aminalkanol var totalt uventet.

God film-/stripedannelse, dvs. minimal, eller ingen film-/ stripedannelse, er spesielt viktig ved rensing av f. eks. vindusglass eller speil hvor utsynet påvirkes, og for opp-vask og keramiske overflater hvor flekker er estetisk uønsket. Beta-aminalkanoler tilveiebringer overlegen rensing av fettflekker som er vanskelige å fjerne, og overlegen produktstabilitet, spesielt under høye temperaturbe-tingelser, ved anvendelse i rensesammensetninger for harde overflater, spesielt de som inneholder de zwitterioniske detergentsurfaktanter.

Beta-aminalkanoler, og spesielt den foretrukne 2-amin-2- metylpropanol, er deres relativt høye molekylvekter tatt i betraktning, overraskende flyktige på rensete overflater.

Sammensetningene kan inneholde, enten alene eller i tillegg til de foretrukne alkanolaminer, mer konvensjonelle alkaliske buffere så som ammoniakk, andre C2.4-alkanolaminer; alkaliske metallhydroksider; silikater; borater; karbona-ter, og/eller bikarbonater. Følgelig omfatter de bufrene som normalt foreligger, de foretrukne monoetanolaminer og/elier beta-aminalkanoler og ytterligere alkalisk materiale. Den totale mengde alkalisk kilde er typisk i området 0-5 %, fortrinnsvis 0-0,5 % for å gi en pH i produktet som i det minste initielt er i området 9-12, fortrinnsvis 9,5-11,5, mer foretrukket 9,5-11,3. pH måles normalt på produktet .

( D) SUBSTANTIVT MATERIALE SOM ØKER HYDROFILISITET AV GLASS

En essensiell del av foreliggende oppfinnelse er det substantive materiale som forbedrer hydrofilisitet av overflaten som behandles, spesielt glass. Denne økning i hydrofilisitet tilveiebringer forbedret utseende når overflaten gjenvætes og deretter tørkes. Vannet "sklir" av overflaten og minimerer derved dannelsen av f. eks. regnflekker ved tørking. Mange materialer kan tilveiebringe denne fordelen, men de foretrukne materialer er polymere som inneholder en hydrofil gruppe, spesielt sulfonater og/eller karboksylater. Andre materialer som kan tilveiebringe substantivitet og hydrofilisitet innbefatter kationisk materiale som også inneholder hydrofile grupper og polymere som inneholder multiple eterbindinger. Kationisk materiale innbefatter kationisk sukker og/eller sti-velsesderivater, og de typiske blokk-kopolymere detergentsurfaktanter basert på blandinger av polypropylenoksid og etylenoksid er representative for polyetermaterialene. Polyetermaterialene er imidlertid mindre substantive.

De foretrukne polykarboksylatpolymere er de dannet ved polymerisasjon av monomere, og noen av disse inneholder karboksylisk funksjonalitet. Vanlige monomere innbefatter akrylsyre, maleinsyre, etylen, vinylpyrrolidon, metakryl-syre, metakryloyletylbetain, etc. Foretrukne polymere for substantivitet er de som har høyere molekylvekter. For eksempel er polyakrylsyrer med molekylvekter under ca. 10.000 ikke spesielt substantive og tilveiebringer normalt følgelig ikke hydrofilisitet for tre gjenvætinger med alle sammensetninger selv om høyere nivå og/eller visse surfaktanter, så som amfoteriske og/eller zwitterioniske detergentsurf aktanter , kan tilveiebringe resultater for molekylvekter ned til ca. 1.000. Generelt bør polymerene ha molekylvekter på mer enn 10.000, fortrinnsvis mer enn 20.000, mer foretrukket mer enn ca. 300.000 og mest foretrukket ca.400.000. Det er også blitt funnet at høyere molekylvektspolymere, f. eks. de med molekylvekter på mer enn 3.000.000, er ekstremt vanskelige å formulere og er mindre effektive ved tilveiebringelse av anti-flekkingsfordeler enn lavere molekylvekter. I henhold til dette bør molekylvekt, spesielt for polyakrylater, normalt være i området 20.000-3.000.000, fortrinnsvis 20.000-2.500 000, mer foretrukket 300.000-2.000.000 og mest foretrukket 400.000-1.500.000.

