NO834838L - Innretning for avskjaering av metallstrimler. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et apparat

for behandling av langstrakte baner av metallplate, samt en metallplatesammenstilling som er formet som et mellom-produkt og omfatter en hovedspole som er forhåndsoppdelt i flere underspoler. I et forlop av fremgangsmåten kan spole-adskillelse fullfores av brukeren av spolen like for den mates inn i en presse e.l. I et annet forlop av fremgangsmåten avsluttes adskillelsen under oppvikling av hovedspolen. I ytterligere forlop kan fullførelse av adskillelsen gjennomfbres ved trinn som ligger mellom disse to. Oppskjæring kan gjores direkte fra et valseverk. Kantren-skjæringsstriraler kan vikles opp som en del av hovedspolen for å forenkle avfallsbehandling og kan benyttes til å beskytte spolen under transport.

Ifolge oppfinnelsen utfores spoleoppskjæring i en operasjon som tillater at alle strimler eller bånd som skjæres fra én eneste plate kan vikles på nytt som en enhet,

og derved unngås de tradisjonelle problemer i forbindelse med spoleoppskjæring, nemlig slakke enkeltbånd og sammenvikling av spolene. Etterhvert som den uoppskårne plate vikles av fra avspolingsanordningen og trekkes gjennom skjæreanordningen, skjæres eller kuttes platen bare delvis, eller skjæres fullstendig og blir umiddelbart svakt gjen-forenet på nytt for å danne ekvivalenter til delvise snitt eller kutt, hvilket resulterer i et sett av innbyrdes forbundne bånd som avgis til oppspolingsanordningen som én eneste plate. Etter at oppviklingen er begynt, dvs. på et hvilket som helst tidspunkt fra de innbyrdes forbundne bånd

har begynt sin oppvikling på oppviklingssnellen til spolene vikles av for bruk, kan de delvise snitt eller ekvivalenter som er dannet ved skjæreanordningen, fullfores for å tilveiebringe de bnskede, adskilte, smalere spoler. Da de innbyrdes forbundne bånd oppforer seg som én eneste plate inntil de delvise snitt eller ekvivalenter som er dannet ved skjæreanordningen, fullfores, kan de behandles som en sådan under oppspoling uten fare for slakke enkeltbånd, bånd som sammenvikles, samt alle derav folgende problemer og vanskeligheter.

Ifolge en utforelse av oppfinnelsen blir fullstendig adskillelse av spolene ikke foretatt for spolene i siste instans avvikles av brukeren ved f.eks. tilfbrsel til en presse. Ifolge denne utforelsesform oppnås en ytterligere fordel i tillegg til de ovenfor omtalte ved at individuell sammenbinding og behandling av adskilte spoler etter skjæreoperasjonen blir eliminert. Spolene kan også brytes av individuelt som enheter, fortrinnsvis av brukeren, i stedet for å avvikles individuelt, hvorved individuell håndtering både kan (1) være mer effektiv enn ved vanlig praksis,

og (2) kreve liten forandring fra vanlig praksis ved ut-nyttelse av vanlig behandlingsutstyr, som f.eks. kraner eller gaffeltrucker for transport og anbringelse av individuelle oppskårne spoler.

Ifolge en annen utforelse av oppfinnelsen blir full-førelse av den delvise oppskjæring foretatt under den forste vikling av spolene på oppspolingsanordningens spindel. Endelig adskillelse utfores fortrinnsvis så nær begynnelsen av den annen vikling som mulig, slik at den forste vikling av innbyrdes forbundne^plater derved tillates å virke som innpakning for de adskilte spoler.

Uansett om den endelige adskillelse fullfores på oppspolingsanordningen eller i et senere trinn, kan arran-gementet for endelig adskillelse være forholdsvis enkelt.

I en konvensjonell oppskjæringsanordning brukes motstående par av roterende skjærere for hvert snitt, hvilket resulterer i at tilstotende kanter av de oppskårne spoler kortvarig forskyves fra hverandre i en retning vinkelrett på platens plan. Ved utovelse av den foreliggende oppfinnelse kan den samme kortvarige forskyvning opptre på steder i lengderetningen hvor oppskjæringen er fullstendig, men den resulterende rekke av innbyrdes forbundne bånd kan også gjennomgå en viss grad av innbyrdes forskyvning av tilstotende kanter på steder i lengderetningen hvor oppskjæringen ikke er fullstendig, hvilken forskyvning kan opprettholdes inntil de tilstotende bånd adskilles, med mindre båndene slåes tilbake til det samme plan under opprettholdelse av forbindelsen mellom båndene, hvilket for tiden foretrekkes. Spalteverktoy kan deretter brukes for å ad.skille båndene. Alternativt kan de tilstotende kanter av båndene på alle steder fores tilbake fra sin kortvarige forskyvning ifolge visse utforelsesformer av oppfinnelsen, spesielt når platen blir fullstendig oppskåret, og umiddelbart deretter svakt forbundet på nytt.

Dersom forbindelsen etter delvis oppskjæring eller tilsvarende er tilstrekkelig fin eller bmtålig, kan det benyttes en profilert boyestang eller oppdelingsstang som hviler mot de innbyrdes forbundne bånds overflater, om onsket med. et endelost belte eller belter anbragt mellom stangen og båndenes overflater for å unngå oppskraping eller annen skade på båndene, for å bryte de gjenværende bindinger mellom tilstotende bånd ved å presse disses kanter tilbake mot et felles plan, eller ved å presse dem kortvarig ut fra et felles plan. Eller spalteverktoy kan brukes for å adskille båndene, enten ved oppspoling etter oppskjæring, eller ved endelig avspoling. Eller underspolene som er dannet ved delvis oppskjæring eller tilsvarende, kan brytes av fra hovedspolen, enten samtidig eller In ad gangen.

Andre adskillelsesverktoy kan selvsagt også benyttes, omfattende, men ikke begrenset til, slipte roterende skjærere som skjærer av forbindelsene mellom tilstotende bånd etterhvert som båndene spoles opp etter delvis oppskjæring,

eller når som helst etter oppspolingens begynnelse, men for den endelige bruk.

