NO772570L - Innretning for fastgj¦ring av skinner til fundament - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for å feste skinner til fundamenter. Man vet at skinnene på en vanlig jernbane er festet til sviller som vanligvis hviler på og er knyttet til et fundament ved hjelp av ballast av en viss tykkelse. Ballastlaget har i hovedtrekkene til funksjon å fordele på fundamentet belastningene som overføres av skinnen og å gi en tilstrekkelig stort motstand mot forskyvning av skinnegangen. Ved gjentatte belastninger som ballasten utsettes for»underkastes denne og fundamentet forandringer og for å beholde de karakteristiske geometri ved denne type skinnegang er det nødvendig perio-disk å gjennomføre vedlikeholdsoperasjoner som hovedsakelig består i å avrette og nivelere skinnegangen og/eller erstatte defekte fester.

Dette reparasjonsarbeid er kostbart siden det er nød-vendig med stor innsats av kvalifisert arbeidskraft. Videre.er det vanskelig å utføre spesielt når det dreier seg om en skinne-arbeider f.eks. i en tunnel på grunn av at der er lite fritt rom. For å forsøke å redusere vedlikeholdsomkostningene har man gjennom-ført en høy grad av mekanisering av vedlikeholdsarbeidet. Men mekaniske innretninger er ikke alltid anvendelige ved jernbaner med stor trafikk siden anvendelsen av disse krever vesentlig avbrudd i trafikken. Dessuten må vedlikeholdsarbeidet på jern-banene gjøres oftere og oftere på grunn av den samlede virkning av flere faktorer og spesielt den høye hastighet på togene på

det nåværende tidspunkt og anvendelsen av togsett som er tyngre og tyngre og som kan komme raskt etter hverandre på grunn av forbedring i kontroll og overvåkningsinnretningene for trafikk-strømmen. Under disse betingelser vil inngrepene ikke bare måtte skje oftere men de' er også vanskeligere å utføre uten å avbryte trafikken.

Til disse problemer som ligger innebygget i jern-banen kommer problemer som er knyttet til miljøet. Man vet at på grunn av bykonsentrasjonene vil jernbanesporene mer og mer bevege seg mellom bolighus, og man har satt igang forskning for å begrense støy og vibrasjon som skyldes togene som passerer. Inntil nå har denne forskning bare ført til viktige forandringer som er begrenset på grunn av spesielt de høye omkostninger.

For å redusere det antall inngrep som er nødvendige for ;.. vedlikehold på vanlige jernbaner er det allerede foreslått å erstatte ballasten av en støtte som er mer motstandsdyktig såsom en betongblokk. Forskjellige systemer er blitt anvendt. De omfatter alltid en eller flere elastiske innretninger for å erstatte den mykhet man finner i tresviller og ballast. Disse systemer har flere fordeler men de bar også flere ulemper og speislet er prisen høy, de er vanskelige å sette på plass, der er vanskeligheter med vedlikeholdet og den endelige regulering og problemer med støy og vibrasjonsoverføring.

Således beskriver fransk patent nr. 3,300,140 fra

2k. januar 19& 7 en innretning for å feste skinner til dragere som er plasert kant i kant og som derfor gir en støtte som stort sett er kontinuerlig for skinnene. Mellom hver skinne og rekken av dragere som støtter denne er det likeledes forutsett å inn-skyte en elastisk såle som strekker seg langs hele skinnens lengde. De to rader med dragere er festet til hverandre og til svillene og støttestengene ved hjelp av festeinnretninger som er kjent, og danner en stiv struktur hvor ikke lengdedragerne uavhengig av hverandre støtter skinnene. Videre er skinnene festet diskontinuerlig på dragerne ved hjelp av festeinnretninger som er jevnt fordelt slik at problemene med støy og vibrasjoner ikke løses på en tilfredsstillende måte ved denne tidligere innretning.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å redusere

