NO342357B1 - Pyrido-(2,3-d)-pyrimidinonforbindelser, farmasøytisk sammensetning og deres anvendelse som PI3-inhibitorer - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår nye 4-metylpyridopyrimidinonforbindelser med formel (1), og salter derav, deres syntese og deres anvendelse som inhibitorer av fosfoinositid 3-kinase alfa (PI3-Ka).

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye 4-metylpyridopyrimidinonforbindelser, og salter derav, deres syntese og deres anvendelse som modulatorer eller inhibitorer av fosfoinositid 3-kinase alfa (PI3-K α) -enzym. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige for modulering (f.eks. inhibering) av PI3-K α-aktivitet og for behandling av sykdommer eller tilstander mediert av PI3-K α, slik som f.eks. sykdomstilstander assosiert med abnormal cellevekst slik som kreft.

Fosfoinositid 3-kinaser (PIK-Ks) katalyserer syntesen av fosfatidylinositol (PI) andre messengere PI(3)P, PI(3,4)P2og PI(3,4,5)P3(PIP3). (Fruman et al., Phosphoinositide kinases, Annu. Rev. Biochem.67 (1998), s.481-507; Knight et al., “A Pharmacological Map of the PI3-K Family defines a Role for p110 α in Insulin Signaling”, Cell 125 (2006), s.733-747). I passende cellulær kontekst kontrollere disse tre lipidene forskjellige fysiologiske prosesser som inkluderer cellevekst, overlevelse, differensiering og kjemotaksi (Katso et al., ”Cellular function of phosphoinositide 3-kinases: implications for development, homeostasis, and cancer”, Annu. Rev. Cell Dev. Biol.17 (2001), s. 615-675). PI3-K-familien innbefatter minst 15 forskjellige enzymer, underklassifisert med strukturell homologi, med forskjellige substratspesifisiteter, ekspresjonsmønstere og reguleringsmåter. Hoved PI3-kinaseisoformen ved kreft er klassen I PI3-K α, som består av katalytiske (p110 α) og adapter (p85) underenheter. (Stirdivant et al., ”Cloning and mutagenesis of the p100 α subunit of human phosphoinositide 3’-hydroxykinase”, Bioorg. Med. Chem.5 (1997), s.65-74).

De 3-fosforylerte fosfolipidene (PIP3) generert ved PI3-Ks virker som andre messengere som rekrutterer kinaser med lipidbindingsdomener (som inluderer plekstrinhomologi (PH) -regioner), slike som Akt og fosfoinositidavhengig kinase-1 (PDK1). (Vivanco & Sawyers, ”The Phasphatidylinositol 3-Kinase-Akt Pathway in Human Cancer”, Nature Reviews Cancer”, 2 (2002), s.489-501). Binding av Akt til membrane-PIP3s forårsaker translokasjonen av Akt til plasmamembranen, som bringer Akt i kontakt med PDK1, som er ansvarlig for å aktivere Akt. Tumorsuppressorfosfatasen, PTEN, defosforylerer PIP3og virker derfor som en negativ regulator av Akt-aktivering. PI3-Ks, Akt og PDK1 er viktige når det gjelder å regulere mange cellulære prosesser som inkluderer cellesykelregulering, proliferasjon, overlevelse, apoptose og motilitet og er signifikante komponenter i de molekylære mekanismene for sykdommer slike som kreft, diabetes og immuninflammasjon. Flere komponenter i PI3-K/Akt/PTEN-reaksjonsveien er implisert i onkogenese. I tillegg til vekstfaktorreseptortyrosinkinaser aktiverer integrinavhengig celleadhesjon og G-proteinkoblede reseptorer PI3-K både direkte og indirekte gjennom adaptormolekyler. Funksjonelt tap av PTEN (det vanligste muterte tumorsuppressorgenet ved kreft etter p53), onkogene mutasjoner i PIK3CA-genet som koder PI3-K α, amplifisering av PIK3CA-genet og overekspresjon av Akt har blitt etablert i mange malignanser (se f.eks. Samuels et al., ”High frequency of mutations of the PIK3CA gene in human cancers”, Science 304 (2004), s.554; Broderick et al., ”Mutations in PIK3CA in Anaplastic oligodendrogliomas, high-grade astrocytomas, and medulloblastomas”, Cancer Research 64 (2004), s.5048-5050).

Pyrido[2,3]pyrimidin-7-on derivater er kjent inne teknikken WO 2005/105801 beskriver 2-amino-pyrido[2,3]pyrimidin-7-on-derivater som PI3-inhibitorer, der de tidligere nevnte aminogruppen er substituert med en pyrrolidylylgruppe. US 2004/0009993 beskriver pyrido[2,3]pyrimidin-7(8H)-on derivater, usubstituert i 6-posisjon, som telomerase inhibitorer.

PI3-K α er således et attraktivt mål for kreftlegemiddelutvikling siden slike midler vil forventes å inhibere proliferasjon og overvinne resistens ovenfor cytotoksiske midler i kreftceller. Det er et behov for å tilveiebringe nye PI3-K α-inhibitorer som er gode legemiddelkandidater. De bør være biotilgjengelige, være metabolittisk stabile og fremvise fordelaktige farmakokinetiske egenskaper.

I en utførelsesform angår foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (I)

CH

eller et salt derav,

hvori:

R1 er H eller (C1til C6) alkyl eventuelt substituert med minst en R5-gruppe;

A er en 3- til 10-leddet cykloalkylgruppe;

R2 er (C1til C6) alkyl substituert med minst en R6-gruppe, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -NR7R7b, eller -N=CR8aR8b hvori hvert av nevnte (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteraryl, (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe;

R3 er (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroaryl, (C2til C8) alkenyl, (C2til C8) alkinyl, halogen, cyano, -(CH2)cC(O)OR10, -CH2)nC(O)N(R11aR11b), COR12 , (C6til C14) aryl eller (C2til C9) heteroaryl, hvori nevnte (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C8) alkenyl, (C2til C8) alkynyl, (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; hver R4 er uavhengig -OH, halogen, CF 1h

3, -NR11aR1 , (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -C(O)R12 , -C(O)NR11aR11b, -S(O)mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -NR11aS(O)mR12 , -(CH 12

2)nC(O)OR10, -(CH2)nC(O)N(R11aR11b, -OC(O)R12 , -NR11aC(O)R eller -NR11aC(O)N(R11aR11b), hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C 3

12) aryl, og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R1 -gruppe; hver R5 er uavhengig -OH, halogen, CF a

3, -NR11 R11b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -S(O)mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -C(O)R12 eller -C(O)NR11aR11b, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkoksy, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe;

hver R6 er uavhengig -OH, (C1til C6) alkynyl, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -C(O)R12 , -C(O)NR11aR11b, -S(O) 1b

mR12 , -S(O)mNR11aR1 , -NR11aS(O)mR12 , -(CH2)nC(O)OR10, -(CH2)nC(O)N(R11aR11b), -OC(O)R12 , -NR11aC(O)R12 eller -NR11aC(O)N(R11aR11b), hvori hver av nevnte (C1til C6) alkynyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C12) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe;

R7a og R7b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, (C2til C6) alkenyl, (C2til C6) alkynyl, (C3til C10) cykloalkyl eller (C6til C10) aryl, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C2til C6) alkenyl, (C2til C6) alkynyl, (C3til C10) cykloalkyl og (C6til C10) aryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; eller R7a og R7b kan tas sammen med nitrogenatomet for å danne 5- til 8-leddet heterocyklylring, hvori nevnte heterocyklylring har 1 til 3 ringheteroatomer valgt fra gruppen som består av N, O og S og hvori nevnte 5- til 8-leddede cykloheteroalkylring eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe;

R8a og R8b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, eller (C3til C10) cykloalkyl hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, og (C3til C10) cykloalkyl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe;

hver R9 er uavhengig -OH, halogen, CF3, -NR11aR11b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -C(O)R12 , -C(O)NR11aR11b, -S(O)mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -NR11aS(O)mR12 , -(CH2)nC(O)OR12 , -(CH2)nC(O)N(R11aR11b), -OC(O)R12+, -NR11aC(O)R12

eller -NR11aC(O)N(R11aR11b), hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C12) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe;

hver R10 er uavhengig H eller (C1til C6) alkyl;

R11a og R11b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl, eller (C6til C12) aryl, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl og (C6til C12) aryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe;

hver av R12 er uavhengig (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl, eller (C6til C14) aryl, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl og (C6til C14) aryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe;

hver av R13 er uavhengig -OH, halogen, CF3, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, amino, karbonyl, C-amido, sulfinyl, S-sulfonamido, C-karboksyl, N-amido eller N-karbamyl;

hver m er uavhengig 1 eller 2;

hver n er uavhengig 0, 1, 2, 3 eller 4; og

hver z er et heltall uavhengig valgt fra 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8.

Et aspekt av denne utførelsesformen er en forbindelse med formel (I), som beskrevet ovenfor, hvori A er valgt fra gruppen som består av cyklobutyl, cyklopentyl og cykloheksyl.

Et ytterligere aspekt av denne utførelsesformen er en forbindelse med formel (I), som beskrevet ovenfor, hvori R3 er (C6til C14) aryl eller (C2til C9) heteroaryl, hvori nevnte (C6til C14) aryl eller (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe.

Et ytterligere aspekt av denne utførelsesformen er en forbindelse med formel (I), som beskrevet ovenfor, som er valgt fra gruppen som består av:

2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-6-brom-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-(trans-4-{[(2S)-2,3-dihydroksypropyl]oksy}cykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-6-brom-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-amino-6-[6-(dimetylamino)pyridin-3-yl]-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on;

2-({trans-4-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid;

metyl ({trans-4-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetat;

2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1H-pyrazol-3-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on,

2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on,

2-({cis-4-[2-amino-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, ̈

2-({cis-4-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-({cis-4-[2-amino-4-metyl-7-okso-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-({cis-4-[2-amino-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-({cis-4-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-{[cis-4-(2-amino-4-metyl-7-okso-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl)cykloheksyl]oksy}acetamid,

2-({trans-4-[2-amino-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-{[trans-4-(2-amino-4-metyl-7-okso-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl)cykloheksyl]oksy}acetamid,

2-({trans-4-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-({trans-4-[2-amino-4-metyl-7-okso-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-({trans-4-[2-amino-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid,

2-amino-8-[trans-3-(2-hydroksyetoksy)cyklobutyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on,

2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[trans-3-(2-hydroksyetoksy)cyklobutyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on,

2-amino-8-[trans-3-(2-hydroksyetoksy)cyklobutyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on,

2-({trans-3-[2-amino-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cyklobutyl}oksy)acetamid,

2-({trans-3-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cyklobutyl}oksy)acetamid,

2-({trans-3-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cyklobutyl}oksy)acetamid,

eller et salt derav.

Et ytterligere aspekt ifølge oppfinnelsen, er en forbindelse med formel (II)

<3>

eller et salt derav,

hvori:

R1 er H eller (C1til C6) alkyl eventuelt substituert med minst R4-gruppe;

R2 er (C1til C6) alkyl, (C2til C8) alkenyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C5til C8) cykloalkenyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl eller -(CH2)n(C6til C14) aryl, hvori nevnte (C1til C6) alkyl, (C2til C8) alkenyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C5til C8) cykloalkenyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl og -(CH2)n(C6til C14) aryl eventuelt er substituert med minst R4-gruppe;

R3 er (C1til C6) alkyl, (C2til C8) alkenyl, cyano, -(CH2)nC(O)OR5a

eller -(CH2)nC(O)N(R5aR5b), hvori nevnte (C1til C6) alkyl eller (C2til C8) alkenyl eventuelt er substituert med minst en R4-gruppe;

hver R4 er uavhengig -OH, halogen, CF3, -NR5aR5b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, -S(O)mR5a, -S(O)mNR5aR5b, -C(O)R5a eller -C(O)NR5aR5b; R5a og R5b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl eller (C6til C14) aryl;

hver m er uavhengig 1 eller 2; og

hver n er uavhengig 0, 1, 2, 3 eller 4.

Et ytterligere aspekt av denne utførelsesformen er en forbindelse med formel (II), hvori R3 er -(CH2)nC(O)N(R5aR5b).

Et ytterligere aspekt av denne utførelsesformen er en forbindelse med formel (II), hvori R2 er valgt fra gruppen som består av isopropyl, allyl, cyklopentyl, cyklobutyl, hydroksocykloheksyl, hydroksycyklopentyl, hydroksycyklobutyl, hydroksycykloheptyl, metoksyetyl, metoksypropyl, etyl, metyl, cyklopropyl, cyklopropylmetyl, cyklopropyletyl, 2-metyl-2-hydroksypropyl, 3-metyl-3-hydroksybutyl, metoksybenzyl, og klorbenzyl.

Et ytterligere aspekt ifølge oppfinnelsen er en forbindelse med formel (II), som beskrevet ovenfor, som er valgt fra gruppen som består av:

2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-N-1H-pyrazol-5-yl-78-dihydropyrido[23-d]pyrimidin-6-karboksamid;

2-amino-N-(1-etyl-1H-pyrazol-5-yl)-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[23-d]pyrimidin-6-karboksamid;

8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre (1H-pyrazol-3-yl)-amid;

2-amino-8-isopropyl-4-metyl-7-okso-N-1H-pyrazol-5-yl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid;

2-amino-N-(1-etyl-1H-pyrazol-5-yl)-8-isopropyl-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid;

8-cyklopentyl-N-[(1-etyl-1H-pyrazol-4-yl)metyl]-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid;

8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-N-pyridin-2-yl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid; og

8-cyklopentyl-N-isoksazol-3-yl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid,

eller et salt derav.

I en ytterligere utførelsesform, er et hvilket som helst av aspektene beskrevet ovenfor i kombinasjon med et hvilket som helst av de andre aspektene beskrevet ovenfor som ikke er inkonsistent dermed.

Foreliggende oppfinnelse angår også en farmasøytisk sammensetning som innbefatter minst en forbindelse som beskrevet heri eller et salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Videre beskrives en fremgangsmåte for inhibering av PI3-K α-enzymatisk aktivitet, som innbefatter å bringe et PI3-K α-enzym i kontakt med en PI3-K α-inhiberende mengde av minst en forbindelse beskrevet heri, eller et salt derav.

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelsen av en hvilken som helst av forbindelsene beskrevet heri, eller et salt derav, for fremstilling av et medikament for behandling av abnormal cellevekst hos et pattedyr. For eksempel, i en utførelsesform er den abnormale celleveksten kreft. I en ytterligere utførelsesform er den abnormale celleveksten ikke kreft.

Videre beskrives fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene beskrevet heri ved anvendelse av fremgangsmåtene som vist i de spesifikke eksemplene her og i de generelle syntesefremgangsmåtene A, B, C, D, E, F, H og I som beskrevet heri.

Foreliggende oppfinnelse angår videre en hvilken som helst av forbindelsene beskrevet ovenfor, eller et salt derav, for anvendelse som et medikament. Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelsen av en hvilken som helst av forbindelsene beskrevet ovenfor, eller salter derav, for fremstilling av et medikament for behandling av abnormal cellevekst.

Figur 1 viser et eksempel på doseavhengig antitumoreffektivitet av 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 152) i PC3-tumormodellen.

Figur 2 viser et eksempel på doseavhengig antitumoreffektivitet til forbindelse 152 i SKOV3-tumormodellen.

Figur 3 viser et eksempel på doseavhengig antitumoreffektivitet til forbindelse 152 i U87MG-tumormodellen.

Slik det anvendes heri, blir uttrykkene “som innbefatter” og “som inkluderer” anvendt i deres åpne, ikke-begrensende betydning.

Begrepene “halo” og/eller “halogen” refererer til fluor, klor, brom eller jod.

Begrepet “(C1til C6)” alkyl refererer til et mettet alifatisk hydrokarbonradikal som inkluderer rettkjedede og forgrenede grupper med 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på (C1til C6) alkylgrupper inkluderer metyl, etyl, propyl, 2-propyl, n-butyl, iso-butyl, tertbutyl, pentyl og lignende. Begrepene “Me” og “metyl” slik det anvendes heri, betyr en -CH3-gruppe. Begrepene “Et” og “etyl” slik det anvendes heri, betyr en -C2H5-gruppe.

Begrepet “(C2til C8) alkenyl” slik det anvendes heri, betyr en alkylbestanddel som innbefatter 2 til 8 karboner som har minst en karbon-karbondobbelbinding. Karbonkarbondobbelbindingen i en slik gruppe kan være på et hvilket som helst sted langs 2 til 8 karbonkjeden som vil resultere i en stabil forbindelse. Slike grupper inkluderer både E- og Z-isomerene av nevnte alkenylbestanddel. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til, etenyl, propenyl, butenyl, allyl og pentenyl. Begrepet “allyl”, slik det anvendes heri, betyr en -CH2CH=CH2-gruppe. Begrepet “C(R)=C(R)” slik det anvendes heri, representerer en karbon-karbondobbelbinding hvori hvert karbon er substituert med en R-gruppe.

Slik det anvendes heri, betyr uttrykket “(C2til C8) alkynyl” en alkylbestanddel som innbefatter fra 2 til 8 karbonatomer og som har minst en karbon-karbontrippelbinding. Karbon-karbontrippelbindingen i en slik gruppe kan være på et hvilket som helst sted langs 2 til 8 karbonkjeden som vil resultere i en stabil forbindelse. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til, etyn, propyn, 1-butyn, 2-butyn, 1-pentyn, 2-pentyn, 1-heksyn, 2-heksyn og 3-heksyn.

Begrepet “(C1til C8) alkoksy, slik det anvendes heri, betyr en O-alkylgruppe hvori nevnte alkylgruppe inneholder fra 1 til 8 karbonatomer og er rettkjedet, forgrenet eller cyklisk. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til, metoksy, etoksy, n-propyloksy, iso-propyloksy, n-butoksy, iso-butoksy, tert-butoksy, cyklopentyloksy og cykloheksyloksy.

Uttrykket “(C6til C14) aryl” slik det anvendes heri, betyr en gruppe avledet fa et aromatisk hydrokarbon som inneholder fra 6 til 14 karbonatomer. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til, fenyl eller naftyl. Begrepene “Ph” og “fenyl”, slik det anvendes heri, betyr en -C6H5-gruppe. Begrepet “benzyl”, slik det anvendes heri, betyr en -CH2C6H5-gruppe.

“(C2til C9) heteroaryl”, slik det anvendes heri, betyr en aromatisk heterocyklisk gruppe som har totalt fra 5 til 10 atomer i dens ring, og inneholder fra 2 til 9 karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer hver uavhengig valgt fra O, S og N, og med betingelsen at ringen til nevnte gruppe ikke inneholder to tilstøtende O-atomer eller to tilstøtende S-atomer. De heterocykliske gruppene inkluderer benzosammensmeltede ringsystemer. Eksempler på aromatiske heterocykliske grupper er pyridinyl, imidazolyl, pyrimidinyl, pyrazolyl, triazolyl, pyrazinyl, tetrazolyl, furyl, tienyl, isoksazolyl, tiazolyl, oksazolyl, isotiazolyl, pyrrolyl, quinolinyl, isoquinolinyl, indolyl, benzimidazolyl, benzofuranyl, cinnolinyl, indazolyl, indolizinyl, ftalazinyl, pyridazinyl, triazinyl, isoindolyl, pteridinyl, purinyl, oksadiazolyl, tiadiazolyl, furazanyl, benzofurazanyl, benzotiofenyl, benzotiazolyl, benzoksazolyl, quinazolinyl, quinoksalinyl, naftyridinyl, og furopyridinyl. C2 til C9 heteroarylgruppene kan være C-bundet eller N-bundet hvor det er mulig. For eksempel, kan en gruppe avledet fra pyrrol være pyrrol-1-yl (N-bundet) eller pyrrol-3-yl (C-bundet). Videre kan en gruppe avledet fra imidazol være imidazol-1-yl (N-bundet) eller imidazol-3-yl (C-bundet).

”(C2til C9) cykloheteroalkyl”, slik det anvendes heri, betyr en ikke-aromatisk, monocyklisk, bicyklisk, tricyklisk, spirocyklisk eller tetracyklisk gruppe som har totalt fra 4 til 13 atomer i dens ringsystem, og som inneholder fra 2 til 9 karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer hver uavhengig valgt fra O, S og N, og med betingelsen at ringen til nevnte gruppe ikke inneholder to tilstøtende O-atomer eller to tilstøtende S-atomer. Videre kan slike C2til C9cykloheteroalkylgrupper inneholde en oksosubstituent ved et hvilket som helst tilgjengelig atom som vil resultere i en stabil forbindelse. For eksempel kan en slik gruppe inneholde et oksoatom ved et tilgjengelig karbon- eller nitrogenatom. En slik gruppe kan inneholde mer enn en oksosubstituent hvis kjemisk mulig. I tillegg er det å forstå at når en slik C2til C9cykloheteroalkylgruppe inneholder et svovelatom, kan nevnte svovelatom være oksidert med et eller to oksygenatomer for å gi enten et sulfoksid eller sulfon. Et eksempel på en 5-leddet cykloheteroalkylgruppe er azetidinyl (avledet fra azetidin). Et eksempel på en 5-leddet cykloheteroalkylgruppe er pyrrolidinyl. Et eksempel på en 6-leddet cykloheteroalkylgruppe er piperidinyl. Et eksempel på en 9-leddet cykloheteroalkylgruppe er indolinyl. Et eksempel på en 10-leddet cykloheteroalkylgruppe er 4H-quinolizinyl. Ytterligere eksempler på slike C2til C9cykloheteroalkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, tetrahydrofuranyl, dihydrofuranyl, tetrahydrotienyl, tetrahydropyranyl, dihydropyranyl, tetrahydrotiopyranyl, piperidino, morfolino, tiomorfolino, tioksanyl, piperazinyl, azetidinyl, oksetanyl, tietanyl, homopiperidinyl, oksepanyl, tiepanyl, oksazepinyl, diazepinyl, tiazepinyl, 1,2,3,6 tetrahydropyridinyl, 2-pyrrolinyl, 3-pyrrolinyl, indolinyl, 2H-pyranyl, 4H-pyranyl, dioksanyl, 1,3-dioksolanyl, pyrazolinyl, ditianyl, ditiolanyl, dihydropyranyl, dihydrotienyl, dihydrofuranyl, pyrazolidinyl, imidazolinyl, imidazolidinyl, 3-azabicyklo[3.1.0]heksanyl, 3-azabicyklo[4.1.0]heptanyl, 3H-indolyl quinolizinyl, 3-oksopiperazinyl, 4-metylpiperazinyl, 4-etylpiperazinyl, og 1-okso-2,8,diazaspiro[4.5]dek-8-yl.

Begrepet ”(C3til C10) cykloalkylgruppe” betyr en mettet, monocyklisk, sammensmeltet, spirocyklisk eller polycyklisk ringstruktur som har totalt fra 3 til 10 karbonringatomer. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklopentenyl, cykloheksyl, cykloheptyl og adamantyl.

Begrepet ”spirocyklisk” slik det anvendes heri, har dets vanlige betydning, dvs. en hvilken som helst forbindelse som inneholder to eller flere ringer hvori to av ringene har et ringkarbon felles. Ringene til en spirocyklisk forbindelse, slik det er defienert heri, har uavhengig 3 til 20 ringatomer. Foretrukket har de 3 til 10 ringatomer. Ikke-begrensende eksempler på en spirocyklisk forbindelse inkluderer spiro[3.3]heptan, spiro[3.4]oktan og spiro[4.5]dekan.

Begrepet ”(C5til C8) cykloalkenyl” betyr en umettet, monocyklisk, sammensmeltet, spirocyklisk ringstruktur som har totalt fra 5 til 8 karbonringatomer. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til, cyklopentenyl, cykloheksenyl.

Begrepet ”cyano” refererer til en -C�N-gruppe.

En ”aldehyd”-gruppe refererer til en karbonylgruppe hvori R er hydrogen.

En ”alkoksy”-gruppe refererer til både en -O-alkyl og en -O-cykloalkylgruppe, som definert heri.

Et ”alkoksykarbonyl” refererer til et -C(O)OR.

En ”alkylaminoalkyl”-gruppe refererer til en -alkyl-NR-alkylgruppe.

En ”alkylsulfonyl”-gruppe refererer til et -SO2alkyl.

En ”amino”-gruppe refererer til en -NH2eller -NRR’-gruppe.

En ”aminoalkyl”-gruppe refererer til en alkyl-NRR’-gruppe.

Et ”aminokarbonyl” til et -C(O)NRR’.

En ”arylalkyl”-gruppe refererer til -alkylaryl, hvori alkyl og aryl er definert heri.

En ”aryloksy”-gruppe refererer både til en -O-aryl og en -O-heteroarylgruppe, som definert heri.

Et ”aryloksykarbonyl” refererer til -C(O)Oaryl.

En ”arylsulfonyl”-gruppe refererer til et -SO2aryl.

En ”C-amido”-gruppe refererer til en -C(O)NRR’-gruppe.

En ”karbonyl”-gruppe refererer til et -C(O)R.

En ”C-karboksyl”-gruppe refererer til en -C(O)OR-gruppe.

En ”karboksylsyre”-gruppe refererer til en C-karboksylgruppe hvori R er hydrogen.

En ”cyano”-gruppe refererer til en -CN-gruppe.

En ”dialkylaminoalkyl”-gruppe refererer til en -(alkyl)N(alkyl)2-gruppe.

En ”halo” eller ”halogen”-gruppe refererer til fluor, klor, brom eller jod.

En ”heteroalicykloksy”-gruppe refererer til en heteroalicyklisk-O-gruppe med heteroalicyklisk som definert heri.

En ”heteroaryloksyl”-gruppe refererer til en heteroaryl-O-gruppe med heteroaryl som definer heri.

En ”hydroksy”-gruppe refererer til -OH-gruppe.

En ”N-amido”-gruppe refererer til en -R’C(O)NR-gruppe.

En ”N-karbamyl”-gruppe refererer til en -ROC(O)NR-gruppe.

En ”nitro”-gruppe refererer til en -NO2-gruppe.

En ”N-sulfonamido”-gruppe refererer til en -NR-S(O)2R-gruppe.

En ”N-tiokarbamyl”-gruppe refererer til en ROC(S)NR’-gruppe.

En ”O-karbamyl”-gruppe refererer til en -OC(O)NRR’-gruppe.

En ”O-karboksyl”-gruppe refererer til en RC(O)O-gruppe.

En ”O-tiokarbamyl”-gruppe refererer til en -OC(S)NRR’-gruppe.

En ”okso”-gruppe refererer til en karbonylbestanddel slik at alkyl substituert med okso refererer til en ketongruppe.

En ”perfluoralkyl”-gruppe refererer til en alkylgruppe hvor alle hydrogenatomene har blitt erstattet med fluoratomer.

En ”fosforyl”-gruppe refererer til en -P(O)(OR)2-gruppe.

En ”silyl”-gruppe refererer til en -Si(R)3-gruppe.

En ”S-sulfoamido”-gruppe refererer til en -S(O)2NR-gruppe.

En ”sulfinyl”-gruppe refererer til en -S(O)R-gruppe.

En ”sulfonyl”-gruppe refererer til en -S(O)2R-gruppe.

En ”tiokarbonyl”-gruppe refererer til en -C(=S)-R-gruppe.

En ”trihalometankabonyl”-gruppe refererer til en Z3CC(O)-gruppe, hvor Z er halogen.

En ”trihalometansulfonamido”-gruppe refererer til en Z3CS(O)2NR-gruppe.

En ”trihalometansulfonyl”-gruppe refererer til en Z3CS(O)2-gruppe.

En ”trihalometyl”-gruppe refererer til en -CZ3-gruppe.

En ”C-karboksyl”-gruppe refererer til -C(O)OR-grupper.

Begrepet ”substituert” betyr at den spesifiserte gruppen eller bestanddelen bærer en eller flere substituenter. Begrepet ”usubstituert” betyr at den spesifiserte gruppen bærer ingen substituenter. Begrepet ”eventuelt substituert” betyr at den spesifiserte gruppen er usubstituert eller substituert med en eller flere substituenter. Det er å forstå at de forbindelsene ifølge oppfinnelsen, når en gruppe sies å være ”usubstituert” eller er ”substituert” med færre grupper enn det som vil fylle valensene til alle atomene i forbindelsen, er de gjenværende valensene på en slik gruppe fylt med hydrogen. For eksempel hvis en C6-arylgruppe, også kalt ”fenyl” heri, er substituert med en ytterligere substituent, vil fagmannen forstå at en slik gruppe har 4 åpne posisjoner igjen på karbonatomer til C6-arylringen (6 initielle posisjoner, minus en til hvilken resten av forbindelsen ifølge oppfinnelsen er bundet, minus en ytterligere substituent, som gir 4). I slike tilfeller, er de gjenværende 4 karbonatomene hver bundet til et hydrogenatom for å fylle deres valenser. Tilsvarende, hvis en C6-arylgruppe i foreliggende forbindelser sies å være ”disubstituert” vil fagmannen forstå at dette betyr at C6-arylet har 3 karbonatomer tilbake som er usubstituerte. De tre usubstituerte karbonatomene er hver bundet til et hydrogenatom for å fylle deres valenser.

Begrepet ”solvat”, anvendes for å beskrive et molekylært kompleks mellom forbindelser ifølge oppfinnelsen og løsemiddelmolekyler. Eksempler på solvater, inkluderer men er ikke begrenset til, forbindelser ifølge oppfinnelsen i kombinasjon med vann, isopropanol, etanol, metanol, dimetylsulfoksid (DMSO), etylacetat, eddiksyre, etanolamin eller blandinger derav. Begrepet ”hydrat” kan anvendes når nevnte løsemiddel er vann. Det er spesifikt tiltenkt at ifølge foreliggende oppfinnelse kan et løsemiddelmolekyl være assosiert med et molekyl av forbindelsen ifølge oppfinnelsen, slik som et hydrat. Videre er det spesifikt omfattet ifølge foreliggende oppfinnelse at mer enn et løsemiddelmolekyl kan være assosiert med et molekyl av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, slik som dihydrat. I tillegg er det spesifikt tiltenkt at i foreliggende oppfinnelse, kan mindre enn et løsemiddelmolekyl være assosiert med et molekyl av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, slik som et hemihydrat. Videre er solvater ifølge oppfinnelsen tiltenkt som solvater av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som bibeholder den biologiske effektiviteten til ikke-hydratformen av forbindelsene.

Begrepet ”farmasøytisk akseptabelt salt”, slik det anvendes heri, betyr et salt av en forbindelse ifølge oppfinnelsen som bibeholder den biologiske effektiviteten til de frie syrene og basene til det spesifiserte derivatet og at det ikke er biologisk eller på annen uønsket.