Det vil også innses at under visse omstendigheter

kan ekstra utstyr for fullforelse av snittet være unodvendig. Der hvor den delvise oppskjæringsoperasjon resulterer i en rekke innbyrdes forbundne bånd hvor de fremdeles forbundne partier av båndkantene er forskjovet fra hverandre i en retning tilnærmet normalt på båndenes plan, kan således de gjenværende forbindelser mellom båndene brytes ved styring av det strekk med hvilket båndene vikles tett opp på oppviklingssnellen. Eller den delvise oppskjæring eller tilsvarende kan resultere i en forbindelse som vil holde seg inntil de forbundne bånd boyes rundt oppviklingsaksen, som ved oppvikling av de forbundne bånd, ved hvilket tidspunkt brudd kan oppstå på grunn av den boyning som folger med oppvikling. Forbindelsen kan også på tilfredsstillende måte gi etter bare for forskjelligartet utretting rundt oppviklingsaksen, som ved avvikling av ett av de forbundne bånd mens de andre forblir oppviklet. Eller forbindelsen kan, eller kan ikke, motså en slik forskjelligartet utretting i uheldig grad, men kan allikevel på tilfredsstillende måte gi etter for påvirkning av utspilingskrefter mellom båndene, på grunn av at de forbundne bånd virker som et "stivt plan" i sin motstand mot utspilingskrefter. Eller det kan anvendes en kombinasjon av sådan boyning eller utretting sammen med sådan utspiling, slik som ved avspoling ved at avspolingsstrekningen trekkes i en avspolingsbane som har en vektorkomponent som er parallell med spoleaksen, eller ganske enkelt ved å vippe rulleaksen bort fra hori-sontalen og mot eller til en vertikal stilling for derved å la tyngdekraften bevirke en sådan trekkraft. Eller underspolene kan.brytes av fra hoved spolen, enten samtidig eller én ad gangen, uten bruk av spesielt verktoy, men ganske enkelt ved slag eller trykk, slik som når spolene slippes ned på eller presses mot en flat eller avtrappet flate, eller

når de rammes direkte eller på streifende måte av en gaffel-truck eller av en krankrok e.l., eller ganske enkelt ved hjelp av underspolenes egen vekt når understøttelse ved hjelp av en dor e.l. fjernes fra en underspole i noen tilfeller hvor tunge spoler har forholdsvis få og/eller sterkt svekkede sammenheftninger.

Utformingene av de snitt som dannes under den delvise oppskjæringsoperasjon eller tilsvarende kan varieres innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse. Skjærerne kan f.eks. være forsynt med små, profilerte flate partier innslipt i

en side av skjæreren nær dens egg, hvilket tilveiebringer sammenheftninger eller forbindelser på tvers av snittene som dannes av skjæreren. Spesielle former foruten flate partier kan benyttes for å oppnå sammenheftningen, slik som beskrevet nedenfor.

Ifolge en utforelsesform kan skjærerne anordnes så-'ledes at de lbper noe eksentrisk og justeres vertikalt, slik at vekselvis fullstendig oppskjæring og ufullstendig oppskjæring oppnås. De ufullstendige snitt mellom de fullstendig oppskårne partier vil da bli adskilt ved hjelp av hvilken som helst av de ovenfor omtalte adskillelsesmetoder.

Ifolge en annen utforelsesform kan den ovre skjærers aksel anordnes således at den tillates en liten vertikal bevegel.se, vanligvis av størrelsesorden noen hund.red.edels millimeter, og kontrolleres ved hjelp av kammer eller på annen måte for å bevirke en periodisk loftning av akselen og skjærerne som er montert på denne, hvorved en sammenheftning på tvers av snittet dannes hver gang akselen loftes.

Ifolge en annen utforelsesform kan flate partier på de ovre og nedre skjærere bringes inn i og ut av roterende innretting med hverandre for vekselvis å bevirke fullstendig oppskjæring eller sammenheftning.

Ifolge enda en utforelsesform kan skjærerne innstilles vertikalt slik at platen skjæres nesten til fullstendig brudd på en kontinuerlig og uavbrutt måte, eller slik det er nod.vendig når fblere indikerer forestående eller virkelig uensartet oppvikling under full oppskjæring. Dette alternativ kan anvendes, f.eks. når fullforelse av adskillelsen utfores under den forste vikling av spolene på opp-viklingsspind.elen. Adskillelse av båndene på oppviklingsanordningen kan skje ifolge hvilken som helst av de ovennevnte fremgangsmåter.

Som angitt ovenfor kan skjærerne, i stedet for å ut-fore delvis oppskjæring, anordnes for kontinuerlig, fullstendig oppskjæring, men etterfulgt av umiddelbar, delvis sammenfbyning på nytt på en valsestasjon umiddelbart etter skjærerne, for på denne måte tilsvarende delvis oppskjæring, å holde kantene av tilstotende, på forhånd oppskårne bånd sammenbundet under oppspoling.

Ifolge oppfinnelsen kan skjæreanordningen og oppviklingsanordningen på en skjærestrekning sammenknyttes på en ny måte ved hvilken en forholdsvis tett kobling mellom skjæreanordningen og oppviklingsanordningen utnytter og så å si "fastholder" den forbigående tilstand av parallell sporing som påtvinges de fremtidige underspolers kanter som folge av skjærerullenes virkning. Tett kobling er derfor et positivt kjennetegn for en foretrukken utforelse av oppfinnelsen.

Som nevnt ovenfor er en stor fordel med den delvise oppskjæring eller tilsvarende ifolge oppfinnelsen at prob-lemet med spolesammenvikling fjernes. Som også nevnte ovenfor, er den vanlige måte å lose dette problem på å

bruke skillere mellom de oppskårne bånd, hvilket på sin side nødvendiggjor at skjæreanordningen anbringes på betydelig avstand fra oppviklingsanordningen for å tillate de oppskårne bånd. å spre seg ut til den forskyvning i tverretningen som er nbdvendig for å oppnå adskillelse. Da forskyvning i tverretningen ikke lenger er nbdvendig ved oppskjæring ifolge oppfinnelsen, er det krav at skjæreanordningen skal anbringes langt fra oppviklingsanordningen fjernet, hvilket medfbrer en adskillig mer kompakt prosesslinje og en resul-

terende betraktelig innsparing av gulvplass. Kravet til betydelig avstand, er ikke bare fjernet, men betydelige driftsforbedringer oppnås ved det omvendte av betydelig avstand, nemlig en tett kobling mellom skjæreanordning og oppviklingsanordning. Oppskjæring direkte fra et valseverk muliggjøres, f.eks. ved den siste valsestol i et fem-stols tandem-kaldvalse-verk eller et anlopningsvalseverk.

I de tilfeller hvor endelig adskillelse utfores

av brukeren, er eliminasjonen av individuell sammenbinding og håndtering av adskilte spoler en hovedfordel ved oppfinnelsen. Den opprinnelige hovedspole kan i stedet formes som en spolesammenstilling omfattende en rekke underspoler som kan håndteres sammen inntil de lett adskilles av brukeren, lagerholderen eller en annen mellommann. En spesiell fordel er den forbedrede håndtering av avfall og den forbedrede beskyttelse av spolene under transport. Kantbeskjærings-materiale kan vikles som skivelignende spoler i hver ende av rekken av vanlige underspoler, istedenfor at disse må emballeres, deles eller vikles på konvensjonell måte.

Disse skivelignende spoler tjener da til å beskytte kantene av de ytterste, vanlige underspoler under transport og kan lettvint brytes av på det sted der spolen skal brukes, og i noen tilfeller også behandles som en enhet til den smeltes om eller gjenvinnes.