En fordel for noen polykarboksylatpolymere er detergentbyg-gereffektivitet av slike polymere. Overraskende skader ikke slike poylmere film-/stripedannelse, og lik andre detergentbyggere, tilveiebringer de økt renseeffektivitet av typiske, vanlige vanskelig fjernbare flekker som inneholder partikulært materiale.

Noen polymere, spesielt polykarboksylatpolymere, fortykker sammensetninger som er vandige væsker. Dette kan være ønsket. Når sammensetningene anbringes i en beholder med"utløser"-sprayanordning, er det ikke ønskelig at sammensetningene er så tykke at de fordrer eksessivt "utlø-ser" -trykk. Typisk bør viskositeten under skjær være mindre enn om lag 200 cp, fortrinnsvis mindre enn om lag 100 cp og mer foretrukket mindre enn 50 cp. Det er imidlertid ønskelig å ha tykke sammensetninger slik at en kan forhindre at sammensetningene flyter av overflatene, spesielt vertikale overflater.

Andre egnede materialer innbefatter høymolekylærvekts sulfonerte polymere så som sulfonert polystyren. En typisk formel er som følger:

hvori n er et tall som gir den passende molekylvekt som gitt under.

Typiske molekylvekter er i området 10.000-1.000.000, fortrinnsvis 200.000 til 700.000.

Eksempler på passende materialer for anvendelse heri innbefatter poly(vinylpyrrolidon/akrylsyre) solgt under navnet "Acrylidone" av ISP og poly(akrylsyre) solgt under navnet "Accumer" av Rohm&Haas. Andre passende materialer innbefatter sulfonerte polystyrenpolymere solgt under navnet "Versaflex" av National Starch and Chemical Company, spesielt Versaflex 7000.

Mengde substantivt materiale bør normalt være i området 0,01-10 %, fortrinnsvis 0,05-0,5 % og mer foretrukket 0,1-0,3 %. Generelt tilveiebringer ikke lavmolekylærvekts materiale så som lav molekylvekts-poly(akrylsyre), f. eks. de som har molekylvekter under om lag 10.000, og spesielt under om lag 2.000, gode anti-flekk egenskaper ved gjenvæting, spesielt i de lavere mengder, f. eks. om lag 0,02 %. En bør anvende kun mer effektive materialer ved de lavere nivå. For å kunne bruke lavere molekylvektsmateri-ale, bør substantiviteten økes, f. eks. ved å tilføre grupper som gir forbedret feste til overflaten, f. eks. kationiske grupper, eller materialene bør anvendes i større mengder, f. eks. mer enn 0,05 %.

( E) VANDIGE LØSNINGSMIDDEL- SYSTEM

Balansen for formelen er typisk vann og ikke-vandige polare løsningsmidler med kun minimal rensevirkning så som metanol, etanol, isopropanol, etylenglykol, glykoletere med en hydrogenbindende parameter større enn 7,7, propylenglykol og blandinger derav, fortrinnsvis isopropanol. Mengde ikke-vandige polare løsningsmidler er normalt høyere når mer konsentrerte blandinger fremstilles. Typisk er mengden av ikke-vandige polare løsningsmidler i området 0,5-40 %, fortrinnsvis 1-10 %, mer foretrukket 2-8 % (spesielt for "fortynnete" sammensetninger), og mengden av vann er 50-99 %, fortrinnsvis 75-95 %.

EFENTUELLE INGREDIENSER

De foreliggende sammensetninger kan også inneholde andre ulike adjunkter som er kjent innen faget av detergentsammensetninger. Fortrinnsvis anvendes de ikke i mengder som medfører uakseptabel film-/stripedannelse. Ikke-begrensende eksempler på slike adjunkter er:

Enzymer så som proteaser

Hydrotroper så som natriumtoluensulfonat,

natriumkumensulfonat og kalium-xylensulfonat; og

Estetisk- fremmende ingredienser så som fargestoffer og parf<y>mer, forutsatt at de ikke har en skadelig innvirkning på film-/stripedannelse ved rensing av glass. De fleste renseprodukter for harde overflater inneholder noe parfyme for å tilveiebringe en olfaktorisk-estetisk fordel og maskere enhver "kjemisk" lukt som produktet eventuelt måtte ha. Hovedfunksjonen for en liten fraksjon høy flyktighets-, lavt kokende (har lavt kokepunkt) parfymekomponenter i disse parfymene er å forbedre duften av selve produktet framfor å påvirke den etterfølgende lukt av overflaten som blir renset. Imidlertid kan noen av de mindre flyktige, høyt kokende parfymeingredisensene gi overflatene et friskt og rent utseende, og det er noen ganger ønskelig at disse ingredienser blir avsatt på den tørre overflaten. Parfymene er fortrinnsvis de som er mer vannløselige og/eller flyktige slik at en minimerer stripe- og filmdannelse. Parfymer som er anvendelige heri, er beskrevet i detalj i US Patent 5.108.660, Michael, offentliggjort 28. april, 1992, i kol. 8, linjene 48-68 og kol. 9, linjene 1-68 og kol. 10, linjene 1-24.

Antibakterielle midler kan foreligge, men fortrinnsvis kun i små mengder for å unngå problemer med film-/stripedannelse. Mer hydrofobe antibakterielle/germicidale midler så som ortobenzyl-para-klorfenol, unngåes. Dersom de foreligger, bør slikt materiale holdes i mengder under om lag 0,1

Stabiliserende in<g>redienser kan typisk foreligge for å stabilisere flere av de hydrofobe ingredienser, f. eks.

parfyme. De stabiliserende midler innbefatter eddiksyre og propionsyre og deres salter, f. eks. NH4, MEA, Na, K, etc, fortrinnsvis eddiksyre og C2-C6-alkandioler, mer fortrinns-vist butandiol. De stabiliserende ingredienser fungerer ikke i henhold til et kjent prinsipp. Likefullt kan en kombinasjon av amidzwitterion-detergentsurfaktant og lineær acylamfokarboksylat-detergentsurfaktant, anionisk detergentsurf aktant , ikke-ioniske detergentsurfaktant eller blandinger derav og stabiliserende ingrediens danne en mikroemulsjon. Mengden av stabiliserende ingrediens er typisk i området 0,01-0,5 %, fortrinnsvis 0,02-0,2 %. Forholdet mellom totalt hydrofobt materiale, f. eks. parfyme som kan være stabilisert i produktet, og den totale surfaktant er typisk i en mengde som gir et forhold mellom surfaktant og hydrofobt materiale i området 1:2 til 2:1.

Andre detergentbyggere som er effektive for rensemiddel for • harde overflater og som har reduserende film-/stripekarakteristikker ved de kritiske nivå kan også foreligge i sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Tilsats til den foreliggende sammensetning av spesifikke detergentbyggere ved kritiske nivå, vil ytterligere forbedre rensing uten problemer som stripe-/filmdannelse som normalt inntreffer når detergentbyggere settes til rensemidler for harde overflater. Det er ikke nødvendig å gjøre et kompromiss mellom forbedret rensing og akseptable film-/striperesultater, hvilket er spesielt viktig for rensemidler som skal anvendes ved rensing av glass. Disse sammensetninger inneholdende disse spesifikke ytterligere detergentbyggere, har eksepsjonelt gode renseegenskaper. De har også eksepsjonelt gode "glansegenskaper", dvs. når de anvendes uten skylling på rene, skinnende overflater, har de en mye mindre tendens til å etterlate en matt "finish" på overflaten, samt film/striper enn f. eks. karbonatbyggeprodukter.

Passende ytterligere eventuelle detergentbyggere innbefatter salter av etylendiamintetraeddiksyre (heretter EDTA), sitronsyre, nitriltrieddiksyre (heretter NTA), natriumkarb-oksymetylravsyre, natrium-ift- (2-hydroksypropyl)-imineddik-syre og N-dietylenglykol-N, N-dieddiksyre (heretter DIDA) . Disse salter er fortrinnsvis kompatible og innbefatter ammonium, natrium, kalium og/eller alkanolammoniumsalter. Som beskrevet senere, er alkanolammonimsaltet å foretrekke. En foretrukket detergentbygger er NTA (f. eks. natrium), en mer foretrukket bygger er sitrat (f. eks. natrium eller monoetanolamin), og en mest foretrukket bygger er EDTA (f. eks. natrium).

Når disse ytterligere, eventuelle detergentbyggere foreligger, er de typisk i mengder i området 0,05-0,5 %, mer foretrukket i området 0,05-0,3 % og mest foretrukket i området 0,05-0,15 %. Mengdene av disse ytterligere byggere foreliggende i vaskeløsninger, bør være mindre enn ca. 0,2 %. Følgelig er fortynning typisk svært foretrukket ved rensing av ,glass mens full styrke foretrekkes ved generel-le renseformål, avhengig av konsentrasjon av produktet.