de ulemper som er nevnt foran, og foreslår en festeinnretning som samtidig gjør det mulig å få en enkel løsning på problemet med støy og vibrasjoner og å redusere hyppigheten av vedlike-holdsarbeide.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til formål å til-> veiebringe en innretning for festing av skinner som skal plaseres på en banestøtte som f.eks. består av en betongplate eller et ballastlag som hviler på et fundament hvor den nevnte innretning for hver.tilknytning til skinnen har en støtteplate hvor skinnen hviler; en såle av elastisk materiale på en passelig tykkelse som er plasert mellom skinnen og støtteplaten hvor den nevnte såle består av elementer som er plasert kant i kant og som ut-gjør en kontinuerlig flate, og festeinnretninger for å feste skinnene på støtteplaten,karakterisert vedat det på hver støt-teplate og på hver side av skinnene som støttes av platen er plasert to klør hvor hver klo er formet av elementer plasert kant i kant langs hele skinnene slik at de for en kontinuerlig klo hvor festeinnretningene gjør det mulig å knytte skinnene til støtteplaten ved hjelp av de forannevnte klør.

I en foretrukket utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen er støtteplaten som en rørlengde hviler på dannet av dragere som er plasert kant i kant langs skinnelengden; dragerne har hver i sin øvre del en langsgående renne hvor bunnen av rennen i hver dragerlengde er plasert i forlengelsen av hverandre, den elastiske såle er plasert mellom hver skinnefot og bunnen av rennene i dragerne, de to klørne er likeledes ført ned i nevnte renner; skuldrene som begrenser hver renne i dragerne er parallalle med aksen i dragerne og danner .mellom seg en vinkel som er åpen oppover; hver klo hviler på skinnesålen med en foring av elastisk materiale mellom kloen og sålen og den nevnte foring er fremstilt av elementer som er plast kant i kant langs hele skinnene; hver klo er et vinkeljern som definerer en konkav av-runding vis a vis skinnene; festeinnretningene er blokker som hver er festet til en av klørne ved hjelp av en låsebolt hvor hodet er tilbaketrukket i den korresponderende drager, profilen på kontakten mellom blokkene og klørne er tilpasset den ytre profil i klørne; hver blokk hviler ved den overflate som står imot den som er i kontakt med kloen som den er festet til mot en av de to skuldrene som begrenser kanalen i den korresponderende drager; foringen er fortrinnsvis utført i et elastmateriale som tilsvarer materialet i sålen; bredden på sålen tilsvarer stort sett bredden på skinnefoten; sålen og/eller foringene i hver skinne er fremstilt ved at der er plasert ovenpå hverandre to identiske bånd av elastisk materiale f.eks. neopren hvor hvert bånd har en rekke kanaler og ribber slik at ribbene i ett bånd plaseres i kanalen i det andre men fyller ikke de nevnte kanaler; to tynne plater som er plasert ovenfor hverandre hvor bredden ca. tilsvarer bredden på støtteplaten er plasert mellom sålen for å få istand den vertikale regulering av hver skinne; stilleklosser er plasert mellom skulderen på kanalene i dragerne og de korresponderende blokker for å få istand regulering i sideretning av hver skinne; dragerne er utført i armert betong; hver drager har to forsterkninger for festing av festebolter som strekker seg

på tvers for å munne ut i de to endeveggene i de nevnte dragere hvor hver forsterkning har to åpninger som sitter loddrett på to renner for avløp hvor de forannevnte renner munner ut i kanalene på hver side av plaseringsstedet for skinnen.

Man ser at låsningen av skinnene ved hjelp av festeinnretningen som er definert har tre karakteristiske trekk; den er kontinuerlig, elastisk og antivibrerende. I virkeligheten er hver skinne støttet i hele sin lengde ved en støtteplate som stort sett er kontinuerlig og som består av dragerne som er plasert kant i kant. På den annen side er festingen av skinnene til dragerne utført ved hjelp av to klør som strekker seg langs hele skinnélengden. Når skinnene er låst i hele sin lengde, vil

vibrasjonene være vesentlig redusert i forhold til tidligere innretninger hvor skinnen er festet diskontinuerlig ved hjelp av festeinnretninger som er jevnt fordelt. Elastisiteten i låsingen oppnås samtidig ved hjelp av sålen i elastisk materiale innført under skinnefoten og ved hjelp av de to foringene som likeledes er elastisk materiale og som er plasert mellom skinnefoten og den korresponderende klo. De to foringene og sålen isolerer fullstendig henholdsvis skinnen og dragerne og klørne, og man velger fortrinnsvis et elastisk materiale som har gode egenskaper når det gjelder å redusere vibrasjoner.