Endelig adskillelse av spolesammenstillingen kan utfores ved individuell avvikling, én etter én, av underspolene som kan understottes sammen på én eneste spindel eller avviklingsstol for etter hverandre (eller også samtidig) å tilfores eller mates til en arbeidsstrekning eller -strekninger. Alternativt kan underspolene brytes av som enheter for avvikling. Dette kan valgfritt gjores ved hjelp av losrivningsgripere båret av kraner eller lofte-trucker, eller av sine egne vogner eller lignende, slik at underspolene kan håndteres av brukeren på en effektiv måte, men slik at den er forenlig med tidligere metoder for håndtering av individuelle spoler.

Av ovenstående og av den etterfolgende detaljerte beskrivelse vil det fremgå at oppfinnelsen tilveiebringer en helt ny måte å gripe spoleoppskjæringsoperasjoner an på, og den fjerner mange vanskeligheter, ulemper og problemer forbundet med konvensjonelle metoder ved ikke å forsoke å be-kjempe disse problemer, men ganske enkelt ved å unngå deres årsaker. Ytterligere fordeler vil fremgå av den folgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1

er et perspektivriss av en oppskjæringsstrekning ifolge tidligere kjent teknikk, fig. 2 er et snitt etter linjen 2 - 2 på fig. 1, fig. 3 er et perspektivriss som viser en oppskjæringsstrekning ifolge oppfinnelsen, fig. h viser et forstorret snitt etter linjen k - h på fig. 3°g 5»fig. 5 viser et snitt etter linjen 5 - 5 på fig. fig. 6 er et diagram som viser de momentane posisjoner ved skjærespalten for kantene ifolge fig. h og 5 ved forskjellige rotasjonsstillinger av skjærerullene, fig. 7 viser et ut-snitt av eggen på en avslipt skjærer som oppfinnelsen kan anvende, fig. 8 viser eggen på en annen avslipt skjærer som oppfinnelsen kan anvende, og fig. 9 er et perspektivriss av en spolesammenstilling ifolge oppfinnelsen^fig. 10 og 11 er skjematiske tverrsnitt tatt tvers over den rette strekning av oppskåret bånd ifolge fig. 13 på forskjellige steder for oppvikling av båndet for dannelse av spolesammenstillingen, fig. 12 viser et skjematisk tverrsnitt tatt tvers over den rette strekning av oppskåret bånd ifolge fig. 13 for oppvikling av dette, men når maskinen er innstilt noe annerledes enn når den frembringer bånd med de tverrsnitt som er skjematisk vist på fig. 10 og 11,

fig. 13 er et sideriss, delvis gjennomskåret av en arbeids-modell ifolge oppfinnelsen, fig. 1<*>+ viser et sideriss av denne, delvis gjennomskåret, fig. 15 er et perspektivriss av et spalteverktoy som benyttes i modellen, og fig. 16

er et forkortet riss som viser en langstrakt bane av platemateriale med buktende eller reverserende hvelving 0'camber'J^ fig. 17 viser et meget skjematisk tverrsnittsbilde av en del av en spolerekke som inneholder banen ifolge fig. 27a, idet platebombering ("sheet crowning") er ignorert, fig. 18 er

et skjematisk og delvis gjennomskåret sideriss som illu-strerer en innretning for adskillelse av underspoler på bruksstedet, .fig. 19 og 20 viser hhv. ufullstendige grunn-riss og oppriss av en del av innretningen ifolge fig. 18,

fig. 21 er et skjematisk sideriss, delvis gjennomskåret, som viser en operasjon i overensstemmelse med oppfinnelsen hvor adskillelse fullfores ved spolene, fig. 22 ligner på fig. 21, men viser en modifisert operasjon for fullførelse av adskillelse, og fig. 23 viser et sideriss av en oppskjæringsoperasjon og viser en annen operasjon for fullførelse av adskillelse.

Forsåvidt angår bakgrunnen for oppfinnelsen, viser

fig. 1, noe skjematisk, en mer eller mindre konvensjonell oppskjæringsstrekning omfattende en avviklingsstasjon 10,

en oppskjæringsstasjon.12 og en oppviklingsstasjon lk. I overensstemmelse med godtatt praksis plaseres en spole av metallplate e.l. 16 på en avviklingsspindel 18 og trekkes gjennom oppskjæringsstasjonen 12.

Ved oppskjæringsstasjonen samarbeider ovre roterende skjærere, som ved 20, med tilsvarende, ikke viste, skjærere anbragt under båndet og forskjøvet i forhold til skjærerne 20 for å skjære opp det innkommende bånd til en rekke smalere bånd 22. Båndene 22 blir deretter på nytt oppviklet på en oppviklingsspindel 2k, og en skilleinnretning 26 omfattende skilleskiver 28 tjener til å hindre sammenvikling eller overlapping av de oppviklede bånds 22 kanter.

Det fremgår av fig. 1 at oppskjærings- og oppspolings-stasjonene må anbringes på betraktelig avstand fra hverandre for å tilveiebringe den nodvendige adskillelse ved oppvik-lingsstas jonen lk.

Under henvisning til fig. 2 vil det dessuten innses at platens 16 tverrsnittsform avviker betraktelig fra den ideelle rektangulære form, vist med strektegnede linjer på fig. 2, idet platens midtparti i virkeligheten er meget tykkere enn dens kanter. Dette resulterer i at bånd som er skåret fra platens midtparti er tykkere enn de som er skåret fra uten-forliggende områder, og midtbåndene vikles derfor tettere

enn de ytre bånd.

Dette bervirker, som vist på fig. 1, at de ytre bånd synker ned mellom skjæreanordningen og oppviklingsanordningen. Selv om en forholdsvis liten grad av nedsynkning er vist på tegningen, er det innlysende at etterhvert som oppskjærings-

og oppviklingsprosessen skrider frem, vil den resulterende nedsynkning bli vesentlig, hvilket nødvendiggjor fordypninger mellom skjæreanordningen og spoleanordningen eller et system av ruller for understøttelse av de ytre bånd over oppskjærings-strekningen.

Alle de ovennevnte problemer unngås med den foreliggende oppfinnelse ved å opprettholde en begrenset forbindelse mellom de oppskårne bånd. på oppskjæringsstasjonen og fullfore deres adskillelse etter at platen har startet sin oppspoling på oppviklingsspindelen. Når derfor platen 16, som vist på

fig. 35vikles av fra spindelen 18 og trekkes gjennom en opp-skjæringsstas jon 3°?deles platen på forhånd opp i bånd 32 under opprettholdelse av en begrenset forbindelse, som vist ved de strekpunkterte linjer ^ k. Når de innbyrdes forbundne bånd 32 på nytt vikles opp på spindelen 36, oppforer de seg derfor som én eneste plate.

Som en folge derav er det ikke nodvendig å opprettholde adskillelse mellom kantene av tilstotende bånd, og heller ikke henger de tynnere bånd ned mellom oppskjærings-anordningen og oppviklingsanordningen. Som det spesielt fremgår av fig. 3)kan oppviklingsanordningen anbringes nær skjæreanordningen fordi nødvendigheten av sideveis forskyvning av båndene ved oppviklingsanordningen er eliminert, hvilket gir en meget mer kompakt oppskjæringsstrekning og, slik det skal beskrives i detalj nedenfor, muliggjor bruk av én eneste innretning både for delvis oppskjæring og endelig adskillelse.

