NO344050B1

NO344050B1 - Kunstig hår, parykk ved anvendelse av samme og fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår

Info

Publication number: NO344050B1
Application number: NO20083423A
Authority: NO
Inventors: Yutaka Shirakashi; Takayuki Watanabe; Osamu Asakura; Mutsuko Watanabe; Hiromi Kojima; Akemi Inkura; Kazumi Ii; Nobuyoshi Imai
Original assignee: Aderans Holdings Co Ltd
Priority date: 2006-01-30
Filing date: 2008-08-05
Publication date: 2019-08-26
Also published as: DK1980166T3; US20080314402A1; TWI353820B; PT1980166T; KR101036527B1; JP4823237B2; EP1980166B1; AU2007208839A1; JPWO2007086374A1; NO20083423L; EP1980166A4; ES2648980T3; AU2007208839B2; CN101374432A; EP1980166A1; WO2007086374A1; CN101374432B; CA2636318A1; RU2008126197A; TW200735798A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kunstig hår som har følelse og fysiske egenskaper tilsvarende naturlig hår, en parykk ved anvendelse av samme bundet dertil og en fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår.

Naturlig hår generelt har en diameter på 80 til 100 µm, og er krøllet naturlig eller ved en permanent bølgebehandling, men har en karakteristisk egenskap ved at krøllen deformeres og strekkes når den fuktes ved eksponering for regn eller vasking. I tillegg er det kjent at slik som fuktig og taktil følelse, eller slike fysiske egenskaper som bøyestivhet forandres ved forandring av fuktighet. Derfor har naturlig hår oppnådd fra mennesker og dyr lenge blitt fremstilt og anvendt omfattende som et materiale som har karakteristikkene så langt som mulig tilsvarende menneskehår. Imidlertid, på grunn av begrenset levering av naturlig hårmateriale og andre har syntetiske fibere nylig kommet i omfattende produksjon som et hårmateriale for en parykk. For eksempel blir polyakrylsyre, polyester eller polyamidsyntetiske fibere anvendt i mange tilfeller som materiale for kunstig hår.

Det kunstige håret av en akrylfiber har lavt smeltepunkt og dårlig varmestabilitet, slik at det har slike svake punkter som dårlig formkonservering etter permanentbølgebehandling, som resulterer i deformasjon av behandlingen, for eksempel slik som krøll på fibere og lignende når de eksponeres for varmt vann. De er også forskjellige fra naturlig hår når det gjelder fuktig og taktil følelse og siden de mangler robusthet kan det oppnås en ukomfortabel følelse.

På den annen side er polyesterfibere svært gode når det gjelder styrke og varmestabilitet, men har ekstremt lav fuktighetsabsorbens sammenliknet med naturlig hår, og de viser utseende, taktilfølelse og fysiske egenskaper forskjellige fra de til naturlig hår under høy fuktighet, som resulterer i en ukomfortabel følelse når de anvendes som hår for en parykk. Når naturlig hår blir vått i regn eller eksponeres for fuktighet etter hårvasking blir krøll deformer og strukket, mens polyesterfibere har ekstremt lav fuktighetsabsorbens og retensjon, slik de viser trekk med rik krølleretensjon, som resulterer i tilnærmet ingen strekking. Derfor, hvis kunstig hår fremstilles av polyesterfibere og blir krøllbehandlet tenderer den gitte krøllen ikke til å bli deformert under høy fuktighet, som resulterer i en bemerkelsesverdig unaturlig følelse forskjellig fra oppførselen til naturlig hår. Således kan polyesterfibere ikke viser oppførselen til naturlig hår slik som fuktig og taktil følelse og slike fysiske egenskaper som krøll retensjonsforandring med fuktighetsforandring.

I tillegg må polyesterfiberen av samme diameter som den til naturlig hår på ca.80-100 µm ha bøyestivhet sammenliknbart med naturlig hår. Bøyestivheten er egenskapen relatert til slik følelse som taktil og tekstur til fibrene, og krever kraft for bøying, og er omfattende anerkjent innen fiber og tekstilindustri å måle dette med nummerisk ekspresjon ved KAWABATA metoden (se ikke-patent referanse 1). I tillegg har et apparat blitt utviklet som kan måle bøyestivheten ved anvendelse av et enkelt strå av fiber eller hår (se ikke-tanten referanse 2). Nevnte bøyestivhet kalles også bøyehardhet, og er definert som det resiprokale tallet til kurvaturforandring generert når et enhet bindemoment pålegges kunstig hår. Dess større bindestivhet til kunstig hår dess mindre bøybart, dess mer resistent for bøying, dvs. dess hardere og dess mindre bøybart er gunstig hår. På den annen side dess mindre bindingsstivhet dess mer bøybart og dess mykere er kunstig hår.

Siden bøyestivhet av hår fremstilt av polyester som har samme diameter som den til kunstig hår, ca.80 til 100 µm, er ekstremt høy sammenliknet med naturlig hår, hvis det festes til en parykkbase, står det for mye oppover. Håret av polyester føles knudrete har høy berøringsfølelse sammenliknet med naturlig hår og moderat duktilitet kan ikke vises slik tilfellet er med naturlig hår. For en såkalt brukers eget håranvendt parykk som brukes ved å blande brukerens eget hår med parykkhår, når polyesterhår anvendes for en parykk, tilpasses håret av polyesterfibere ikke brukerens eget hår og står opp kruset blant det moderat liggende håret som er brukerens eget. Slik tendens til separasjon av brukerens eget hår og håret av polyester blir mer tydelig med høy fuktighet.

På den annen side har polyamidfibere utseende og fysiske egenskaper tilsvarende de til naturlig hår i mange aspekter, og svært gode parykker har blitt tilveiebrakt, særlig ved oppfinnelsen i foreliggende søknad som fjerner unaturlig glans ved overflatebehandling. (Se patentreferanse 1). Blant polyamidfibere er alifatisk polyamid særlig foretrukket som kunstig hår på grunn av dens svært gode prosesserbarhet. Imidlertid har fiber fremstilt av alifatisk polyamid lav bøyestivhet sammenliknet med naturlig hår, slik at det at det står opp er uheldig når det bindes til en parykkbase og det ligger ned langs parykkbasen. Som en konsekvens er det kunstige håret fremstilt av alifatisk polyamid dårlig når det gjelder berøringsfølelse og tenderer til å være dårlig når det gjelder voluminøs følelse. Som et resultat har foreliggende søknad gjort omfattende studier, med dobbelstruktur av kappe og kjerne av en alifatisk og en aromatisk polyamidharpiks, respektivt, hvor kunstig hår ble vellykket fremstilt som viser i stor grad tilsvarende oppførsel som den til naturlig hår som forandres med fuktighetsforandring (japansk patentsøknad. 2005-38415, 15. februar 2005). Ved denne referansen kan håret av polyamidfiber oppnå bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår.

Som andre litteraturreferanser med hensyn til kunstig hår, foreslår slike litteraturreferanser at fremstilling av en kunstig hårbunt ved å blande polyesterfiber og nylonfibere å feste til en parykk flere hårstrå trukket ut av nevnte kunstige hårbunn slik at en hårtørker eller krølltang kan anvendes (patentreferanse 2) og som opprettholder fuktighetsretensjon og tilnærmet farge og glans som et hele i forhold til naturlig hår ved å blande naturlig hår med kunstig hår fremstilt av polyesterfibere (patentreferanse 3).

Patentreferanse 4 beskriver et børstemateriale for børster slike som tannbørster og ansiktsbørster som har moderat knudrethet ved blanding og smeltespinning av polyetylen terftalat til polyetylen terftalat. Patentreferanse beskriver korte fibere fremstilt av en blandet polymer som inneholder polyetyl terftalat og polybutylen terftalat for å oppnå myk taktil følelse som med et bilsetemateriale for transportkjøretøy og et kjøretøy interiørmateriale slik som et dørinteriørmateriale. Patentreferanse 6 beskriver en falsevridd teksturtråd fremstilt ved å blande polyetylen terftalat til polybutylen terftalat for å gi en myk tekstil svært god når det gjelder strekkbarhet. Patentreferanse 7 beskriver en ikke-vevd tekstil fremstilt av polyetylen terftalat og polybutylen terftalat blandet i det forhåndsbestemte masseforholdet.

[Patentreferanse 1] Japansk patent offentlig utlagt S64-6114 A (1989) [Patentreferanse 2] Japan patent offentlig utlagt H9-324314 A (1997) [Patentreferanse 3] Japan bruksmodell registrering 3021160 [Patentreferanse 4] Japan patent offentlig utlagt 2004-166966 A [Patentreferanse 5] Japan patent offentlig utlagt 2004-84119 A [Patentreferanse 6] Japan patent offentlig utlagt 2000-273727 A [Patentreferanse 7] Japan patent 345824

[Ikke-patentreferanse 1] Sen’ikikai Gakkaishi (Journal of Textile Machine Society, Textile Engineering), Sueo KAWABATA, 26, 10, pp.721–728, 1973 [Ikke-patentreferanse 2] KATOTECH LTD., Handling Manual of KES-SH Single Hair Bending Tester

Innledningen til krav 1 er kjent fra US 2005/245647 A, JP 2002161423 A og JP H09324314 A.

Slik det er beskrevet ovenfor blir kunstig hår som skal anvendes for parykker fremstilt på forskjellige måter for å ha følelse (utseende, taktil og tekstur), så nært som mulig til den til naturlig hår, og slike fysiske egenskaper som fuktighetsabsorbens, strekkstyrke, elastisitet og bøyestivhet er påkrevet ikke dårligere enn eller foretrukket bedre enn den til naturlig hår. Siden foreliggende søkeres kunstige hår fremstilt av de ovenfor nevnte polyamidfibrene har en diameter på ca.80 til 100 µm som er ca. den samme som naturlig år slik det er nevnt ovenfor og kan tilveiebringe følelse relativt nært opptil naturlig hår, er det et svært godt materiale. Imidlertid, når kunstige hår fremstilt av polyamidfibere bindes til en parykkmasse, har de en tendens til å feste seg sammen til en bunt som flere strå i løpet av tiden. Derfor må det buntede håret kammes hver gang forsiktig slik at de ikke desintegrerer. I tillegg, siden kunstige hår av en polyamidfiber har fuktighetsaborbens som naturlig hår, tenderer fibrene til å feste seg sammen til bunter på grunn av deres egenskap ved høy fuktighet. Denne tendensen er mer uttalt ved høy fuktighet. Derfor, når kunstig hår av polyamid blir buntet ved absorbering av fuktighet, for eksempel etter fukting i regn eller hårvask, har en parykkbruker problem med at kamming, børsting og hårstyling ikke vil skille hvert strå, og således tar det tid å sette opp en ønsket hårstyling. Denne egenskapen er den samme for kunstig hår av kappe/kjerne dobbeltstruktur av de ovenfor nevnte alifatiske og aromatiske polyamidharpiksene, og det er vanskelig å hindre bunting av de kunstige hårene av polyamidfibere, og siden de kunstige hårene blir festet tett sammen ved høy fuktighet er det også vanskelig å hindre dem fra bunting.