Typisk inntreffer de beste film-/striperesultater når byggeren kombineres med amfoteriske og/eller zwitterioniske detergentsammensetninger selv om forbedring også sees med de mindre foretrukne anioniske eller anioniske/ikke-ioniske detergentsurfaktantsammensetninger.

Den foreliggende oppfinnelse er illustrert ved de følgende ikke-begrensende eksempler.

Film-/ stripe- stressforsøk

Fremgangsmåte:

Et papirhåndkle brettes åtte ganger. To milliliter av testprodukt appliseres på den øvre halvdel av det brettete papirhåndkle. Det vætede håndkle appliseres i en bevegelse med jevnt trykk fra topp til bunn av et tidligere renset vindu eller speil. Vinduet eller speilet med det appliserte produkt(er) får tørke ti minutter før de evalueres av ekspertdommere. Etter initiell gradering, ble restene polert med et tørt papirhåndkle med en uniform, konsistent bevegelse. De polerte rester graderes deretter av ekspertdommere .

Gradering:

Ekspertdommere anvendes for å evaluere de spesifikke area-ler av produktapplisering for mengde av film-/stripedannelse. En numerisk verdi som beskriver mengden av film-/stripedannelse, tilskrives hvert produkt. For forsøksresulta-tene oppgitt her, anvendes en skala fra 0-6.

0 = Ingen film-/stripedannelse

6 = Dårlig film-/stripedannelse

Romtemperatur har vist seg å påvirke film-/stripedannelse. Derfor noteres bestandig disse variablene.

EKSEMPEL 1

Film-/ stripe- stressforsøk

(Fire replikasjoner ved 22°C og 62% relativ fuktighet)

Den minst signifikante forskjell mellom midlere graderinger er 1,1 ved 95 % konfidensnivå.

Det ovenforgitte viser at tilsats av de indikerte polymere i de ønskede mengder ikke forårsaker uakseptable film-/ striperesultater før polymerens molekylvekt er ca. 3.000.000, og i noen tilfeller forbedrer faktisk polymeren film-/striperesultater.

Det følgende forsøk anvendes for å evaluere sammensetningenes renseevne.

Fremstilling av tilsmussete panel

Emaljerte skvettpanel ble valgt ut og renset med et mildt husholdsningsrengjøringsmiddel (light duty liquid cleanser), deretter renset med isopropanol og skylt med destillert eller deionisert vann. Fett-partikulær jord veies (2,0 g) og anbringes på en flik av aluminiumsfolie. Den fett-partikulære jord er en blanding av om lag 77,8 % kommersiell vegetabilsk olje og om lag 22,2 % partikulær jord bestående av humus, finsement, leire, jern(2+)oksid og svart karbon. Jorden spres ut med en spatel og rulles med en liten rulle til den er uniform. Den uniforme jorden rulles deretter på en ren emaljert plate til en jevn bedekning oppnåes. Panelene ekvilibreres deretter i luft og anbringes i en forvarmet ovn og stekes ved 14 0°C i 45-60 minutter. Panelene får avkjøle seg til romtemperatur og kan deretter anvendes direkte eller aldres i en eller flere dager. Aldringer gir en tøffere jord som typisk fordrer en høyere renseinnsats for å fjernes.

Jordfiernin<g>

En "Gardner Straight Line Washability"-maskin anvendes for å fjerne jorden. Maskinen er utstyrt med en vogn som holder de veide renseredskaper. Renseredskapene anvendt ved dette

forsøket var renskårne svamper. Overflødig vann vries ut av svampene, og 5,0 g produkt appliseres uniformt til en overflate av svampen. Svampen stappes inn i vognen på "Gardner-maskinen", og rensetesten utføres.

Det midlere antall Gardner-maskinslag påkrevd for å oppnå 99 % jordfjerning noteres.

Det ovenforgitte viser at rensing forbedres når en polykarboksylatpolymer settes til sammensetningen.

Den minst vesentlige forskjell er 7,6 slag ved 95 % konfidensnivå.

Det følgende forsøk anvendes for å bestemme de varige effekter av forhindring av film-/stripedannelse ved gjenvæting.

