NO841329L - Farvet hydrogel plastgjenstand og fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår tonede hydrogelplastgjenstander slik som myke kontaktlinser og også en fremgangsmåte for toning. Mens kontaktlinser ofte er tonet som et brukshjelpemiddel og enkelte ganger tonet for å beskytte brukeren fra lys kan de også tones av kosmetiske grunner, ikke bare for å øke øyets naturlige farve men også for å dekke mangler.

Hårde kontaktlinser tones generelt ved å tilsette farvestoffer til materialene hvorfra linsene lages. Dette gir et enormt prob-lem med henblikk på å omfatte et brukbart område av sjatteringer og intensiteter.

Selv om det er antatt at myke kontaktlinser eller andre hydrogel plastgjenstander ikke er tonet på kommersiell basis før foreliggende oppfinnelse, har dog forsøk på dette vært underveis i et be-tydelig tidsrom. Fremgangsmåten ifølge US PS 3 476 499 medfører påføring på motsatte flater av en myk kontaktlinse av to forskjellige vandige oppløsninger som diffunderer inn i porer av linsen og som ved kontakt med hverandre danner et uoppløselig presipitat som toner linsen. I et eksempel ble en kontaktlinse anbragt flytende på overflaten av en vandig 5%-ig kaliumferrisya-nidoppløsning hvoretter en dråpe av en vandig 5%-ig jernll sulfat oppløsning ble påført på senteret av den konkave linseflate. Etter flere timer var den sentrale del av linsen farvet med en dyp blå sjattering.

US PS 3 679 504 beskriver fremstilling av en myk kontaktlinse ved å sementere hydrogelsjikt rundt et farvet mønster slik som et mønster som simulerer iris.

US PS 4 157 892 angår også toning av en vannabsorberbar plast- eller hydrogel mykkontaktlinse og rapporterer fire kjente metod-er og hvorfor hver av dem er uegnet. Patentets fremgangsmåte blir den vannabsorberbare plast kombinert med en azo kobler, formet som en myk kontaktlinse, og deretter blir et diazonium salt bragt til å permeere inn i linsens porer hvoretter linsen nedsenkes i en vannkompativ dispersjon som er optimal for kob-lingsreaksjonen for å gi et azo farvestoff som toner linsen. Brukbarheten av denne prosess hemmes noe av akkumulerende tegn på toksiske virkninger av azo farvestoffer, deres metabolske produkter eller ukoblede reaktanter.

GB PS 1 547 525 benytter også et diazonium salt for toning av myke kontaktlinser. Til forskjell fra fremgangsmåten i US PS 4 157 892 behøver azo farvestoffet ikke benyttes før diazonium saltet er absorbert av linsen. Dette tillater at absorbert dia-zoniumsalt komponeres i utvalgte områder ved eksponering til aktinisk lys og etterlater således disse områder utonede. Dette antas å være nødvendig fordi en myk kontaktlinse typisk går ut over øyets størrelse og den tonede del av linsen således kun skal dekke iris.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer hydrogelplastgjenstander og mere spesielt myke kontaktlinser som antas å være de første som har alle de følgende ønskelige fordeler: 1. Farvestoffet blir ikke lutet ut ved lagring eller autoklavering, 2. Farvestoffet er stabilt overfor de reagenser som vanligvis benyttes for rensing og for å gjøre linsene aseptiske, selv om det er foretrukket ikke å benytte sterke oksydasjonsmidler, 3. Linseparametrene forandres ikke vesentlig ved toning, 4. Farvestoffet blekner lite ved forlenget eksponering til lys, 5. Farvestoffet er ikke toksisk og fysiologisk inert i konsentrasjoner som benyttes ved toning av hydrogel plastgjenstandene, og 6. Overflatene av hydrogel plastgjenstandene er fri for farvestoff som ellers kan komme inn i øyet.

Disse fordeler er verifisert ved utstrakt prøving og har også resultert i en godkjennelse av US Food and Drug Administration (FDA). Prøvingen viste bl.a. ting evnen for reprodusering av sjatteringen og intensiteten for farvestoffet i de ny hydrogel plastgjenstander.