Begrepet ”farmasøytisk akseptabel formulering”, slik det anvendes heri, betyr en kombinasjon av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt eller solvat derav, og en bærer, fortynningsmiddel og/eller eksipienter som er kompatible med en forbindelse ifølge oppfinnelsen og som ikke er skadelig for mottakeren derav. Farmasøytiske formuleringer kan fremstilles ved fremgangsmåter kjente for fagmannen. For eksempel, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen formuleres ved vanlige eksipienter, fortynningsmidler eller bærere og dannes til tabletter, kapsler og lignende. Eksempler på eksipienter, fortynningsmidler og bærere som er egnet for slike formuleringer inkluderer følgende: fyllstoffer og drøyemidler, slike som stivelse, sukker, mannitol og silisiumsyrederivater; bindemidler slike som karboksymetylcellulose og andre cellulosederivater, alginater, gelatin og polyvinylpyrrolidon; fuktighetsgivende midler slike som glyserol; disintegreringsmidler slike som povidon, natriumstivelseglykolat, natriumkarboksymetylcellulose, agar, kalsiumkarbonat og natriumbikarbonat; midler for å retardere oppløsning slik paraffin; resorpsjonsakselleratorer slike som kvaterære ammoniumforbindelser; overflateaktive midler slike som cetylalkohol, glyserolmonostearat; adsorpsjonsbærere slike som kaolin og bentonitt; og smøremidler slike som talkum, kalsium og magnesiumstearat og faste polyetylenglykoler. Endelige farmasøytiske former kan være piller, tabletter, pulvere, lozenger, saketer, kaseter, eller sterilpakkede pulvere og lignende, avhengig av type eksipient som anvendes. I tillegg, er det spesifikt omfattet at farmasøytisk akseptable formuleringer ifølge oppfinnelsen kan inneholde mer enn en aktiv ingrediens. For eksempel kan slike formuleringer inneholde mer enn en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Alternativt kan slike formuleringer inneholde en eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen og et eller flere ytterligere midler som reduserer abnormal cellevekst.

Begrepet ”PI3-K α-inhiberende mengde” slik det anvendes heri refererer til mengden av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt eller solvat derav, som kreves for å inhibere en enzymatiske aktiviteten til PI3-K α in vivo, slik som i et pattedyr, eller in vitro. Mengden av slike forbindelser som kreves for å forårsake slik inhibering, kan bestemmes uten urimelig eksperimentering ved anvendelse av fremgangsmåter beskrevet heri og de som er kjente for fagmannen.

Begrepet ”inhibering av PI3-K α-enzymaktivitet” slik det anvendes heri, betyr reduksjon av aktiviteten eller funksjonen til et PI3-K α-enzym enten in vitro eller in vivo, slik som i et pattedyr, slik som et menneske, ved å bringe enzymet i kontakt med en forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Begrepet ” PI3-K α” slik det anvendes heri, betyr PI3-K α, eller mutanter derav, eller en hvilken som helst av de kjente PI3-K α-isoforme spleisevariantene.

Begrepet ”terapeutisk effektiv mengde”, slik det anvendes heri, betyr en mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt derav, som, når den administreres til et pattedyr som trenger slik behandling, er tilstrekkelig til å gi behandling, slik det er definert heri. Således, er en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt derav, en mengde tilstrekkelig til å modulere eller inhibere aktiviteten til PI3-K α-enzymer slik at en sykdomstilstand som medieres ved aktiviteten til PI3-K αenzymet reduseres eller lindres.

Begrepet ”behandle”, ”å behandle” og ”behandling” med referanse til abnormal cellevekst eller til en hvilken som helse PI3-K α-mediert sykdom eller tilstand, hos et pattedyr, særlig et menneske, inkluderer: (i) hindring av sykdommen eller tilstanden fra å forekomme hos et subjekt som kan være forhåndsdisponert for sykdommen, slik at behandlingen utgjør profylaktisk behandling for den patologiske tilstanden; (ii) modulering eller inhibering av sykdommen eller tilstanden, dvs. arrestere dens utvikling; (iii) lindre sykdommen eller tilstanden, dvs. forårsake regressjon av sykdommen eller tilstanden; eller (iv) lindre og/eller lette sykdommen eller tilstanden eller symptomene som kommer som resultat av sykdommen eller tilstanden, dvs. lindring av en inflammatorisk respons uten å adressere den underliggende sykdommen eller tilstanden. Med hensyn til abnorml cellevekst, slik som kreft, betyr disse begrepene ganske enkelt at livsopplevelsen til et individ berørt av abnormal cellevekst vil forbedres eller at et eller flere av symptomene på sykdommen vil bli redusert.

Med mindre annet er indikert, inkluderer alle referanser heri til forbindelsene ifølge oppfinnelsen referanser til salter, solvater og komplekser derav, som inkluderer polymorfer, stereoisomerer, tautomerer og isotopmerkede versjoner derav. For eksempel kan forbindelser ifølge oppfinnelsen være farmasøytisk akseptable salter og/eller farmasøytisk akseptable solvater.

”Abnormal cellevekst” slik det anvendes heri, med mindre annet er indikert, refererer til cellevekst som er uavhengig av normale reguleringsmekanismer (f.eks. tap av kontaktinhibering) som inkluderer den abnormale veksten av normale celler og veksten av abnormale celler. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, den abnormale veksten av: tumorceller (tumorer) som prolifererer ved å uttrykke en mutert tyrosinkinase eller overekspresjon av en reseptortyrosinkinase; benigne og malignante celler til andre proliferative sykdommer hvori abberant tyrosinkinaseaktivering forekommer; hvilke som helst tumorer som prolifererer med reseptortyrosinkinaser; hvilke som helst tumorer som prolifererer ved reseptortyrosinkinaser; hvilke som helst tumorer som prolifererer ved abberant serin/treoninkinaseaktivering; benigne og malignante celler til andre proliferative sykdommer hvori abberant serin/tyrosinkinaseaktivering forekommer; tumorer, både benigne og malignante, som uttrykker et aktivert Ras-onkogen; tumorceller, både benigne og malignante, hvori Ras-proteinet aktiveres som et resultat av onkogen mutasjon i et annet gen; benigne og malignante celler til andre proliferative sykdommer, hvori abberant Ras-aktivering forekommer. Eksempler på slike benigne proliferative sykdommer er psoriasis, benign prostatahypertrofi, human papillomavirus (HPV) og restinose. ”Abnormal cellevekst” refererer også til og inkluderer den abnormale veksten av celler, både benigne og malignante, som kommer som resultat av aktivering av enzymet farnesylproteintransferase.

Begrepet ”abnormal cellevekst” og ”hyperproliferativ forstyrrelse” anvendes innbyrdes utbyttbart i foreliggende søknad.

Begrepet ”stereoisomerer” refererer til forbindelser som har identisk kjemisk konstitusjon, men er forskjellig med hensyn til arrangementet av deres atomer eller grupper i rommet. Særlig refererer begrepet ”enantiomerer” til to stereoisomerer av en forbindelse som er ikke-overleggbare speilbilder av hverandre. Begrepene ”rasemisk” eller ”rasemmisk blanding”, slik det anvendes heri, refererer til en 1:1 blanding av enantomerer av en bestemt forbindelse. Begrepet ”diastereomerer”, refererer på den annen side til en relasjon mellom et par stereoisomerer som innbefatter to eller flere asymmetriske sentere som ikke er speilbilder av hverandre.

Ifølge en konvensjon anvendt i litteraturen blir symbolet anvendt i strukturformeler heri for å angi bindingen som er bindingspunktet mellom bestanddelen eller substituenten og kjernen eller ryggradstrukturen. I henhold til en annen konvensjon, i noen strukturformeler heri, er karbonatomene og deres bundede hydrogenatomer ikke ekspli-

sitt angitt, f.eks. representerer en metylgruppe, representerer en etyl-

gruppe, representerer en cyklopentylgruppe, etc.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan ha asymmetriske karbonatomer. Karbonkarbonbindingene til forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan angis heri ved anvendelse av en heltrukken linje en heltrukken kile eller en spiplet kile (

Anvendelsen av en heltrukken linje for å angi bindinger til asymmetriske kar-

bonatomer er ment å indikere at alle mulige stereoisomerer (f.eks. spesifikke enantiomerer, rasemiske blandinger, etc.) ved det karbonatomet er inkludert. Anvendelsen av en enten heltrukken eller stiplet kile for å angi bindinger til asymmetriske karbonatomer er ment å indikere at kun stereoisomeren vist er ment å være inkludert. Det er mulig at forbindelser ifølge oppfinnelsen kan inneholde mer enn et asymmetrisk karbonatom. I de forbindelsene er anvendelsen av en heltrukket linje for å angi bindinger til asymmetriske karbonatomer ment å indikere at alle mulige stereoisomerer er ment å være inkludert. For eksempel, med mindre annet er angitt, er det tiltenkt at forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan eksistere som enantiomerer og diastereomerer eller som rasemater og blandinger derav. Anvendelsen av en heltrukket linje for å angi bindinger til et eller flere asymmetriske karbonatomer i en forbindelse ifølge oppfinnelsen og anvendelsen av en heltrukket eller stiplet linje for å angi bindinger til andre asymmetriske karbonatomer i samme forbindelse er ment å indikere at en blanding av diastereomerer er tilstede.

Hvis en gruppe, som f.eks. ”R” er angitt som ”fl tende” på et ringsystem A i formelen:

da, med mindre annet er definert, kan en substituent ”R” være på et hvilket som helst atom til ringsystemet, antatt erstatning av et angitt, implisert eller uttrykkelig definert hydrogen fra et av ringatomene, så lenge en stabil struktur dannes. Et ringsystem A kan f.eks. være, men er ikke begrenset til, aryl, heteroaryl, cykloalkyl, cykloheteroalkyl, spirocyklyl eller et sammensmeltet ringsystem.

Hvis en gruppe ”R” er angitt som ”flytende” på et ringsystem A som inneholder mettede karboner, da kan ”z” være mer enn en, antatt at hver erstatter et verserende angitt, implisert eller uttrykkelig definert hydrogen på ring A; da, med mindre annet er definert, der den resulterende strukturen er stabil, kan to ”R’er” være på samme karbonet. For eksempel, når R er en metylgruppe, kan det eksistere et germinalt dimetyl på et karbon til ringen A. I et annet eksempel, kan to ”R’er” på samme karbonet, som inkluderer det karbonet, danne en ring, så således danner en spirocyklisk ring (en ”spirocyklylgruppe”).

Vanlige teknikker for fremstilling/isolering av individuelle enantiomerer inkluderer kiral syntese fra en egnet optisk ren forløper eller oppløsning av et rasemat f.eks. ved anvendelse av kiral høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Alternativt kan rasematet (eller en rasemisk forløper) omsettes med en passende optisk aktiv forbindelse, f.eks. en alkohol, eller i tilfelle hvor forbindelsen inneholder en sur eller basisk bestanddel, en syre eller base slik som vinsyre eller 1-fenyletylamin. Den resulterende diastereomere blandingen kan separeres ved kromatografi og/eller fraksjonell krystallisasjon og en eller begge av diastereomerene omdannes til de korresponderende rene enantiomerene ved fremgangsmåter kjente for fagmannen. Kirale forbindelser ifølge oppfinnelsen (og kirale forløpere derav) kan oppnås i enantiomerisk anriket form ved anvendelse av kromatografi, særlig HPLC, på en asymmetrisk harpiks med en mobilfase som består av et hydrokarbon, typisk heptan eller heksan, som inneholder fra 0 til 50% isopropanol, typisk fra 2 til 20%, og fra 0 til 5% av et alkylamin, typisk 0,1% dietylamin. Konsentrasjonen av eluatet gir den anrikede blandingen. Stereoisomere konglomerater kan separeres ved vanlige teknikker kjente for fagmannen. Se f.eks. ”Stereochemistry of Organic Compounds” av E.L. Eliel (Wiley, New York, 1994.

Der en forbindelse ifølge oppfinnelsen inneholder en alkenyl- eller alkenylengruppe er geometrisk cis/trans (eller Z/E) -isomerer mulig. Der forbindelsen inneholder f.eks. en keto- eller oksimgruppe eller en aromatisk bestanddel, kan tautomerisk isomerisme (”tautomerisme”) forekomme. Eksempler på tautomerisme inkluderer keto- og enoltau tomerer. En enkelt forbindelse kan fremvise mer enn en type isomerisme. Inkludert innenfor omfanget av oppfinnelsen er alle stereoisomerer, geometriske isomerer og tautomere former av forbindelsen ifølge oppfinnelsen, som inkluderer forbindelser som fremviser mer enn en type isomerisme, og blandinger av en eller flere derav. Cis/transisomerer kan separeres ved vanlige teknikker kjente for fagmannen, f.eks. kromatografi og fraksjonell krystallisasjon.

Salter ifølge oppfinnelsen kan fremstilles i henhold til fremgangsmåter kjente for fagmannen. Eksempler på salter inkluderer, men er ikke begrenset til, acetat, akrylat, benzensulfonat, benzoat (slik som klorbenzoat, metylbenzoat, dinitrobenzoat, hydroksybenzoat, og metoksybenzoat), bikarbonat, bisulfat, bisulfit, bitartrat, borat, bromid, butyn-1,4-dioat, kalsiumedetat, kamsylat, karbonat, klorid, kaproat, kaprylat, klavulanat, sitrat, dekanoat, dihydroklorid, dihydrogenfosfat, edetat, edisylat, estolat, esylat, etylsuksinat, format, fumarat, gluceptat, glukonat, glutamat, glykolat, glykollylarsanilat, heptanoat, heksyn-1,6-dioat, heksylresorsinat, hydrabamine, hydrobromid, hydroklorid, γhydroksybutyrat, jodid, isobutyrat, isotionat, laktat, laktobionat, laurat, malat, maleat, malonat, mandelat, mesylat, metafosfat, metansulfonat, metylsulfat, monohydrogenfosfat, mukat, napsylat, naftalen-1-sulfonat, naftalen-2-sulfonat, nitrat, oleat, oksalat, pamoat (embonat), palmitat, pantotenat, fenylacetater, fenylbutyrat, fenylpropionat, ftalat, fosfat/difosfat, polygalakturonat, propansulfonat, propionat, propiolat, pyrofosfat, pyrosulfat, salisylat, stearat, subacetat, suberat, suksinat, sulfat, sulfonat, sulfit, tannat, tartrat, teoklat, tosylat, trietiodod, og valeratsalter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen som er basiske av natur, er i stand til å danne et bredt spekter av forskjellige salter med forskjelllige uorganiske og organiske syrer. Selv om slike salter må være farmasøytisk akseptable for administrasjon til dyr, er det ofte ønskelig i praksis å initielt isolere forbindelsene ifølge oppfinnelsen fra reaksjonsblandingen som et farmasøytisk uakseptabelt salt og deretter ganske enkelt omdanne sistnevnte tilbake til den frie baseforbindelsen ved behandling med et alkalisk reagens og deretter å omdanne sistnevnte frie base til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt. Syreaddisjonssaltene av baseforbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved behandling av baseforbindelsen med en tilnærmet ekvivalent mengde av den valgte mineral- eller organiske syren i et vandig løsemiddelmedium eller i et passende organiske løsemiddel, slik som metanol eller etanol. Etter fordampning av løsemidlet, blir det ønskede faste saltet oppnådd. Det ønskede syresaltet kan også presipiteres fra en løsning av den fre basen i et organiske løsemiddel ved tilsetning av en passende mineral- eller organisk syre til løsningen.

De forbindelsene ifølge oppfinnelsen som er sure av natur, er i stand til å danne basesalter med forskjellig farmakologisk akseptable kationer. Eksempler på slike salter inkluderer alkalimetall- eller jordalkalimetallsaltene og særlig natrium- og kaliumsaltene. Disse saltene blir alle fremstilt ved vanlige teknikker. De kjemiske basene som anvendes som reagenser for fremstilling av de farmasøytisk akseptable basesaltene ifølge oppfinnelsen er de som danner ikke-toksiske basesalter med de sure forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Slike ikke-toksiske basesalter inkluderer de som er avledet fra slike farmakologisk akseptable kationer som natrium, kalium, kalsium og magnesium, etc. Disse saltene kan fremstilles ved behandling av de korresponderende sure forbindelsene med en vandig løsning som inneholder de ønskede farmakologisk akseptable kationene, og deretter fordampe den resulterende løsningen til tørrhet, foretrukket under redusert trykk. Alternativt kan de fremstilles ved å blande lavere alkanolløsninger av de sure forbindelsene med det ønskede alkalimetallalkoksidet sammen, deretter fordampe den resulterende løsningen til tørrhet på samme måte som tidligere. I begge tilfeller, blir støkiometriske mengder av reagenser foretrukket anvendt for å forsikre om fullstendig reaksjon og maksimale utbytter av det ønskede sluttproduktet.

Hvis forbindelsene ifølge oppfinnelsen er en base, kan det ønskede saltet fremstilles ved en hvilken som helst egnet fremgangsmåte tilgjengelig i litteraturen, f.eks. behandling av den frie basen med en uorganisk syre, slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre og lignende, eller med en organisk syre, slik som eddiksyre, maleinsyre, ravsyre, mandelsyre, fumarsyre, malonsyre, pyrodruesyre, oksalsyre, glykolsyre, salicylsyre, en pyranosidylsyre, slik som glukoronsyre eller galakturonsyre, en α-hydroksysyre, slik som sitronsyre eller vinsyre, en aminosyre, slik som aspartamsyre eller glutamsyre, en aromatisk syre, slik som benzosyre eller kanelsyre, en sulfonsyre slik som p-toluensulfonsyre eller etansulfonsyre, eller lignende.

Hvis forbindelsen ifølge oppfinnelsen er en syre, kan det ønskede saltet fremstilles ved en hvilken som helst passende fremgangsmåte, f.eks. behandling av den frie syren med en uorganisk eller organisk base, slik som eta amin, primært, sekundært eller tertiært, et alkalimetallhydroksid eller jordalkalimetallhydroksid, eller lignende. Illustrative eksempler på egnede salter inkluderer organiske salter avledet fra aminosyrer, slik som glycin eller arginin, ammoniakk, primære, sekundære og tertiære aminer, og cykliske aminer slik som piperidin, morfolin og piperazin, og uorganiske salter avledet fra natrium, kalsium, kalium, magnesium, mangan, jern, kobber, sink, aluminium og litium.

I tilfelle midler som er faste stoffer, er det å forstå for fagmannen at forbindelser, midler og salter ifølge oppfinnelsen kan eksistere i forskjellige krystallinske eller polymorfe former, hvor alle disse er tiltenkt å være innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelsen og spesifiserte formeler.

Oppfinnelsen inkluderer isotopmerkede forbindelser ifølge oppfinnelsen, hvori et eller flere atomer er erstattet med et atom som har det samme atomtallet, men en atommasse eller massetall forskjellig fra atommassen eller massetallet som vanligvis finnes i naturen. Eksempler på isotoper egnet for inklusjon i forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer isotoper av hydrogen, slik som 2H eller 3H, karbon, slike som 11C, 13C og 14C, klor, slik som 36Cl, fluro, slik som 18F, jod slik som 123I og 125I, nitrogen slik som 13N og 15N, oksygen slik som 15O, 17O og 18O, fosfor slik som 32P og svovel slik som 35S. Visse isotopmerkede forbindelser ifølge oppfinnelsen, f.eks. de som inkorporerer en radioaktiv isotop, er anvendelig i legemiddel og/eller substratvevfordelingsstudier. De radioaktive isotopene tritium, 3H, og karbon-14, 14C, er særlig anvendelige for dette formålet i lys av deres enkle inkorporering og enkle deteksjon. Substitusjon med tyngre isotoper slike som deuterium, 2H, kan gi visse terapeutiske fordeler som resultat av større metabolittisk stabilitet, f.eks. økt in vivo halveringstid eller reduserte dosekrav, og kan således være foretrukket under noen omstendigheter. Substitusjon med positronemitterende isotoper, slik som 11C, 18F, 15O og 13N, kan være anvendelig i positronemisjontopografi (PET) -studier for å undersøke substratreseptorokkupering.

Isotopmerkede forbindelser ifølge oppfinnelsen kan generelt fremstilles ved vanlige teknikker kjente for fagmannen eller ved fremgangsmåter analoge med de som er beskrevet heri, ved anvendelse av en passende isotopmerket reagens istedenfor det ikkemerkede reagenset som ellers anvendes.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan formuleres til farmasøytiske sammensetninger som beskrevet nedenfor i en hvilken som helst farmasøytisk form kjent for fagmannen som egnet. Farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen innbefatter en terapeutisk effektiv mengde av minst en forbindelse ifølge oppfinnelsen og en inert, farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

For behandling eller hindring av sykdommer eller tilstander mediert av PI3-K α, blir en farmasøytisk sammensetning ifølge oppfinnelsen administrert i en passende formulering fremstilt ved å kombinere en terapeutisk effektiv mengde (dvs. en PI3-K αmodulerende, regulerende eller inhiberende mengde effektiv til å oppnå terapeutisk effektivitet) av minst en forbindelse ifølge oppfinnelsen (som en aktiv ingrediens) med en eller flere farmasøytisk egnede bærere, som f.eks. kan velges fra fortynningsmidler, eksipienter og hjelpesubstanser som letter prosessering av de aktive forbindelsene til de endelige farmasøytiske preparatene.

De farmasøytiske bærerene som anvendes kan enten være faste eller flytende. Eksempler på faste bærere er laktose, sukrose, talkum, gelatin, agar, pektin, akasia, magnesiumstearat, stearinsyre og lignende. Eksempler på flytende bærere er sirup, peanøttolje, olivenolje, vann og lignende. Tilsvarende kan sammensetningene ifølge oppfinnelsen inkludere tidsforsinkende eller tidsfrigivelsesmaterialer kjente i litteraturen, slike som glyserylmonostearat eller glyseryldiasterat alene eller med en voks, etylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, metylmetakrylat eller lignende. Ytterligere additiver eller ekspienter kan tilsettes for å oppnå de ønskede formuleringsegenskapene. For eksempel, kan en biotilgjengelighetsforbedrer, slik som Labrasol, gelucir eller lignende, eller formulator slik som CMC (karboksymetylcellulose), PG (propylenglykol), eller PEG (polyetylenglykol), tilsettes. Gelucire®, en delvis fast vehikkel som beskytter de aktive ingrediensene for lys, fuktighet og oksidasjon, kan f.eks. tilsettes ved fremstilling av en kapselformulering.

Hvis en fast bærer anvendes, kan preparatet tabletteres, plasseres i en hard gelatinkapsel i pulver- eller pelletsform eller dannes til en troche eller lozeng. Mengden av fast bærer kan variere, men vil generelt være fra ca.25 mg til ca.1 g. Hvis en flytende bærer anvendes, kan preparatet være i form av sirup, emulsjon, myk gelatinkapsel, steril injiserbar løsning eller suspensjon i en ampulle eller medisinflaske eller ikke-vandig flytende suspensjon. Hvis en delvis fast bærer anvendes, kan preparatet være i form av harde og myke gelatinkapselformuleringer. Sammensetningene ifølge oppfinnelsen fremstilles i enhetsdoseringsform passende for administrasjonsmåten, f.eks. parenteral eller oral administrasjon.

For å oppnå en stabil vannløselig doseringsform, kan et salt av en forbindelse ifølge oppfinnelsen løses i en vandig løsning av en organisk eller uorganisk syre, slik som en 0,3M løsning av ravsyre eller sitronsyre. Hvis en løselig saltform ikke er tilgjengelig, kan midlet løses i et passende koløsemiddel eller kombinasjoner av koløsemidler. Eksempler på egnede koløsemidler inkluderer alkohol, propylenglykol, polyetylenglykol 300, polysorbat 80, glyserin og lignende i konsentrasjoner som varierer fra 0 til 60% av totalvolumet. I en eksempelutførelsesform, blir en forbindelse ifølge oppfinnelsen løst i DMSO og fortynnet med vann. Sammensetningen kan også være i form av en løsning av en saltform av den aktive ingrediensen i en passende vandig vehikkel slik som vann eller isotont saltvann eller dekstroseløsning.

Passende formulering er avhengig av administrasjonsruten som velges. For injeksjon, kan midlene av forbindelsen ifølge oppfinnelsen formuleres til vandige løsninger, foretrukket i fysiologisk kompatible buffere slik som Hank’s løsning, Ringer’s løsning eller fysiologisk saltvannsbuffer. For transmukosal administrasjon, blir penetranter passende for barrieren som skal trenges igjennom anvendt i formuleringen. Slike pentranter er kjente i litteraturen.

For oral administrasjon, kan forbindelsene formuleres ved å kombinere de aktive forbindelsene med farmasøytisk akseptable bærere kjente i litteraturen. Slike bærere muliggjør at forbindelsene ifølge oppfinnelsen blir formulert som tabletter, piller, drageer, kapsler, væsker, geler, siruper, slurryer, suspensjoner og lignende, for oralt inntak av subjektet som behandles. Farmasøytiske preparater for oral anvendelse kan oppnås ved anvendelse av en fast eksipient blandet med den aktive ingrediensen (midlet), eventuell oppmaling av den resulterende blandingen og prosessering av blandingen av granuler etter tilsetning av passende hjelpesubstanser, hvis ønskelig, for å oppnå tabletter eller drageekjerner. Egnede eksipienter inkluderer: fyllstoffer slike som sukker, som inkluderer laktose, sukrose, mannitol eller sorbitol; og cellulosepreparater, f.eks. maisstivelse, hvetestivelse, risstivelse, potetstivelse, gelatingummi, gummi, metylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose eller polyvinylpyrrolidon (PVP). Hvis ønskelig kan disintegreringsmidler tilsettes, slik som tverrbundet polyvinylpyrrolidon, agar eller algininsyre eller et salt derav, slik som natriumalginat.

Drageekjerner blir tilveiebragt med egnede belegg. For dette formålet, kan konsentrerte sukkerløsninger anvendes, som eventuelt kan inneholde gummiarabikum, polyvinylpyrrolidon, karbopolgel, polyetylenglykol og/eller titandioksid, lakkløsninger og egnede organiske løsemidler eller løsemiddelblandinger. Farvestoff eller pigmenter kan tilsettes til tablettene eller drageebeleggene for identifisering eller for å karakterisere forskjellige kombinasjoner av aktive midler.

Farmasøytiske preparater som kan anvendes oralt inkluderer ”push-fit”-kapsler fremstilt av gelatin, så vel som myke, forseglet kapsler fremstilt av gelatin og en mykgjører, slik som glyserol eller sorbitol. ”Push-fit”-kapslene kan inneholde de aktive ingrediensene blandet med fyllstoffer slik som laktose, bindemidler slike som stivelser og/eller smøremidler slike som talkum eller magnesiumstearat og eventuelt stabilisatorer. I myke kapsler kan de aktive midlene løses opp eller suspenderes i egnede væsker, slik som fettoljer, flytende paraffin eller flytende polyetylenglykoler. I tillegg kan stabilisatorer tilsettes. Alle formuleringer for oral administrasjon bør være i doseringer egnet for slik administrasjon. For bukkal administrasjon kan sammensetningene ha form av tabletter eller lozenger formulert på vanlig måte.

For administrasjon intranasalt eller ved inhallering, kan forbindelsene for anvendelse ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig leveres i form av en aerosolspraypresentasjon fra trykksatte beholdere eller en forstøver, ved anvendelse av et passende drivmiddel, f.eks. diklordifluormetan, triklorfluormean, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller annen egnet gass. I tilfelle en trykksatt aerosol, kan doseringsenheten bestemmes ved å tilveiebringe en ventil for å levere en oppmålt mengde. Kapsler og beholdere av gelatin for anvendelse i en inhallerer eller insufflator og lignende kan formuleres som inneholder en pulverblanding av forbindelsen og en passende pulverbase slik som laktose eller stivelse.

Forbindelsene kan formuleres for parenteral administrasjon ved injeksjon, f.eks. ved bolusinjeksjon eller kontinuerlig infusjon. Formuleringer for injeksjon kan presenteres i enhetsdoseringsform, f.eks. i ampuller eller i multidosebeholdere, med et tilsatt konserveringsmiddel. Sammensetningene kan ha slike former som stikkpiller, løsninger eller emulsjoner i olje eller vandige vehikler, og kan inneholde formuleringsmidler slike som suspenderings-, stabiliserings- og/eller dispergeringsmidler.

Farmasøytiske formuleringer for parenteral administrasjon inkluderer vandige løsninger av de aktive forbindelsene i vannløselig form. I tillegg kan suspensjoner av de aktive midlene fremstilles som passende oljeinjeksjonssuspensjoner. Egnede lipofile løsemidler eller vehikler inkluderer fettoljer slike som sesamolje eller syntetiske fettsyreestere, slik som etyloleat eller triglyserider eller liposomer. Vandige injeksjonssuspensjoner kan inneholde substanser som øker viskositeten til suspensjonen, slik som natriumkarboksymetylcellulose, sorbitol eller dekstran. Eventuelt kan suspensjonen også inneholde egnede stabilisatorer eller midler som øker løseligheten av forbindelsene for å muliggjøre fremstilling av svært konsentrerte løsninger.

Alternativt kan den aktive ingrediensen være i pulverform for konstitusjon med en passende vehikkel, f.eks. sterilt pyrogenfritt vann, før anvendelse.

I tillegg til formuleringene beskrevet ovenfor, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen også formuleres som et depotpreparat. Slike langtidsvirkende formuleringer kan administreres ved implantering (f.eks. subkutan eller intramuskulært) eller ved intramuskulær injeksjon. Således kan f.eks. forbindelsene formuleres med egnede polymere eller hydrofobe materialer (f.eks. som en emulsjon i en akseptabel olje) eller som ionebytterharpikser, eller som dårlig løselige derivater, f.eks. som et dårlig løselig salt. En farmasøytisk bærer for hydrofobe forbindelser er et koløsemiddelsystem som innbefatter benzylalkohol, en ikke-polar surfaktant, en vannblandbar organisk polymer og en vannfase. Koløsemiddelsystemet kan være et VPD-koløsemiddelsystem. VPD er en løsning av 3% vekt/volum benzylalkohol, 8% vekt/volum av den ikke-polare surfaktanten polysorbat 80 og 65% vekt/volum polyetylenglykol 300, tilsatt absolutt etanol til totalt volum. VPD-koløsemiddelsystemet (VPD: 5W) inneholder VPD fortynnet 1:1 med en 5% dekstrose i vannløsning. Dette koløsemiddelsystemet løser hydrofobe forbindelser godt og gir i seg selv lav toksisitet etter systemisk administrasjon. Egenskapene til et koløsemiddelsystem kan passende varieres uten å ødelegge dets løseligs- og toksisitetskarakteristikker. Videre, kan identiteten til koløsemiddelkomponentene varieres: f.eks. kan andre lavtoksisitets ikke-polare surfaktanter anvendes istedenfor polysorbat 80; fraksjonsstørrelsen av polyetylenglykolet kan varieres; andre biokompatible polymerer kan erstatte polyetylenglykol, f.eks. polyvinylpyrrolidon; og andre sukkere eller polysakkarider kan komme istedenfor dekstrose.

Alternativt kan andre leveringssystemer for hydrofobe farmasøytiske forbindelser anvendes. Liposomer og emulsjoner er kjente eksempler på leveringsvehikler eller bærere for hydrofobe legemidler. Visse organiske løsemidler slike som dimetylsulfoksid kan også anvendes, selv om dette skjer vanligvis med kostnaden av større toksisitet p.g.a. den toksiske naturen til DMSO. I tillegg kan forbindelsene leveres ved anvendelse av et vedvarende frigivelsessystem, slik som semipermeable matrikser av faste hydrofobe polymerer som inneholder det terapeutiske midler. Forskjellige vedvarende frigivelsesmaterialer har blitt etablert og er kjente for fagmannen. Vedvarende frigivelseskapsler kan, avhengig av deres kjemiske natur, fri forbindelsen i noen få uker opp til over 100 dager. Avhengig av den kjemiske naturen og den biologiske stabiliteten til det terapeutiske reagenset, kan ytterligere strategier for proteinstabilisering anvendes.

De farmasøytiske sammensetningene kan også innbefatte egnede faste eller gelfasebærere eller eksipienter. Slike bærere og eksipienter kan tilveiebringe markert forbedring i biotilgjengeligheten av dårlig løselige legemidler. Eksempler på slike bærere eller eksipienter inkluderer kalsiumkarbonat, kalsiumfosfat, sukker, stivelser, cellulosederivater, gelatin og polymerer slike som polyetylenglykoler. Videre, kan additiver eller eksipienter slike som Gelucir®, Capryol®, Labrafil®, Labrasol®, Lauroglycyl®, Plurol®, Peceol®, Transcutol® og lignende anvendes.