Oppskjæringsstrekningens kompakte utformning er imidlertid bare én fordel ved den innbyrdes nære plasering av skjæreanordning og oppviklingsanordning. Av storre viktighet er oppnåelsen av den tvnag som pålegges båndene under oppspoling og bringer dem til å vikles opp med nesten perfekt sporing til underspoler adskilt av flate sider. Man har funnet at den forbigående tvang som forårsakes av skjærerne på sidekantene av de oppskårne bånd kan "forlenges", så å si, ved å bringe de oppskårne bånd til å oppfore seg som én eneste plate (ved å forbinde kantene av tilstotende bånd under eller umiddelbart etter oppskjæring, som her beskrevet), og at en sådan tvang kan "fastholdes", så å si, for å gjores til en del av oppspolingsoperasjonen ved å vikle opp de oppskårne bånd på oppviklingsanordningen for nevnte tvang er forsvunnet ved fortsatt vandring av båndene bort fra skjærerne. Resultatet er underspoler adskilt av flate sidepartier gjennom hvilke det strekker seg brytbare forbindelser disponert for ren losrivelses - klippevirkning. Den nevnte tvang kan tilveiebringe-slike flate sideflater til tross for den nesten uunngåelige opptreden av hvelving i. platematerialet som skjæres opp og til tross for den resulterende hvelving i de oppskårne bånd., og til og med til tross for en -liten grad av retnings-avvik av den rull som mater platematerialet til skjæreanordningen.

Den nære kobling mellom skjæreanordning og oppviklingsanordning som tilveiebringes ifolge viktige sider ved oppfinnelsen, kan elimineres, men bare på bekostning av en reduksjon av sporingsnbyaktighet som ofte vil være uaksep-tabel eller i det minste uten hensikt.

Delvis oppskjæring på forhånd, eller tilsvarende, kan utfores periodisk eller ikke-periodisk, og intermitterende eller ikke-intermitterende. Et eksempel på periodisk, ikke-intermitte<*>rende forhåndsskjæring er bruk av flate partier på skjærerne for periodisk frembringelse av sammenheftninger (ved hver omdreining av skjærerne) uten å unnlate sammenheftninger under noen omdre ininger. Et eksempel pa periodisk, intermitterende forhåndsskjæring er et lignende arrangement i hvilket skjærerne er anbragt slik at sammenheftning ikke opptrer, men i hvilket disse skjærere er intermitterende forskjovet for å bevirke opptreden av periodisk sammenheftning. Et eksempel på ikke-periodisk, ikke-intermitterende forhånds skjæring er en anordning av skjærere som utforer kontinuerlig og fullstendig oppskjæring etterfulgt av umiddelbar, delvis sammenføyning på nytt ved. hjelp av den kontinuerlige eller ikke-periodiske virkning av ruller anbragt umiddelbart etter skjærerne, uten noen avbrytelse av denne virkning av rullene som utforer gjentatt sammenføyning. Et eksempel på ikke-periodisk, intermitterende forhånds^skjæring er et lignende arrangement i hvilket de ruller som utforer gjentatt sammenfbyning, er anbragt således at en slik gjentatt sammen-føyning ikke opptrer, men i hvilket sådanne ruller er intermitterende forskjbvet for å bevirke en slik gjentatt sammenfbyning.

Som angitt ovenfor kan forhåndsadskillelse utfores

på mange forskjellige måter ifolge oppfinnelsen. F.eks. kan båndet forsynes med vekselvis helt adskilte og mindre enn helt adskilte partier. Adskilte partier av f.eks. noen decimeters lengde, eller noen centimeters lengde i tilfelle av tynnere materiale, forbindes ved hjelp av mindre enn helt adskilte partier av forholdsvis kort lengde. Alternativt kan båndet oppdeles kontinuerlig og deretter sammenfbyes på nytt, som nevnt ovenfor. I noen tilfeller er det mulig å utstyre de motstående skjærere 31 (fig. 3) med flate eller avslipte partier og innstille disse for å danne en kontinuerlig skjærelinje mellom tilstotende bånd 32, idet båndet skjæres nesten til fullt brudd og bruddet fullfores etter at oppspoling er begynt.

De alternative adskilte og ikke adskilte områder kan fremstilles på mange måter, bl.a. ved å anbringe den ene eller begge skjærere noe eksentrisk, ved å forsyne den ene eller begge skjærere med flate partier eller andre klarings-frembringende former på deres .omkretser eller på flater nær skjære-eggene, og ved å tilveiebringe en kamvirkning e.l. for innstilling av den ene eller begge skjærere i forhold til hverandre vinkelrett på oversiden av platen 16. Klaringspartiene på hver skjærer kan være utilstrekkelige til å forhindre full adskillelse alene, men istand til å bevirke dette ved innretting med klaring spartiet på den tilhbrende skjærer, og klaringspartiene kan bringes inn i og ut av innretting med. hverandre ved å fremflytte eller forsinke vinkel.stillingen av den ene skjærer i forhold til den annen, ved hjelp av et differensialdrev e.l., idet de begge fortsetter å rotere gjennom skjærerspalten. Kombinasjoner av disse arrangementer er også mulig.

Alle de ovennevnte arrangementer for å frembringe delvis forhånd.sskjæring, eller tilsvarende, kan betegnes som "sammenheftnings"-anordninger. De oppskårne bånd bringes til å fortsette å bevege seg sammen ved at de er sammenheftet, periodisk eller ikke-periodisk, og intermitterende eller ikke-intermitterende.

Såvel periodisk som ikke-periodisk eller kontinuerlig sammenheftning innebærer at forbindelsen'mellom de oppskårne båndkanter blir opprettholdt og er tilstrekkelig til å bevirke at de oppskårne bånd vikles opp sammen. En slik opprettholdelse av forbindelsen kan selv være ikke-intermitterende eller den kan være intermitterende med avbrytelser som enten er programmert på forhånd, eller basert på behov.

Som et eksempel på en behovsstyring kan en foler-innretning 33 som vist på fig. 3 anbringes mellom skjærestasjonen 30 og oppviklingsspindelen 36 for avfbling av ned.heng eller strekkavvik eller andre avvik eller begynnende avvik i forbindelse med. oppvikling av de skårne bånd.

Fbleren kan være en hvilken som helst egnet innretning, som f.eks. en strekkfoler eller, som vist, en fotoelektrisk foler.