De nye hydrogel plastgjenstander er på samme måte som de fra

de ovenfor diskuterte britiske patent farvet ved vannuoppløse-lige farvestoffpartikler. Ifølge foreliggende oppfinnelse er det vannuoppløselige farvestoff imidlertid et kypefarvestoff som fysikalsk låses inn i porene i hydrogelen som aggregater som kan være synlige under elektronmikroskop, de er ikke individuelt sjeldnbare for det blotte øye og trenger ikke ut over overflaten av hydrogelplastgjenstanden. Foretrukne klasser av kypefarvestoffer er antrakinon, antron, indigoid og tioindigoid.

I en prosess som sikrer dannelsen av slike aggregater mens overflaten holdes fri blir en myk kontaktlinse eller en annen hydrogelplastgjenstand tonet ved følgende trinn: 1) impregner-ing av porene av gjenstanden med en vannkompatibel dispersjon av en oppløseliggjort leuco sulfat ester av et kypefarvestoff og deretter 2) utfelling av vannuoppløselig kypefarvestoff aggregat i disse porer. Oppvarming kan være nødvendig for å sikre at all leuco sulfat ester er dispergert og at partiklene i dispersjonen er tilstrekkelig fine. Ellers kan en andel av leuco sulfat esteren forbli på overflaten av hydrogel plastgjenstanden og kunne danne en. uoppløselig avsetning som ville være motstandsdyktig overfor den skylling som følger hvert av trinnene 1 ) og 2) .

De vannkompatible farvestoffdispersjoner kan ved gjennomføring av oppfinnelsen påføres på forhydratiserte, partielt hydratiserte eller fullt hydratiserte hydrogel plastgjenstander. På-ført på en hydratisert myk kontaktlinse er det vanligvis tilstrekkelig å tillate at de vannuoppløselige aggregater dannes under den konvekse flate i en grad av kun 10% av den totale tykkelse av linsen.

Myke kontaktlinser er så tynne at en vannkompatibel dispersjon av en farvestoff forløper eventuelt kan trenge helt gjennom en linse i umaskerte arealer og likevel etterlate maskerte arealer i det vesentlige utonet. For at den vannkompatible farve-stof f dispersjon skal impregnere en hydrogel plastgjenstand kan det være nødvendig å benytte et svellemiddel slik som en polar organisk væske, fortrinnsvis et protisk oppløsningsmiddel slik som metanol eller en annen alkohol, en glykol eller glycerol. Aceton kan også brukes. Hydrogel myke kontaktlinser som idag er på markedet har vanninnhold innen det omtrentlige området 28 - 79 vekt-% og det behøver ikke være nødvendig med et svellemiddel ved vanninnhold på ca. 70% eller mer. Fordi lav-ere vanninnhold vanligvis indikerer mindre porestørrelser kan et svellemiddel være nødvendig når vanninnholdet er vesentlig under 70%. Andre hydrogelplastgjenstander som kan tones ved gjennomføring av oppfinnelsen kan ha vanninnhold helt ned til ca. 10% eller helt opp til 95%.

En foretrukket praksis involverer fremstilling av den vannkompative dispersjon ved hjelp av ultrasoniske vibrasjoner for å understøtte oppløsning, og i enkelte tilfeller er det til-rådelig å oppvarme dispersjonen for å maksimalisere farvestoff-ets oppløsning. Avhengig av den fysikalske art av den benytt-ede oppløseliggjorte leuco sulfat ester kan flere minutter ultrasonisk behandling benyttes men vanligvis er 4 eller 5 min. tilstrekkelig.

Hvis en forhøyet temperatur skal brukes kan denne ligge innen området 35 - 85°C, fortrinnsvis fra 40 - 60°C men optimale be-tingelser fastslås for hver oppløseliggjorte leuco sulfat ester. Etter ultrasonisk behandling og eventuell oppvarming kan den vannkompatible dispersjon filtreres for å eliminere for store partikler.

Før den tintede hydrogelplastgjenstand bringes til sluttbruk kan den anbringes i et ultrasonisk rensebad for å fjerne løst adherende farvestoffpartikler. Den blir så grundig kontroll-ert ved en kvalitetskontrollprosedyre og kan forsegles i en egnet ampulle og autoklaveres ved 120°C i 50 minutter. Auto-klaveringen fullfører dobbeltformålet med sterilisering av produktet og undrestøtter aggregering av farvestoffet i hydro-gelmatrixen.