En annen fordel ved innretningen ifølge oppfinnelsen er det forhold at den består av elementer som er lett å fremstille såsom dragere, eller elementer som allerede er anvendt for. jern-banebruk såsom festebolter med hoder som er knastformet eller plater av antivibrerende materiale som utgjør sålen og de to foringene på hver skinne.

En sidegående regulering av h<y>er av skinnene utføres på en spesiell enkel måte ved reguleringsklosser som føres inn mellom skulderen i kanalen og de korresponderende blokker. Likeledes får man igang den nødvendige vertikale regulering av hver skinne ved å innføre under den elastiske sålen justeringsplater. Disse plater har fortrinnsvis den samme bredde som støtteplaten, av den grunn vil klossene hvile mot reguleringsplatene som gjør det mulig med en jevn låsing av skinnen.

En tilhørende innretning gjør det mulig eventuelt å øke den antivibrerende kvalitet i innretningen når den hviler på betong; det dreier seg om å føre et elastisk dekke mellom betongen i dragerne og betongen i fundamentet. Man vil i denne forbindelse nevne to mulige løsninger; i første tilfelle plaseres det prefabrikerte dekket i formen når drageren støpes og er fullstendig festet til den sistnevnte; i det annet tilfelle blir drageren skodd med det elastiske dekket når skinnegangen monteres etter at betongen i fundamentet er heilt ut. I den annen løsning vil dekket kalles en "sko". Dette dekket utgjør det annet elastiske trinn i skinnegangen.

En første variant av innretningen ifølge oppfinnelsen vil skinnegangen hvile på en fundamentplate av betong hvor man fester dragerne; dragerne i armert betong har et tverrsnitt som er rektangulær og kan være utstyrt med jern som kan stikke frem i en nedre del av sideveggene.

Man konstaterer at når skinnegangen legges på en plate av betong vil hver skinne være festet uavhengig av den andre. Siden skinnen er festet på kontinuerlig måte i hele sin lengde vil de mekaniske belastninger den utsettes for bli redusert og følgelig er det mulig å redusere tverrsnittet i skinnen. Denne type fundament er spesielt fordelaktig når det dreier seg om tunneler eller tilsvarende åpninger fordi det er mulig å redusere høyden mellom fundamentet og bevegelsesflaten på skinnene, og dermed få et større arbeidsrom for materialet som kjører i tunnelen. Videre vil man for et gitt arbeidsrom i en tunnel få en vesentlig, gevinst på grunn av reduksjonen av de ikke anvendte tverrsnitt i åpningen.

I en annen variant for utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen består fundamentet i skinnegangen av en viss ballasttykkelse; dragerne utført i armert betong har i midtsonen en tversgående fot som strekker seg ut til sidene, et mellomstykke er boltet 1 endene til de to føtter som er plasert mot hverandre i to parallelle dragere for å holde avstand i skinnegangen; det er likeledes mulig å forbedre de langsgående og tversgående r , stabilitetsegenskaper ved å fremstille ribber i den nedre del av dragerne under stopningen.

Man ser at i denne utførelse vil avstanden mellom skinnene på ballasten tilveiebringes ved hjelp av mellomstykkene. Etter at dragerne er plasert i to parallelle rader festes mellomstykkene til føttene på dragerne; man foretar en endelig regulering av avstanden ved hjelp av klosser som er plasert mellom skulderen i kanalene i dragerne og de korresponderende blokker. Denne festeinnretning representerer en forbedring i forhold til tradisjonelle skinneganger hvor man anvender sveisede skinnelengder med sviller i armert betong. I virkeligheten er side-overflaten i dragerne overlegne i forhold til svillene, motstanden mot sidelengs forskyvning er øket og denne motstand kan forbedres ved å føre inn en langsgående ribbe. Følgelig vil den minimale radius som kan anvendes for anvendelsen av sveisede skinner i kurver reduseres. Videre vil motstanden mot langs* gående forskyvning likeledes være øket på grunn av de tversgående ribber som er utført i nedre overflate av dragerne. Dette resulterer i en mindre forskyvning av ballasten under tiden og følgelig av mindre inngrep for utjevnings- og planeringsarbeidet•

Det må understrekes at de to varianter av utførelsen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig på en enkel måte å redusere problemet med støy og vibrasjoner, noe som er spesielt nyttig ved utførelsen av skinneganger i byer.