Skjæreren 31 og dens ledsager anbringes tilstrekkelig nær hverandre for kontinuerlig oppskjæring inntil foleren 33 oppdager avvik eller begynnende avvik ved. oppviklingen av båndene. 32, hvoretter skjærerne beveges så meget fra hverandre eller innstilles på annen måte ved hjelp av automatiske innretninger (ikke vist) at periodisk sammenheftning iverk-settes mellom båndenes 32 kanter i tilstrekkelig grad til å bevirke at båndene vikles opp sammen. Denne tilstand kan avsluttes etter en gitt tid, som funksjon av avstand eller tidsenheter, eller den kan avsluttes ettér at oppviklings-avvik eller begynnende avvik ikke lenger registreres. Fig. h og 5 viser den form som kan oppstå i et sammenhef tningsområde eller periodisk delvis adskilt område. De tilstotende bånd 32 forskyves vertikalt i forhold til hverandre når de bringes i inngrep med skjærerne og fjærer tilbake når de er helt .adskilt. I et delvis adskilt område forblir imidlertid de stilstotende bånd forbundet ved hjelp av en bro<1>+8 av modermetallet som forbinder metallet i de tilstotende spoler og opprettholder den vertikale forskyvning av de tilstotende bånd 32 i forhold til hverandre som vist på fig. 5?slik at det opprettholdes en oket total tykkelse av de tilstotende bånd (begge betraktet som en enhet) og dermed en oket total tykkelse ved beliggenhetene for broene i viklingene i rekken av underspoler som dannes ved. opp-spolingen.

Fig. 6 viser de oyeblikkelige stillinger av kantene

a, b, c, d. ifolge fig. h ved. skjærerspalten som en funksjon av forskjellige rotasjonsstillinger av skjærerne. De rotasjonsstillinger av skjærerne som tilsvarer passering gjennom spalten mellom skjærernes flate partier, befinner seg mellom posisjonene e og f. De vertikale bliggenheter g og h på diagrammet representerer hoyden av metallplatens ovre og nedre overflater hær tilnærming til skjæreren, og av de fullstendig oppskårne områder etter passering gjennom skjæreren.

Selv om bare én skjærer har et klaringsparti vil skjærevirkningen bli omtrent som vist på fig. 6. Selv om de tilhorende kurver ikke ville være noy-aktig symmetriske om en horisontal akse, ville de omtrent tilsvare de viste kurver, da de tilstotende, ennå ikke adskilte bånd. 32 vil sbke å sentrere seg vertikalt mellom skjærerne selv om bare én skjærer har klaringsparti.

Fig. 7 viser klaringspartiet på en enkelt skjærer utformet for samvirke med en tilsvarende skjærer uten klaringsparti (ikke vist). Den sirkulære periferi er forsynt med klaringsparti ved 62 ved et flatt parti 63 som er ut-jevnet mot skjærerens omkrets ved endene 6<!>+ og 65.

I en foretrukken utforelsesform av oppfinnelsen tillates ikke sammenheftningene å ha den okede totale tykkelse som vist på fig. 55men slåes i stedet ned ved at de skårne bånd fores mellom et par nedpresningsruller som er adskilt en avstand som er tilnærmet lik eller noe mindre eller, hvilket er mindre onskelig, noe storre enn tykkelsen av platemetallet for skjæring. Broen<*>f8 bringes derved til delvis avskjæring når de tilstotende skårne bånd ved sammenheftningen bringes tilbake til et felles plan. Man har ob-servert at i det minste i noen, om enn ikke mange, tilfeller oppvikles underspolene med god sporing og uten noen kantoverlapping, selv uten de sporingsanordninger som er beskrevet ovenfor, på grunn av "fastholdelsen" ved oppvikling av den tvang som pålegges av skjærerne på sidekantene av de underspoler som dannes, slik som tidligere nevnt.

I en spesiell eksperimentoppstilling som er vist på fig. 13 og l^f blir en stålspole 121 (fig. 13) med 0,38 mm tykkelse avviklet via en ledeanordning 122, roterende 76 ram's skjærere 123 og nedpresningsruller 12^ til en oppviklingsspindel 125 drevet av en motor via en egnet reduk-sjonsveksel og kobling. Et kontrollhåndtak 127 styrer dreiestillingen av en eksentrisk opplagringsinnretning for den ovre skjærer 123 via den viste tannhjulsutveksling og regulerer derved avstanden mellom skjærerne. Hvert hjul tilhorende den nedre skjærer 123 er utstyrt med et flatt parti som vist på fig. 7, hvilket parti er 3,18 mm fra kant til kant og har en maksimal "dybde" (maksimal avstand mellom korde og bue) på 0,15 mm fra skjærerens omkrets.

Skjærerne 123 kan omfatte innbyrdes adskilte skiver eller skjærere 130 hvorav samvirkende par på de ovre og nedre skjæreruller er innrettet for skjæring av metallet, og skilleanordninger eller elastomere hylser 131 som er anordnet for å skyve det avskårne metall bort fra skjære-kantene når metallet forlater skjærespalten. En sveiv 132 er anbragt for manuell drift av den ovre skjærer 123 under oppspenning.

Med. de oppgitte dimensjoner forblir de av de flate partier frembragte sammenheftninger tilstrekkelig forbundet selv etter passering gjennom sammenpresningsrullene for å bevirke at de oppskårne bånd vikler seg opp sammen til et antall underspoler IkO (fig. 9) som danner en hovedspole Ikl. I det viste eksempel utgjor de to ytterste underspoler l^-Oa kantrenskjæringsbånd og er derfor betraktelig smalere enn de andre underspoler.

Når håndtaket 127 forskyves for å senke den ovre skjærer 123 opphorer sammenheftningen og oppskjæringen er kontinuerlig. De oppskårne bånd fortsetter å spore riktig etterhvert som de oppvikles til de underspoler som dannes. Såsnart en liten vibrasjon eller loshet av én eller begge

de ytterste eller nest-ytterste underspoler registreres, beveges håndtaket tilbake for derved å heve den ovre skjærer og gjeninnfbre sammenheftning. Vibrasjonen eller slakken forsvinner oyeblikkelig når det oppskårne bånd ved sammenheftningen tvinges til å oppvikles sammen.

Fig. 10 og 11 viser skjematiske tverrsnitt av de oppskårne bånd umiddelbart etter nedpresningsrullene. Fig. 10 viser et sammenheftningsområde, idet broene mellom de tilstotende bånd er vist mer eller mindre avskåret, men ikke fullstendig adskilt. Fig. 11 viser et fullstendig oppskåret område.

På grunn av den hvelving som er vist på fig. 10 og 11, vikles de ytterste underspoler av hovedspolen 1^-1 losere enn de mer sentralt beliggende underspoler. Da underspolene er tvunget til å vikles opp sammen, har de imidlertid alle det samme antall viklinger pr. lengde-enhet. "Sammenheftningene" er således at forbindelsene mellom tilstotende underspoler ligger fullstendig mellom de fremre og bakre sider eller overflater av platemetallet. De fremre eller bakre sider er ikke uavbrutt over "sammenheftningene", hvilket ville være tilfellet dersom oppskjæringen fullstendig opphbrte ved for-bindelsesområdene. De ved skjæreoperasjonen dannede motsatte kantsider av tilstotende underspoler har hver en kontinuerlig hjbrnekant i hele underspolenes lengde, innbefattet de sammenhef tede områder av disse.