Hvis de kunstige hårene av blandede polyesterfibere og nylonfibere festes til en parykkbase, slik det er beskrevet i patentreferanse 2, kan bunting av nylonfibere hindres, men nylonfibere ligger ned på parykkbasen som naturlig hår, mens de kunstige hårene av polyesterfibere står opp, og således blandes de ikke godt med naturlig hår og nylonfibere, som resulterer i en tilsynelatende separasjon. Denne tendensen er mer merkbar ved høyere fuktighet, og nylonfibere ligger ned på grunn av deres fuktighetsabsorbens ved høy fuktighet og blir festet til skallen som naturlig hår, mens siden polyesterfibere har høy bøystivhet og lav fuktighetsapsorbens vil de fortsatt stå opp og således kan parykkbrukeren ikke vise naturlig utseende og er enkelt synlig.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er, i lys av de ovenfor nevnte problemene, å tilveiebringe et gunstig hår som har følelse og fysiske egenskaper tilsvarende de til naturlig hår, særlig hatt en del av det kunstige håret festet til en parykkbase ikke står opp på unaturlig måte, svært god når det gjelder hårformretensjon og samme krøllegenskap som menneskehår kan realiseres, hvor det kunstige håret ikke er bundet sammen gjensidig under innflytelse av fuktighet som gir en flytfølelse, og i tillegg har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, som viser oppførselen tilsvarende naturlig hår, en parykk ved anvendelse av det ovenfor nevnte kunstige håret og en fremgangsmåte for fremstilling av samme.

Som et resultat av foreliggende oppfinneres omfattende studie ble det oppnådd kunnskap om at, med antagelse av at tilstanden til polyamidkunstig hårbunting blir buntet på grunn av den molekylære strukturen til polyamidkunstig hår, eller på grunn av molekylbinding på overflatene til polyamidkunstig hår, såkalt Van der Waals krefter, ble forskjellige eksperimenter utført for å finne ut at tilstanden med bunting kan løses ikke ved et enkelt polyamidkunstig hår, men ved å blande andre syntetiske fibere, mer konkret det kunstige håret som inneholder polyetylen terftalat. Videre, for at polyamidkunstig har skal ha bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, kan svært gode egenskaper oppnås ved å fremstille fiber som har en dobbel struktur av en kappe og en kjerne og ved å justere kappe/kjerneforholdet og andre. I tilfelle polyetylen terftalatkunstig hår ble foreliggende oppfinnelse ferdig ved å oppnå kunnskapen om at det ble oppnådd enten ved å kontrollere dens diameter eller ved smeltespinning med andre syntetiske harpikser.

For å oppnå det ovenfor nevnte formålet er et kunstig hår i følge oppfinnelsen fiberen som inneholder polyetylen terftalat, som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår. Mer konkret blir nevnte kunstige hår fremstilt av fiberen som inneholder polyetylen terftalat, som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår ved å gjøre tverrsnittsstørrelsen tilsvarende den til naturlig hår, f.eks. den perpendikulære til lengderetningen til fiberen i området 50 til 70 µm som en gjennomsnittlig diameter.

Nevnte kunstige hår er foretrukket fiberen som inneholder polyetylen terftalat og polybutylen terftalat, som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår. I dette tilfellet kan tverrsnittsstørrelsen perpendikulært på lengderetningen til fiberen være i området 50 til 100 µm som en gjennomsnittsdiameter.

I de ovenfor nevnte sammensetningene er bøyestivheten til en fiber foretrukket i området 6,5 til 7,8 X 10-2 gf ∙ cm2/strå ved fuktighet 40%. På overflaten til fiberen blir finporene foretrukket dannet i lengderetning.

I de ovenfor nevnte sammensetningene kan det kunstige håret med bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår bli tilveiebrakt ved fremstilling av tverrsnittsstørrelse av en fiber fremstilt av en polyetylen terftalat tilsvarende den til naturlig hår. Siden også bøyestivhet kan spontant justeres med polyetylen terftalat med høy bøyestivhet og polybutylen terftalat med lav bøyestivhet, som resulterer i bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, kan kunstig hår tilsvarende naturlig hår bli tilveiebrakt. Som en konsekvens, siden disse kunstige hårene har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, kan naturlig kunstig hår bli tilveiebrakt som har slik følelse som utseende, taktil og teksturfølelse særlig relativt tilsvarende de til naturlig hår. Siden oppståingen av dette kunstige håret fra en parykkviser oppførsel tilsvarende oppståingen til naturlig hår fra hodebunnen blir naturlig følelse realisert og bruk av en parykk blir ikke synlig. Ved å danne fine porer i lengderetning på overflaten til det kunstige håret blir utsendt lys diffust reflektert for å undertrykke glans, som gir glans tilsvarende den til naturlig hår.

Kunstig hårbunt ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den fremstilles av en bunt ved å anbringe et første kunstig hår fremstilt av polyesterharpiks i et andre kunstig hår fremstilt av en polyamidharpiks i et forhåndsbestemt forhold, videre inkluderer nevnte polyesterharpiks polyetylen terftalat og det førte kunstige håret har en tverrsnittsstørrelse og bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår.

I nevnte første kunstige hår inkluderer polyesterharpiksen foretrukket polyetylen terftalat og polyetylen terftalat, og har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår.

Tverrstnittstørrelse perpendikulært på lengderetningen til nevnte første kunstige hår er i området 50 til 70 µm som en gjennomsnitts diameter. Nevnte andre kunstige hår har foretrukket en kappe/kjernestruktur fremstilt av en kjernedel og en kappedel som dekker nevnte kjernedel, og kjernedelen er fremstilt av polyamidharpiks som kappedelen er fremtilt av en polyamidharpiks med bøyestivhet lavere enn den til nevnte kjernedel. Det andre kunstige håret har foretrukket en tverrsnittsstørrelse og bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, som er i området 6,5 til 7,8 X 10-3 gf · cm2/strå ved fuktighet 40%.

Ved passende sammenblanding av det første kunstige håret fremstilt av polyesterharpiks og nevnte andre kunstige hår fremstilt av polyamidharpiks og ved å feste dem til en parykkbase i en passende spredd tilstand kan bunting av det andre kunstige håret i seg selv undertrykkes. Siden det første kunstige håret har et materiale av polyetylen terftalat og polyemetylen terftalat, har det bøyestivhet tilsvarende naturlig hår sammenliknet med materiale med kun polyetylen terftalat, og naturlig kunstig hår kan bli tilveiebrakt med følelser slik som utseende, taktil og tekstur til denne er relativist nær opptil naturlig hår.

En parykk av en første sammensetning ifølge oppfinnelsen innbefatter en parykkbase og kunstig hår bundet til nevnte parykkbase, kjennetegnet ved at et første kunstig hår fremstilt av en polyesterharpiks og et andre kunstig hår fremstilt av e polyamidharpiks blir anvendt som nevnte kunstige hår, nevnte polyesterharpiks inkluderer polyetylen terftalat og nevnte første kunstige hår har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår ved å ha en tverrsnittsstørrelse tilsvarende den til naturlig hår.

En parykk av en andre struktur ifølge oppfinnelsen innbefatter en parykkbase og kunstig hår bundet til nevnte parykkbase, kjennetegnet ved at et første kunstig hår fremstilt av polyesterharpiks og et andre kunstig hår fremstilt av en polyamidharpiks anvendes som nevnte kunstige hår, nevnte polyesterharpiks inkluderer polyetylen terftalat og polybutylen terftalat og nevnte første kunstige hår har bøyestivhet tilsvarende den til naturlige hår. Det andre gunstige håret har foretrukket en kappe/kjernestruktur som innbefatter en kjernedel og en kappedel som dekker hele kjernedelen, kjernedelen er fremstilt av en polyamidharpiks og kappedelen er fremstilt av en polyamidharpiks med bøyestivhet enn lavere enn del til kjernedelen.

Ved anvendelse av kunstig hår av den ovenfor nevnte strukturen for en parykk ifølge oppfinnelsen kan en parykk bli tilveiebrakt som gir naturlig flytfølelse og som viser oppførsel tilsvarende den til naturlig hår. Derfor, siden det første kunstige håret fremstilt av polyesterharpiks er bundet ved passende blanding med det andre kunstige håret fremstilt av en polyamidharpiks, blir bunting av det andre kunstige håret undertrykt, håroppsetting forårsaker ikke problemer med hensyn til høy eller lav fuktighet, parykkbruken er ikke synlig på grunn av at utseendet er som om det var brukerens eget hår som vokser naturlig fra hodebunnen.

En første utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av kunstig hår er kjennetegnet ved at, for å oppnå kunstig hår som har en tverrsnittsstørrelse og bøyestivhet tilsvarende naturlig hår, nevnte fremgangsmåte innbefatter et første trinn med tilsetting av et farget materiale til polyetylen terftalat som et utgangsmateriale og å smelte og ta ut, et andre trinn med å størkne den uttatte fiberformede smelten og et tredje trinn med å strekke det størknede fiberformede materialet til en forhåndsbestemt diameter. En andre utførelsesform er kjennetegnet ved at, for å oppnå kunstig hår som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, innbefatter nevnte fremgangsmåte et første trinn med å smelte og ta ut polyetylen terftalat og polybutylen terftalat som utgangsmaterialer og et farget materiale i forhåndsbestemt masseforhold, et andre trinn med å størkne den uttatte fiberformede smelten og et tredje trinn med å strekke det størknede fiberformede materialet til forhåndsbestemt diameter. I nevnte første og andre utførelsesformer kan fine porer dannes på overflaten til det kunstige håret med en alkalisk denier reduksjonsbehandling i et av det andre eller tredje trinnet.

Ifølge de ovenfor nevnte utførelsesformene kan kunstig hår fremstilt av polyesterharpiks bli tilveiebrakt som har egenskaper tilsvarende de til naturlig hår og videre kan kunstig hår bli tilveiebrakt som undertrykker bunting av kunstig hår fremstilt av en polyamidharpiks ved å blande det kunstige håret fremstilt av en polyesterharpiks i kunstig hår fremstilt av en polyamidharpiks.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan det kunstige håret av en polyesterharpiks bli tilveiebrakt som har følelse (utseende, taktil og tekstur) og fysiske egenskaper, særlig bøyestivhet, tilsvarende den til naturlig hår. Siden det kunstige håret undertrykker bunting av de kunstige hårene av en polyamidharpiks blir de kunstige hårene av en polyamidharpiks ikke lenger buntet og disintegret til hver vertsstrå ved anvendelse av en sammenblanding av et passende antall strå som hår i parykken som har de kunstige hårene av en polyamidharpiks bundet dertil. Derfor setter dette kunstige håret det kunstige håret til en polyamidharpiks i en glatt tilstand og vise tilsvarende oppførsel som naturlig hår. Derfor, ved parykken ifølge oppfinnelsen, siden håret bundet til parykken viser tilsvarende oppførsel som parykkbrukerens eget hår er parykkbruken nesten ikke synlig, og gir et svært godt utseende.