For bedre å forstå oppfinnelsen er der nedenfor be-skrevet to illustrerende eksempler som ikke er begrensende for to utførelser under henvisning til de vedheftede tegniner. Fig. 1 viser en festeinnretning ifølge oppfinnelsen sett ovenfra for en skinnegang på en betongplate, denne innretning består av dragere som er plasert kant i kant langsmed og under skinnen.

Fig. 2 viser et sidesnitt langs II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt av festeinnretningen i fig. 1. Fig. k viser et snitt av en annen festeinnretning ifølge oppfinnelsen for en skinnegang på ballast* Fig. 5 viser et snitt langs V-V i festeinnretningen ifølge fig. h.

Man viser spesielt til figurene 1 til k og man ser at man med 1. har betegnet en skinnelengde som hviler på et betong fundament 2 på en rekke dragere 3 plasert kant i kant langsmed og under skinnen. Den andre parallelle skinnen i skinnegangen er festet til betongplaten ved de samme festeinnretninger men disse er ikke vist.

Dragerne 3©r utført på vanlig måte ved støpning av betong på en armering plasert i formen. Dette element bar form av ét flatt stykke med rektangulært tverrsnitt som måler 0,7^-5 m, i lengden dersom tykkelsen og bredden er henholdsvis 0,20 m og 0,47 m. Dimensjonene i dragerne kan variere alt etter hvilken type skinnegang man skal utføre, men lengden bør ikke være spesielt stor på den ene side for å begrense vekten og dermed gjøre dragerne lettere å håndtere og på en annen side for å kunne an-vende disse i kurver.

I sin nedre del er dragerne festet til betongflaten 2. Hver drage kan i hver ende enten ha en fordypning som sammen med nabodrageren definerer et tversgående hulrom eller en tversgående kanal i betongen i drageren som eventuelt kan gjøre det mulig for overflatevann å renne bort eller for å føre gjennom kabler.

I den øvre del har dragerne 3 hver en langsgående renne som er utført under støpningen med et tverrsnitt som er trapesoidalt. Bunnen i rennene i dragerrekken 3 er plasert i forlengelsen av hverandre og utgjør en støtteplate for skinnen 1.

Mellom skinnefoten og støtteplaten er plasert en kontinuerlig såle 5 av elastisk materiale som består av elementer av en gitt lengde. Sålen 5 kan på kjent måte utføres av to bånd av neopren som ligger ovenfor hverandre, hvor hvert bånd har ribber skilt av kanaler hvor ribben i ett bånd føres inn i kanalene i det andre båndet, uten at kanalene fullstendig fylles. Dette materialet gir den nødvendige elastisitet og har gode anti-vibrasjonsegenskaper. Bredden på sålen tilsvarer stort sett bredden på skinnefoten, og tykkelsen er ca. 10 til 20 mm. Kanalene vist på tegningen går på langs men de kan likeledes gå på tvers etter fremstillingsteknikken. Sålen kan likeledes bestå av andre elastiske materialer hvor de antivibrerende egenskaper tilsvarer de ønskede kriterier.

På hver side av skinnen 1 er plasert to klør 6 som hver består av lengder av vinkeljern plasert kant i kant langs hele skinnen. Vinkeljernene som utgjør klørne 6 har fornytav en L som definerer en konkav uthulning på skinnefoten. Hver klo 6 støtter seg mot skinnefoten gjennom en kontinuerlig foring 7 av elastisk materiale og denne foring er likeledes tilveiebragt ved

å plasere kant i kant lengder av elastisk bånd. Foringen 7 hviler mot skinnefoten og dekker stort sett hele overflaten av ut-hulningen en kvart sirkel definert av kloen 6. De to foringene 7 kan utføres av det samme elastiske materiale som sålen 5*

Man legger merke til at skinnen 1 hverken har kontakt direkte med klørne 6 eller med dragerne 3 på grunn av at foringene 7 og sålen 5 er ført imellom. Man kan legge merke til at skinnen er isolert siden materialet i sålen og i foringene har egenskaper som gjør at de er gode elektriske isolatorer.