Sammenheftningene eller forbindelse mellom de oppskårne bånd tilveiebringes på en slik måte at der tilstrebes bare en så stor tvang at de oppskårne bånd vikles opp sammen. Når vibrasjon eller loshet av en eller annen av underspolene registreres i det ovennevnte eksempel, heves ikke den ovre skjærer 123 brått, men håndtaket 127 beveges i stedet tilstrekkelig til å igangsette en minimal grad av sammenheftning som vanligvis er for svak til både' å ovérleve virkningen av nedpresningsstengene og å holde båndene sammen inntil de vikles opp på spindelen 125. Bevegelse av håndtaket 127 fortsettes inntil sammenheftningen er akkurat sterk nok til å gjenopprette en sådan tvang at de oppskårne bånd tvinges til å vikles opp sammen. Når denne tvang er opprettet, kan den ovre skjærer bibeholdes i sin stilling eller den kan fortrinnsvis igjen senkes for gjentagelse av syklusen. En sådan senkning kan være gradvis og kan fortsettes bare til lbsheten eller vibrasjonen igjen registreres. Dette manuelt styrte system kan åpenbart erstattes av et automatisk system som i ..virkeligheten "driver", frem og tilbake mellom en tilstand-i hvilken.tvangen bare såvidt opprettholdes og en tilstand i hvilken tvangen bare såvidt ikke opprettholdes.

I stedet for å anvende det viste flate parti med

en dybde av 0,15 mm, overveies anvendelse av samvirkende flate partier på den ovre og nedre skjærer 123, hvert med en dybde av 0,o8 mm, for en lignende, men mer symmetrisk sammenheftningsvirkning. I dette tilfelle sammenkobles de ovre og nedre skjærere 123 ve^ hjelp av tannhjul eller lignende for å opprettholde den riktige innretting mellom de flate partier. Skjærerne 123 er ikke tannhjulssammen-

koblet i den viste utforelsesform.

For bedre å styre sammenheftningsstyrken som en funksjon av skjærerinnstillingen foreslås bruk av andre former enn et flatt parti. På fig. 8 er således klaringspartiet^ som er slipt inn i skjærerne ved hjelp av en egnet slipeskive i form av fuglevinger, dannet av to buer hvis tangeringspunkter med omkretsen av en skjærer med en diameter på 76,2 mm, er 3?2 mm adskilt. Sentrenes plasering og radiene for disse to buer er således at de skjærer hverandre 0,15 mm under skjærerens periferi.

Fortrinnsvis kan to på lignende måte utformede klaringspartier anordnes på et skjærerpar som er tannhjuls-sammenkoblet for samtidig dreining, idet hvert klaringsparti har buer som skjærer hverandre ved en dybde av 0,08 mm.

Ved hjelp av disse former kan tverrsnittsarealet av

de forbindende broer som dannes av klaringspartiene varieres med skjæreravstanden på en mer bestemt måte og bidra til en mer nbyaktig styring. Med. begge skjærere utstyrt med. klaringspartier av en sådan form overlapper de to klaringspartiers speilvendt anbragte "fuglevinger" hverandre i stadig bkende grad ved sammenfbring av skjærerne, for derved å danne en rombeform av avtagende stbrrelse som tilslutt forsvinner selv om den grad. av sammenhef tning som er nbdvendig for opp-viklingstvang sannsynligvis underskrides for dette punkt nås.

Dersom en av de ovre og nedre skjærere fremflyttes vinkelmessig i forhold til den annen mens de dreies sammen, med. klaringspartiene innrettet med hverandre, vil en slik fremflytning bevirke en helling av rombeformen. Denne helling kan enten være Toroverrettet" eller "bakoverrettet", avhengig av den relative retning av vinkelfremflytningen. En sådan relativ vinkelf remf lytning kan oppnås ved. hjelp av en hvilken som helst vanlig styreinnretning som tillater innfbring av en differensiell vinkelbevegelse mellom de to skjærere som roterer sammen med motsatt dreieretning.

De to skjærere kan både beveges mot og bort fra hverandre og gis en vinkelforskyvning i forhold til hverandre for å oppnå forskjellige sammenheftningsvirkninger.

Ved oket kjennskap til et bestemt platemateriale kan det velges en forutbestemt grad av sammenheftning. Et kjennetegn ved oppfinnelsen er at graden av sammenheftning mellom underspolene virkelig kan endres fra hovedspole til hovedspole, ved innstilling av styrken og hyppigheten av sammenhef tninger , som f.eks. ved å innstille skjærerne for å gjore tverrsnittsutstrekningen av de individuelle sammenheftninger storre eller mindre, og/eller innstille hyppigheten av sammenheftningene eller graden av intermitterende drift.

I innretningen ifolge fig. 3 kan en nedpresningsrull 35 anordnes sammen med en lignende rull under båndet. Ved

anordningen av ned.presningsrullene vil det innses at formen av spolen som oppvikles på spindelen 36 ligner på spolen 1^-1.

I stedet for å virke som nedpresningsruller, kan ruller, som 12h på fig. 13 og 35 på fig. 3)anordnes ved hjelp av egnede mellomlegg e.l. (ikke vist) til en klaring omtrent lik tykkelsen av det platemateriale som skal skjæres, eller fortrinnsvis noe under denne tykkelse, og skjærerne kan innstilles for kontinuerlig skjæring. Det er bragt på det rene at båndene under visse omstendigheter kan gjenforenes under dannelse av ikke-periodisk sammenheftning når de passerer under rullene 12<*>+ og 35 etter åt de er formet av skjærerne. Ved en spesiell eksperimentoppstilling av den innretning som er vist på fig. 13 og l<!>+ blir mykglodet kobber av tykkelse 0,13 mm skåret og fort mellom rullene 12<*>f som er innbyrdes adskilt ved hjelp av mellomleggsplater (ikke vist) med en tykkelse på 0,1 mm for å gi en nominell reduksjon på 0,03 ^ eller 20$. En eventuell virkelig reduksjon som en funksjon av en okning av platebredden er imidlertid vanskelig å iaktta og antas ikke å være av betydning.. Båndene sammenheftes eller gjenforenes ved valseoperasjonen og forbindelsen synes å være sterkere i bevegelsesretningen enn i en retning vinkelrett

på platen. Gjenforeningen er ikke i oyeblikket klart for-stått og kan være et trykksveisingsfenomen e.l. , og/eller

et resultat av mekanisk, innbyrdes inngrep mellom grader e.l. dannet under skjæringen. På fig. 12,- som er et skjematisk tverrsnitt av en plate som er blitt ikke-periodisk sammenhef tet slik som netttopp beskrevet, er grader vist som små, buede linjer på toppen og på bunnen av de viste snitt, selv om gradene, hvis disse utgjor en del av eller hele forbindelsen, kan forekomme på andre steder av de grenseflater som er dannet av snittene, såvel som, eller snarere enn, som vist, mot de ytre områder av grenseflatene. En sådan operasjon som er beskrevet foran er Ikke-intermitterende da mellom-leggene ikke kan skiftes under skjæringen.