Siden vanlig kunstig hår av en polyesterharpiks har høyere bøyestivhet enn den til naturlig hår, står den oppmarkert fra parykkbasen og sammen med den lave bøyestivheten til kunstig hår til en polyamidharpiks bundet til samme parykkbase, står det kunstige håret til en polyesterharpiks opp og skilles markert, parykkbruken er svært synlig og enhetligheten som en håroppsetting kan ikke oppnås. På den annen side, hvis kunstig hår av en polyeterharpiks bundet til en parykkbase har bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår, er den i en tilstand som om den ligger ned langs parykkbasen.

Derfor er oppståingen av kunstig hår av en polyamidharpiks med bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår svært synlig og siden stående og liggende hår blandes er parykkbruken svært synlig og enhetlighet som en håroppsetting kan ikke oppnås. På den annen side, siden kunstig hår av en polyesterharpiks ifølge oppfinnelsen har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, står den opp tilsvarende kunstig hår av en polyamidharpiks bundet til en parykkbase og parykkbruken er nesten ikke synlig.

Fig. 1 er et bilde som illustrerer en utførelsesform av et kunstig hår ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et tverrsnittbilde i lengderetning som illustrerer en annen utførelsesform av kunstig hår ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 er et bilde som illustrerer en kunstig hårbunt ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 illustrerer diagrammessig en foretrukket utseende av et andre kunstig hår vist i fig. 3, hvori (A) er et diagonalt bilde og (B) er et tverrsnittbilde i lengderetning av det andre kunstige håret.

Fig. 5 er et tverrsnittbilde i lengderetning som diagrammessig illustrerer en modifisert versjon av det andre kunstige håret.

Fig. 6 er et diagonalt bilde som illustrerer diagrammessig utførelse av et andre kunstig hår.

Fig. 7 er et bilde som diagrammessig illustrerer, respektivt (A) ene parykk ifølge oppfinnelse og (B) en parykk i et sammenlikningseksempel.

Fig. 8 er et bilde som diagrammessig illustrerer en serie apparaturer anvendt for fremstilling av kunstig hår ifølge oppfinnelsen.

Fig. 9 er et bilde som diagrammessig illustrerer en alkalisk denier reduksjonsdel.

Fig. 10 er et diagrammessig bilde som illustrerer en fremstillingsapparatur anvendt for fremstilling av det andre kunstige håret som utgjør den kunstige hårbunten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 11 er et diagrammessig bilde som illustrerer en uttaksdel anvendt for fremstillingsapparturen i fig.10.

Fig. 12 er et bilde som viser et skanning elektronmikroskopbilde av det kunstige håret fremstilt i eksempel 1.

Fig. 13 er en graf som viser forholdet mellom bøyestivhet med hensyn til tverrsnittdiameteren til kunstig hår fremstilt i eksempel 1 til 5 og sammenlikningseksempel 1 til 3.

Fig. 14 er en graf som viser bøyestivheten med hensyn til blandeforholdet av polybutylen terftalat masse.

Fig. 15 er en graf som viser bøyestivheten før og etter den alkaliske denier reduksjonsprosessen i tilfelle 20% og 60% av blandeforholdet av polybutylen terftalat.

Fig. 16 er en graf som viser termisk krympegrad med hensyn til bøyestivhet av hvert kunstige hår.

Forklaring av tegn og symboler

1, 2: Første kunstige hår

2a: Fin pore

5, 6: Andre kunstige hår

5A: Kappedel

5B: Kjernedel

5C: Konkav og konveks del

10: Kunstig hårbunt

20: Parykk

21: Parykkbase

30, 50: Fremstillingsapparatur

31, 51, 52: Matemateriale tank

31A, 51A, 52A: Smelte væske

32, 51D, 52D: Smelteekstruder

32A, 53C: Utløp

33, 54: Kjølebad

34, 36, 38, 40, 55, 57, 59, 62: strekkevalse

35, 37, 39, 56, 58, 60: Tørkestrekkebad

41, 64: Opprullingsmaskin

45: Alkalisk denier reduksjonsdel

46: Væskelagringsdel

47: Roterende sylinder

47a: Jetdyse

48: Dusjdel

51B, 52B: Girpumpe

53: Uttaksedel

53A: Ytre ringdel

53B: Indre sirkeldel

61: Oljingsinnretning for elektrostatisk hindring

62: Blåsemaskin

100: Fiber

I det følgende blir foreliggende oppfinnelse forklart i detalj med referanse til utførelsesformer illustrert i figurene.

Forklaringen blir først gjort vedrørende et kunstig hår. Det kunstige håret ifølge oppfinnelsen fremstilles av en polyestersyntetisk fiber og har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår. Her er polyetylen terftalat en polymer som praktisk oppnås ved kondensasjonspolymisering av terftalsyre og etylen glykol. Bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår er optimalt 6,5 til 7,8 X 10+3 gf · cm2/strå ved fuktighet 40%, og 3,9 til 5,8 X 10+3 gf · cm2/strå ved fuktighet 80%. Når det kunstige håret av polyesterkunstig fibere tilføres det kunstige håret fremstilt av polyamidsyntetiske fibere og bindes til en parykkbase i det forhåndsbestemte forholdet da blir bunting av det kunstige håret fremstilt av polyamidsynstetiske fibere undertrykt og siden det kunstige av polyesterfibere har bøyestivhet tilsvarende den til det kunstige håret av polyamidfibere og naturlig hår viser tilsvarende oppførsel som naturlig hår som vokser fra parykkbrukerens hodebunn og det kunstige håret av polyamidfibere bundet til parykkbasen, for eksempel har det tilsvarende voksetilstand med den til polyamidkunstig hår bundet til parykkbasen og det naturlige håret som vokser fra parykkbrukerens hodebunn, som resulterer i enhetlig utseende.

I det følgende blir forklaring gjort av hver utførelsesform av kunstig hår ifølge oppfinnelsen.

Den første utførelsesform av kunstig hår ifølge oppfinnelsen er fiberen med polyetylen terftalat som komponenten som inneholder fargepigmenter der det er nødvendig og har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår ved å ha en tverrsnittsstørrelse tilsvarende den til kunstig hår.

Fig. 1 er et bilde som illustrerer en utførelsesform av det kunstige håret med polyetylen terftalat som komponenten ifølge oppfinnelsen. Nevnte kunstige hår 1 kan ha tverrsnitt med enten en ekstakt sirkel vist i fig.1 eller en ellipsoidisk form sammenpresset i en hvilken som helst retning eller kokonform. Det kunstige håret 1 ifølge den første utførelsesformen ifølge oppfinnelsen har en gjennomsnittlig tverrsnittdiameter 50 til 70 µm. Hvis den gjennomsnittlige diameteren av tverrsnittet av det kunstige håret 1 er mindre enn 50 µm da er dets bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår og det er uønsket at det ligger langs en parykkbase når det er bundet dertil. På den annen side, hvis den gjennomsnittlige diameteren overskrider 70 µm da er bøyestivheten så mye høyere enn den til naturlig hår og det er uønsket at den står opp for mye fra en parykkbase når den er bundet dertil.

En andre utførelsesform av kunstig hår ifølge oppfinnelsen er den syntetiske fiberen av polyester og, ved å inneholde polyetylen terftalat og polybutylen terftalat i det forhåndsbestemte forholdet som komponent av nevnte syntetiske fiber av polyester, har den bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår. Polybutylen terftalat er en polymer som praktisk oppnås ved kondensasjonspolymisering av terftalsyre og 1,4-butan diol. Det kunstige håret av nevnte andre utførelsesform kan ha et tverrsnitt med enten en eksakt sirkel som vist i fig.1 eller en ellipsoid sammenpresset i en hvilken som helst retning eller kokonform. Dets tverrsnittstørrelse er foretrukket 50 til 100 µm. Med nevnte kunstige hår er det hensiktsmessig at diameteren kan være samme 80 til 100 µm som naturlig hår.

Forklaring gjøres av en tredje utførelsesform av kunstig hår.

Fig. 2 er et tverrsnittbilde i lengderetning som illustrerer kunstig hår 2 ifølge den tredje utførelsesformen ifølge oppfinnelsen. Til forskjell fra fig.1 er fin konkav og konveksdel 2a dannet på overflaten til nevnte kunstige hår 2. Som for det kunstige håret 2 som har en slik konkav og konveksdel 2a, siden diffus refleksjon oppstår ved lysbestråling, oppstår glans på grunn av refleksjon med lysbestråling nesten ikke på overflaten til kunstig hår 2, og således kan såkalt avglansingseffekt realiseres. Den konkave og konvekse delen 2a blir foretrukket dannet slik at den er større en størrelsesorden på synlig lysbølgelengde slik at lys reflekteres diffust. Nevnte konkave og konvekse del 2a kan dannes for eksempel ved, etter spinning av det kunstige håret, nedsenking for vektreduksjons prosessering i natriumhydroksidløsning eller i andre, og vannvasking og tørking, men eden kan også dannes ved utføring av blåsebehandling. Komponentene i det kunstige håret 2 kan utgjøres av polyetylen terftalat som den første utførelsesformen eller kan være polyetylen terftalat og polybutylen terftalat blandet i det forhåndsbestemte forholdet som i den andre utførelsesformen. Det kunstige håret i de ovenfor nevnte utførelsesformene kan inneholde pigmenter som komponenter for den forhåndsbestemte fargingen.

Fiberen fremstilt av polyetylen terftalat har generelt sterk bindestivhet, slik at den så langt ikke har vært passende som et materiale for et kunstig hår, men med kunstig hår 1, 2 ifølge oppfinnelsen, hvis fiberen har en tverrsnittstørrelse tilsvarende, eller litt mindre enn, den til naturlig hår, er bøyestivhet nær den til naturlig hår, og utseende og taktil og teksturfølelse kan oppnås tilsvarende naturlig hår. Også med fiberen fremstilt av polyetylen terftalat og polybutylen terftalat er bøyestivheten nær den til naturlig hår med praktisk talt tilsvarende diameter med den til naturlig hår, og utseende og taktil og teksturfølelse kan oppnås tilsvarende naturlig hår. Ved tilfesting en parykkbase blir kunstig hår i henhold til nevnte første til tredje utførelsesformer (heretter referert til som ”første kunstige hår”) g et antall andre kunstige hår fremstilt av polyamidfibere slik at de blandes, hvert strå av de første og de andre kunstige hårene blir ikke buntet for å gjøre dem glatte. Derved kan bunting av det andre kunstige håret undertrykkes. Når det lages en ønsket håroppsetting kan unaturlig bunting hindres og naturlig utseende kan bli oppnådd når det gjelder parykken.

Forklaring gjøres i det følgende av kunstig hårbunt 10 ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 er et diagrammessig bilde som illustrerer en kunstig hårbunt 10 ifølge oppfinnelsen. Den kunstige hårbunten 10 utgjøres av, slik det er vist i fig.3, det forhåndsbestemte antallet strå av det første kunstige håret 1 fremstilt av polyestersyntetisk fiber dispergert og blandet i et antall av det andre kunstige håret 5 fremstilt av polyamidsyntetisk fiber for å danne en bunt og nevnte første og andre kunstige hår blir passende påsatt en parykkbase slik at tilfestingen blir randomisert. Den polyamidsyntetiske fiberen som det andre kunstige håret 5 har en tverrsnittstørrelse og bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår.