Videre, kan den farmasøytiske sammensetningen inkorporeres i et hudplaster for levering av legemidlet direkte inn i huden.

Det vil være å forstå at de virkelige dosene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil variere avhengig av det bestemte midler som anvendes, den bestemte sammensetningen som formuleres, administrasjonsmåten og det bestemte setet, verten og sykdommen som behandles. Fagmannen vil ved anvendelse av vanlige doseringsbestemmelsestester i lys av eksperimentelle data for en gitt forbindelse forsikre seg om optimale doseringer for et gitt sett av betingelser. For oral administrasjon, vil et eksempel på daglig dose som generelt anvendes være fra ca.0,001 til ca.1000 mg/kg kroppsvekt, med behandlingsforløpet gjentatt ved passende intervaller.

Videre kan de farmasøytisk akseptable formuleringene ifølge oppfinnelsen inneholde en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt eller solvat derav, i en mengde på ca.10 mg til ca.2000 mg, eller fra ca.10 mg til ca.1500 mg, eller fra ca.10 mg til ca.1000 mg, eller fra ca.10 mg til ca.750 mg, eller fra ca.10 mg til ca.500 mg, eller fra ca.25 mg til ca.500 mg, eller fra ca.50 mg til ca.500 mg, eller fra ca.10 mg til ca.500 mg.

I tillegg kan de farmasøytisk akseptable formuleringene ifølge oppfinnelsen inneholde en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt eller solvat derav, i en mengde fra ca.0,5 vekt/vekt-% til ca.95 vekt/vekt-%, eller fra ca.1 vekt/vekt-% til ca.95 vekt/vekt-%, eller fra 1 vekt/vekt-% til ca.75 vekt/vekt-% eller fra ca.5 vekt/vekt-% til ca.75 vekt/vekt-% eller fra ca.10 vekt/vekt-% til ca.75 vekt/vekt-%, eller fra ca.10 vekt/vekt-% til ca.50 vekt/vekt-%.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen, eller salter eller solvater derav, kan administreres til et pattedyr som lider av abnormal cellevekst, slik som et menneske, enten alene eller som del av en farmasøytisk akseptabel formulering, en gang daglig, to ganger daglig, tre ganger daglig eller fire ganger daglig, eller enda mer hyppig.

Fagmannen vil forstå at med hensyn til forbindelsene ifølge oppfinnelsen er den bestemte farmasøytiske formuleringen, doseringen og antallet doser gitt pr. dag til et pattedyr som krever slik behandling, alle valg innenfor fagmannens kunnskap og kan bestemmes uten urimelig eksperimentering.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige for å modulere eller inhibere PI3-K αaktivitet. Følgelig, er disse forbindelsene anvendelige for hindring og/eller behandling av sykdomstilstander assosiert med abnormal cellevekst slik som kreft, alene eller i kombinasjon med andre antikreftmidler.

Foreliggende oppfinnelse angår også anvendelse av en forbindelse med formel (I), som definert ovenfor, eller et salt eller solvat derav, for fremstiling av et medikament for behandling av abnormal cellevekst.

I en utførelsesform av denne fremgangsmåten er den abnormale celleveksten kreft, som inkluderer, men er ikke begrenset til, mesoteliom, hepatobiliær (hepatisk og gallekanal), en primær eller sekundær CNS-tumor, en primær eller sekundær hjernetumor, lungekreft (NSCLC eller SCLC), benkreft, pankreatisk kreft, hudkreft, kreft i hode og hals, kutant eller intraokkulær melanom, eggstokkreft, kolonkreft, rektalkreft, kreft i den an ale regionen, magekreft, gastrointestinal (gastrisk, kolorektal og tolvfingertarm), brystkreft, livmorkreft, karcinom i fallopianrørene, karcinom i endometrium, karcinom i cervix, karcinom i vagina, karcinom i vulva, Hodgkin’s sykdom, kreft i spiserør, kreft i tynntarm, kreft i det endokrine systemet, kreft i tyroidkjertelen, kreft i paratyroidkjertelen, kreft i adrenalkjertelen, sarkom i mykt vev, kreft i uretra, kreft i penis, prostatakreft, testikkelkreft, kronisk eller akutt leukemi, kronisk myeloidleukemi, lymfocyttiske lymfomer, kreft i blæren, kreft i nyre eller ureter, renalcellekarcinom, karcinom i renal pelvis, neoplasmer i sentralnervesystemet (CNS), primær CNS-lymfom, ikke-Hodgkin’s lymfom, ryggradtumor, hjernestammegliom, hypofyseadenom, adrenokortikal kreft, galleblærekreft, multippel myelom, kolangiokarcinom, fibrosarkom, neuroblastom, retinoblastom eller en kombinasjon av en eller flere av de foregående kreftformene.

I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er kreftformen valgt fra lungekreft (NSCLC og SCLC), kreft i hode eller hals, eggstokkreft, kolonkreft, rektal kreft, kreft i den anale regionen, magekreft, brystkreft, kreft i nyre eller ureter, renalcellekarcinom, karcinom i renal pelvis, neoplasmer i sentralnervesystemet (CNS), primær CNS-lymfom, ikke-Hodgkin’s lymfom, ryggradtumorer eller en kombinasjon av en eller flere av de foregående kreftformene.

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen, er kreftformen valgt fra lungekreft (NSCLC og SCLC), eggstokkreft, kolonkreft, rektalkreft, kreft i den anale regionen, eller en kombinasjon av en eller flere av de foregående kreftformene.

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen, er kreftformen valgt fra lungekreft (NSCLC og SCLC), eggstokkreft, kolonkreft, rektalkreft eller en kombinasjon av en eller flere av de foregående kreftformene.

I en annen utførelsesform av nevnte fremgangsmåte, er nevnte abnormale cellevekst en benign proliferativ sykdom, som inkluderer, men er ikke begrenset til, psoriasis, benign prostata hypertrofi, eller restenose.

Foreliggende oppfinnelse beskriver også en fremgangsmåte for behandling av abnormal cellevekst hos et pattedyr som innbefatter administrering til nevnte pattedyr en mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et salt eller solvat derav, som er effektiv til å behandle abnormal cellevekst i kombinasjon med et antitumormiddel valgt fra gruppen som består av mitotiske inhihbitorer, alkyleringsmidler, antimetabolitter, interkalaterende antibiotiske midler, vekstfaktorinhibitorer, cellesykelinhibitorer, enzymer, topoisomeraseinhibitorer, biologiske responsmodifiserere, antistoffer, cytotoksiske midler, antihormoner og antiandrogener.

I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen er antitumormidlet anvendt i forbindelse med en forbindelse ifølge oppfinnelsen og farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri, et antiangiogenesemiddel, kinaseinhibitor, pankinaseinhibitor eller vekstfaktorinhibitor. Foretrukne pankinaseinhibitorer inkluderer Sutent™ (sunitinib), beskrevet i U.S. patente nr.6,573,293 (Pfizer, Inc., NY, USA). Antiangiogenesemidler inkluderer, men er ikke begrenset til, følgende midler, slike som EGF-inhibitorer, EGFR-inhibitorer, VEGF-inhibitorer, VEGFR-inhibitorer, TIE2-inhibitorer, IGF1R-inhibitorer, COX-II (cyklooksygenase II) -inhibitorer, MMP-2 (matriksmetalloproteinase 2) -inhibitorer og MMP-9 (matriksmetalloproteinase 9) -inhibitorer.

Foretrukne VEGF-inhibitorer inkluderer f.eks. Avastin (bevacizumab), et anti-VEGF-monoklonalt antitoff fra Genentech, Inc. i South San Francisco, California. Ytterligere VEGF-inhibitorer inkluderer CP-547,632 (Pfizer Inc., NY, USA), AG13736 (Pfizer Inc.), ZD-6474 (AstraZeneca), AEE788 (Novartis), AZD-2171, VEGF Trap (Regeneron/Aventis), Vatalanib (også kjent som PTK-787, ZK-222584: Novartis og Schering AG), Macugen (pegaptabniboktanatrium, NX-1838, EYE-001, Pfizer Inc./Gilead/Eyetech), IM862 (Cytran Inc. fra Kirkland, Washington, USA); og angiozym, et syntetisk ribozym fra Ribozyme (Boulder, Colorado) og Chiron (Emeryville, California) og kombinasjoner derav.

VEGF-inhibitorer anvendelige ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse er beskrevet i US patent nr.6,534,524 og 6,235,764, hvor begge er innbefattet i sin helhet for alle formål. Ytterligere VEGF-inhibitorer er beskrevet f.eks. i WO 99/24440, i WO 95/21613, WO 99/61422, U.S. patent 5,834,504, WO 98/50356, U.S. patent 5,883,113, US. patent 5,886,020, U.S. patent 5,792,783, U.S. patent 6,653,308, WO 99/10349, WO 97/32856, WO 97/22596, WO 98/54093, WO 98/02438, WO 99/16755 og WO 98/02437.

Andre anti-angiogene forbindelser inkluderer acitretin, fenretinid, talidomid, zoledronsyre, angiostatin, aplidin, cilengtid, kombrestatin A-4, endostatin, halofuginon, rebimastat, removab, revlimid, squalamin, akrain, vitaksin og kombinasjoner derav.

Andre anti-proliferative midler som kan anvendes i kombinasjon med forbindelsen ifølge oppfinnelsen inkluderer inhibitorer av enzymet farnesylproteintransferase og inhibitorer av reseptoren tyrosinkinase PDGFr, som inkluderer forbindelsene beskrevet og angitt i kravene i følgende: U.S. patent 6,080,769; U.S. patent 6,194,438; U.S. patent 6,258,824; U.S. patent 6,586,447; U.S. patent 6,071,935; U.S. patent 6,495,564; og U.S. patent 6,150,377; U.S. patent 6,596,735; U.S. patent 6,479,513; WO 01/40217; U.S. 2003/0166675.

PDGRr-inhibitorer inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er beskrevet i internasjonal patentsøknad publikasjon nr. WO 01/40217 og WO 2004/020431, hvor innholdet av disse er innbefattet i sin helhet for alle formål. Foretrukne PDGFr-inhibitorer inkluderer Pfizer’s CP-673,451 og CP-868,596 og deres salter.

Foretrukne GARF-inhibitorer inkluderer Pfizer’s AG-2037 (pelitreksol og dens salter). GARF-inhibitorer anvendelige ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse er beskrevet i U.S. patent nr.5,608,082.

Eksempler på anvendelige COX-II-inhibitorer som kan anvendes i forbindelse med en forbindelse med formel (I) og farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri, inkluderr CELEBREX™ (celekoksib), parekoksib, derakoksib, ABT-693, MK-663 (etorikoksib), COX-189 (lumirakoksib), BMS 347070, RS 57067, NS-398, Bextra (valdekoksib), parakoksib, Vioxx (rofekoksib), SD-8381, 4-metyl-2-(3,4-dimetylfenyl)-1-(4-sulfamoylfenyl)-1H-pyrrol, 2-(4-etoksyfenyl)-4-metyl-1-(4-sulfamoylfenyl)-1H-pyrrol, T-614, JTE-522, S-2474, SVT-2016, CT-3, SC-58125 og Arcoxia (etorikoksib). I tillegg er COX-II-inhibitorer beskrevet i U.S. patentsøknad US 2005-0148627 og US 2005-0148777.

I en særlig utførelsesform, er antitumormidlet celekoksib (U.S. patent nr.5,466,823), valdekoksib (U.S. patent nr.5,633,272), parekoksib (U.S. patent nr.5,932,598), derakoksib (U.S. patent nr.5,521,207), SD-8381 (U.S. patent nr.6,034,256, eksempel 175), ABT-963 (WO 2002/24719), rofekoksib (CAS nr.162011-90-7), MK-663 (eller etorikoksib) som beskrevet i WO 1998/03484, COX-189 (lumirakoksib) slik det er beskrevet i WO 1999/11605, BMS-347070 (U.S. patent nr. 6,180,651), NS-398 (CAS nr.123653-11-2), RS 57067 (CAS 17932-91-3), 4-metyl-2-(3,4-dimetylfenyl)-1-(4-sulfamoylfenyl)-1H-pyrrol, 1-(4-etoksyfenyl)-4-metyl-1-(4-sulfamoylfenyl)-1H-pyrrol, eller meloksikam.

Andre anvendelige inhibitorer som antitumormidler anvendt i kombinasjon med en forbindelse ifølge oppfinnelsen og farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri, inkluderer aspirin, og ikke-steroidale anti-inflammatoriske legemidler (NSAID’er) som inhiberer enzymet som fremstiller prostaglandiner (cyklooksygenase I og II) som resulterer i lavere nivåer av prostaglandiner, inkluderer, men er ikke begrenset til, følgende, salsalat (amigesik), diflunisal (dolobid), ibuprofin (motrin), ketoprofen (orudis), nabumeton (relafen), piroksikam (felden), naproksen (aleve, naprosyn), diklofenak (voltaren), indometasin (indosin), sulildak (klinoril), tolmetin (tolektin), etodolak (lodin), ketorolak (toradol), oksaprozin (daypro) og kombinasjoner derav.

Foretrukne COX-I-inhibitorer inkluderer ibuprofen (motrin), nuprin, naproksen (aleve), indometasin (indosin), nabumeton (relafen) og kombinsjoner derav.

Målrettede midler anvendt i kombinasjon med en forbindelse ifølge oppfinnelsen og farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri inkluderer EGFr-inhibitorer slike som iressa (gefitinib, AstraZeneca), tarceva (erlotinib eller OSI-774, OSI Pharmaceuticals Inc.), erbituks (cetuksimab, Imclone Pharmaceuticals, Inc.), EMD-7200 (Merck AG), ABX-EGF (Amgen Inc. og Abgenix Inc.), HR3 (Cuban Government), IgA-antistoffer (University of Erlangen-Nuremberg), TP-38 (IVAX), EGFR-fusjonsprotein, EGF-vaksine, anti-EGFr-immunoliposomer (Hermes Biosciences Inc.) og kombinasjoner derav. Foretrukne EGFr-inhibitorer inkluderer iressa, erbituks, tarceva og kombinasjoner derav.

Andre anti-tumormidler inkluderer de som er valgt fra pan erb-reseptorinhibitorer eller ErbB2-reseptorinhibitorer, slike som CP-724,714 (Pfizer, Inc.), CI-1033 (kanertinib, Pfizer Inc.), herseptin (trastuzumab, Genentech, Inc.), omitarg (2C4, partuzumab, Genentech Inc.), TAK-165 (Takeda), GW-572016 (ionafarniv, GlaxoSmithKline), GW-282974 (GlaxoSmithKline), EKB-569 (Wyeth), PKI-166 (Novartis), dHER2 (HER2-vaksine, Corixa og GlaxoSmithKline), APC8024 (HER2-vaksine, Dendreon), anti-HER2/neu bispesifikt antistoff (Decof Cancer Center), B7.her2.IgG3 (Agensys), AS HER2 (Research Institute for Rad Biology & Medicine), trifunksjonelle bispesifikke antistoffer (University of Munich), og mAB AR-209 (Aronex Pharmaceuticals Inc.) og mAB 2B-1 (Chiron) og kombinasjoner derav.

Foretrukne erb-selektive anti-tumormidler einkluderer herseptin, TAK-165, CP-724,714, ABX-EGF, HER3 og kombinasjoner derav. Foretrukne pan erbbreseptorinhibitorer inluderer GW572016, CI-1033, EKB-569 og omitarg og kombinasjoner derav.

Ytterligere erbB2-inhibitorer inkluderer de som er beskrevet i WO 98/02434, WO 99/35146, WO 99/35132, WO 98/02437, WO 97/13760, WO 95/19970, U.S. patent 5,587,458 og U.S. patent 5,877,305. ErbB2-reseptorinhibitorer anvendelige ifølge oppfinnelsen er også beskrevet i U.S. patentene 6,465,449 og 6,284,764 og i WO

2001/98277.

I tillegg kan andre anti-tumormidler velges fra følgende midler, BAY-43-9006 (Onyx Pharmaceuticals Inc.), genasens (augmerosen, Genta), panitumumab (Abgenix/Amgen), zevalin (Schering), Bexxar (Corixa/GlaxoSmithKline), abarliks, alimta, EPO 906 (Novartis), diskodermolid (XAA-296), ABT-510 (Abbott), neovastat (Aeterna), enzastaurin (Eli Lilly), kombrestatin A4P (Oxigene), ZD-616 (AstraZeneca), flavopiridol (Aventis), CYC-202 (Cyclacel), AVE-8062 (Aventis), DMXAA (Roche/Antisoma), thymitak (Eximias), Temodar (temozolomid, Schering Plough), og revilimd (Celegene) og kombinasjoner derav.

Andre anti-tumormidler kan velges fra følgende midler, CyPat (cyproteronacetat), histerelin (histrelinacetat), plenaiksis (abereliksdepot), atrasentan (ABT-627), satraplatin (JM-216), talomid (talidomid), teratop, temilifen (DPPE), ABI-007 (paklitaksel), evista (raloksifen), atamestan (Biomed-777), xyotaks (polyglutamatpaklitaksel), targetin (beksarotin) og kombinasjoner derav.

I tillegg kan andre anti-tumormidler velges fra følgende midler, trizaon (tirapazamin), aposyn (eksisulind), nevastat (AE-941), ceplen (histamindihydroklorid), oratecin (rubitekan), virulizin, gastrimmun (G17DT), DX-8951f (eksatekanmesylat), onkonase (ranpirnase), BEC2 (mitumoab), xcytrin (moteksafingadolinium), og kombinasjoner derav.

Ytterligere anti-tumormidler kan velges fra følgende midler, CeaVac (CEA), NeuTrexin (trimetresatglukuronat) og kombinasjoner derav. Ytterligere anti-tumormidler kan velges fra følgende midler, OvaRex (oregovomab), osidem (IDM-1), og kombinasjoner derav. Ytterligere anti-tumormidler kan velges fra følgende midler, adveksin (ING 201), ttirazon (tirapazamin), og kombinasjoner derav. Ytterligere anti-tumormidler kan velges fra følgende midler, RSR13 (efaproksiral), kotara (131I chTNT 1/b), NBI-3001 (IL-4) og kombinasjoner derav. Ytterligere anti-tumormidler kan velges fra følgende midler, canvaksin, GMK-vaksine, PEG interon A, taksopreksin (DHA/paklitaksel) og kombinasjoner derav.

Andre anti-tumormidler inkluderer Pfizer’s MEK1/2-inhibitor PD315901, Array Biopharm’s MEK-inhibitor ARRY-142886, Bristol Myers’ CDK2-inhibitor BMS-387,032, Pfizer’s CDK-inhibitor PD0332991 og AstraZeneca’s AXD-5438 og kombinasjoner derav.

I tillegg kan mTOR-inhibitorer også anvendes slik som CCI-779 (Wyeth) og rapamycinderivarer RAD001 (Novartis) og AP-23573 (Ariad), HDAC-inhibitorer, SAHA (Merck Inc./Aton Pharmaceuticals) og kombinasjoner derav. Ytterligere antitumormidler inkluderer aurora 2-inhibitor VX-680 (Vertex) og Chk1/2-inhibitor XL844 (Exilixis).

Følgende cytotoksiske midler, f.eks. en eller flere valgt fra gruppen som består av epirubicin (Ellence), docetaksel (Taxotere), paklitaksel, zinekard (deksrazoksan), rituksimab (Rituxan), imatinibmesylat (Gleevec), og kombinasjoner derav, kan anvendes i kombinasjon med en forbindelse ifølge oppfinnelsen og farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri.

Oppfinnelsen omfatter også anvendelsen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen sammen med hormonbehandling, som inkluderer, men er ikke begrenset til, eksemestan (Aromasin, Pfizer Inc.), leuprorelin (Lupron eller Lauplin, TAP/Abbott/Takeda), anastrozol (Arimidex, Astrazeneca), gosrelin (Zoladex, AstraZeneca), dokserkalsiferol, fadrozol, formestan, tamoksifensitrat (tamoksifen, Nolvadex, AstraZeneca), kasodeks (AstroZeneca), abareliks (Praecis), trelstar, og kombinasjoner derav.

Oppfinnelsen angår også anvendelsen av forbindelser ifølge oppfinnelsen sammen med hormonbehandlingsmidler slike som anti-østrogener som inkluderer, men er ikke begrenset til, fulvestrant, toremifen, raloksifen, lasofoksifen, letrozol (Femara, Novartis), anti-androgener slike som bikalutamid, flutamid, mifepriston, nilutamid, Casodex™ (4’-cyano-3-(4-fluorfenylsulfonyl)-2-hydroksy-2-metyl-3’-(trifluormetyl)propionanilid, bikalutamid) og kombinasjoner derav.

Videre, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse ifølge oppfinnelsen alene eller i kombinasjon med et eller flere støttende pleieprodukter, f.eks. et produkt valgt fra gruppen som består av filgrastin (Neuprogen), ondansetron (Zofran), fragmin, prokrit, aloksi, emend eller kombinasjoner derav.

Særlig foretrukne cytotoksiske midler inkluderer kaptosar, erbituks, iressa, gleevec, taksoter og kombinasjoner derav.

Følgende topoisomerase I-inhibitorer kan anvendes som anti-tumormidler: kamptotekin, irinotekan HCl (Camptosar); edotekarin; oratekin (Supergen); eksatekan (Daiichi); BN 80915 (Roche); og kombinasjoner derav. Særlig foretrukne topoisomerase II-inhibitorer inkluderer epirubicin (Ellence).

Alkyleringsmidler inkluderer, men er ikke begrenset til, nitrogensennep N-oksid, cyklofosfamid, ifosfamid, melfalan, busulfan, mitobronitol, karboquon, tiotepa, ranimustin, nimustin, temozolomid, AMD-473, altretamin, AP-5280, apaziquon, brostallicin, bendamustin, karmustin, estramustin, fotemustin, glufosfamid, ifosfamid, KW-2170, mafosfamid og mitolaktol; platinakoordinerte alkyleringsforbindelser inkluderer, men er ikke begrenset til, cisplatin, paraplatin (karboplatin), eptaplatin, lobaplatin, nedaplatin, eloksatin (oksaliplatin, Sanofi), eller satrplatin og kombinasjoner derav. Særlig foretrukne alkyleringsmidler inkluderer eloksatin (oksaliplatin).

Anti-metabolitter inkluderer, men er ikke begrenset til, metotreksat, 6-merkaptopurinribosid, merkaptopurin, 5-fluoruracil (5-FU), alene eller i kombinasjon mned leukovorin, tegafur, UFT, doksifluridin, karmofur, cytarabin, cytarabinokfosfat, enocitabin, S-1, alimta (premetreksedinatrium, LY231514, MTA), gemzar (gemcitabin, Eli Lilly), fludarabin, 5-azacitidin, kapecitabin, kladribin, klofarabin, decitabin, eflornitin, etynylcytidin, cytosinarabinosid, hydroksyurea, TS-1, melfalan, nelarabin, nolatreksed, okfosfat, dinatriumpremetreksed, pentostatin, pelitreksol, raltitreksed, triapin, trimetraksat, vidarabin, vinkristin, vinorelbin; eller f.eks. en av de foretrukne antimetabolittene beskrevet i europeisk patensøknad nr. 239362 slik som N-(5-[N-(3,4-dihydro-2-metyl-4-oksoquinazolin-6-ylmetyl)-N-metylamino]-2-tenoyl)-L-glutaminsyre og kombinasjoner derav.

Antibiotiske midler inklduerer interkalaterende antistoffer og inkluderer, men er ikke begrenset til, aklarubicin, aktinomycin D, amrubicin, annamycin, adriamycin, bleomycin, daunorubicin, doksorubicin, elsamitrucin, epirubicin, galarubicin, idarubicin, mitomycin C, nemorubicin, neokarzinostatin, peplomycin, pirarubicin, rebekkamucin, stimalamer, streptozocin, valrubicin, zinostatin og kombinasjoner derav.

Planteavledede anti-tumorsubstanser inkluderer f.eks. de som er valgt fra mitotiske inhibitorer, f.eks. vinblastin, doketaksel (taksotere), paklitaksel og kombinasjoner derav.

Cytotoksiske topoisomeraseinhiberende midler inkluderer et eller flere midler valgt fra gruppen som består av aklarubicn, amonafid, belotekan, kamptotecin, 10-hydroksykamtptecin, 9-aminokamptotecin, diflomotekan, irinotekan HCl (Camptosar), edotekarin, epirubicin (Ellence), etoposid, eksatekan, gimatekan, lurtotekan, mitoksantron, pirarubicin, piksantron, rubitekan, sobuzoksan, SN-38, tafluposid, topotekan og kombinasjoner derav.

Foretrukne cytotoksiske topoisomeraseinhiberende midler inkluderer et eller flere midler valgt fra gruppen som består av kamptotecin, 10-hydroksykamptotecin, 9-aminokamptotecin, irinotekan HCl (Camptosar), edotekarin, epirubicin (Ellence), etoposid, SN-38, topotekan og kombinasjoner derav.

Immunologiske midler inkluderer interferoner og et antall andre immunforbedrende midler. Interferoner inkluderer interferon α, interferon α-2a, interferon α-2b, interferon β, interferon γ-1a, interferon γ-1b (Actimmune), eller interferon γ-n1 og kombinasjoner derav. Andre midler inkluderer filgrastim, lentinan, sizofilan, TheraCys, ubenimeks, WF-10, aldesleukin, alemtuzumab, BAM-002, dekarbazin, daklizumab, denileukin, gemtuzumab ozogamicin, ibritumomab, imiquimod, lenograstin, lentinan, melanomavaksine (Corixa), molgramostim, OncoVAX-CL, sargramostim, tasonermin, tekleukin, tymalasin, tositumomab, virulizin, Z-100, epratuzumab, mitumomab, oregovomab, pemtumomab (Y-muHMFG1), provenge (Dendreon) og kombinasjoner derav.

Biologiske responsmodifiserende midler er midler som modifiserer forsvarsmekanismer til levende organismer eller biologiske responser, slik som overlevelse, vekst eller differensiering av vevsceller ved å rette dem mot å ha antitumoraktivitet. Slike midler inkluderer krestin, lentinan, sizofiran, picibanil, ubenimeks og kombinasjoner derav.

Andre anti-kreftmidler som kan anvendes i kombinasjon med en forbindelse ifølge oppfninelsen innluderer alitretinoin, ampligen, atrasentan beksaroten, bortezomib, bosentan, kalsitriol, eksisulind, finasterid, fotemustin, ibandronsyre, miltefosin, mitoksantron, lasparaginase, prokarbazin, dakarbazin, hydroksykarbamid, pegaspargase, pentosatin, tazarotne, telcyta (TLK-286, Telik Inc.), velkade (bortemazid, Millenium), tretionin og kombinasjoner derav.

Platinakoordinerte forbindelser inkluderer, men er ikke begrenset til, cisplatin, karboplatin, nedaplatin, oksaliplatin og kombinasjoner derav.

Kaptotecinderivater inkluderer, men er ikke begrenset itl, kamptotecin, 10-hydroksykamptotecin, 9-aminokamptotecin, irinotekan, SN-38, edotekarin, topotekan og kombinasjoner derav. Andre anti-tumormidler inkluderer mitoksantron, lasparaginase, prokarbazin, dakarbazin, hydroksykarbamid, pentostatin, tretionin og kombinasjoner derav.

Anti-tumormidler i stand til å øke antitumorimmunresponser, slik som CTLA4 (cytotoksisk lymfocyttantigen 4) -antistoffer, og andre midler i stand til å blokkere CTLA4 kan også anvendes, slik som MDX-010 (Medarex) og CTLA4-forbindelser beskrevet i U.S. patent 6,682,736; og anti-proliferative midler slike som andre farnesylproteintransferaseinhibitorer, f.eks. farnesylproteintransferaseinhibitorer. I tillegg kan spesifikke CTLA4-antistoffer som anvendes i kombinasjon med forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkludere de som er beskrevet i U.S. patentene 6,682,736 og 6,682,736.

Spesifikke IGF1R-antistoffer som kan anvendes i kombinasjonsfremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen inkluderer de som er beskrevet i WO 2002/053596.

Spesifikke CD40-antistoffer som kan anvendes ifølge oppfinnelsen inkluderer de som er beskrevet i WO 2003/040170. Genbehandlingsmidler kan også anvendes som antitumormidler slike som TNFerade (GeneVec), som uttrykker TNF α som respons på strålebehandling.

I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen, kan statiner anvendes i kombinasjon med en forbindelse ifølge oppfinnelsen og farmasøytiske sammensetninger derav. Statiner (HMG-CoA-reduktaseinhibitorer) kan velges fra gruppen som består av atorvastatin (Lipitor™, Pfizer Inc.), provastatin (Pravachol™, Bristol-Myers Squibb), lovastatin (Mevacor™, Merck Inc.), simvastatin (Zocor™, Merck Inc.), fluvastatin (Lescol™, Novartis), cerivastatin (Baycol™, Bayer), rosuvastatin (Crestor™, AstraZeneca), lovostatin og niacin (Advicor™, Kos Pharmaceuticals), derivater og kombinasjoner derav.

I en foretrukket utførelsesform er statinet valgt fra gruppen som består av atorvastatin og lovastatin, derivater og kombinasjoner derav. Andre midler anvendelige som antitumormidler inkluderer Caduet.

I de følgende fremstillingene og eksemplene betyr ”Ac” acetyl, ”Me” betyr metyl, ”Et” betyr etyl, ”Ph” betyr fenyl, ”BOC”, ”Boc” eller ”boc” betyr N-tert-butoksykarbonyl, ”DCM” (CH2Cl2) betyr metylenklorid, ”DIPEA” eller ”DIEA” betyr diisopropyletylamin, ”DMA” betyr N,N-dimetylacetamid, ”DMF” betyr N,N-dimetylformamid, ”DMSO” betyr dimetylsulfoksid, ”DPPP” betyr 1,3-bis(difenylfosfino)propan, ”HOAc” betyr eddiksyre, ”IPA” betyr isopropylalkohol, ”NMP” betyr 1-metyl 2-pyrrolidinon, ”TEA” betyr trietylamin, ”TFA” betyr trifluoreddiksyre, ”DCM” betyr diklormetan, ”EtOAc” betyr etylacetat, ”MgSO4” betyr magnesiumsulfat, ”Na2SO4” betyr natriumsulfat, ”MeOH” betyr metanol, ”Et2O” betyr dietyleter, ”EtOH” betyr etanol, ”H2O” betyr vann, ”HCl” betyr saltsyre, ”POCl3” betyr fosforoksyklorid, ”K2CO3” betyr kaliumkarbonat, ”THF” betyr tetrahydrofuran, ”DBU” betyr 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undek-7-en, ”LiHMDS” eller ”LHMDS” betyr litiumheksametyldisilazid, ”TBME” eller ”MTBE” betyr tert-butylmetyleter, ”LDA” betyr llitiumdiisopropylamin, ”N” betyr normal, ”M” betyr molar, ”ml” betyr milliliter, ”mmol” betyr millimol, ”µmol” betyr mikromol, ”eq.” betyr ekvivalent, betyr grader Celcius, ”Pa” betyr paskal.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved anvendelse av reaksjonsrutene og synteseskjemaene beskrevet nedenfor, som anvender teknikken tilgjengelige i litteraturen ved anvendelse av utgangsmaterialer som er lett tilgjengelige. Fremstillingen i visse utførelsesformer ifølge oppfinnelsen er beskrevet i detalj i de følgende eksemplene, men fagmannen vil se at fremstillingene som er beskrevet lett kan tilpasses for å fremstille andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. For eksempel, kan syntese av ikkeeksemplifiserte forbindelser ifølge oppfinnelsen utføres ved modifikasjoner nærliggende for fagmannen, f.eks. ved passende beskyttende interfererende grupper, ved forandring til andre egnede reagenser kjente i litteraturen, eller ved å gjøre rutinemodifikasjoner når det gjelder reaksjonsbetingelser. Alternativt, vil andre reaksjoner referert til heri eller kjente i litteraturen være kjent for å kunne tilpasses for fremstilling av andre forbindelser ifølge oppfinnelsen.