Vinduer eller speil fra film-/stripe-testen gjenvætes ved å spraye dem med vann inneholdende 0,02 % husstøv for å simu-lere regn og derettere tørket, og denne syklus ble repetert ytterligere to ganger, hvilket ga et totalt antall på tre

sykler. Mens vinduene eller speilene enda var våte ble

disse gradert ved anvendelse av en skala hvori 0 = ingen "skliing" og 6 = mye "skliing". Skliingen er indikativ for hydrofilisitet og den resulterende manglende flekk-/ filmdannelse når det er tørt.

Det ovenforgitte viser fordelen ved polymeren når de anvendes ved dette nivå, idet polymerene tilveiebringer "skliing (anti- flekk/film) fordelen" ved gjenvæting.

EKSEMPEL II

De ovenforgitte blandinger testes som i den ovenforbe-skrevne test for skliing, men prøvene tørkes og graderes for "regnflekker" ved anvendelse av graderingsskalaen fra film-/stripetesten.

Det ovenforgitte viser at polymerene virker med andre typer blandinger som har gode film-/stripeevne, men at de lavere molekylvekstpolymere ikke alltid avsettes tilstrekkelig til å tilveiebringe regnflekkfordelen. Det er antatt at sammensetninger inneholdende amfoteriske og/eller zwitterioniske detergentsurfaktanter i denne sammenheng tilveiebringer overlegen yteevne selv når molekylvekten er under 10.000.

EKSEMPEL III

De ovenforgitte blandinger undersøkes som i den ovenforgitte testen for skliing, men kun i to sykluser, og glass-prøvene var forhåndsbehandlet med den samme sammensetning ved et lavere nivå (ca. 0,02 %) polyakrylat (Blanding 3), hvilket ikke ga en signifikant fordel. Dessuten ble prøvene tørrpusset (dry byffed) etter at overflaten ble tørket i den initielle behandling da glasset ikke har gode film-/ stripekarakterer uten tørrpussing (dry buffing). Prøvene tørkes og graderes som i film-/stripetesten. Resultatene viser at store mengder høyere molekylvektspolymere er påkrevd for god flekk-/filmdannelse ved gjenvæting.

EKSEMPEL IV

Versaflex 2004 og 7000 er natriumsulfonerte polystyrener fra National Starch and Chemical Company.

"Vinylpyrrolidon/akrylsyre-kopolymer (MW ca. 250.000).

De ovenforgittte blandinger undersøkes i tre sykler som gitt ovenfor ved test for skliing, men prøvene tørkes og graderes for "regnflekker" ved anvendelse av graderingsskala fra film-/stripetest.

Det ovenforgitte viser at de sulfonerte styrenpolymerene virker like bra som polyakrylatene som har gode film-/ stripedannende yteevne, men at de lavere molekylvekstpolymere ikke alltid avsettes tilstrekkelig til å tilveiebringe regnflekkfordelen.

Claims (11)

1. Detergentsammensetning som kan rense glass uten å etterlate signifikante flekker og/eller filmer og som inneholder en effektiv mengde av et substantivt materiale som gir glasset en langvarig høyere hydrofilisitet.

2. Vandig, flytende detergentsammensetning for harde overflater ifølge krav 1 med forbedret renseevne og gode film-/stripekarakteristikker etter gjenvæting, hvilken sammensetning omfatter: (A) en detergentsurfaktant valgt fra gruppen omfattende en anionisk surfaktant, amfoterisk detergentsurfaktant innbefattende zwitterioniske surfaktanter og blandinger derav, fortrinnsvis detergentsurfaktant valgt fra gruppen omfattende:(1) i området 0,001 % til 15 % detergentsurfaktant med den generiske formel:

hvori R er en C6 -C10 -hydrofob gruppe, innbefattende en fettacylgruppe inneholdende 6-10 karbonatomer som i kombinasjon med et nitrogenatom danner en amidgruppe, R <1> er hydrogen eller en C^ .2 -alkylgruppe, R <2> er et C^ -alkyl, karboksymetoksyetyl, eller hydroksyetyl, hver n er et heltall fra 1-3, hver p er heltallet 1 eller 2, og M er et vannløselig kation valgt fra gruppen omfattende alkalimetall-, ammonium-, alkanolammoiumkationer og blandinger derav. (2) i området 0,02-15 %, fortrinnsvis 0,02-0,2 % detergentsurfaktant med den generiske formel: R3[C(0) -N(R4)- (CR52)nl-]mN(R6)2(+)- (CR52)pl-Y(_)- hvori hver R <3> er en alkyl- eller alkylengruppe inneholdende 10-18 karbonatomer, hver (R <4> ) og (R <6> ) velges fra gruppen omfattende hydrogen, metyl, etyl, propyl, hydroksy substituert etyl eller propyl og blandinger derav, hver (R<5> ) velges fra gruppen omfattende hydrogen- og hydroksygrupper med ikke mer enn om lag en hydroksygruppe i enhver (CR^Jp <1-> gruppe; m er 0 eller 1; hver n <1> og p <1> er et tall i området 1-4; og Y er en karboksylat- eller sulfonatgruppe; og (3) i området 0,01-2,0 % detergentsurfaktant med den generiske formel:

hvori R <9> er en C6 -C20 - <a> lkylkjede; R <10> er en C6 -C20 -alkylenkjede, en C6 H4 -fenylengruppe, eller 0; og M er det samme som før; og (4) blandinger derav fortrinnsvis inneholdende (A)(2) hvori Y er en sulfonatgruppe, nevnte R <3-> gruppe inneholder 9-15 karbonatomer, hver R6 er metyl, en av R <5-> gruppene mellom ( + ) og (-) ladning-sentrene er en hydroksygruppe, og de gjenværende R <5-> gruppene er hydrogen, og p er 3; (B) hydrofobt løsningsmiddel, fortrinnsvis i en mengde i området 2-1 5 %, fortrinnsvis hydrofobt løsningsmiddel med en hydrogen bindingsparameter i intervallet 2-7,7, mer fortrinnsvis valgt fra gruppen omfattende monopropylenglykolmonopropyl-eter, dipropylenglykolmonobutyl-eter, monoetylenglykolmonobutyl-eter, etylenglykolmonoheksyleter, etylenglykolmonobutyl-eter, dietylenglykolmonoheksyl-eter, monoetylenglykolmonobutyl-eter og blandinger derav; og enda mer foretrukket, monopropylenglykolmonobutyl-eter; (C) alkalisk materiale, fortrinnsvis tilstrekkelig buffer-alkalitets-kilde omfattende alkanolamin valgt fra gruppen omfattende monoetanolamin, beta-amin-alkanol, inneholdende 3-6 karbonatomer og blandinger derav, og mest foretrukket hvori alkalitetskilden (C) omfatter monoetanolamin for å gi en pH på om lag 9,5-12; (D) substantiv polymer søm gjør glass mer hydrofilt, i en effektiv mengde for å tilveiebringe en forbedring i flekk-/filmdannelse etter minst tre gjenvætinger av glasset, fortrinnsvis 0,01-10 %, mer foretrukket 0,05-0,5 % og enda mer foretrukket 0,1-0,3 % polykarboksylatpolymer, fortrinnsvis med en molekylvekt i intervallet 1.000-3.000.000, fortrinnsvis 10.000-2.500.000, mer fortrinnsvis 20.000-2.500.000, enda mer foretrukket 300.000-2.000.000, og mest foretrukket 400.000-1.500.000; og (E) balansen er et vandig løsningsmiddelsystem omfattende eventuelt et ikke-vandig polart løsningsmiddel med kun en minimal rensevirkning valgt fra gruppem omfattende metanol, etanol, isopropanol, etylenglykol, polypropylenglykol, glykoletere med en hydrogenbindende parameter større enn 7,7 og blandinger derav og alle mindre ingredienser.

3. Vandig, flytende detergentsammensetning for harde overfalter ifølge krav 2 med utmerkede film-/stripekarakteristikker omfattende (A)(4) hvori den primære surfaktant er (A)(1), (A)(2), eller blandinger derav inneholdende minst en ko-surfaktant valgt fra gruppen omfattende en anioniske detergentsurfaktant, ikke-ioniske detergentsurfaktanter, og blandinger derav, fortrinnsvis anioniske detergent valgt fra gruppen omfattende C12-C18-paraf insulf onater, C12 -C18 -acylamidalkylensulfonater ved en pH på mer enn 9,5 og blandinger derav.