For nevnte kunstige hårbunt 10 er termisk krympegrad av det andre kunstige håret 5 foretrukket ca. lik med eller lavere den til det første kunstige håret 1. Derved, siden det første kunstige håret 1 og det andre kunstige håret 5 krymper i tilnærmet samme grad når det krøllbehandles ved varme pålagt det kunstige håret 10, kan bølgetrinn hindres fra å bli generert. Grunnen til bølgetrinngenerering er slik det er beskrevet nedenfor. Hvis det termiske krympeforholdet til det andre kunstige håret 5 er høyere enn det til det første kunstige håret 1, når krøllbehandling med varme påføres til den kunstige hårbunten 10, tenderer det første kunstige håret 1 som nabo til det andre kunstige håret 5 til å krympe seg i tillegg til det andre kunstige håret 5. Imidlertid er krympingen av det andre kunstige håret 5 større enn den til det første kunstige håret 1, og således blir det første kunstige håret 1 med liten krymping trukket til å forårsake floker og løsthengende hår, og den forhåndsbestemte gode krøllingen kan ikke lenger oppnås, og således oppstår bølgetrinn.

Fig. 4 er et bilde som diagrammessig illustrerer den foretrukne utførelsen av et andre kunstig hår 5 vist i fig.3, hvori (A) er et diagonalt bilde og (B) er et vertikalt tverrsnittbilde i lengderetning av det kunstige håret 5. Slik det er illustrert har det andre kunstige håret 5 en kappe/kjernestruktur hvori dets overflate er en kappedel 5A og en kjernedel 5B er inne i kappedelen 5A, hvor begge delene er fremstilt av polyamidharpiks. I tilfelle illustrert her er kappe/kjernestrukturen illustrert med et eksempel på tilnærmet konsentrisk sirkulært arrangement, men den inkluderer også tilfeller hvor både kjerne 5B og kappa 5A har forskjellige former forskjellige fra tilnærmet konsentriske sirkler, eller tverrsnittformen til det andre kunstige håret 5 kan være sirkulært, ellipitisk eller konkonformet.

Som polyamidharpiksene for materialet til nevnte kjernedel 5B kan delvis aromatiske polyamidharpikser med høy styrke og bøyestivhet passende anvendes. Som nevnte delvis aromatiske polyamid kan det nevnes polymeren som består av en alternerende kopolymer av heksametylendiamin og terftalsyre (Nylon 6T, for eksempel) uttrykt i kjemisk formel 1, eller polymeren hvori adipinsyre og metaksylendiamin blir alternativt bundet med amidbinding (Nylon MXD6, for eksempel) uttrykt i kjemisk formel 2.

Polymermaterialet uttrykt i kjemisk formel 2 har en fordel med enklere håroppsetting enn den som er uttrykt i kjemisk formel 1.

[Kjemisk formel 1]

[Kjemisk formel 2]

Som polyamidharpiksene for materialet i nevnte kappedel 5A kan polyamidharpikser med lavere bindestivhet enn kjernen 5B anvendes, og et lineært mettet alifatisk polyamid kan for eksempel passende anvendes. Som nevnte lineære mettede alifatiske polyamid kan det nevnes polymeren som består av en ringåpningspolymer av kaprolaktan, for eksempel Nylon 6, uttrykt i kjemisk formel III eller polymeren består av en alternativ kopolymer av hekametylendiamain og adipinsyre, for eksempel Nylon 66, uttrykt i kjemisk formel 4

[Kjemisk formel 3]

[Kjemisk formel 4]

Det andre kunstige håret 5 har glans, hvis overflaten til kappen 5A er glatt. For å få bort denne unaturlige glansen på overflaten til det andre kunstige håret 5 kan såkalt avglansing foretrukket utføres. Fig.5 er et tverrsnittbilde i lengderetning som diagrammessig illustrerer utførelsen av et modifisert eksempel av det andre kunstige håret 6. Slik det er illustrert, på overflaten til kappedel 5A til det andre kunstige håret 6, blir en fin konkav og konveksdel 5C dannet.

Her kan det fine konkavet og konvekse delen 5C oppnås ved blåsebehandling med fint pulver slik som sand, is, tørris og annet enten ved spinning av det andre kunstige håret 6 eller på fiberen etter spinning. I tilfelle i løpet av spinning av det andre kunstige håret 6, kan det skje ved sfærulittdannelse på den ytterste overflaten til det andre kunstige håret 6. Det kan kombinert prosesseres med sfærulittdannelse og blåseprosessering med fint pulver slik som nevnte sand, is, tørris og andre. Den konkave og konvekse delen dannet ved slik sfærulittdannelse og/eller blåsebehandling kan dannes til å bli den konkave og konvekse delen 5C større enn størrelsen på synlig lys bølgelengde slik at lyset blir reflektert diffust. Det andre kunstige håret 5, 6 kan farges generelt avhengig av brukerens ønske. Slik farging kan skje ved å formulere pigment og/eller fargestoff i løpet av polymerknaing som materiale for spinning, eller ved tørking etter spinning. Ved fremstilling av kappe/kjernestruktur med polyamidet med høy bøyestivhet anvendt for kjernen 5B g med polyamidet med bøyestivhet lavere enn kjerne 5B anvendt for kappe 5A kan det andre kunstige håret 5, 6 oppnås med stivhet som forandres med temperatur og fuktighet og som viser oppførsel nær den til naturlig hår.

Blandeforholdet mellom det første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 i den kunstige hårbunten 10 er foretrukket i området 10 til 60 vekt-% og meste foretrukket ca.20-30 vekt-%. I dette foretrukne området buntes ikke polyamidfiberene. Det er ikke foretrukket at, hvis blandeforholdet mellom det første kunstige håret 1, 2 som er polyesterfiber er lavere enn 10 vekt-%, da vil polyamidfibrene bunte seg. På den annen side hvis blandeforholdet til polyesterfibere (det første kunstige håret) overskrider 60 vekt-%, da, ved at polyamidfibrene ikke bunter , blir polyesterfibrene (det første kunstige håret) ikke foretrukket for mye synlig. Siden polyesterfibrene har lav fuktighetsabsorbens i forhold til polyamidfibrene viser kunstig hårbunt 10 fremstilt av to typer fibere en forskjellig oppførsel ved fuktighetsforandring på grunn av forskjeller i fuktighetsabsorbens.

Således, antas grunnen til at bunting nesten ikke forekommer når et polyester kunstig hår blandes med et polyamid kunstig hår er at polyester kunstig hår med en forskjellig kjemisk struktur blandes i et polyamid kunstig hår og at et polyamid kunstig hår tenderer til å bli elektrisk ladet positivt, mens et polyester kunstig hår tenderer til å bli ladet negativt.

Med det første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 blandet i et foretrukket vektforhold av det kunstige håret 10, buntes ikke det andre kunstige håret 5, 6 og det første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 kan ha bøyestivhet tilsvarende naturlig hår.

Forklaring blir i det følgende gjort på en parykk ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 er et diagonalt bilde som diagrammessig illustrerer strukturen til en parykk 20 ifølge oppfinnelsen. En parykk 20 som anvender det kunstige håret 1, 2 ifølge oppfinnelsen fremstilles ved å tilfeste det første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 i et forhåndsbestemt forhold til en parykkbase 11. Det første kunstige håret 1, 2 fremstilles av en polyester syntetisk fiber som nevnt ovenfor, som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår. Det andre kunstige håret 5, 6 fremstilles av en polyamidsyntetisk fiber, som har en tverrsnittsstørrelse og bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, og innbefatter foretrukket, slik det er nevnt ovenfor, en kjernedel 5B av en polyamidharpiks med høy bøyestivhet og en kappedel 5A av en polyamidharpiks som har lavere bøyestivhet enn kjernedelen 5B.

Blandeforholdet mellom den første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 bundet til en parykkbase 21 er foretrukket slik at det første kunstige håret 1, 2 er ca. 20 ± 5 vekt-% i en arbitrær region, på grunn av at den andre kunstige håret 5, 6 fremstilt av en polyamidfiber tilfestet til parykkbasen 21 ikke buntes i dette foretrukne området. Det er ikke foretrukket at, hvis blandeforholdet til det første kunstige håret er mindre enn 20 ± 5 vekt-%, da buntes polyamidfibrene. På den annen side, hvis blandeforholdet av polyesterfibere (det første kunstige håret) overskrider 20 ± 5 vekt-%, da, selv om polyamidfibrene ikke buntes, blir polyesterfibrene (det første kunstige håret) for mye synlig som ikke er foretrukket.

Parykkbasen 21 kan fremstilles enten fra en nettliknende base eller en kunstig hudbase. I tilfelle figuren blir parykkbasen 21 fremstilt av en nettdel og det første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 blir bundet til en maske i nettdelen. Parykkbasen 21 kan fremstilles ved kombinasjon av en nettliknende base og en kunstig hudbase, og det er ingen spesielle restriksjoner når det gjelder hva som er egnet for parykkdesign eller bruksformål.

Det første kunstige håret 1, 2 og det andre kunstige håret 5, 6 er foretrukket det kunstige håret respektivt som har glans tilsvarende den til naturlig hår, med deres overflatespeilglans undertrykt. Fargene til det første og det andre kunstige håret kan passende velges i henhold til brukerens ønske slik som svart, brunt og blondt. Naturlig utseende blir forbedret hvis det kunstige håret velges fra farge tilpasset brukerens eget hår rundt delen med tapt hår. I tilfelle en parykk eller hårforlengelse for forming kan det kunstige håret ifølge oppfinnelsen gjøres maskeliknende ved å gi en farge forskjellig fra brukerens eget hår, eller fra en rotdel til en endedel, hvor gradering kan for eksempel gis slik at for eksempel mørk og lys farge blir gradvis forandret.

Fig. 7(A) og (B) er bilder som diagrammessig illustrerer, respektivt, en parykk 20 ifølge oppfinnelsen og en parykk 25 som et sammenlikningseksempel. Slik det er vist i fig. 7(A), i parykken 20 ifølge oppfinnelsen, siden det første kunstige håret 1, 2 fremstilt på denne måten har bøyestivhet tilsvarende den til det andre kunstige håret 5, 6 som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår, blir det første kunstige håret 1, 2, og det andre kunstige håret 5, 6 seende likt ut og kan ikke skilles enkelt når de bindes til en parykkbase 21. Videre kan en svært god parykk bli tilveiebrakt hvori polyamidfibrene som utgjør det andre kunstige håret 5, 6 ikke buntes. På den annen side, som vist i fig.

7(B), i en vanlig parykk 20, hvori kunstig hår 3 er fremstilt kun av polyetylen terftalat, er tverrsnittstørrelsen utenfor området 50 til 70 µm idet den gjennomsnittlige diameteren er bundet sammen med det andre kunstige håret 5, 6 til parykkbasen 21, har det kunstige håret 3 bøyestivhet forskjellig fra den til det andre håret 5, 6, slik at det står opp i stor grad fra parykkbasen 21, som gir utseende separat fra det andre kunstige håret 5, 6, og er således ikke foretrukket.

Forklaring vil i det følgende blitt gjort på en fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår ifølge oppfinnelsen. Først vil en serie apparaturer anvendt for fremgangsmåten for fremstilling av kunstig hår ifølge oppfinnelsen bli forklart.