I en generell syntesefremgangsmåte, blir forbindelser med den generelle strukturen representert ved 3 fremstilt i henhold til fremgangsmåte A.

Fremgangsmåte A

Forbindelse 1, hvori X er Cl, Br eller I, og fremstillingen er beskrevet i WO 2005/105801, omdannes til forbindelse 2 ved behandling med et amin med formel R1NH2i et passende løsemiddel, f.eks. dioksan, under nærvær av en base, f.eks. trietylamin, ved en hevet temperatur varierende fra 40ºC til 220ºC i en tidsperiode varierende fra noen få timer til noen få dager. Forbindelse 2 omdannes til forbindelse 3 ved behandling av borsyre med formelen R3-B(OH)2eller en korresponderende borsyreester, ved å følge modifiserte Suzuki-reaksjonsbetingelser kjente for fagmannen.

I en annen generell syntesefremgangsmåte, blir forbindelser med den generelle strukturen representert ved 8 fremstilt i henhold til fremgangsmåte B.

Forbindelse 4 omdannes til forbindelse 5 ved reaksjon med en akrylatester under nærvær av N-cykloheksyl-N-metylcykloheksanamid, tri-tert-butylfosfonium tetrafluorborat, litiumklorid og tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0), i et egnet løsemiddel, f.eks.1,4-dioksan ved en temperatur varierende fra 50ºC til 75ºC i en halv time til flere dager. Forbindelse 5 omdannes til forbindelse 6 ved hydrogenering. Hydrolyse av esterderivatet 6, fulgt av amiddannelse, gir forbindelsen med formel 8.

I en annen generell syntesefremgangsmåte, blir forbindelser med generell struktur representert ved 11 fremstilt i henhold til fremgangsmåte C.

Fremgangsmåte C

Forbindelse 9 omdannes til forbindelse 10 ved behandling med trimetylborat og butyllitium i et passende løsemiddel, f.eks. THF ved lav temperatur varierende fra -40ºC til -90ºC. Forbindelse 10 omdannes til forbindelse 11 ved reaksjon med R3-X ved å følge Suzuki-reaksjonsbetingelser kjente for fagmannen.

I en annen generell syntesefremgangsmåte, blir forbindelser med generell struktur representert ved 16 fremstilt i henhold til fremgangsmåte D.

Fremgangsmåte D

Forbindelse 21 omsettes med en alkohol med formel R2OH under nærvær av trifenylfosfin og dietylazodikarboksylat (DEAD) i et passende løsemiddel, f.eks. THF ved en temperatur varierende fra 0ºC til 60ºC som gir forbindelser med formel 13. Forbindelse 13 omdannes til forbindelse 14 ved behandling med borsyre med formelen R3-B(OH)2eller en korresponderende borsyreester, ved å følge modifiserte Suzukireaksjonsbetingelser kjente for fagmannen. Forbindelse 14 oksideres for å gi forbindelse 15 ved anvendelse av reagenser slike som f.eks. m-klorperbenzosyre (MCPBA). Behandling av forbindelse 15 med et amin med formel R1NH2gir forbindelse 16.

I en annen generell syntesefremgangsmåte, blir forbindelser representert ved 21 fremstilt i henhold til fremgangsmåte E.

Fremgangsmåte E

Forbindelse 17 omdannes til forbindelse 18 ved behandling med R2X, hvori X er Cl, Br eller I, under nærvær av en base, f.eks. natriumhydrid, i et passende løsemiddel slik som f.eks. DMF, ved en temperatur varierende fra 25ºC til 100ºC. Forbindelse 18 omdannes til forbindelse 19 ved behandling med borsyre med formelen R3-B(OH)2eller en korresponderende borsyreester, ved å følge Suzuki-reaksjonsbetingelser kjente for fagmannen. Forbindelse 19 oksideres for å gi forbindelse 20 ved anvendelse av reagenser slike som f.eks. MCPBA. Behandling av forbindelse 20 med et amin med formel R1NH2i et passende løsemiddel slik som f.eks. THF under refluksbetingelser gir forbindelse med formel 21.

I en annen generell syntesefremgangsmåte, blir forbindelser med den generelle strukturen representert ved 28 fremstilt i henhold til fremgangsmåte F.

Fremgangsmåte F

Kommersielt tilgjengelig forbindelse 22 omdannes til forbindelse 23 ved reaksjon med amin med formel R2-NH2i et passende løsemiddel slik som f.eks. dimetylacetamid, under nærvær av baser slike som kaliumkarbonat og diisopropyletylamin, ved hevet temperatur varierende fra 40ºC til 220ºC i en tidsperiode varierende fra noen få timer til noen få dager. Forbindelse 23 omdannes til forbindelse 24 hvori X er Cl, Br eller I ved behandling med N-halosuksinamid i et passende løsemiddel slik som kloroform eller karbontetraklorid, ved omgivelsestemperatur i en tidsperiode varierende fra 30 minutter til noen få timer. Forbindelse 24 omdannes til forbindelse 25 ved omsetning med en akrylatester under nærvær av tri-o-tolylfosfin, palladium(II)acetat og trietylamin ved en hevet temperatur. Forbindelse 25 omdannes til forbindelse 26 ved oppvarming av løsningen av forbindelse 25, tiofenol eller KOtBu, og organiske baser slike som trietylamin og DBU, i et passende løsemiddel slik som dimetylacetamid ved en hevet temperatur varierende fra 40ºC til 220ºC i en tidsperiode varierende fra noen få timer til noen få dager. Forbindelse 26 omdannes til forbindelse 27 ved behandling med N-halosuksinamid i et passende løsemiddel slik som DMF ved omgivelsestemperatur i en tidsperiode varierende fra 30 minutter til noen få timer. Forbindelse 27 blir deretter omdannet til forbindelse 28 ved omsetning med borsyre med formelen R3-B(OH)2, eller en korresponderende borsyreester, under nærvær av en base, f.eks. kaliumkarbonat, og bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid, i et passende løsemiddel slik som DMF og vann løsning, ved en hevet temperatur varierende fra 70ºC til 120ºC, i en tidsperiode fra flere timer til noen få dager.

Fremgangsmåte F kan anvendes f.eks. for fremstilling av forbindelse 28, hvori R2er en eventuelt substituert spirocyklisk gruppe.

Fremgangsmåte G

I en hanskeboks, ble følgende tilsatt til et 2,0 ml ”Personal Chemistry Microwave”-reaksjonsrør: en triangulær rørestav, en passende arylhalid 29 løsning i DMF (300 µl, 75 µmol, 1,0 ekv., 0,25M), den passende borsyren eller borsyreesteren i DMF (300 µl, 75 µmol, 1,0 ekv., 0,25M), katalysator Pd(PPH3)4i vannfri THF (300 µl, 3,75 µmol, 0,05 ekv., 0,0125M) og K2CO3i avgasset DI-vann (94 µl, 188 µmol, 2,5 ekv., 2,0M). Mikrobølgerøret ble forseglet med en septumhette og på utsiden av hanskeboksen ble reaksjonsblandingen varmet opp i en ”Personal Chemistry Microwave Synthesizer” i 15 minutter ved 130ºC. Reaksjonsblandingen ble overført til et 13x100 mm testrør. Mikrobølgerørene ble vasket med DMF (1,0 ml) og vaske-DMF’en ble kombinert med det opprinnelige overførte materialet. Løsemidlene ble fjernet og EtOAc (1 ml) og DI-vann (1 ml) ble tilsatt til hvert rør. Etter røring og sentrifugering ble supernatanten overført til et nytt 13x100 mm testrør. Vannfasen ble ekstrahert to ytterligere ganger med ny EtOAc (1 ml). De kombinerte organiske fasene ble tilbakeekstrahert med DI-vann (1 ml) og vandig NaCl (1 ml). Den organiske fasen ble filtrert gjennom et sprøytefilter og filtratet ble fordampet. Restene ble rekonstitusjonert i DMSO og det urene materialet gjort til gjenstand for HPLC-rensing ved anvendelse av acetonitril/vann med 0,05% TFA som mobilfasen på en Agilent Zorbax Extend C18-kolonne.

Fremgangsmåte H

Kommersielt tilgjengelig forbindelse 31 omdannes til forbindelse 32 ved reaksjon med main med formelen R2-O-A-NH2, hvor A er eventuelt substituert C3-10cykloalkyl, i et passende løsemiddel slik som f.eks. dimetylacetamid, under nærvær av baser slike som kaliumkarbonat og diisopropyletylamin, ved hevet temperatur varierende fra 40ºC til 220ºC i en tidsperiode varierende fra noen få timer til noen få dager. Forbindelse 32 omdannes til forbindelse 33 hvori X er Cl, Br eller I ved behandling med N-halosuksinamid i et passende løsemiddel slik som kloroform eller karbontetraklorid, ved omgivelsestemperatur i en tidsperiode varierende fra 30 minutter til noen få timer. Forbindelse 33 omdannes til forbindelse 34 ved omsetning med en akrylatester under nærvær av tri-o-tolylfosfin, palladium(II)acetat og trietylamin ved en hevet temperatur. Forbindelse 34 omdannes til forbindelse 35 ved oppvarming av en løsning av forbindelse 34, tiofenol og KOtBu, og organiske baser slike som trietylamin og DBU, i et passende løsemiddel slik som dimetylacetamid ved en hevet temperatur varierende fra 40ºC til 220ºC i en tidsperiode varierende fra noen få timer til noen få dager. Forbindelse 35 omdannes til forbindelse 36 ved behandling med N-halosuksinamid i et passende løsemiddel slik som DMF ved omgivelsestemperatur i en tidsperiode varierende fra 30 minutter til noen få timer. Forbindelse 36 blir deretter omdannet til forbindelse 37 ved omsetning med borsyre med formelen R3-B(OH)2eller en korresponderende borsyreester under nærvær av en base, f.eks. kaliumkarbonat og

bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid, i et passende løsemiddel slik som DMF og vannløsning, ved en temperatur varierende fra 70ºC til 150ºC, i en tidsperiode fra flere timer til noen dager.

Fremgangsmåte I

Forbindelse med formel 34 kan også fremstilles som beskrevet i fremgangsmåte I. Forbindelse 38 omdannes til forbindelse 39 ved omsetning med amin med formelen HO-A-NH2i et passende løsemiddel slik som f.eks. dimetylacetamid, under nærvær av baser slike som kaliumkarbonat og diisopropyletylamin, ved hevet temperatur varierende fra 40ºC til 220ºC i en tidsperiode varierende fra noen få timer til noen få dager. Forbindelse 39 omdannes til forbindelse 40 ved omsetning med R2X i et passende løsemiddel slik som DMF under nærvær av en base slik som natriumhydrid ved temperatur varierende fra romtemperatur til 100ºC. Forbindelse 40 omdannes til forbindelse 41 ved behandling med hydroksylamin i vandig etanol ved temperatur varierende fra romtemperatur til 80ºC. Forbindelse 41 omdannes til forbindelse 34 ved omsetning med en akrylatester under nærvær av tri-o-tolyfosfin, palladium(II)acetat og trietylamin ved en hevet temperatur. Forbindelse 34 blir deretter omdannet til forbindelse med formel 37 ved å følge fremgangsmåtene beskrevet i fremgangsmåte H.

Eksempler

Eksemplene og fremstillingene tilveiebragt nedenfor illustrerer ytterligere og eksemplifiserer forbindelsene ifølge oppfinnelsen og fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser. Eksemplene 1 til 100 tilveiebringer detaljerte syntesetrinn for fremstilling av forbindelser 101, 104-107, 109, 113-114, 116, 120-121, 123, 129-130, 132-133, 147 152, 179, 192, 193, 247-252, 263-264, 267-270, 275, 284 og 285 ifølge oppfinnelsen. Tabell 1 viser forbindelser ifølge oppfinnelsen eller, der det er uttrykkelig angitt, referenaseeksempler, som fremstilles ved anvendelse av generelle fremgangsmåter A-I beskrevet heri. Tabell 2 viser de biokjemiske og cellulære dataene for forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Tabell 3 viser musexenografteffektivitetsdata for en representativ forbindelse 152 ifølge oppfinnelsen. Tabell 4 viser data som omfatter farmakokinetisk og farmakodynamisk (PK-PD) korrelasjon i xenograftmodeller.

Det er å forstå at omfanget av foreliggende oppfinnelse ikke på noen måte er begrenset ved omfanget av følgende eksempler og fremstillinger. I de følgende eksemplene, eksisterer molekyler med et enkelt kiralt senter, med mindre annet er angitt eller indikert i strukturformelen eller det kjemiske navnet, som en rasemisk blanding. De molekylene med to eller flere kirale sentere, med mindre annet er angitt eller indikert ved strukturformelen eller det kjemiske navnet, eksisterer som en rasemisk blanding av diastereomerer. Enkelenantiomerer/diastereomerer kan oppnås ved fremgangsmåter kjente i litteraturen.

Forskjellige utgangsmaterialer og andre reagenser ble kjøpt fra kommersielle leverandører, slik som Aldrich Chemical Company, og anvendt uten ytterligere rensing, med mindre annet er angitt.1H-NMR-spektra ble avlest på et Bruker-instrument som ble operert enten ved 300 MHz eller 400 MHz og 13C-NMR-spektra ble tatt opp ved 75 MHz. NMR-spektra ble oppnådd som CDCl3-løsninger (rapportert i ppm), ved anvendelse av kloroform som referansestandarden (7,25 ppm og 77,00 ppm) eller DMSO-D6(2,50 ppm og 39,51 ppm) eller CD3OH (3,4 ppm og 4,8 ppm og 49,3 ppm) eller indre tetrametylsilan (0,00 ppm) hvis passende. Andre NMR-løsemidler ble anvendt ved behov. Når toppmultiplisiteter rapporteres blir følgende forkortelser anvendt: s (singlett), d (dublett), t (triplett), m (multiplett), br (bred), dd (dublett av dubletter), dt (dublett av tripletter). Koblingskonstanter, når det er oppgitt, rapporteres i Hertz (Hz).

Referanseeksempel 1. 2-amino-8-cyklopentyl-6-(3-hydroksyfenyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 147)

Til en løsning av 2-amino-6-brom-8-cyklopentyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-onn (100 mg, 0,31 mmol), 3-hydroksyfenylborsyre (50 mg, 1,2 ekv.), diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (6,5 mg, 0,09 mol), DMF (2 ml) i en 10 ml mikrobølgebeholder ble tilsatt kaliumkarbonat (3M, 0,8 ml). Løsningen ble avgasset med N2i 10 minutter før den ble satt lokk på og varmet opp i mikrobølgereaktoren i 10 minutter ved 120ºC. Deretter ble reaksjonsblandingen fortynnet med 1N NaOH (10 ml) og EtOAc (50 ml). EtOAc-sjiktet ble separert, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Det urene produktet ble underkastet kromatografisk rensing. Tittelforbindelsen ble oppnådd i 82,1 mg (79% utbytte).

LRMS: 337 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 9.37 (1H, s), 7.87 (1H, s), 7.19 (3H, m), 7.11 (1H, s), 7.03 (1H, d), 6.74-6.71 (1H, m), 6.04-5.99 (1H, m), 2.55 (3H, s), 2.24-2.22 (2H, m), 2.02 (2H, m), 1.77-1.75 (2H, m), 1.60-1.58 (2H, m).

Referanseeksempel 2. 2-amino-6-brom-8-cyklopentyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyridin-7(8H)-on

Til en løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (0,80 g, 2,16 mmol) i dioksan (5 ml) ble det tilsatt ammoniumhydroksid (30%, 2,6 ml). Blandingen ble deretter varmet opp til 110ºC i et forseglet rør i 30 minutter. Løsningen ble konsentrert i vakuum og ekstrahert med etylacetat (3x30 ml). Det kombinerte organiske fraksjonene ble vasket med mettet vandig natriumklorid, tørket (vannfri natriumsulfat), filtrert og konsentrert til tørrhet som ga tittelforbindelsen som et brunt krystallinsk faststoff (0,65 g, 93%).

LRMS: 324 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.34 (1H, s), 7.27 (2H, bs), 6.01-5.93 (1H, m), 2.51 (3H, s), 2.16-2.13 (2H, m), 2.00-1.98 (2H, m), 1.75-1.72 (2H, m), 1.57-1.54 (2H, m).

Referanseeksempel 3. 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2, ved anvendelse av metylamin (2M i THF) istedenfor ammoniumhydroksid, ble tittelforbindelsen oppnådd i 90% utbytte. LRMS: 338 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.36 (1H, s), 7.82 (1H, bs), 5.98-5.94 (1H, m), 2.86 (3H, s), 2.51 (3H, s), 2.28 (2H, m), 1.99-1.97 (2H, m), 1.75-1.72 (2H, m), 1.62 (2H, m).

Referanseeksempel 4. 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(etylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2, ved anvendelse av etylamin (2M i THF) istedenfor ammoniumhydroksid ble tittelforbindelsen oppnådd i 93% utbytte. LRMS: 352 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.35 (1H, s), 7.90 (1H, bs), 6.01-5.93 (1H, m), 3.34 (2H, m), 2.51 (3H, s), 2.27 (2H, m), 1.96 (2H, m), 1.75 (2H, m), 1.62 (2H, m), 1.15 (3H, m).

Referanseeksempel 5. Fremstilling av 2-amino-8-cyklopentyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 101)

Til en oppløsnig av 2-amino-6-brom-8-cyklopentyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (100 mg, 0,31 mmol), tert-butyl 4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol-1-karboksylat (110 mg, 1,2 ekv.), diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (6,5 mg, 0,09 mmol), DMF (2 ml) i en 10 ml mikrobølgebeholder ble det tilsatt kaliumkarbonat (3M, 0,8 ml). Løsningen ble avgasset med N2i 10 minutter før den ble satt lokk på og varmet opp i mikrobølgereaktoren i 10 minutter ved 120ºC. Deretter ble reaksjonsblandingen fortynnet med 1N NaOH (120 ml) og EtOAc (50 ml). EtOAcsjiktet ble vasket med 3N HCl, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Det urene produktet ble underkastet kromatografisk rensing, tittelforbindelsen ble oppnådd i 62,5 mg (65% utbytte).

LRMS: 311 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.26 (2H, bs), 8.13 (1H, s), 7.09 (2H, bs), 6.04-5.99 (1H, m), 2.59 (3H, s), 2.27-2.23 (2H, bm), 2.04 (2H, bm), 1.77-1.74 (2H, bm), 1.62 (2H, bm).

Eksempel 6.2-metylamino-6-karbonitril-8-cyklopentyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 133)

En løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (150 mg, 0,15 mmol) og tetraetylammoniumcyanid (946 mg, 0,30 mmol); DABCO (33 mg, 0,30 mmol) i acetonitril (2 ml) ble rørt ved 22ºC i 3 dager. Reaksjonen synes fullstendig med LCMS og blandingen ble fordampet og sendt til kromatografi (70,6 mg, 61% utbytte).

LRMS: 284 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.68 (1H, s), 8.31 (1H, m), 5.90-5.85 (1H, m), 2.91 (3H, m), 2.51 (3H, s), 2.28 (2H, bm), 1.96 (2H, bm), 1.77 (2H, bm), 1.62 (2H, bm).

Eksempel 7.8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid (forbindelse 123

En løsning av 2-metylamino-6-karbonitril-8-cyklopentyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (90 mg, 3,20 mmol) i 3M HCl (10 ml) ble rørt ved 110ºC i 24 timer. Reaksjonen synes fullstendig med LCMS og blandingen fordampet og sendt til kromatografi (32,2 mg, 45% utbytte).

LRMS: 302 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.80 (1H, bs), 8.68 (1H, s), 8.13 (1H, m), 7.62 (1H, bs), 5.98-5.96 (1H, m), 2.91 (3H, m), 2.51 (3H, s), 2.33 (2H, bm), 1.99 (2H, bm), 1.78 (2H, bm), 1.65 (2H, bm).

Eksempel 8. (E)-8-cyklopentyl-6-(2-hydroksyvinyl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[3,2-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 120)

6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (336 mg, 1,0 mmol), 1-(vinyloksy)butan (501 mg, 5,0 mmol), N-cykloheksyl-N-metylcykloheksanamin (254 mg, 1,3 mmol), tri-tert-butylfosfoniumtetrafluorborat (8,70 mg, 0,03 mmol), litiumklorid (127 mg, 3,0 mmol), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(O) (27,5 mg, 0,03 mmol) og 1,4-dioksan (10 ml) ble tilsatt til en reaksjonsbeholder utstyrt med en rørestav. Reaksjonsbeholderen ble overstrømmet med nitrogen, satt lokk på og varmet opp til 35ºC i 75 minutter. LCMS-data indikerte at både intermediatvinyleteren og produktet ble oppnådd (4:6).

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur, filtrert gjennom Celite™, og vasket med dioksan (10 ml). Filtratet og vaskingen ble kombinert og paratoluensulfonsyremonohydrat (761 mg, 4,0 mmol) til tilsatt. Reaksjonsbladningen ble rørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. På dette tidspunktet indikerte LCMS-data at alt av intermediatvinyleteren var hydrolysert til det ønskede produktet. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk til en rest og etylacetat (120 ml) ble tilsatt og vasket med vandig kaliumkarbonatløsning (5 vekt/volum-%), vann og saltvann. Det organiske sjiktet ble tørket over natriumsulfat og løsemidlet fjernet under redusert trykk som ga en gul fast rest som ble krystallisert fra kokende heptan. Etter avkjøling til omgivelsestemperatur, ble gule krystaller dannet og samlet opp ved filtrering som ga tittelforbindelsen (190 mg, 62% utbytte) etter to trinn.

LCMS: 301 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 8.49 (s, 1 H) 5.79 - 6.19 (m, 1 H) 5.23 - 5.76 (m, 1 H) 3.10 (d, J = 4.78 Hz, 3 H) 2.72 (s, 3 H) 2.60 (s, 3 H) 2.34 - 2.54 (m, 2 H) 1.98 - 2.15 (m, 2 H) 1.80 - 1.94 (m, 2 H) 1.65 - 1.78 (m, 2 H).

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz) 8.35 (s, 1 H) 7.81 - 8.21 (m, 1 H) 5.75 - 6.05 (m, 1 H) 2.90 (t, J = 5.41 Hz, 3 H) 2.60 (s, 1 H) 2.53 - 2.57 (m, 5 H) 2.20 - 2.42 (m, 2 H) 1.91 -2.11 (m, 2 H) 1.70 - 1.85 (m, 2 H) 1.52 - 1.69 (m, 2 H).

Referanseeksempel 9. (E)-etyl-3-(8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)akrylat

Me O

6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (375 mg, 1,1 mmol), etylakrylat (442 mg, 4,42 mmol), N-cykloheksyl-N-metylcykloheksanamin (280 mg, 1,43 mmol), tri-tert-butylfosfoniumtetrafluorborat (9,61 mg, 0,03 mmol), litiumklorid (42,4 mg, 3,3 mmol), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (30,3 mg, 0,03 mmol) og 1,4-dioksan (10 ml) ble tilsatt til en reaksjonsbeholder utstyrt med en rørestav. Reaksjonsbeholderen ble overstrømmet med nitrogen, satt lokk på og varmet opp til 75ºC i 75 minutter.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur, filtrert gjennom Celite™ og vasket med etylacetat. Filtratet og vaskingen ble kombinert og de flyktige forbindelsene ble fjernet under reduser trykk som ga en gul fast rest. Den faste resten ble krystallisert fra kokende heptan:etylacetat (50 ml:50 ml). Etter avkjøling til omgivelsestemperatur, ble nållignende gule krystaller dannet og samlet opp ved filtrering som ga tittelforbindelsen som en β-transisomer (356 mg, 90% utbytte).

LCMS: 357 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 7.88 (s, 1 H) 7.71 (d, J = 15.86 Hz, 1 H) 6.96 (d, J = 15.86 Hz, 1 H) 6.03 (s, 1 H) 5.46 (s, 1 H) 4.25 (q, J = 7.22 Hz, 2 H) 3.09 (d, J = 5.04 Hz, 3 H) 2.58 (s, 3 H) 2.42 (s, 2 H) 1.91 - 2.19 (m, 3 H) 1.86 (s, 2 H) 1.28 - 1.37 (m, 3 H).

Referanseeksempel 10. Etyl 3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)propanoat (forbindelse 132)

(E)-etyl 3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)akrylat (525 mg, 1,4 mmol) oppnådd på analog måte som eksempel 9, ble løst i etanol (150 ml) i en 500 ml Parr™-reaksjonsflaske, og løsningen ble avgasset med nitrogen i 5 minutter. Pd/C (450,0 mg) (Aldrich 330108-50G, batch 08331KC, palladium, 10 vekt-% tørrbasis på aktivert karbon, våt, Deguassa type E101 NE/W, vann ca.50%) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble hydrogenert ved 50 psi hydrogen ved omgivelsestemperatur i 18 timer. Katalysatoren ble filtrert og vasket med etanol (20 ml). Filtratet og vaskingen ble kombinert og de flyktige forbindelsene fjernet under redusert trykk til en fast rest. Resten ble krystallisert fra kokende heptan (30 ml). Etter avkjøling til omgivelsestemperatur, ble hvite nållignende krystaller dannet og ble samlet opp ved filtrering som ga tittelforbindelsen (338 mg, 64% utbytte).

LCMS: 373 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 7.55 (s, 1 H) 5.83 - 6.12 (m, J = 17.88, 8.81, 8.56 Hz, 1 H) 5.21 (s, 1 H) 4.12 (q, J = 7.13 Hz, 2 H) 3.38 - 3.63 (m, 2 H) 2.87 (t, J = 7.30 Hz, 2 H) 2.67 (t, J = 7.30 Hz, 2 H) 2.53 (s, 3 H) 2.31 - 2.46 (m, 2 H) 1.99 - 2.10 (m, 2 H) 1.77 -1.91 (m, 2 H) 1.63 - 1.74 (m, 2 H) 1.19 - 1.31 (m, 6 H).

Eksempel 11.3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)propansyre (forbindelse 130)

Etyl 3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)propanoat (167 mg, 0,45 mmol) ble løst i THF (5 ml) i en reaksjonsbeholder utstyrt med en rørestav. Litiumhydroksid (35 mg, 1,46 mmol) ble løst i vann (5 ml) og deretter tilsatt til reaksjonsbeholderen. Reaksjonsblandingen ble rørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer. De flyktige forbindelsene ble fjernet under redusert trykk til en hvit fast rest. Vandig saltsyre (3,26 mmol, 3,26 ml av 1,0M løsning) ble tilsatt. Det hvite faste stoffet ble samlet opp ved filtrering som tittelforbindelsen (125 mg, 81% utbytte).

LCMS: 345 (M+H)+ .

1H NMR (D2O, 400 MHz) 7.54 (s, 1 H) 5.56 - 5.81 (m, 1 H) 3.22 (q, J = 7.22 Hz, 2 H) 2.60 (t, J = 7.55 Hz, 2 H) 2.31 - 2.38 (m, 5 H) 1.91 - 2.05 (m, 2 H) 1.77 - 1.90 (m, 2 H) 1.58 - 1.71 (m, 2 H) 1.46 - 1.58 (m, 2 H) 1.06 (t, J = 7.30 Hz, 3 H).

Eksempel 12.3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)-N,N-dimetylpropanamid (forbindelse 121)

3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)propansyre (94 mg, 0,27 mmol), dimetylamin (1,09 mmol, 0,55 ml av en 2,0M løsning i THF), trietylamin (27,6 mg, 0,27 mmol), O-(7-azabenzotriazol-1-yl)-N,N,N’,N’-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HATU, 104 mg, 0,27 mmol) og DMF (3,0 ml) ble tilsatt til reaksjonsbeholderen utstyrt med en rørestav. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 50ºC i 26 timer. Reaksjonen ble stoppet med vann (2 ml) og de flyktige forbindelsene fjernet under redusert trykk til en rest. Etylacetat (70 ml) og vann (30 ml) ble tilsatt blandingen ristet godt. Det organiske sjiktet ble separert, vasket med vann (2x30 ml), saltvann (30 ml) og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk til en rest, som ble renset ved anvendelse av silika (100% petroleumeter til 100% etylacetat). Fraksjonene ble kombinert og de flyktige forbindelsene ble fjernet som ga en farveløs olje som tittelforbindelsen (55 mg, 54% utbytte).

LCMS: 372 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 7.66 (s, 1 H) 5.85 - 6.07 (m, 1 H) 3.38 - 3.60 (m, 2 H) 3.03 (s, 3 H) 2.94 (s, 3 H) 2.88 (t, J = 7.30 Hz, 2 H) 2.68 (t, J = 7.43 Hz, 2 H) 2.54 (s, 3 H) 2.34 - 2.48 (m, 2 H) 1.97 - 2.14 (m, 2 H) 1.78 - 1.91 (m, 2 H) 1.62 - 1.75 (m, 3 H) 1.27 (t, J = 7.18 Hz, 3 H).

Eksempel 13.8-cyklopentyl-2-(etylamino)-6-(3-hydroksypropyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 129)

Etyl-3-(8-cyklopentyl-2-(etylamino)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)propanoat (60 mg, 0,16 mmol) ble løst i etanol (5 ml) og metanol (2 ml). Natriumborhydrid (18 mg, 0,48 mmol) ble sakte tilsatt til reaksjonsblandingen. Reaksjonsforløpet ble overvåket med LCMS. Mer natriumborhydrid ble tilsatt i porsjoner for å drive reaksjonen til fullstendig reaksjon etter 20 timer ved omgivelsestemperatur. Reaksjonen ble stoppet med vann, og løsemidlene fjernet under redusert trykk til tørrhet. Vann (15 ml) ble tilsatt og produktet ble ekstrahert med etylacetat (3x30 ml). Det organiske sjiktet ble tørket over natriumsulfat og løsemidlet fjernet under redusert trykk til en rest, som ble renset med HPLC. TFA-saltformen av produktet ble fribasert som ga tittelforbindelsen (34 mg, 61% utbytte).

LCMS: 331 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 7.53 (s, 1 H) 5.85 - 6.12 (m, 1 H) 3.57 - 3.65 (m, 2 H) 3.51 - 3.57 (m, 2 H) 2.96 (s, 1 H) 2.71 (t, J = 7.05 Hz, 2 H) 2.58 (s, 3 H) 2.35 (s, 2 H) 1.99 -2.12 (m, 2 H) 1.79 - 1.91 (m, 4 H) 1.61 - 1.77 (m, 3 H) 1.28 (t, J = 7.18 Hz, 3 H).

Referanseeksempel 14. 8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-6-(3-hydroksyfenyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 114)

Til en løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (52,5 mg, 0,133 mmol), 3-hydroksyfenylborsyre (20,5 mg, 0,149 mmol), kaliumkarbonat (3M, 0,06 ml) i DMF (1,2 ml) ble det tilsatt diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (5 mg, 0,007 mmol). Blandingen ble avgasset med N2, forseglet og varmet opp i 30 minutter til 110ºC. Blandingen ble helt over i saltvann og ekstrahert med EtOAc. EtOAc-sjiktet ble tørket (vannfri natirumsulfat), filtrert og konsentret under redusert trykk. Det urene produktet ble renset med kromatografi som ga tittelforbindelsen (12 mg, 22%).