Det antas at utfellingstrinnet involverer to trinn; først en syrekatalysert hydrolyse av sulfatestre for å danne den tilsvarende leuco- eller reduserte form av kypefarvestoffet selv om hydrolysen skjer langsomt selv i fravær av syre. I det andre trinn blir den reduserte leuco form oksydert til sitt kypefarvestoff som kan gjennomføres ganske enkelt ved eksponering til luft og aksellereres ved ultrafiolett bestråling. Fortrinnsvis gjennomføres denne to-trinnsprosess ved bruk av

et surt oksyderende medium som kan være en oppløsning av et salpetrig syreoksydasjonsmiddel i en sur katalysator slik som eddiksyre eller svovelsyre.

Den sure katalysator kan benyttes innen et bredt konsentrasjons-område fra ca. 0,1-30% men mest vanlig 1-5%. Konsentrasjonen av oksydasjonsmidlet i den vannkompatible farvestoffdispersjon er fortrinnsvis innen området 0,1 - 20% men vanligst innen området 0,5 - 5%. Vanligvis blir den sure katalysator og oksy-das jonsmidlet inneholdt i den samme oppløsning og påføres i egnede konsentrasjoner og ved egnede temperaturer til de skyll-ede områder av hydrogel plastgjenstanden som tidligere er per-meerte av farvestoffforløperen.

Hvis oksydasjonsmidlet er antriumnitrit slik det er foretrukket, kan det innarbeides i den vannkompative dispersjon av farve-stof f forløperen istedet for i den sure katalysator. Denne pro-sedyre gir den fordel at farvestoffoppløsningen ikke kan utvikle giftige nitrøse gasser ved lagring og at det er meget mindre fare for overoksydering av kypefarvestoffet. Visse kypefarvestoffer er tilbøyelig til overoksydering som vel gjør deres farve 1 lysere eller endrer den på annen måte, og trinn kan tas for å forhindre dette. I tillegg til å bringe nitritsaltet i farvestoff forløper dispersjonen kan man i tillegg innarbeide et modererende kjemikalium for å redusere sannsynligheten for overoksydasjon av det utviklede kypefarvestoff. Dette modererende kjemikalium kan tas fra gruppen som omfatter hydrokinon, gallussyre, 4-aminofenol og tiourea eller også andre kjemikal-ier av tilsvarende oksydasjons-reduksjons potensial, og det tilsettes vanligvis for å oppnå en konsentrasjon innen området 0,1 - 5.

Den sjattering som toningen gir kan på mest hensiktsmessig måte intensiveres på en eller flere måter: først ved å øke andelen av leuco ester som fortrinnsvis holdes innen området 0,01% til 10 vekt-% av den impregnerende vannkompatible dispersjon. En annen kontroll er enten å tilsette eller øke konsentrasjonen av svellemiddel. En tredje kontroll er å øke eksponeringstiden til oppløsningen. Vanligvis er en eksponeringstid på 15 sek. til 2 min. foretrukket og for å unngå lengre tidsrom vil det generelt være foretrukket å øke konsentrasjonen av leuco esteren og/eller svellemidlet.

Eksponeringstiden for hydrogelen til den impregnerende vannkompatible dispersjon kan kontrolleres ved å skylle dispersjonen fra hydrogelen med destillert vann. Dråper av destillert vann som adherer til hydrogeloverflaten kan forårsake bleke flekker med redusert farvestoffkonsentrasjon ved å ekstrahere oppløse-liggjorte leuco sulfatester fra hydrogelen. I ekstreme tilfeller kan dette forårsake kassering av en vesentlig prosent-andel farvede gjenstander under kvalitetskontrollen. Problemet kan fjernes ved etter skylling med destillert vann umiddelbart å gjennomføre en vaskemiddelskylling slik at gjenværende vann-film er enhetlig og minimal. Det vaskemiddeloppløsning som har vært tilfredsstillende er Barnes-Hind renseoppløsningen for myke kontaktlinser men andre kan også oppfylle samme funksjon.