4. Sammensetninger ifølge krav 3, hvori ko-surfaktanten er en ikke-ionisk detergent valgt fra gruppen omfattende alkoksylerte alkoholer og alkylfenoletoksylater.

5. Sammensetningen ifølge krav 3 omfattende (A)(4) hvori (A)(2) foreligger i en mengde i området 0,02-0,2 % og fortrinnsvis, (A)(4) omfatter (A)(1) og (A)(2) i et forhold i området 3:1 til 1:3, mer fortrukket 2:1 til 1:2.

6. Sammensetningen ifølge ethvert av kravene 1-5, hvori buffer-alkalitets-kilden omfatter alkalimetallhydroksid og har en pH i området 9,5-11,3.

7. Sammensetningen ifølge ethvert av kravene 2-6 omfattende A(l) hvori n er 2 og p er 1.

8. Vandig, flytende detergentsammensetning for harde overflater ifølge ethvert av kravene 2-7 omfattende: (A) i området 0,02-15 % detergentsurfaktant med den generiske formel: R3- [C(0) -N (R4) - (CR52)nl-]arN(R6)2(+)- (CR <5>2 )pl-Y(- <»> hvori hver R <3> er en alkyl- eller alkylengruppe inneholdende 10-18 karbonatomer, hver (R <4> ) og (R <6> ) velges fra gruppen omfattende hydrogen, metyl, etyl, propyl, hydroksysubstituert etyl eller propyl og blandinger derav, hver (R <5> ) velges fra gruppen bestående av hydrogen og hydroksygrupper med ikke mer enn om lag en hydroksygruppe i enhver (CR52) px-gruppe, m er 0 eller 1; hver n <1> og p <1> er et tall mellom 1 og 4; og Y er en karboksylat- eller sulfonatgruppe, fortrinnsvis hvori Y er en sulfonatgruppe, nevnte R <3-> gruppe inneholder 9-15 karbonatomer, hver R6 er metyl, en av Rs-gruppene mellom det (+)- og det (-)-ladde senter er en hydroksygruppe, og de gjenværende R <5-> grupper er hydrogen, og p er 3; (B) i området 0,5-30 % (vekt% av sammensetningen) av et hydrofobt løsningsmiddel med en hydrogenbindingsparameter i området 2-7,7, fortrinnsvis valgt fra gruppen omfattende monopropylenglykolmonopropyl-eter, dipropylenglykolmonobutyl-eter, monoetylenglykolmonobutyl-eter, etylenglykolmo-noheksyl-eter, etylenglykolmonobutyl-eter, dietylenglykol-monoheksyl-eter, monoetylenglykolmonobutyl-eter og blandinger derav; og enda mer foretrukket, monopropylenglykolmonobutyl-eter; (C) i området 0,05-10 % (vekt% av sammensetningen) alkalisk materiale, fortrinnsvis omfattende alkanolamin valgt fra gruppen omfattende monoetanolamin, beta-amin-alkanol, inneholdende 3-6 karboner og blandinger derav, for å gi en pH i området 9,5-13; (D) i området 0,05-0,5 % polykarboksylatpolymer som er substantivt til glass; og (E) balansen er et vandig løsningsmiddelsystem omfattende vann, nevnte sammensetning inneholdende fortrinnsvis minst én ko-surfaktant valgt fra gruppen omfattende anioniske detergentsurfaktanter, ikke-ioniske detergentsurfaktanter, og blandinger derav, forholdet mellom surfaktant oo ko-surf aktant er i området 3:1 til 1:1, nevnte ko-surfaktant velges fortrinnsvis fra gruppen omfattende C12 -C18 -alkylsul-fater, C12-C18-paraf insulf onater, C12 -C18 -acylamidalkylen-sulfonater ved en pH på mer enn 9,5 og blandinger derav.

9. Sammensetningen ifølge ethvert av kravene 2-8, hvilken sammensetning ytterligere inneholder 0,001-15 % detergentsurfaktant (A)(1).

10. Sammensetningen ifølge ethvert av kravene 1-9, hvori det substantive materiale omfatter sulfonerte polystyrenpo-lymer.

11. Fremgangsmåte ved rensing av glass som underkastes gjenvæting, med en effektiv mengde av sammensetningen ifølge ethvert av kravene 1-10 for å tilveiebringe anti-flekkings-/filmdannelseseffekter i minst tre gj envætingssykler.