LRMS: 409 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 7.73 (1H, s), 7.28-7.33 (1H, m), 7.09-7.20 (2H, m), 6.79-6.89 (1H, m), 5.90-6.10 (1H, m), 5.13-5.88 (1H, m), 3.54 (2H, d, J = 6.32 Hz), 2.58 (3H, s), 2.25-2.49 (2H, m), 1.96-2.18 (2H, m), 1.79-1.95 (2H, m), 1.63-1.77 (4H, m), 1.31 (6H, s).

Referanseeksempel 15. 6-brom-8-cyklopentyl-2-(2-hydrkosy-2-metylpropylamino)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-

Me M

Til en løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (600 mg, 1,62 mmol) og 1-amino-2-metylpropan-2-ol (294 mg, 2,34 mmol) i dioksan (6 ml) ble det tilsatt trietylamin (1,2 ml, 8,6 mmol). Blandingen ble deretter varmet opp til 110ºC i et forseglet rør i 1 time. Løsningen ble helt over i saltvann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fraksjonen ble tørket (vannfri natriumsulfat), filtrert og konsentrert til tørrhet. Det urene produktet ble renset med silikagelflashkromatografi som ga tittelforbindelsen som et faststoff (565 mg, 88%). LRMS: 395, 397 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.07 (1H, s), 5.91-6.13 (1H, m), 5.46-5.90 (1H, m), 3.52 (2H, d, J = 6.32 Hz), 2.54 (3H, s), 2.17-2.43 (2H, m), 1.95-2.16 (2H, m), 1.76-1.95 (2H, m), 1.56-1.74 (3H, m), 1.30 (6H, s).

Referanseeksempel 16. 8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 116)

Til en løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (50 mg, 0,126 mmol), 6-metoksypyridin-3-ylborsyre (21 mg, 0,137 mmol), kaliumkarbonat (3M, 0,06 ml) i DMF (1,2 ml) ble det tilsatt diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (4,5 mg, 0,0064 mmol). Blandingen ble avgasset med N2, forseglet og varmet opp til 110ºC i 30 minutter. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Den urene blandingen ble renset med kromatografi som ga tittelforbindelsen (23,6 mg, 44%).

LRMS: 424 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.31 (1H, d, J = 2.27 Hz), 7.97 (1H, dd, J = 8.59, 2.53 Hz), 7.72 (1H, s), 6.81 (1H, d, J = 8.59 Hz), 5.88-6.12 (1H, m), 5.28-5.86 (1H, m), 3.97 (3H, s), 3.55 (2H, d, J = 6.32 Hz), 2.59 (3H, s), 2.26-2.47 (2H, m), 1.98-2.17 (2H, m), 1.79-1.98 (2H, m), 1.65-1.77 (3H, m), 1.32 (6H, s).

Referanseeksempel 17. 8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-6-(pyrimidin-5-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 107)

N

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i fremstillingen av eksempel 14, ved anvendelse av 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on istedenfor 6-klor-8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, pyridin-5-ylborsyre istedenfor 3-hydroksyfenylborsyre, ble tittelforbindelsen oppnådd i 10% utbytte.

LRMS: 337 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 9.19 (1H, s), 9.03 (1H, s), 7.80 (1H, s), 5.69-6.29 (1H, m), 3.11 (3H, d, J = 5.05 Hz), 2.65 (3H, s), 2.27-2.54 (2H, m), 1.97-2.25 (4H, m), 1.82-1.97 (2H, m), 1.51-1.80 (2H, m).

Referanseeksempel 18. 8-isopropyl-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 113)

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i fremstilling av eksempel 14, ved anvendelse av 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on istedenfor 6-brom-8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, ble tittelforbindelsen oppnådd i 11% utbytte. LRMS: 340 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 8.31 (1H, d, J = 2.02 Hz), 7.99 (1H, dd, J = 8.72, 2.40 Hz), 7.71 (1H, s), 6.80 (1H, d, J = 8.59 Hz), 5.72-6.03 (1H, m), 3.97 (3H, s), 3.09 (3H, d, J = 5.05 Hz), 2.58 (3H, s), 1.65 (6H, d, J = 6.82 Hz).

Referanseeksempel 19. 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en rørt løsning av 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (175 mg, 0,508 mmol) i 1,4-dioksan (2,5 ml) ble det tilsatt metylamin (0,80 ml, 2,0M i THF, 1,6 mmol). Blandingen ble forseglet og varmet opp til 110ºC under mikrobølgebetingelser i 15 minutter. Løsemidlet ble fordampet og det urene produktet vasket med EtOAc/heksan som ga tittelforbindelsen (158 mg, 76%). LRMS: 311, 313 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.06 (1H, s), 5.55-6.19 (1H, m), 5.19-5.46 (1H, m), 3.07 (3H, d, J = 5.05 Hz), 2.52 (3H, s), 1.62 (6H, d, J = 6.32 Hz).

Referanseeksempel 20. 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en rørt og avkjølt (-20ºC) løsning av 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metyltio)-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (380 mg, 1,16 mmol) i CH2Cl2(25 ml) ble det tilsatt MCPBA (340 mg, 77%, 1,52 mmol). Etter røring i 30 minutter (-20ºC til 0ºC) ble reaksjonen stoppet med mettet vandig NaHCO3, blandingen ekstrahert med EtOAc, tørket og fordampet. Det urene produktet ble vasket med EtOAc/heksan som ga tittelforbindelsen (190 mg, 48%).

LRMS: 344, 346 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.78 (1H, s), 5.60-5.97 (1H, m), 2.92 (3H, s), 2.79 (3H, s), 1.56 (6H, d, J = 6.82 Hz).

Referanseeksempel 21. 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en suspensjon av NaH (120 mg, 5,00 mmol) i DMF (15 ml) ble det tilsatt 6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (572 mg, 2 mmol). Blandingen ble varmet opp til 46ºC. Løsningen ble avkjølt noe og 2-jodpropan (0,30 ml, 3,0 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble varmet opp til 46ºC i 30 minutter og deretter avkjølt til romtemperatur og fordelt mellom vann og etylacetat. Den organiske fasen ble tørket (MgSO4) og konsentrert. Det urene produktet ble renset med silikagelflashkromatografi ved anvendelse av EtOAc/heksan som ga tittelforbindelsen (390 mg, 59%).

LRMS: 328, 330 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.60 (1H, s), 5.45-5.99 (1H, m), 2.64 (3H, s), 2.58 (3H, s), 1.54 (6H, d, J = 6.82 Hz).

Referanseeksempel 22. 6-(5-(aminometyl)-2-fluorfenyl)-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 104)

F

Til en løsning av 8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-ylborsyre (30 mg, 0,099 mmol), 3-brom-4-fluorbenzylamin hydroklorid (28,7 mg, 0,119 mmol), kaliumkarbonat (3M, 0,10 ml) i DME (0,5 ml) og EtOH (0,5 ml) ble det tilsatt tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (6 mg, 0,005 mmol). Blandingen ble avgasset med N2, forseglet og varmet opp i 1 time ved 100ºC under mikrobølgebetingelser. Blandingen ble fjernet under redusert trykk. Det urene produktet ble renset med kromatografi som ga tittelforbindelsen (16,4 mg, 43,3%).

LRMS: 382 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 7.73 (1H, s), 7.46 (1H, d, J = 6.06 Hz), 7.29-7.40 (1H, m), 7.07 (1H, t, J = 8.84 Hz), 6.14-6.73 (1H, m), 5.78-6.12 (1H, m), 3.84-4.11 (2H, m), 3.08 (3H, d, J = 4.80 Hz), 2.48-2.67 (4H, m), 2.32 (3H, d, J = 6.57 Hz), 1.91-2.06 (2H, m), 1.75-1.91 (2H, m), 1.51-1.72 (2H, m).

Referanseeksempel 23. 8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-ylborsyre

Til en rørt og avkjølt (-78ºC) løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (1,00 g, 2,94 mmol) og trimetylborat (1,40 ml, 12,6 mmol) i THF (60 ml) ble det tilsatt BuLi (9,5 ml, 1,6M, 15,2 mmol). Etter røring i 20 minutter, ble reaksjonen stoppet med en liten mengde 2N HCl og vann, blandingen ekstrahert med EtOAc (3 ganger), tørket og fordampet. Den urene blandingen ble renset med silikagelkromatografi som ga tittelforbindelsen (157,2 mg, 18%).

LRMS: 303 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.58 (1H, s), 8.57 (1H, s), 8.36 (1H, s), 7.58-8.03 (1H, m), 5.64-6.14 (1H, m), 2.79-2.98 (3H, m), 2.52-2.62 (3H, m), 2.12-2.41 (2H, m), 1.87-2.12 (2H, m), 1.44-1.86 (4H, m).

Referanseeksempel 24. 6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 153)

Til en løsning av 6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (147 mg, 0,445 mmol) i 1,4-dioksan (2,5 ml) ble det tilsatt metylamin (1,1 ml, 2,0M i THF, 2,2 mmol). Blandingen ble forseglet og varmet opp til 110ºC under mikrobølgebetingelser i 10 minutter. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk som ga et fast stoff. Det urene faste stoffet ble vasket med vann og EtOAc, rekrystallisert fra DMSO/EtOAc for å gi tittelforbindelsen (80 mg, 61%).

LRMS: 298 (M+H)+ .

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 11.68-12.05 (1H, m), 8.50 (1H, d, J = 1.77 Hz), 8.05 (1H, dd, J = 8.59, 2.53 Hz), 8.02 (1H, s), 7.23-7.71 (1H, m), 6.86 (1H, d, J = 8.59 Hz), 3.89 (3H, s), 2.86 (3H, d, J = 4.29 Hz), 2.54 (3H, s).

Referanseeksempel 25. 6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 20, ved anvendelse av 6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on istedenfor 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, ble tittelforbindelsen anvendt uren i neste trinn.

LRMS: 331 (M+H)+ .

Referanseeksempel 26. 6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en løsning av 6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (50 mg, 0,17 mmol), 6-metoksypyridin-3-ylborsyre (40,1 mg, 1,1 ekv.), diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (6,13 mg, 0,008 mmol), DMF (2 ml) i en forseglet 5 ml mikrobølgebeholder ble det tilsatt kaliumkarbonat (3M, 1,1 ekv.). Løsningen ble avgasset med N2i 10 minutter før blandingen ble satt lokk på og varmet opp i en mikrobølgereaktor i 1 time ved 100ºC. Reaksjonsblandingen ble helt over i 20 ml saltvann og presipitatet ble samlet opp ved filtrering. Det ble ytterligere renset med kromatografi (80% etylacetat/heksan). Tittelforbindelsen ble oppnådd som et fast stoff (30 mg, 55% utbytte).

LRMS: 315.0 (ES+)

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 12.54 (1H, s), 8.56 (1H, d, J = 2.27 Hz), 8.20 (1H, s), 8.10 (1H, dd, J = 8.72, 2.40 Hz), 6.90 (1H, d, J = 8.59 Hz), 3.90 (3H, s), 2.70 (3H, s), 2.57 (3H, s).

Referanseeksempel 27. 8-cyklobutyl-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 109)

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 22, ved anvendelse av 8-cyklobutyl-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on istedenfor 6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on ble tittelforbindelsen oppnådd i 35% utbytte.

LRMS: 352 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.31 (1H, d, J = 2.02 Hz), 7.98 (1H, dd, J = 8.72, 2.40 Hz), 7.71 (1H, s), 6.80 (1H, d, J = 8.59 Hz), 5.76-6.10 (1H, m), 5.41 (1H, s), 3.97 (1H, s), 3.18-3.44 (2H, m), 3.12 (3H, d, J = 5.05 Hz), 2.56 (3H, s), 2.24-2.46 (2H, m), 2.01 (1H, q, J = 10.36 Hz), 1.78-1.93 (1H, m).

Referanseeksempel 28. 8-cyklobutyl-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metylsulfinyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 24, ved anvendelse av 8-cyklobutyl-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on istedenfor 6-brom-8-isopropyl-4-metyl-2-(metyltio)-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, ble tittelforbindelsen anvendt uren i neste trinn.

LRMS: 385 (M+H)+ .

Referanseeksempel 29. 8-cyklobutyl-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 12, ved anvendelse av 6-brom-8-cyklobutyl-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on istedenfor 6-brom-8-cyklopentyl-2-(2-hydroksy-2-metylpropylamino)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, ble tittelforbindelsen oppnådd i 78% utbytte.

LRMS: 369 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.35 (1H, d, J = 2.53 Hz), 7.99 (1H, dd, J = 8.59, 2.53 Hz), 7.79 (1H, s), 6.82 (1H, d, J = 8.59 Hz), 5.80-6.13 (1H, m), 3.98 (3H, s), 3.07-3.41 (2H, m), 2.69 (3H, s), 2.68 (3H, s), 2.29-2.52 (2H, m), 1.78-2.11 (2H, m).

Referanseeksempel 30. 6-brom-8-cyklobutyl-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 100); 6-brom-7-cyklobutoksy-2-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin (forbindelse 99)

10099

Til en løsning av 6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (500 mg, 1,75 mmol) og cyklobutanol (164 mg, 2,27 mmol) i THF (40 ml) ble det tilsatt trifenylfosfin (917 mg, 3,49 mmol) og DEAD (852 mg, 4,89 mmol). Etter 2 timer, ble blandingen helt over i saltvann, ekstrahert med etylacetat, tørket (vannfri Na2SO4) og fordampet. Blandingen ble renset med kromatografi som ga forbindelse 100 (97 mg, 16%) og forbindelse 99 (180 mg, 30%).

LRMS: 340, 342 (M+H)+ .

Forbindelse 100:

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.18 (1H, s), 5.78-6.12 (1H, m), 3.03-3.34 (2H, m), 2.66 (3H, s), 2.65 (3H, s), 2.25 -2.48 (2H, m), 1.95-2.18 (1H, m), 1.71-1.95 (1H, m).

Forbindelse 99:

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.38 (1H, s), 5.45-5.74 (1H, m), 2.77 (3H, s), 2.69 (3H, s), 2.53-2.66 (2H, m), 2.17-2.37 (2H, m), 1.81-1.98 (1H, m), 1.65-1.81 (1H, m).

Referanseeksempel 31. 2-amino-8-cyklopentyl-6-(1-(2-hydroksyetyl)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 106)

Til en løsning av 8-cyklopentyl-6-(1-(2-(metoksymetoksy)etyl)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metyl-2-(metylsulfonyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (80 mg, 0,17 mmol) i 5 ml 1,4-dioksan ble det boblet ammoniumgass i 10 minutter. Reaksjonsrøret ble forseglet og varmet opp til 100ºC i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble helt over i saltvann og presipitatet ble samlet opp via filtrering. Det faste stoffet ble deretter gjenoppløst i 5 ml metanol og noen få dråper konsentrert HCl ble tilsatt og blandingen ble varmet opp til 50ºC i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur. Løsemidlet ble fjernet via rotasjonsfordamper og resten triturert med etylacetat/heksan som ga tittelforbindelsen (33 mg, 54% utbytte).

LCMS: 355.20 (ES+)

1H NMR (DMSO-d6, 400 MHz): 8.44 (s, 1 H), 8.17 (d, J = 4.29 Hz, 2 H), 7.11 (s, 2 H), 6.21 - 6.02 (m, 1 H), 4.96 (s, 1 H), 4.23 (t, J = 5.56 Hz, 2 H), 3.81 (t, J = 5.18 Hz, 2 H), 2.64 (s, 3 H), 2.39 - 2.22 (m, 2 H), 2.19 - 2.06 (m, 2 H), 1.88 - 1.74 (m, 2 H), 1.74 - 1.56 (m, 2 H).

Referanseeksempel 32. 8-cyklopentyl-6-(1-(2-(metoksymetoksy)etyl)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metyl-2-(metylsulfonyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

m-CPBA (209 mg, 2,0 ekv.) ble tilsatt til løsningen av 8-cyklopentyl-6-(1-(2-(metoksymetoksy)etyl)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (200 mg, 0,46 mmol) i 10 ml metylenklorid ved romtemperatur. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsemidlet ble fjernet via rotasjonsfordampning og resten renset med kromatografi (30 til 80% etylacetat/heksan) som ga tittelforbindelsen (166 mg, 77% utbytte).

LCMS: 462.1 (ES+)

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.51 (s, 1 H), 8.04 (s, 1 H), 8.01 (s, 1 H), 6.13 - 6.00 (m, 1 H), 4.61 (s, 2 H), 4.40 (t, J = 5.31 Hz, 2 H), 3.97 (t, J = 5.31 Hz, 2 H), 3.39 (s, 3 H), 3.30 (s, 3 H), 2.91 (s, 3 H), 2.40 - 2.28 (m, 2 H), 2.24 - 2.12 (m, 2 H), 2.03 – 1.91 (m, 2 H), 1.81 - 1.70 (m, 2 H).

Referanseeksempel 33. 8-cyklopentyl-6-(1-(2-(metoksymetoksy)etyl)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

N

Til en løsning av 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (200 mg, 0,56 mmol), 1-(2-(metoksymetoksy)etyl)-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol (239 mg, 1,5 ekv.), palladium(0) tetrakis(trifenylfosfin) (6,13 mg, 0,05 ekv.), DMF (2 ml) i en 5 ml mikrobølgebeholder ble det tilsatt kaliumkarbonat (3M, 3,0 ekv.). Løsningen ble avgasset med N2i 10 minutter før den ble satt lokk på og varmet opp i mikrobølgereaktoren i 30 minutter ved 100ºC. Reaksjonsblandingen ble helt over i 20 ml saltvann og presipitatet samlet opp ved filtrering. Tittelforbindelsen ble oppnådd som et fast stoff (208 mg, 86% utbytte). Den ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

LRMS: 430.0 (ES+).

Referanseeksempel 34. 8-cyklopentyl-6-(1-(2-hydroksyetyl)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 105)

8-cyklopentyl-6-(1-(2-(metoksymetoksy)-1H-pyrazol-4-yl)-4-metyl-2-(metylsulfonyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (80 mg, 0,17 mmol) ble løst i 3 ml metylamin i THF (1,0M). Reaksjonsblandingen ble deretter varmet opp til 100ºC i mikrobølgereaktor i 30 minutter. Løsemidlet ble fjernet via rotasjonsfordamper og resten gjenoppløst i 5 ml metanol. Noen få dråper konsentrert HCl ble tilsatt og blandingen ble varmet opp til 50ºC i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, løsemidlet ble fjernet via rotasjonsfordamper og resten triturert med etylacetat/heksan som ga tittelforbindelsen (45 mg, 70% utbytte).

LRMS: 369.20 (ES+)

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.33 (s, 1 H), 7.91 (s, 1 H), 7.84 (s, 1 H), 6.11 – 5.98 (m, 1 H), 4.34 - 4.24 (m, 2 H), 4.08 - 4.00 (m, 2 H), 3.09 (d, J = 5.05 Hz, 3 H), 2.65 (s, 3 H) 2.50 - 2.37 (m, 2 H) 2.15 - 2.04 (m, 2 H) 1.94 - 1.83 (m, 2 H) 1.79 - 1.64 (m, 2 H).

Referanseeksempel 35. 8-cyklopentyl-6-(3-(hydroksymetyl)fenyl)-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 148)

6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (5,00 g, 14,83 mmol), 3-(hydroksymetyl)fenylborsyre (3,38 g, 22,24 mmol) og Pd(PPh3)4(0,685 g, 0,593 mmol) ble suspendert i toluen (20 ml), MeOH (10 ml) og mettet NaHCO3(10 ml) og deretter varmet opp til 100ºC over natten. Reaksjonen ble ansett fullstendig med MS og TLC. Det organiske sjiktet ble injisert direkte på en kolonne, eluert med CH2Cl2og deretter 4% MeOH i CH2Cl2. Fraksjonene som inneholder det ønskede materialet, i henhold til MS, ble kombinert og fordampet i vakuum som ga et grønnaktig beige faststoff. Dette ble triturert med MeCN og filtrert som ga avling 1, 4,7 g. En andre avling ble oppnådd på 0,25 g. En tredje avling ble oppnådd på 0,10 g. De tre avlingene ble ansett for å være tilstrekkelig rene basert på NMR og ble kombinert og vasket igjen med MeCN som ga et faststoff (4,39 g, 81,24%).

Elementanalyse: beregnet for C21H24N4O2, C 69.21/69.00, H 6.64/6.65, N 15.37/15.16. LRMS (M H) : 365.1

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 7.73 (1 H, s) 7.61 (1 H, s), 7.53 (1 H, d, J = 7.57 Hz), 7.40 (1 H, t, J = 7.69 Hz), 7.34 (1 H, d, J = 7.57 Hz), 6.04 (1 H, m), 5.27 (1 H, s), 4.74 (2 H, d, J = 6.11 Hz), 3.06 (3 H, d, J = 5.13 Hz), 2.56 (3 H, s), 2.40 (2 H, m), 2.05 (2 H, m), 1.66 (2 H, m).

Referanseeksempel 36. 6-brom-8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

6-brom-8-cyklopentyl-2-metansulfinyl-4-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (8,00 g, 22,04 mmol) ble løst i 100 ml CH2Cl2, deretter ble NH2Me boblet inn i 3 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2Cl2og vasket med vann. Det organiske sjiktet ble tørket over Na2SO4og løsemidlet fordampet i vakuum som ga et off-white faststoff (7,33 g, 98,42%).

LRMS: 337.1, 339.1 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz): 8.06 (1H, s), 6.04 (1H, s), 5.31 (1H, br s), 3.04 (3H, d, J = 4.88 Hz), 2.51 (3H, s), 2.29 - 2.36 (2H, m), 2.03 - 2.13 (2H, m), 1.80 - 1.89 (2H, m), 1.61 - 1.68 (2H, m).

Referanseeksempel 37. 8-(4-metoksybenzyl)-6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en blanding av natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje) (90 mg, 1,5 ekv.) og vannfri DMF (5 ml) ble tilsatt 6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (429 mng, 1,5 mmol) og blandingen ble rørt i 30 minutter ved 50ºC.

Løsningen ble avkjølt noe og p-metoksybenzylklorid (281 mg, 1,2 ekv.) i 1 ml DMF ble deretter tilsatt dråpevis. Blandingen ble varmet opp til 50ºC i 3 timer og deretter rørt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, fordelt mellom vann og AcOEt, vann ytterligere vasket med AcOEt, de oppsamlede organiske ekstraktene ble vasket med mettet natriumbikarbonat, saltvann og tørket over MgSO4. Filtrering og løsemiddelfjerning ga urent materiale som ble anvendt uten ytterligere rensing. Utbytte 675 mg.

LRMS (APCI) 406.3/408.3 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400MHz) 8.19 (s, 1H), 7.45 (d, 2H), 6.79 (d, J = 8.72 Hz, 2H), 5.62 (s, 2H), 3.75 (s, 3H), 2.64 (s, 3H), 2.63 (s, 3H).

Referanseeksempel 38. 8-(4-metoksybenzyl)-4-metyl-2-(metyltio)-6-fenylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Ref. JMC 2004, 47 (16), s.4097.

Til en blanding av bromolefin (203 mg, 0,5 mmol) i toluen (5 ml) og etanol (5 ml) ble det tilsatt mettet natriumbikarbonat (5 ml), palladium tetrakis(trifenylfosfin) (29 mg, 5 mol-%), fulgt av fenylborsyre (73 mg, 1,2 ekv.). Blandingen ble varmet opp til 100ºC i 3 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med EA og vann, fasene ble separert, vannfasen vasket 2x med 10 ml EA, kombinerte organiske faser vasket med saltvann og tørket over MgSO4. Blandingen ble filtrert og strippet som ga et lyst brunt faststoff (166 mg, 82%). Anvendt uten rensing.

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 7.87 (s, 1H), 7.65 (d, J=7.89 Hz, 2H), 7.38 - 7.48 (m, 5H), 7.11 - 7.20 (m, 2H), 2.70 (s, 3H), 2.60 (s, 3H), 2.35 (s, 3H).

Referanseeksempel 39. 8-(4-metoksybenzyl)-4-metyl-2-(metylsulfonyl)-6-fenylpyrido[2,3-d]pyrimidin-

En blanding av metylsulfid (150 mg, 0,372 mmol), m-klorperbenzosyre (129 mg, 2 ekv.) i diklormetan (5 ml) ble rørt ved romtemperatur i 4 timer. Løsemidlet ble deretter fjernet og urent materiale (232 mg) anvendt i neste trinn uten rensing.

Referanseeksempel 40. 8-(4-metoksybenzyl)-2-amino-4-metyl-6-fenylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 149)

Den urene sulfonforbindelsen (220 mg) ble løst i nylig fremstilt mettet ammoniakk/THF-løsning og blandingen ble varmet opp til refluks over natten.

Blandingen ble strippet, fordelt mellom EA og mettet vandig natriumbikarbonat, den organiske porsjonen vasket med saltvann, tørket over MgSO4, filtrert og strippet.

Blandingen ble renset på Biotage-flashkolonne ved anvendelse av 1:2 heksan/EA. Gult skum, 55 mg (76%).

LRMS (APCI): 373.4 (M+H)+ .

1H NMR (CDCl3, 400 MHz) 7.77 (s, 1H), 7.62 (d, J=7.06 Hz, 2H), 7.51 (d, J=8.72 Hz, 2H), 7.32 - 7.43 (m, 3H), 6.79 (d, J=8.72 Hz, 2H), 5.55 (s, 2H), 5.31 (s, 2H), 3.74 (s, 3H), 2.59 (s, 3H).

Referanseeksempel 41. 8-(4-klorbenzyl)-6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til løsningen av NaH (90 mg, 2,25 mmol, 1,5 ekv.) i DMF (5 ml) ble det ved romtemperatur tilsatt laktamforbindelse (429 mg, 1,5 mmol) og blandingen ble varmet opp til 50ºC i 30 minutter. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, tilatt p-klorbenzylbromid (370 mg, 1,8 mmol, 1,2 ekv.) som en løsning i DMF (1 ml). Blandingen ble varmet opp til 50ºC i 3 timer. Blandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert 3x med. Organiske porsjoner ble kombinert og vasket med saltvann og tørket over MgSO4, filtrert og strippet. Oransjebrunt faststoff (605 mg, 98% (urent)). Anvendt uten ytterligere rensing.

LRMS (APCI) 410.3/412.3 (M+ H)+

1H NMR (CDCl3) 8.22 (s, 1H), 7.40 (d, J=8.72 Hz, 2H), 7.22 - 7.31 (m, 2H), 5.63 (s, 2H), 2.65 (s, 3H), 2.58 (s, 3H).

Referanseeksempel 42. 8-(4-klorbenzyl)-4-metyl-2-(metyltio)-6-fenylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til løsningen av bromforbindelse (205 mg, 0,5 mmol) i toluen/EtOH (5 og 5 ml) ble det tilsatt mettet vandig natriumbikarbonat (3 ml), palladium tetrakis(trifenylfosfin) (29 mg, 5 mol-%) og fenylborsyre (73, 0,6 mmol, 1,2 ekv.). Blandingen ble varmet opp til 100ºC i 2 timer og deretter stående ved romtemperatur i 72 timer. Blandingen ble fortynnet med EA og vann, fasene separert, den organiske fasen vasket med saltvann og tørket over MgSO4. Blandingen ble filtrert og strippet som ga et lyst gult faststoff, 162 mg (80%). Urent materiale ble anvendt uten ytterligere rensing.

LRMS (M H)+ : 408.5.

Referanseeksempel 43. 8-(4-klorbenzyl)-4-metyl-2-(metylsulfonyl)-6-fenylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til løsningen av metylsulfid (160 mg, 0,39 mmol) i diklormetan (5 ml) ble det tilsatt mklorperbenzosyre (203 mg, 3 ekv.) i flere små porsjoner og den resulterende reaksjonsblandingen ble rørt over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter vasket med mettet vandig natriumbikarbonat (2x), saltvann og tørket over MgSO4. Filtrering og konsentrering ga materialet som et hvitt glassaktig faststoff (185 mg) som ble anvendt umiddelbart uten rensing. Produktet er trolig en blanding av sulfoksid og sulfon (LCMS).

LRMS (APCI) (M H)+ : 440.5.

Referanseeksempel 44. 8-(4-klorbenzyl)-2-amino-4-metyl-6-fenylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 150)

Det urene materialet fra foregående eksperiment (150 mg, 0,35 mmol) ble løst i en nylig fremstilt ammoniakk/THF-løsning og varmet opp til refluks. Etter 3 timer, ble løsemidlet fjernet under redusert trykk, produktet isolert på SCX-beholder og renset på Biotageflashkolonne ved anvendelse av EA/heksan 1:1. Lyst gult skum (90 mg, 70%).

LRMS (APCI) 377.4 (M+H)+ ,

1H NMR (400 MHz, CDCl3): 7.80 (s, 1H), 7.62 (d, 2H), 7.33 - 7.46 (m, 5H), 7.22 (d, 2H), 5.57 (s, 2H), 5.27 (bs, 2H, NH2), 2.60 (s, 3H).

Referanseeksempel 45. 8-(4-klorbenzyl)-4-metyl-2-(metyltio)-6-(pyridin-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8

Til en løsning av bromforbindelse (150 mg, 0,366 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 41, i toluen/EtOH (2 og 2 ml) ble det tilsatt mettet vandig natriumbikarbonat (1 ml), palladium tetrakis(trifenylfosfin) (21 mg, 5 mol-%) og 4-pyridylborsyre (54 mg, 1,2 ekv.). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 100ºC i 2 timer og ble deretter stående ved romtemperatur i 72 timer. Blandingen ble fortynnet med EA og vann, fasene separert, den organiske fasen vasket med saltvann og tørket over MgSO4. Urent materiale (148 mg, 96%) ble analysert med TLC og LC MS og ble anvendt uten ytterligere rensing.

LRMS (M H)+ : 409.2.

Referanseeksempel 46. 8-(4-klorbenzyl)-4-metyl-2-(metylsulfonyl)-6-(pyridin-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8

En blanding av utgangsmaterialet (100 mg, 0,244 mmol) og m-CPBA (84 mg, 2 ekv.) i diklormetan ble rørt ved romtemperatur i 3 timer. Blandingen ble strippet til tørrhet og anvendt uten ytterligere rensing for aminolyse. Utbytte 110 mg, 93%.

LRMS (APCI) (M H)+ : 441.2.

Referanseeksempel 47. 8-(4-klorbenzyl)-2-amino-4-metyl-6-(pyridin-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 151)

Til en løsning av urent produkt fra foregående eksperiment (sulfon, 80 mg, 0,181 mmol) i THF (4 ml) ble det boblet ammoniakk i 2 minutter og løsningen ble stående med lokk på ved romtemperatur i 72 timer. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk, resten fordelt mellom EA og mettet vandig natriumbikarbonat (for å fjerne PhCOOH fra foregående eksperiment). Den organiske fasen ble vasket med saltvann og tørket over MgSO4. Materialet ble renset på flashkolonne ved anvendelse av 100% EA som eluent. Produktet ble oppnådd som gult pulver, 42 mg (61%).

LRMS (APCI) m/z 378.4 (M+H)+

1H NMR (400 MHz, d6-DMSO 8.55 (bs, 2H), 8.23 (s, 1H), 7.75 (d, J = 5.81 Hz, 2H), 7.33 (q, 4H), 5.73 (s, 2H), 5.45 (s, 2H), 2.58 (s, 3H).