Ved utfelling av kypefarvestoffet med fremkallingsoppløsningen er sluttpunktet for prosessen synlig p.g.a. at utfellingen resulterer i en distinkt farveendring. For å lette erkjennelse av dette sluttpunkt blir en standard farvet gjenstand anbragt i nærheten for sammenligningens skyld. Et meget stort antall brukbare oppløseliggjorte leuco sulfat estere er funnet og syntetisert i løpet av årene. Mange av dem er kommersielt tilgjengelige og i forskjellige farver slik at blandinger av dem er lette å fremstille i et hvert sjatteringsområde. De følg-ende farvestoffer har vist seg brukbare ved gjennomføring av oppfinnelsen men skal imidlertid ikke være begrensende.

De oppløseliggjorte luco sulfat estere av: Dibromodibenzo(b,def)crysen-7,14-dion

16,2 3-dihydrodinafto(2,3-a:2',3'-i)naft(21,3':6,7)indolo-(2,3-c)carbazol-5,10,15,17,22,24-hekson

N,N1 -(9,10-dihydro-9,10-dioxo-1,5-antracendiy1)bisbenzamid 6,6'-dietoksy-A-2,21 -(3H,3 *H)bibenzo(b)tiofen-3,31-dion 7,16-dikloro-6,15-dihydro-5,9,14,18-antrazintetron 16,17-dimetoksydinafto(1,2,3-cd:31 ,2 ' , 1 1-lm)perylen-5,10-dion.

Det er generelt akseptert at molekylstrukturen for disse opp-løseligg jorte kypefarvestoffene eksemplifiseres ved de diagram-atiske formler av den type som er vist nedenfor for oppløselig-gjort A-2,2'(3H,3<1>H)bisindol-3,3'-dion: og oppløseliggjort 6,15-dihydro-5,9,14,18-antrazinetetron:

og at multiplisiteten for meget hydrofile natriumsulfatogrupp-er er ansvarlig for oppløseligheten av disse stoffer i vandige medier.

Oppløseliggjorte leuco sulfat estere av kypefarvestoffer er følsomme overfor fuktighet som vil hydrolysere dem. Først hydrolysert er de tilbøyelige til luftoksydasjon, en prosess som potensieres av lys, spesielt lys av kortere bølgelengde. For disse grunner er det gunstig å lagre leuco estrene i en sikker omgivelse slik som f. eks. i vakuum desikkatorer i fravær av lys.

Under henvisning til de to farvestoff forløpere viss struktur-formler var vist ovenfor har hydrolysert og oksydert A-2,2'(3H, 3'H)bisindol-3,3'-dion strukturen

og hydrolysert og oksydert 6,15-dihydro-5,9,14,18-antrazinete-tron har strukturen:

Kypef arvestoff er.. brukes i meget store mengder for å gi farve til klær og andre tekstilprodukter p.g.a. slike egenskaper som deres vide område av tilgjengelige farver, utmerket fast-het overfor sollys, permanens i vaskeprosesser, motstandsevne overfor klorbleking, utmerket affinitet for vannabsorberende polymerer og fravær av enhver tendens til spalting av fysiologisk skadelige aminer. I deres anvendelse ifølge oppfinnelsen har kypefarvestoffene en prinsippiell fordel i sin oppløs-elighet og evne til å motstå utlutning fra matrixen av den vannabsorberende plast i hvilken de er utfelt.

Enhetlig tonede linser er ikke alltid foretrukket p.g.a. at andelen som dekker pupillen av øyet gir en unaturlig farving av den scene som betraktes og gjør svakt opplyste scene ennu svakere slik at slike linser ikke vanligvis er egnet for bil-kjøring om natten. En metode for avtoning med kypefarvestoffet som beskrives ifølge oppfinnelsen kan lett tilpasses masker-ingsinnretninger som kan holde åpne klare og utonede områder der dette er ønsket, slik som i sentrum av linsen over pupillen og den ekstreme periferi av linsen der denne går ut over i den hvite del avøyets overflate. Hvis hydrogelplasten svelles for å øke impregneringen kan svellingen i de maskerte områder inhiberes fysikalsk for å minimalisere enhver strøm av vannkompatibel farvestoffdispersjon ut over masken eller maskene.