Et av de essensielle karakteristiske trekk ved innretningen er at de to klørne 6 sammen med foringene 7 gjør det mulig å få en kontinuerlig og elastisk låsdirig^av skinnen 1 til dragerne 3 i motsetning til tilsvarende innretninger i tidligere teknikker. Denne låsing tilveiebringes ved hjelp av klemmer 8 som er jevnt fordelt på hver side av skinnen, og som er plasert i rennene i dragere 3. Hver drager 3 har fire klemmer som hver er festet til støtteplatene ved hjelp av en forankringsbolt 9 hvor hodet er festet i de nevnte drager. Klemmene 8 griper på den ene siden mot den skrå skulderen som defineres av rennen og på den annen side av de korresponderende klo 6. Kontaktprofilen mellom klemmene 8 og kloen 6 påvirker den konkave form av den ytre profil av kloen. Like overfor en klemme 8 vil en ytre profil av kloen 6 stort sett være dekket av kontaktprofilen med klemmen. Styk-kene med vinkeljern som plaseres kant i kant for å utgjøre kloen 6, plaseres på en slik måte at hver sammenføyning er i nivå med klemmene 8.

En fordel ved innretningen ifølge oppfinnelsen er at festeboltene 9 lett kan utskiftes ved sammenbrudd. For å gjøre dette fremstilles to forankringskanaler 12 i den indre del av hver drager 3?disse kanaler strekker seg på tvers og ender i sideveggene i elementet. To spalter 13 med tilstrekkelig dimen-sjoner som munner ut i støtteplaten på hver side av plaseringsstedet for skinnen 1, er under støpningen utført over hver forankringskanal 12. Etter at klemmene 8 er satt på plass, innføres boltene 9 i den rektangulære åpning i hver kanal i rett vinkel på spaltene 13 og etter en rotasjon på 90° er det mulig å feste knasthodet på bolten 9 i det indre av hver kanal 12. Skulder- delen på bolten 9 går gjennom klemmene 8 og stikker over disse, en mutter 10 skrues ned på den gjengede enden av hver bolt 9 og

fester den korresponderende klemme ved først å støte på en skilleplate 11 av stål. De fire boltene 9 for hvert element

3 kan på denne måten lett demonteres.

Festeinnretningen har en tversgående og vertikal regu-leringsinnretning for hver skinne som gjør det spesielt enkelt å regulere disse: den tversgående regulering utføres ved å føre inn stilleklosser lk mellom den skrå skulder på rennen og klemmene 8} en eventuell regulering i høyden tilveiebringes ved å føre inn tynne plater mellom sålen 5 og støtteplaten for skinnen. For denne siste regulering er justeringsplatene fortrinnsvis skåret opp etter bredden på støtteplaten for skinnen 1. På denne måte vil klemmene 8 som griper rundt platene forårsake en jevn låsing; den vertikale regulering på denne måte kan være på 20 mm eller mer hvis det er nødvendig.

Ved siden av de karakteristiske låsihgsegenskaper som er antivibrerende og elastiske og som innretningen ifølge oppfinnelsen for festing av skinner på et betongfundament tilveie-bringer, er det hensiktsmessig å bemerke at skuldrene i rennen som utgjør sidestøttene for klemmene 8 gir innretningen ifølge oppfinnelsen én god stabilitet overfor tversgående belastninger fra vogner som kjører med høy hastighet. Denne festeinnretningen som tilsvarer innretninger for skinneganger uten ballast, har likeledes den fordel at skinnegangens geometriske egenskaper opprettholdes over tiden og dermed nesten overflødiggjør vedlikeholdsoperasjoner. Drager 3 i armert betong kan lett støpes på grunn av sin struktur og enkle geometri. Videre vil frem-stillingstoleransene være meget redusert side de bare angår dimensjoneringen av rennen, d.v.s. de to skråttstilte skuldere som danner sidestøttene og støtteplaten for skinnen.