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.23 - 1.34 (m, 2 H) 1.45 - 1.55 (m, 2 H) 1.89 -1.98 (m, 2 H) 2.55 (s, 3 H) 2.70 - 2.82 (m, 2 H) 3.48 - 3.60 (m, 1 H) 3.82 - 3.91 (m, 3 H) 4.61 (d, J=4.29 Hz, 1 H) 5.16 - 5.62 (m, 1 H) 6.84 (d, J=8.59 Hz, 1 H) 7.16 (s, 2 H) 7.97 (s, 1 H) 8.00 (dd, J=8.72, 2.40 Hz, 1 H) 8.42 (d, J=2.53 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 48. Trans-4-(2-amino-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

CH3

En blanding av 2-amino-4-klor-6-metylpyrimidin (1,18 g, 8,24 mmol), trans-4-aminocykloheksanol (1,00 g, 6,60 mmol), kaliumkarbonat (1,82 g, 13,2 mmol) og diisopropyletylamin (1,44 ml, 8,24 mmol) i dimetylacetamid (20,0 ml) ble varmet opp til 160ºC i et forseglet rør over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, filtrert og filtratet konsentrert. Resten ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-5%) som ga tittelforbindelsen som et skumaktig faststoff (1,47 g, 99%).

LRMS (M H)+: 223

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.14 - 1.24 (m, 4 H) 1.77 - 1.86 (m, 4 H) 1.97 (s, 3 H) 3.35 - 3.40 (m, 1 H) 3.57 - 3.69 (m, 1 H) 4.52 (d, J=4.55 Hz, 1 H) 5.53 (s, 1 H) 5.73 (s, 2 H) 6.43 (d, J=4.29 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 49. Trans-4-(2-amino-5-brom-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

Til en løsning av (trans-4-(2-amino-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (1,33 g, 5,98 mmol) i kloroform (15 ml) ble det tilsatt N-bromsuksinamid (1,08 g, 6,04 mmol). Etter røring ved romtemperatur i 1,5 timer, ble løsningen konsentrert. Resten ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-5%) som ga tittelforbindelsen (1,14 g, 63%).

LRMS (M H)+: 301, 303

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.14 - 1.25 (m, 2 H) 1.34 - 1.45 (m, 2 H) 1.74 -1.85 (m, 4 H) 2.17 (s, 3 H) 3.34 - 3.43 (m, 1 H) 3.79 - 3.89 (m, 1 H) 4.55 (d, J=4.55 Hz, 1 H) 5.83 (d, J=8.34 Hz, 1 H) 6.11 (s, 2 H).

Referanseeksempel 50. (E)-etyl 3-(2-amino-4-(trans-4-hydroksycykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat

Et forseglet rør som inneholder trans-4-(2-amino-5-brom-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (655 mg, 2,17 mmol), tri-o-tolyfosfin (298 mg, 0,979 mmol), etylakrylat (355 µl, 3,26 mmol) og palladium(II)acetat (73 mg, 0,33 mmol) i trietylamin (20 ml) ble evakuert og tilbakefylt med nitrogen (3x). Reaksjonsblandingen ble varmet opp over natten til 130ºC, filtrert og konsentrert. Resten ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-5%) som ga tittelforbindelsen (364 mg, 52%).

LRMS (M H)+: 321

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.13 - 1.22 (m, 2 H) 1.24 (t, J=7.07 Hz, 3 H) 1.34 - 1.45 (m, 2 H) 1.80 (m, 4 H) 2.21 (s, 3 H) 3.34 - 3.41 (m, 1 H) 3.90 - 4.01 (m, 1 H) 4.15 (q, J=7.07 Hz, 2 H) 4.52 (d, J=4.55 Hz, 1 H) 5.95 (d, J=15.92 Hz, 1 H) 6.27 (d, J=8.08 Hz, 1 H) 6.37 (s, 2 H) 7.58 (d, J=15.92 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 51. 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse

Til en løsning av (E)-etyl 3-(2-amino-4-(trans-4-hydroksycykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat (233 mg, 0,727 mmol) i dimetylacetamid ble det tilsatt 1,5-diazabicyklo[5,4,0]undek-5-en (544 µl, 3,64 mmol) fulgt av kalium tert-butoksid (1M i THF, 364 µl, 364 mmol). Den resulterende løsningen ble varmet opp til 150ºC over natten og deretter konsentrert. Resten ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-5%). Produktet ble deretter triturert med 1:1 kloroform:heksan som ga tittelforbindelsen (119 mg, 60%).

LRMS (M H)+: 275

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.18 - 1.30 (m, 2 H) 1.37 - 1.48 (m, 2 H) 1.87 -1.94 (m, 2 H) 2.45 (s, 3 H) 2.70 (m, 2 H) 3.46 - 3.57 (m, 1 H) 4.59 (d, J=4.29 Hz, 1 H) 5.08 - 5.61 (m, 1 H) 6.13 (d, J=9.60 Hz, 1 H) 7.09 (s, 2 H) 7.81 (d, J=9.35 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 52. 2-amino-6-brom-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H -on

OH

Til en løsning av 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (115 mg, 0,419 mmol) i dimetylformamid (2,0 ml) ble det tilsatt N-bromsuksinimid (75 mg, 0,42 mmol). Etter røring i 1,5 timer ved romtemperatur ble løsningen konsentrert. Resten ble oppslemmet i metanol, faste stoffer filtrert og filtratet konsentrert og renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-3%). De kombinerte faste stoffene ga tittelforbindelsen (120 mg, 81%). LRMS (M H)+: 353/355

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.21 - 1.32 (m, 2 H) 1.43 - 1.53 (m, 2 H) 1.86 -1.96 (m, 2 H) 2.48 (s, 3 H) 2.59 - 2.71 (m, 2 H) 3.46 - 3.57 (m, 1 H) 4.62 (d, J=3.03 Hz, 1 H) 5.08 - 5.76 (m, 1 H) 7.26 (s, 2 H) 8.34 (s, 1 H).

Referanseeksempel 53. 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 152)

H

En kolbe inneholdende 2-amino-6-brom-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (105 mg, 0,297 mmol), kaliumkarbonat (123 mg, 0,892 mmol) og 2-metoksy-5-pyridin borsyre (52 mg, 0,34 mmol) ble evakuert og tilbakefylt med nitrogen (2x). En løsning av 5:1 dimetylformamid:vann (1,8 ml) ble boblet med argon i 15 minutter og deretter tilsatt til kolben fulgt av bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid (10 mg, 0,015 mmol). Kolben ble utstyrt med en “cold finger”, evakuert og tilbakefylt med nitrogen (2x) og deretter varmet opp til 100ºC i 4 timer. Blandingen ble avkjølt over natten, fortynnet med metanol og kloroform og deretter filtrert gjennom et glassfiberfilter for å filtrere ut palladium. Filtratet ble konsentrert og resten ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-6%) som ga tittelforbindelsen (80, 71%).

LRMS (M H)+: 382

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) d ppm 1.23 - 1.34 (m, 2 H) 1.45 - 1.55 (m, 2 H) 1.89 -1.98 (m, 2 H) 2.55 (s, 3 H) 2.70 - 2.82 (m, 2 H) 3.48 - 3.60 (m, 1 H) 3.82 - 3.91 (m, 3 H) 4.61 (d, J=4.29 Hz, 1 H) 5.16 - 5.62 (m, 1 H) 6.84 (d, J=8.59 Hz, 1 H) 7.16 (s, 2 H) 7.97 (s, 1 H) 8.00 (dd, J=8.72, 2.40 Hz, 1 H) 8.42 (d, J=2.53 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 54. 6-brom-4-metyl-2-(metyltio)-8-((tetrahydrofuran-3-yl)metyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin- H - n

Til en blanding av 6-brom-4-metyl-2-(metyltio)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (900 mg, 3,15 mmol) og 3-(brommetyl)-tetrahydrofuran (571 mg, 3,46 mmol) i DMF ble det tilsatt CsCO3(1,13 g, 3,46 mmol). Etter røring ved 70ºC i 7 timer, ble reaksjonen stoppet med vann og blandingen ekstrahert med t-butyletyleter (4 ganger) og konsentrert. Den urene blandingen ble renset med flashkromatografi ved anvendelse av 0-2% MeOH/CHCl3, som ga tittelforbindelsen (715 mg, 61%).

LRMS: 370, 372 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, CDCl3) 8.25 (1H, s), 4.56 (2H, m), 3.96 (1H, dt, J = 8.15, 5.68 Hz), 3.72-3.83 (2H, m), 3.66 (1H, dd, J = 8.59, 5.81 Hz), 2.81-2.95 (1H, m), 2.68 (3H, s), 2.62 (3H, s), 1.91-2.04 (1H, m), 1.71-1.85 (1H, m).

Eksempel 55.2-amino-8-cyklobutyl-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karbonitril (forbindelse 269)

Til en løsning av 2-amino-6-brom-8-cyklobutyl-4-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (371 mg, 1,20 mmol) i NMP (4 ml) ble det tilsatt CuCN (480 mg, 5,36 mmol).

Blandingen ble forseglet og varmet opp til 220ºC i 30 minutter ved anvendelse av mikrobølgebestråling. Blandingen ble helt over i saltvann og filtrert som ga et fast stoff. Vannfasen ble ekstrahert med t-butylmetyleter (3 ganger), tørket og fordampet. Det kombinerte faste stoffet ble renset med flashkromatografi ved anvendelse av 0-3% MeOH/CHCl3, som ga tittelforbindelsen (240 mg, 78%).

LRMS: 256 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8.66 (1H, s), 7.77 (2H, d, J = 21.47 Hz), 5.68-5.85 (1H, m), 2.90-3.11 (2H, m), 2.12-2.28 (2H, m), 1.85-2.02 (1H, m), 1.62-1.80 (1H, m).

Referanseeksempel 56. 2-amino-8-cyklobutyl-4-metyl-6-(2-(trimetylsilyl)etynyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

CH SiM

En kolbe ble tilsatt Pd(PPh3)2Cl2(84,2 mg, 0,120 mmol) og kobberjodid (34,3 mg, 0,180 mmol). Til denne ble det tilsatt 1,4-dioksan (12 ml) og diisopropyletylamin (0,84 ml, 4,8 mmol) via sprøyte.2-amino-6-brom-8-cyklobutyl-4-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (371 mg, 1,20 mmol) ble introdusert og den resulterende gule løsningen ble forsiktig overstrømmet med nitrogen i 10 minutter. TMS-acetylen (0,50 ml, 3,6 mmol) ble tilsatt deretter via sprøyte og den resulterende svarte løsningen ble rørt ved 70ºC i 1 time. Løsemiddel ble fjernet under redusert trykk. Det urene faste stoffet ble renset med flashkromatografi på silikagel eluert med CHCl3, deretter 3% MeOH i CHCl3som ga tittelproduktet (322 mg).

LRMS: 327 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8.06 (1H, s), 7.39 (2H, s), 5.74-5.97 (1H, m), 2.92-3.13 (2H, m), 2.49 (3H, s), 2.09-2.23 (2H, m), 1.86-1.97 (1H, m), 1.63-1.81 (1H, m), 0.22 (9H, s).

Referanseeksempel 57. 2-amino-8-cyklobutyl-6-etynyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 270)

Til en rørt løsning av 2-amino-8-cyklobutyl-4-metyl-6-(2-(trimetylsilyl)etynyl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (105 mg, 0,322 mmol) i MeOH (7 ml) ble det tilsatt K2CO3(50 mg, 0,36 mmol) og blandingen ble rørt i 5 timer. LC-MS indikerte fullstendig omdanning. Løsemidlet ble fordampet og resten renset med flashkromatografi, ved anvendelse av CHCl3, som ga tittelforbindelsen (81 mg, 99%). LRMS: 255 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, CDCl3) 7.95 (1H, s), 5.78-5.98 (1H, m), 5.25 (2H, s), 3.31 (1H, s), 3.04-3.25 (2H, m), 2.56 (3H, s), 2.23-2.40 (2H, m), 1.96-2.13 (1H, m), 1.73-1.91 (1H, m).

Referanseeksempel 58. (4-(2-amino-8-isopropyl-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)-1H-1,2,3-triazol-1-yl)metyl dietylkarbamat (forbindelse 263)

H C

2-amino-6-etynyl-8-isopropyl-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (75 mg, 0,31 mmol) og azidometyldietylkarbamat (80 mg, 0,46 mmol) ble suspendert i 1:1 t-BuOH/H2O (4 ml). Til denne blandingen ble det tilsatt mettet kobbersulfatløsning (0,05 ml) og røring fortsatte i 24 timer. Blandingen ble konsentrert og fortynnet med 5 ml vann. Blandingen ble separert og den organiske fasen ble vasket med vann og fordampet. Flashkromatografi av resten over silikagel, ved anvendelse av 0-5% MeOH/CHCl3, ga tittelforbindelsen (88 mg, 69%).

LRMS: 415 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8.67 (1H, s), 8.61 (1H, s), 7.28 (2H, br. s.), 6.34 (2H, s), 5.88 (1H, br. s.), 3.10-3.29 (4H, m), 2.60 (3H, s), 1.55 (6H, d, J = 6.82 Hz), 1.05 (3H, t, J = 6.95 Hz), 0.99 (3H, t, J = 6.95 Hz).

Referanseeksempel 59. 2-amino-8-isopropyl-4-metyl-6-(1H-1,2,3-triazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 264)

Til en løsning av (4-(2-amino-8-isopropyl-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)-1H-1,2,3-triazol-1-yl)metyl dietylkarbamat (38 mg, 0,092 mmol) i MeOH (0,5 ml) ble det tilsatt vandig NaOH (1,0M, 0,20 ml, 0,20 mmol) og reaksjonsblandingen ble rørt ved 85ºC i 2 dager. Det var ca.90% omdanning fra LCMS. Løsemidlet ble fordampet og resten renset med flashkromatografi eluert med MeOH/CHCl3(0-5%) som ga tittelforbindelsen (8 mg, 30%).

LRMS: 286 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8.50 (1H, br. s.), 8.38 (1H, br. s.), 7.27 (2H, br. s.), 5.77-6.03 (1H, m), 2.59 (3H, s), 1.55 (6H, d, J = 6.82 Hz).

Referanseeksempel 60. 2-amino-6-(2-hydroksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-8-(tetrahydro-2H-pyran-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 267)

OH

En blanding av 2-amino-6-(2-metoksypyridin-5-yl)-4-metyl-8-(tetrahydro-2H-pyran-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (42,2 mg, 0,115 mmol), TMSI (0,10 ml, 0,70 mmol), og tørr acetonitril (2,3 ml) ble varmet opp til 82ºC i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur, ble blandingen behandlet med 20% NH4OH-løsning og konsentrert. Blandingen ble renset med analyttisk gruppe (HPLC) som ga tittelforbindelsen (12 mg, 30%).

LRMS: 355 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) 8.63 (2H, br. s.) 8.10 (1H, s) 7.23 (2H, br. s.) 5.54-5.84 (1H, m) 3.99 (2H, dd, J = 11.12, 3.79 Hz) 3.36-3.53 (3H, m) 2.83-3.06 (2H, m) 2.56 (3H, s) 1.46 (2H, d, J = 9.85 Hz).

Referanseeksempel 61. 5-brom-4-klor-6-metylpyrimidin-2-amin

Til en blanding av 2-amino-4-klor-6-metylpyrimidin (5,00 g, 34,8 mmol) i diklormetan (240 ml) ble det tilsatt brom (1,88 ml, 36,6 mmol). Den resulterende suspensjonen ble rørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Blandingen ble fortynnet med diklormetan (1,3 l) og vasket med mettet natriumbikarbonat (2x200 ml) og saltvann (200 ml), tørket (MgSO4), filtrert og konsentrert som ga 5-brom-4-klor-6-metylpyrimidin-2-amin (7,5 g, 97%). LCMS (M+H): 223

1H NMR (400 MHz, kloroform-d) δ ppm 2.54 (s, 3 H) 5.10 (s, 2 H).

Referanseeksempel 62. 5-brom-4-klor-2- 25-dimet l-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin

En kolbe inneholdende en blanding av 5-brom-4-klor-6-metylpyrimidin-2-amin (34,8 mmol), 2,5-heksandion (6,15 ml, 52,2 mmol) og p-toluensulfonsyre (330 mg, 1,74 mmol) i toluen (100 ml) blir utstyrt med en Dean-Stark-apparatur og kjøler og blandingen varmes opp til refluks. Etter refluksering over natten, blir løsningen avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten oppslemmes i heksan, filtreres og filtratet konsentreres. Presipitatet renses med flashkromatografi eluert med heksan/kloroform (0-50%) som gir 5-brom-4-klor-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin (1,60 g, 15%). Det konsentrerte filtratet renses med flashkromatografi eluert med heksan/kloroform (10-40%) som gir 5-brom-4-klor-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin (5,22 g, 50%).

LRMS (M H)+: 302

1H NMR (400 MHz, kloroform-d) δ ppm 2.39 (s, 6 H) 2.72 (s, 3 H) 5.90 (s, 2 H).

Referanseeksempel 63. Trans-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

En blanding av 5-brom-4-klor-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin (1,50 g, 4,99 mmol), trans-4-aminocykloheksanolhydroklorid (1,17 g, 6,24 mmol) og diisopropyletylamin (2,61 ml, 15,0 mmol) i dimetylacetamid (25,0 ml) varmes opp til 160ºC i et forseglet rør over natten. Reaksjonsblandingen fortynnes med metyltertbutyleter (400 ml), vaskes med mettet ammoniumklorid (2x) og saltvann, tørkes (MgSO4), filtreres og konsentreres. De kombinerte vannsjiktene ekstraheres med diklormetan (3x150 ml), tørkes (MgSO4), filtreres og konsentreres. Det urene produktet renses med flashkromatografi eluert med kloroform/metanol (0,5-3%) som gir trans-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (1,76 g, 93%).

LCMS LRMS (M H)+: 379/381

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.15 - 1.26 (m, 2 H) 1.46 - 1.57 (m, 2 H) 1.74 -1.80 (m, 2 H) 1.81 - 1.87 (m, 2 H) 2.26 (s, 6 H) 2.41 (s, 3 H) 3.35 - 3.45 (m, 1 H) 3.86 -3.96 (m, 1 H) 4.57 (d, J=4.29 Hz, 1 H) 5.76 (s, 2 H) 6.82 (d, J=8.34 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 64. 5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-N-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-metylpyrimidin-4-amin

Til en avkjølt (0ºC) løsning av trans-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (1,45 g, 3,82 mmol) i tetrahydrofuran (40 ml) tilsettes natriumhydrid (60% dispersjon i olje, 459 mg, 11,5 mmol). Etter 40 minutter, blir metyljodid tilsatt (262 µl, 4,21 mmol) og blandingen røres ved 0ºC i 2 timer.

Isbadet fjernes og røring fortsetter i 3 timer og deretter stoppes reaksjonen med metanol og blandingen konsentreres. Resten løses i etylacetat og vaskes med mettet ammoniumklorid (2x), saltvann, tørkes (MgSO4), filtreres og konsentreres. Det urene produktet renses med flashkromatografi eluert med heksan/metylbutyleter (5-25%) som gir 5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-N-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-metylpyrimidin-4-amin (1,10 g, 73%).

LRMS (M H)+: 293/295

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.11 - 1.22 (m, 2 H) 1.47 - 1.58 (m, 2 H) 1.78 -1.87 (m, 2 H) 1.97 - 2.07 (m, 2 H) 2.26 (s, 6 H) 2.41 (s, 3 H) 3.04 - 3.14 (m, 1 H) 3.23 (s, 3 H) 3.90 - 4.00 (m, 1 H) 5.76 (s, 2 H) 6.87 (d, J=8.34 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 65. 5-brom-N4-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-metylpyrimidin-2,4-diamin

En løsning av 5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-N-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-metylpyrimidin-4-amin (1,07 g, 2,72 mmol) og hydroksylamin hydroklorid (945 mg, 13,6 mmol) i 10:1 etanol:vann (27,5 ml) varmes opp til refluks i 7 timer og deretter ved romtemperatur over natten. Ytterligere 0,5 ekv. hydroksylamin hydroklorid tilsettes og løsningen reflukseres i ytterligere 4 timer og avkjøles deretter til romtemperatur og kon sentreres. Det urene produktet renses med flashkromatografi eluert med kloroform/metanol (0,5-3%) som gir 5-brom-N4-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-metylpyrimidin-2,4-diamin (767 mg, 89%).

LRMS (M H)+: 315/317

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.09 - 1.20 (m, 2 H) 1.35 - 1.46 (m, 2 H) 1.78 -1.88 (m, 2 H) 1.96 - 2.04 (m, 2 H) 2.17 (s, 3 H) 3.03 - 3.14 (m, 1 H) 3.23 (s, 3 H) 3.82 -3.92 (m, 1 H) 5.91 (d, J=8.34 Hz, 1 H) 6.12 (s, 2 H).

Referanseeksempel 66. (E)-etyl 3-(2-amino-4-(trans-4-metoksycykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat

I et forseglet rør ble en løsning av 5-brom-N4-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-metylpyrimidin-2,4-diamin (811 mg, 2,57 mmol) og etylakrylat (559 µl, 5,15 mmol) i trietylamin (25 ml) boblet med argon i ~10 minutter.

Tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (297 mg, 0,257 mmol) ble tilsatt, beholderen forseglet, og reaksjonsblandingen varmet opp til 130ºC over natten.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etylacetat (450 ml), vasket med vann, 0,1N saltsyre, saltvann, tørket (MgSO4), filtrert og konsentrert. Det urene produktet ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/metanol (0-10%) som ga (E)-etyl 3-(2-amino-4-(trans-4-metoksycykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat (674 mg, 78%).

LRMS (M H)+: 335

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.09 - 1.20 (m, 2 H) 1.24 (t, J=7.07 Hz, 3 H) 1.34 - 1.46 (m, 2 H) 1.79 - 1.89 (m, 2 H) 1.96 - 2.05 (m, 2 H) 2.21 (s, 3 H) 3.03 - 3.12 (m, 1 H) 3.23 (s, 3 H) 3.92 - 4.03 (m, 1 H) 4.15 (q, J=7.07 Hz, 2 H) 5.96 (d, J=15.92 Hz, 1 H) 6.31 (d, J=8.08 Hz, 1 H) 6.37 (s, 2 H) 7.59 (d, J=15.92 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 67. 2-amino-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

En løsning av (E)-etyl 3-(2-amino-4-(trans-4-metoksycykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat (674 mg, 2,02 mmol), tiofenol (621 µl, 6,05 mmol), 1,5-diazabicyklo[5,4,0]undek-5-en (1,81 ml, 12,1 mmol) og trietylamin (1,69 ml, 12,1 mmol) i N’,N-dimetylformamid (15 ml) varmes opp i mikrobølgeovn i 30 minutter ved 100ºC og i et oljebad ved 100ºC over natten. Reaksjonsblandingen fortynnes med metyltertbutyleter og vaskes med mettet natriumkarbonat, saltvann, 0,1N saltsyre, saltvann, tørkes (MgSO4), filtreres og konsentreres. Det kombinerte vannsjiktet ekstraheres med diklormetan (2x). Det organiske sjiktet tørkes (MgSO4), filtreres og konsentreres. Det urene produktet renses med flashkromatografi eluert med kloroform/metanol (0-5%) som gir 2-amino-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (482 mg, 83%).

LRMS (M H)+: 289

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.14 - 1.25 (m, 2 H) 1.45 - 1.55 (m, 2 H) 2.05 -2.14 (m, 2 H) 2.46 (s, 3 H) 2.66 - 2.77 (m, 2 H) 3.26 (s, 3 H) 3.29 - 3.33 (m, 1 H) 4.97 -5.61 (m, 1 H) 6.14 (d, J=9.35 Hz, 1 H) 7.11 (s, 2 H) 7.82 (d, J=9.35 Hz, 1 H).

Eksempel 68.2-amino-6-brom-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en løsning av 2-amino-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (482 mg, 0,167 mmol) i dimetylformamid (15 ml) tilsettes Nbromsuksinimid (300 mg, 1,69 mmol). Etter røring i 1 time ved romtemperatur, blir løsningen fortynnet med metyltertbutyleter og vaskes med 50% natriumkarbonat (2x) og saltvann. De kombinerte vannsjiktene ekstraheres med diklormetan. De kombinerte organiske fraksjonene tørkes (MgSO4), filtreres og konsentreres. De faste stoffene tritureres med dietyleter som gir 2-amino-6-brom-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (594 mg, 97%).

LRMS (M H)+: 367/369

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.15 - 1.26 (m, 2 H) 1.49 - 1.59 (m, 2 H) 2.06 -2.15 (m, 2 H) 2.49 (s, 3 H) 2.61 - 2.73 (m, 2 H) 3.17 - 3.26 (m, 1 H) 3.27 (s, 3 H) 5.15 -5.67 (m, 1 H) 7.26 (s, 2 H) 8.34 (s, 1 H).

Eksempel 69.2-amino-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-(6-metkosypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 179)

Til en beholder som inneholder 2-amino-6-brom-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (75 mg, 0,20 mmol), 2-metoksy-5-piperidinborsyre (37,5 mg, 0,245 mmol) og cesiumkarbonat ble det tilsatt PdCl2(dppf) 1:1 vekt/CH2Cl2fulgt av 5:1 dimetoksyetan:vann (3 ml, avgasset ved bobling med argon). Beholderen settes lokk på og varmes opp i mikrobølgereaktor i 30 minutter ved 100ºC. Reaksjonsblandingen konsentreres og det urene produktet renses med flashkromatografi eluert med kloroform/metanol (0-5%). Fraksjoner som inneholder det ønskede produktet konsentreres og de faste stoffene tritureres med metyltertbutyleter som gir 2-amino-8-(trans-4-metoksycykloheksyl)-6-(6-metkosypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (33 mg, 40%).

LRMS (M H)+: 396

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.16 - 1.28 (m, 2 H) 1.52 - 1.62 (m, 2 H) 2.07 -2.17 (m, 2 H) 2.55 (s, 3 H) 2.72 - 2.83 (m, 2 H) 3.26 (s, 3 H) 3.30 - 3.33 (m, 1 H) 3.88 (s, 3 H) 5.30 - 5.63 (m, 1 H) 6.84 (d, J=8.59 Hz, 1 H) 7.17 (s, 2 H) 7.98 (s, 1 H) 8.00 (dd, J=8.59, 2.53 Hz, 1 H) 8.42 (d, J=2.53 Hz, 1 H)

Referanseeksempel 70. Kalium 1H-p razol-5-trifluorborat

En blanding av 1H-pyrazol-5-borsyre (150 mg, 1,34 mmol) og kaliumhydrogenklorid (262 mg, 3,35 mmol) i 1:3 metanol/vann (2 ml) røres ved romtemperatur over natten. Blandingen overføres til en beholder, beholderen forsegles og blandingen varmes opp til 100ºC i et oljebad i 2 timer, som resulterer i en løsning. Løsningen avkjøles og konsentreres. De faste stoffene oppslemmes i varm aceton, filtreres og filtratet konsentreres som gir kalium 1H-pyrazol-5-trifluorborat (234 mg, 100%).

Referanseeksempel 71. 2-amino-8-((rans)-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-6-(1H-pyrazol-3-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 186)

En blanding av 2-amino-6-brom-8-((trans-)-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (100 mg, 0,283 mmol), kalium 1H-pyrazol-5-trifluorborat (98,5 mg, 0,566 mmol) og trietylamin (197 µl, 1,42 mmol) i etanol (3,0 ml) bobles med argon. PdCl2(dppf) 1:1 vekt/CH2Cl2tilsettes, beholderen forsegles og blandingen bobles med argon igjen, og varmes deretter opp i mikrobølgereaktor i 30 minutter ved 100ºC og deretter i 60 minutter ved 150ºC. Reaksjonsblandingen konsentreres og renses med flashkromatografi eluert med 1:1 etylacetat:kloroform/7N ammoniakk i metanol (0,5-7%). Fraksjonene som inneholder det ønskede produktet kombineres og konsentreres og de faste stoffene rekrystalliseres fra metanol/kloroform som gir 2-amino-8-((trans)-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-6-(1H-pyrazol-3-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (32 mg, 33%).

LRMS (M H)+: 341

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.24 - 1.35 (m, 2 H) 1.44 - 1.55 (m, 2 H) 1.90 -1.99 (m, 2 H) 2.56 (s, 3 H) 2.73 - 2.84 (m, 2 H) 3.50 - 3.62 (m, 1 H) 4.62 (d, J=4.04 Hz, 1 H) 5.12 - 5.74 (m, 1 H) 6.93 (s, 1 H) 7.14 - 7.26 (m, 2 H) 7.62 (m, 1 H) 8.34 (s, 1 H) 12.97 (m, 1 H).

Referanseeksempel 72. 1-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl)hydrazin

Til en mikrobølgebeholder ble det tilsatt 5-brom-4-klor-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin (4,95 g, 16,5 mmol) og hydrazin (0,57 ml, 18,1 mmol) Hunig’s base (95,74 ml, 32,9 mmol) og dimetylacetamid (24 ml) ved romtemperatur. Etter oppvarming i mikrobølgeovn i 30 minutter ved 100ºC, ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk til tørrhet og resten triturert med 1:1 etylacetat:metanol som ga det ønskede produktet som et hvitt fast stoff som veier 2820 mg. Morluten ble renset med kolonnekromatografi eluert med 30% EtOAc:heksan som ga en ytterligere batch av det ønskede produktet. Begge lottene ble kombinert som ga tittelforbindelsen som et hvitt faststoff som veier 3620 mg, 74%.

1H NMR (400 MHz, MeOD) δ ppm 2.30 (s, 6 H) 2.51 (s, 3 H) 5.79 (s, 2 H).

Referanseeksempel 73. 5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metyl-N-(pyrrolidin-1-yl)pyrimidin-4-amin

Til en kolbe ble det tilsatt 1-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metyl-pyrimidin-4-yl)hydrazin (100 mg, 0,34 mmol), 1,4-dibrombutan (0,04 ml, 0,37 mmol) Hunig’s base (0,18 ml, 1,01 mmol) og DMAC (1,0 ml) ved romtemperatur. Etter oppvarming til 60ºC over natten, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fortynnet med EtOAc (2 ml), det hvite faste stoffet ble filtrert fra og morluten konsentrert under redu sert trykk. Den resulterende resten ble renset med kolonnekromatografi eluert med 30% EtOAc:heksan som ga tittelforbindelsen som veier 76 mg, 64%.

1H NMR (400 MHz, MeOD) δ ppm 1.78 (ddd, J=6.95, 3.41, 3.28 Hz, 4 H) 2.15 (s, 6 H) 2.41 (s, 3 H) 2.85 - 2.92 (m, 4 H) 5.67 (s, 2 H).

Referanseeksempel 74. N-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl)-N-(pyrrolidin-1-yl)akrylamid

Til en reaksjonsløsning av 5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metyl-N-(pyrrolidin-1-yl)pyrimidin-4-amin (3,14 g, 8,97 mmol) i vannfri metylenklorid (120 ml) og Hunig’s base (4,68 ml) ble det sakte tilsatt en løsning av akryloylklorid (0,80 ml, 9,86 mmol) i metylenklorid (30 ml) dråpevis ved romtemperatur. Etter røring ved romtemperatur i 60 minutter, ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk og resten renset med 120 g kolonne eluert med 40% etylacetat:heksan som ga tittelproduktet som veier 3,5 g som et hvitt faststoff, 97%.

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.72 -1.77 (m, 4 H) 2.28 (s, 6 H) 2.70 (s, 3 H) 3.17 - 3.20 (m, 4 H) 5.79 (d, J=11.12 Hz, 1 H) 5.85 (s, 2 H) 6.30 (dd, J=17.18, 2.02 Hz, 1 H) 6.75 (bs, 1 H).