Det vil være klart for fagmannen at blandinger av oppløselig- gjorte leuco estere av kypefarvestoffer kan benyttes for å gi nøyaktig enhver ønsket sjattering og intensitet etter fremkall-ing i den vannabsorberende plast, og også at de farvede områder kan være transparente, translucente, semi-opaque eller opaque alt etter ønske. Multifarvingsvirkninger kan oppnås ved å benytte forskjellig farvede farvestoffer separat med spesielle maskeringsteknikker for å tilveiebringe god oppløsning av farve-stof f ene i de utvalgte områder. For eksempel kan det tonede område av en myk kontaktlinse være flekket eller inneholde en synlig indikasjon på høyre og venstre.

Eksempel 1.

En hydrogel plastskive bestående av lett kryssbundet poly(2-hy-droksyetylmetakrylat) meden vannkonsentrasjon på 38 vekt-% ble tonet på følgende måte. Oppløseliggjort 16,17-dimetoksydinapto (1,2,3-cd:3<1>,2<1>,1<1->lm)perylen-5,10-dion i en mengde av 0,4 g ble grundig dispergert i 20 ml av en 30%-ig oppløsning av en reagens-kvalitet metanol i destillert vann. Etter oppvarming til 50°C ble denne vannkompatible farvestoffdispersjon påført for å dekke en overflate av hydrogelplastskiven i et tidsrom på 30 sek., hvoretter overskuddet ble fjernet ved skylling med destillert vann. Til en oppløsning av 2 ml konsentrert svovelsyre i 50 ml destillert vann ble det tilsatt 0,5 g natriumnitrit og den res-ulterende oppløsning som utviklet nitrøse gasser ble påført på plastskiven som var behandlet med farvestoff forløperen. Etter li min. ble plastskiven grundig skyllet med destillert vann.

Den ble funnet å ha opptatt en lett sjattering av vanngrønt.

En middels sjattering vanngrønt oppnådde man ved å bringe en overflate av en identisk hydrogel plastskive i kontakt med den vannkompatible farvestoff forløper dispersjon i 15min. og en heller mørk kvalitet oppsto når kontakttiden ble utvidet til 3,5 min. Således kan et fullt område av ønskelige sjatteringer av denne farve hensiktsmessig oppnås ved å variere den tid i løpet av hvilken farvestoff forløperen ble tillatt å diffundere inn i den svellede hydrogel skive. Farven var stabil og oven for gjentatte vaskinger med vann, med saltoppløsning og med et vaskemiddel, og var også stabil overfor utstrakt autoklavering (120°C i 50 min.). Enhetligheten av toningen ble påvist ved undersøkelse med en dokumentator med en forstørrelse på 17,5.

Eksempel 2.

En dispersjon av to forskjellige farvestoff forløpere ble frem-stilt i 20 ml av en 15%-ig oppløsning av ren metanol i destillert vann ved grundig innblanding av 0,2 g oppløseliggjort N,N'-(9,10-dihydro-9,10-dioxo-1,5-antracendiyl)bisbenzamid og 0,6 g oppløseliggjort 16,17-dimetoksydinafto(1,2,3-cd:3<1>,2<1>,1'-lm) perylen-5,10-dion. En hydrogel plaststrimmel av lett kryssbundet poly(2-hydroksyetyl metakrylat) film med en vannkonsentrasjon på 42 vekt-% ble nedsenket i farvestoff forløperdispersjon-en ved 30°C i 35 sek. To identiske hydrogelplaststrimler ble nedsenket i 3,5 min. h.h.v. 5,25 min. Etter skylling med destillert vann ble strimlene anbragt i en fremkalleroppløsning av 2 ml konsentrert svovelsyre i 50 ml destillert vann (noe som ga ca. 7% svovelsyre) og inneholdende 0,4 g natrium nitrit, i 1,5 min. Etter at det var skyllet med destillert vann viste disse hydrogelplaststrimler et brukbart og behagelig område av grønne sjatteringer som var varige og stabile. Sjatteringen ble lett endret ved å endre forholdene mellom de to farvestoff forløpere.

Eksempel 3.