Fig. 8 er et diagrammessig bilde som illustrerer en serie apparaturer anvendt for fremstilling av kunstig hår ifølge oppfinnelsen. Slik det er vist i fig.8 består fremstillingsapparaturen 30 av en innmatnings materialtank 31 for lagring av polyetylen terftalat harpikspellets som et innmatningsmateriale og polyetylen terftalat harpikspelletsene inneholder fargematerialer, en smelteekstruder 32 for å smelte og kna innmatningsmaterialet og et kjølebad 33 for å størkne smelten i form av fiber tatt ut fra utløpet 32A dannet fra den smeltede væsken knadd i smelteekstruderen 32 og deretter, via den tre-trinns ekstensjonsterminale behandlingsprosessen hvor hvert trinn innbefatter strekkevalser 34, 36, 38 og 40 og tørkestrekkebad 35, 37 og 39, en opprullingsmaskin 41 for å rulle opp kunstig hår 1, og en alkalisk denier reduksjonsdel (ikke vist) for ytterligere å danne finne porer 2a på fiberoverflaten.

Smelteekstruderen 32 er tilveiebrakt med en varmeinnretning for å smelte polyetylen terftalat harpikspelletsene som innmatningsmateriale og polyetylen terftalat harpikspelletsene som inneholder fargematerialer, en knaer for å dispergere og blande dem til å bli enhetlige og en girpumpe for å mate den smeltede væsken til et utløp 32A.

Utløpet 32A til uttaksdelen 32 er tilveiebrakt med det forhåndsbestemte antallet hull med en forhåndsbestemt diameter og, slik det er illustrert, fiberen fra utløpet 32A fra uttaksdelen 32, etter passering sekvensielt kjølebadet 33, den første strekkevalsen 34, det første tørrstrekkebad 35, den andre strekkevalsen 36, det andre tørrstrekkebadet 37, den tredje strekkevalsen 38, det tredje tørrstrekkebadet 39, den fjerde strekkevalsen 40, rulles opp av opprullingsmaskin 41 og deretter følger alkalisk denier reduksjonsbehandling med den alkaliske denier reduksjonsdelen (ikke vist). Her strekkebehandler de første til fjerde strekkvalsene 34 til 40 de størknede fiberdelene. Først blir fiberstrekkebehandling utført på fiberdelen ved å øke valsehastigheten til den andre strekkvalsen 36 relativ til valsehastigheten til den første strekkvalsen 34, den andre strekkbehandlingen utføres på fiberdelen ved å øke valsehastigheten til den tredje strekkvalsen 38 relativ til valsehastigheten til den andre strekkvalsen 36 og deretter blir spenning pålagt fiberen sluppet ved å redusere valsehastigheten til den fjerde strekkvalsen 40 relativ til valsehastigheten til den tredje strekkvalsen 38 idet slippstrekkbehandling utføres for å stabilisere størrelsen. Her kan en oljeinnretning for elektrostatisk hindring (ikke vist) bli tilveiebrakt mellom den fjerde strekkvalsen 40 og opprullingsmaskinen 41.

Fig. 9 er et bilde som diagrammessig illustrerer en denier reduksjonsdel 45. Den alkaliske denier reduksjonsdelen 45 består av en væskelagringsdel 46 for å lagre behandlingsvæske som inneholder alkali vandig løsning, en roterende sylinder 47 som roterer med fiberen 100 hengt ned for å fukte en del av fiberen 100 i nevnte væskelagringsdel 46, og en dusjdel 48 tilveiebrakt over nevnte roterende sylinder 47 for p slippe ut den behandlede væsken til fiberen 100 hengt ned fra den roterende sylinderen 47. I væskelagringsdelen 46 blir behandlingsvæsken som inneholder en alkalisk vandig løsning for etsing av polyesterfiberen og et akselererende middel for å akselerere hydrolytisk reaksjon lagret, og overflaten til fiber 100 blir etset ved å senke ned en del av fiberen 100 i behandlingsvæsken. Den roterende sylinderen 47 er anbrakt slik at dens tre rørdeler strekker seg inn i rotasjonsakseretningen og har triangulær tverrsnittform, hvori hver rørdel har et antall jetutslippsåpninger 47a ved motsatt side av den roterende aksen for å slippe ut en jet av behandlingsvæsken som strømmer inn i rørdelen til den ytre rotasjonsretningen. Dusjdelen 48 er konstruert for å slippe ut en jetstrøm av behandlingsvæske fra dyser.

Med den såldes utførte alkaliske denier reduksjonsdelen 48 kan etsebehandling utføres på fiberen 100 strukket og avspenningsbehandlet. Det vil si, ved å senke en del av fiberen 100 i behandlingsvæsken blir fiberen enhetlig etset for å redusere fiberdiameteren. I tillegg, ved å rotere den roterende sylinderen 47 i retningen vist med en heltrukket pil i figuren, roterer fiberen 100 og beveges i retningen vist med en heltrukket linje i figuren. I dette tilfellet blir behandlingsvæsken sluppet ut fra hver jetstrømåpning 47a til den roterende sylinderen 47 og fra dusjdelen 48 bundet til den ytre overflaten til fiber 100 hektet på den roterende sylinderen 47. På høyre side av den roterende sylinderen 47 er bevegelsesretningen til fiberen 100 (retningen til en pil vist ved en heltrukken linje) og bevegelsesretningen av selvvekten av behandlingsvæsken (retningen til en pil vist ved en stiplet linje) i overensstemmelse og etsebehandling utføres langs bevegelsesretningene til fiberen, dvs. langs strømningen av behandlingsvæsken. På den annen side, på venstre side av den roterende sylinderen 47, siden bevegelsesretningen til fiberen 100 og strømningsretningen til behandlingsvæsken er motsatt, blir etsing utført i motsatt retning av fiberbevegelsen. Således strømmen behandlingsvæsken farget på overflaten av fiberen 100 vertikalt nedover ved dens egen vekt langs akseretningen til fiberen på overflaten, dvs. langs lengderetningen og etsebehandling utføres langs denne strømningsretningen. Derved blir fiberen 100 tynn ved dens alkali denier reduksjonsbehandling og fine porer dannes langs akseretningen på fiberoverflaten.

Forklaring vil bli gjort på en fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår ved en serie apparaturer 30 vist i fig. 8. Forklaring vil først bli gjort vedrørende en fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår fremstilt av polyestersyntetisk fiber med polyetylen terftalat som dens komponent og som inneholder et fargemateriale.

I apparaturen 30 vist i fig. 8 blir polyetylen terftalat pellets og fargeharpiks pellets med polyetylen terftalat som et basismateriale og som inneholder et fargepigment blandet i et forhåndsbestemt forhold og matet inn i innmatnings materialtanken 31. Ved å forandre blandeforholdet av fargeharpiks pellets kan hårfargen til det kunstige håret som sluttprodukt forandres. Blandeforholdet mellom fargeharpiks pelletsene og polyetylen terftalat pelletsene er masseforholdet 40:60 som maksimum for polyetylen terftalat pellets: fargeharpiks pellets.

Pelletsene i innmatnings materialtanken 31 mates inn i en smeltet ekstruder 32, smeltevæsken 31A dannet ved knaing av pelletsene i smelteekstruderen 32 tas ut fra et utløp 32A, og den fiberliknende smelten størknes med et kjølebad 33. Temperaturen til kjølebadet 33 foretrukket 40oC for høy produktivitet. Hvis temperaturen til kjølebadet 33 er lav da blir molekylstrukturforskjell forårsaket av at krystalliseringen skjer i den indre harpiksen mens krystalliseringen ikke skjer i den ytre delen ved rask kjøling på grunn av at de indre og ytre delene til den fiberliknende smelten først kommer i kontakt med vannet ved kontakt i kjølebadet 33 etter at den smeltede harpiksen er tatt ut, som resulterer i uønsket ”fiberbølging”. Hvis temperaturen i kjølebadet 33 er for høy blir motstanden mot strekking av den fiberliknende smelten svak på grunn av at for mye av den fiberliknende smeltekrystalliseringen skjer, som resulterer i lav produktivitet på grunn av at fiberavkutt skjer hyppig ved strekking.

Til de faste fiberdelene blir et første trinn med strekkebehandling utført med en andre strekkevalse 34 og 36, respektivt, et andre trinn med strekkebehandling utføres med en andre og en tredje strekkevalse 36 og 38 respektiv, og avspenningsbehandling utføres med en tredje og en fjerde strekkevalse 38 og 40, respektivt. Det totale forholdet som trekkeforholdet er 6 med de første og andre strekkebehandlingene.

Alkalisk denier reduksjonsbehandling blir deretter utført på fiberen etter strekkebehandlingen. Mer konkret, som vist i fig.9, blir behandlingsvæsken av slik alkalisk løsning som natriumhydroksidvandig løsning med en akselerator blandet inn for akselerering av hydrolysen lagret i en væskelagringsdel 46, en del av fiberen 100 påhektes den roterende sylinderen 47 blir fuktet og samtidig blir behandlingsvæsken sluppet ut fra en jetstrømsåpning til en roterende sylinder 47 og en dusjdel 48 til den ikke-fuktede delen av fiberen 100. Således strømmer behandlingsvæsken farget på overflaten av fiberen 100 vertikalt nedover ved dens egen vekt langs akseretningen til fiberen på overflaten, dvs. langs lengderetningen og etsebehandling utføres langs strømningsretningen. Derved blir fiberen 100 tynn ved dens alkaliske denier reduksjonsbehandling og fine porer dannes langs akseretningen til fiberoverflaten. I dette tilfellet blir behandlingsvæsken foretrukket varmet opp til den forhåndsbestemte temperaturen for å akselerere hydrolysen. Deretter blir alkali beiset på fiberen og nøytralisert, vaskebehandlet og det kunstige håret oppnås.

Idet den polyestersyntetiske harpiksfiberen av polyetylen terftalat og fargepigmenter som komponenter oppnår tverrsnittsstørrelse og bøyestivhet tilsvarende naturlig hår ved justering av slike spinnebetingelser som dysediameter og utløp 32A og temperaturen til kjølebadet 33, hastigheten til den første og den fjerde strekkevalsen, slike strekkebetingelser som temperatur til den første til tredje tørrstrekkebadet, og ytterligere alkali denier reduksjonsbetingelser, kan kunstig hår med bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår oppnås. For eksempel ved spinne opprullingshastighet 27,9 m/min. og sluttopprullingshastighet 155 m/min. kan kunstig hår med bøyestivhet 6,5 X 10-3 gf · cm2/strå oppnås.

Forklaring vil i det følgende bli gjort på en fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår med polyetylen terftalat og polybutylen terftalat som dens komponenter, og som inneholder fargepigmenter.

I fremstillingsapparaturen vist i fig.8 blir polyetylen terftalat pellets, polybutylen terftalat pellets og fargeharpiks pellets med polyetylen terftalat som basismateriale og som inneholder et fargepigment blandet i et forhåndsbestemt forhold og mates inn i en innmatnings materialetank 31. Blandeforholdet mellom fargeharpiks pelleten og de totale pelletsene av polyetylen terftalat og polybutylen terftalat er masseforholdet 40:60 som maksimum for totale pellets av polyetylen terftalat og polybutylen terftalat: fargeharpiks pellets. Temperaturen i kjølebadet er foretrukket rundt 40oC.