Forbindelsen mellom underspolene, som f. eks. spolene l<>>+0, kan brytes enten ved avvikling eller samtidig avbrytning av alle forbindelser. Ved eksperimentinnretningen ifolge fig. 13 og lh kan adskillelse ved avvikling utfores ved å fjerne spindelen 125 med spolen l^-l fra oppviklingsstasjonen, snu den bg erstatte den med den opprinnelige avviklingsspindel (for den opprinnelige uskårne spole 121) på avviklings-stasjonen. En eneste ytre underspole IhO, eller l<l>+0a dersom den opprinnelige spole 121 ikke var kantjustert, trekkes over en kileformet finger 13^ som er svingbar på en sleide 135 (fig. 15) som bæres i en sliss 136 (fig. 13 og 15), og gjennom en hvilken som helst egnet styre- eller ledeanordning, som f.eks. nedpresningsrullene (skjærerne kan beveges fra hverandre dersom de er til hinder). De fremre ender av de gjenværende underspoler 1^0 festes med klebebånd til hovedspolen Ihl for å forhindre flagring eller på annen måte for-årsake vanskeligheter. Den kileformede finger 13^ kan være tynnest ved sin innside og oke i tykkelse mot sin utside, som angitt ved utvidelsen av stammepartiet av den på fig. 15

viste finger, for å gi god lbfte- eller brekkvirkning. Avvikling kan utfores manuelt ved å trekke i båndet som vikles av. Etterhvert som underspolen vikles av, tillater sleiden 135 fingeren 13<!>+ å folge den avtagende omkrets. En svak motstand utoves mot hovedspolen Ihl for å hindre at den lbper for fort. Båndet som vikles av, lbsrives enkelt og greit fra hovedspolen. Etterfølgende underspoler kan av-

vikles på lignende måte ved sideveis flytning av den ramme-brakett i hvilken slissen 136 er dannet en avstand, tilsvarende bredden av en underspole, for riktig sideveis anbringelse av fingeren 13<*>+. Braketten holdes i den innstilte stilling på den faste ramme ved hjelp av de viste feste-bolter.

Som tidligere angitt, danner den tvang på båndene

under oppspoling som kan oppnås ved hjelp av oppfinnelsen, flate grenseflater mellom underspoler til tross for den nesten uunngåelige krumning eller hvelving av platematerialet og de oppskårne bånd som dannes av dette. Fig. 16 og 17

viser meget skjematisk situasjonen når krumningen eller hvelvingen er buktende eller reverserende, hvilket f.eks.

kan forårsakes av små variasjoner i matningen til skjærerne. På fig. 17 er grenseflatene mellom tilstotende par av underspoler flate til tross for hvelvingen, og de to sidekanter av hver underspole og av hovedspolen skiller seg tiltagende fra hverandre langs sine lengder hva viklingstetthet angår, foruten de avvik som oppstår på grunn av bombering ("crowning") av den plate fra hvilken spolene dannes, som en funksjon av graden og retningen av båndmaterialets hvelving,med okende lengde. Fig. 16 viser i forminsket målestokk utviklingen av spolen ifolge fig. 17, som viser hvelvingens buktende eller reverserende natur. I en slik situasjon kan hoved-spolens ender være meget ujevne, som vist på fig. 17, men allikevel er.grenseflatene mellom tilstotende underspoler flate, som vist.

Fig. 17 viser også deler av de skivelignende spoler

av skarpmateriale 3<*>+a som kan brukes til å beskytte hoved-spolens kanter under transport, som tidligere nevnt, og som kan rives Ibs eller vikles av fra hovedspolen, enten for transport eller av brukeren. Slike skiver av skrapmateriale er ikke spesielt vist på fig. 3 på grunn av den lille målestokk.

Hoved- og underspolenes ytre ender kan sikres mot avvikling ved å festes med klebebånd til den neste material- vinding. For transport kan det være bnskelig å surre hovedspolen gjennom spolens kjerne med f.eks. tre bånd, 120° forskjovet. De skivelignende spoler 2, ka av skrap- eller kantjusteringsmateriale beskytter mot gnissing av surre-tauene.

Selv om de ytre kanter av kanjusteringsspolene kan være ganske ujevne, er de indre grenseflater flate, som også vist på fig. 17.

Det kan bemerkes at når en underspole vikles av fra hovedspolen i stedet for å brekkes av, kan avviklingen fore-tas med. en spredende virkning hvorved, det adskilte bånds bevegelsesbane har en vektorkomponent parallell med spoleaksen. Bevegelse langs en slik vektor kan ikke bevirkes ved. boyning av båndmaterialet rundt spoleaksen, men blir i stedet sterkt motvirket av reaksjonskrefter som virker parallelt med aksen og med. båndmaterialets overflate. En avvikling som innbefatter en skillebevegelse med en sådan vektorkomponent kan derfor være meget effektiv med hensyn til å utsette sammenheftningene for konsentrerte strekkspenninger for å oppnå en god bruddvirkning. I noen tilfeller kan dette oppnås ved tyngdekraften alene, som f.eks. når en ytterst beliggende und.erspoles ende slippes fra den nedre ende av en hovedspole som helles mot en vertikal stilling, slik at den ende som har begynt avviklingen fortsetter å vikles av på grunn av sin egen vekt. Under eksperimenter er spoler som er holdt i hånden viklet av på denne måte, hvilken tillater at de ytterst beliggende underspoler raskt vikles av i en fallende skruelinje og samles opp som et lost bånd på gulvet, idet resten av hovedspolen forblir intakt og den nest ytterste underspoles avdekkede ytterside forblir en jevn og vel avgrenset overflate.'

En spesiell innretning for endelig oppskjæring er vist på fig. 18, hvor en underspole 88 vikles av fra en hovedspole 89. Den avviklede strekning av båndet er betegnet med 90. Som en hjelp under underspolens adskillelse er det i dette tilfelle anordnet et brekkblad. 91, slik som best vist på fig. 19 og 20. Dette blad er skrudd til og holdes av en kileformet finger 92 over hvilken den ikke avviklede strekning 90 glir og under hvilken underspolens 88 vindinger passerer. Den avviklede strekning 90 glir på oversiden av fingeren 92, som er understøttet på en flens 97 ved hjelp av en hengseltapp 9*+ som er forsynt med en f jaer 95 for etter-givende sentrering av fingeren 92 i den viste horisontale stilling. Flensen 97 rager ut fra et krysshode 98 som glir vertikalt på fire soyler (av hvilke to ef vist) som rager opp fra to adskilte sokkelstotter (av hvilke én er vist). Hevning og senkning skjer ved hjelp av en jekk 96. Fingerens 92 underside kan lope direkte på den ennå oppviklede del av underspolen 88.