Oppløseliggjort 16,23-dihydrodinafto(2,3-a:2',3'-i)naft(2<1>,3': 6,7)indolo(2,3-c)karbazol-5,10,15,17,22,24-hekson som var lagret i mørke i en vakuum desiccator, ble dispergert i en mengde av 2,0 g i 20 ml av en 50%-ig oppløsning av ren metanol i destillert vann. Den vannkompatible farvestoff forløper dispersjon ble oppvarmet til 50°C og påført for å dekke umaskede andeler av den konvekse flate av en myk hydrogel kontaktlinse bestående av poly(2-hydroksyetyl metakrylat) lett kryssbundet med etylen dimetakrylat ("polymacon") med en vannkonsentrasjon på 38 vekt-%.

Linseflaten var fysikalsk maskert slik at arealet av linsen

som dekket pupillen ville forbli utonet på samme måte som området rundt periferien som strakk seg over det hvite vev i øyet. Den vannkompatible farvestoff forløper dispersjon og innarbeidede additiver ble så tillatt kontakt med denne og to sammenlignbare hydrogel kontaktlinser i tidsrom på 2,75 min., 6 min. h.h.v. 9 min. Etter at de umaskerte områder av linsene vas skyllet med destillert vann ble de bragt i kontakt med en fremkalleroppløsning av 2% svovelsyre og 1 % natrium nitrit i destillert vann i 1,5 min. Det oppsto således tre kontaktlinser som var favet brune kun over irisarealet med utmerket linje-skarphet i tre forskjellige intensiteter der alle var egnet for kosmetiske formål mens de ikke begrenset lyset i pupillarealet. Farven i linsene var stabil overfor vann, saltoppløsninger, rense-oppløsninger og autoklaver. I utvaskningsforsøk med saltopp-løsning kunne det ikke påvises noen farveutlutning.

Mikrotomsnitt ble gjort i linsen som hadde vært i kontakt med vannkompatibel dispersjon i 6 min. Ved insepksjon av mikro-fotografier var det klart at kypefarvestoffet var konsentrert under den konvekse overflate innen ca. 5% av den totale tykkelse av linsen selv om grensen for inntregningen var asymptotisk. Det var en skarp demarkasjonslinje mellom maskert og ikke-maskert område.

Eksempel 4.

Det oppløseliggjorte kypefarvestoff fra eksempel 3 i en mengde av 2,0 g ble dispergert i 20 ml av en 5%-ig oppløsning av ren metanol i destillert vann og deretter ble det tilsatt 0,5 g natrium nitrit, 0,1 g natrium hydrosulfitt og 0,25 g tiourea.

Den vannkompatible dispersjon av oppløseliggjort kypefarvestoff og hjelpekjemikalie ble underkastet ultralydvibrering i 4 min. for å understøtte dispersjonen og så oppvarmet til 50°C i minst 5 min. for å fremme oppløsning av så meget farvestoff som mulig. Den oppvarmede oppløsning ble filtrert gjennom et 5 ym filter og så gjennom et 1 ym filter. Den filtrerte dispersjon ble holdt ved 50°C i den tid den ble benyttet for å tone kontaktlinser som i eksempel 3. Etter toning i det foreskrevne tidsrom ble linsene hurtig skyllet med destillert vann, umiddelbart skyllet igjen med Barnes-Hind renser for myke linser og umiddelbart behandlet med en fremkaller oppløsning av 2% svovelsyre i destillert vann.

Linsene ble underkastet ultralydrensing, undersøkt og tilslutt autoklavert ved 120°C i 5 min. De modifikasjoner som benyttes i dette eksempel ga enhetlig farving av kontaktlinsene, frie for flekker med lav farvestoffkonsentrasjon og også frie for mørke diskontinuiteter ved overflaten.

Eksempel 5.

Det oppløseliggjorte kypefarvestoff fra eksempel 3 ble benyttet ved toning av en myk kontaktlinse som var en hydrogel kopolymer av poly(metyl metakrylat)-co-(vinylpyrrolidinon)-co-(allyl metakrylat som også kalles "lidofilcon B". Denne hydrogel plast gjenstand inneholdt 79 vekt-% vann slik at metanolen ble ute-lukket fra den vannkompatible dispersjon som inneholdt kun 0,2

g av farvestoffet i 20 ml vann. I alle andre henseende gikk man frem som i eksempel 3 for å gi 3 tonede linser med de samme kvaliteter som der ble oppnådd;