Som fremgangsmåten for fremstilling av kunstig hår av kun polyetylen terftalat og fargepigmenter som bestanddelene, blir pellets i innmatnings materialtanken 31 matet inn i en smelteekstruder 32, smeltevæsken 31A dannet ved å kna pelletsene i smelteekstruderen 32 blir tatt ut fra utløpet 32A og den fiberliknende smelten størkner med et kjølebad 33. Til de størknede fiberdelene, som det ovenfor nevnte tilfellet, blir et første trinn med strekkebehandling, et andre trinn med strekkebehandling og en avspenningsbehandling utført, og den alkaliske denier reduksjonsbehandlingen utføres deretter. Deretter blir alkali beiset på fiberen nøytralisert, vaskebehandlet og kunstig hår kan oppnås.

Ved å justere blandeforholdet mellom polyetylen terftalat pellets og polybutylen terftalat pellets kan kunstig hår som har bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår oppnås. Masseforholdet mellom polyetylen terftalat og polybutylen terftalat er foretrukket i området 15:85 til 25:75, og mer foretrukket 20:80. Hvis masseforholdet er lavere enn 15:85 blir bøyestivheten for høy og hvis masseforholdet overskrider 25:75 blir bøyestivheten for lav. Når det kunstige håret innenfor det ovenfor nevnte området anvendes for en parykk viser nevnte kunstige hår og parykkbrukerens naturlige hår uønsket forskjellig oppførsel. Ved å justere spinnebetingelsene som dysediameter til et utløp 32A og temperaturen til et kjølebad 33, hastigheter til de første til fjerde strekkevalsene og strekkebetingelser som temperatur til de første til tredje tørrstrekkebadene og ytterligere alikaliske denier reduksjonsbetingelser, kan kunstig hår som har optimal bøyestivhet oppnås.

Forklaring vil i det følgende bli gjort av en fremgangsmåte for fremstilling av det andre kunstige håret 5, 6 som utgjør en kunstig hårbunt ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 er et bilde som diagrammessig illustrerer en fremstillingsapparatur 50 anvendt for fremstilling av det andre kunstige håret 5, 6 og fig.11 er et diagrammessig tverrsnittbilde som illustrerer en uttaksdel anvendt for fremstillingsapparaturen i fig.10. Som vist i fig.10 innbefatter en fremstillingsapparatur 50 en første innmatnings materialtank 51 av en polyamidharpiks for kappedelen 5A, en andre innmatnings materialtank 52 av en polyamidharpiks for kjernedelen 5B, smelteektrudere 51D, 52D for å smelte å kna innmatningsmaterialet levert fra nevnte innmatnings materialtanker 51, 52, et kjølebad 54 for å størkne den fiberliknende smelten uttatt fra et utløp 53C i uttaksdel 53 med en smeltet væske 51A, 52A knadd med smelteekstruder 51D, 52D og for å danne en konkav og konveks del på overflaten, og deretter via tre trinn strekke termiske behandlings prosesseringsdeler med hvert trinn som innbefatter strekkevalser 55, 57 og 59, og tørrstrekkebad 56, 58 og 60, en blåsemaskin 63 for å danne ytterligere den konkave og konvekse delen 5C på fiberoverflaten og en opprullingsmaskin 64 for å rulle opp det kunstige håret avglanset i ønsket grad med blåsemaskin 63.

Smelteekstruderen 51D, 52D blir tilveiebrakt med oppvarmingsinnretning for å smelte polyamidharpiks pellets, en knaer for å dispergere og blande til enhetlighet, og girpumper 51B, 52B for å levere smeltene 51A, 52A til uttaksdelen 53.

Fiberen fra utløpet 53C til uttaksdelen 53 går, som vist i figuren, via et kjølebad, strekke og tørrstrekke mekanismer, gjennom en oljeinnretning 61 for elektrostatisk hindring, en strekkevalse 62 for å spenne spenningen pålagt det kunstige håret for å stabilisere dimensjon, en blåsemaskin 63 for overflatebehandling og til en opprullingsmaskin 64.

Slik det er vist i fig.11 er uttaksdelen 53 tilveiebrakt med et konsentrisk sirkulært dobbelt utløp fra den indre sirkeldelen 53B fra hvilken den delvis aromatiske polyamidharpiks smelten 52A tas ut, og fra den ytre ringdelen 53A som omgir nevnte indre sirkeldel 53B blir det tatt ut lineær mettet alifatisk polyamidharpiks smelte 51A, respektivt.

Forklaring vil i det følgende bli gjort av en fremgangsmåte for fremstilling av det andre kunstige håret 5, 6 med nevnte fremstillingsapparatur 50.

Ved anvendelse av nevnte fremstillingsapparatur 50 kan kunstig hår 5, 6 fremstilles ved å smelte hvert polyamid ved passende temperatur i smelteekstrudere 51D, 52D, som mater smeltene til uttaksdelen 53 og ved å ta ut fra utløp 53C delvis aromatisk polyamidharpiks smelte 52A fra den indre sirkeldelen 53B til utløpet og linjer mettet alifatisk polyamidharpiks smelte 51A fra den ytre ringdelen 53A for å danne fiber med kappe/kjernestruktur.

I dette tilfellet er forholdet mellom volumet av den lineære mettede alifatiske polyamidharpiks smelten 51A matet i en bestemt tidsperiode med girpumpen 51B og volumet av den delvis aromatiske polyamidharpiks smelten 52A matet med girpumpen 52B definert som kappe/kjernevolumforholdet ifølge oppfinnelsen. For å bestemme bøyestivheten til det kunstige håret 5 til tilnærmet den til naturlig hår er vektforholdet mellom kappe og kjerne, kappe/kjernevektforholdet, foretrukket i området 10/90 – 35/65. Som, fremstillingsbetingelser for å oppnå nevnte vektforhold mellom kappe og kjerne er kappe/kjernevolumforholdet foretrukket 1/2 - 1/7, og dette forholdet er foretrukket for slike andeler som bøyestivhet til kunstig hår 5, 6. Hvis nevnte kappe/kjernevolumforhold er høyere enn 1/2, dvs. andelen av kappedel 5A re stor, har kjernedelen 5B til kunstig hår 5, 6 liten effekt med å bidra til økning i bøyestivhet. På denne annen side, hvis kappe/kjernevolumforholdet er lavere enn 1/7, dvs. andelen av kjernedelen 5B er stor, er det ikke foretrukket, idet bøyestivheten blir for høy til å være nær den til naturlig hår.

Strekkegraden kan være 5-6 ganger etter spinning av kunstig hår 5, 6. Nevnte strekkegrad er ca. to ganger så høy som den til vanlig kunstig hår av kun nylon 6. For det andre kunstige håret 5,6 kan slik som strekkegrad etter spinning, fiberdiameter og bøyestivhet passende bestemmes i henhold til ønsket design. I dette tilfelle kan formen på kappe/kjerne til kunstig hår 5, 6 gjøres nær konsentrisk sirkulær ved passende kontroll av spinnebetingelser.

Ved spinning av det kunstige håret kan det kunstige håret 6 fremstilles ved å generere og dyrke sfærulitt for konkav og konveks del 5C på overflaten til lineær mettet alifatisk polyamidharpiks som kappedelen 5A ved å passere fiberen trukket fra utløpet 53C gjennom vann ved 80oC eller høyere i kjølebad 54, som derved gir utseende tilsvarende naturlig hår og avglansing for å fjerne unaturlig glans.

Som fremgangsmåte for å danne den fine konkave og konvekse delen 5C på fiberoverflaten kan hvilken som helst av fremgangsmåtene for blåsing med slike fine partikler som sand, is og tørris på fiberoverflaten etter spinning eller kjemisk behandling av fiberoverflaten eller passende kombinasjon av dem utføres, i tillegg til den ovenfor nevnte sfærulittdannelsen og veksten.

For å gi passende farge og utseende som det kunstige håret 5, 6, kan et pigment og/eller fargestoff formuleres i løpet av spinning, eller det kunstige håret 5, 6 kan i seg selv farges etter spinning.

Slik det er beskrevet ovenfor, siden det andre kunstige håret 5, 6 har kappe/kjernestruktur med polyamidharpikser med forskjellig bøyestivheter kan det kunstige håret 5, 6 med bøyestivhet høyere enn vanlig kunstig hår med kun lineær mettet alifatisk polyamidharpiks fremstilles med god reproduserbarhet. I tillegg, ved å danne den fine konkave og konvekse delen 5C på overflaten til det kunstige året 5, kan den naturlige glansen tilsvarende naturlig hår oppnås, hvorved det kan oppnå utseende som naturlig hår.

Eksempler

[Eksempel 1]

Forklaring blir i det følgende gjort med detaljerte eksempler på foreliggende oppfinnelse.

Ved anvendelse av spinnemaskin 30 vist i fig.8 blir kunstig hår med polyetylen terftalat som dets komponent fremstilt. Som innmatningsmateriale for kunstig hår blir polyetylen terftalat pellets (TOYOBO, LTD., tetthet 1,40 g/cm3, smeltepunkt 225oC) og fargeharpiks pellets med polyetylen terftalat harpiks som et basismateriale og pigment vekt-% av svart, gul, oransje og rød er 6%, 6%, 5% og 5%, respektivt, anvendt.

Spinnebetingelsene er slik at smeltetemperaturen til pelletsene er 270oC som uttakstemperaturen fra utløpet og en dyse med 15 hull med diameter 0,7 mm blir tilveiebrakt for utløpet. Temperaturen i kjølebadet 33 var satt til 40oC.

For spinnebetingelser ble tverrsnitt gjennomsnittlig diameter av kunstig hår etter alkalisk denier reduksjonsbehandling gjort til 65 µm ved å justere hastigheter til de første til fjerde strekkevalsene 34 til 40, respektivt. Det vil si hastigheten på den andre strekkvalsen 34 ble satt til 4,6 ganger den til den første strekkvalsen 34, hastigheten til den tredje strekkvalsen 38 ble satt til 1,3 ganger den til den andre strekkvalsen 36, og hastigheten den fjerde strekkvalsen 40 ble satt til 0,93 ganger den til den tredje strekkvalsen 38. I tillegg ble temperaturen til det første tørrstrekkebadet 35 satt til 130oC som den første strekketemperaturen, temperaturen til det andre tørrstrekkbadet 37 ble satt til 180oC som den andre strekketemperaturen og temperaturen til det tredje tørrstrekkbadet 39 ble satt til 190oC som avspennings strekketemperaturen.

Som alkaliske denier reduksjonsbetingelser ble en alkalisk vandig løsning anvendt hvori katiosol (Takamatsu Oil og Fat, Ltd.) tilsatt til 0,5 vekt-% som en hydrolyseakselerator til 5 vekt-% natriumhydroksid natriumvandig løsning. I tillegg ble badforholdet satt som masseforholdet mellom behandlet materiale: behandlet løsning = 1:30, behandlingstemperatur ca. 100oC og behandlingstiden ble satt til 60 min. for å oppnå alkali denier reduksjonsgrad på 10 til 20%.