Referanseeksempel 75. 2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-4-metyl-8-(pyrrolidin-1-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)

Til en mikrobølgebeholder ble det tilsatt N-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-yl)-N-(pyrrolidin-1-yl)akrylamid (2,0 g, 4,95 mmol), sølvkarbonat (2,73 g, 9,89 mmol) og vannfri THF (100 ml). Reaksjonssuspensjonen ble boblet i nitrogen i 2 minutter og deretter tilsatt palladium tetrakis tert-(trifenylfosfin) (286 mg, 0,25 mmol). Etter røring ved 70ºC oljebad i 3 timer, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fortynnet med 20 ml saltvann. Etter røring ved romtemperatur i 5 minutter, ble reaksjonsblandingen filtrert gjennom en celittpute. Kaken ble vasket med etylacetat. Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med saltvann (20 ml), tørket med kaliumkarbonat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Den resulterende resten ble renset med kolonnekromatografi eluert med 40% EtOAc:heksan som ga tittelforbindelsen som veier 480 mg, 30%.

1H NMR (400 MHz, MeOD) δ ppm 2.01 - 2.13 (m, 4 H) 2.39 (s, 6 H) 2.80 (s, 3 H) 3.32 - 3.39 (m, 4 H) 5.86 (s, 2 H) 6.72 (d, J=9.85 Hz, 1 H) 8.15 (d, J=9.60 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 76. 2-aminoi-4-metyl-8-pyrrolidin-1-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en mikrobølgebeholder ble det tilsatt 2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-4-metyl-8-(pyrrolidin-1-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (530 mg, 1,64 mmol), hydroksaminhydroklorid (1,14 g, 16,4 mmol), etanol (20 ml) og vann (2,92 ml).

Beholderen ble satt lokk på og refluksert ved 100ºC. Etter 3 timer, ble reaksjonsblandingen konsentrert til tørrhet under redusert trykk og den resulterende resten ble renset med kolonnekromatografi eluert med 10% 7N NH3i MeOH:CHCl3som ga det ønskede produktet som veier 296 mg, 74%.

LRMS (M H)+: 246.1

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.90 - 2.00 (m, 4 H) 2.47 (s, 3 H) 3.16 - 3.24 (m, 4 H) 6.20 (d, J=9.60 Hz, 1 H) 7.21 (br. s., 2 H) 7.84 (d, J=9.60 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 77. 2-amino-6-brom-4-metyl-8-(pyrrolidin-1-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Til en suspensjon av 2-amino-4-metyl-8-pyrrolidin-1-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (22,0 mg, 0,09 mmol) i vannfri DMF (1,0 ml) og CCl4(1,0 ml) ble det dråpevis tilsatt to dråper brom via sprøyte ved romtemperatur. Etter røring ved romtemperatur i 3 minutter, ble det til reaksjonsblandingen tilsatt TEA (0,08 ml). Etter røring i 1,5 timer ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk og den resulterende resten renset med kolonnekromatografi eluert med 10% 7N NH3i MeOH:CHCl3som ga tittelforbindelsen 13,0 mg, 45% produkt som veier 25 mg, 45%. LCMS (APCI ) 324.0

1H NMR (400 MHz, MeOD) δ ppm 2.02 - 2.14 (m, 4 H) 2.57 (s, 3 H) 3.32 - 3.38 (m, 4 H) 8.36 (s, 1 H).

Referanseeksempel 78. 2-amino-4-metyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)-8-(pyrrolidin-1-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 193)

Til en kolbe ble det tilsatt 2-amino-6-brom-4-metyl-8-(pyrrolidin-1-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (21,0 mg, 0,06 mmol), tert-butyl 4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol-1-karboksylat (20,9 mg, 0,07 mmol), kaliumkarbonat (25,6 mg, 0,19 mmol) i DMAC (1,20 ml):H2O (0,1 ml). Reaksjonsblandingen ble avgasset ved alternering mellom N2og vakuum. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt PdCl2(PPh3)2(4,3 mg). Etter oppvarming i mikrobølgeovn i 60 minutter ved 100ºC, ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk og den resulterende resten ble renset med omvendtfasekolonne eluert med acetonitril:0,1% eddiksyre i vann som ga tittelforbindelsen som veier 2,5 mg.

1H NMR (400 MHz, MeOD): 2.07 - 2.18 (m, 4 H) 2.66 ( s, 3 H) 3.35 - 3.46 (m, 4 H) 8.18 (s, 1 H) 8.28 (bs, 2 H).

Referanseeksempel 79. Tert-butyl-4-(2-amino-4-metyl-7-okso-8-(pyrrolidin-1-yl)-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-yl)-1H-pyrazol-1-karboksylat (forbindelse 192)

Denne tittelforbindelsen ble oppnådd fra reaksjonen i eksempel 78, som veier 3,1 mg.

1H NMR (400 MHz, MeOD): 1.58 (s, 9 H) 2.00 - 2.05 (m, 4 H) 2.57 (s, 3 H) 3.27 - 3.34 (m, 4 H) 8.07 (s, 1 H) 8.21 (s, 1 H) 8.32 (s, 1 H).

Referanseeksempel 80. 8-cyklopentyl-6-[1-(2-hydroksy-2-metyl-propyl)-1H-pyrazol-4-yl]-4-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on

N

Til en løsning av 8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylsulfanyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-onn (100 mg, 0,29 mmol) i 5 ml DMSO ble det tilsatt 2,2-dimetyl-oksiran (0,03 ml, 1,20 ekv.) og kaliumkarbonat (40,5 mg, 1,00 ekv.) under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur. Etter 2 timer var det ingen reaksjon. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 100ºC i 30 minutter. Noe produkt ble dannet. Oppvarming fortsatte i 1 time. Utgangsmaterialet var borte.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom EA og saltvann. EA-sjiktet ble tørket og konsentrert. Det ble ytterligere renset med kromatografi (10% MeOH/DCM). 15 mg av produktet ble oppnådd ved et utbytte på 12%.

LCMS: 414.20 (ES+)

1H NMR (400 MHz, kloroform-d) δ ppm 8.19 (1 H, s) 7.77 (2 H, d, J=20.72 Hz) 7.48 (1 H, t) 5.78 - 5.96 (1 H, m) 3.92 (2 H, s) 2.54 (3 H, s) 2.43 (3 H, d, J=1.26 Hz) 2.21 (2 H, s) 1.91 (2 H, s) 1.70 (2 H, s) 1.52 (2 H, s) 1.01 (6 H, s).

Referanseeksempel 81. 2-amino-6-(6-metoksy-pyridin-3-yl)-4-metyl-8-pyrrolidin-3-yl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (forbindelse 247)

TFA (0,56 ml, 10 ekv.) ble tilsatt til løsningen av 3-[2-amino-6-(6-metoksy-pyridin-3-yl)-4-metyl-7-okso-7H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-8-yl]-pyrrolidin-1-karboksylsyre tertbutylester (328 mg, 0,725 mmol) i 2 ml diklormetan ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonen var fullstendig og løsemidlet ble fjernet. Resten ble fordelt mellom EA og mettet natriumbikarbonat. EA-sjiktet ble tørket og konsentrert som ga tittelforbindelsen som et fast stoff (237 mg, 92,8% utbytte).

LCMS: 353.20 (ES+)

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 8.46 (1 H, d, J=2.53 Hz) 8.07 (1 H, s) 8.02 (1 H, dd, J=8.72, 2.40 Hz) 7.39 (2 H, br. s.) 6.87 (1 H, d, J=8.59 Hz) 6.23 - 6.43 (1 H, m) 3.88 (3 H, s) 3.63 - 3.77 (2 H, m) 3.36 - 3.45 (2 H, m) 3.14 - 3.26 (1 H, m) 2.58 (3 H, s) 2.24 - 2.37 (2 H, m).

Referanseeksempel 82. 8-(1-acetyl-pyrrolidin-3-yl)-2-amino-6-(6-metoksy-pyridin-3-yl)-4-metyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (forbindelse 248)

O

Til løsningen av 2-amino-6-(6-metoksy-pyridin-3-yl)-4-metyl-8-pyrrolidin-3-yl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (100 mg, 0,284 mmol) i 5 ml DMF ble det tilsatt eddiksyre (17 mg, 1,0 ekv.), HATU (108 mg, 1,0 ekv.) og TEA (0,04 ml, 1,0 ekv.).

Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom EA og saltvann. EA-sjiktet ble vasket med natriumbikarbonat og saltvann, tørket og konsentrert. Resten ble ytterligere renset med kromatografi (10% MeOH/DCM og 0,5% TEA) som ga tittelforbindelsen (37 mg, 31% utbytte).

LCMS: 395.20 (ES+)

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 8.44 (1 H, s) 7.94 - 8.12 (2 H, m) 7.23 (2 H, br. s.) 6.85 (1 H, d, J=8.59 Hz) 6.07 - 6.41 (1 H, m) 3.83 - 4.08 (4 H, m) 3.47 - 3.81 (3 H, m) 2.62 - 2.82 (4 H, m) 2.53 - 2.62 (3 H, m) 2.02 - 2.23 (1 H, m).

Eksempel 83. Butyl-2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylat

OH

En mikrobølgebeholder ble fylt med Mo(CO)6(264 mg, 1,0 mmol), Hermann’s palladasykel (23 mg, 0,025 mmol), [(t-Bu)3PH]BF4(15 mg, 0,050 mmol), 2-amino-6-brom-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (353 mg, 1,0 mmol), DMF (5 ml) og butanol (5 ml). DBU (412 ml, 3,0 mmol) ble tilsatt, fulgt av rask forsegling av beholderen under luft. Beholderen ble deretter varmet opp til 120ºC ved mikrobølgebestråling i 30 minutter. Etter avkjøling, ble reaksjonsblandingen oppslemmet med vann og filtrert. Presipitatet ble vasket med eter og tørket som ga 253 mg av butyl 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylat.

LRMS (M H)+: 375

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 0.93 (t, J=7.33 Hz, 3 H) 1.24 - 1.33 (m, 2 H) 1.37 - 1.49 (m, 4 H) 1.58 - 1.69 (m, 3 H) 1.92 (dd, J=10.74, 3.41 Hz, 3 H) 2.52 (s, 3 H) 3.47 (s, 1 H) 3.54 (s, 1 H) 4.18 (t, J=6.69 Hz, 2 H) 4.61 (d, J=4.55 Hz, 1 H) 7.51 (s, 2 H) 8.31 (s, 1 H).

Eksempel 84.2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre

OH

En 1M løsning av LiOH i H2O (0,81 ml, 0,81 mmol) ble tilsatt til en suspensjon av butyl 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylat (0,25 g, 0,68 mmol) i THF (7 ml) og MeOH (2 ml). Etter 2,5 timer ble DCM, EtOH, vann, saltvann, celitt og 0,7 ml 1M HCl tilsatt. Blandingen ble filtrert. Det organiske sjiktet ble separert og konsentrert ved rotasjonsfordampning som ga 0,25 g av 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre.

LRMS (M H)+: 319

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.15 - 1.36 (m, 3 H) 1.57 (d, J=11.12 Hz, 2 H) 1.56 (br. s., 1 H) 1.94 (t, J=9.73 Hz, 2 H) 2.62 (s, 3 H) 2.67 (br. s., 1 H) 3.55 (br. s., 1 H) 4.69 (br. s., 1 H) 7.92 (d, J=8.59 Hz, 1 H) 7.89 (d, J=2.78 Hz, 1 H) 8.68 (s, 1 H) 14.14 (br. s., 1 H).

Referanseeksempel 85. 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-N-1H-pyrazol-5-yl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid (forbindelse 251)

HATU (105 mg, 0,28 mmol) ble tilsatt til en blanding av 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre (80 mg, 0,25 mmol), DMF (2,5 ml) og TEA (38 µl, 0,28 mmol). Etter 5 minutter ble en løsning av 1H-pyrazol-5-amin (46 mg, 0,55 mmol) i DMF (0,55 ml) tilsatt. Etter 19 timer ble blandingen fortynnet med vann (~10 ml), sentrifugert og deretter dekantert. Mer vann ble tilsatt til presipitatet og prosedyren ble gjentatt. Det resulterende presipitatet ble suspendert i en blanding av DCM og metanol og konsentrert ved rotasjonsfordampning som ga 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-N-1H-pyrazol-5-yl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid (35 mg, 37%).

LRMS (M H)+: 384

1H NMR (400 MHz, DMSO-d 6 ) δ ppm 1.31 (q, J=12.13 Hz, 2 H) 1.56 (d, J=9.85 Hz, 2 H) 1.96 (d, J=8.34 Hz, 2 H) 2.61 (br. s., 3 H) 2.64 - 2.84 (m, 2 H) 3.58 (br. s., 1 H) 4.66 (br. s., 1 H) 5.54 (br. s., 1 H) 6.65 (s, 1 H) 7.71 (d, J=5.81 Hz, 1 H) 7.67 (br. s., 2 H) 8.79 (s, 1 H) 11.90 (s, 1 H).

Referanseeksempel 86. 8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylsulfanyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre etylester

H

En løsning av 4-cyklopentylamin-6-metyl-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (20,8 g, 0,083 mol), piperidin (8,2 ml) og AcOH (9,4 ml) i malonsyredietylester (150 ml) ble rørt ved 130ºC i 72 timer. TLC (petroleumeter/EtOAc 4:1) indikerte at ca. halvparten av utgangsmaterialet var konsumert. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert i vakuum og resten renset med kolonnekromatografi (silikagel, petroleumeter/EtOAc 4:1) som ga tittelforbindelsen (11,3 g, 39,4%) som et gult faststoff.

LRMS: 348 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, CDCl3): 8.38 (s, 1H), 5.96-5.91 (m, 1H), 4.38-4.32 (q, 2H), 2.63 (s, 3H), 2.55 (s, 3H), 2.31-2.28 (m, 2H), 2.04-2.00 (m, 2H), 1.83-1.75 (m, 2H), 1.62-1.58 (m, 2H), 1.36-1.32 (t, 3H).

Referanseeksempel 87. 8-cyklopentyl-2-metansulfoinyl-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre etylester

CH

Til en rørt løsning av forbindelse 86 (17,0 g, 0,049 mmol) i CHCl3(200 ml) ble det tilsatt m-CPBA (11,0 g, 0,050 mol) porsjonsvis ved 10ºC. Etter tilsetningen ble den resulterende blandingen rørt ved romtemperatur i 2 timer. TLC (petroleumeter/EtOAc 2:1) indikerte fullstendig konsumpsjon av utgangsmaterialet. Reaksjonsblandingen ble deretter vasket med mettet vandig Na2SO3(100 ml x 3), mettet vandig NaHCO3(100 ml) og saltvann (100 ml) i sekvens, tørket over Na2SO4og konsentrert i vakuum som ga tittelforbindelsen (16,0 g, 90,0%) som et gult faststoff.

Eksempel 88.8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre et lester

En løsning av eksempel 87 (16,0 g, 0,044 mol), metylamin (10,15 g, 0,088 mol, 27% i EtOH), Et3N (8,9 g, 0,088 mol) og en katalytisk mengde DMF i acetonitril (60 ml) ble refluksert i 48 timer under en N2-ballong. TLC (petroleumeter/EtOAc 1:2) indikerte at utgangsmaterialet var fullstendig konsumert. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert i vakuum og resten renset med kolonnekromatografi (silikagel, petroleumeter/EtOAc fra 15:1 til 4:1) som ga det urene produktet. Deretter fulgte rekrystallisering fra CH2Cl2/petroleumeter (10 ml/150 ml) som ga ren tittelforbindelse (10,5 g, 72,2%) som et hvitt faststoff.

Eksempel 89.8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre

En løsning av eksempel 88 (10,5 g, 0,032 mol) og LiOH·H2O (2,67 g, 0,064 mol) i EtOH (350 ml) og vann (50 ml) ble rørt ved romtemperatur over natten. TLC (petroleumeter/EtOAc 1:2) indikerte fullstendig konsumpsjon av utgangsmaterialet. EtOH ble fjernet i vakuum og resten surgjort til pH ~5 med 1N vandig HCl (20 ml). Den resulterende blandingen ble filtrert. Kaken ble vasket med petroleumeter (100 ml x 3) og tørket i vakuum som ga tittelforbindelsen (6,53 g, 68,0%) som et hvitt faststoff.

LRMS: 303 (M+H)+ .

1H NMR (400 MHz, DMSO): 8.59 (s, 1H), 8.12-7.87 (d, 1H), 6.00-5.97 (m, 1H), 2.89 (s, 3H), 2.61-2.56 (d, 3H), 2.31-2.17 (m, 2H), 2.05-1.90 (m, 2H), 1.83-1.70 (m, 2H), 1.70-1.52 (m, 2H).

Eksempel 90.8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre (1H-pyrazol-3-yl)-amid (forbindelse 250)

Til 110 µl av 0,1M løsning av eksempel 89 i DMF i et testrør (10 x 95 mm) ble det tilsatt 100 µl av 0,1M løsning av 3-aminopyrazol i DMF fulgt av 110ºC hver av 0,1M løsning av HATU og trietylamin, respektivt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 80ºC i 8 timer. Etter fjerning av løsemidlet i vakuum, ble resten rekonstitusjonert i 1,2 ml DMSO og gjort til gjenstand for HPLC-rensing som ga tittelforbindelsen.

LRMS: 368 (M+H)+ .

1H NMR (500 MHz, DMSO-d6) : 11.89 (s, 1 H) 8.78 (s, 1 H) 8.11 (s, 1 H) 7.63 (s, 1 H) 6.64 (s, 1 H) 5.95 - 6.05 (m, 1 H) 2.92 (s, 3 H) 1.96 - 2.14 (m, 2 H) 1.74 - 1.94 (m, 2 H) 1.54 - 1.74 (m, 2 H).

Referanseeksempel 91. 2-(2,2-difluoretylamino)-8-(4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 275)

Til en løsning av 2-amino-8-(4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (50 mg, 0,13 mmol) i vannfri DMA (1,0 ml) ble det ved romtemperatur tilsatt en 1M løsning av kalium tert-butoksid i THF (0,14 ml). Etter røring ved romtemperatur i 1 time, ble det til reaksjonsblandingen tilsatt 1-brom-2,2-difluoretan (20,9 mg, 0,14 mmol). Etter røring ved romtemperatur i 16 timer, og 4,5 timer ved 80ºC, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og 1M løsning av kalium tert-butoksid i THF (0,16 ml) og 1-brom-2,2-difluormetan (41,8 mg, 0,28 mmol) ble tilsatt. Etter røring ved 80ºC i 16 timer, ble det til reaksjonsblandingen tilsatt en ytterligere 1M løsning av kalium tert-butoksid i THF (0,1 ml) og 1-brom-2,2-difluoretan (62,7 mg, 0,42 mmol). Etter røring ved 80ºC i 16 timer, ble det til reaksjonsblandingen tilsatt ytterligere 3 ekv. av 1M løsning av kalium tert-butoksid i THF og 3 ekv. av 1-brom-2,2-difluoretan. Etter oppvarming i mikrobølgereaktor i 20 minutter ved 120ºC, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fortynnet med DMSO, presipitatet ble fjernet ved filtering. Filtratet ble kombinert og renset ved anvendelse av omvendtfasekolonne eluert med acetonitril (0,1% eddiksyre) og vann (0,1% eddiksyre) som ga tittelforbindelsen som et faststoff som veier 14,6 mg.

LCMS (APCI+1) 446.3.

1H NMR (400 MHz, MeOD): 1.38 - 1.54 (m, 2 H) 1.61 - 1.76 (m, 2 H) 2.04 - 2.15 (m, 2 H) 2.84 (br. s., 2 H) 3.63 - 3.72 (m, 1 H) 3.86 (t, J=14.53 Hz, 2 H) 3.94 (s, 3 H) 5.58 (br. s., 1 H) 6.05 (t, J = 56.08 Hz, 1 H) 6.82 (d, J=8.59 Hz, 1 H) 7.91 - 7.99 (m, 2 H) 8.33 - 8.41 (m, 1 H).

Referanseeksempel 92. Trans-4-(2-amino-5-jod-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

Trinn 1: Syntese av trans-4-(2-amino-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

En suspensjonsblanding av 2-amino-4-klor-6-metylpyrimidin (144 g, 1,0 mol), trans-4-aminocykloheksanol (140 g, 1,2 mol), AcOH (5 ml) i vann (0,6 l) ble varmet opp til 99ºC i en 3,0 l kolbe. Etter 6 timer ved samme temperatur, ble natriumacetat (82,0 g, 1 mol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter 48 timer ved samme temperatur, ble vandig NaOH (50 ml, 10N) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 99ºC i ytterligere 2 dager. Reaksjonen kan stoppes hvis 2-amino-4-klor-6-metylpyrimidin er mindre enn 2% ved HPLC-analyse. Hvis reaksjonen er langsom, kan en ytterligere porsjon vandig NaOH tilsettes til reaksjonsblandingen så lenge pH er ~7-8. Reaksjonsblandingen blir deretter nøytralisert med natriumbikarbonat og avkjøles til 0ºC. Filtrering ga trans-4-(2-amino-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (~85%). Vått materiale anvendes for neste trinn.

1H NMR (300 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.14 - 1.24 (m, 4 H) 1.77 - 1.86 (m, 4 H) 1.97 (s, 3 H) 3.35 - 3.40 (m, 1 H) 3.57 - 3.69 (m, 1 H) 4.52 (d, J=4.55 Hz, 1 H) 5.53 (s, 1 H) 5.73 (s, 2 H) 6.43 (d, J=4.29 Hz, 1 H).

(M+H)+ 223.

Trinn 2: Syntese av trans-4-(2-amino-5-jod-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

Til en slurry (1R,4R)-4-(2-amino-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (58 g, 0,26 mol) i vann (0,5 l) ble det sakte tilsatt 1,0 ekv. N-jodsuksinimid (59 g, 0,26 mol) ved 10ºC i løpet av flere timer. Etter røring ved 10ºC i 4 timer, blir reaksjonsblandingen rørt over natten og varmet opp til 40ºC i flere timer. Suspensjonsblandingen blir deretter avkjøling til romtemperatur, reaksjonen stoppet med NaHSO3.0,8 ekv. NaOH tilsettes (fra natriumsuksinimidet) og produktet filtreres som gir 100 g vått produkt. Produktet renses ved oppslemming i t-butylmetyleter og rekrystallisering i 100 ml metanol og tørking som ga ren trans-4-(2-amino-5-jod-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (65 g, 72% utbytte).

1H NMR (400 MHz, DMSO-d6) δ ppm 1.10 - 1.45 (m, 4 H) 1.74 - 1.90 (m, 4 H) 2.21 (s, 3 H) 3.34 - 3.43 (m, 1 H) 3.79 - 3.91 (m, 1 H) 4.55 (d, J=4.55 Hz, 1 H) 5.40 (d, J=8.34 Hz, 1 H) 6.11 (s, 2 H).

(M+H)+ 349.

Referanseeksempel 93. 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 152)

Trinn 1: Fremstilling av (E)-etyl 3-(2-amino-4-(trans-4-hydroksycykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat

Materialer:

Fremgangsmåte:

1. Utstyr en 500 ml, 3-halset rundkolbe i en varmemantel med en mekanisk rører, ytterligere trakt, termokobling og nitrogeninnløp.

2. Tilsett til kolben trans-4-(2-amino-5-jod-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (35 g), DMF (80 ml), palladiumacetat (675 mg), etylacetat (22 ml) og trietylamin (28 ml) og reaksjonsblandingen varmes opp med røring til ~90ºC i 6 timer. HPLC-analyse indikerer forsvinning av utgangsmateriale og reaksjonen anses fullstendig. Reaksjonsblandingen filtreres gjennom kull, celitt og Silicycle for å fjerne det meste av palladium svart. Ekstraksjon av filtratet med heptan (2x100 ml) fjerner resten av etylacetat og trietylamin. DMF-fraksjonen blir gjort til gjenstand for Rotavapor-destillasjon for å fjerne gjenværende etylacetat. Den gjenværende DMF-løsningen (~150 ml) anvendes direkte i neste trinn uten noen rensing.

Trinn 2: Fremstilling av 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on

Materialer:

Fremgangsmåte:

1. Utstyr en 500 ml 3-halset rundkolbe med en mekanisk rører, termokobling, tilsetningstrakt, nitrogeninnløp og destillasjon i en varmemantel.

2. Tilsett til kolben DMF-løsningen fra forrige trinn, PhSNa (13,2 g), PhSH (11 ml), DBU (61 ml), diisopropyletylamin og DMF (100 ml). Reaksjonsblandingen varmes opp til 110ºC i 3 timer. HPLC-analyse indikerer fjerning av utgangsmaterialet og reaksjonen anses fullstendig.

3. DMF-løsningen konsentreres under høyvakuum (5 psi) ved 55ºC som gir ~150 ml løsning, som vaskes med 500 ml t-butylmetyleter. Etersjiktet separeres. 100 ml MeOH, 600 ml vann og 300 ml toluen tilsettes til reaksjonsblandingen, som røres over natten under luft. Filtrering ga våt uren 2-amino-8-((1R,4R)-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on som anvendes direkte i neste trinn (16 g, 50%, uren).

Trinn 3: Fremstilling av 2-amino-6-brom-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7

Materialer:

Fremgangsmåte:

1. Utstyr en 500 ml rundkolbe med en mekanisk rører.

2. Til en løsning av 2-amino-8-((1R,4R)-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (11,0 g, 34 mmol) i 1:1 acetonitril/vann (200 ml) tilsettes N-bromsuksinimid (9,2 g, 52 mmol). Etter røring i 6 timer ved romtemperatur, blir løsningen konsentrert. Filtrering ga det urene produktet.

3. Det urene produktet oppslemmes i 50 ml t-butylmetyleter. Filtrering ga 2-amino-6-brom-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on i høy renhet (~8 g, 70%).

Trinn 4: Fremstilling av 2-amino-8-(trans-4-hydrokcykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 152)

Materialer:

Fremgangsmåte:

1. Utstyr en 1 l trehalset rundkolbe i en varmemantel med en mekanisk rører, reflukskjøler, tørkerør, termokobling og nitrogeninnløp.

2. Tilsett til kolben 2-amino-6-brom-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (13,2 g), 6-metoksypyridin-3-ylborsyre til borsyre (7,15 g), Cs2CO3(36,5 g), PdCl2(PPH3)2(916 mg) og 1,2-dimetoksyetan (DME)/vann (240 ml/50 ml). Reaksjonsblandingen varmes opp til refluks ved 80ºC i 2 timer. HPLC-analyse indikerer fjerning av utgangsmaterialet og reaksjonen anses fullstendig.

3. Reaksjonsblandingen avkjøles til romtemperatur. Filtrering fjerner de uløselige organiske saltene. Den uorganiske filterkaken vaskes omfattende med varm THF og kombineres med filtratet. Vannsjiktet separeres og ekstraheres med THF. THF fordampes og tørr etanol tilsettes og fordampes deretter som gir et mørkt fast stoff. Det faste stoffet løses i 400 ml THF og vamres opp til 80ºC med 60 g Silicycle. Filtrering og konsentrering av THF ga det urene sluttproduktet.

4. Det urene produktet (12,2 g) oppslemmes i 20 ml THF og 150 ml metanol og varmes deretter opp til refluks i 30 minutter. Prøven blir sakte avkjølt til 23ºC over natten. De faste stoffene samles opp ved filtrering og tørkes ved 55ºC under høyvakuum som gir 9,0 g av 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 152). Forbindelsesrenheten ble bekreftet med HPLC til å være 94%.

Referanseeksempel 94. Cis-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol

En blanding av 5-brom-4-klor-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin (5,00 g, 17,0 mmol), cis-4-aminocykloheksanol hydroklorid (2,77 g, 18,3 mmol) og diisopropyletylamin (8,69 ml, 49,9 mmol) i dimetylactamid (60,0 ml) ble varmet opp til 160ºC i et forseglet rør over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og resten renset med flashkromatografi eluert med kloroform/metanol (0-3%). Kombinerte fraksjoner som inneholder det ønskede produktet ble konsentrert. Den resulterende gummien ble løst i metyl tert-butyleter (450 ml) og løsningen ble vasket med 50% saltvann, tørket (MgSO4), filtrert og konsentrert som ga tittelforbindelsen som et oransje skumaktig faststoff (5,53 g, 88%).

(M+H)+ 379, 381.

1H NMR (400 MHz, DMSO-d<6>) δ�ppm 1.46 - 1.57 (m, 4 H) 1.59 - 1.69 (m, 2 H) 1.79 -1.90 (m, 2 H) 2.25 (s, 6 H) 2.41 (s, 3 H) 3.77 (d, J=2.27 Hz, 1 H) 3.90 - 4.00 (m, 1 H) 4.40 (d, J=2.78 Hz, 1 H) 5.75 (s, 2 H) 6.74 (d, J=8.08 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 95. 2-cis-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksyloksy)etanol

CH3

Til en avkjølt (0ºC) løsning av cis-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksanol (2,50 g, 6,59 mmol) i dimetylformamid (17,0 ml) ble det tilsatt natriumhydrid (60% dispersjon i olje, 527 mg, 13,2 mmol). Etter 2,5 timer ved 0ºC ble en løsning av 1,3,2-dioksatiolan 2,2-dioksan (1,23 g, 9,89 mol) i dimetylformamid (7,0 ml) tilsatt dråpevis i løpet av 1 time. Etter røring ved 0ºC over natten, ble ytterligere 4 ekv. natriumhydrid tilsatt fulgt av 1,3,2-dioksatiolan 2,2-dioksan i 0,25 ekvivalentporsjoner hvert 15. minutt opp til 2,25 ekv. Reaksjonen ble stoppet med metanol og blandingen konsentrert. Resten ble deretter fortynnet med 1,4-dioksan (200 ml) og vann (5,0 ml). p-toluensulfonsyre (g mmol) ble tilsatt og blandingen ble varmet opp til 40ºC i 1,5 timer. Løsningen ble avkjølt til 0ºC og mettet med fast natriumbikarbonat. Blandingen ble fortynnet med vann (100 ml) og ekstrahert med diklormetan (3x500 ml). Kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med saltvann (150 ml), tørket (MgSO4), filtrert og konsentrert. Det urene produktet ble renset med flashkromatografi eluert med heksan/metyl tert-butyleter (15-75%) som ga tittelforbindelsen (1,27 g, 45%).

1H NMR (400 MHz, DMSO-d<6>) δ�ppm 1.40 - 1.50 (m, 2 H) 1.51 - 1.61 (m, 2 H) 1.72 -1.80 (m, 2 H) 1.80 - 1.88 (m, 2 H) 2.26 (s, 6 H) 2.41 (s, 3 H) 3.39 (t, J=5.43 Hz, 2 H) 3.48 - 3.57 (m, 3 H) 3.94 - 4.03 (m, 1 H) 4.50 (t, J=5.56 Hz, 1 H) 5.75 (s, 2 H) 6.80 (d, J=8.08 Hz, 1 H).

(M+H)+ 424.

Referanseeksempel 96. 2-(cis-4-(2-amino-5-brom-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksyloksy)etanol

En løsning av 2-(cis-4-(5-brom-2-(2,5-dimetyl-1H-pyrrol-1-yl)-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksyloksy)etanol (1,23 g, 2,91 mmol) og hydroksylamin hydroklorid (1,01 g, 14,5 mmol) i 10:1 etanol:vann (22,0 ml) ble varmet opp til refluks over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og resten renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0-4%) som ga tittelforbindelsen (697 mg, 70%). (M+H)+ 345, 347.