) j

Andre hydrogel plaststoffer som har vært benyttet med hell i følge oppfinnelsen inkluderer tefilcon, femfilcon, hefilcon A, hefilcon B, perfilcon A, lidofilcon B, tetrafilcon A, droxifil-con A, ocufilcon B, bufilcon A, crofilcin A, deltafilcon A og etafilcon A. Såvel som hydrofile polymerer av 2-hydroksyetyl metakrylat, 2 hydroksypropyl akrylat, glycerol metakrylat, gly-cidyl metakrylat, dimetylaminoetyl metakrylat, akrylsyre, met-akrylsyre, collagen (naturlig eller hybrid), akrylamid, diace-ton akrylamid og co-polymerer av disse hydrofile monomerer med

andre hydrofobe monomerer med vanninnhold på 10-90%.

Mens oppfinnelsen er beskrevet og spesielt er egnet for myke kontaktlinser angår den også farving av andre hydrogel plastgjenstander av hvilke noen er nevnt i US PS 4 157 892 i kolonne 9. F. eks. vil en transparent beholder av vann fylt med tonede hydrogel plastgjenstander ifølge oppfinnelsen oppta farvingen av disse innretninger og likevel kan vannet byttes periodiske uten å påvirke det farvede utseende.

Claims (20)

1. Hydrogel plastgjenstander som er farvet med vannuoppløs-elige farvestoffpartikler, karakterisert ved at det vannuoppløselige farvestoff er et kypefarvestoff som fysikalsk er bundet i porene av hydrogelen som aggregater som ikke kan skjeldnes med det blotte øye og som ikke rager ut over overflaten av plastgjenstandene.

2. Gjenstand ifølge krav 1 , karakterisert ved at kypefarvestoffet er valgt blant antrakinon, antron, indigoid og tioindigoid.

3. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at den er en myk kontaktlinse.

4. Gjenstand ifølge krav 3, karakterisert ved at den er farvet kun ved den konvekse flate.

5. Gjenstand ifølge krav 4, karakterisert ved at den er ufarvet ved pupillarealet i midten av linsen.

6. Gjenstand ifølge krav 5, karakterisert ved at linsens kant også er ufarvet slik at den oppviser et ringformet farvet areal tilsvarende det menneskelige øyets iris.

7. Gjenstand ifølge krav 4, karakterisert ved at kypefarvestoff aggregatene er konsentrert under den konvekse flate innen ca. 10% av linsens totale tykkelse.

8. Gjenstand ifølge krav 3, karakterisert ved at individuelle arealer er forskjellig farvet.

9 . Fremgangsmåte for farving av en hydrogelplastgjenstand, karakterisert ved at den omfatter 1) å dispergere en oppløseliggjort leuco sulfat ester av et kypefarvestoff for å tilveiebringe en vannkompatibel dispersjon, 2) å impregnere hydrogel plastgjenstander med dispersjonen, og 3) oksydere sulfatesteren for å tilveiebringe vannuoppløselige aggregater av kypefarvestoffet som fysikalsk er fiksert i hydrogelens porer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at man før trinn 2) sveller hydrogelen for å for-større porene.

11. Fremgangsmåte for toning av hydrogel plastgjenstander, karakterisert ved at den omfatter 1) å impregnere porene av gjenstander med en vannkompatibel dispersjon av en oppløseliggjort leucosulfatester av et kypefarvestoff og 2) utfelling av et uoppløselig kypefarvestoff i porene.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det som kypefarvestoff velges et blant antrakinon, antron, indigoid og tioindigoid.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av trinnene 1) og 2) følges av en skylling.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man samtidig med trinn 1) gjennomfører svelling av porene i den grad det er nødvendig for å tillate dem å absorbere den vannkompatible dispersjon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at dispersjonen inkluderer et protisk oppløsnings-middel for svelling av porene.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at utfellingstrinnet 2) medfører bruk av et surt oksyderende medium.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det som hydrogel plastgjenstand farves en myk kontaktlinse.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at den vannkompatible dispersjon påføres kun på den konvekse flate av linsen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at sentrum og kanten av linsen maskeres for å etterlate en klar kant rundt et ringformet farvet areal som til-svarer menneskeøyets iris.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at arealer av flaten av linsen maskeres individuelt og at vannkompatible dispersjoner av forskjelligfarvede farvestoffer separat påføres på forskjellige ikkemaskerte områder.