Tabell 1viser fysiske egenskaper til kunstig hår med og uten alkalisk denier reduksjonsbehandling.

Tabell 1

Slik det fremgår av tabell 1 ble diameteren til kunstig hår reduser fra 75,1 µm til 66,1 µm ved alkalisk denier reduksjonsbehandling. Styrken ble redusert fra 84,7 kgf/mm2 til 6,3 · 4 kgf/mm2. Forelengelsesgraden ble redusert fra 19,6% til 12,2%.

Fig. 12 er et bilde som viser et skanning elektronmikroskopbilde av det kunstige håret fremstilt i eksempel 1. Akselereringsspenningen til elektrodene er 15 kV og forstørrelsen 800. Slik det fremgår av fig.12 blir fine porer observert å bli dannet i retning perpendikulært på lengderetningen til kunstig hår på dets overflate, dvs. langs akseretningen til en fiber. Nevnte fine porer kan forårsake at lyset oppnår en avglansingseffekt. Tverrsnittstørrelsen til kunstig hår var ca.65 µm som gjennomsnittsdiameter.

[Eksempel 2]

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 50 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som eksempel 1, men med strekkebetingelsene forandret.

[Eksempel 3]

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 55 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som i eksempel 1, med med strekkebetingelsene forandret.

[Eksempel 4]

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 60 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som i eksempel 1, med strekkebetingelsene forandret.

[Eksempel 5]

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 70 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som i eksempel 1, med strekkebetingelsene forandret.

Sammenlikningseksempel 1 til 3 er vist i det følgende i kontrast til eksempel 1 til 5.

(Sammenlikningseksempel 1)

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 45 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som i eksempel 1, men med strekkebetingelsene forandret.

(Sammenlikningseksempel 2)

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 75 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som i eksempel 1, men med strekkebetineglsene forandret.

(Sammenlikningseksempel 3)

Kunstig hår med tverrsnittstørrelse 80 µm som gjennomsnittsdiameter ble fremstilt som i eksempel 1, men med strekkebetingelsene forandret.

Resultatene av bøyestivhetene til kunstig hår fremstilt i eksempel 1 til 5 og sammenlikningseksemplene 1 til 3 er vist i det følgende. Målingen av bøyestivhetene ble utført i miljø med temperatur 20oC og fuktighet 40%.

Som måling for bøyestivhet av en fiber er KAWABATA metode for måling og dens prinsipp godt kjent for tekstiler og dens forbedrede versjon ”Single Hair Bending Tester (KATOTECH, LTD., modell KES-FB2-SH) ble anvendt for å måle bøyestivhet av kunstig hår. Som fremgangsmåten for måling for hvilket som helst tilfelle med kunstig og naturlig hår som en prøve i eksemplene og sammenlikningseksemplene ifølge oppfinnelsen ble hvert strå på 1 cm bøyd med lik hastighet i en arkform til en bestemt kurvatur, det lille bøyemomentet ledsagende den ble detektert og forholdet mellom bøyemoment og kurvatur ble målt. Bøyestivhet ble oppnådd fra dette ved bøyemoment/kurvatorforandring. Typiske målebetingelser er vist nedenfor

(Målebetingelser)

Distanse mellom Chucks: 1 cm

Dreiemoment detektor: Deteksjon av dreiemoment av torsjon metalltråd (stålmetalltråd) Dreiemoment sensitivitet: 1.0 gf･ cm (ved fullskala 10V)

Kurvatur: ±2.5 cm –1

Grad av bøyeavvik: 0.5 cm –1/sek.

Målesykel: 1 runde reise.

Her er en chuck en mekanisme for å klippe hvert nevnte hår 1 cm.

Tabell 2 viser måleresultater av bøyestivheter av kunstig hår fremstilt i eksempel 1 til 5 og sammenlikningseksempel 1 til 3. Fig.13 er en graf som viser forholdet mellom bøyestivhet og tverrsnittdiameteren til kunstig hår fremstilt i eksempel 1 til 5 og sammenlikningseksempel 1 til 3. Ordinataksen til figuren representerer bøyestivhet (gf·cm2/strå), og aksen representerer tverrsnittdiameteren til kunstig hår (µm).

Tabell 2

Slik det fremgår av tabell 2 og fig.13 øker bøyestivhet lineært for det kunstige håret av polyetylen terftalat som dets hovedkomponent idet tverrsnittstørrelsen øker. Det vil si, idet den gjennomsnittlige diameteren øer som 45, 50, 55, 60, 65, 70, 75 og 80 µm, øker bøyestivheten, respektivt, 6,37 X 10-3, 6,70 X 10-3, 6,86 X 10-3, 7,12 X 10-3, 7,44 X 10-3

, 7,67 X 10-3, 8,06 X 10-3 og 8,35 X 10-3 gf·cm2. Siden bøyestivheten til naturlige hår har store avvik mellom personer ble hår samlet opp fra 25 hannkjønnpersoner og 28 hunnkjønnpersoner med respektive aldre mellom 20 og 50 år, og bøyestivheten til prøven av 80 µm diameter ble målt i samme målemiljø, dvs. i miljø med temperatur 20oC og fuktighet 40%. Deres maksimumverdi var 7,4 X 10-3 gf·cm2/strå, deres minimumverdi var 6,5 X 10-3 gf·cm2/strå og deres gjennomsnitt var 7,1 X 10-3 gf·cm2/strå. Dette resultatet er tilsvarende det til naturlig hår innenfor området ca.6,5X 10-3 til 7,8 X 10-3 gf·cm2/strå i miljø med temperatur 20oC og fuktighet 40%.

Ut fra disse resultatene har kunstig hår fremstilt i eksempel 1 til 5 bøyestivheter tilsvarende den til naturlig hår, men de som fremstilles i sammenlikningseksempel 1 til 3 har bøyestivheter utenfor området til naturlig hår. Fra det som er angitt ovenfor fremgår det at, for at kunstig hår med polyetylen terftalat som dens komponent skal ha bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår kan størrelse være 50 til 70 µm. I tillegg ble det bekreftet ved å skanne elektronmikroskop avbildninger at finporene ble dannet, som i eksempel 1, på kunstig hår fremstilt i eksempel 2 til 5 og sammenlikningseksempel 1 til 3.

[Eksempel 6]

Polyester kunstig hår 2 ble fremstilt ved anvendelse av fremstillingsapparatur 30 vist i fig. 8. Som materiale for kunstig hår ble polyetylen terftalat pellet (TOYOBO, LTD., tetthet 1,40 g/cm3, smeltepunkt 255oC), polybutylen terftalat pellets (Mitsubishi Engineering Plastics, LTD., tetthet 1,31 g/cm3, smeltepunkt 224oC) og fargeharpiks pellets av svart, gul, oransje og rød pigment vekt% værende 6:6:5:5, resepektivt og med polyetylen terftalat harpiksbase anvendt. Blandeforholdet mellom polybutylen terftalat pellets og polyetylen terftalat pellets ble variert fra 0 til 75% i forhold til masseforhold, og syv typer kunstig hår ble fremstilt. Betingelsene slike som spinning, strekking og alkali denier reduksjonsbehandling var samme som i eksempel 1.

Tabell 3 viser bøyestivhet til kunstig hår fremstilt i eksempel 4 og viser verdiene før og etter alkali denier reduksjonsbehandling med polybutylen terftalat blandeforhold som en parameter. Fig.14 er en graf omdannet fra tabell 4 som viser bøyestivhet med hensyn til blandeforhold av polybutylen terftalat masse. Ordinataksen representerer bøyestivhet (gf·cm2/strå) og abscisseaksen representerer blandeforhold av polybutylen terftalat i forhold til hele pellets av masse, PBT/(PET PBT) (%). Av plottene ♦ (diamant) og ■ (kvadrat) er verdiene etter alkali denier reduksjonsbehandling. Målebetingelsene var 22oC og fuktighet 40%.

Tabell 3 Bø estivhet X 10-3 f·cm2/strå

Slik det fremgår av tabell 3 og fig.14, når andelen polybutylen terftalat øker som kunstig hårkomponent reduserer bøyestivhet både før og etter alkali denier reduksjon. Før alkali denier reduksjonsbehandling var bøyestivhet ca.1,6 X 10-3 gf·cm2/strå for blandeforhold 20%, mens den blir redusert monotont til ca.6,7 X 10-3 gf·cm2/strå når blandeforholdet ble økt til 75%. I tillegg, eller alkali denier reduksjonsbehandling, var bøyestivheten ca. 1,2 X 10-2 gf·cm2/strå for blandeforhold 0%, mens den reduseres monotont til ca. 8,3 X 10-3 gf·cm2/strå når blandeforholdet økes til 20%, og ca.5,7 X 10-3 gf·cm2/strå for blandeforhold 60%.

Tverrsnittdiameteren til syv typer kunstig hår med forskjellig blandeforhold av polybutylen terftalat var 80,3 µg som et gjennomsnitt før alkali denier reduksjonsbehandling og 71,1 µm som et gjennomsnitt etter alkali denier reduksjonsbehandling.

Fra resultatene ovenfor kan bøyestivhet til kunstig hår reduseres ved å øke blandeforholdet av polybutylen terftalat og kunstig hår med bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår (6,5 til 7,8 x 10-3 gf·cm2/strå) kan oppnås. For eksempel, i tilfelle uten alkali denier reduksjonsbehandling, kan blandeforholdet av polybutylen terftalat være ca. 70 til 80% og i tilfelle med alkali denier reduksjonsbehandling kan blandeforholdet av polybutylen terftalat være ca.20 til 60%.

Fig. 15 er en graf som viser bøyestivhet før og etter alkali denier reduksjonsbehandling i tilfelle 20% og 60% av blandeforholdet av polybutylen terftalat. Ordinataksen representerer bøyestivhet (gf·cm2/strå) og abscisseaksen representerer blandeforholdet av polybutylen terftalat. Slik det fremgår fra fig.15 var bøyestivhet ca.1,6 x 10-2 gf·cm2/strå for blanding 20% og ble redusert til ca.8,3 x 10-3 gf·cm2/strå med alkali denier reduksjonsbehandling. Tverrsnittet i diameteren til kunstige hår med blandeforhold 20% og 60% av polybutylen terftalat var 80,4 µm som et gjennomsnitt før alkali denier reduksjonsbehandling og 71,1 µm som et gjennomsnitt etter alkali denier reduksjonsbehandling.

Det fremgår fra det som er angitt ovenfor at alkali denier reduksjonsbehandling er effektiv i en fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår fremstilt av polyestersyntetiske harpikser for å redusere tverrsnittdiameteren til kunstig hår, eller for redusere bøyestivheten tilsvarende naturlig hår.

[Eksempel 7]

Som i eksempel 1 ble termisk behandling utført på kunstig hår fremstilt av polyesterfiber eller alkali denier reduksjonsbehandling som har bøyestivhet ca.6,5 x 10-3 gf·cm2/strå og diameteren ca.66 µm. Nevnte termiske behandling er en fingert test av krøllprosess, og ble utført med å holde kunstig hår rullet på et rør med en diameter 30 mm i et miljø ved 180oC i 2 timer. Krympeforholdet til kunstig hår etter termisk behandling ble målt som 0,77%.