I fig. k og 5 har man vist en annen variant av innretningen for festing av skinner på ballast. Man legger merke til at man gjenfinner stort sett alle forannevnte elementer;

i fig. 1 og 3; den hovedsakelige forskjell mellom disse utførel-ser og utførelsen i fig. 4 og 5 er på den ene siden den forskjellige form av den nedre del av dragerne og på den annen side tilføyelsen av en sldefot som er festet til bjelkene og som gjør det mulig å feste mellomstykker mellom to rekker dragere; de

andre elementer er Identiske i de to utførelser. I fig. 4 og 5 har man derfor benevnt elementene som tilsvarer elementene i

fig. 1 og 3 med de samme tall men har tilføyet indeksen a.

Men gjenfinner således en skinne la som hviler på

en støtteplate som utgjøres av bunnenlii langsgående renner som er utført i dragerne 3a; en såle 5a©r innført under skinnefoten;

to klør 6a plasert på hver side av skinnen la som fester skinnefoten ved hjelp av en såle 7a i elastisk materiale: identisk med den som er anvendt for sålen 5a. Festeinnretningene for de to klørne 6a på hver side av elementet 3a utgjøres likeledes av fire klemmer 8a som er festet til dragerne 3a ved hjelp av fire forankringsbolter 9a hvor knastehodene er festet i to forankringskanaler 12a. Boltene 9a er plasert i det indre av spalter utført under støpningen 13a, og går gjennom klemmene 8a og stikker opp over disse. Muttere 10a er skrudd fast på enden av boltene 9a og mellom boltene og klemmene finner man skilleplater Ha.

Man legger merke til at dragere 3a er plasert på en ballasttykkelse 15 og at hver drager har en tversgående ribbe 16 med rektangulært tverrsnitt som strekker seg langs hele bredden på drageren 3a. Denne ribben 16 går stort sett i median-plånet på drageren og er ved den nedre veggen forbundet med ballasten. Hver drager 3a har sn fot 17 som er plasert i tversgående medianplan og som stikker frem mellom cfe to skinnene la i skinnegangen. Denne foten 17 som på forhånd er festet til armeringen er innstøpt i betongen under støpingen av dragerne. Mellomstykker 18 plasert mellom de to skinnene er i sine ender festet til føttene 17 for å opprettholde bredden i skinnegangen. Denne operasjonen utføres etter at dragerne 3a er plasert på ballasten i to parallelle rekker og en endelig regulering av avstanden mellom skinnene utføres ved hjelp av skilleblokker 14a. Man kan legge merke til at dragerne kan anvendes utenrfor-andrlng uansett den ønskede bredde på skinnegangen, det er bare mellomstykkene som har forskjellig lengde.

De to innretninger kan med hell tilpasses f.eks. skinner med strømskinne eller en tredje skinne, innretninger som man vanligvis finner i forstadsbaner. I dette tilfelle kan dragerne 3 eller 3a og den isolerende støtteplate som en fritt-bærende konstruksjon med hell støpes i ett stykke. En annen mulighet består i i det indre av hver forankringskanal å innføre en profil hvortil man deretter fester støtten for isolatoren.

Det er klart at dragerne kan utføres i andre materialer enn i armert betong f.eks. i plastmateriale eller i form av en enkel metallarmatur som skal festes på en betongplate for skinneganger i tunneler noe som gjør at man får en vinning i høyden. Et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen gjør at den favoriserer en glidning av skinnen i forhold til støtten. Innføringen av et materiale med liten friksjonskoeffisient i festeinnretningen gjør det mulig å få en slik glidning. Denne Innretning har en viss interesse spesielt i og ved tunneler.

Det er underforstått at de beskrevne utførelser ikke er begrensende og at man kan gi andre ønskede modifikasjoner uten at dette går ut over oppfinnelsens ramme.

Claims (21)

1. Festeinnretning for skinner for skinneganger som f.eks. hviler på et fundament som kan være en betongplate eller et lag ballast på et fundament, hvor den nevnte innretning for hver skinnerekke består av en støtteplate som stort sett er kontinuerlig og som skinnene hviler på; en såle av elastisk materiale med en passende tykkelse som ligger mellom skinnene og støtte-platen som skinnene hviler på, hvori den nevnt© såle er laget av elementer som er plasert kant i kant slik at man får en stort sett kontinuerlig overflate og festeorganer for å feste skinnene til støtteplaten, karakterisert ved at der på hver støtteplate og på hver side av skinnerekken som støttes av denne er plasert to klør hvor hver klo er fremstilt av elementer som er plasert kant i kant langs skinnene for derved å fremstille en klo som stort sett er kontinuerlig hvor festeorganene gjør det mulig å feste skinnene til støtteplaten ved hjelp av de forannevnte klør.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver støtteplate hvor der hviler skinnelengder på er fremstilt av dragere som er plasert kant i kant langs skinnene.

3» Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at dragerne i den øvre delen har en langsgående renne hvor bunnen i rennen i dragerne i hver dragerrekke er plasert i forlengelsen av hverandre, og hvor den elastiske såle er pla sert mellom hver skinnefot og ved bunnen av rennene i dragerne, og hvor de to klør likeledes er innført i de nevnte renner.

4. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 3»karakterisert ved at hver klo holder fast skinnefoten med en mellomliggende foring mellom skinnefoten og kloen av et elastisk materiale, og hvor den nevnte foring er fremstilt av elementer som er plasert kant i kant langs skinnene.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at hver klover et vinkeljern som definerer en konkav uthulning like overfor skinnene.

6. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 1 og 2, tatt samtidig, karakterisert ved at festeorganene er klemmer som hver virker mot en av klørne ved hjelp av en låsebolt hvor hodet er ført ned i den korresponderende drager, og hvor kontaktprofilen mellom klemmene og klørne er tilpasset den ytre profil av klørne.

7. Innretning ifølge kravene 3 og 6 tatt samtidig, karakterisert ved at hver klemme med den overflate som er motstående den som er i kontakt med kloen som den fester kan virke mot en av de to skuldre som begrenser rennen i den til-hørende drager.

8. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at bredden på sålen stort sett tilsvarer bredden på skinnefoten.

9. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at sålen og/ellér foringen på hver skinne er fremstilt ved at man har plasert ovenpåhverandre to identiske bånd av elastisk materiale f.eks. neopren, hvor hvert bånd har en rekke kanaler og ribber og hvor ribbene på det ene båndet føres ned i kanalene på det andre uten at disse kanalene fylles.

10. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at tynne plater som er plasert ovenpåhverandre hvor bredden ca. tilsvarer bredden på støt-teplaten er plasert under sålen for å tilveiebringe en vertikal regulering av hver skinneæ

11. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at en stillekloss er ført inn mellom skulderen på rennen i dragerne og den tilhørende klemme for å få en tversgående regu lering av hver skinne.

12. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at dragerne er utført i armert betong.

13^ Innretning iføige krav 12, karakterisert ved at hver drager har to forankringskanaler for festeboltene som strekker seg på tvers og munner ut i sideveggene i lengde-retningen i de nevnte dragere, og hvor hver kanal har to åpninger utført i rett vinkel på to spalter som er fremstilt under støp-ningen og de to spaltene munner ut i rennen på hver side av plaseringsstedet for skinnen.

14. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at skinnegangen plaseres på en betongplate hvortil dragerne er festet.

15» . ^Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at dragerne i armert betong har et rektangulært tverrsnitt og kan være utstyrt med jern som strekker seg frem i den nedre del av de langsgående kanter.

16. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at man mellom hver drager og betongfundamentet innfører et lag av et plastisk materiale.

17» innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at hver drager har festet til seg et lag av elastisk materiale, og at dette materialet er påført ved å tilføre det elastiske materialet i formen når dragerne støpes.

18. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at dragerne hver påføres et lag elastisk materiale før monteringen av skinnegangen før stopning av festebetongen.

19» Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at skinnegangen plaseres på et fundament som består av en viss tykkelse med ballast som støt-ter dragerne.

20. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at dragerne er støpt i armert betong,! sin midtsone har en tversgående fot som strekker ut til siden og hvor et mellom-st ykke i hver ende kan boltes til to føtter plasert like overfor hverandre på to parallelle dragere for å opprettholde skinnegangens avstand.

21. Innretning ifølge hvilke som helst av kravene 19 eller 20, karakterisert ved at dragerne hver på under-flaten og 1 midtsonen har en tversgående ribbe og eventuelt en langsgående ribbe f.eks. med rektangulært tverrsnitt.