Brekkbladets 91 forkant kan, som vist, henge noe ned under fingerens 92 overside 935således at bladet delvis rager inn i skjærelinjen for den deretter folgende vikling på underspolen for å forhånds starte adskillelse ved. den vinding som går foran virkelig avvikling, eller i det minste hjelpe til å bibeholde brekkbladets 91 stilling tett inntil kanten av det tilstotende lag av fremdeles oppviklet spole som tilsvarer det lag av underspolen som derpå skal avvikles. I noen tilfeller er en sådan hjelp i form av forhåndsstart eller opprettholdelse av stilling unbdvendig og bladets 91 nedhengend.e del kan utelates.

Brekkbladet 91 bevirker at den ytterste vinding av den underspole som avvikles, brekkes eller blokkes ut sideveis, bort fra det tilsvarende lag på den tilstotende, ennå oppviklede spole, i tilstrekkelig grad til å bryte den gjenværende forbindelse mellom de to. Som tidligere nevnt kan virkningen bero mer på en utkiling eller oppbrekning enn på skjæring.

Det vil innses at forskjellige kombinasjoner av tek-nikker som omfatter delvis oppskjæring og adskillelse kan benyttes i overensstemmelse med. oppfinnelsen. F.eks. etter utfort delvis oppskjæring ifolge en av de ovennevnte fremgangsmåter, kan snittet fullfores ved. hvilket som helst tidspunkt etter at oppvikling er begynt ved hjelp av en vilkårlig av de beskrevne fremgangsmåter.

Ved en annen utforelsesform ifolge oppfinnelsen kan endelig adskillelse utfores ved oppspoling. Som vist på fig. 21 er én mulig fremgangsmåte for å fullfore det snitt som er dannet ved skjæreren 30, å benytte en profilert boyestang 38 som hviler mot de forbundne bånd 32 idet disse nærmer seg den neste vikling i den spole som oppbygges på oppviklingsspindelen 36. På grunn av den okede tykkelse ved forbindel-sesbroene bryter stangen 38, som hviler mot båndene, de gjenværende forbindelser mellom tilstotende bånd og full-fører snittet like for båndene påbegynner den annen om-vikling på spolen. Fortrinnsvis anbringes endelose belter 39 mellom stangen 38 og den spole som er under oppbygning for å forhindre oppskraping eller annen skade på overflaten av de bånd som er under oppvikling, og beltene kan enten lope fritt eller drives av ruller kO som på sin side drives av tannhjul kl som står i inngrep med tilsvarende tannhjul k2 festet til de nedre skjæreres spindel.

Som vist på fig. 22 kan en rull<>>+3 alternativt benyttes i stedet for den profilerte stang 38 for å fullfore oppskjæringen av båndene idet de ankommer til den annen spole.

I denne forbindelse kan det anordnes en rull<*>+3 som er inn-delt i segmenter, og som har områder kk med. relativt storre diameter som berører båndene ved deres langsgående kanter,

og som er forbundet med områder k5 med mindre diameter.

Ved en annen utforelsesform kan slipte, roterende skjærere (ikke vist) som drives av motorer, enkelt anbringes ved. oppviklingsspindelen for å fullfore snittene mellom tilstotende bånd 32 etter at de har begynt sin oppvikling på spindelen. De ubrutte områder mellom tilstotende bånd kan selvsagt, spesielt når det materiale som skjæres er noe sprodt, brytes ved ganske enkelt å styre oppviklingskraften.

Skjærestrekningens kompakte form, som skyldes tek-nikkene med delvis oppskjæring ifolge oppfinnelsen, tillater innbygning i det delvise oppskjæringssystem av spesielle oppskjærings- og ad.skillelsesmekanismer. Som vist på fig. 23, avvikles således en plate 16 fra spindelen 18 og fores gjennom en skjærestasjon 50 for den oppvikles på spindelen

<*>+9. Ved skjærestas jonen 50 er motstående skjærere 52 og 5^ parvis anordnet over og under platen i likhet med de motstående skjærere 31.

Skjæreren 5<*>+ omfatter imidlertid, en ved dennes omkrets anbragt hjelpeskjærer 56 som er fjærbelastet radialt utad fra skjæreren 5*+. Spindelen 1+9 er montert for bevegelse i den retning som er vist ved pilen 58, slik at stillingen av skjæreren 5*+ i forhold til den tilstotende overflate av den rull som bygges opp på spindelen, opprettholdes under oppviklingsprosessen. Når båndet 16 passerer mellom skjærerne 52 og 5<*>+ vil det således bli skåret i et antall smalere bånd unntatt på de steder der båndet berores av den fjærbelastede hjelpeskjærer 56.

Kraften av fjæren 60 velges slik at den ikke er util-strekkelig til å tvinge skjæreren 56 fullstendig gjennom båndet 16 under dets passering mellom skjærerne 52 og 5k. Når de delvis oppskårne områder som på denne måte er dannet

i båndene, igjen kommer i inngrep med hjelpeskjæreren 56,

er imidlertid de nå delvis skårne områder blitt tilstrekkelig svekket slik at skjæreren 56 kan fullfore det snitt som ble påbegynt på skjærestasjonen 50. Da avstanden mellom de av hjelpeskjæreren 56 dannede, delvis oppskårne områder er en funksjon av skjærerens 5<*>+ diameter, er der en automatisk synkronisering som tillater at de delvis oppskårne områder stilles nbyaktig overfor hjelpeskjæreren etter at oppvikling av båndene er begynt.

Claims (4)

1. Roterende skjærinnrétning for oppspoling av en langstrakt bane av metallplate til en hovedspole som er forhåndsoppdelt i flere underspoler, karakterisert ved at den omfatter skjæreinnretninger for skjærende inngrep med banene for på skjærende måte å danne kantene av de underspoler som skal dannes, og forbigående låsing av disse kanter til sporing parallelt med materetningen når de beveger seg fremover fra skjæreinnretningene, uten at ytterkantene av den langstrakte bane må spore parallelt med materetningen når kantene ankommer til og forlater skjæreinnretningene, idet tilstanden med sporing parallelt med materetningen er stabil gjennom et område etter skjæreinnretningene, en oppviklings-innretning som er nær koblet til skjæreinnretningene innenfor det nevnte område for å oppta den langstrakte bane for å danne de-nevnte underspoler med tilstøtende kanter innrettet slik at det ikke finnes noen kantoverlapping over spoledia-meteren, og innretninger for å tvinge innmatningene til underspolene, slik at disse holdes sammen under innmatning.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at de sistnevnte innretninger omfatter en anordning som er knyttet til skjæreinnretningene, for periodisk eller intermitterende reduksjon av høyden av forbigående dannede avtrapninger ved skjæringslinjene til mindre enn den høyde som bevirker at platen brytes opp, slik at tilstøtende kanter av underspoler som dannes forblir forbundet ved de nevnte avtrapninger med redusert høyde.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning for i det minste delvis nedbrytning av avtrapningene med redusert høyde uten å adskille de tilstøtende kanter av underspoler som skal dannes.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en valseanordning for forbigående gjenforening av de tilstøtende kanter av underspoler som skal dannes, umiddelbart etter at de er blittadskilt av skjæreinnretningene .