[Eksempel 8]

Som i eksempel 1 ble samme termiske behandling som i eksempel 7 utført på kunstig hår fremstilt av polyesterfiber uten alkali denier reduksjonsbehandling til forskjell fra eksempel 7 som har bøyestivhet på ca.1,2 x 10-2 gf·cm2/strå og diameteren ca.75 µm. Krympegraden til kunstig hår etter termisk behandling ble målt til 1,55%.

Sammenlikning av eksemplene 7 og 8 avdekker at termisk krympegrad ved termisk behandling ble redusert til det halve ved alkali denier reduksjonsbehandling.

[Eksempel 9]

Deretter ble termisk behandling preliminært anvendt på det andre kunstige håret til en kunstig hårbunt, og innflytelsen ble bekreftet med eller uten preliminær behandling av det andre kunstige håret som en fingert test av krøllprosessen ved blanding med det første kunstige håret.

En første termisk behandling ble utført på kunstig hår som har en kappe/kjernestruktur og bøyestivhet 3,9 til 7,8 X 10-3 gf·cm2/strå, og en andre termisk behandling ble utført deretter. En kjernedel av det kunstige håret ble fremstilt av nylon MXD6 (Mitsubishi Gas Chemical Co., Ltd., varemerkenavn MX nylon) som en polyamidharpiks og en kappe ble fremstilt av en kopolymer av nylon 6 og nylon 66 (NY6/NY66) og nylon 6 (NY6) som inneholder fargematerialer. Den første termiske behandlingen korresponderer til en forhåndsbehandling, ved å holde kunstig hår i en utstrukket tilstand under rulling på et rør i et miljø på 160oC i 30 min. Den andre termiske behandlingen var en krøllprosess som korresponderer til en hovedbehandling, som termisk behandling i eksempel 3 og 4, som holding av kunstig hår rullet opp på et rør med en diameter på 30 mm i et miljø på 180oC i 2 timer.

(Sammenlikningseksempel 4)

Sammenlikningseksempel 4 er vist i det følgende til forskjell fra eksempel 9. I sammenlikningseksempel 4 ble den første termiske behandlingen ikke utført, men den andre termiske behandlingen på samme kunstige hår som i eksempel 9 ble utført.

Forklaring vil bli gjort fra resultatene i eksempel 9 på sammenlikningseksempel 4. Tabell 4 viser resultatene av eksempel 9 og sammenlikningseksempel 4, som viser termisk krympegrad av respektivt kunstig hår, verdiene etter den første termiske behandlingen og verdiene etter den første og andre termiske behandlingen som resultat av eksempel 9 og verdiene etter den andre termiske behandling alene som resultat av sammenlikningseksempel 4. Figur 16 er en graf av tabell 4, som viser termisk krympegrad med hensyn til bøyestivhet av hvert kunstige hår. Ordinataksen representerer termisk krympegrad (%) og abscissen representerer bøyestivhet (gf·cm2/strå). Her representerer plottet ♦ (diamant) bøyestivhet etter den første termiske behandlingen, plottet ■ (kvadrat) representerer bøyestivhet etter den første og den andre termiske behandlingen og plottet ▲ (triangel) representerer bøyestivhet etter den andre termiske behandlingen alene som resultat av sammenlikningseksempel 4.

Slik det fremgår av tabell 4 og fig.16 krymper kunstig hår termisk ved første, eller den andre eller begge termiske behandlinger. Som et resultat av eksempel 9 fremgår det at dess høyere bøyestivhet dess høyere er den termiske krympegraden ved den første termiske behandlingen og den er ca.3% for det kunstige håret med bøyestivhet ca.3,9 X 10-3 gf·cm2/strå, men ca.4,6% for det kunstige håret med bøyestivhet på ca.

7,8 X 10-3 gf·cm2/strå. Den termiske krympegraden ved den første og den andre termiske behandlingen er mindre enn 1% uansett verdien av bøyestivheten og i området 0,53 til 0,08%. På den annen side, som resultat av sammenlikningseksempel 4, fremgår det at hvis kun den andre termiske behandlingen utføres avhenger den termiske krympegraden ikke av verdien til bøyestivheten, og er ca.1 til 1,4%.

Sammenlikning gjøres mellom eksemplene 7 og 9 og sammenlikningseksempel 4. Siden, i henhold til resultatene i tabell 7, den termiske krympegraden til polyesterkunstig hår som det første kunstige håret er 0,77%, og i henhold til resultatet av sammenlikningseksempel 4, er den termiske krympegraden til polyamidkunstig hår som det andre kunstige håret høyere enn 1%, det andre kunstige håret krymper mer enn det første kunstige håret. Således, hvis behandling utføres ved å blande polyesterkunstig hår anvendt i eksempel 7 og polyamidkunstig hår anvendt i sammenlikningseksempel 4, tenderer polyesterkunstig hår som nabo til polyamidkunstig hår til å krympe tilsvarende det polyamidkunstige håret. Imidlertid, hvis forhåndsbehandling ikke utføres på polyamidkunstig hår og denne behandlingen utføres ved blanding av polyesterkunstig hår, da kan polyesterkunstig hår med lavere krymping eller polyamidkunstig hår ikke krympe tilsvarende polyamidkunstig hår. Som et resultat blir uønsket bølgetrinn forårsaket av den kunstige hårbunten.

På den annen side, i henhold til resultatet i eksempel 9, er den termiske krympegraden til polyamidkunstig hår som det andre kunstige håret mindre enn 0,5%, og i henhold til resultatene i eksempel 7 er den termiske krympegraden til polyesterkunstig hår som det første kunstige håret 0,77 og således er forskjellen til begge liten. Således, ved forhåndsbehandling på polyamidkunstig hår som det andre kunstige håret for å forårsake termisk krymping forårsaker krøllbehandling ved blanding med polyesterkunstig hår som det første kunstige håret tilsvarende krymping på det første og det andre kunstige håret, og således finner bølgetrinn ikke sted.

Fra det som er angitt ovenfor, i tilfelle fremstilling av en kunstig hårbunt ifølge oppfinnelsen, kan bølgetrinn hindres fra å forekomme i det første kunstige håret etter krøllbehandling av den kunstige hårbunten ved å anvende på forhånd termisk behandling av polyamidfiberen som det andre kunstige håret for å gjøre den tilsvarende eller lavere enn det første kunstige håret.

Slik det er beskrevet ovenfor, ifølge foreliggende oppfinnelse, kan kunstig hår som har tilsvarende følelse som naturlig hår bli tilveiebrakt ved smeltespinning med polyetylen terftalat som hovedkomponent, pålegges strekk og alkali denier reduksjonsbehandlinger for å oppnå tilsvarende tverrsnittstørrelse som den til kunstig hår og fremstille kunstig hår ved smeltespenning med polyetylen terftalat og polybutylen terftalat i forhåndsbestemt masseforhold for å oppnå tilsvarende størrelse og bøyestivhet som naturlig hår. Det kunstige håret fremstilt av polyesterfiber blir ikke buntet av seg selv, kan hindre bunting av kunstig hår fremstilt av polyamidfiber, og kan derved oppnå tilsvarende bøyestivhet som den til naturlig hår. Videre, ved fremstilling av kunstig hår fremstilt av polyesterfiber til det første kunstige håret og ved å blande det med det andre kunstige håret fremstilt av polyamidfiber og som har tilsvarende størrelse og bøyestivhet som den til naturlig hår i et forhåndsbestemt forhold, kan bunting av det andre kunstige håret undertrykkes. Derfor, i en parykk med disse kunstige hårene bundet til parykkbasen, når håroppsettingen formes i henhold til brukerens preferanse, buntes ikke det kunstige håret og bøyestivheten til de første og de andre kunstige hårene kan være tilsvarende naturlig hår, som derved oppfører seg tilsvarende naturlig hår ved å ha naturlig følelse.

Den beste måten for utføring av foreliggende oppfinnelse forklart ovenfor kan på forskjellige måte modifiseres innenfor passende område av kravene som angir oppfinnelsen.

Claims

Patentkrav

1.

Et kunstig hår (1,2), fremstilt av en fiber som inkluderer polyetylen terftalat og polybutylen terftalat, k a r a k t e r i s e r t v e d at masseforholdet mellom polyetylen terftalat og polybutylen terftalat er i området 15:85 til 25:75, og det kunstige håret har en bøyestivhet tilsvarende den til naturlig hår som er i området 6,5 til 7,8 X 10-3 gf·cm2/strå ved 40% fuktighet, målt ved å bruke Kawabatametoden.

2.

Kunstig hår ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det har en tverrsnittstørrelse perpendikulært på lengderetningen til nevnte fiber i området 50 til 100 µm som en gjennomsnittsdiameter.

3.

Kunstig hår ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at finporer (2a) er dannet i lengderetning på overflaten til nevnte fiber.

4.

Kunstig hårbunt (10), k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter strå av et første kunstig hår (1,2) som er et kunstig hår ifølge ethvert av kravene 1 til 3 og strå av et andre kunstig hår (5,6) fremstilt av en polyamidharpiks i et forhåndsbestemt forhold.

5.

Kunstig hårbunt ifølge krav 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte andre kunstige hår (5,6) har en kappe/kjernestruktur som innbefatter en kjernedel (5B) og en kappedel (5A) som dekker nevnte kjernedel, nevnte kjernedel er fremstilt av en polyamidharpiks og kappedel er fremstilt av en polyamidharpiks med bøyestivhet lavere enn nevnte kjernedel.

6.

Parykk (20) som innbefatter en parykkbase (21) og kunstig hår festet til nevnte parykkbase, k a r a k t e r i s e r t v e d at det kunstige håret omfatter strå av et første kunstig hår (1,2) som er et kunstig hår ifølge ethvert av kravene 1 til 3, og strå av et andre kunstig hår (5,6) fremstilt av en polyamidharpiks i et forhåndsbestemt forhold.

7.

Parykk ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte andre kunstige hår (5,6) har en kappe/kjernestruktur som innbefatter en kjernedel (5B) og en kappedel (5A) som dekker nevnte kjernedel, nevnte kjernedel er fremstilt av en polyamidharpiks og nevnte kappedel er fermstilt av en polyamidharpiks med bøyestivhet lavere enn den til nevnte kjernedel.

8.

Fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår (1,2) ifølge ethvert av kravene 1 til 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte fremgangsmåte består av: et første trinn å smelte og ta ut polyetylen terftalat og polybutylen terftalat som utgangsmaterialer og et fargemateriale i masseforholdet av polyetylen terftalat og polybutylen terftalat 15:85 til 25:75,

et andre trinn med å størkne den uttatte fiberformede smelten, og

et tredje trinn med å strekke det størknede fiberformede materialet til den forhåndsbestemte diameteren.

9.

Fremgangsmåte for fremstilling av kunstig hår ifølge krav 8, k a r a k -t e r i s e r t v e d at i et av nevnte andre og tredje trinn blir finporer (2a) dannet på overflaten til det kunstige håret (1,2) ved en alkali denier

reduksjonsbehandling.