1H NMR (400 MHz, DMSO-d<6>) δ�ppm 1.41 - 1.50 (m, 2 H) 1.51 - 1.60 (m, 2 H) 1.60 -1.70 (m, 2 H) 1.72 - 1.81 (m, 2 H) 2.17 (s, 3 H) 3.38 (t, J=5.43 Hz, 2 H) 3.44 - 3.47 (m, 1 H) 3.49 (q, J=5.39 Hz, 2 H) 3.86 - 3.96 (m, 1 H) 4.50 (t, J=5.68 Hz, 1 H) 5.76 (d, J=8.08 Hz, 1 H) 6.09 (s, 2 H).

Referanseeksempel 97. (E)-etyl 3-(2-amino-4-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksylamin)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat

C O

I et forseglet rør ble en løsning av 2-(cis-4-(2-amino-5-brom-6-metylpyrimidin-4-ylamino)cykloheksyloksy)etanol (695 mg, 4,03 mmol) og etylakrylat (438 µl, 4,03 mmol) i trietylamin (10 ml) boblet med argon i ~5 minutter. Tetrakis(trifenylfosfin)-palladium(0) (232 mg, 0,201 mmol) ble tilsatt, beholderen ble forseglet og blandingen ble boblet igjen med argon (5 minutter). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 130ºC over natten, avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble løst i kloroform (500 ml) og vasket med vann og saltvann, tørket (MgSO4), filtrert og konsentrert. Det urene produktet ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0-4%) som ga tittelforbindelsen (615 mg, 84%).

(M+H)+ 365.

1H NMR (400 MHz, DMSO-d<6>) δ�ppm 1.24 (t, J=7.07 Hz, 3 H) 1.38 - 1.48 (m, 2 H) 1.51 - 1.59 (m, 2 H) 1.62 - 1.73 (m, 2 H) 1.77 - 1.86 (m, 2 H) 2.21 (s, 3 H) 3.39 (t, J=5.43 Hz, 2 H) 3.47 - 3.53 (m, 3 H) 3.97 - 4.06 (m, 1 H) 4.15 (q, J=7.07 Hz, 2 H) 4.50 (t, J=5.56 Hz, 1 H) 5.95 (d, J=15.92 Hz, 1 H) 6.30 - 6.37 (m, 3 H) 7.61 (d, J=15.92 Hz, 1 H).

Referanseeksempel 98. 2-amino-8-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8

En løsning av (E)-etyl 3-(2-amino-4-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksylamino)-6-metylpyrimidin-5-yl)akrylat (615 mg, 1,69 mmol), tiofenol (173 µl, 1,69 mmol), benzentiol, natriumsalt (248 mg, 1,69 mmol), 1,5-diazabicyklo(5,4,0)undek-5-en (1,01 ml, 6,75 mmol) og diisopropyletylamin (1,76 ml, 10,0 mmol) i N’,N-dimetylformamid (11,2 ml) ble varmet opp til 120ºC over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og resten fordelt mellom metyl tert-butyleter (500 ml) og mettet natriumbikarbonat (50 ml). Det organiske sjiktet ble separert og vasket med 50% saltvann, tørket (Na2SO4), filtrert og konsentrert. De kombinerte vannsjiktene ble ekstrahert med kloroform (3x175 ml). Kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann (50 ml), tørket (Na2SO4), filtrert og konsentrert. Det urene produktet ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0-6%) som ga tittelforbindelsen (411 mg, 77%). (M+H)+ 319.

1H NMR (300 MHz, DMSO-d<6>) δ ppm 1.15 - 1.28 (m, 2 H) 1.35 - 1.50 (m, 2 H) 1.91 -2.04 (m, 2 H) 2.46 (s, 3 H) 2.83 - 3.13 (m, 2 H) 3.41 (t, J=5.09 Hz, 2 H) 3.50 - 3.61 (m, 3 H) 4.65 (t, J=15.26 Hz, 1 H) 5.26 - 5.43 (m, 1 H) 6.14 (d, J=9.42 Hz, 1 H) 6.86 - 7.15 (m, 2 H) 7.81 (d, J=9.42 Hz, 1 H).

Eksempel 99.2-amino-6-brom-8-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H )-on (forbindelse 284)

Til en løsning av 2-amino-8-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (411 mg, 1,29 mmol) i dimetylformamid (10 ml) ble det tilsatt N-bromsuksinimid (253 mg, 1,42 mmol). Etter røring i 1 time ved romtemperatur ble løsningen konsentrert. Resten ble løst i kloform (250 ml) og vasket med 1N natriumkarbonat (2x25 ml) og saltvann (25 ml). Det organiske sjiktet ble tørket (Na2SO4), filtrert og konsentrert. Det urene produktet ble renset med flashkromatografi eluert med 1:1 etylacetat:kloroform/7N ammoniakk i metanol (0-4%) som ga tittelforbindelsen (382 mg, 75%).

(M+H)+ 397, 399.

1H NMR (400 MHz, DMSO-d<6>) δ ppm 1.22 - 1.31 (m, 2 H) 1.37 - 1.48 (m, 2 H) 1.94 -2.04 (m, 2 H) 2.49 (s, 3 H) 2.78 - 3.03 (m, 2 H) 3.42 (t, J=5.31 Hz, 2 H) 3.53 - 3.61 (m, 3 H) 4.53 - 4.79 (m, 1 H) 5.33 - 5.56 (m, 1 H) 7.08 - 7.32 (m, 2 H) 8.33 (s, 1 H).

Eksempel 100.2-amino-8-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 285)

O

En blanding av 2-amino-6-brom-8-(cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (50 mg, 0,13 mmol), kaliumkarbonat (52 mg, 0,38 mmol) og 2-metoksy-5-pyridinborsyre (38 mg, 0,25 mmol) i 5:1 dimetylformamid:vann (1,3 ml) ble boblet med argon i 5 minutter. Til blandingen ble det tilsatt bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid (9 mg, 0,13 mmol) og mikrobølgebeholderen ble umiddelbart forseglet og blandingen ble boblet igjen med argon. Etter oppvarming i 20 minutter til 100ºC i mikrobølgereaktoren, ble blandingen konsentrert i vakuum. Resten ble løst i CHCl3(60 ml) og vasket med vann (10 ml) og saltvann (10 ml). Det organiske sjiktet ble tørket (Na2SO4), filtrert og konsentrert. Det urene produktet ble renset med flashkromatografi eluert med kloroform/7N ammoniakk i metanol (0-5%) som ga tittelforbindelsen (50 mg, 93%).

(M+H)+ 426.

1H NMR (400 MHz, DMSO-d<6>) δ ppm 1.25 - 1.33 (m, 2 H) 1.39 - 1.50 (m, 2 H) 1.95 -2.04 (m, 2 H) 2.55 (s, 3 H) 2.89 - 3.12 (m, 2 H) 3.42 (t, J=5.18 Hz, 2 H) 3.52 - 3.61 (m, 3 H) 3.88 (s, 3 H) 4.52 - 4.79 (m, 1 H) 5.37 - 5.55 (m, 1 H) 6.85 (d, J=8.59 Hz, 1 H) 6.97 - 7.20 (m, 2 H) 7.97 (s, 1 H) 8.00 (dd, J=8.72, 2.40 Hz, 1 H) 8.42 (d, J=2.02 Hz, 1 H).

Tabell 1

Eksempel 101. PI3-K α-biokjemisk undersøkelse

Forbindelser ifølge oppfinnelsen ble evaluert for potensialet ovenfor PI3-K α ved

<5>anvendelse av en in vitro kinaseundersøkelse. PI3-K α-aktivitet blir målt in vitro ved å bestemme fosforyleringsnivået til substratet PI(4,5)P2. Dannelsen av produkt PI(3,4,5)P3overvåkes ved binding til Grip1 PH-domenet i en liganderstatningsfluorescenspolariserings (FP) -undersøkelse, hvori TAMRA-merket PI(3,4,5)P3kompleksert med Grip1 PH-domenet erstattes av PI(3,4,5)P3dannet i PI3-

<10>K α-reaksjonen som resulterer i en reduksjon i FP-signal. Muse PI3-K α P110 og P85 underenheter blir kouttrykt insektsceller og korenset til homogen løsning. PI(4,5)P2ble oppnådd fra Cayman. TAMRA-merket PI(3,4,5)P3var fra Echelon, Grip1 PH-domenet fra Dundee og andre reagenser var fra Sigma.

<15>Alle undersøkelser ble utført i en Corning fast svart 96-brønns halvarealplate ved anvendelse av LJL Analyst (Molecular Devices) ved romtemperatur.

Undersøkelsesbufferen inneholdt 50 mM HEPES, pH 7,4, 150 mM NaCl, 5 mM DTT og 0,05% CHAPS. Tørr pulver PI(4,5)P2ble løst i 50 mM TRIS, pH 8 for å fremstille en 1 mM forrådsløsning. PI(4,5)P2-forrådsløsningen ble deretter fortynnet i undersøkelsesbuffer til 60 µm og lydbehandlet i 30 sekunder før anvendelse. Til undersøkelsesplaten ble følgende reagenser tilsatt i sekvens: 10 µl av 60 µM PI(4,5)P2, 5 µl av 4 nM PI3-K α, 2 µl av forbindelse i 25% DMSO, 3 µl av blanding som inneholder 200 µM ATP og 33 mM MgCl2. Sluttvolumet for reaksjonen var 20 µl. Reaksjonsblandingen ble inkubert ved romtemperatur i 35 minutter. Reaksjonen ble stoppet med 20 µl 20 mM EDTA. Etter at reaksjonen var stoppet, ble 15 µl av undersøkelsesblandingen overført til en 96-brønns halvarealplate som inneholder 15 µl deteksjonsblanding av 480 nM Grip1 PH-domenet og 12 nM TAMRA-merket PI(3,4,5)P3. FP-signalet fikk utvikle seg i 40 minutter før avlesning på en LJL Analyst ved eksitasjon 535 nm og emisjon 580 nm.

Prosentandel av inhibering ble beregnet basert på følgende ligning

% inhibering = [1 - (FPforbindelse- FPmaks)/(FPmin.- FPmaks)] x 100,

hvor FPforbindelseer FP-avlesning ved en gitt forbindelseskonsentrasjon, FPmin.er FP-signalet til PI3-K α-reaksjonen under fravær av en forbindelse og FPmakser bakgrunn-FP-signalet under fravær av PI3-K α og en forbindelse. IC50ble bestemt ved tilpassing av FP-signal vs. forbindelseskonsentrasjon til en sigmoidal doseresponsligning ved anvendelse av GraphPad Prism kurvetilpassingsprogram.

Eksempel 102. PI3-K α-cellulærundersøkelse

Forbindelser ifølge oppfinnelsen ble evaluert for potensialet ovenfor PI3-K ved anvendelse av en cellulær undersøkelse som følger. Aktiviteten til PI3-K i celler bestemmes ved å måle fosforyleringsnivået til AKT ved serin 473. AKT Serfosforylering måles ved anvendelse av anti-fosfo-AKT (Ser473) -antistoffer (Cell Signalling #4058) i et ELISA-format.

Friske voksne humane brystkreftceller BT20 (PI3K-mutert) ble anvendt for undersøkelsen. BT20-celler ble dyrket i 10% FBS GLN (1:100) PS (1:100) 1 mM natriumpyruvat 0,1 mM natriumbikarbonat ikke-essensiell aminosyreløsning (1:100) MEM-medium (MEM+alle). Når cellene var nær 85% konfluens, ble cellene renset med PBS en gang og ble trypsinisert med trypsin EDTA i 3 minutter. Cellene ble resuspendert i 10% FBS MEM alle og ble sentrifugert ned til 1400 rpm i 5 minutter. Cellene ble resuspendert i 0,5% FBS MEM alle og ble talt på en celleteller. Cellene ble sådd ved 25000 celler/brønn i volum på 100 µl/brønn i 0,5% FBS MEM alle i en 96-brønns flatbunnet plate. De negative kontrollbrønnene mottok kun 100 µl av 0,5% FBS MEM alle medium uten celler. Platen ble inkubert over natten i en cellekulturinkubator med 5% CO2ved 37ºC.

På dag 2, ble testforbindelser fremstilt i 0,5% FBS MEM alle medium og seriefortynnet ved 1:3 for 11 testkonsentrasjoner. Hver konsentrasjon av forbindelsene ble testet i duplikat. Forbindelseløsningene ble tilsatt ved 25 µl/brønn til de korresponderende brønnene i celleplaten og 25 µl/brønn av vehikkel (0,5% DMSO i 0,5% FBS MEM alle) tilsettes til negativ kontrollbrønnene (ingen celler) og positiv kontrollbrønnene (celler uten forbindelser). Platen inkuberes i 1 time i en celledyrkningsinkubator med 5% CO2ved 37ºC. Etter 1 times inkubering, ble mediet fjernet, 100 µl/brønn av cellelysisbufferen tilsatt til hver celleplate og ristet i 10 minutter ved romtemperatur. Etter 15 minutter, ble cellelysatene overført til ELISA-plate [forhåndsbelagt med antifosfo-AKT (Ser473) kaninmonoklonalt antistoff, Cell signaling, katalog #4058], og platen ble inkubert med forsiktig risting i 2 timer ved romtemperatur. Etter 2 timer, ble innholdsstoffene i alle brønnene tatt ut, platen vasket fire ganger med vaskebuffer og det ble tilsatt 100 µl anti-AKT1-musemonoklonalt deteksjonsantistoff (Cell signaling, katalog #2967) til hver brønn, og blandingen ble inkubert med forsiktig risting i 1 time ved romtemperatur. Etter 1 time, ble innholdsstoffene i brønnene tatt ut og platen vasket fire ganger med vaskebuffer og det ble tilsatt 100 µl antimuse-IgG HRP-bundet antistoff (Cell Signaling, katalog #7076) til hver brønn, og platen ble inkubert med forsiktig risting i 1 time ved romtemperatur. Etter 1 time, ble innholdsstoffene i brønnene tatt ut, platen vasket fire ganger med vaskebuffer og det ble tilsatt 10 µl TMB-substratløsning (katalog #T0440, Sigma) til hver brønn, og deretter fulgte inkubering med forsiktig risting ved romtemperatur i 20 minutter. Etter 15 minutter med farveutvikling, ble det tilsatt 100 µl stoppløsning (1N saltsyre) til hver brønn, og platen avlest ved 450 nm på en ELISA-plateavleser.

Tabell 2. PI3-K α biokjemiske og cellulære aktivitetsdata

Eksempel 103. Musexenografteffektivitetsstudier

In vivo effektiviteten til 2-amino-(8-trans-4-hydroksycykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on (forbindelse 152) beskrevet i eksempel 53, ble undersøkt i s.c. xenograftmodell. Humane tumorcellelinjer CPC (PTEN-delesjon), U87MG (PTEN-delesjon) og SKOV3 (PI3K α H1047K) ble valgt for in vivo effektivitetsstudier p.g.a. deres forskjellige genetiske bakgrunn og relativt høye nivåer av fosfo-AKT S473-signal. Celler ble implantert i bakflanken til atymiske mus og tumorer vokste i størrelse til 100-200 mm3 før daglig oral behandling med forbindelse 152 ble initiert. Forbindelse 152 fremviste doseavhengig antitumoreffektivitet i hver tumormodell, som resulterte i regressjon av PC3, vekstinhibering av SKOV3 og U87MG-tumorer. Data er summert i tabell 3 og representative eksempler er vist i figur 1-3. For alle modellene som ble testet, var 1 mg/kg en effektiv dose.

Dyrepleie: Hunnkjønns og hannkjønns atymiske mus (6-8 uker gamle) som veier ~22 g ble oppnådd fra Charles River Laboratory. Dyrene ble innlosjert på en 12 timer lys/mørkesykel i Pfizer vivarium og alle prosedyrer ble utført i henhold til ”The Pfizer Institutional Animal Care and Use Committee (IACUC)”. Dyrene ble gitt fri adgang til gnagermat og vann ad libitum og holdt under rene rombetingelser. Før studien startet ble alle dyrene akklimatisert i minst 48 timer.

Cellelinjer: Alle cellelinjene ble dyrket ved 37ºC i fuktighetsinnstilt 5% CO2-inkubator. U87 MG glioblastomtumorcellelinje ble oppnådd fra American Type Culture Collection (ATCC) og dyrket med DMEM supplementert med 15% FBS og 2 mM glutamin. PC3-prostatkreftcellelinje ble oppnådd fra National Cancer Institute og dyrket i RPMI-media supplementert med 10% FBS og 2 mM glutamin. SKOV3-eggstokkreftceller ble oppnådd fra ATCC og passert flere ganger gjennom mus og dyrket i McCoy’s 5A media supplementert med 10% FBS og 2 mM glutamin. Alle cellelinjene ble testet av University of Missouri Research Animal Diagnostic Laboratory for kjente arter av murine viruser og mykoplasmakontaminasjon.

Musexenograftmodeller: U87MG (glioblastom), PC3 (prostatakreft) og SKOV3 (eggstokkreft) cellelinjer i kultur ble høstet på trypsinisering. Kort fortalt ble 2,5x4 x 106 tumorceller suspendert i medium anvendt for dyrking av hver cellelinje uten serum og implantert subkutant (s.c.) inn i bakflankeregionen til mus på dag 0. Daglig behandling med forbindelse 152, formulert i 10% etanol, 40% PEG og 50% natriumsitratbuffer eller vehikkel alene startet 10-14 dager etter implantering når tumorer hadde en gjennomsnittsstørrelse på 100-200 mm3.

Tumorer ble målt to ganger pr. uke og tumorvolum ble beregnet som et produkt av (lengde x bredde2)/2. Studier ble typisk terminert når tumoren hos de vehikkelbehandlede dyrene nådde en størrelse på >1500 mm3 eller når det ble vurdert å påvirke velværet til dyrene på en uheldig måte. Ved slutten av studien, ble prosent tumorvekstinhiberingsverdier begnet som 100 x (1 - [(tumorvolumslutt- tumorvoluminitieltfor forbindelsebehandlet gruppe)/(tumorvolumslutt- tumorvoluminitieltfor vehikkelbehandlet gruppe)]). Hvis mulig, ble prosent tumorregresjon for hver gruppe beregnet som 100% (tumorvoluminitielt- tumorvolumslutt)/(tumorvoluminitielt). En kohort av 12 dyr ble anvendt for hver dosegruppe for effektivitetsstudier. En representativ kohort av dyr ble avlivet ved hvert indikert tidspunkt, tumorene skåret ut og blodprøver tatt fra hjertevenstre ventrikkel og umiddelbart plassert i en medisinflaske primet med heparinsulfat. Typisk ble halve tumoren fiksert i 10% nøytralbufret formalin, paraffinnedsenket og skåret opp for immunohistokjemi. Den andre halvparten ble frosset i flytende nitrogen og senere prosessert for å generere cellelysater for målmoduleringsstudier.

Tabell 3. Musexenografteffektivitetsdata

Eksempel 104. In vivo målmoduleringsstudier

In vivo målmoduleringsstudier for å bestemme effekten til forbindelse 152 behandling på fosforylering av AKT på S473 med ELISA og S6 på S235/S236 med IHC ble utført. Utskårede tumorer ble frosset på tørris og pulverisert ved anvendelse av FAST PREP-instrumentet (Qbiogene). Kort fortalt, ble frosne tumorer plassert i Fast Prep-matriksrør, kald lysisbuffer [20 mM HEPES (pH 7,5), 150 mM NaCl, 1,0 mM natrium EDTA, 1% Triton X-100, 2,5 mM natriumpyrofosfat, 1 mM natriumortovanadat, 1 µg/ml leupeptin, og 1 mM PMSF] og prøvene ble sentrifugert i 5 sekunder, blandet og prosessen gjentatt ytterligere to ganger. Prøver ble sentrifugert i kald kjøleskaps-Eppendorf-sentrifuge ved 14 000 rpm i 20 minutter. Supernatant ble samlet opp og total og fosfoAKT (S473) proteinnivåer bestemt med ELISA. Omfanget av fosforylering i tumorer utskåret fra behandlede dyr ble sammenlignet med den i tumorer utskåret fra vehikkelbehandlede dyr på samme tidspunktet. Plasmaprøver, oppnådd ved sentrifugering av individuelle blodprøver ved 3000 x g i 5 minutter ved 4ºC i en Eppendorf 5417R-sentrifuge ble lagret ved -80ºC til de kunne analyseres for legemiddelkonsentrasjon. Kort fortalt, ble plasmaprøver (50 µl) eller forbindelse 152-standarder i museplasma blandet med acetonitril (3 µl) og injisert inn i et LC/MS/MS-system hvor separasjon forekom på en C-18 SB-fenyl (5 µM, 2,1 x 50 mm, Agilent) omvendtfasehøyytelsesvæskekromatografikolonne. Inhiberingsmengden og indre standard (0,5 µM buspiron) i hver museplasmaprøve ble kvantifisert basert på standardkurver generert ved anvendelse av kjente mengder av forbindelse. Forbindelse 152-behandling resulterte i doseavhengig inhibering av pAKT ved S473 i alle 3 modellene diskutert ovenfor. Tidsforløp og doserespons av in vivo målrettet modulering og plasmainhibitorkonsentrasjoner ble bestemt etter siste dose ved slutten av effektivitetsstudien beskrevet ovenfor og data er summert i tabell 4. For U87MG-modellen ble EC50forbindelse 152 plasmakonsentrasjon for pAKT S473 målrettet modulering beregnet som 24 nM og korrelert til 50% tumorvekstinhibering.

Tabell 4. Farmakokinetikk og farmakodynamikk (PK-PD) korrelasjon i xenograftmodeller

Claims (16)

1. Patentkrav 1. Forbindelse, k a r a k t e r i s e r t v e d formel (I)

   eller et salt derav, hvori: R1 er H eller (C1til C6) alkyl eventuelt substituert med minst en R5-gruppe; A er en 3- til 10-leddet cykloalkylgruppe; R2 er (C1til C6) alkyl substituert med minst en R6-gruppe, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C b 2til C9) heteroaryl, -NR7aR7 , eller -N=CR8aR8b hvori hvert av nevnte (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteralkyl, (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; R3 er (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroaryl, (C2til C8) alkenyl, (C2til C8) alkinyl, halogen, cyano, -(CH2)cC(O)OR10, -(CH2)nC(O)N(R11aR11b), COR12 , (C6til C14) aryl eller (C2til C9) heteroaryl, hvori nevnte (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C8) alkenyl, (C2til C8) alkynyl, (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; hver R4 er uavhengig -OH, halogen, CF3, -NR11aR11b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C 2 2til C9) heteroaryl, -C(O)R1 , -C(O)NR11aR11b, -S(O)mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -NR11aS(O)mR12 , -(CH2)nC(O)OR10, -(CH2)nC(O)N(R11aR11b, -OC(O)R12 , -NR11aC(O)R12 eller -NR11aC(O)N(R11aR11b), hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C12) aryl, og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe; hver R5 er uavhengig -OH, halogen, CF3, -NR11aR11b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -S(O)mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -C(O)R12 eller -C(O)NR11aR11b, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkoksy, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; hver R6 er uavhengig -OH, (C1til C6) alkynyl, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -C(O)R12 , -C(O)NR11aR11b, -S(O) 1a mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -NR1 S(O)mR12 , -(CH2)nC(O)OR10, -(CH2)nC(O)N(R11aR11b), -OC(O)R12 , -NR11aC(O)R12 eller -NR11aC(O)N(R11aR11b), hvori hver av nevnte (C1til C6) alkynyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C12) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe; R7a og R7b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, (C2til C6) alkenyl, (C2til C6) alkynyl, (C3til C10) cykloalkyl eller (C6til C10) aryl, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C2til C6) alkenyl, (C2til C6) alkynyl, (C3til C10) cykloalkyl og (C6til C10) aryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; eller R7a og R7b kan tas sammen med nitrogenatomet for å danne en 5- til 8-leddet heterocyklylring, hvori nevnte heterocyklylring har 1 til 3 ringheteroatomer valgt fra gruppen som består av N, O og S og hvori nevnte den 5- til 8-leddede cykloheteroalkylringen eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; R8a og R8b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, eller (C3til C10) cykloalkyl hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, og (C3til C10) cykloalkyl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe; hver R9 er uavhengig -OH, halogen, CF 1a 3, -NR1 R11b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, -C(O)R12 , -C(O)NR11aR11b, -S(O)mR12 , -S(O)mNR11aR11b, -NR11aS(O)mR12 , -(CH2)nC(O)OR12 , -(CH2)nC(O)N(R11aR11b), -OC(O)R12+, -NR11aC(O)R12 eller -NR11aC(O)N(R11aR11b), hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C12) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe; hver R10 er uavhengig H eller (C1til C6) alkyl; R11a og R11b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl, eller (C6til C12) aryl, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl og (C6til C12) aryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe; hver av R12 er uavhengig (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl, eller (C6til C14) aryl, hvori hver av nevnte (C1til C6) alkyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl og (C6til C14) aryl eventuelt er substituert med minst en R13-gruppe; hver av R13 er uavhengig -OH, halogen, CF3, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkenyl, (C1til C6) alkynyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C3til C10) cykloalkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C6til C14) aryl, (C2til C9) heteroaryl, amino, karbonyl, C-amido, sulfinyl, S-sulfonamido, C-karboksyl, N-amido eller N-karbamyl; hver m er uavhengig 1 eller 2; hver n er uavhengig 0, 1, 2, 3 eller 4; og hver z er et heltall uavhengig valgt fra 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8.
2. 2. Forbindelse eller salt ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at A er cykloheksyl.
3. 3. Forbindelse eller salt ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at R3 er (C6til C14) aryl eller (C2til C9) heteroaryl, hvori nevnte (C6til C14) aryl og (C2til C9) heteroaryl eventuelt er substituert med minst en R9-gruppe.
4. 4. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er valgt fra gruppen som består av: 2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-brom-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-(trans-4-{[(2S)-2,3-dihydroksypropyl]oksy}cykloheksyl)-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-brom-8-[cis-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-amino-6-[6-(dimetylamino)pyridin-3-yl]-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on; 2-({trans-4-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid; metyl ({trans-4-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetat; 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1H-pyrazol-3-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, 2-({cis-4-[2-amino-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, ̈ 2-({cis-4-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-({cis-4-[2-amino-4-metyl-7-okso-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-({cis-4-[2-amino-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-({cis-4-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-{[cis-4-(2-amino-4-metyl-7-okso-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl)cykloheksyl]oksy}acetamid, 2-({trans-4-[2-amino-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-{[trans-4-(2-amino-4-metyl-7-okso-6-quinolin-3-ylpyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl)cykloheksyl]oksy}acetamid, 2-({trans-4-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-({trans-4-[2-amino-4-metyl-7-okso-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-({trans-4-[2-amino-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, 2-amino-8-[trans-3-(2-hydroksyetoksy)cyklobutyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, 2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[trans-3-(2-hydroksyetoksy)cyklobutyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, 2-amino-8-[trans-3-(2-hydroksyetoksy)cyklobutyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, 2-({trans-3-[2-amino-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cyklobutyl}oksy)acetamid, 2-({trans-3-[2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cyklobutyl}oksy)acetamid, 2-({trans-3-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cyklobutyl}oksy)acetamid, eller et salt derav.
5. 5. Forbindelse, k a r a k t e r i s e r t v e d formel (II) ( ) eller et salt derav, hvori: R1 er H eller (C1til C6) alkyl eventuelt substituert med minst R4-gruppe; R2 er (C1til C6) alkyl, (C2til C8) alkenyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C5til C8) cykloalkenyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl eller -(CH2)n(C6til C14) aryl, hvori nevnte (C1til C6) alkyl, (C2til C8) alkenyl, (C3til C10) cykloalkyl, (C5til C8) cykloalkenyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl og -(CH2)n(C6til C14) aryl eventuelt er substituert med minst en R4-gruppe; R3 er (C1til C6) alkyl, (C2til C8) alkenyl, cyano, -(CH2)nC(O)OR5a eller -(CH2)nC(O)N(R5aR5b), hvori nevnte (C1til C6) alkyl eller (C2til C8) alkenyl eventuelt er substituert med minst en R4-gruppe; hver R4 er uavhengig -OH, halogen, CF3, -NR5aR5b, (C1til C6) alkyl, (C1til C6) alkoksy, cyano, (C a 3til C10) cykloalkyl, -S(O)mR5a, -S(O)mNR5 R5b, -C(O)R5a eller -C(O)NR5aR5b; R5a og R5b er hver uavhengig H, (C1til C6) alkyl, (C2til C9) cykloheteroalkyl, (C2til C9) heteroaryl eller (C6til C14) aryl; hver m er uavhengig 1 eller 2; og hver n er uavhengig 0, 1, 2, 3 eller 4.
6. 6. Forbindelse eller salt ifølge krav 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at R3 er -(CH2)nC(O)N(R5aR5b).
7. 7. Forbindelse eller salt ifølge krav 5 eller 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at R2 er valgt fra gruppen som består av isopropyl, allyl, cyklopentyl, cyklobutyl, hydroksycykloheksyl, hydroksycyklopentyl, hydroksycyklobutyl, hydrkosycykloheptyl, metoksyetyl, metoksypropyl, etyl, metyl, cyklopropyl, cyklopropylmetyl, cyklopropyletyl, 2-metyl-2-hydroksypropyl, 3-metyl-3-hydroksybutyl, metoksybenzyl og klorbenzyl.
8. 8. Forbindelse ifølge krav 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er valgt fra gruppen som består av: 2-amino-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-N-1H-pyrazol-5-yl-78-dihydropyrido[23-d]pyrimidin-6-karboksamid; 2-amino-N-(1-etyl-1H-pyrazol-5-yl)-8-(trans-4-hydroksycykloheksyl)-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[23-d]pyrimidin-6-karboksamid; 8-cyklopentyl-4-metyl-2-metylamino-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksylsyre (1H-pyrazol-3-yl)-amid; 2-amino-8-isopropyl-4-metyl-7-okso-N-1H-pyrazol-5-yl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid; 2-amino-N-(1-etyl-1H-pyrazol-5-yl)-8-isopropyl-4-metyl-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid; 8-cyklopentyl-N-[(1-etyl-1H-pyrazol-4-yl)metyl]-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid; 8-cyklopentyl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-N-pyridin-2-yl-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid; og 8-cyklopentyl-N-isoksazol-3-yl-4-metyl-2-(metylamino)-7-okso-7,8-dihydropyrido[2,3-d]pyrimidin-6-karboksamid, eller saltet derav.
9. 9. Forbindelse ifølge krav 1 som er 2-amino-6-(5-fluor-6-metoksypyridin-3-yl)-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, eller et salt derav.
10. 10. Forbindelse ifølge krav 1 som er 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(6-metoksypyridin-3-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, eller et salt derav.
11. 11. Forbindelse ifølge krav 1 som er 2-amino-8-[trans-4-(2-hydroksyetoksy)cykloheksyl]-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metylpyrido[2,3-d]pyrimidin-7(8H)-on, eller et salt derav.
12. 12. Forbindelse ifølge krav 1 som er 2-({trans-4-[2-amino-6-(2-metoksypyrimidin-5-yl)-4-metyl-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, eller et salt derav.
13. 13. Forbindelse ifølge krav 1 som er 2-({trans-4-[2-amino-4-metyl-7-okso-6-(1H-pyrazol-4-yl)pyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, eller et salt derav.
14. 14. Forbindelse ifølge krav 1 som er 2-({trans-4-[2-amino-4-metyl-6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-8(7H)-yl]cykloheksyl}oksy)acetamid, eller et salt derav.
15. 15. Anvendelse av en forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 14 for fremstilling av et medikament for behandling av abnormal cellevekst hos et pattedyr.
16. 16. Farmasøytisk sammensetning, k a r a k t e r i s e r t v e d at den innbefatter minst en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 14, eller et salt derav, og en framasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.